Balkan og Tare - en preview av Albania

Av Bears Island

Jeg hadde en drøm. Det kom en 191 centimeter likblek fyr mot meg. Jeg var Rune Jarstein. Innlegget kom fra venstre for meg. Lorik Cana hadde tacklet en ball ut på høyrekanten. Som en eller annen random albaner hadde plukket opp og pælma inn mot den svære hvite kjempen med blodskutte øyne som nå kom stupende inn mot meg. Kommentatoren på TV hevdet han prøvde å treffe ballen. Vel. Han traff meg.

Jeg ramlet i en bylt på bakken og så Lorik Cana kom sklitacklende inn i feltet i sidesynet mitt. Han traff ballen. Ballen gikk i mål. Den høye mannen som nær hadde gjort meg snøblind, Igli Tare, kom seg opp i en fei, satte knottene på leggene mine og løp jublende rundt som om han hadde scoret. Igli Tare?

Jeg våknet. Et øyeblikks klarhet. Jeg er da ikke Rune Jarstein! Og Igli Tare? Han har da lagt opp, og handler nå spillere ved å bruke Claudio Lotitos Visa Electron-kort.

Jepp, Igli Tare har lagt opp. Og om Rune Jarstein hadde visst hvem Tare var, da ville han vært glad for det. Uansett, Norge møter Albania i morgen.

Albania har to seire og to tap så langt i kvaliken, men av de fire kampene er tre hjemmekamper. Island og Sveits har slått dem. Norge bør da slå Albania, eller?

Helt ærlig vet jeg ingenting om Albania, derfor skal jeg nå slå fast noen fakta som er åpenbare for de som gidder å google litt lenger enn sin egen nese. Det blir ingenting om spillestil. Men det åpenbare er at de spiller gjerrig fotball. Treneren er jo italiensk. Ja, da spiller de gjerrig fotball. Ferdig snakka.

Treneren, Gianni De Biasi, har spilt fotball for en rekke klubber, blant annet Inter, Palermo og Brescia. Sistnevnte hadde han over 150 kamper for. I trenerkarrieren har han vært innom Torino tre ganger og har blant annet trent Levante og Udinese i tillegg.

Albanias tropp har mye større variasjon enn Norges hva angår ligaer som spillerne spiller i, men albanerne representerer mange middelmådige klubber og ligaer de også. Lazio og Torino er de største klubbene representert på det albanske landslaget, mot Borussia Mönchengladbach og Fulham på det norske.

Men hva har Albania å by på? Edgar Çani har trøye nummer ni, og har scoret to mål så langt i kvaliken. Han trener til daglig i Catania og kommer innpå noeng ganger, av og til, en sjelden gang har blitt byttet inn to ganger denne sesongen. Bogdani er en annen som spiller i Italia. 191 centimeter, som Tare. Like dårlig målratio som Tare. Jeg avskriver han. Ellers stiller de med tidligere Rosenborg-spiller Jahmir Hyka, og noen til.

Lorik Cana fra Lazio er kaptein. Han er kjekk og har en sterk interesse for arkeologi og historie, og ønsker å ta en univsersitetsgrad i dette med fokus på Albania og tidlig middelalder. Kan noen fra det norske landslaget høyne dette? Det nærmeste er tidligere informasjonssjef i UD, Jon Mørland, med sine to mastergrader i så fall.

Tidligere har Cana spilt i PSG, Marseille, Sunderland og Galatasaray. Han har vært ute en vinterkveld før, for å si det sånn. Og Cana gir ikke ved dørene. Le Guerrier var tilnavnet i Frankrike – krigeren.

Det lukter vinterkrig på Ullevaal i morgen. Vinterkrig i ti blå. En tacklende albansk kriger med kapteinsbindet rundt armen kan ødelegge Norge. Og jeg er ikke overbevist om at Norge har det som skal til for å stå opp mot dem. Alt vi kan er å håpe at Cana & co faller som soldatene i denne videoen.