Jeg er en idiot

Skrevet av vår nye gjesteblogger Kronbein (@Kronbein).

(Materazzia-redaksjonen ønsker deg velkommen og ser frem til mange lange utkast!)

Det er ikke alltid like lett å motivere seg for å stå og hoppe og synge i 2 * 45 minutter på Ullevaal stadion. Været er en ting. Det er ofte kaldt, det kan regne og vinden kan også få rotfeste inne på Fort Ullevaal. Spillet er en annen ting. Det er ikke alltid like givende å rope og synge når ballen konstant flyr fra den ene siden til den andre. Pluss på unødvendige ballmist og noen slepphendte keepere, så får du en suppe som skal slite med å få spiker å stå på…

Men hva med resultatene da? Nei, ikke der heller. Vi har ikke vært i et sluttspill siden EM i 2000. Vi har vært nære, jada, men igjen ble det keepertabber mot Tyrkia og Spania, og noen hederlige og mindre hederlige sluttplasseringer i de diverse kvalikkgruppene vi har vært med i.

Jeg er ikke alene. Vi er mange idioter i dette landet - mange. For leser du dette så er sannsynligheten stor for at også du er en idiot i minst like stor skala som undertegnede. Du, som jeg, bruker tid, krefter og penger på landslaget. Og hva får vi igjen? Aggresjon og en tendens mot nervøse rykninger. Personlig tror jeg at jeg har utviklet tiks utelukkende på grunn av at jeg har fulgt landslaget svært tett de siste 6 årene.

Men jeg mener det er verdt det. Jeg mener det er verdt å være en idiot i to ganger 45 minutter en gang i ny og ne. For jeg er en visjonær type. Akkurat som dere.

For det må vi være. Vi må være fylt av drømmer og håp om at en dag, en vakker dag, da skal vi få oppleve Norge i et sluttspill igjen. Det må vi, for vår egen skyld og for Norges skyld. Og når den dagen kommer, når dagen endelig kommer og Norge atter en gang står på terskelen til verdensherredømme i fotball, da..

Da skal jeg stolt stå og si ”Nei, jeg mistet aldri troa, jeg sto den gamle dame bi da det så som verst ut. Jeg er ingen medgangssupporter." Jeg var der da Espen Johnsen slo ballen i hodet på Exteberria i 2003, jeg var der da 4000 feststemte nederlendere gjorde oss nordmenn til statister på vår egen hjemmearena. Jeg var der da Simen Brenne brant den ene 100% sjansen i kamp etter kamp. Jeg har vært med når det har regnet. Jeg har stått i bar overkropp på Ullevaal i midten av november og pådratt meg en lett lungebetennelse…

Men jeg var der også da John Carew taklet Portugals keeper og Erik Huseklepp sikret 1-0 seieren som ga oss store forventninger i møte med en tøff kvalikk. Jeg var der også da den samme Carew skadet Italias førstekeeper i oppkjøringen til i Nederland & Belgia, og Norge vant 1-0 hjemme på Ullevaal over de italienske sleikene. Jeg var der da Ullevaal var på sitt aller beste da Norge slo Skottland 4-0, og noen av verdens beste supportere, Tartan Army, ble ydmyket av det norske publikum.

Jeg var der.

Det å være en supporter på tross av og ikke på grunn av er en stor dåd. Det å være en idiot, ikke fordi du bare er det, men fordi du rett og slett føler du må være det - det er en kjærlighetserklæring så stor at Riises meldinger til den kvinnelige kjendiseliten på midten av forrige tiår fremstår som tørre sandkaker i forhold. Jeg håper jeg får se mange idioter på stadion i morgen og utover kvalikken. Jeg håper og drømmer om at dere skal stå, hoppe, synge og miste alle hemninger. Ikke på grunn av det gode været, spillet eller resultatene, men fordi du er en idiot som rett og slett ikke vet bedre.

Jeg håper på og drømmer om et sluttspill i Brasil. Samba på Copacabana. Et norsk landslag som atter en gang skal vise verden hva vi nordmenn er laget av.

Men hva vet vel jeg, jeg er jo bare en idiot…