Etter å ha speidet på og rundt stadion i Tirana kan jeg konstatere følgende: Den gamle kraftspissen fra Lazio er ingen sted å se. Husker dere da den hvithårete hodespesialisten med den jordbærfargede issen stanget Albania opp i 2-0 på Ullevaal i 98? Da så det faktisk litt svart ut for Grodås, Rekdal og resten av gjengen. Men sene mål fra I og Berg ordnet et ikke altfor sterkt uavgjort. Og borte slo vi dem 2-1, forøvrig med Tare som Albanias målscorer. Som alle vet avsluttet vi det gruppespillet knallsterkt med sju strake seiere og fikk reise til EM i Nederland og Belgia. Der startet jo forøvrig nedturen til det norske herrelandslaget i fotball. En nedtur som ikke er over ennå…
På stadion i Tirana har det vært kaos i to dager. Norge har æren av å møte Albania i deres siste landskamp på ærverdige Qmal Stafa stadion fra 1946. Den er oppkalt etter krigshelten og grunnleggeren av kommunistpartiet. Ryktene vil ha det til at han ble forrådt av kommunistlederen Enver Hoxha og drept av italienske fascister. Nå bygger albanerne ny stadion, og de vil sikkert gjøre sitt aller ytterste for at avskjeden med Qmal Stafa blir en høydare.
Etter en kjapp telling og dobbeltsjekking med diverse kilder anslår jeg at det er ca 350 nordmenn på plass i Tirana. Vi er ikke akkurat synlige i bybildet. Det er som kjent ganske mange albanske innvandrere i Norge og Sverige. Det ble godt synliggjort av den store albanske kontingenten som var å finne på Ullevaal tidligere i vinter. En av disse er Ardian fra Malmø som jeg traff i går. Han hadde kjørt ned i Mercedesen sin ene og alene for dette oppgjøret.
Etter sigende har rundt 80.000 forsøkt å få tak i billett til matchen. Det er et ganske enormt tall når man vet at stadionet bare har en kapasitet på 18.500. Dette har medført at svartebørsprisen for en billet er oppe i svimlende 1.000 kr. Til sammenligning koster en øl på byen sju kroner i Albania.
I dag fikk jeg faktisk komme inn på stadion. Garderoben, som du ser over, er som hentet ut fra kulissene til Gymnaslærer Pedersen. Jeg fikk også trille litt ball på gresset. Det var en aldeles nydelig matte som innbyr til leken og fin fotball. Kanskje ikke akkurat noe som noen av de to lagene i dagens kamp er kjent for. Tenk om vi hadde hatt Tore Andre Flo på sitt beste til å leke her.
Grunnen til at jeg drømmer om nettopp Flo er fordi det faktisk er han som er vår mest kjente profil i Albania. Ikke svigermorsdrømavslutteriverdensklasse20Legend Sunny Solskjær. Albanerne følger nemlig italiensk fotball mye tettere enn engelsk og spansk, og vår alles kjære Tore Andre har jo som kjent en fortid i Siena.
Det folk lurer på her i Albania er hvor gode Berisha og Gashi er. Jeg forklarer dem at Berisha er mannen som kommer til å senke dem, mens Gashi nok ikke får spille så mye i morgen. Vi får vel for øvrig ta det som et godt tegn at albanerene ikke er store optimister for morgendagen.
Igli Tare har jeg enda ikke fått øye på. Kanskje får vi se luggen til den albanske legenden i morgen. Men kan det bli Lazio-sportssjefen som åndelig fører albanerne til sin siste seier i dette døende kommunistmonumentet
Vi får se. Jeg har trua på norsk seier, og håper også dere har det!
Deres mann i Tirana, El sverre
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar