Av Andy Dia (@arsandbu)
Portugal er dette årtusenets komet hva landslagsfotball angår. Fra å være et stort sett relativt ubetydelig landslag før millenniumskiftet, har Portugal i løpet av svært kort tid etablert seg som en av fotballverdenens tungvektere.
Nei, jeg har ikke glemt bronsen i VM i 1966, og jeg har heller ikke glemt at de spilte semifinale i EM i 1984. Dette var imidlertid unntakene. Før år 2000 kvalifiserte Portugal seg kun til to av 16 VM-sluttspill og til to av ti EM-sluttspill. Etter år 2000 har Portugal deltatt i fire av fire EM-sluttspill, og deltar i Brasil i sitt fjerde av fire mulige VM-sluttspill på 2000-tallet.
Artistene fra vestre fløy på den iberiske halvøy har imidlertid ikke kun møtt opp for å delta i de nevnte turneringene. Én finale, tre semifinaler, en kvartfinale, en åttendedelsfinale og en gruppespill-exit er resultatene de har hatt i de sju mesterskapene de har deltatt i etter at Y2K-viruset sviktet. Det er kun Tyskland (5) som har spilt flere semifinaler i EM og VM i løpet av denne perioden enn Portugal. Det siste steget har de imidlertid ikke greid å ta.
‘Golden generation’
Etter Eusebios herjinger på 60-tallet, lå portugisisk fotball lenge brakk. De leverte noen gode resultater i klubbturneringer, med Portos Serievinnercuptriumf i 1987 som høydepunktet. Men bortsett fra semifinaleopptredenen i EM i 1984 og en sisteplass i sin gruppe i VM i 1986, deltok ikke Portugal i et eneste internasjonalt mesterskap på a-landslagsnivå mellom 1966 og 1996.
Det begynte imidlertid å skje ting i portugisisk fotball allerede før 1996, og de første spirene så man for alvor i U 20-VM i Saudi-Arabia i 1989. Portugal gikk for første gang helt til topps i turneringen, og spillere som Paulo Sousa, Fernando Couto og en 17 år gammel João Pinto – en trio som til sammen etter hvert skulle få til sammen 242 landskamper for det portugisiske landslaget – var med i troppen. Suksessen fortsatte i U 20-VM på hjemmebane to år senere, da 120.000 tilskuere overvar Portugals finaleseier mot Brasil på Estádio da Luz 30. juni 1991. Fernando Couto og Paulo Sousa hadde nå blitt for gamle for å delta, men denne gang fikk João Pinto med seg spillere som Abel Xavier (20 landskamper), Jorge Costa (50 landskamper), Luis Figo (127 landskamper) og Rui Costa (94 landskamper) på laget. Rui Costa satte den avgjørende straffen forbi Brasils keeper Roger, og grunnlaget var lagt for det som senere skulle få tilnavnet Portugals ‘Golden Generation’.
‘Golden Generation’ lyktes aldri i VM, men i EM-sammenheng nådde de kvartfinale i 1996 og semifinale i 2000. Da Portugal arrangerte EM i 2004 var brorparten av spillerne fra triumfene i U 20-mesterskapene borte, men Rui Costa og Luis Figo var fortsatt med. Det var tid for å krone fantastiske karrierer med landets første triumf på seniornivå. Portugal leverte en glimrende mesterskap, men måtte se seg slått av Hellas og Angelos Charisteas i finalen. Tidenes mesterskapsoverraskelse var et faktum, og med den røk siste mulighet for Portugals gylne generasjon til å gå til topps i et mesterskap.
Ronaldo overtar stafettpinnen
Om EM i 2004 var ‘Golden Generation’ sitt siste farvel, var det samtidig inntoget for en ny generasjon portugisiske stjerner. Med en stamme basert på Porto-spillerne José Mourinho hadde ledet til Champions League-trofé den foregående sesongen, viste Portugal at de ikke hadde noen planer om å synke tilbake i anonymitet og middelmådighet bare fordi spillere som Rui Costa og Luis Figo nærmet seg slutten av sine karrierer.
I tillegg hadde de en 19-åring som var klar for å utfordre verden.
I dag er det da 19 år gamle talentet blitt 29 og verdens beste fotballspiller, i hvert fall om man skal bruke Ballon d’Or som målestokk. Cristiano Ronaldo utfordret verden og vant. Nå er han en angrepsmaskin verden knapt har sett maken til. Etter overgangen til Real Madrid sommeren 2009 har han 252 mål på 246 klubbkamper, han har scoret over 50 mål hver sesong de siste fire sesongene og han har slått et utall rekorder hva scoringer angår. Også på landslaget har skuddfoten begynt å bli fininnstilt, og 12 mål på de siste ti landskampene er naturligvis helt fenomenalt.
Hvor langt kan Cristiano Ronaldo føre Portugal i sommerens VM-sluttspill?
Et lag uten spiss
Noen lag velger å spille uten spiss. Luciano Spalletti prøvde det i Roma, mens ballinnehav-fantaster som Pep Guardiola og Vincent Del Bosque har tatt det noen steg videre og gjør sitt for å ta livet av nierrollen. Dette har imidlertid vært bevisste valg, og det har – særlig i de to sistnevntes tilfeller – fungert meget bra. Verre er det når man setter opp et lag med en spiss på banen, men det fortsatt føles som om det ikke har vært noen spiss tilstede.
Etter at Pauleta ga seg som landslagsspiller i 2006 har ikke Portugal hatt en eneste spiller som har greid å fylle spissplassen på en tilfredsstillende måte. Nuno Gomes spilte på landslaget helt frem til 2011, men var sist sett i Nederland og Belgia sommeren 2000; Hélder Postiga skal ha for Panenka-sleiven som gikk i mål mot England, men ikke for så mye mer; Liedson blir jeg sint bare av å tenke på.
Denne sommeren har Hélder Postiga greid å snike seg med i mesterskapstroppen igjen – for femte gang siden 2004 – etter å ha levert varene med seks scoringer i kvaliken. I tillegg tar Paulo Bento med seg Hugo Almeida og Éder til Brasil. Besiktas-spiss Almeida har scoret tidenes vakreste fotballmål (for Porto mot Inter på Giuseppe Meazza 1. november 2005), og han står med respektable 17 mål på 52 landskamper. Hvis man går gjennom kampene han har scoret i begynner man imidlertid å se et noe bekymringsfullt mønster foran et mesterskap hvor Portugal skal møte de beste i verden. Almeida har, bortsett fra 4-0-scoringen hans mot Spania i privatkampen i 2010, scoret mot følgende stormakter: Albania, Armenia, Aserbajdsjan (2), Gabon, Kina, Kypros (2), Liechtenstein (2), Luxembourg (2), Malta, Mosambik (2) og Nord-Korea.
Hugo Almeida er nyttig gjennom å være stor og sterk og god i lufta, og Hélder Postigas målrate på landslaget (27 mål på 66 kamper) lar seg forsåvidt høre. Når man sammenlikner med spissalternativene de andre store nasjonene i VM kan skilte med, kommer imidlertid Portugal til kort. Hvem Bento velger som førstevalg gjenstår å se, men sannsynligvis blir de byttet mot hverandre etter en times spill i hver kamp uansett. Bragas høyreiste angriper Éder er også med i troppen, men må sannsynligvis finne seg i å stå bak både Almeida og Postiga i spisskøen.
Potensiell VM-vinner
Til tross for at Portugal mangler en spiss i ypperste verdensklasse, vil de kunne skape problemer for enhver motstander. Cristiano Ronaldo er et angrep alene, og spillere som Nani, Vieirinha, Raul Meireles og João Moutinho bidrar til at den offensive totalen potensielt er meget sterk. Defensivt styrer Pepe showet på sedvanlig måte, med plussinvolveringer sportslig og minusinvolveringer rent oppførselsmessig, og han får sannsynligvis med seg bauta Bruno Alves i midtforsvaret og Fabio Coentrão og João Pereira på backene. Miguel Veloso får sannsynligvis jobben med å balansere den portugisiske midtbanen noen meter foran backfireren, men dette er en jobb som også kan falle på lovende William Carvalho. Mellom stengene finner vi Rui Patricio.
Hvor langt kan dette Portugal-laget nå? Mye avhenger selvsagt av Cristiano Ronaldo. Uten noen annen virkelig målgarantist må portugiserne sette sin lit til at deres kaptein og ledestjerne kan holde målformen ved like. Han har scoret ti av Portugals siste 20 mål, og kommer fra en sesong i Real Madrid hvor han scoret 51 mål på 47 kamper. Kan han holde oppe dette scoringssnittet under VM kan Portugal gå hele veien. De er solide defensivt, har gode individualister offensivt og de har på gode dager en gjennombruddskraft, fart og råskap få andre land kan matche. Legg til at de har typer som er villig til å gå over lik for å vinne fotballkamper, og vi snakker om et lag som har de fleste ingredienser et mesterskapslag trenger.
Spania, Brasil, Tyskland og kanskje Argentina er mer stjernespekket enn Portugal. De fremstår også noe mer fininnstilt og jevne enn hva Portugal gjør. De regnes også som større favoritter hos bookmakerne. Jeg tror allikevel at Portugal har gode muligheter til å hamle opp med dem alle sammen. En annen faktor som kan spille inn til Portugals fordel er at de spiller i gruppe G. Gruppen i seg selv, bestående av Portugal, Tyskland, USA og Ghana, er relativt hard, men veien videre virker noe enklere enn den gjør for lagene i de fleste andre grupper. I en eventuell åttendedelsfinale venter et lag fra relativt sett svake gruppe H, som betyr enten Belgia, Algerie, Russland eller Sør-Korea, mens en eventuell kvartfinale vil bli mot Frankrike, Argentina, Sveits, Ecuador, Honduras, Nigeria, Iran eller Bosnia. Dette blir selvsagt mye hvis og om, men veien til semifinale virker noe enklere for lagene i gruppe E-H enn for lagene i gruppe A-D, og med en relativt svak gruppe H er en plassering i gruppe G fordelaktig med tanke på åttendelsfinaler.
Mye vil handle om Cristiano Ronaldo. Portugal er avhengig av at han finner toppformen om de skal ha en mulighet til å hente hjem sitt første trofé på a-landslagsnivå. Cristiano Ronaldo er imidlertid stort sett i form, og det er aldri noen tvil rundt hans vilje til å prestere og til å score mål. Kall han gjerne egosentrisk, men en spiller som er besatt av å score flest mulig mål vil aldri bli feil på en fotballbane. Portugal har vært av de beste lagene i flere av de siste sluttspillene, og var blant annet det laget som var nærmest å slå ut Spania i EM for to år siden. De ligger og vaker. Snart biter de. Jeg tror det skjer i år.
Portugal vinner VM.
Aktuell odds (Betfair):
Portugal som VM-vinner: 30.00
Cristiano Ronaldo som toppscorer: 17.50
Viser innlegg med etiketten C-ron. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten C-ron. Vis alle innlegg
30. mai 2014
12. nov. 2012
Fotballens 10 pinligste skuespillerprestasjoner
Skrevet av Anders Vindegg (@andersvindegg).
Filming og andre mer eller mindre lure triks har blitt stadig mer vanlig i toppmatchene rundt om på kloden. Det mange spillere imidlertid ser ut til å glemme i kampens hete, er at det ikke bare er tre par dommerøyne som holder oppsyn med deg, men svært ofte også flere TV-kameraer som fanger opp hver eneste lille detalj av det som skjer ute på gresset. Det har ført til en del spesielle situasjoner, og satt mang en overbetalt fotballspiller dårlig lys.
I dette blogginnlegget har jeg plukket fram noen av fotballverdens aller mørkeste øyeblikk. Her er de ti pinligste skuespillerprestasjonene:
10. Slaven Bilic vs. Laurent Blanc
Det er semifinale i fotball-VM i 1998. Vertsnasjon Frankrike leder 2-1 over Kroatia. Etter 76 spilte minutter får Frankrike frispark, og ballen slås inn i Kroatias 16-meter. I en duell med Laurent Blanc går Slaven Bilic ned for telling. Det ser umiddelbart stygt ut, men TV-bildene viser imidlertid raskt at førstnevnte knapt var nær Bilic. Blanc får likevel marsjordre av den spanske pipeblåseren (for øvrig for aller første gang i karrieren). Han mister med det også den påfølgende finalekampen mot Brasil.
9. Cristiano Ronaldo vs. Ignazio Abate
Real Madrid og AC Milan møttes i Champions Leagues innledende gruppespill i 2010/2011-sesongen. Real-keeper Casillas setter spillet raskt i gang med et lagt utspill mot Cristiano Ronaldo. I kamp om ballen, etter at den faktisk er ute av spill, får Ronaldo et lite klaps på halsen av Milans Ignazio Abate. Dette klapset på halsen utløser noen voldsomme smerter i ansiktet på Ronaldo, som vrir seg i smerter på gressmatta. Ikke helt overraskende imponerer han ikke Milan-pitbull Gennaro Gattuso med skuespillerprestasjonene sine.
8. Mohammed Gassid vs. Sergio Ramos
Sommeren 2009 ble FIFA Confederations Cup (aka. prøve-VM) arrangert i Sør-Afrika. I gruppespillet møttes Spania og Irak. Fem minutter før pause får Mohammed Gassid i Iraks mål avverget en mulighet for Spania. Sergio Ramos er tett på keeper Gassid i kampen om ballen, men får hoppet over Irak-keeperen. Lufttrykket fra Ramos’ støvler synes imidlertid å være så kraftig at Gassid får store smerter i ansiktet, og han blir liggende å vri seg. Som den svenske kommentatoren sier i klippet: «Jag vet inte va han håller på med».
7. Erika vs. USA
I kvinnefotball er i alle fall mitt inntrykk at det ikke er helt like mye juks og fanteri som hos gutta. Men det skjer. Og når det forekommer fanteri, så gjøres det skikkelig. Det er kvartfinale mellom Brasil og USA i VM-sluttspillet fra 2011. Det er ekstraomganger og Brasil leder 2-1. I et forsøk på å drøye tid finner Brasils Erika ut at hun plutselig skal legge seg ned og spille skadet i eget felt – helt uten noen åpenbar grunn. Erika må til og med hentes av banen på båre, men skaden er «heldigvis» ikke verre enn at hun ganske raskt kan hopp av sin legetransport og komme seg ut på banen igjen. Og som så ofte før viser det seg at «karma’s a bitch». USA utligner til 2-2 to minutter på overtid i ekstraomgangene, og vinner kampen på straffespark.
6. Knut Anders Fostervold vs. Pétur Marteinsson
En norsk klassiker. Det er 1999, og Molde spiller mot Stabæk på Nadderud. Etter å ha blitt småprovosert, langer Stabæks Pétur Marteinsson ut en dvask hånd mot Moldes Knut Anders Fostervold. Fostervold rekker å tenke seg om både en og to ganger, før han bestemmer seg for å kaste seg ned som om han var skutt. Bildene fra det som kvalifiserer til en Oscar gikk verden rundt, og er senere også blitt udødeliggjort av gjengen i Golden Goal. Et lite heldig øyeblikk for en ellers svært sympatisk spiller.
5. Dida vs. Celtic-supporter
Hjemmelaget Celtic har nettopp sikret seg seieren med scoring på overtid mot AC Milan i Champions League i 2007. En av Celtics supportere løper ut på banen, og i sin feiringsiver toucher han Milan-keeper Dida i brystet. Dida reagerer med å løpe etter supporteren for å «ta» ham i ca. tre meter, før han plutselig kommer på at kanskje vil være mer formålstjenelig om han blir skadet. Absurde scener, og det fører faktisk til at Dida blir suspendert av UEFA i én kamp. Celtic får bot for ikke å ha kontroll på egne supportere.
4. Rivaldo vs. Tyrkia
Rivaldo var en aldeles strålende fotballspiller, men har i ettertid kanskje blitt husket mer for opptrinnet i kampen mot Tyrkia i Verdensmesterskapet i 2002, enn for sine fotballferdigheter. Det er første gruppespillkamp og Rivaldo skal ta corner. Tyrkias Hakan Ünsal sparker kula (riktig nok i overkant hardt) mot brasilianeren. Ballen treffer Rivaldo i låret, og reaksjonen hans er å kaste seg ned mens han holder seg for ansiktet. Dommeren reagerer med å utvise Ünsal. Seinere får Rivaldo en bot av FIFA på 5000 pund for sin latterlig teatralske oppførsel.
3. Bryan Carrasco vs. Edson Montano
Det er 2011 og U20-fotball i Sør-Amerika. I Sør-Amerika kan de finne de på villeste ting, men denne «prestasjonen» er helt fantastisk. Her er det Chile som møter Ecuador, i en kamp der vinneren vil kvalifisere seg til U20-VM. Chiles Bryan Carrasco er desperat etter seier, og i et forsøk på hvem-pokker-veit-hva, gjør han noe av det merkeligste man har sett på en fotballbane. Jeg lar videoen tale for seg selv, og nøyer meg med å sitere kampkommentatorene: «Ha ha ha ha ha ha ha ha ha!»
2. Duisburg-trener Norbert Meier vs. Köln-spiller Albert Streit
En av de aller pinligste skuespillerprestasjonene kommer faktisk ikke fra en spiller, men fra en trener. I 2005 møtes Duisburg og Köln til match i Bundesliga. Foran benken havner Duisburg-coach Norbert Meier i en klassisk «jeg-er-tøffere-enn-deg-hode-mot-hode»-stanging med Köln-spiller Albert Streit. Meier og Streit er så vidt nær hverandre, men det hindrer ikke at de begge går i bakken så det synger. Det hele ser fullstendig latterlig ut, men det ender med at det kun er spiller Streit som blir utvist. TV-bildene viser jo imidlertid at Meier var vel så delaktig og skyldig. Det hele ble svært pinlig for Duisburg, og Meier fikk to dager etter kampen sparken fra klubben. Han ble også suspendert i tre måneder av det tyske fotballforbundet.
1. Roberto Rojas vs. Brasil
Året er 1989. Roberto Rojas står i mål for Chile i VM-kvalifiseringskamp mot Brasil på legendariske Maracanã stadion i Rio de Janeiro. Chile, som ligger under 1-0, vil være ute av det kommende VM-sluttspillet i 1990 hvis de taper. Men etter rundt 70 minutters spill tar Chile-keeper Rojas plutselig telling. Fyrverkeri, kastet fra tribunedelen med en brasiliansk fans, ligger ulmende en meter unna og ser ut til å ha skadet Rojas hardt. Rojas, blodig og ille tilredt i ansiktet, blir gitt behandling utenfor banen. Lagkameratene nekter å fortsette kampen, fordi de mener at spilleforholdene er usikre. Det hele ender med at resten av kampen blir avlyst.
Men videobevis viser seinere at Rojas slett ikke har blitt truffet av noe fyrverkeriet. Det Rojas imidlertid har gjort, er å kutte seg med et barberblad gjemt i keeperhansken sin! Målet var å få kampen stanset og Brasil straffet av FIFA. Da dette ble kjent, ble Brasil tildelt en 2-0-seier, et resultat som også sendte Chile ut av 1990-VM i Italia. Chile ble også nektet deltagelse i 1994-VM i USA fem år seinere. Roberto Rojas ble på sin side utestengt på livstid fra all fotball. Det samme ble trener Orlando Aravena og landslagslegen. I 2001 ble Rojas benådet, og utestengelsen opphevet av FIFA. Ironisk nok tjener Rojas i dag til livets opphold som fotballtrener i nettopp Brasil.
Blant andre kandidater som ikke nådde helt opp finner vi blant annet: Diego Simeone vs. Beckham, Cesc Fabregas vs. Sevilla, Kyle Lafferty vs. Aberdeen, Joey Barton vs. Gervinho, Harald Aabrekk vs. Bodø/Glimt, Sergio Busquets vs. Inter Milan, Didier Drogba vs. Jens Lehmann.
Har du en «favoritt» du savner på lista? Legg inn en kommentar da vel – gjerne med link til video. Cheers.
Filming og andre mer eller mindre lure triks har blitt stadig mer vanlig i toppmatchene rundt om på kloden. Det mange spillere imidlertid ser ut til å glemme i kampens hete, er at det ikke bare er tre par dommerøyne som holder oppsyn med deg, men svært ofte også flere TV-kameraer som fanger opp hver eneste lille detalj av det som skjer ute på gresset. Det har ført til en del spesielle situasjoner, og satt mang en overbetalt fotballspiller dårlig lys.
I dette blogginnlegget har jeg plukket fram noen av fotballverdens aller mørkeste øyeblikk. Her er de ti pinligste skuespillerprestasjonene:
10. Slaven Bilic vs. Laurent Blanc
Det er semifinale i fotball-VM i 1998. Vertsnasjon Frankrike leder 2-1 over Kroatia. Etter 76 spilte minutter får Frankrike frispark, og ballen slås inn i Kroatias 16-meter. I en duell med Laurent Blanc går Slaven Bilic ned for telling. Det ser umiddelbart stygt ut, men TV-bildene viser imidlertid raskt at førstnevnte knapt var nær Bilic. Blanc får likevel marsjordre av den spanske pipeblåseren (for øvrig for aller første gang i karrieren). Han mister med det også den påfølgende finalekampen mot Brasil.
9. Cristiano Ronaldo vs. Ignazio Abate
Real Madrid og AC Milan møttes i Champions Leagues innledende gruppespill i 2010/2011-sesongen. Real-keeper Casillas setter spillet raskt i gang med et lagt utspill mot Cristiano Ronaldo. I kamp om ballen, etter at den faktisk er ute av spill, får Ronaldo et lite klaps på halsen av Milans Ignazio Abate. Dette klapset på halsen utløser noen voldsomme smerter i ansiktet på Ronaldo, som vrir seg i smerter på gressmatta. Ikke helt overraskende imponerer han ikke Milan-pitbull Gennaro Gattuso med skuespillerprestasjonene sine.
8. Mohammed Gassid vs. Sergio Ramos
Sommeren 2009 ble FIFA Confederations Cup (aka. prøve-VM) arrangert i Sør-Afrika. I gruppespillet møttes Spania og Irak. Fem minutter før pause får Mohammed Gassid i Iraks mål avverget en mulighet for Spania. Sergio Ramos er tett på keeper Gassid i kampen om ballen, men får hoppet over Irak-keeperen. Lufttrykket fra Ramos’ støvler synes imidlertid å være så kraftig at Gassid får store smerter i ansiktet, og han blir liggende å vri seg. Som den svenske kommentatoren sier i klippet: «Jag vet inte va han håller på med».
7. Erika vs. USA
I kvinnefotball er i alle fall mitt inntrykk at det ikke er helt like mye juks og fanteri som hos gutta. Men det skjer. Og når det forekommer fanteri, så gjøres det skikkelig. Det er kvartfinale mellom Brasil og USA i VM-sluttspillet fra 2011. Det er ekstraomganger og Brasil leder 2-1. I et forsøk på å drøye tid finner Brasils Erika ut at hun plutselig skal legge seg ned og spille skadet i eget felt – helt uten noen åpenbar grunn. Erika må til og med hentes av banen på båre, men skaden er «heldigvis» ikke verre enn at hun ganske raskt kan hopp av sin legetransport og komme seg ut på banen igjen. Og som så ofte før viser det seg at «karma’s a bitch». USA utligner til 2-2 to minutter på overtid i ekstraomgangene, og vinner kampen på straffespark.
6. Knut Anders Fostervold vs. Pétur Marteinsson
En norsk klassiker. Det er 1999, og Molde spiller mot Stabæk på Nadderud. Etter å ha blitt småprovosert, langer Stabæks Pétur Marteinsson ut en dvask hånd mot Moldes Knut Anders Fostervold. Fostervold rekker å tenke seg om både en og to ganger, før han bestemmer seg for å kaste seg ned som om han var skutt. Bildene fra det som kvalifiserer til en Oscar gikk verden rundt, og er senere også blitt udødeliggjort av gjengen i Golden Goal. Et lite heldig øyeblikk for en ellers svært sympatisk spiller.
5. Dida vs. Celtic-supporter
Hjemmelaget Celtic har nettopp sikret seg seieren med scoring på overtid mot AC Milan i Champions League i 2007. En av Celtics supportere løper ut på banen, og i sin feiringsiver toucher han Milan-keeper Dida i brystet. Dida reagerer med å løpe etter supporteren for å «ta» ham i ca. tre meter, før han plutselig kommer på at kanskje vil være mer formålstjenelig om han blir skadet. Absurde scener, og det fører faktisk til at Dida blir suspendert av UEFA i én kamp. Celtic får bot for ikke å ha kontroll på egne supportere.
4. Rivaldo vs. Tyrkia
Rivaldo var en aldeles strålende fotballspiller, men har i ettertid kanskje blitt husket mer for opptrinnet i kampen mot Tyrkia i Verdensmesterskapet i 2002, enn for sine fotballferdigheter. Det er første gruppespillkamp og Rivaldo skal ta corner. Tyrkias Hakan Ünsal sparker kula (riktig nok i overkant hardt) mot brasilianeren. Ballen treffer Rivaldo i låret, og reaksjonen hans er å kaste seg ned mens han holder seg for ansiktet. Dommeren reagerer med å utvise Ünsal. Seinere får Rivaldo en bot av FIFA på 5000 pund for sin latterlig teatralske oppførsel.
3. Bryan Carrasco vs. Edson Montano
Det er 2011 og U20-fotball i Sør-Amerika. I Sør-Amerika kan de finne de på villeste ting, men denne «prestasjonen» er helt fantastisk. Her er det Chile som møter Ecuador, i en kamp der vinneren vil kvalifisere seg til U20-VM. Chiles Bryan Carrasco er desperat etter seier, og i et forsøk på hvem-pokker-veit-hva, gjør han noe av det merkeligste man har sett på en fotballbane. Jeg lar videoen tale for seg selv, og nøyer meg med å sitere kampkommentatorene: «Ha ha ha ha ha ha ha ha ha!»
2. Duisburg-trener Norbert Meier vs. Köln-spiller Albert Streit
En av de aller pinligste skuespillerprestasjonene kommer faktisk ikke fra en spiller, men fra en trener. I 2005 møtes Duisburg og Köln til match i Bundesliga. Foran benken havner Duisburg-coach Norbert Meier i en klassisk «jeg-er-tøffere-enn-deg-hode-mot-hode»-stanging med Köln-spiller Albert Streit. Meier og Streit er så vidt nær hverandre, men det hindrer ikke at de begge går i bakken så det synger. Det hele ser fullstendig latterlig ut, men det ender med at det kun er spiller Streit som blir utvist. TV-bildene viser jo imidlertid at Meier var vel så delaktig og skyldig. Det hele ble svært pinlig for Duisburg, og Meier fikk to dager etter kampen sparken fra klubben. Han ble også suspendert i tre måneder av det tyske fotballforbundet.
1. Roberto Rojas vs. Brasil
Året er 1989. Roberto Rojas står i mål for Chile i VM-kvalifiseringskamp mot Brasil på legendariske Maracanã stadion i Rio de Janeiro. Chile, som ligger under 1-0, vil være ute av det kommende VM-sluttspillet i 1990 hvis de taper. Men etter rundt 70 minutters spill tar Chile-keeper Rojas plutselig telling. Fyrverkeri, kastet fra tribunedelen med en brasiliansk fans, ligger ulmende en meter unna og ser ut til å ha skadet Rojas hardt. Rojas, blodig og ille tilredt i ansiktet, blir gitt behandling utenfor banen. Lagkameratene nekter å fortsette kampen, fordi de mener at spilleforholdene er usikre. Det hele ender med at resten av kampen blir avlyst.
Men videobevis viser seinere at Rojas slett ikke har blitt truffet av noe fyrverkeriet. Det Rojas imidlertid har gjort, er å kutte seg med et barberblad gjemt i keeperhansken sin! Målet var å få kampen stanset og Brasil straffet av FIFA. Da dette ble kjent, ble Brasil tildelt en 2-0-seier, et resultat som også sendte Chile ut av 1990-VM i Italia. Chile ble også nektet deltagelse i 1994-VM i USA fem år seinere. Roberto Rojas ble på sin side utestengt på livstid fra all fotball. Det samme ble trener Orlando Aravena og landslagslegen. I 2001 ble Rojas benådet, og utestengelsen opphevet av FIFA. Ironisk nok tjener Rojas i dag til livets opphold som fotballtrener i nettopp Brasil.
Blant andre kandidater som ikke nådde helt opp finner vi blant annet: Diego Simeone vs. Beckham, Cesc Fabregas vs. Sevilla, Kyle Lafferty vs. Aberdeen, Joey Barton vs. Gervinho, Harald Aabrekk vs. Bodø/Glimt, Sergio Busquets vs. Inter Milan, Didier Drogba vs. Jens Lehmann.
Har du en «favoritt» du savner på lista? Legg inn en kommentar da vel – gjerne med link til video. Cheers.
5. okt. 2012
Slips rundt hodet XI
Skrevet av Freddy dog Santos (@fhunnestad)
Alle har vi sett dem, disse ulike karakterene en kan kjenne igjen på fester. De dukker alltid opp, og har sine forskjellige personligheter som etterhvert blir veldig tydelige. Kim Hiortøy beskriver forøvrig dette ganske så godt i Erlend Loes bok L, og kaller det «festens dramaturgi».
Her har jeg forsøkt å kombinere noen klare festpersonligheter jeg husker fra min ungdoms- og studietid, med kjente fotballspillere og hvordan jeg tenker at de ville passet inn på denne imaginære festen. Festen som her beskrives finner sted i et mindre tettsted, og finner sted på sommeren etter russetida. Festdeltakerne har gjerne en tilgjort verdensvanthet i denne brytningstida mellom videregående og studier, og har etter å ha festet jevnt hele våren opparbeidet seg en relativt fersk – men massiv – erfaring i bratt flaskeføring. De fleste skal straks flytte til en universitetsby for å begynne å studere, mens noen blir igjen i bygda fordi de skal jobbe hjemme på gården eller ikke har gode nok karakterer.
Har du andre forslag til «festkarakterer» som passer til en fotballspiller? La debatten gå i kommentarfeltet.
Keeper - Petr Čech
Etter en hodeskade i barndommen har Petr alltid vært sett på som litt «treig», men er en ulv i fåreklær og ble medlem av MENSA allerede i barnehagen. Sitter stort sett tilbakelent i et hjørne, smiler og nipper forsiktig til en lettøl han har fått med seg fra mamman sin. Om han får påspandert litt sterkere saker og er i riktig humør kan det hende han forteller en skikkelig drøy svensken, dansken og nordmannen-vits. Totalt håpløs i kontakt med jenter, men dristet seg til å dra ei jente i BH-strikken etter litt for mye lettøl i russetida.
Venstreback – Ashley Cole
Kommer utelukkende «fashionably late» til fester og nikker avmålt og cocky til kjentfolk – overser resten. Har en entourage av ryggslikkende undersotter som varter ham opp og forteller siste sladder fra periferien. Er skolens rundbrenner, og mener alltid at gresset er grønnere på den andre siden. Presterte å feie over vaktmesterens kone mens han var sammen med den fineste jenta i klassen. Pådro seg klamydia allerede som 12-åring.
Midtstopper - John Terry
Er stort sett alltid invitert, mest av gammel tradisjon fordi han er en av gutta som tidlig fikk fjonbart og kunne kjøpe øl til klassekamerater som betalte godt. Han tar umiddelbart kontrollen, gjør seg selv til festens midtpunkt og tar æren for alt verten har stelt istand. Er fæl til å sette seg ved stereoanlegget for å styre musikken, og setter gjerne på Toto – Hold The Line for så å skru ned volumet litt uti låta og si «hør! Hør...hør nå. Hør på synthen nå...detta er mussikk!!» Kan komme med ufine kommentarer til Maicon, men vil benekte dette i ettertid.
Midtstopper – Jamie Carragher
Flytta til bygda fra ei enda mindre bygd litt nordøst og oppover. Har en nesten uforståelig dialekt som er et stort handicap i sosiale sammenhenger. Ved et tilfelle fortalte han en vits til en kompis, hvor kompisen skjønte poenget først 2 uker seinere – etter litt hjelp fra nynorsklæreren. Jamie er stille og rolig i hverdagen, men danser gjerne på bordet på festen. Har alltid med hjemmebrent, og kjører moped til og fra fest.
Høyreback - Maicon Douglas Sisenando
Maicon ble adoptert fra Sør-Amerika, men har vokst opp i Trøndelag og har på grunn av erting for hudfargen sin alltid måttet slåss for tilværelsen. Denne delen av hans personlighet kommer tilsyne litt utpå festen, når han benytter enhver anledning til å forsøke å yppe til slåsskamp. Dessverre er han alltid så håpløst full at han ender opp med å selv få bank, og noen andre må ringe etter taxi for å få ham hjem. Lyder kallenavnet «hold brillan».
Midtbaneanker - Sergio Busquets Burgos
Sergio er han fyren som vil dra igang sære drikkeleker hvor bare han kan reglene. Er god til å posisjonere seg i sofaen, og utløser om nødvendig brannalarmen hvis han ser at jenta han er keen på prater for lenge med en konkurrent. Blir gjerne furten og sur når andre går lei av hans intense korrigering og pirking på fakta når andre forteller historier. Klarer alltid å skylde på andre hvis det mangler øl i kjøleskapet, og får backing av kompis Iniesta. Sniker konsekvent i dasskø.
Venstrekant - Cristianita Ronaldo dos Santos Aveiro
Christianita er hun jenta som er dritfin, og veit det sjøl. Veldig opptatt av å rette på kløfta, «poute» og kaste på håret når det tas mobilbilder som umiddelbart legges ut på facebook. Har alltid med seg lavkarbo-rusbrus, og lager et massivt helvete om noen skulle være så uheldige å ta feil flaske fra kjøleskapet. Får aldri støtte fra kjøleskapets hersker Iniesta, som stort sett alltid står bak «feiltakelsen». Begynner å gråte 2-3 ganger i løpet av festen for å få sympati fra begge kjønn, men har bestandig en bitende og syrlig kommentar på lager. Har selvfølgelig vært bortpå Ashley Cole.
Høyrekant - Luís «Nani» Carlos Almeida da Cunha
Festens ubestridte dramaqueen, som en halvtime ut i festen låser seg inne på dass hvor hun skriker og hyler. Der inne forblir hun til noen får overtalt henne til å låse opp, eller noen dirker opp låsen. Drikker alltid bacardi razz med sprite, og blir brutalt selvutleverende i fylla. Forteller gjerne historier om en «vanskelig» barndom, der de største problemene var å få skrapt sammen nok penger til hair-extensions for å ligne på Christianita.
Fremre midtbane - Andres Iniesta
Befinner seg stort sett på kjøkkenet med en duggfrisk fancy importøl i hånda, hvor han kan diskutere og løse verdensproblemer med likesinnede. Plasseringen på kjøkkenet gjør at han til enhver tid står nært kjøleskapet, og har utviklet en nærmest telepatisk evne til å vite hva de andre festdeltakerne skal ha. Står gjerne klar til å servere akkurat riktig øl til riktig tid idet noen kommer inn kjøkkendøra. Dette bidrar selvfølgelig også til at trafikken inn på kjøkkenet begrenses til et minimum. På et microanlegg i vinduskarmen spiller Andres gjerne sløy progrock som aldri ville fått gjennomslag ute i stua. Ender alltid opp med en av Christianitas smartere venninner.
Angrep - Lionel Andrés Messi
Festens store klovn. Varter alltid opp med fiffige korttriks og fingerferdig magi som får jentene til å måpe og gutta til å juble. Lionels naturlige evne til å gjøgle og få folk til å le er gjenstand for intens misunnelse fra Terry og Cole, som kun ser ham som en konkurrent om oppmerksomheten. (Terry har tatt flere tryllekurs, men ender alltid opp med å kløne det til). Går tilsynelatende aldri tom for tryllekunster, men viser sjelden samme triks to ganger og trekker etterhvert ut på kjøkkenet hvor Iniesta står klar med øl som Messi på kunstferdig vis åpner med en binders. Han har aldri havnet i slåsskamp, fordi han rett og slett er umulig å få tak i.
Angrep - Andrew Thomas "Andy" Carroll
Andy er en svær, høy, mørk og kjekk branne av en fyr, som på mange måter er en anakronisme. (Med sin friluftsinteresse og enorme fysikk hører han hjemme i steinalderen.) Kommer på fest med en 6-pack Newcastle Brown Ale, som er kylt ned før noen rekker å si «eplekake». Får alltid beundrende blikk fra jentene, men får aldri napp av den enkle grunn at han – når han er ferdig med ølen – drikker seg sveiseblind på hjemmebrenten han får fra kompis Jamie. Banker Terry og Cole til støv med bind for øya og den ene armen på ryggen.
Alle har vi sett dem, disse ulike karakterene en kan kjenne igjen på fester. De dukker alltid opp, og har sine forskjellige personligheter som etterhvert blir veldig tydelige. Kim Hiortøy beskriver forøvrig dette ganske så godt i Erlend Loes bok L, og kaller det «festens dramaturgi».
Her har jeg forsøkt å kombinere noen klare festpersonligheter jeg husker fra min ungdoms- og studietid, med kjente fotballspillere og hvordan jeg tenker at de ville passet inn på denne imaginære festen. Festen som her beskrives finner sted i et mindre tettsted, og finner sted på sommeren etter russetida. Festdeltakerne har gjerne en tilgjort verdensvanthet i denne brytningstida mellom videregående og studier, og har etter å ha festet jevnt hele våren opparbeidet seg en relativt fersk – men massiv – erfaring i bratt flaskeføring. De fleste skal straks flytte til en universitetsby for å begynne å studere, mens noen blir igjen i bygda fordi de skal jobbe hjemme på gården eller ikke har gode nok karakterer.
Har du andre forslag til «festkarakterer» som passer til en fotballspiller? La debatten gå i kommentarfeltet.
Keeper - Petr Čech
Etter en hodeskade i barndommen har Petr alltid vært sett på som litt «treig», men er en ulv i fåreklær og ble medlem av MENSA allerede i barnehagen. Sitter stort sett tilbakelent i et hjørne, smiler og nipper forsiktig til en lettøl han har fått med seg fra mamman sin. Om han får påspandert litt sterkere saker og er i riktig humør kan det hende han forteller en skikkelig drøy svensken, dansken og nordmannen-vits. Totalt håpløs i kontakt med jenter, men dristet seg til å dra ei jente i BH-strikken etter litt for mye lettøl i russetida.
Venstreback – Ashley Cole
Kommer utelukkende «fashionably late» til fester og nikker avmålt og cocky til kjentfolk – overser resten. Har en entourage av ryggslikkende undersotter som varter ham opp og forteller siste sladder fra periferien. Er skolens rundbrenner, og mener alltid at gresset er grønnere på den andre siden. Presterte å feie over vaktmesterens kone mens han var sammen med den fineste jenta i klassen. Pådro seg klamydia allerede som 12-åring.
Midtstopper - John Terry
Er stort sett alltid invitert, mest av gammel tradisjon fordi han er en av gutta som tidlig fikk fjonbart og kunne kjøpe øl til klassekamerater som betalte godt. Han tar umiddelbart kontrollen, gjør seg selv til festens midtpunkt og tar æren for alt verten har stelt istand. Er fæl til å sette seg ved stereoanlegget for å styre musikken, og setter gjerne på Toto – Hold The Line for så å skru ned volumet litt uti låta og si «hør! Hør...hør nå. Hør på synthen nå...detta er mussikk!!» Kan komme med ufine kommentarer til Maicon, men vil benekte dette i ettertid.
Midtstopper – Jamie Carragher
Flytta til bygda fra ei enda mindre bygd litt nordøst og oppover. Har en nesten uforståelig dialekt som er et stort handicap i sosiale sammenhenger. Ved et tilfelle fortalte han en vits til en kompis, hvor kompisen skjønte poenget først 2 uker seinere – etter litt hjelp fra nynorsklæreren. Jamie er stille og rolig i hverdagen, men danser gjerne på bordet på festen. Har alltid med hjemmebrent, og kjører moped til og fra fest.
Høyreback - Maicon Douglas Sisenando
Maicon ble adoptert fra Sør-Amerika, men har vokst opp i Trøndelag og har på grunn av erting for hudfargen sin alltid måttet slåss for tilværelsen. Denne delen av hans personlighet kommer tilsyne litt utpå festen, når han benytter enhver anledning til å forsøke å yppe til slåsskamp. Dessverre er han alltid så håpløst full at han ender opp med å selv få bank, og noen andre må ringe etter taxi for å få ham hjem. Lyder kallenavnet «hold brillan».
Midtbaneanker - Sergio Busquets Burgos
Sergio er han fyren som vil dra igang sære drikkeleker hvor bare han kan reglene. Er god til å posisjonere seg i sofaen, og utløser om nødvendig brannalarmen hvis han ser at jenta han er keen på prater for lenge med en konkurrent. Blir gjerne furten og sur når andre går lei av hans intense korrigering og pirking på fakta når andre forteller historier. Klarer alltid å skylde på andre hvis det mangler øl i kjøleskapet, og får backing av kompis Iniesta. Sniker konsekvent i dasskø.
Venstrekant - Cristianita Ronaldo dos Santos Aveiro
Christianita er hun jenta som er dritfin, og veit det sjøl. Veldig opptatt av å rette på kløfta, «poute» og kaste på håret når det tas mobilbilder som umiddelbart legges ut på facebook. Har alltid med seg lavkarbo-rusbrus, og lager et massivt helvete om noen skulle være så uheldige å ta feil flaske fra kjøleskapet. Får aldri støtte fra kjøleskapets hersker Iniesta, som stort sett alltid står bak «feiltakelsen». Begynner å gråte 2-3 ganger i løpet av festen for å få sympati fra begge kjønn, men har bestandig en bitende og syrlig kommentar på lager. Har selvfølgelig vært bortpå Ashley Cole.
Høyrekant - Luís «Nani» Carlos Almeida da Cunha
Festens ubestridte dramaqueen, som en halvtime ut i festen låser seg inne på dass hvor hun skriker og hyler. Der inne forblir hun til noen får overtalt henne til å låse opp, eller noen dirker opp låsen. Drikker alltid bacardi razz med sprite, og blir brutalt selvutleverende i fylla. Forteller gjerne historier om en «vanskelig» barndom, der de største problemene var å få skrapt sammen nok penger til hair-extensions for å ligne på Christianita.
Fremre midtbane - Andres Iniesta
Befinner seg stort sett på kjøkkenet med en duggfrisk fancy importøl i hånda, hvor han kan diskutere og løse verdensproblemer med likesinnede. Plasseringen på kjøkkenet gjør at han til enhver tid står nært kjøleskapet, og har utviklet en nærmest telepatisk evne til å vite hva de andre festdeltakerne skal ha. Står gjerne klar til å servere akkurat riktig øl til riktig tid idet noen kommer inn kjøkkendøra. Dette bidrar selvfølgelig også til at trafikken inn på kjøkkenet begrenses til et minimum. På et microanlegg i vinduskarmen spiller Andres gjerne sløy progrock som aldri ville fått gjennomslag ute i stua. Ender alltid opp med en av Christianitas smartere venninner.
Angrep - Lionel Andrés Messi
Festens store klovn. Varter alltid opp med fiffige korttriks og fingerferdig magi som får jentene til å måpe og gutta til å juble. Lionels naturlige evne til å gjøgle og få folk til å le er gjenstand for intens misunnelse fra Terry og Cole, som kun ser ham som en konkurrent om oppmerksomheten. (Terry har tatt flere tryllekurs, men ender alltid opp med å kløne det til). Går tilsynelatende aldri tom for tryllekunster, men viser sjelden samme triks to ganger og trekker etterhvert ut på kjøkkenet hvor Iniesta står klar med øl som Messi på kunstferdig vis åpner med en binders. Han har aldri havnet i slåsskamp, fordi han rett og slett er umulig å få tak i.
Angrep - Andrew Thomas "Andy" Carroll
Andy er en svær, høy, mørk og kjekk branne av en fyr, som på mange måter er en anakronisme. (Med sin friluftsinteresse og enorme fysikk hører han hjemme i steinalderen.) Kommer på fest med en 6-pack Newcastle Brown Ale, som er kylt ned før noen rekker å si «eplekake». Får alltid beundrende blikk fra jentene, men får aldri napp av den enkle grunn at han – når han er ferdig med ølen – drikker seg sveiseblind på hjemmebrenten han får fra kompis Jamie. Banker Terry og Cole til støv med bind for øya og den ene armen på ryggen.
18. sep. 2012
Kåring: De beste frisparkskytterne
Skrevet av Eskilona (@eskilbjo)
(Materazzia-redaksjonen ønsker Eskil velkommen ombord!)
Det var et enkelt twitterspørsmål, formulert under en like enkel middagstilberedning. «Gi meg dine topp tre frisparkskyttere gjennom tidene». Få ting engasjerer fotballfans i like stor grad som frispark. Få ting er så inderlig vakkert som et kjærlig puff over muren, forbi en keeper som kaster seg mer fordi det forventes, enn som følge av et lønnlig håp om å nå ballen. Få ting overgår en strak vrist, en ball som ligger urørlig i luften, før den stoppes av en overdimensjonert mengde nettmasker. Nesten like deilig er det når ballen smeller i tverrliggeren. Scoring, eller ikke. Det finnes knapt noe mer mandig enn å etterlate seg en tverrligger som dirrer frenetisk.
Likevel skal denne bloggen handle om svaret på spørsmålet i andre setning. Fotballhistorien er nemlig stappfull av briljante frisparkskyttere og diskusjonen går til stadighet. Hvem er tidenes beste? Er det Cristiano Ronaldo? Er det Klaus Augenthaler?
Eller kanskje selveste Roberto Carlos? Nei, nei og nei. Til tross for noen eksepsjonelle perler, er alle tre primært kjent for kraft, og man kan ikke vinne en slik kåring basert kun på det. Følelse er vel så viktig.
Derfor når heller ikke den personlige helten Branco helt opp, selv om scoringen mot Nederland i 94-VM er så brutalt godt utført at han i ettertid har måtte finne seg i å dele navn med min egen hund. Scoringen hadde for øvrig aldri funnet sted, hadde det ikke vært for at en ung, fremadstormende og alvorlig overtent Leonardo, albuet ned amerikaneren Tab Ramos, og fikk fire kampers karantene.
Nei, skal du vinne en slik kåring må du beherske både kraft og finesse. Ronald Koeman hadde begge deler. Han er kanskje best kjent som en bombekaster som utfordret datidens hastighetsmålinger, men sannheten er at han vel så ofte spant den rundt muren. Bare spør Barcelona-fans over 30 år. Vinner gjør han selvsagt ikke likevel.
Det gjør dessverre ikke Alessandro Del Piero heller, selv om ingen slår mer sexy frispark en guden fra nord-Italia. 37-åringen har levert frisparkvarene hele 43 ganger for sin elskede ekskjæreste Juventus. Da er du med og kjemper i toppen.
Det samme gjør den ikke like elskverdige Sinisa Mihajlovic. Serberen hadde likevel utvilsomt en av verdenshistoriens beste frisparkføtter og det er selvsagt et pluss at mannen er venstrebeint. I Italia er frispark av like stor betydning som telemarknedslag er i Norge, og Mihajlovic innehar visstnok rekorden for flest frisparkmål i Serie A med sine 27 fulltreffere. TV2 ville kalt akkurat det klasse. Vi kaller det andreplass.
For førsteplassen er ubestridt. Og nei, den går ikke til hverken David Beckham eller Diego Armando Maradona, selv om de for mange er opplagte kandidat. Vinneren er selvsagt Juninho Pernambucano. Brassen, aller best kjent fra sine åtte sesonger i Lyon, hadde en over middels god straffesparkeksekutørs scoringsprosent på frispark fra 45 meter og inn.
Han scoret smått utrolige 100 mål på 350 kamper for den franske toppklubben og har senere levert varene i både Al-Gharafa 66/25 og Vasco da Gama 64/20. Majoriteten av frisparkmålene var perler det vil gå tiår mellom hver gang vi ser og studerer du skuddteknikken til brasilianeren, vil du raskt oppdage slående likheter med en tidligere nevnt portugiser, dog uten alle faktene. Juninho ga strak vrist fra langt hold et uforglemmelig ansikt, og skal vi tro Wikipedia har han banket inn frisparkmål fra over 40 meter hele fire ganger. Likevel kunne han like gjerne sveipe til med innsiden fra 17 meter. Mål ble det stort sett uansett.
Du er selvsagt enig etter å ha brukt noen nye minutter på You Tube eller sett videoen under.
Selvsagt er du det.
Hederlig omtale går også til følgende skarpskyttere siden de ble nevnt i svarene på spørsmålet som innledet denne saken. Andreas Lund, Per Egil Swift, Rogerio Ceni, Zico, Alvaro Recoba, Thomas Hässler, Tom Kåre Staurvik, Andrea Pirlo, Hristo Stoichkov, Eder, José Chilavert og Michel Platini.
Fortsett gjerne diskusjonen i kommentarfeltet, eller hyl ut til @eskilbjo på twitter.
(Materazzia-redaksjonen ønsker Eskil velkommen ombord!)
Det var et enkelt twitterspørsmål, formulert under en like enkel middagstilberedning. «Gi meg dine topp tre frisparkskyttere gjennom tidene». Få ting engasjerer fotballfans i like stor grad som frispark. Få ting er så inderlig vakkert som et kjærlig puff over muren, forbi en keeper som kaster seg mer fordi det forventes, enn som følge av et lønnlig håp om å nå ballen. Få ting overgår en strak vrist, en ball som ligger urørlig i luften, før den stoppes av en overdimensjonert mengde nettmasker. Nesten like deilig er det når ballen smeller i tverrliggeren. Scoring, eller ikke. Det finnes knapt noe mer mandig enn å etterlate seg en tverrligger som dirrer frenetisk.
Likevel skal denne bloggen handle om svaret på spørsmålet i andre setning. Fotballhistorien er nemlig stappfull av briljante frisparkskyttere og diskusjonen går til stadighet. Hvem er tidenes beste? Er det Cristiano Ronaldo? Er det Klaus Augenthaler?
Eller kanskje selveste Roberto Carlos? Nei, nei og nei. Til tross for noen eksepsjonelle perler, er alle tre primært kjent for kraft, og man kan ikke vinne en slik kåring basert kun på det. Følelse er vel så viktig.
Derfor når heller ikke den personlige helten Branco helt opp, selv om scoringen mot Nederland i 94-VM er så brutalt godt utført at han i ettertid har måtte finne seg i å dele navn med min egen hund. Scoringen hadde for øvrig aldri funnet sted, hadde det ikke vært for at en ung, fremadstormende og alvorlig overtent Leonardo, albuet ned amerikaneren Tab Ramos, og fikk fire kampers karantene.
Nei, skal du vinne en slik kåring må du beherske både kraft og finesse. Ronald Koeman hadde begge deler. Han er kanskje best kjent som en bombekaster som utfordret datidens hastighetsmålinger, men sannheten er at han vel så ofte spant den rundt muren. Bare spør Barcelona-fans over 30 år. Vinner gjør han selvsagt ikke likevel.
Det gjør dessverre ikke Alessandro Del Piero heller, selv om ingen slår mer sexy frispark en guden fra nord-Italia. 37-åringen har levert frisparkvarene hele 43 ganger for sin elskede ekskjæreste Juventus. Da er du med og kjemper i toppen.
Det samme gjør den ikke like elskverdige Sinisa Mihajlovic. Serberen hadde likevel utvilsomt en av verdenshistoriens beste frisparkføtter og det er selvsagt et pluss at mannen er venstrebeint. I Italia er frispark av like stor betydning som telemarknedslag er i Norge, og Mihajlovic innehar visstnok rekorden for flest frisparkmål i Serie A med sine 27 fulltreffere. TV2 ville kalt akkurat det klasse. Vi kaller det andreplass.
For førsteplassen er ubestridt. Og nei, den går ikke til hverken David Beckham eller Diego Armando Maradona, selv om de for mange er opplagte kandidat. Vinneren er selvsagt Juninho Pernambucano. Brassen, aller best kjent fra sine åtte sesonger i Lyon, hadde en over middels god straffesparkeksekutørs scoringsprosent på frispark fra 45 meter og inn.
Han scoret smått utrolige 100 mål på 350 kamper for den franske toppklubben og har senere levert varene i både Al-Gharafa 66/25 og Vasco da Gama 64/20. Majoriteten av frisparkmålene var perler det vil gå tiår mellom hver gang vi ser og studerer du skuddteknikken til brasilianeren, vil du raskt oppdage slående likheter med en tidligere nevnt portugiser, dog uten alle faktene. Juninho ga strak vrist fra langt hold et uforglemmelig ansikt, og skal vi tro Wikipedia har han banket inn frisparkmål fra over 40 meter hele fire ganger. Likevel kunne han like gjerne sveipe til med innsiden fra 17 meter. Mål ble det stort sett uansett.
Du er selvsagt enig etter å ha brukt noen nye minutter på You Tube eller sett videoen under.
Selvsagt er du det.
Hederlig omtale går også til følgende skarpskyttere siden de ble nevnt i svarene på spørsmålet som innledet denne saken. Andreas Lund, Per Egil Swift, Rogerio Ceni, Zico, Alvaro Recoba, Thomas Hässler, Tom Kåre Staurvik, Andrea Pirlo, Hristo Stoichkov, Eder, José Chilavert og Michel Platini.
Fortsett gjerne diskusjonen i kommentarfeltet, eller hyl ut til @eskilbjo på twitter.
9. jan. 2012
Mandagsspalten S#3E#19 #Nyttårsvariant
I og med at vi har hatt en relativt lang og sløv juleferie preget av god mat, drikke og fotballkortbaluba, skal vi ta for oss noe av det som har skjedd i forrige uke. Det er jo tross alt "bare" England som spiller seriefotball i jula, og Premier League er rimelig restriktive når det kommer til videoer som ligger ute til allmenn forlystelse. Denne spalten er forøvrig skrevet av Bears og Kenny. Med hjelp fra 101greatgoals.com. Godt nyttår!
Ukens solo
Hatem Ben Arfa leker seg med halve Blackburn og banker ballen i nettaket! Herlig prestasjon.
Ukens volley
Arnaud Mendy moser ballen i nettet på volley for Macclesfield mot Bolton i FA Cupen. Snadder.
Ukens jubel
Kalabalik i Soccer Saturday studio når James Brown scorer for Hartlepool!
Ukens skill
C-Ron demper, trikser og klækker. Smågodt.
Ukens mål
Vi går litt dypere inn i fotballperiferien da vi introduserer Bertie Brayley sitt mål for Tooting and Mitcham forrige mandag. Ligaen er Isthmian Premier Division (Ryman League er sponsornavnet på ligaen) og er nivå 7 i det engelske ligasystemet. Tooting and Mitcham ligger farlig an på tabellen og kan tilhøre nivå åtte når sesongen er over.
Ukens femmer
Jordan Rhodes tok seg av Wycombe nærmest på egen hånd med sine FEM mål i Huddersfields 6-0 seier på bortebane.
Ukens forklaring
Noel Gallagher forklarer hvorfor han ikke er så begeistret for Tottenham.
Ukens assist
Özil flikker ballen elegant til Benzema som setter inn 1-0 for Real mot Granada.
Ukens Christian Wilhelmsson
Fabregas med en herlig chip. Rolig som få.
Ukens forsøk
Antonio Nocerino legger seg på rygg og tester brassesparkformen. Kun et knepp ned på siktet mangler. Men et godt forsøk er det likevel!
Ukens nyhetsformidling
Vi har i løpet av det siste året lært oss å sette pris på den Taiwanske nyhetsformidlende animasjonskanalen NMA.tv. Her er deres oppsummering av rasismeproblematikken i PL.
Ukens retros
Paul Scholes er en ting, men sorry Scholes. For oss kommer du i skyggen av Thierry Henry. For et par måneder tilbake ble han (og Tony Adams) æret med en statue utenfor Emirates. Nå er han altså tilbake. Januar har fremdeles noen uker igjen, Adams neste?
Ukens Tore Andre Flo
Marco Delvecchio, som har scoret nest flest mål i derby della capitale gjennom tidene og var en treminutterpåovertidscoringavWiltord unna matchvinnerstatus i EM-finalen i 2000, er med i den italienske versjonen av skal vi danse.
Ukens bårebærer/gjenganger
Det slår liksom ikke feil. Sør-amerikanske bårebærere altså. De er i en klasse for seg selv. Vi husker jo alle denne, men nå har de gjort det igjen. Så, om alt går galt i livet ditt er det alltid karrieremuligheter som bårebærer i Sør-Amerika.
Ukens reklame
Vi er vel alle litt lei Vinnie Jones i film, og det toppet seg da han var med i Kristian Valens nye musikkvideo, men denne veldedighetsreklamen var fin. Ta deg ett minutt og lær litt hjertekompresjoner av Vinnie.
Ukens solo
Hatem Ben Arfa leker seg med halve Blackburn og banker ballen i nettaket! Herlig prestasjon.
Ukens volley
Arnaud Mendy moser ballen i nettet på volley for Macclesfield mot Bolton i FA Cupen. Snadder.
Ukens jubel
Kalabalik i Soccer Saturday studio når James Brown scorer for Hartlepool!
Ukens skill
C-Ron demper, trikser og klækker. Smågodt.
Ukens mål
Vi går litt dypere inn i fotballperiferien da vi introduserer Bertie Brayley sitt mål for Tooting and Mitcham forrige mandag. Ligaen er Isthmian Premier Division (Ryman League er sponsornavnet på ligaen) og er nivå 7 i det engelske ligasystemet. Tooting and Mitcham ligger farlig an på tabellen og kan tilhøre nivå åtte når sesongen er over.
Ukens femmer
Jordan Rhodes tok seg av Wycombe nærmest på egen hånd med sine FEM mål i Huddersfields 6-0 seier på bortebane.
Ukens forklaring
Noel Gallagher forklarer hvorfor han ikke er så begeistret for Tottenham.
Ukens assist
Özil flikker ballen elegant til Benzema som setter inn 1-0 for Real mot Granada.
Ukens Christian Wilhelmsson
Fabregas med en herlig chip. Rolig som få.
Ukens forsøk
Antonio Nocerino legger seg på rygg og tester brassesparkformen. Kun et knepp ned på siktet mangler. Men et godt forsøk er det likevel!
Ukens nyhetsformidling
Vi har i løpet av det siste året lært oss å sette pris på den Taiwanske nyhetsformidlende animasjonskanalen NMA.tv. Her er deres oppsummering av rasismeproblematikken i PL.
Ukens retros
Paul Scholes er en ting, men sorry Scholes. For oss kommer du i skyggen av Thierry Henry. For et par måneder tilbake ble han (og Tony Adams) æret med en statue utenfor Emirates. Nå er han altså tilbake. Januar har fremdeles noen uker igjen, Adams neste?
Ukens Tore Andre Flo
Marco Delvecchio, som har scoret nest flest mål i derby della capitale gjennom tidene og var en treminutterpåovertidscoringavWiltord unna matchvinnerstatus i EM-finalen i 2000, er med i den italienske versjonen av skal vi danse.
Ukens bårebærer/gjenganger
Det slår liksom ikke feil. Sør-amerikanske bårebærere altså. De er i en klasse for seg selv. Vi husker jo alle denne, men nå har de gjort det igjen. Så, om alt går galt i livet ditt er det alltid karrieremuligheter som bårebærer i Sør-Amerika.
Ukens reklame
Vi er vel alle litt lei Vinnie Jones i film, og det toppet seg da han var med i Kristian Valens nye musikkvideo, men denne veldedighetsreklamen var fin. Ta deg ett minutt og lær litt hjertekompresjoner av Vinnie.
19. des. 2011
Mandagsspalten S#3E#18 Førjulsedition
Skrevet av Kenny Koevermans og Bears Island.
Vi ønsker alle våre lesere, gjestebloggere og venner en riktig god jul med denne mandagsspalten som er nummer 18 i rekken i årets sesong. Ha det ribbefett, alle sammen.
Ukens demping
Xavi viser hvorfor han til stadighet blir nominert til gullballen. Får en litt vanskelig ball som han på mesterlig vis tar ned med hælen, før han sender den videre gjennom til Messi som chipper den i mål. Dette var 1-0-scoringen til Barcelona mot Santos i World Club Championship som de til slutt vant 4-0.
Ukens mål
C-Ron lefser til og kommentatoren bare begynner å le når ballen fyker inn.
Miroslav Stoch sikrer 2-0 for Fenerbache borte mot Bursaspor sist mandag med denne kanonen.
Alen Stevanovic for Torino mot Modena. Så hardt, så hardt, så hardt, så hardt.
Jeremy Brockie hamrer Newcastle Jets i ledelsen mot Sydney FC med denne suseren av en volley.
Santos gikk til finalen i World Club Championship etter seier over Kashiwa Reysol i semien. Neymar gav Santos 1-0 med denne perlen.
Kas - San 0-1 www.rojadirecta.es by kehl3
Santos scoret et par fine mål i den semien mot Kashiwa. Kanonen fra Humberlito Borges Teixeira, eller bare Borges, sendte dem opp i 2-0.
Kas - San 0-2 www.rojadirecta.es by kehl3
Ionel Daniel Stana gav sitt Ceahlaul Piatra-Neamt ledelsen 1-0 borte mot Gaz Metan(!) i den Rumenske ligaen. Det holdt dessverre ikke ettersom Gaz Metan til slutt vant 3-1. Men litt av en scoring var det uansett.
Henok Goitom gjorde dette for Almeria på lørdag... Klasse. Takk til @ReierMoll for tipset!
Ukens frispark
Ivan Carril fikser 1-1 for Ried mot Sturm Graz. TRAUM TOR!!
Ukens chipper
Kunne seff tatt med Messi her, men den kan dere se over. Så vi tar med Bryan Ruiz på Fulham som rett og slett har forelsket seg i å chippe ballen i bål. Denne med en ekstremt høy bue. Ikke så verst assist fra Dempsey heller.
Bryan Ruiz vs Bolton by r1ooooo
Ze Roberto spilte for Hamburg mot Zidane og vennene hans i en oppvisningskamp i en kamp mot fattigdom. Serverte en leken chip.
Ukens redning
Iker Casillas med en fenomenal redning på skuddet fra Manu som strengt tatt bør sette denne.
Ukens trekninger
I CL er det seksten lag igjen. Og vi tråkker vel ingen på tærne når vi sier at den kampen vi gleder oss mest til er APOEL mot Lyon. Hadde det ikke vært utrolig gøy å se et kypriotisk lag videre i CL? APOEL for Champions sier vi! Leverkusen skal ryke ut mot Barcelona. Zenit tar i mot Benfica, og CSKA skal til Madrid og treffe C-Ron. Napoli møter Chelsea og Milan møter Arsenal. To rysare av noen oppgjør der altså. Basel tar i mot Bayern og Inter møter Marseille. Februar kan nesten ikke komme fort nok!
I Europa League er det så mange lag igjen at den får seile i sin egen sjø for nå. Men det var ikke bare bare å trekke de lagene heller da. Spesielt ikke Man City.
Ukens missekåring
Jurica Buljat gir Schalke ledelsen mot hans Maccabi Haifa i Europa Leauge i midtuka med dette herlige selvmålet. Hardt og kontant i eget nett.
I Brasil spiller de Campeonato for U20. Fluminense spilte mot Internacional og vant 2-1. Ikke på grunn av missen til Michael...
Roma fikk en pangstart mot Napoli da Morgan de Sanctis frekket seg til å gjøre dette på et innlegg.
Ukens på ryggen
Moa kommer alene med keeper. Selv da ender han opp på ryggen, og ballen ender selvfølgelig opp i mål.
Ukens hardeste?
Daniel van Buyten skyter hull i ballen! Klassisk drømmetreff.
Ukens import/eksport
Dylan McCallister finner veien til nettmaskene i A-League. Her gir han sitt Gold Coast United 3-0 borte mot Adelaide.
Ukens trailer
Hørt mye om Jay DeMerit? Amerikaneren som headet Watford til Premier League i 2006. Nå er det laget film om hans vei til toppen. Grei porsjon gåsehud i traileren i alle fall.
Ukens reklamer
Siden det snart er jul så kjører vi to reklamer med Cantona. Cantona filmer måker i en meningsløs lang Sharp-reklame. Og Cantona kjører tog.
Vi ønsker alle våre lesere, gjestebloggere og venner en riktig god jul med denne mandagsspalten som er nummer 18 i rekken i årets sesong. Ha det ribbefett, alle sammen.
Ukens demping
Xavi viser hvorfor han til stadighet blir nominert til gullballen. Får en litt vanskelig ball som han på mesterlig vis tar ned med hælen, før han sender den videre gjennom til Messi som chipper den i mål. Dette var 1-0-scoringen til Barcelona mot Santos i World Club Championship som de til slutt vant 4-0.
Ukens mål
C-Ron lefser til og kommentatoren bare begynner å le når ballen fyker inn.
Miroslav Stoch sikrer 2-0 for Fenerbache borte mot Bursaspor sist mandag med denne kanonen.
Alen Stevanovic for Torino mot Modena. Så hardt, så hardt, så hardt, så hardt.
Jeremy Brockie hamrer Newcastle Jets i ledelsen mot Sydney FC med denne suseren av en volley.
Santos gikk til finalen i World Club Championship etter seier over Kashiwa Reysol i semien. Neymar gav Santos 1-0 med denne perlen.
Kas - San 0-1 www.rojadirecta.es by kehl3
Santos scoret et par fine mål i den semien mot Kashiwa. Kanonen fra Humberlito Borges Teixeira, eller bare Borges, sendte dem opp i 2-0.
Kas - San 0-2 www.rojadirecta.es by kehl3
Ionel Daniel Stana gav sitt Ceahlaul Piatra-Neamt ledelsen 1-0 borte mot Gaz Metan(!) i den Rumenske ligaen. Det holdt dessverre ikke ettersom Gaz Metan til slutt vant 3-1. Men litt av en scoring var det uansett.
Henok Goitom gjorde dette for Almeria på lørdag... Klasse. Takk til @ReierMoll for tipset!
Ukens frispark
Ivan Carril fikser 1-1 for Ried mot Sturm Graz. TRAUM TOR!!
Ukens chipper
Kunne seff tatt med Messi her, men den kan dere se over. Så vi tar med Bryan Ruiz på Fulham som rett og slett har forelsket seg i å chippe ballen i bål. Denne med en ekstremt høy bue. Ikke så verst assist fra Dempsey heller.
Bryan Ruiz vs Bolton by r1ooooo
Ze Roberto spilte for Hamburg mot Zidane og vennene hans i en oppvisningskamp i en kamp mot fattigdom. Serverte en leken chip.
Ukens redning
Iker Casillas med en fenomenal redning på skuddet fra Manu som strengt tatt bør sette denne.
Ukens trekninger
I CL er det seksten lag igjen. Og vi tråkker vel ingen på tærne når vi sier at den kampen vi gleder oss mest til er APOEL mot Lyon. Hadde det ikke vært utrolig gøy å se et kypriotisk lag videre i CL? APOEL for Champions sier vi! Leverkusen skal ryke ut mot Barcelona. Zenit tar i mot Benfica, og CSKA skal til Madrid og treffe C-Ron. Napoli møter Chelsea og Milan møter Arsenal. To rysare av noen oppgjør der altså. Basel tar i mot Bayern og Inter møter Marseille. Februar kan nesten ikke komme fort nok!
I Europa League er det så mange lag igjen at den får seile i sin egen sjø for nå. Men det var ikke bare bare å trekke de lagene heller da. Spesielt ikke Man City.
Ukens missekåring
Jurica Buljat gir Schalke ledelsen mot hans Maccabi Haifa i Europa Leauge i midtuka med dette herlige selvmålet. Hardt og kontant i eget nett.
I Brasil spiller de Campeonato for U20. Fluminense spilte mot Internacional og vant 2-1. Ikke på grunn av missen til Michael...
Roma fikk en pangstart mot Napoli da Morgan de Sanctis frekket seg til å gjøre dette på et innlegg.
Ukens på ryggen
Moa kommer alene med keeper. Selv da ender han opp på ryggen, og ballen ender selvfølgelig opp i mål.
Ukens hardeste?
Daniel van Buyten skyter hull i ballen! Klassisk drømmetreff.
Ukens import/eksport
Dylan McCallister finner veien til nettmaskene i A-League. Her gir han sitt Gold Coast United 3-0 borte mot Adelaide.
Ukens trailer
Hørt mye om Jay DeMerit? Amerikaneren som headet Watford til Premier League i 2006. Nå er det laget film om hans vei til toppen. Grei porsjon gåsehud i traileren i alle fall.
Ukens reklamer
Siden det snart er jul så kjører vi to reklamer med Cantona. Cantona filmer måker i en meningsløs lang Sharp-reklame. Og Cantona kjører tog.
24. okt. 2011
Mandagsspalten S#3E#09
Skrevet av Bears Island, Kenny Koevermans og Highhill. Med hjelp fra 101greatgoals og Dirty Tackle.
Ukens mål
Kevin Prince Boateng i Champions League-kampen mot Bate Borisov. Skuddet i seg selv er fint, men det mottaket i forkant er jo helt drøyt. Estetikk, ren estetikk.
Adam Moffat brenner til fra 150 meter og ballen går i korset den. FIELD GOAL!! Houston Dynamo tok seg av LA Galaxy med hele 3-1 i denne kampen i MLS.
Alan Osório da Costa Silva, eller bare Alan, kommer nesten alene for Braga mot Feirense og chipsparker(?) ballen i en vakker bue over keeper og i mål via stolpen. Artig utførelse og teknikk.
Så har vel alle sett suseren til Pavlyuchenko. Men hvis dere ikke har gjort det, kan dere trykke her.
Ukens Oh no you didn't
Marcelo og C-Ron; dette er feil på så altfor mange plan. Kommer nesten opp på siden av Markus Henriksen og resten av RBKs rockeband-feiring. Ja, dette tenkte vi da vi så feiringen. Så kom det oss for øre at de imiterte og drev gjøn med Neymar, som prøvde seg med denne dansen én måned tilbake i tid.
Ukens frekkas
Heldigvis kan C-Ron underholde med en fotball også. Han velger å fullføre sitt hattrick på 14 minutter på denne hælige måten, eller med en Zlatan-kläckare som de sier i Sverige.
Ukens Christian Wilhelmsson
Bryan Ruiz chipper elegant over Tim Howard. Nydelig.
Fb.com/1Goals - Fulham 1-1 Everton, Bryan Ruiz... by XpressGOAL365
Ukens debutant
Erik Lamela. Romas store signering i sommer. Cirka €19m svidde de av. Han skal være fremtiden og har i likhet med resten av Romas prosjekt en del press på seg for å lykkes. 19 år gamle Erik Lamela brukte seks minutter og 57 sekunder på å skru ballen opp i lengste kryss.
Ukens pasning
Ever Banega slår helt strålende gjennom til Soldado. Soldado gjør som han pleier å gjøre, scorer mål.
Ukens spill
Beklager, men vi kommer ikke helt utenom den syke matchen på Old Trafford. Spesielt ikke når man har kreative hjerner som David Silva på banen.
Ukens "jeg løper rett frem"
Vi mener å huske at John Arne Riise hadde et lignende mål for Liverpool mot Tottenham(?) ei gang. Hvor han fikk ballen fra en corner og stormet i angrep. Riise skjøt selvfølgelig i mål fra midtbanen. Jefferson Farfan stormet derimot rett frem til han var langt innenfor 16-meteren før han avsluttet.
Ukens gjennomgående reaksjon
Vi lar Joey Barton representere de som ikke så Manchester-derbyet. Er det "Six one for fucks sake" han sier?
Ukens brassespark
Det var en del brassespark denne uken også, men vi tar kun med dette. Fra treningsfeltet til Man City. Joe Hart oppfører seg som Zlatans dobbeltgjenger i alt han foretar seg her. Vi anbefaler forøvrig youtubekontoen til City. Mye trivelig der.
Ukens selvmål
Celtic-spilleren Cha Du-Ri, hvis navn høres mer ut som en tekststrofe fra sound of music enn en fotballspiller, scoret dette nydelige selvmålet borte mot Rennes. Tettey følger ballen heeeeelt inn i mål.
Ukens "og ellers da"
Manchester City slo Manchester United 6-1 på Old Trafford. De scoret tre mål fra 90. minutt og ut. Mancini, da! Var dette så lurt? Man skal ikke sparke en mann som ligger nede, bare gå stille forbi. Her lukter det en Sir som kommer til å gjøre alt for revansje i motsatt oppgjør. Man ønsker ikke å ha en tent Sir på nakken.
I vår la vi vår elsk på Maximilliano Moralez i Velez Sarsfield. Ikke på grunn av navnet, eller litt, men mest fordi han er 160 centimeter høy. I sommer gikk han til Atalanta, og i går scoret han to mål da Parma ble bekjempet i skinkebyen.
I Spania fortsetter Levante å imponere. 3-0 borte mot Villarreal er imponerende uansett hvordan Villarreal spiller for tiden. Levante har en defensiv femmer med en gjennomsnittsalder på nivå med norsk pensjonsalder. Resten av laget er akkurat kommet i midtlivskrisa.
Moa er blitt verdens beste straffeskytter og ender opp i Bayern neste sesong. En annen som scorer litt mål er Seydou Doumbia i CSKA Moskva. Han er toppscorer i CL sålangt, og i helgen scoret han hattrick borte mot Anzhi. CSKA vant 5-3 likegodt. CSKA ligger to poeng bak Zenit når to kamper gjenstår av del én av denne russiske sesongen, som er litt lenger enn normalt. Zenit vant forøvrig borte mot FK Rostov. Det første målet var finfint.
Ukens kategoriløse
Mario Balotelli. I en klasse for seg selv. Er det noe han ikke kan gjøre? Vi legger med denne som et hyggelig gjensyn.
Ukens teambuilding
For noen uker siden var grilling aktiviteten, nå var det go-kart. Ingen trodde vel at C-Ron skulle vinne dette etter den noe uheldige episoden i Manchester for et par år tilbake.
PS: Andrey Arshavin har visstnok fått lappen, han annonserte det stolt her en dag, men la samtidig til at det var på andre forsøk. Ydmykt gjort.
Ukens retro
I uken som reiste Bayern München til Napoli, hvor de slapp inn sitt første mål siden forrige gang de var der. Det var UEFA-cupen i 1988/89-sesongen og Napoli vant kampen og hele turneringen. Under følger en video med oppvarmingen til vertenes store stjerne. Vi takker @erikniva for å ha servert oss denne godbiten på hans blogg.
Ukens retroreklame
Aaaa....gode minner!
Ukens mål
Kevin Prince Boateng i Champions League-kampen mot Bate Borisov. Skuddet i seg selv er fint, men det mottaket i forkant er jo helt drøyt. Estetikk, ren estetikk.
Adam Moffat brenner til fra 150 meter og ballen går i korset den. FIELD GOAL!! Houston Dynamo tok seg av LA Galaxy med hele 3-1 i denne kampen i MLS.
Alan Osório da Costa Silva, eller bare Alan, kommer nesten alene for Braga mot Feirense og chipsparker(?) ballen i en vakker bue over keeper og i mål via stolpen. Artig utførelse og teknikk.
Så har vel alle sett suseren til Pavlyuchenko. Men hvis dere ikke har gjort det, kan dere trykke her.
Ukens Oh no you didn't
Marcelo og C-Ron; dette er feil på så altfor mange plan. Kommer nesten opp på siden av Markus Henriksen og resten av RBKs rockeband-feiring. Ja, dette tenkte vi da vi så feiringen. Så kom det oss for øre at de imiterte og drev gjøn med Neymar, som prøvde seg med denne dansen én måned tilbake i tid.
Ukens frekkas
Heldigvis kan C-Ron underholde med en fotball også. Han velger å fullføre sitt hattrick på 14 minutter på denne hælige måten, eller med en Zlatan-kläckare som de sier i Sverige.
Ukens Christian Wilhelmsson
Bryan Ruiz chipper elegant over Tim Howard. Nydelig.
Fb.com/1Goals - Fulham 1-1 Everton, Bryan Ruiz... by XpressGOAL365
Ukens debutant
Erik Lamela. Romas store signering i sommer. Cirka €19m svidde de av. Han skal være fremtiden og har i likhet med resten av Romas prosjekt en del press på seg for å lykkes. 19 år gamle Erik Lamela brukte seks minutter og 57 sekunder på å skru ballen opp i lengste kryss.
Ukens pasning
Ever Banega slår helt strålende gjennom til Soldado. Soldado gjør som han pleier å gjøre, scorer mål.
Ukens spill
Beklager, men vi kommer ikke helt utenom den syke matchen på Old Trafford. Spesielt ikke når man har kreative hjerner som David Silva på banen.
Ukens "jeg løper rett frem"
Vi mener å huske at John Arne Riise hadde et lignende mål for Liverpool mot Tottenham(?) ei gang. Hvor han fikk ballen fra en corner og stormet i angrep. Riise skjøt selvfølgelig i mål fra midtbanen. Jefferson Farfan stormet derimot rett frem til han var langt innenfor 16-meteren før han avsluttet.
Ukens gjennomgående reaksjon
Vi lar Joey Barton representere de som ikke så Manchester-derbyet. Er det "Six one for fucks sake" han sier?
Ukens brassespark
Det var en del brassespark denne uken også, men vi tar kun med dette. Fra treningsfeltet til Man City. Joe Hart oppfører seg som Zlatans dobbeltgjenger i alt han foretar seg her. Vi anbefaler forøvrig youtubekontoen til City. Mye trivelig der.
Ukens selvmål
Celtic-spilleren Cha Du-Ri, hvis navn høres mer ut som en tekststrofe fra sound of music enn en fotballspiller, scoret dette nydelige selvmålet borte mot Rennes. Tettey følger ballen heeeeelt inn i mål.
Ukens "og ellers da"
Manchester City slo Manchester United 6-1 på Old Trafford. De scoret tre mål fra 90. minutt og ut. Mancini, da! Var dette så lurt? Man skal ikke sparke en mann som ligger nede, bare gå stille forbi. Her lukter det en Sir som kommer til å gjøre alt for revansje i motsatt oppgjør. Man ønsker ikke å ha en tent Sir på nakken.
I vår la vi vår elsk på Maximilliano Moralez i Velez Sarsfield. Ikke på grunn av navnet, eller litt, men mest fordi han er 160 centimeter høy. I sommer gikk han til Atalanta, og i går scoret han to mål da Parma ble bekjempet i skinkebyen.
I Spania fortsetter Levante å imponere. 3-0 borte mot Villarreal er imponerende uansett hvordan Villarreal spiller for tiden. Levante har en defensiv femmer med en gjennomsnittsalder på nivå med norsk pensjonsalder. Resten av laget er akkurat kommet i midtlivskrisa.
Moa er blitt verdens beste straffeskytter og ender opp i Bayern neste sesong. En annen som scorer litt mål er Seydou Doumbia i CSKA Moskva. Han er toppscorer i CL sålangt, og i helgen scoret han hattrick borte mot Anzhi. CSKA vant 5-3 likegodt. CSKA ligger to poeng bak Zenit når to kamper gjenstår av del én av denne russiske sesongen, som er litt lenger enn normalt. Zenit vant forøvrig borte mot FK Rostov. Det første målet var finfint.
Ukens kategoriløse
Mario Balotelli. I en klasse for seg selv. Er det noe han ikke kan gjøre? Vi legger med denne som et hyggelig gjensyn.
Ukens teambuilding
For noen uker siden var grilling aktiviteten, nå var det go-kart. Ingen trodde vel at C-Ron skulle vinne dette etter den noe uheldige episoden i Manchester for et par år tilbake.
PS: Andrey Arshavin har visstnok fått lappen, han annonserte det stolt her en dag, men la samtidig til at det var på andre forsøk. Ydmykt gjort.
Ukens retro
I uken som reiste Bayern München til Napoli, hvor de slapp inn sitt første mål siden forrige gang de var der. Det var UEFA-cupen i 1988/89-sesongen og Napoli vant kampen og hele turneringen. Under følger en video med oppvarmingen til vertenes store stjerne. Vi takker @erikniva for å ha servert oss denne godbiten på hans blogg.
Ukens retroreklame
Aaaa....gode minner!
17. okt. 2011
Mandagsspalten S#3E#10
Skrevet av Kenny Koevermans, Bears Island og Highhill. Med hjelp fra 101greatgoals.com hvor vi henter disse vidunderlige videoene og linkene fra, samt Jacob Steinberg i The Guardian.
Ukens mål
For å starte litt kronologisk i ukens mandagsspalte, presenterer vi først noen herlige mål fra siste runde i EM-kvalikken. Først ut er hele verdens Antonia Cassano. Bråkebøtta Cassano som vi i Materazzia elsker. Det er ingentng å utsette på avslutterferdighetene i hvert fall. På hel volley etter et gjennomspill fra De Rossi som er så følsomt at det får folka i Extreme Makeover til å virke barske.
Ja, han puster og peser som en hval før hvert frispark. Ja, han står bredbeint og cocky for å vise seg at han er best. Ja, han uttaler at "the fans whistle at me because I'm good-looking" og "alle som liker fotball, liker meg." Men legg alt dette til side, så er han en fantastisk spiller. Det tilslaget han viste frem mot Danmark har vi sett før, men det tåler tidens tann. Vakkert fra C-ron.
Kim Källström viser også at han har stått igjen noen timer på treningsfeltet og banket inn frispark. Mot Nederland dro han denne lekkerbiskenen over muren og inn i nærmeste kryss. Spesielt deilig er tredje reprise, når man ser frisparket bakfra.
I avdelingen mål du ikke tror på før du ser reprisen finner vi Dare Vrsic fra Slovenia, som scoret kampens eneste mål for Slovenia mot Serbia. Vi fronter den her og nå som et av "verdens høyeste mål". Mascara sitt mål mot Palermo i 2009 er nok et par knepp høyere, men hvis noen vet om mål som har blitt scoret som har gått i en høyere ballbane enn denne, vil vi gjerne vite om det. Den stiger og stiger som et drop-kick i rugby, før den detter ned like under tverrliggeren.
Ukens brassespark
Tre ord. Bicycleta, Golazo og Fred.
Så skal vi en tur til Championship, som nok må være den nummer 2 ligaen i verden med høyest nivå. Årets Championship er rett og slett en bra liga. Ross McCormack spiller for Leeds. I forrige kamp gjorde han dette. Digg.
Den gamle spurs-legenden Helder Postiga leverer fortsatt varer med jevne mellomrom. Denne gang for Real Zaragoza.
Ukens soloprestasjon
Zinha som spiller for Santos Laguna i Meksikansk toppserie hadde hørt litt mye på Jason Derulo da han nektet å gi fra seg ballen før han satte den i mål.
Ukens frispark
Det er klart at nesten alle målene i ukens mål-kategori kunne vært med her. Det har rett og slett vært sykt mye frisparkmål denne uken. Under følger noen flere!
Det er alltid ledig i korset. Selv i keeperhjørnet. Ronaldinho med nummer 10 for Brazil. Vi liker det godt.
Det er lov å sette spørsmålstegn med draktene til Celtic. Fæleste vi har sett. Men utførelsen til Anthony Stokes er det ingenting å si på. Banker ballen i mål med innsiden!
Sebastian Larsson tar seg god tid etter at Webb har blåst. Tenker nok at denne skal jeg sette i korset. Som tenkt, så gjort.
Hosny skal ta frispark for Ismaily mot Petrojets i den egyptiske ligaen. Han ser nesten litt lei ut, men lefser likevel til fra 170 meter. Keeper rekker ikke reagere en gang.
Van Persie ville ikke være noe dårligere en Larsson på Emirates i går. Dermed dette målet.
Ukens leksjon
Det er nesten dårlig gjort av Spania. Men det er jo ikke akkurat toppklasse av Skottland heller som bare ligger og venter på at gjennombruddet skal komme. Vi lurer på hvordan Spania hadde klart seg mot 10 de Jonger med Buffon bakerst. Hadde sikkert blitt mange røde. Uansett. Spania er som en bokser i feil vektklasse. Skottene er livredde, står stille og løper rundt i tauene. Og da blir det til slutt mål. Eller knock out.
Ukens assist
Teófilo Antonio Gutiérrez Rocancio sender Colombia i ledelsen mot Bolivia med en utsøkt pasning i bakrommet. Teófilo er samtidig ukens kuleste navn. Og det hjelper når du legger inn søknad om å være med i Mandagsspalten.
Ukens assist-assist
Vi tar en tur til Milano. Zlatan vifter vekk motstandere med sin uimotståelige hestehale før han visper ballen over alle sammen til Aquilani som er på løp på bakerste. Han header den på tvers av målet og der dukker Antonio Nocerino opp og tapper inn ballen. Herlig. Vi gir Zlatan 75 prosent av dette målet.
Ukens oppvarming
Javier Hernandez tenkte nok at det han gjør på trening skal han også gjøre i kamp. Men den gang ei. Det var bare på oppvarmingen Hernandez fant nettmaskene ettersom Brasil slo Mexico 2-1 og scoret selv alle målene i kampen. Unge Chicharito gjorde dette på oppvarmingen da. Greit det.
Ukens og ellers
Noen mål finner vi ikke verdige videoer av og et som kan være verdt å sjekke ut er Jung Jo-Gook sitt trøstemål for Nancy i deres 3-1 tap mot Lyon. Trykk for link og spol til 37 sekunder. Jo-Gook blir ifølge Wiki kalt Patriot av fansen fordi han angivelig skyter like hardt som Patriot-missilen. Altså han skyter missiler. Balotelli hadde et frekt brassespark i helgen også. Det kan dere se her etter ca 1 minutt og 40 sekunder. I MLS nærmer de seg play-off og den amerikaniserte avslutningen av ligaen. Troy Perkins måtte se denne suseren fra Danny Cruz gå inn da Houston Dynamo slo Portland Timbers 2-0. Cruz spilte collegeSOCCER ved University of Nevada-Las Vegas og på hans wikiartikkel kan vi lese følgende: He was the first UNLV player to earn MPSF Newcomer of the Year honors in his freshman year in 2007, and was named to the all-Mountain Pacific Sports Federation first team after scoring five goals in 2008. Kool det.
Vi holder oss i MLS. Thierry Henry har dommerne mot seg og får sitt andre røde i Leskedrikktrøya. Det er klart at dette ikke er rødt, men hva er det Henry egentlig driver med. Han fyren ligger jo på bakken lenge før Henry er på han, så han kan vel i teorien bare løpe rundt. Uansett er VM-dommer fra 2006, Kevin Stott, ikke i tvil. Rett opp med det røde.
Litt MLS til. Kasey Keller husker sikkert de fleste fremdeles. Han står fremdeles i mål, eller nå nærmer det seg slutten. Keller blir 42 år i november og spilte i helgen sin siste hjemmekamp for Seattle Sounders. Som avskjedsgave fikk han bronseforgylte keeperhandsker, en motorsykkel og en firhjuling. USA!
Ukens umotiverte spissduo, men motiverte sitatmaskiner
Først ut var Zlatan med noen uttalelser som media tolket dithen at han var lei fotball. Deretter følgte Antonio Cassano opp under landslagssamlingen til Italia med å si at han kom til å gi seg innen tre år. Hvorpå han trøstet journalistene med "ta det med ro, bak meg kommer Balotelli."
Ukens retro
Vi holder oss i italia. De som lytter til The Guardians Football Weekly kjenner godt til James Richardson, aka AC Jimbo. Alle andre som er noenlunde oppdatert på den populærkulturelle verden kjenner til Elvis Costello. Under er en video fra da Richardson holdt engelske tv-seere oppdatert på Calcio, denne dagen med Costello som gjest. Deilig!
Ukens reklame/ ukens gåsehud/ ukens Materazziafavoritt
Vidigger elsker Beckham. Det er et forhold som varer 4-ever. Through sickness and Diego Simeone. Until MLS do us part.
Ukens mål
For å starte litt kronologisk i ukens mandagsspalte, presenterer vi først noen herlige mål fra siste runde i EM-kvalikken. Først ut er hele verdens Antonia Cassano. Bråkebøtta Cassano som vi i Materazzia elsker. Det er ingentng å utsette på avslutterferdighetene i hvert fall. På hel volley etter et gjennomspill fra De Rossi som er så følsomt at det får folka i Extreme Makeover til å virke barske.
Ja, han puster og peser som en hval før hvert frispark. Ja, han står bredbeint og cocky for å vise seg at han er best. Ja, han uttaler at "the fans whistle at me because I'm good-looking" og "alle som liker fotball, liker meg." Men legg alt dette til side, så er han en fantastisk spiller. Det tilslaget han viste frem mot Danmark har vi sett før, men det tåler tidens tann. Vakkert fra C-ron.
Kim Källström viser også at han har stått igjen noen timer på treningsfeltet og banket inn frispark. Mot Nederland dro han denne lekkerbiskenen over muren og inn i nærmeste kryss. Spesielt deilig er tredje reprise, når man ser frisparket bakfra.
I avdelingen mål du ikke tror på før du ser reprisen finner vi Dare Vrsic fra Slovenia, som scoret kampens eneste mål for Slovenia mot Serbia. Vi fronter den her og nå som et av "verdens høyeste mål". Mascara sitt mål mot Palermo i 2009 er nok et par knepp høyere, men hvis noen vet om mål som har blitt scoret som har gått i en høyere ballbane enn denne, vil vi gjerne vite om det. Den stiger og stiger som et drop-kick i rugby, før den detter ned like under tverrliggeren.
Ukens brassespark
Tre ord. Bicycleta, Golazo og Fred.
Så skal vi en tur til Championship, som nok må være den nummer 2 ligaen i verden med høyest nivå. Årets Championship er rett og slett en bra liga. Ross McCormack spiller for Leeds. I forrige kamp gjorde han dette. Digg.
Den gamle spurs-legenden Helder Postiga leverer fortsatt varer med jevne mellomrom. Denne gang for Real Zaragoza.
Ukens soloprestasjon
Zinha som spiller for Santos Laguna i Meksikansk toppserie hadde hørt litt mye på Jason Derulo da han nektet å gi fra seg ballen før han satte den i mål.
Ukens frispark
Det er klart at nesten alle målene i ukens mål-kategori kunne vært med her. Det har rett og slett vært sykt mye frisparkmål denne uken. Under følger noen flere!
Det er alltid ledig i korset. Selv i keeperhjørnet. Ronaldinho med nummer 10 for Brazil. Vi liker det godt.
Det er lov å sette spørsmålstegn med draktene til Celtic. Fæleste vi har sett. Men utførelsen til Anthony Stokes er det ingenting å si på. Banker ballen i mål med innsiden!
Sebastian Larsson tar seg god tid etter at Webb har blåst. Tenker nok at denne skal jeg sette i korset. Som tenkt, så gjort.
Hosny skal ta frispark for Ismaily mot Petrojets i den egyptiske ligaen. Han ser nesten litt lei ut, men lefser likevel til fra 170 meter. Keeper rekker ikke reagere en gang.
Van Persie ville ikke være noe dårligere en Larsson på Emirates i går. Dermed dette målet.
Ukens leksjon
Det er nesten dårlig gjort av Spania. Men det er jo ikke akkurat toppklasse av Skottland heller som bare ligger og venter på at gjennombruddet skal komme. Vi lurer på hvordan Spania hadde klart seg mot 10 de Jonger med Buffon bakerst. Hadde sikkert blitt mange røde. Uansett. Spania er som en bokser i feil vektklasse. Skottene er livredde, står stille og løper rundt i tauene. Og da blir det til slutt mål. Eller knock out.
Ukens assist
Teófilo Antonio Gutiérrez Rocancio sender Colombia i ledelsen mot Bolivia med en utsøkt pasning i bakrommet. Teófilo er samtidig ukens kuleste navn. Og det hjelper når du legger inn søknad om å være med i Mandagsspalten.
Ukens assist-assist
Vi tar en tur til Milano. Zlatan vifter vekk motstandere med sin uimotståelige hestehale før han visper ballen over alle sammen til Aquilani som er på løp på bakerste. Han header den på tvers av målet og der dukker Antonio Nocerino opp og tapper inn ballen. Herlig. Vi gir Zlatan 75 prosent av dette målet.
Ukens oppvarming
Javier Hernandez tenkte nok at det han gjør på trening skal han også gjøre i kamp. Men den gang ei. Det var bare på oppvarmingen Hernandez fant nettmaskene ettersom Brasil slo Mexico 2-1 og scoret selv alle målene i kampen. Unge Chicharito gjorde dette på oppvarmingen da. Greit det.
Ukens og ellers
Noen mål finner vi ikke verdige videoer av og et som kan være verdt å sjekke ut er Jung Jo-Gook sitt trøstemål for Nancy i deres 3-1 tap mot Lyon. Trykk for link og spol til 37 sekunder. Jo-Gook blir ifølge Wiki kalt Patriot av fansen fordi han angivelig skyter like hardt som Patriot-missilen. Altså han skyter missiler. Balotelli hadde et frekt brassespark i helgen også. Det kan dere se her etter ca 1 minutt og 40 sekunder. I MLS nærmer de seg play-off og den amerikaniserte avslutningen av ligaen. Troy Perkins måtte se denne suseren fra Danny Cruz gå inn da Houston Dynamo slo Portland Timbers 2-0. Cruz spilte collegeSOCCER ved University of Nevada-Las Vegas og på hans wikiartikkel kan vi lese følgende: He was the first UNLV player to earn MPSF Newcomer of the Year honors in his freshman year in 2007, and was named to the all-Mountain Pacific Sports Federation first team after scoring five goals in 2008. Kool det.
Vi holder oss i MLS. Thierry Henry har dommerne mot seg og får sitt andre røde i Leskedrikktrøya. Det er klart at dette ikke er rødt, men hva er det Henry egentlig driver med. Han fyren ligger jo på bakken lenge før Henry er på han, så han kan vel i teorien bare løpe rundt. Uansett er VM-dommer fra 2006, Kevin Stott, ikke i tvil. Rett opp med det røde.
Litt MLS til. Kasey Keller husker sikkert de fleste fremdeles. Han står fremdeles i mål, eller nå nærmer det seg slutten. Keller blir 42 år i november og spilte i helgen sin siste hjemmekamp for Seattle Sounders. Som avskjedsgave fikk han bronseforgylte keeperhandsker, en motorsykkel og en firhjuling. USA!
Ukens umotiverte spissduo, men motiverte sitatmaskiner
Først ut var Zlatan med noen uttalelser som media tolket dithen at han var lei fotball. Deretter følgte Antonio Cassano opp under landslagssamlingen til Italia med å si at han kom til å gi seg innen tre år. Hvorpå han trøstet journalistene med "ta det med ro, bak meg kommer Balotelli."
Ukens retro
Vi holder oss i italia. De som lytter til The Guardians Football Weekly kjenner godt til James Richardson, aka AC Jimbo. Alle andre som er noenlunde oppdatert på den populærkulturelle verden kjenner til Elvis Costello. Under er en video fra da Richardson holdt engelske tv-seere oppdatert på Calcio, denne dagen med Costello som gjest. Deilig!
Ukens reklame/ ukens gåsehud/ ukens Materazziafavoritt
Vi
7. okt. 2011
Fredagslisten #25
Skrevet av Highhill a.k.a. @kristofferhogas
De tre hærførerne Bears, Kenny og Eivind har de foregående fredagene lagt ut lister over de tre lagene de kunne tenkt seg og spilt for, uten tanke på tid og sted. De har lagt lista på Javier Sotomayor-nivå, med en rekke fantastiske lag fra de siste tiårene. (Se Fredagslistene 22, 23 og 24.) Her kommer også mitt forsøk på å gjenskape magien fra svunne tider.
Mine tre valg skiller seg nok ganske brutalt fra de tidligere drømmelagene. Her har jeg gått for lag med ekstrem lagfølelse, som var underdogs og som overpresterte i manges øyne. All ære til lag som ER gode og er fylt opp av fantastiske individualister, men jeg har alltid hatt en forkjærlighet for lag ingen kunne tru at nokon gong kunne vinne.
Tredjeplassen er vanskelig. Som Liverpool-supporter burde jeg nok hatt med 77-83-laget eller 2005-triumfen i Istanbul. Men valget faller likevel ned på et helt annet lag i en litt annen tid. Et fryktelig personlig, nært og subjektivt valg, men desto gladere blir jeg av å skrive om det!
3. Drillos og veien til VM 1994.
Jeg har ikke tall på antallet ganger jeg har sett VHS-filmen "Veien til VM 1994" om Norges kvalifisering til VM i USA. Som oftest settes den på i en lykkerus på et nachspiel, men så fort denne bloggen er forfattet skal den settes på igjen.
En nær magisk reise for et Norge møysommlig bygget opp av Professoren selv. Et lag spekket av nostalgi for oss som vokste opp på 90-tallet, med så mange minner fra en tid der landslagsfotball på TV var synonymt med NRK og Arne Scheie. Hvem husker vel ikke denne fra Arne Ball: "Fin ball i returrommet, og der er Rekdal. Og der er skuddet, har dere sett på maken. Det er 1-1 og det er et av de flotteste, vakreste mål jeg har sett av Kjetil Rekdal."? Eller Jostein Flo sitt bandasjerte venstre håndledd? Eller Fjørtoft sin overstegsfinte og mål borte mot Polen? Eller Myggens feiring mot San Marino på stillingen 9-0? Eller Bohinens skudd over hodet på Chris Woods? Eller Gøran Sørloths gåll da vi slo Nederland 2-1 på Ullevaal?
Så mange minner, så lite tid. Uansett, et lag som det var guttedrømmen å være en del av. Det holder til en tredjeplass på min liste, utelukkende på bakgrunn av at for å nå helt opp må et lag ha vunnet noe mer enn bare hjerter.
Legger ved 6 minutter og 49 sekunder gåsehud i VHS-kvalitet.
2. Danmark EM 1992
Alle kjenner historien. Danmark kvalifiserte seg ikke til mesterskapet, men fikk en last-minute chance når Jugoslavia hadde nok problemer å stri med innad i sitt eget land. Danmark går hele veien og slår ut Frankrike og England i gruppespillet, før Nederland taper på straffer etter en van Basten-bom i semifinalen. I finalen slår de et forsterket Tyskland som to år tidligere hadde vunnet VM i Italia med bare den vestlige delen av landet.
Kanskje var VM 86-årgangen til Danmark bedre og mer fintspillende, men akkurat det spiller ingen rolle for meg her. Og kan man velge og vrake i lag man kan være en del av, velger man jo et som har suksess. For en vanvittig medgangsbølge det danske laget surfet på, selv uten en kranglevoren Michael Laudrup som ikke fikk være med i mesterskapet på grunn av en disputt med trener Møller Nielsen om spillestilen. Fra å ikke få delta til å vinne hele mesterskapet. Hva ville man ikke gjort for å få oppleve det og vært en del av det danske mesterskapslaget? Og med spillere som Kim Vilfort, Flemming Povlsen, John Faxe Jensen og Brian Laudrup rundt deg og Peter den Store bak deg, må man bare trives på et lag. Og nettopp det ville jeg også gjort i 1992. En klassisk cinderella-story som på alle måter tiltaler meg. En fugl Føniks som reiser seg fra asken. Danmark i 1992.
Selv om sangen ble laget til 1986, så må den være med i enhver sammenheng som omhandler det danske landslagshold. Kanskje verdens beste fotballsang? Se linken for "Vi er røde, vi er hvide"
Høydepunkter fra finalen.
1. Hellas EM 2004
Hellas hadde før mesterskapet aldri vunnet en kamp i et EM- eller VM-sluttspill, og de sto til 250 i odds hos bookmakerne som turneringsvinnere. Otto Rehagel hadde tre år tidligere tatt over et Hellas i fotballmessig krise og gikk fra 1-5-tap mot Finland i debuten til EM-gull samme året som OL-fakkelen vendte tilbake til Athen.
Historien om gullet er ingen historie fra gresk mytologi med greske helter som Herakles, Thesevs eller Akilles som egenhendig vinner alles respekt. Historien om Hellas i EM 2004 er en historie om et lag, ikke en samling indivier med like drakter. Om samarbeid, solidaritet, hengivenhet, samhold, struktur og jævlig hardt arbeid. Ut fra en koksgrå mølje av fotballspillere var det likevel enkeltspillere som stakk hodet og brystkassa frem, og gikk først i krigen. Hvem glemmer vel Dellas fra Hellas - Kolossen fra Rhodos - som med sine 196 cm ruvet i det bakre ledd og scoret det avgjørende silver goal(!) i semifinalen. Også Angelos Charisteas da, som scoret mot Spania, Frankrike og det eneste målet i finalen mot Portugal. Du bare visste han kom til stange inn det avgjørende målet når corneren kom utoverskrudd fra Angelos Basinas. Og du bare visste at smågretne portugisere med Deco, Figo og C-Ron i spissen ikke kom til å bryte ned den greske forsvarsmuren. For en herlig seier for det mange karakteriserte som anti-fotball, men som jeg hyller som en seier for laget Hellas.
Tenk å vært en del av det laget. Den ultimate underdog som går fra kamp til kamp med innsats som fremste våpen. Og kamp etter kamp klarer de å frustrere motstanderne og score akkurat det målet de trenger. Pisket frem av den gale tysker Rehagel. Geniet Rehagel.
De tre hærførerne Bears, Kenny og Eivind har de foregående fredagene lagt ut lister over de tre lagene de kunne tenkt seg og spilt for, uten tanke på tid og sted. De har lagt lista på Javier Sotomayor-nivå, med en rekke fantastiske lag fra de siste tiårene. (Se Fredagslistene 22, 23 og 24.) Her kommer også mitt forsøk på å gjenskape magien fra svunne tider.
Mine tre valg skiller seg nok ganske brutalt fra de tidligere drømmelagene. Her har jeg gått for lag med ekstrem lagfølelse, som var underdogs og som overpresterte i manges øyne. All ære til lag som ER gode og er fylt opp av fantastiske individualister, men jeg har alltid hatt en forkjærlighet for lag ingen kunne tru at nokon gong kunne vinne.
Tredjeplassen er vanskelig. Som Liverpool-supporter burde jeg nok hatt med 77-83-laget eller 2005-triumfen i Istanbul. Men valget faller likevel ned på et helt annet lag i en litt annen tid. Et fryktelig personlig, nært og subjektivt valg, men desto gladere blir jeg av å skrive om det!
3. Drillos og veien til VM 1994.
Jeg har ikke tall på antallet ganger jeg har sett VHS-filmen "Veien til VM 1994" om Norges kvalifisering til VM i USA. Som oftest settes den på i en lykkerus på et nachspiel, men så fort denne bloggen er forfattet skal den settes på igjen.
En nær magisk reise for et Norge møysommlig bygget opp av Professoren selv. Et lag spekket av nostalgi for oss som vokste opp på 90-tallet, med så mange minner fra en tid der landslagsfotball på TV var synonymt med NRK og Arne Scheie. Hvem husker vel ikke denne fra Arne Ball: "Fin ball i returrommet, og der er Rekdal. Og der er skuddet, har dere sett på maken. Det er 1-1 og det er et av de flotteste, vakreste mål jeg har sett av Kjetil Rekdal."? Eller Jostein Flo sitt bandasjerte venstre håndledd? Eller Fjørtoft sin overstegsfinte og mål borte mot Polen? Eller Myggens feiring mot San Marino på stillingen 9-0? Eller Bohinens skudd over hodet på Chris Woods? Eller Gøran Sørloths gåll da vi slo Nederland 2-1 på Ullevaal?
Så mange minner, så lite tid. Uansett, et lag som det var guttedrømmen å være en del av. Det holder til en tredjeplass på min liste, utelukkende på bakgrunn av at for å nå helt opp må et lag ha vunnet noe mer enn bare hjerter.
Legger ved 6 minutter og 49 sekunder gåsehud i VHS-kvalitet.
2. Danmark EM 1992
Alle kjenner historien. Danmark kvalifiserte seg ikke til mesterskapet, men fikk en last-minute chance når Jugoslavia hadde nok problemer å stri med innad i sitt eget land. Danmark går hele veien og slår ut Frankrike og England i gruppespillet, før Nederland taper på straffer etter en van Basten-bom i semifinalen. I finalen slår de et forsterket Tyskland som to år tidligere hadde vunnet VM i Italia med bare den vestlige delen av landet.
Kanskje var VM 86-årgangen til Danmark bedre og mer fintspillende, men akkurat det spiller ingen rolle for meg her. Og kan man velge og vrake i lag man kan være en del av, velger man jo et som har suksess. For en vanvittig medgangsbølge det danske laget surfet på, selv uten en kranglevoren Michael Laudrup som ikke fikk være med i mesterskapet på grunn av en disputt med trener Møller Nielsen om spillestilen. Fra å ikke få delta til å vinne hele mesterskapet. Hva ville man ikke gjort for å få oppleve det og vært en del av det danske mesterskapslaget? Og med spillere som Kim Vilfort, Flemming Povlsen, John Faxe Jensen og Brian Laudrup rundt deg og Peter den Store bak deg, må man bare trives på et lag. Og nettopp det ville jeg også gjort i 1992. En klassisk cinderella-story som på alle måter tiltaler meg. En fugl Føniks som reiser seg fra asken. Danmark i 1992.
Selv om sangen ble laget til 1986, så må den være med i enhver sammenheng som omhandler det danske landslagshold. Kanskje verdens beste fotballsang? Se linken for "Vi er røde, vi er hvide"
Høydepunkter fra finalen.
1. Hellas EM 2004
Hellas hadde før mesterskapet aldri vunnet en kamp i et EM- eller VM-sluttspill, og de sto til 250 i odds hos bookmakerne som turneringsvinnere. Otto Rehagel hadde tre år tidligere tatt over et Hellas i fotballmessig krise og gikk fra 1-5-tap mot Finland i debuten til EM-gull samme året som OL-fakkelen vendte tilbake til Athen.
Historien om gullet er ingen historie fra gresk mytologi med greske helter som Herakles, Thesevs eller Akilles som egenhendig vinner alles respekt. Historien om Hellas i EM 2004 er en historie om et lag, ikke en samling indivier med like drakter. Om samarbeid, solidaritet, hengivenhet, samhold, struktur og jævlig hardt arbeid. Ut fra en koksgrå mølje av fotballspillere var det likevel enkeltspillere som stakk hodet og brystkassa frem, og gikk først i krigen. Hvem glemmer vel Dellas fra Hellas - Kolossen fra Rhodos - som med sine 196 cm ruvet i det bakre ledd og scoret det avgjørende silver goal(!) i semifinalen. Også Angelos Charisteas da, som scoret mot Spania, Frankrike og det eneste målet i finalen mot Portugal. Du bare visste han kom til stange inn det avgjørende målet når corneren kom utoverskrudd fra Angelos Basinas. Og du bare visste at smågretne portugisere med Deco, Figo og C-Ron i spissen ikke kom til å bryte ned den greske forsvarsmuren. For en herlig seier for det mange karakteriserte som anti-fotball, men som jeg hyller som en seier for laget Hellas.
Tenk å vært en del av det laget. Den ultimate underdog som går fra kamp til kamp med innsats som fremste våpen. Og kamp etter kamp klarer de å frustrere motstanderne og score akkurat det målet de trenger. Pisket frem av den gale tysker Rehagel. Geniet Rehagel.
16. mai 2011
Mandagsspalten S#2E#40
Skrevet av Bears Island og Kenny Koevermans. Med hjelp fra Highhill og 101greatgoals.com.
Ukens mål
Sebastian Giovinco fører ballen og hamrer den i målet bak sine egentlige lagkamerater i Juventus. Parma vinner med dette 1-0 mot Juventus.
Barcelonaprodukt Rubén Rochina Naixes viser frem skuddfoten i reservelagskampen
Guillermo Molins hadde vistnok to susere for Malmö mot Örebro i går. Dette var en av dem. Fantastisk tilslag. (via @eibisu). Molins er forøvrig født i @eibisus favorittland; Uruguay.
Ukens frispark
Materazziafavoritt David Beckham gjør det han kan best. Sjekk forøvrig vinkelen på tilløpet. Klassisk. Måtte han aldri legge opp.
C-Ron moser den over muren, og scorer det som føles som hans 500 mål for Real. Maskin.
Flaks? Lille vant cupfinalen i Frankrike på lørdag med 1-0 mot PSG. Dette var kampens eneste mål som kom i det 88. minutt. Ludovic Obraniak er eksekutør.
Ukens eksporter
Ja, da var det endelig klart. Ståle Solbakken er klar for Køln i tysk Bundesliga, og sier dermed farvel til Norge før han i det hele tatt rakk å flytte hjem. Materazzia ser frem til å følge Ståle og assistent Bård Wiggen i klubben som har hatt tretten trenere siden 99, inkludert fire midlertidige. Brede Hangeland fulgte opp en begredelig innsats mot Liverpool med begge målene i Fulhams 2-0 seier borte mot Birmingham i helgen. Det første var en powerheader etter en corner, og det andre var en volley etter kluss og klabb i Birminghamforsvaret, også dette etter en corner.
Ukens missekåring
Danny Landzaat og hans Twente møtte Ajax i en ren seriefinale på Amsterdam Arena i går. Da er det så uendelig kjipt å score sesongens stupeheading i eget nett..
Juan Pablo Carrizo hadde en uheldig dag på jobben på den verste dagen man kan ha en uheldig dag på jobben som keeper i River Plate. Nemlig når hans River Plate spiller borte mot Boca Juniors i Superclásico på La Bombonero eller Estadio Alberto J. Armando som stadionen egentlig heter.
Bayern tok seg av Stuttgart med 2-1. Men på 0-0 gjorde Miroslav Klose dette her fra 2,54 meter.
Ukens assist
Wonderkid Christian Eriksen serverer Siem de Jong en lekker kamuflert pasning som sikrer seriegullet for Ajax med sin 2-1-scoring mot Twente.
Ukens seriemestere
Ajax sikret som nevnt seriemesterskapet med 2-1 hjemme mot Twente i seriefinalen i Æresdivisjonen. Frank de Boers gutter med en lysende Christian Eriksen tok hjem "fatet". Og slik så det ut da de feiret.
Og slik så det ut da Stekelenburg gjorde sin versjon av Sergio Ramos med "fatet" til Ajax.
Manchester United vant sitt 19. seriemesterskap og tar tronen fra Liverpool som det mest suksessrike laget i England. Det holdt å spille 1-1 borte mot Blackburn etter at Rooney utlignet Brett Emertons 1-0 på straffespark. Feiringen så slik ut etter kampen: Link.
Barcelona vant også serien etter 1-1 mot Levante på onsdag. Sånn så det ut da de feiret: Link.
Ukens Europamestere
Nederland U17 tok seg av Tyskland U-17 med hele 5-2 i finalen i Europamesterskapet i helgen. En del fine mål var det også i en heftig finale! Materazzia gratulerer.
Ukens stat
Foggia i italienske Lega Pro 1, med Zdenek Zeman som trener har fullført sine 34 kamper med 67-58 i målforskjell. 3,677 mål i snitt per kamp. Skuffende avslutning dog, med 0-0 og 0-1. Senket snittet med 2 tideler de siste to rundene!
Ukens takling
Under kampen mellom Liverpool og Tottenham i går ble det stopp i spillet pga en streaker. Bildene ble selvfølgelig ikke vist på TV. Streakeren ble uansett håndtert med en hockeytakling av Lucas, Reina OG Skrtel, etter at personalet på Anfield ikke klarte å få has på den nakne mannen.
Ukens kaos
Ikke bare i England at baner blir stormet. Det ble riktignok litt hetere scener i Mexico enn på Anfield - på tross av manglende nakenhet. Det var totalt kaos i semifinalen i Mexicansk Clausura der Morelia hadde tapt bortekampen 2-0 mot Cruz Azul, men vant hjemmekampen 3-0. På stillingen 3-0 tok det helt av på overtid når en fyr stormet banen, og det bryter ut fullt slagsmål mellom spillere, trenere og supporere. Etter litt over et minutt i klippet har dommeren fått kontroll(?) og slenger ut røde kort til et par tre stykker.
Ukens unnskyldning
Sampdoria må ta den ekstremt tunge veien ned til Serie B etter 1-2 hjemme mot Palermo i helgen. Kaptein Palombo ber gråtende de dedikerte supporterne om unnskyldning etter kampen. (Via @JamesHorncastle).
Ukens intervju
Super Mario Balotelli er ærlig på engelsk fjernsyn etter cupfinaletriumfen på lørdag.
Ukens bombe/ ukens trekning
Vålerenga på hodet ut av cupen mot Kjelsås. Mot Kjelsås altså. Alle har vel sett og hørt nok om det, men vi måtte bare nevne det.
Tredje runde spilles slik 25. og 26.mai.
Kjelsås-Sarpsborg 08
Lørenskog-Fredrikstad
Lillestrøm-Sandefjord
Hønefoss-Stabæk
Mjøndalen-Strømsgodset
Notodden-Start
Randaberg-Haugesund
Viking-Sandnes Ulf
Sogndal-Asker
Hødd-Aalesund
Tiller-Molde
Ranheim-Alta
Tromsø-Bodø/Glimt
Byåsen-Rosenborg
Kongsvinger-ODD Grenland
Åsane-Brann
Ukens talent
Stefano Ivanovic viste at han også har skills med ballen. Pappa scoret jo også mot Newcastle, så det bare mer en riktig at Stefano også skulle få seg et mål på brua. Feiringen er det heller ingenting å si på!
Ukens reklame
Marco van Basten vet hva han vil ha når det kommer til alkoholfritt øl. Knuser de første og åpner den siste. Hvor kommer disse ideene fra?
Ukens mål
Sebastian Giovinco fører ballen og hamrer den i målet bak sine egentlige lagkamerater i Juventus. Parma vinner med dette 1-0 mot Juventus.
Barcelonaprodukt Rubén Rochina Naixes viser frem skuddfoten i reservelagskampen
Guillermo Molins hadde vistnok to susere for Malmö mot Örebro i går. Dette var en av dem. Fantastisk tilslag. (via @eibisu). Molins er forøvrig født i @eibisus favorittland; Uruguay.
Ukens frispark
Materazziafavoritt David Beckham gjør det han kan best. Sjekk forøvrig vinkelen på tilløpet. Klassisk. Måtte han aldri legge opp.
C-Ron moser den over muren, og scorer det som føles som hans 500 mål for Real. Maskin.
Flaks? Lille vant cupfinalen i Frankrike på lørdag med 1-0 mot PSG. Dette var kampens eneste mål som kom i det 88. minutt. Ludovic Obraniak er eksekutør.
Ukens eksporter
Ja, da var det endelig klart. Ståle Solbakken er klar for Køln i tysk Bundesliga, og sier dermed farvel til Norge før han i det hele tatt rakk å flytte hjem. Materazzia ser frem til å følge Ståle og assistent Bård Wiggen i klubben som har hatt tretten trenere siden 99, inkludert fire midlertidige. Brede Hangeland fulgte opp en begredelig innsats mot Liverpool med begge målene i Fulhams 2-0 seier borte mot Birmingham i helgen. Det første var en powerheader etter en corner, og det andre var en volley etter kluss og klabb i Birminghamforsvaret, også dette etter en corner.
Ukens missekåring
Danny Landzaat og hans Twente møtte Ajax i en ren seriefinale på Amsterdam Arena i går. Da er det så uendelig kjipt å score sesongens stupeheading i eget nett..
Juan Pablo Carrizo hadde en uheldig dag på jobben på den verste dagen man kan ha en uheldig dag på jobben som keeper i River Plate. Nemlig når hans River Plate spiller borte mot Boca Juniors i Superclásico på La Bombonero eller Estadio Alberto J. Armando som stadionen egentlig heter.
Bayern tok seg av Stuttgart med 2-1. Men på 0-0 gjorde Miroslav Klose dette her fra 2,54 meter.
Ukens assist
Wonderkid Christian Eriksen serverer Siem de Jong en lekker kamuflert pasning som sikrer seriegullet for Ajax med sin 2-1-scoring mot Twente.
Ukens seriemestere
Ajax sikret som nevnt seriemesterskapet med 2-1 hjemme mot Twente i seriefinalen i Æresdivisjonen. Frank de Boers gutter med en lysende Christian Eriksen tok hjem "fatet". Og slik så det ut da de feiret.
Og slik så det ut da Stekelenburg gjorde sin versjon av Sergio Ramos med "fatet" til Ajax.
Manchester United vant sitt 19. seriemesterskap og tar tronen fra Liverpool som det mest suksessrike laget i England. Det holdt å spille 1-1 borte mot Blackburn etter at Rooney utlignet Brett Emertons 1-0 på straffespark. Feiringen så slik ut etter kampen: Link.
Barcelona vant også serien etter 1-1 mot Levante på onsdag. Sånn så det ut da de feiret: Link.
Ukens Europamestere
Nederland U17 tok seg av Tyskland U-17 med hele 5-2 i finalen i Europamesterskapet i helgen. En del fine mål var det også i en heftig finale! Materazzia gratulerer.
Ukens stat
Foggia i italienske Lega Pro 1, med Zdenek Zeman som trener har fullført sine 34 kamper med 67-58 i målforskjell. 3,677 mål i snitt per kamp. Skuffende avslutning dog, med 0-0 og 0-1. Senket snittet med 2 tideler de siste to rundene!
Ukens takling
Under kampen mellom Liverpool og Tottenham i går ble det stopp i spillet pga en streaker. Bildene ble selvfølgelig ikke vist på TV. Streakeren ble uansett håndtert med en hockeytakling av Lucas, Reina OG Skrtel, etter at personalet på Anfield ikke klarte å få has på den nakne mannen.
Ukens kaos
Ikke bare i England at baner blir stormet. Det ble riktignok litt hetere scener i Mexico enn på Anfield - på tross av manglende nakenhet. Det var totalt kaos i semifinalen i Mexicansk Clausura der Morelia hadde tapt bortekampen 2-0 mot Cruz Azul, men vant hjemmekampen 3-0. På stillingen 3-0 tok det helt av på overtid når en fyr stormet banen, og det bryter ut fullt slagsmål mellom spillere, trenere og supporere. Etter litt over et minutt i klippet har dommeren fått kontroll(?) og slenger ut røde kort til et par tre stykker.
Ukens unnskyldning
Sampdoria må ta den ekstremt tunge veien ned til Serie B etter 1-2 hjemme mot Palermo i helgen. Kaptein Palombo ber gråtende de dedikerte supporterne om unnskyldning etter kampen. (Via @JamesHorncastle).
Ukens intervju
Super Mario Balotelli er ærlig på engelsk fjernsyn etter cupfinaletriumfen på lørdag.
Ukens bombe/ ukens trekning
Vålerenga på hodet ut av cupen mot Kjelsås. Mot Kjelsås altså. Alle har vel sett og hørt nok om det, men vi måtte bare nevne det.
Tredje runde spilles slik 25. og 26.mai.
Kjelsås-Sarpsborg 08
Lørenskog-Fredrikstad
Lillestrøm-Sandefjord
Hønefoss-Stabæk
Mjøndalen-Strømsgodset
Notodden-Start
Randaberg-Haugesund
Viking-Sandnes Ulf
Sogndal-Asker
Hødd-Aalesund
Tiller-Molde
Ranheim-Alta
Tromsø-Bodø/Glimt
Byåsen-Rosenborg
Kongsvinger-ODD Grenland
Åsane-Brann
Ukens talent
Stefano Ivanovic viste at han også har skills med ballen. Pappa scoret jo også mot Newcastle, så det bare mer en riktig at Stefano også skulle få seg et mål på brua. Feiringen er det heller ingenting å si på!
Ukens reklame
Marco van Basten vet hva han vil ha når det kommer til alkoholfritt øl. Knuser de første og åpner den siste. Hvor kommer disse ideene fra?
Abonner på:
Innlegg (Atom)