Viser innlegg med etiketten VM-kvalikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten VM-kvalikk. Vis alle innlegg

4. sep. 2016

- Are we in the same group?

Av Sigurd Rushfeldt

Sist uke hadde jeg besøk av en av mine venner fra Tyskland (selvskryt). Han hadde endelig fått med dama på ferie til Norge, de skulle oppleve naturen, men siden han er sykt sportsinteressert hadde han passet på å få lagt turen innom Lillehammer. Da det ble påpekt at Tyskland skulle spille mot Norge i kvalifiseringsgruppa mot VM, fikk vi tilbake ”Are we in the same group?”. Etterfulgt av en forklaring om hvorfor som fan av Tyskland og Bayern München det egentlig ikke var noe å følge med på før det virkelig betydde noe. Når VM var i gang, hadde det noe å si. Og det var ikke før sluttspillet i CL at Bayern var av ordentlig interesse. Så bare så det er sagt, denne kampen er av meget liten interesse for Otto Normalverbraucher.

Onsdag kveld sjekka jeg litt rundt for å finne ut hva tyske medier tenker om kampen. Det stod selvfølgelig mest om kampen mot Finland og ZDF som kjører ”bastiecam”, men to saker fant jeg. Det er tatt ut fem spillere fra Bundesliga i den norske troppen og nyheten om at Jan Åge Fjørtoft har gitt seg som team manager hos Norge vekker oppsikt. Altså ikke veldig viktig.

Publikum kan spille en viktig rolle
Ofte blir den 12. mann nevnt – mot Tyskland tror jeg Norge kan forvente minimalt med hjelp. Litt fordi jævla få folk har trua på at Norge skal komme seg til VM, men også fordi de fleste norske fans på denne kampen ikke er der for å heie på Norge. Jeg husker da TIL kom til Salangen for å spille mot Salangen IF. Vi heia ikke på SIF i den kampen, vi var jo der for å se på stjernene, se på noen som kunne spille ordentlig fotball, og kanskje få en autograf. Et annet problem er at det er alt for tidlig for Norge å møte Tyskland – hadde vi starta dårlig, deretter gjort det litt bra med to seire på rad for så å møte Tyskland hjemme, ville publikum vært med, men første kamp hjemme mot Tyskland er katastrofe.

Jogi VS Per Mathias
Av andre interessante ting jeg har tenkt på før denne kampen er hvor mange likheter jeg kan finne mellom Jogi Löw og Per Mathias. Det viser seg at Jogi kommer fra en liten plass med ca 2000+ innbyggere i Schwarzwald. Per Mathias kommer jo fra Gratangen, en liten plass med ca 1000+ innbyggere. Dette betyr at Jogi er fra Baden og snakker Badisch, en nokså sprø dialekt som ikke er så verdsatt hverken i nærområdet eller i Tyskland generelt. Dette gjelder jo også Høgmo. Med andre ord er det liten forskjell på trenernivå mellom disse lagene.

Jeg forventer ikke at vi vinner denne kampen, jeg forventer ikke uavgjort og er innstilt på tap – det er bare det at vi husker når Drillo gjorde comeback og Daniel Braathen fikk applaus (riktignok for å ta en slags omvendt salto) av det tyske publikum.

15. okt. 2013

Live from the news room vol Samba de Janeirur

Av Highhill, Bears Island og Eskilona

Vi ønsker alle våre islandske lesere velkommen til Ullevaal stadion. Sjelden har en landskamp vært mindre interessant for det norske folk og da tar vi med privatkampen mot Makedonia for noen uker tilbake.

Island kan nå play-off som dere helt sikkert har fått med dere. Det er enkelt, de må minimum tangere Slovenias utfall mot Sveits for å nå play-off.

Norge da? Hva er interessant? Jo, laget vårt er jo litt interessant. Det er en del uerfarne spillere som får mer erfaring og minutter sammen før neste kvalifisering begynner. Det er jo ingen tvil om at Høgmo begynner å spisse det som vil være hans foretrukne XI når Frankrike 2016 skal nåes. Tettey inn sentralt vil forhåpentligvis gi større defensiv trygghet enn vi så i Maribor. I tillegg er det spennende å se at en tidligere untouchable Moa vrakes til fordel for Ola Kamara, som det jo er skrevet i stjernene at kommer til å score. Reginiussen inn som makker med Hangeland er siste endring fra Slovenia-kampen. Der stiller vi oss litt lett gjespende på sidelinjen. Han har fortjent det gjennom spillet i Rosenborg, men det er litt kjedelig. Han er ingen Lædre Bjørdal. Eller noe sånt.

Island stiller med sønnene til Halldor, Sævar, Sigurd, Gudmund, Bjarna, Sigthor, Sigurd II, Arna, Gunnar, Gudjohn og Skula. Avskrekkende som alltid.

Norge beste hårmanke har kommet inn i rommet. Oisann. Det må være symbolet på hva slags fallitterklæring fotball-Norge har vært gjennom den siste uka, for dette var bedrøvelige greier ut fra normal standard. Jaja, fremdeles den beste i fotballmedianorge.

Men! Han har ikke den beste manken her i kveld. For frisøren Paolo Tagliavento dømmer nemlig kampen. Okei da, han har ikke så fint hår, men frisør er han.

Tips:
Eskilona: 2-2, Kamara og Johansen
Highhill: 1-1, Kamara
Bears Island: 0-0, rødt kort til Lagerbäck

Lars Johnsen fra Josimar får også ordet: 1-2, Omar. Sigthorsson og Eidur Gudjohnsen for Island.

OBS: Følg Eskilona sin live Høgmo-watch her hos oss!

10. okt. 2013

Preview av afrikansk VM-playoff

Av Eivind Bisgaard Sundet

Enden er nær, i hvert fall enden til den afrikanske VM-kvalifiseringen. Lagene som nå er igjen har vært gjennom to kvalifiseringsgrupper. Borte er lag som Mali, Sør Afrika og Marokko.

Ti lag står igjen, og det er fem VM-billetter å spille om!

Det har vært mye dramatikk på veien hit, og kjipest gikk det for Kapp Verde. Det lille øyriket i Atlanterhavet som spilte så fin fotball i vinterens Afrikamesterskap må se playoffen fra sofaen. De var kvalifisert, men så ble de fratatt poeng etter at gruppespillet var ferdig. Årsaken for poengtrekket var at de hadde brukt spilleren Fernando Varela mot Tunisia. Varela var utestengt for et rødt kort han hadde fått mot Andoni Goikotxeas Ekvatorial Guinea (ja, mannen som holdt på å ødelegge Maradonas karriere). Kampen mot Ekvatorial Guinea ble senere underkjent, fordi Ekvatorial Guinea hadde brukt Mallorca spiller Emilio Nsue. Nsue scoret hatrick mot Kapp Verde, slik at Ekvatorial Guinea vant kampen 4-3. Men han var ikke spilleberttiget. Resultatet i kampen mellom Kapp Verde og Ekvatorial Guinea ble endret, men kortene strykes ikke. Kapp Verde vant kampen 3-0 men kortet til Varela ble aldri strøket. Dette var en praksis Kapp Verde ikke kjente til og brukte Varela i kampen mot Tunisia, som egentlig endte 0-2.

Kampene

Elfenbenskysten vs Senegal - 12. oktober og 16. november
Elfenbenskysten med sitt aldrende stjernegalleri mot norgesvennene Senegal (Kara, Diouf, Badji). Kan bli et tøft oppgjør. Sist disse lagene møttes i Senegal brøt det ut opptøyer på stadion. Senegal må derfor spille sin hjemmekamp i denne playoffen på nøytral bane i Marokko. Senegal kom til kvartfinalen i VM-2002. Og er en av tre afrikanske nasjoner som har greid dette. Elfenbenskysten var den store favoritten før årets Afrikamesterskap, og med spillere som Kolo Touré og Gervinho tilbake i form er Elefenbenskysten store favoritter. Midtbanen og angrepet til Elefenbenskysten står ikke tilbake for noe lag i verden, spørsmålet er om Kolo Touré kan lime sammen et skrøpelig forsvar.

Etiopia vs Nigeria - 13. oktober og 16. november 
Etiopia er Materazzias stor afrikanske kjærlighet. Med sin Tiki-Taka-fotball i årets afrikamesterskap var vi fortapt. Det var over 30 år siden landet sist nådde sluttspillet i Afrikamesterskapet. Laget spilte fantastisk fotball, og hadde den beste offensive sammhandlingen av alle lagene i mesterskapet. De var også uheldige med gruppa, og møtte Burkina Faso og Nigeria, de to finalistene i turneringen, samt fjorårets vinner, Zambia. Nigeria er favoritt til å nå sluttspillet. Trener Stephen Keshi satset på hjemlige spillere under vinterens afrikamesterskap og vant for første gang siden 1994. Selv om ikke Nigeria har de helt store stjernene på dette laget, vil alt annet enn seier mot Etiopia være en skandale.

Tunisia vs Kamerun - 13. oktober og 17. november
Tunisia kom på nåde med i playoffen. Laget består av mange hjemlige spillere. Stjernen er muligens den tidligere tyske U-21 landslagspilleren Änis Ben-Hatira (som faktisk vant U-21 EM i 2009). Kamerun har et fint lag. Det er ingen Eto'o med i troppen mot Tunisia, men Kamerun bør uansett ha mer enn nok kvalitet til å ta seg til VM i Brasil. Forøvrig var Kamerun den første afrikanske nasjonen som kom til kvartfinalen i VM. Det skjedde i 1990.

PS: (Eto`o meldes nå å være klar for playoff kampen allikvel. Etter en samtale med landets president skal Eto`o ha blitt overtalt til å gjøre comeback for landslaget)

Ghana vs Egypt - 15. oktober og 19. november 
Dette er det virkelige tøffe oppgjøret i denne playoffen. Egypt har gått gjennom gruppespillet med bare seiere og Ghana tapte kun én kamp i sin gruppe. Det er to lag i form, og det er to stormakter på kontinentet. Egypt har seiret i syv afrikamesterskap mens Ghana har vunnet det fire ganger. Ghana nådde kvartfinalen i VM 2010, men har de siste årene hatt problemer med at store stjernene har takket nei til landslaget. Det er ikke tilfelle nå, Kevin Prince Boateng, Michael Essien og Ayew-brødrene er tilbake for kampene mot Egypt. Hos Faraoene er det forsatt mye som hviler på skulderene til Aboutrika, ellers håper de at Mohamed Sahal skal fortsette sin gode form. Han er toppscorer med 6 mål i den afrikanske VM-kvalikken.

Burkina Faso vs Algerie - 12. oktober og 19. november 
Burkina Faso overrasket mange da de tok seg til finalen i årets utgave av afrikamesterskapet. Anført av Pitroipa spilte Burkina Faso fin fotball. Det sammen kan ikke sies om Algerie som kun fikk et fattig poeng under samme mesterskap. Den tidligere Rosenborg spiller Abdou Razack Traoré er med i troppen til Burkina Faso. Algerie har en tropp av spillere fra klubber i Frankrike, Spania og Portugal.

7. juni 2013

På jakt etter Igli Tare

I Tirana: El Sverre

Etter å ha speidet på og rundt stadion i Tirana kan jeg konstatere følgende: Den gamle kraftspissen fra Lazio er ingen sted å se. Husker dere da den hvithårete hodespesialisten med den jordbærfargede issen stanget Albania opp i 2-0 på Ullevaal i 98? Da så det faktisk litt svart ut for Grodås, Rekdal og resten av gjengen. Men sene mål fra I og Berg ordnet et ikke altfor sterkt uavgjort. Og borte slo vi dem 2-1, forøvrig med Tare som Albanias målscorer. Som alle vet avsluttet vi det gruppespillet knallsterkt med sju strake seiere og fikk reise til EM i Nederland og Belgia. Der startet jo forøvrig nedturen til det norske herrelandslaget i fotball. En nedtur som ikke er over ennå…

På stadion i Tirana har det vært kaos i to dager. Norge har æren av å møte Albania i deres siste landskamp på ærverdige Qmal Stafa stadion fra 1946. Den er oppkalt etter krigshelten og grunnleggeren av kommunistpartiet. Ryktene vil ha det til at han ble forrådt av kommunistlederen Enver Hoxha og drept av italienske fascister. Nå bygger albanerne ny stadion, og de vil sikkert gjøre sitt aller ytterste for at avskjeden med Qmal Stafa blir en høydare.



Etter en kjapp telling og dobbeltsjekking med diverse kilder anslår jeg at det er ca 350 nordmenn på plass i Tirana. Vi er ikke akkurat synlige i bybildet. Det er som kjent ganske mange albanske innvandrere i Norge og Sverige. Det ble godt synliggjort av den store albanske kontingenten som var å finne på Ullevaal tidligere i vinter. En av disse er Ardian fra Malmø som jeg traff i går. Han hadde kjørt ned i Mercedesen sin ene og alene for dette oppgjøret.

Etter sigende har rundt 80.000 forsøkt å få tak i billett til matchen. Det er et ganske enormt tall når man vet at stadionet bare har en kapasitet på 18.500. Dette har medført at svartebørsprisen for en billet er oppe i svimlende 1.000 kr. Til sammenligning koster en øl på byen sju kroner i Albania.



I dag fikk jeg faktisk komme inn på stadion. Garderoben, som du ser over, er som hentet ut fra kulissene til Gymnaslærer Pedersen. Jeg fikk også trille litt ball på gresset. Det var en aldeles nydelig matte som innbyr til leken og fin fotball. Kanskje ikke akkurat noe som noen av de to lagene i dagens kamp er kjent for. Tenk om vi hadde hatt Tore Andre Flo på sitt beste til å leke her.

Grunnen til at jeg drømmer om nettopp Flo er fordi det faktisk er han som er vår mest kjente profil i Albania. Ikke svigermorsdrømavslutteriverdensklasse20Legend Sunny Solskjær. Albanerne følger nemlig italiensk fotball mye tettere enn engelsk og spansk, og vår alles kjære Tore Andre har jo som kjent en fortid i Siena.

Det folk lurer på her i Albania er hvor gode Berisha og Gashi er. Jeg forklarer dem at Berisha er mannen som kommer til å senke dem, mens Gashi nok ikke får spille så mye i morgen. Vi får vel for øvrig ta det som et godt tegn at albanerene ikke er store optimister for morgendagen.

Igli Tare har jeg enda ikke fått øye på. Kanskje får vi se luggen til den albanske legenden i morgen. Men kan det bli Lazio-sportssjefen som åndelig fører albanerne til sin siste seier i dette døende kommunistmonumentet mot en avtroppende kommunistisk landslagssjef?

Vi får se. Jeg har trua på norsk seier, og håper også dere har det!

Deres mann i Tirana, El sverre

22. mars 2013

Norge - Albania post view

Skrevet av gråtkvalte Bears Island, Kenny Koevermans og Freddy dog Santos.

Ok. Hva i all verden er det med de lange innkastene? Den eneste gangen vi skapte noe på innkast var da Riise glemte seg vekk på overtid og kastet kort til King som fikk lagt inn. Puh. Da fikk vi det ut.

Nå er det vel snart på tide at vi kanskje ser fremover mot en ny tid med en ny landslagssjef for nye gutter med ball i beina. Det er tårevått for oss som ELSKER Drillo å si dette. Vi som er evige forfektere av nostalgi og alltid har hatt troen på vår mann, Egil Roger. Han som viste en hel verden at vi faktisk kunne spille fotball slå langpasninger mot de store nasjonene og slå dem. Han som tok oss til to VM-sluttspill og slo Brasil. Vi blir så triste at vi nesten gråter her vi sitter i presserommet og skriver denne post-match-bloggen.

Vi må jo være bedre enn Albania! Vi er vel bedre enn Albania? Vi tapte for Albania. Gianni de Biasi sa på spørsmål fra Freddy under pressekonferansen at det store antallet albanske fans som sang høyt på tribunen, ikke hadde noe å si. Den eneste likheten mellom Drillo og Albanias trener, er altså at de begge   ikke holder fansens innsats særlig høyt. Den ene vant en fotballkamp, den andre tapte.

Som Nils Johan Semb ville sagt: "vi har fortsatt en teoretisk sjanse til å nå sluttspillet i Brasil." Men det er vel en longshot. Eventuelt en veldig lang Flo-pasning.

Vi tenkte å lage spillerbørs, men vi triller likegodt terningkast 1 over hele fjøla bortsett fra innhoppene til King og Berisha. Nitrist og skuffende er de følelsene vi sitter igjen med. Og at det var kaldt.

Vi lurer på om noen av de store mediene mener at Drillo nå må gå av.

Det mener vi.

Og det gjør vondt.

Live from the newsroom vol. Lyn

Skrevet av Kenny Koevermans & Bears Island feat. special guest star Freddy dog Santos (welcome to the south!).

Frode kommer direkte fra St. Olavs hjemby via Norwegian, Gardermoen, Flytoget, Oslo S og T-banen, og møter et intenst lurveleven. Lurvelevenet startet allerede på T-banen hvor festklare Albanske fans hoppet såpass mye at vognen gynget til takten.

Kenny kommer direkte fra G-Town og møter også Albanske fans akkompagnert av "Vi gräver guld i USA" på et provisorisk anlegg utenfor stadion. Alt er jo helt feil! Heldigvis møter han også @Kronbein som er på vei inn til Oljeberget. Han vil ikke love Tom Høgli sangen til Volare, men er blid og virker full av tro på seier.

Bears kommer direkte fra Grefsen og har fortsatt langt hår.

Vi setter likegodt over til Bears som har gjort sin nynorsklærerplikt og tatt for seg Halléns innledning i kampprogrammet.

"Han skriver forsåvidt greit nok, men jeg undrer meg over et par av valgene hans. Den eneste graverende feilen er at determinativet står feil i forhold til substantivets kjønn en plass. Lite å plukke på ellers. En klar 5'er, mangler substans for å nå opp til sekseren. I tillegg er teksten kort og dekker for få kompetansemål til å skaffe en helhetlig vurdering av ferdighetene hans."

Sportsjournalistlaugets beste hårmanke er tilstede.

Over til dommeren. Han er fra Nederland og hans fulle navn er Bernie Raymond Blom, men  går under navnet Kevin Blom. Kevin? Hvor plukket han det fra? Han er født i fiskenes tegn og er fra Gouda. I 2005 ble han kåret til årets sportsprofil i wait for it... Gouda. I 2007 fikk han prisen Gouden Kaart, det gyldne kort. Altså årets beste dommer. Det var da. Etter den tid har det gått nedover for Goudas store sønn. I 2011 ble han slaktet av den nederlandske dommerlegenden Mario van der Ende. Van der Ende hevdet angivelig at Blom burde oppsøke psykolog etter en rekke dårlige avgjørelser. I tillegg ble han vraket til EM 2012.

På de fire siste æresdivisjonskampene har han gitt tre røde kort. Han er i siget med andre ord. Landskamphistorikken hans bærer derimot ikke preg av rødhet. Skottland har derimot et torn i siden til Blom etter han gikk på en tsjekkisk filming på Hampden Park. Ok, film i vei gutta!

Som en postnotis på Blom bør det nevnes at hans utkårede scorer høyt på dommerWAGS-skalaen. Google it.

 Så over til Norges lag. Søderlund starter. Ellers som forventet kanskje.

Resultattips:

Freddy: 3-1 (Hangeland (på hodet), Tarik (fra skrå vinkel), Høgli eller Y.Jenssen (klabbemål: ingen vet helt hvem som scoret av de to). Albania får straffe etter en unødvendig miss av Forren som Cana (eller hvem det nå er som tar straffen) setter.

Kenny: 1-0 (Henriksen i det 88. minutt. En suser)

Bears: 1-1

Ok. Here we go! 7 minutter til kampstart!

21. mars 2013

Balkan og Tare - en preview av Albania

Av Bears Island

Jeg hadde en drøm. Det kom en 191 centimeter likblek fyr mot meg. Jeg var Rune Jarstein. Innlegget kom fra venstre for meg. Lorik Cana hadde tacklet en ball ut på høyrekanten. Som en eller annen random albaner hadde plukket opp og pælma inn mot den svære hvite kjempen med blodskutte øyne som nå kom stupende inn mot meg. Kommentatoren på TV hevdet han prøvde å treffe ballen. Vel. Han traff meg.

Jeg ramlet i en bylt på bakken og så Lorik Cana kom sklitacklende inn i feltet i sidesynet mitt. Han traff ballen. Ballen gikk i mål. Den høye mannen som nær hadde gjort meg snøblind, Igli Tare, kom seg opp i en fei, satte knottene på leggene mine og løp jublende rundt som om han hadde scoret. Igli Tare?

Jeg våknet. Et øyeblikks klarhet. Jeg er da ikke Rune Jarstein! Og Igli Tare? Han har da lagt opp, og handler nå spillere ved å bruke Claudio Lotitos Visa Electron-kort.

Jepp, Igli Tare har lagt opp. Og om Rune Jarstein hadde visst hvem Tare var, da ville han vært glad for det. Uansett, Norge møter Albania i morgen.

Albania har to seire og to tap så langt i kvaliken, men av de fire kampene er tre hjemmekamper. Island og Sveits har slått dem. Norge bør da slå Albania, eller?

Helt ærlig vet jeg ingenting om Albania, derfor skal jeg nå slå fast noen fakta som er åpenbare for de som gidder å google litt lenger enn sin egen nese. Det blir ingenting om spillestil. Men det åpenbare er at de spiller gjerrig fotball. Treneren er jo italiensk. Ja, da spiller de gjerrig fotball. Ferdig snakka.

Treneren, Gianni De Biasi, har spilt fotball for en rekke klubber, blant annet Inter, Palermo og Brescia. Sistnevnte hadde han over 150 kamper for. I trenerkarrieren har han vært innom Torino tre ganger og har blant annet trent Levante og Udinese i tillegg.

Albanias tropp har mye større variasjon enn Norges hva angår ligaer som spillerne spiller i, men albanerne representerer mange middelmådige klubber og ligaer de også. Lazio og Torino er de største klubbene representert på det albanske landslaget, mot Borussia Mönchengladbach og Fulham på det norske.

Men hva har Albania å by på? Edgar Çani har trøye nummer ni, og har scoret to mål så langt i kvaliken. Han trener til daglig i Catania og kommer innpå noeng ganger, av og til, en sjelden gang har blitt byttet inn to ganger denne sesongen. Bogdani er en annen som spiller i Italia. 191 centimeter, som Tare. Like dårlig målratio som Tare. Jeg avskriver han. Ellers stiller de med tidligere Rosenborg-spiller Jahmir Hyka, og noen til.

Lorik Cana fra Lazio er kaptein. Han er kjekk og har en sterk interesse for arkeologi og historie, og ønsker å ta en univsersitetsgrad i dette med fokus på Albania og tidlig middelalder. Kan noen fra det norske landslaget høyne dette? Det nærmeste er tidligere informasjonssjef i UD, Jon Mørland, med sine to mastergrader i så fall.

Tidligere har Cana spilt i PSG, Marseille, Sunderland og Galatasaray. Han har vært ute en vinterkveld før, for å si det sånn. Og Cana gir ikke ved dørene. Le Guerrier var tilnavnet i Frankrike – krigeren.

Det lukter vinterkrig på Ullevaal i morgen. Vinterkrig i ti blå. En tacklende albansk kriger med kapteinsbindet rundt armen kan ødelegge Norge. Og jeg er ikke overbevist om at Norge har det som skal til for å stå opp mot dem. Alt vi kan er å håpe at Cana & co faller som soldatene i denne videoen.

20. mars 2013

Våre beste menn, men... (Preview Norge)

Skrevet av Kenny Koevermans.

Å hoppe etter Wirkola er et kjent uttrykk. Å blogge etter Heggelund het det frem til i forgårs her på Materazzia. Nå handler det om å samle seg til å tørre å skrive igjen (overhodet) etter at vi åpnet herreklubben for Ilary Blasi som lever sitt liv med Bears Island og valgte å fortelle om det på Materazzia. Det var et fantastisk blogginnlegg som fortjente de 4000 leserne mer enn noe annet vi andre noen gang har ført i pennen.

Men nå er det snart landskamp. Back to the roots.

Dette er ikke januar-turné med våre nest beste menn selv om snøen faktisk laver ned ute. Nei vi snakker VM-kvalifisering til Joga Bonito, Ekte-Ronaldo, Pele, Garrincha, Zico og Sokrates. Og vi snakker Albania på en (formodentlig) bitende kald Ullevaal Stadion. Og vi snakker mars. Selv om snøen laver ned.

Norges tropp
Rune Almenning Jarstein  -   Viking                           
Espen Bugge Pettersen  -  Molde                         
Mohammed Abdellaoue  -  Hannover 96                         
Valon Berisha  -  Red Bull Salzburg         
Vadim Demidov  -  Celta Vigo (utlån fra E.Frankfurt)       
Magnus Wolff Eikrem  -  Molde                         
Tarik Elyounoussi  -  Rosenborg                
Vegard Forren  -  Southampton                   
Christian Grindheim  -  Vålerenga (utlån fra FCK)    
Brede Hangeland  -  Fulham                      
Vegar Eggen Hedenstad  -  Freiburg                      
Markus Henriksen  -  AZ Alkmaar                
Erik Huseklepp  -  Brann                       
Tom Høgli  -  Brugge                         
Ruben Yttergård Jenssen  -  Tromsø                               
Joshua King  -  Blackburn                          
Håvard Nordtveit  -  Borussia Mönchengladbach    
Jonathan Parr  -  Crystal Palace                  
Tore Reginiussen  -  Rosenborg                              
John Arne Riise  -  Fulham                                    
Alexander Toft Søderlund  -  Haugesund  

Det er klart at vi savner Per Ciljan Skjelbreid. Rapportene fra Tyskland melder om en Litj-Per i form. Men Drillo mener at Grindheim straight outta La Manga  kan gjøre en bedre jobb. Det er galskap, mener vi. Og sånn egentlig er vi jo all for galskap. Men kanskje mer i retning av å tro på at vi skal vinne 9-0 mot Island, og sånne ting. Er det på tide at noen spør Drillo på ekte FM-manér om det er på tide at han vurderer stillingen sin? Reiser de ikke noe rundt, dette støtteapparatet til Norge? Drar de ikke til Tyskland og snakker med spillerne. Det er liksom alltid sånn at Drillo ikke har snakket med spillerne før han har tatt de ut. Vi ser for oss at det er man-management som er det viktigste når man har et landslag og ikke har særlig mye tid med spillerne på samling. Gud vet at vi har vært på landslagstreninger, og det er jo stort sett bare fruktutvalget fra Bama som imponerer. Og engasjementet til Frode Grodås.

Kanskje er vi for harde. Det er vanskelig å kritisere Drillo. Vi er barna til overstegsfinta til Fjøra og Flo-pasningen. Vokst opp under to grønne pæler og Rekdals gule sko. Hatt ungdomstiden i hjørnet til Taffarel og tatt vår første øl i sveisen til Dan Eggen. Det er hardt å plutselig skulle kritisere bestefar når han har levert gode tider til oss gjennom hele vår oppvekst. Det er andre som har skuslet bort arven og nå er bestefar tilbake. Kanskje vi bare skal la han work the magic som han gjorde før. Da han tryllet frem Tore Andre fra bak ørene våre og alltid trakk frem Myggen og Mini fra kortstokken da vi trengte å le. Men i dag er vi faktisk voksne. Og vi har sett at det går an å spille fotball på andre måter. Bestefar er ikke like imponerende som han var før. Vi lar oss ikke lure av triksa lenger. Vi føler heller litt med han der han sitter med brillene rundt halsen og har fått rapporter om at Grindheim var god på La Manga.

Likevel. Brasil. VM skal gå i Brasil. Drillo har grei statistikk mot Brasil. Drillo KAN lede oss til Brasil. Vi drømmer om en skikkelig WITNESS THE RESSURECTION. Men innvendig er vi delte. Er han den rette mannen for Norge anno 2013?

Tilbake til troppen. Den eneste vi savner er Per. Og dermed er det Norges beste menn som skal ut mot Albania til fredag. Vi tror at vi skal ha mannskapet til å ta hånd om Albania. Det er faktisk ikke så lett å vite hvem som starter heller denne gangen. Kommer Høgli til å bekle backen, eller vil han kjøre inn Parr eller eventuelt Hedenstad. Høgli er vel strengt talt den eneste rene høyrebacken i troppen. Demidov spiller kamper, men er ikke Forren bedre? Jarstein, Hangeland og Riise er bankere. Det samme er Nordtveit og Elyounoussi. Eikrem er vel også nærmest garantert en startplass. Moa har slitt med skade i det siste, men det som er interessant er at statistikken hans i Hannover er bedre enn noensinne. Ett mål per ca 120 minutter i Bundesliga. Henriksen er en slags favoritt hos Drillo, så han starter nok. Han scoret jo også mot Ajax i helga. Huseklepp er jo ikke noe god i det hele tatt lenger, så det kan fort åpne for Parr på en av kantene. Jenssen og Søderlund har også spilt mye under Drillo, så dette er faktisk veldig åpent. En siste mulighet er å kjøre Riise opp på kant og Hedenstad inn på back. (Det hadde kanskje vi gjort!). Tarik sliter med ryggen og startet ikke for RBK mot Odd på søndag. Mange usikkerhetsmomenter her altså.

Antatt lagoppstilling
Jarstein – Høgli, Hangeland, Demidov, Riise – Parr, Henriksen, Nordveit, Eikrem, Elyounoussi – Moa.

Det hadde vært gøy å starte året med en seier i første kvalifiseringskamp for sesongen. Vi skal rapportere fra Ullevaal og vi GLEDER OSS!!

Kom igjen Drillo.

11. sep. 2012

It aint over 'til it's over

Skrevet av Bears Island og Kenny Koevermans.

The Acadamy Award for best director goes to..... Truls Dæhli.

Tusen takk. Dette hadde du planlagt godt.

Første omgang var dårlig. Keepertabbe, usikkert forsvarsspill og mye slurv. Men etter utligningen tok Norge mer og mer over. I andre omgang styrte Norge kampen, og det ble jo et utrolig drama da.

Egil ser at vi trenger en ny giv på topp når det gjenstår drøyt ett minutt igjen av ordinær tid. Inn med Alexander Søderlund. Og jommen fikser han straffe godt inn i overtiden.

Hvem andre enn John Arne Riise går frem? HVEM ANDRE??

Drillo sier på pressekonferansen at Espen Ruud egentlig skulle ta straffen. Han var da nummer tre på listen bak Moa og Tarik. Men Riise bestemte selv at han skulle gå frem å ta den.

Det er så deilig når Riise scorer på straffen. Slår tilbake og alt det der. Fullkomment!

Drillo trekker forøvrig frem Yttershorts Jenssen og Daniel Braaten som positive i dag. Det er vi enige i.

Norges positive 90-tall snudde mot det negative da vi møtte Slovenia i EM i 2000. La oss håpe at det negative snur til det positive nå. Laget har vist at de faktisk evner å snu en kamp. De viste i andre omgang i dag at de evnet å styre en kamp. Nå gleder vi oss til fortsettelsen!

Shit... Der glemte vist å gå ut av pressekonferanserommet. Nå skal vi da overvære vår første slovenske pressekonferanse... Siste ord blir at Stojanovic ligner på en blanding av Åge Aleksandersen og Ernst Ravnaas.

Pauseblogg (Norge-Slovenia)

Skrevet av Bears Island og Kenny Koevermans.

Aller først denne. (Bytt ut Lyn med Norge. (Vi vet at det ikke vil passe med stavelsene))


Vi tipper at de som har satt ut 25.000 flagg her er relativt bitre på at kanskje 15.000 av dem kunne blitt i eskene.

Betraktninger fra tribunen

Fra vår posisjon så det gule kortet til Nordtveit helt greit ut. (Husk at vi ikke har tilgang til repriser).

9 min: En fyr reiser seg en fyr seks rader foran oss. Han var utkledd som et spøkelse.

16 min: Slovenia oppskriftsmessig opp i ledelsen. En eller annen slår et halvbra frispark som Jarstein gir en klønete retur på. Selvfølgelig er det ingen som følger folk i feltet og Suler sender ballen i mål med kneet via Wæhler. Utsagnet "ER DET MULIG???" comes to mind...

23 min: Frispark til Norge fra 20 meter. Stemningen steg. Kanon fra Riise, men keeper var kjapt nede. Returen klarert til corner.

26 min: KANOOOOON fra Tarik. I korset og ned. Henriksen på retur og header ballen i mål. Håpet. Lyset. Gleden. Tenninga. Spenninga. Rocky.

28 min. Norge snytt for straffe. (Husk vi har ikke tilgang til repriser).

34 min: Daniel Braaten bare gliiiiiiiiiiir forbiiiiiii.

45 min: Pause.

Norges beste så langt: Daniel Braaten.

Konklusjon. Vi vinner dette. Og vi kommer ikke til å få sett opptakten til vinnermålet fordi vi sitter bak en stolpe.

Nå er det tid for pølser.

Live from the news room vol. Rocky

Skrevet av Bears Island og Kenny Koevermans

Da er gutta på plass i presserommet på ærverdige Ullevaal stadion. Etter en lang diskusjon om fettere fra små byer som blir fotballspillere med @arsandbu og @kristofferhogas på utsiden var vi selvfølgelig forsinket. Lagoppstillingene lå på bordene og diskusjonene om Yttergård Jenssen vs Bjørn Helge Riise var allerede godt i gang. Bears Island kommenterer at han aldri har sett Yttergård Jenssens lange shorts fra start på Ullevaal før. Har han i det hele tatt startet en landskamp som ikke har vært av treningskarakter? Vi satte med det i gang en lang leting via kampprogram, google og sportsjournalisters hukommelse. Alltid tilgjengelige Øyvind Herrebrøden fra VG opplyser om at så ikke er tilfelle. Dette er første "ordentlige" kamp fra start. Vi ønsker lykke til.

Vi kan forøvrig opplyse om at fotballpresse-Norges viktigste hårmanke er picture-perfect som vanlig.

I dag er en skjebnedag for det norske herrelandslaget i fotball. DET er ikke til å komme utenom. Med tap i dag vil det kanskje presse seg frem en forandring allerede tidlig i denne kvalifiseringen. Med ett eller null poeng mot Island og Slovenia i de to første kampene går det mot en meget tung høst når vi vet at Sveits venter i oktober. Vi synes at Drillo har virket usikker i mediene, ikke slik vi kjenner han fra tidligere. Og det kan jo selvfølgelig komme av at Drillos 2.0 ikke har de samme kvalitetene som versjon 1.0 hadde - hvis man ser det i forhold til motstanderne - noe vi gjør (Floskel. Sorry). Vi kan ikke si annet enn at vi er svært spente på hva denne kampen vil bringe.

Dommeren i dag er Firat Aydinus, han er 38 år og fra Tyrkia. Vi har funnet lite juice på unge Aydinus, men han er geological engineer. Det er jo noe. Ellers ble han den første profesjonelle dommeren i Tyrkia for litt tid tilbake. Det tyrkiske fotballforbundet fant vel ut at det var greiere at de betalte lønningene til dommerne enn singaporske bettinghaier. Den ene assistentdommeren heter Serkan Ok. Vi regner med han gjør en helt grei jobb.

Yngve Hallèn har som vanlig skrevet i kampbladet. Det kan se ut som om Hallèn allerede har implementert den nye nynorskreformen. Det er noe å melde til dere nynorskforkjempere i hvert fall.

Norge: Jarstein; Ruud, Wæhler, Hangeland, Riise; Tarik, Henriksen, Nordtveit, Yttergård Jenssen, Braaten; Moa.

Ja, hva kan vi si. Hardt å vrake Bugge, men vi mener jo Jarstein burde stått mot Island også. Alt annet er helt greit, sikkert. Vi merker plutselig at antipatien over landslaget er over oss. Neida.

Som Rocky sa det. "It aint over 'til its over."

Ti minutter til kamp og vi skal finne Sector 620, rad 31 og setene 734 og 735. Høres ut som det er langt unna...

Where we ended and you began

Skrevet av Kenny Koevermans

Innledningsvis vil jeg takke Wikipedia og internett generelt for denne artikkelen.

Når man skal gjøre en vurdering av et landslag (som vi har gjort en del av her på Materazzia) er det gjerne anekdotebasert ispedd wikipediafakta, et par youtube-videoer og en god dose forsøk på humor - alt gjort i et klassisk historisk perspektiv. For Slovenia blir det klassiske historiske perspektivet mye snevrere. Dette fordi at landet spilte sin første landskamp i 1992. Den kampen gikk 3. juni i Tallin, og laget spilte 1-1 mot Estland. Samme dag spilte Norge 0-0 mot Skottland. Etter det har Slovenia med sine ca 2 millioner innbyggere hatt en omvendt prestasjonskurve enn Norge. Slovenia er jo faktisk selve symbolet på starten av vårt landslags evige nedtur siden år 2000. Mens 90-tallet var vår storhetstid som kulminerte i Euro 2000 og den famøse innsatsen og feige tilnærmingen til fotball (alle husker vel en slagen Semb på matta etter 0-0 i siste kamp mot nettopp Slovenia), var dette starten på Slovenias opptur. De hadde overraskende slått Ukraina i play-off til EM mye takket være et spesielt talent. Zlatko Zahović. Når man ser på statistikken hans var han aldri helt inzane in the membrain, men 35 mål på 80 landskamper lar seg høre. Og alle husker han. Alle barn av 2000-tallets fotball vet hvem Zlatko Zahović er.

Ok. Over til dagens Slovenia. Som oss har de med seg et tap fra første kamp. Inler og Xhaka (kanskje et av de kuleste navnene i dagens fotball) sørget for at Sveits tok med seg en 2-0-seier fra Ljubjana.

Troppen
Treneren heter Slaviša Stojanović og startet sin karriere som trener allerede som 29-åring. Jeg lar en video fra Euro World Sports Agency presentere vår mann Slaviša. Klasse fra Windows Live Moviemaker. Liker spesielt overgangene mellom bildene og sangen. Denne videoen viser oss i alle fall at sveisen til Zahović er poppis i Slovenia. Kan ikke skjønne at denne videoen bare er sett 148 ganger.


Det må nevnes at de har fetterne Handanovic i mål. Men bare Jasmin er med i denne troppen. Den største stjernen nå for tiden må vel sies å være Josip Iličić. Han har figurert i den dypt savnede mandagsspalten. Vi tar oss tid til en tribute, selv om han er litt FOR begeistret for hjertefeiring.


Vi skal også passe oss for Tim Matavž som til daglig spiller i PSV. Han har formidable tre mål på de fire første kampene i Eredivisie i årets sesong. Vi kan jo se hva han gjorde i fjor. En slepen måljeger, og det vil vel ikke forundre noen om han skulle komme til å skape problemer for vår noget brokete bakre firer.


Et interessant poeng er at spillerne til daglig spiller i all slags ligaer. Maribor, Palermo og Køln har to spillere hver, ellers er ingen klubber representert med mer enn en spiller. Foruten Slovenia, Italia og Tyskland har de spillere som holder til i Aserbadjan, Portugal, Belgia, Nederland, Ukraina, Hellas, Wales, England, Japan og Polen. Bør være rom for å hente inspirasjon fra diverse spillestiler!

Ellers kan jeg jo nevne at den lille byen Šempeter pri Gorici har hatt litt å si for dette landslaget. Barndomskameratene Etien Velikonja, Tim Matavž and Valter Birsa som alle er registrert som forwards i troppen mot Norge, scoret nok sine første mål her! Byen hadde ifølge Wikipedia et innbyggertall på 3865 i 2002. I norsk målestokk ca like stor som Langesund og Svelvik og litt mindre enn Lyngdal og Finnsnes. Det er jo litt artig. Birsa spiller i Torino, Velikonja i Cardiff og nevnte Matavž i PSV.

Jeg er litt smålei av å være den evige optimist på vegne av vårt landslag. Men etter gårsdagens innlegg her på bloggen fra Kronbein, skjønner jeg i enda større grad hvilken idiot jeg er. Det er nettopp å være optimist jeg skal være. Vi vinner. 3-0. Ferdig snakka.

Se opp for "Live from the news room" rett før kampstart. I dag skal Bears og jeg på Ullevaal.

10. sep. 2012

Jeg er en idiot

Skrevet av vår nye gjesteblogger Kronbein (@Kronbein).

(Materazzia-redaksjonen ønsker deg velkommen og ser frem til mange lange utkast!)

Det er ikke alltid like lett å motivere seg for å stå og hoppe og synge i 2 * 45 minutter på Ullevaal stadion. Været er en ting. Det er ofte kaldt, det kan regne og vinden kan også få rotfeste inne på Fort Ullevaal. Spillet er en annen ting. Det er ikke alltid like givende å rope og synge når ballen konstant flyr fra den ene siden til den andre. Pluss på unødvendige ballmist og noen slepphendte keepere, så får du en suppe som skal slite med å få spiker å stå på…

Men hva med resultatene da? Nei, ikke der heller. Vi har ikke vært i et sluttspill siden EM i 2000. Vi har vært nære, jada, men igjen ble det keepertabber mot Tyrkia og Spania, og noen hederlige og mindre hederlige sluttplasseringer i de diverse kvalikkgruppene vi har vært med i.

Jeg er ikke alene. Vi er mange idioter i dette landet - mange. For leser du dette så er sannsynligheten stor for at også du er en idiot i minst like stor skala som undertegnede. Du, som jeg, bruker tid, krefter og penger på landslaget. Og hva får vi igjen? Aggresjon og en tendens mot nervøse rykninger. Personlig tror jeg at jeg har utviklet tiks utelukkende på grunn av at jeg har fulgt landslaget svært tett de siste 6 årene.

Men jeg mener det er verdt det. Jeg mener det er verdt å være en idiot i to ganger 45 minutter en gang i ny og ne. For jeg er en visjonær type. Akkurat som dere.

For det må vi være. Vi må være fylt av drømmer og håp om at en dag, en vakker dag, da skal vi få oppleve Norge i et sluttspill igjen. Det må vi, for vår egen skyld og for Norges skyld. Og når den dagen kommer, når dagen endelig kommer og Norge atter en gang står på terskelen til verdensherredømme i fotball, da..

Da skal jeg stolt stå og si ”Nei, jeg mistet aldri troa, jeg sto den gamle dame bi da det så som verst ut. Jeg er ingen medgangssupporter." Jeg var der da Espen Johnsen slo ballen i hodet på Exteberria i 2003, jeg var der da 4000 feststemte nederlendere gjorde oss nordmenn til statister på vår egen hjemmearena. Jeg var der da Simen Brenne brant den ene 100% sjansen i kamp etter kamp. Jeg har vært med når det har regnet. Jeg har stått i bar overkropp på Ullevaal i midten av november og pådratt meg en lett lungebetennelse…

Men jeg var der også da John Carew taklet Portugals keeper og Erik Huseklepp sikret 1-0 seieren som ga oss store forventninger i møte med en tøff kvalikk. Jeg var der også da den samme Carew skadet Italias førstekeeper i oppkjøringen til i Nederland & Belgia, og Norge vant 1-0 hjemme på Ullevaal over de italienske sleikene. Jeg var der da Ullevaal var på sitt aller beste da Norge slo Skottland 4-0, og noen av verdens beste supportere, Tartan Army, ble ydmyket av det norske publikum.

Jeg var der.

Det å være en supporter på tross av og ikke på grunn av er en stor dåd. Det å være en idiot, ikke fordi du bare er det, men fordi du rett og slett føler du må være det - det er en kjærlighetserklæring så stor at Riises meldinger til den kvinnelige kjendiseliten på midten av forrige tiår fremstår som tørre sandkaker i forhold. Jeg håper jeg får se mange idioter på stadion i morgen og utover kvalikken. Jeg håper og drømmer om at dere skal stå, hoppe, synge og miste alle hemninger. Ikke på grunn av det gode været, spillet eller resultatene, men fordi du er en idiot som rett og slett ikke vet bedre.

Jeg håper på og drømmer om et sluttspill i Brasil. Samba på Copacabana. Et norsk landslag som atter en gang skal vise verden hva vi nordmenn er laget av.

Men hva vet vel jeg, jeg er jo bare en idiot…

9. sep. 2012

I never writ, nor no man ever loved.

Skrevet av Highhill

Presserommet på Ullevaal stadion kl. 14.02. 

Den daffe treningen, som du kan lese alt om her, er over og det første pressetreffet etter det som kan kalles Truls Dæhli sitt karakterdrap av John Arne Riise skal begynne på Ullevaal.

To spillere ankommer først og setter seg på et platå litt i utkanten av rommet. John Arne Riise og bror våpendrager Bjørn Helge. De vet hva som venter. Et samlet pressekorps har gått fra å måtte koke suppe på spiker en søndags ettermiddag til å få servert et fullverdig festmåltid. Et gilde.

VG og Truls Dæhli satte dagsorden i dag. "Kan ikke huske maken til karakterdrap" var Davy Wathnes beskrivelse to timer tidligere. En profilert Dagbladet-kommentator med Norges beste manke, mente han hadde skrevet det samme tidligere, bare uten krigstypene til VG. Scenen var satt.

Materazzia hiver seg ikke på denne tabloide bølgen for å jakte på Riise-sitater, så utsendte Highhill fokuserer på spillet i kulissene. Ola By nekter å la seg lure ut på isen når han blir spurt om hva han mener om VGs oppslag i dag. "Jeg mener ingenting, vi har en ufattelig viktig kamp på tirsdag og jeg kommer ikke til å bruke energi på noe annet," er kommentaren idet han fyller seg en kopp kaffe og lunter inn i kulissene.

Etter å ha fått kjærlig blikkontakt med Drillo noen ganger mens han snakker om utfordringene ved Slovenia, blir det for mye for en stakkars Materazzia-utsending som må ta seg en runde i lokalet. Der står informasjonssjef i NFF, Svein Graff, som det føles naturlig å snakke med. På spørsmål om hvordan han planlegger å spinne denne saken til det beste for landslaget forteller han at "sånn som det har blitt så må vi bare prøve å kontrollere det viktige frem til tirsdag og ikke lage dette til noen ekstraordinær greie. Det er ikke noe poeng for oss å bruke masse krefter og å gå i noen krig med pressen. Det tjener ikke vi på." Materazzia nikker samtykkende og lurer egentlig mest på om man skal ta steget og snakke med Jon Mørland som står ved siden av og overvåker Riises svar til pressen.

Jon Mørland. Landslagets pressetalsmann og PR-rådgiver. Moteikon og gjennomprofesjonell. Hele Materazziaredaksjonens store mancrush. Materazzia tar første steget og håndhilser på Mørland og lurer på om han har noen formening om hvordan denne saken kan brukes til noe positivt i oppladningen til kampen på tirsdag. Men undertegnede blir skutt ned i flammer og avvist med meldingen "beklager, men jeg må høre etter her, jeg". Slukøret og flau forsvinner Materazzia bort og forsyner seg med en ny kopp kaffe og en ny dose mot.

Jon Mørland, med nese for PR-strategi.
Etter en halvtime nærmer Riise seg slutten av medierunden. Det frigjør Jon Mørland og Materazzia prøver seg igjen. Denne gangen blir det jackpot. Materazzia får 4 ekslusive minutter med Jon Mørland hvor temaet er NFF, Riise og Mørland sin strategi etter Dæhli-kommentaren. Etter å ha hørt opptaket av samtalen på nytt er konklusjonen klar: Undertegnede høres ut som en 14 år gammel jente som får intervjue Justin Bieber. Jon Mørland er gjennomført profesjonell i alle svar han gir. 

"Riise er tjent med å gjøre en jobb nå to dager før en viktig kvalikkamp. Som på pressetreffet i dag ved å være tilgjengelig for alle og bli ferdig med det. Ikke gjemme seg bort."

"Jeg snakket med John Arne og sa at "den (artikkelen) skal vi lese også skal vi se om det er noe der som du kan ta med deg. Forsøke å se forbi overskriftene om det er noen råd å ta med seg der." 

"Men det handler nå om igjen å fokusere på trening og gjøre det han kan for å få en god prestasjon på tirsdag. Det er der han skal svare. Han skal ikke gå i noen polemikk med en sportskommentator i VG."
  
Polemikk....

Håper han ikke ordla seg slik overfor John Arne.

Walking like a man, hitting like a hammer.

Skrevet av Highhill

Hvor skal man begynne etter en mediemessig smått kaotisk dag rundt landslaget i fotball? Mange mener mye, og  Materazzia vil komme med et eget blogginnlegg om dette senere i dag. Men, det har vært trening i dag også, selv om de fleste kameraer var rettet mot pressetribunen og VGs utsendinger i dag.



Ullevaalmatta var prikkfri i dag, og som vanlig når man blir presentert for en velstelt gressmatte, klødde det i beina til undertegnede. 

De to mest mannsterke sportsredaksjonene på dagens trening var som vanlig TV2 og VG. VG satte som kjent dagsrorden med Truls Dæhlis kommentar og troppet opp med intet mindre enn 6 journalister på treningen. Fra TV2 stilte som vanlig Mini, Stokstad, Twitterblock-Wathne og Skarpaas, pluss kamerateam. Utenom dette var det den sedvanlige løperekka fra den kongelige norske sportspresse. 6 tilskuere hadde også innfunnet seg i hjørnet på VGsvingen.

Åpningen på treningen var helt som ventet. Først en 5 minutters samling i midtsirkelen med Drillo i midten. Deretter den sedvanlige joggingen rundt. Brødrene Riise i tet og Daniel Braaten sist. Frode Grodås pushet keeperne hardt fra start. Oppskriftsmessig.

Etter litt rolig 5-a-side ventet pasningsøvelser med 30-meterspasninger på tvers av banen. Nordtveit med strøkne lissepasninger på "bevegelige mål" som Ola By messet om. Parr noterte seg for flest Peter Werni-mottak, og fysisk trener Geir Hjelde begynte allerede her å stikke seg ut som den på matta som ville mest rent spillemessig.

Nevnte Hjelde var også med på 6-mot-6 spillsekvensen som avsluttet treningen. De 11 som startet kampen slappet av og spiste frukt og trikset litt, mens de som kan spille seg inn i laget kjørte en spillsekvens med Drillo som dommer. Pressen var skjønt enige i at fysisk trener Geir Hjelde var den som var nærmest å spille seg inn i laget. Han sendte King en tur i burgersjappa og stjal ballen enkelt fra Forren ved et par anledninger. For å summere det opp retweeter jeg @oyvindherreVG: "Nå skrudde samme Hjelde ballen i mål fra ca 7 meter BAK mål, rundt stolpen og inn. Maradona-wise. Mannen er utrolig. Ser du, Drillo?"

Det er tydelig at Drillo gir de utenfor laget en mulighet til å vise seg frem, men det var vel strengt talt ingen som herjet i den spillsekvensen. Markus Henriksen meldte selv ekslusivt til Materazzia at han håpet på en midtbanetrio med seg selv, Wolff Eikrem og Nordtveit mot Slovenia, og at han hadde prestert godt nok på trening til å forsvare en plass i førsteelleveren. 

Alt i alt, treningen en typisk restitusjonsøkt uten det store å skrive hjem om. Noen siste punkter tar vi allikevel med oss:

Dagens øyeblikk:
Braaten, Moa og Tarik koste seg med å prikke inn tverrleggeren fra 16 meter for deretter å score på returen. Øyeblikket sto Omoya Braaten for da han treffer oversiden av tverrliggeren, ballen går i en fin bue tilbake til straffemerket, ett sprett og Braaten leker Rene Higuita og skorpionsparker ballen i mål. En tragedie at det ikke ble filmet.

Dagens øye-blikk:
John Arne Riise i det han entrer banen sender et blikk i retning pressetribunen som får det til å gå kalt nedover ryggen på samtlige. VGs utsendte Henriksen og undertegnede akkompagnerte villig med Roxettes "she's got the look" som bakgrunnsmusikk. "Banging on the head drum, shaking like a mad bull."

Dagens pundit-bekledning:
Den herlige rekka Truls Dæhli, Morten P (med en upåklagelig hårdag som alltid) og Øyvind Herrebrøden stilte alle i tweedlignende blazere/frakker med skinnlapper på albuene. Absolutt motemessig riktig.

Dagens skuffelse:
Materazzia-favoritt Jon Mørland stilte i dag i joggedress. Mannen som er kjent som et moteikon i støtteapparatet, og ved flere anledninger har frontet man bags fra Vuitton og skreddersydde dresser, hadde tredd på seg en joggedress i dag. Han visste vel det kom til å bli en travel dag, og kledde seg deretter. Vi elsker fortsatt Jon Mørland.

Dagens skade:
Davy Wathne snublet i døra på vei inn til pressetreffet og ødela kneet. Han ble observert sittende uten bukser mens han ble undersøkt av landslagets lege. Vi sender våre varmeste tanker og håper han er fit for fight til videre sendinger. Han er jo for TV2, det Riise er for klikkstatistikken til VG. Uerstattelig.

Dagens mest populære:
Truls Dæhli. Ingen videre forklaring nødvendig.


7. sep. 2012

Etterpåklok. #noenmågå. Shake it off.

Skrevet av Kenny Koevermans.

Det handler om å støtte laget i medgang og motgang. Og nå er det skikkelig motgang. Jeg er alltid optimist foran enhver kvalifisering. Samme hvem som er trener, samme hvem som er i troppen og samme hvem som starter kampene. Og jeg er jo en Drillofan. Det var han som skapte disse optimistiske forventningene.

Men akkurat nå er det kanskje på tide med en forandring. De spillerne vi har er de spillerne vi har. Kanskje kunne Jarstein, Demidov og Henriksen startet kampen, men hvilke andre norske fotballspillere skulle vært i troppen? Dette handler om at de som er der ikke presterer. Island er et lag vi skal slå. Enkelt og greit. Det er ingen unnskyldning som kan bortforklare at vi ryker 0-2 i kveld.

Det er vel ikke noe vits å dra på med noen spillerbørs her. Alle var dårlige. King var lyspunktet (og han spiller på reservelaget til Manchester United).

Hva med å gjøre litt omkalfatringer i forbundet nå? Er det på tide med nye impulser snart?

Det må det jo være.

Ok. Shake it off. Det er jo ikke over. Nå MÅ vi vinne til tirsdag. Da blir vi å finne på Ullevaal og vi regner med at det er flere der da enn teamet til Max. Følg med på Materazzia for flere blogginnlegg inkludert en vurdering av Slovenia frem mot tirsdag.

Live from the living room vol. 1

Skrevet av Kenny Koevermans.

Tre innlegg på en uke. Og dere som trodde at Materazzia var best uten blogg. Pøh.

Det jeg befinner meg i nå er ikke noe news room. Det er et living room. Min egen stue faktisk. Av grunner som vanlig jobb, økonomi og generell motvilje er ikke Materazzia å finne på Laugardsvöllur i kveld. Det er fredag, det er øl på bordet i stua, og jeg skal se kampen på TV (etter mye om og men). Jeg har en 46' Samsung, forresten.

Spørsmålet er så om jeg har etos, patos og logos nok til å levere et innlegg fra stua om en kamp som går på TV som faktisk blir lest. Ikke noen vurdering av sveisen til Morten P, ingen møter med andre i hyggelig passiar over kampprogrammet, ingen deling av bord med journalister fra en annen nasjon. Patos har jeg vel nok av ref forrige setning. Logos er det vel også en del av, om jeg ikke skal påberope meg omnikunnskap. Etos - tja. Det får andre vurdere.

Islands lag
Halldor-, Stein-, Bjarna-, Sigurd-, Gisla-, Erik-, Arna-, Daniel-, Sigurd-, Gunnar-, og Hallfredsson. Not necessarily in that order.

PASS OPP FOR GYLFI!!!! Mer er det vel ikke å si (det er garantert mer å si, men frankly my dear, I don't give a damn). Og ja. Se opp for dette...



Norges lag

Bugge Pettersen - Ruud, Hangeland, Wæhler, JA Riise - Braaten, BH Riise, Nordtveit, Wolff Eikrem, Elyounoussi - Moa.

Skal si, altså! Bugge i buret ække lett å lure. Som Jarstein-forkjemper kan jeg jo ikke la det passere i stillhet. Men likevel. Det er vel kanskje på sin plass med en forandring etter forrige kamps blundere. Uansett er jeg veldig spent på dette. Bugge fremstår ikke som en matchvinner som kan stå en hel kamp uten særlig å gjøre, men likevel redde når Gylfi kommer alene på 0-0 i det 84. minutt. Det gjør Jarstein. Men Jarstein kan samtidig slippe inn noe som ikke kvalifiserer som en sjanse i det hele tatt. Ingen tvil om at dette var et tøft valg - men endelig lønnet det seg vel å ha et støtteapparat fullt av keepere.

Wæhler inn i midten fremstår som en kriseløsning for meg. Med sine 36 år og brokete skadehistorie - ville det ikke vært mer fornuftig å spille med Forren eller Demidov? Mener helt klart at Demidov burde spilt. Om ikke annet, så fordi at hvis vi skulle komme til Brasil, er han fortsatt et alternativ i motsetning til Wæhler som da vil være 38 år.

BH Riise fremstår vel kanskje som et rart valg. Men jeg spør meg selv: er Henriksen virkelig noe særlig bedre? Med Riise får man kanskje ikke de villeste pasningene og de beste offensive avgjørelsene. Men Drillo får et arbeidsjern med en kapasitet antakelig bare overgått av storebror. Og med Eikrem og Nordtveit rundt seg, tenker jeg at han faktisk er et bedre alternativ enn Henriksen.

Merker at jeg gleder meg skikkelig til å se Eikrem. Og jeg gleder meg skikkelig til kamp. Landslaget skal vi holde med uansett. Det blir for dumt å lese alle de kule gutta på twitter som "hater" landslaget, fnyser av spillerne og autokritiserer Drillo for alt han gjør. Det er veldig lov å være kritisk og stille de viktige spørsmålene. Men kom igjen da! Vi heier da på Norge? Og hvem bryr seg om innhold dersom vi leverer resultater? Ikke jeg i alle fall.

Av den grunn skal jeg slippe en liten teaser til et lite verk jeg arbeider med (og har arbeidet med en stund). Det første verset i min hyllest til Drillo. Skrevet relativt fritt etter Henrik Ibsens Terje Vigen (med nogen tyverier av sprog og vendinger). Forhåpentligvis vil dette fullføres etterhvert. Men dersom vi går til Brasil blir ikke de siste versene ferdig før i 2014. Og det må det være lov å drømme om. Vi snakker jo tross alt om Egil Drillo Olsen. Tidenes norske landslagstrener.

Der fantes en underlig gråsprængt en
Med en hel nasjon i sin hånd
For han var fotballen aldri pen
Å vinne var alt i hans ånd
For verden var dette spillet stygt
Lange baller mot Flo
Og da mente folk at han var forrykt
Men mannen stod der uten frykt
I pæler, ikke sko

Lykke til!

3. sep. 2012

Guess who's back. (Landslagsanalyse pre Island & Slovenia)

Skrevet av Kenny Koevermans.

Det har gått rykter om vår død. Stygge rykter om at Materazzia er ferdig. At vi ikke hadde noe mer å gi. At vi hadde lagt opp. At vi hadde sluttet å mene noe om fotball. At vi ikke fulgte med lenger.

De ryktene er ikke på noen som helst måte sanne. total skivebom. ikke helt sanne. relativt utroverdige. ikke så veldig langt unna sannheten. At vi er ferdige altså. Ikke at vi ikke følger med lenger. For det gjør vi.

Den neste uken frem mot bortekampen mot Island som vi alle skal høre på NRK P1, kyndig loset gjennom av den dynamiske duo Traaen/Løken, skal vi på Materazzia - dvs undertegnede, Bears Island og Highhill aka Athos, Porthos og Aramis svinge sverdetpennen over den norske troppen, Drillo, Island og Slovakiavenia. Å jada. We're back.



La oss ta en titt på hva Drillo har plukket ut denne gangen. Er jo litt gjesp, men vi spotter et par lyspunkter som gjør at både Island og Slovenia bør holde seg våkne - om enn de ikke går søvnløse i uka frem mot showdown.

Vi ser at han har tatt en form for konsekvens av Jarsteins famøse opptreden sist og plukket med André Hansen fra Odd. Denne André Hansen, om det skulle være tvil:

Greit nok. Men Jarstein er vel fortsatt et soleklart førstevalg for oss. Bugge er ikke av samme kaliber som Jarstein og vil antakelig aldri bli det. Dermed kan det jo være riktig å la Hansen få bli med som en del av fremtiden. Han har vært relativt solid for Odd i år. Skal man ta VG-børsen som en habil henvisning ligger Hansen og Bugge begge på plass 59 med 4,89 i snitt mens Jarstein er best av norske keepere med et snitt på 5,10 og en 28. plass. (NB: før helgens runde).

Bakover har Egil på ny funnet plass til sin store kjærlighet Kjetil Wæhler. Skal ikke skryte på meg å ha sett mange av IFK sine kamper i løpet av de siste 25 årene, men vi må da ha noen bedre å ty til på stopperplass. Forren eksempelvis (Edit: Forren med i troppen likevel). Får regne med at Demi og Hangeland starter med Høgli, og Riise på hver sin back.

På midtbanen skjedde jo kanskje det "viktigste" denne gangen. At Drillo vraket Gamst, Grindheim og Huseklepp. Er ikke uenig i det per se, men hadde nok selv funnet plass til Gamst. Har jo tross alt funnet plass til Bjørn Helge Riise, hvilket jeg stiller meg undrende til. Tettey også er vel ikke akkurat on his peak at the moment. Samtidig er det greit at noen blir vraket etter lavmålskamper av det norske landslaget i de siste.  En selvfølge at Wolff Eikrem er med, men det har det jo vært lenge så jeg bare konstaterer at det er bra. (Edit: Joshua King også akkurat bekreftet med i troppen! Veldig spennende. Men hvorfor kunne de ikke ta ut både Forren og King da de andre ble tatt ut? Må jo bidra til stress for de som bestiller flybilletter til Island, bestiller hotellrom, ordner med frukt fra Bama etc.)

Er det så noen jeg savner fra denne troppen?

Definitivt.

Rekdal, Fjørtoft, Solskjær, Berg, Bratseth og Bohinen for å nevne noen.

Vi har et profilløst og kjedelig landslag. Og det synes jeg er trist. Vi mangler ledere og spillere som samler en nasjon. Mange landslag sliter med stilen. Det er ikke lett å få spillere som aldri trener sammen til å spille bra sammen. Men hvor er engasjementet? Hvor er den tøffe holdningen? Bla, bla, bla tøffe motstandere etc etc. Det virker til og med som at Drillo ikke tror på det lenger. Før var vi et offensivt defensivt landslag. Nå er vi et defensivt defensivt landslag. Tøff trekning. Vi kan tape mot de og de hvis vi ikke spiller opp mot vårt beste.

Hey! Here's a thought: SPILL OPP MOT DERES BESTE DA!

Håper at Nordtveit, Eikrem og Moa kan være de typene som jeg ikke ser at de er per i dag. Håper de kan dra med seg et lag som når alt kommer til alt ikke er totalt blottet for ferdigheter. Og en liten oppfordring skal jeg også komme med her. Hva med å se til utlandet snart og få inn en person med et litt annet perspektiv på fotball som landslagssjef, toppfotballsjef, spillerutvikler, trenerutvikler eller noe sånt, i stedet for å rekruttere de samme ideene om igjen og om igjen. *Sukk*

Laget mot Island
Jarstein - Høgli, Hangeland, Demidov, Riise - Nordtveit, Eikrem, Henriksen - Elyounoussi, Moa, Braaten.

Yeah right....

PS: Vi gleder oss som vanlig! Og blir å finne på Ullevaal mot Slovenia.
PS2: Følg med hele uken for nye innoverskrudde innlegg om landslaget og våre motstandere.