VM 2014 - LA OSS KOMME I GANG!

Av Kenny Koevermans (@materazzia23)

Foran årets VM har det blitt levert over evne her på Materazzia. Alle lagene er ubønnhørlig analysert og vurdert.

Gruppe A
Brasil - Bears og Kenny
Kroatia - Heinevik
Mexico - iPrimaPunta
Kamerun - Lapskaus

Gruppe B
Spania - Freddy dog Santos
Nederland - Freddy dog Santos
Chile - Lars Eide
Australia - Andy Windass

Gruppe C
Colombia - Andy Dia
Hellas - Giorgios Christoforos
Elfenbenskysten - Andy Windass
Japan - Eivind Bisgaard Sundet

Gruppe D
Uruguay - Kronbein
Costa Rica - Lineker
England - Bears og Kenny
Italia - Eskilona

Gruppe E
Sveits - David Batty
Ecuador - Lars Eide
Frankrike - Marco Simone
Honduras - Minotti Bøhn

Gruppe F
Argentina - iPrimaPunta
Bosnia Herzegovina - Giorgios Christoforos
Iran - Al-rhayar Abd Bhargansus
Nigeria - Andy Dia

Gruppe G
Tyskland - Eivind Bisgaard Sundet
Portugal - Andy Dia
Ghana - Minotti Bøhn
USA - Kronbein

Gruppe H
Belgia - Lapskaus
Algerie - Al-rhayar Abd Bhargansus
Russland - David Batty
Sør Korea - Ehauger

Brasils økonomiske utvikling. Det er vel å ta litt hardt i - KAB
Amigo. Friends. - Kronbein
De utskjelte - dommerne - Minotti Bøhn

Vi alt annet enn ydmyke overfor denne kjemepejobben som er gjort (noe motvillig etter trusler om eksklusjon fra julebordet) av våre gjestebloggere.

Dere er Materazzia.

I upraktisk Materazzia-ånd vil Bears og Kenny komme med sinett separate bidrag kamuflert i avslutningen av denne oppsummeringsbloggen. 

Hangover IV

Av Kenny Koevermans

Det er godt mulig at man husker det siste best og at det er det som får meg til å skrive dette: men har det noen gang vært mer haus før et VM enn nå? Har noen noen gang gledet seg mer? (Noe som taler i mot dette er at jeg nesten aldri husker det siste best. At Brehme scoret vinnermålet i finalen i 1990 er lett, men hvem i huleste vant CL i 2012?). Dette leder meg til videre til neste spørsmål. Er det mulig for årets VM å leve opp til forventningene skapt i forkant? Jeg tror ikke det. I det siste har det sneket seg inn en frykt hos meg. Jeg frykter faktisk å bli seriøst skuffet. Brasil-Kroatia 0-0. "Frykten for å tape ble større enn ønsket om å vinne"...

NEYDA!

For en tullete innledning. Det er klart at dette blir the best Olympic Winter Games ever. No doubt. VM reiser tross alt hjem til Brasil. Vi fortrenger fattigdommen og ulikhetene i en måneds tid for å nyte verdens beste spillere (minus Zlatan, Bale, Ribéry, Nasri, Totti og Reus). Som Sven (eller er det Tete?) sier det; "what's not to like!". Det føles som om jeg står på dørterskelen til en drøm. Jeg sovner snart, og om noen timer sitter jeg på Arena Corinthians sammen med andre folk i gule og grønne flosshatter og blir fortalt at den brannalarmen (vekkerklokka) bare er et resultat av at konstruksjonen ikke er heeeelt ferdig enda, så jeg skal ikke tenke på den. Ikke skal jeg våkne før det endelig fløytesignalet går 13. juli. Til gjengjeld våkner jeg gjennomsvett og angstridd til en bakrus så dyp og enerverende at kun en Premier League-åpning en måned senere kan reparere den tilnærmet ubotelige skaden Cristiano, Neymar, Englands VM-gull, Messi, Drogba, Hazard, Honda (Japan kommer til å overraske) og de andre har påført mitt skjøre fotballinfiserte sinn.

Gråt jeg ikke ublygt foran mine venner da Neymar skåret sitt første mål i turneringen og man kunne se en fysisk endring i hans legeme da det kollektive presset fra 201 millioner brasilianere ble løftet av hans smale, men akk så talentfulle skuldre? Kastet jeg ikke en hundeleke i TV-en foran min tilblivende kone da Ricky Lambert av alle Englands menn brant det avgjørende straffesparket i åttendelsfinalen mot Japan (sier det igjen: Japan kommer til å overraske) slik at rammen sprakk og jeg måtte forklare at dette definitivt ikke var et ledd i en svært nøye konstruert plan for å få anledning til å kjøpe større TV? Begynte jeg ikke å snuse igjen idet Brasils Fred (hvor gammel er han egentlig?) moste inn vinnermålet i semifinalen og sendte hele karnevalet til Maracanã? Hvor mye fotball så jeg egentlig? Jeg husker ikke. Alt er bare et sammensurium i min omtåkede hjerne. Jeg må ha drømt.

Men så ser jeg at Panini-albumet er fullt og fylt ut. Pokalen er delt ut og resultatene skrevet i sten. VM har fått sin egen wikiartikkel med all informasjon trykket sammen i HTML - åpen for analyser, betraktninger og tanker. Jeg ser av datoen på VG at det er søndag 13. juli. Kleivan skriver om tomheten og har bildetekster som krever sin rettmessige plass i indie-himmelen. Kulminasjonen er et faktum. Det e over. Det e finito. Det e klart. Vi e ferdig. Heia fotball.

Ingen ble tatt i doping men en hel verden kjenner på bakrusen.

Vinnerne? Brasil selvsagt.
________________________________

Sarkasme og ironi, noe jeg forsøkte sånn bittelitt på i enkelte deler av teksten ovenfor, er ikke alltid like lett å få has på i skrevne tekster. Lettere er det da å forstå konseptene med fysisk og verbal kommunikasjon. John Olivers briljante FIFA-rant har dere sikkert sett. Dersom så ikke er tilfelle, anbefaler jeg å sette av 13 minutter.



Da gjenstår det bare en ting før åpningskampen. Det er å ønske alle sammen lykke til.

Eller vent. Vi pumper på med litt videoer til slutt. Olé!













Heeeeelt til sist. I disse VM-tider er det lett å få overtenning på grunn av alle følelsene som er i sving. Enten det er bunnløs sorg, drittsinne eller gledesgråt er det uansett ikke noe vits å gå på noen store blemmer som setter liv og helse i fare. Derfor denne siste videoen. (Lykke til med å kvitte dere med denne sangen fra hjernen).

VM 2014 - Litt mindre skuffelse i monitor nå, Argentina

Av iPrimaPunta

Jeg ble født året etter Argentina sist vant VM, og syslet derfor med helt andre ting da gutta boys tapte finalen i 1990.

Min første VM-opplevelse dateres til 1994, men minnene er avgrenset til en bulgarsk venstrefot og en straffe som gikk over.

I 1998 var jeg med for alvor, men det er først og fremst Bergkamps utrolige kvartfinalemål som kommer til tankene når jeg googler hjernen etter minner om Argentinas VM-deltakelse i 1998.

I 2002 presterte de å forsvinne ut av gruppespillet, og i 2006 forsvant de på ny ut av en kvartfinale. Den gangen på straffer mot vertsnasjonen Tyskland.

Det ble et nytt tap mot Tyskland i 2010, også den gangen i en kvartfinale, men da med 0-4 og total fiasko.

Langs denne tidslinjen har Argentina hatt spillere som Redondo, Caniggia, Batistuta, Simeone, Maradona, Ayala, Ortega, Veron, Crespo, Zanetti, Samuel, Sorin, Riquelme, Tevez, Messi, Mascherano og Milito. Jeg kommer fra en tidsalder der Argentinas VM-deltakelse har vært synonymt med verdensklassespillere som uten unntak har levert til stryk.

I år er laget tilsynelatende for godt til å mislykkes. Tilsynelatende.

Laget
Argentina har turneringens beste angrep. De har Lionel Messi, som trolig er tidenes beste fotballspiller. De har Gonzalo Higuain, som regelrett stinker mål. Og de har Sergio Agüero, som har Higuains målteft og Messis eleganse. Dersom Agüeros lyske fortsetter å streike, så finnes det alltids Rodrigo Palacio eller Ezequiel Lavezzi på benken.

Gud hjelpe meg. For et angrep de har.

Lengre bak på banen er det imidlertid litt mer ugress i bedet. Sergio Romero var ikke blant Serie As beste keepere og har knapt stått for Monaco denne sesongen, samtidig er andrevalget Andujar fremfor alt en strekkeeper. Her mangler det, nær sagt som alltid, en ordentlig lederskikkelse.

Argentinas forsvar ser bedre ut enn på lenge, men de er fortsatt noen hestehoder bak erkerival Brasil. De har riktignok verdens beste høyreback i form av Pablo Zabaleta. De har også høyst akseptable midtstopperalternativer i form av Garay, Demichelis, Otamendi, Lopez og Campagnaro. Men også her mangler det, etter min oppfatning, en ordentlig lederskikkelse – den spilleren som på forhånd utkrystalliserer seg som en trygg havn.

På midtbanen finner vi Javier Mascherano og Maxi Rodriguez, som tilsynelatende deltar i VM for fjortende gang på rad. Fernando Gago og Lucas Biglia er ikke gode nok til å dominere et VM-sluttspill, og jeg er langt i fra sikker på at Ever Banega er det heller. Ricardo Alvarez har egentlig ikke så mye i en ordinær midtbanerolle å gjøre, og særlig ikke når de først og fremst mangler balanserende eller defensive spillere. Dernest har man Enzo Pérez, som kanskje er et hetere alternativ ved siden av Mascherano. Heldigvis for Argentina har de også Angel Di Maria, som ved Ancelottis ledelse har åpnet en ny dimensjon ved eget spill. Det kan bli nyttig for landslagstrener Sabella.

Så hva er egentlig konklusjonen?

Ufullstendig – som alltid
Argentina kommer rusende inn i årets VM med en uvirkelig mengde superspillere fremover på banen, men som alltid før har jeg en følelse av at laget mangler den trygge og balanserende helheten som løfter dem helt til topps. Keeperplassen er et åpenbart problem. Ikke nødvendigvis i den forstand at det vil gjøres store tabber, men i den forstand at et nykomponert forsvar virkelig trenger en solid lederskikkelse. Det har de ikke i år heller.

Midtbanen skriker også etter en taktisk lederskikkelse. Mascherano er rå på det han gjør, men hvor er Argentinas Iniesta, Xavi, Pirlo eller Schweinsteiger? Hvem skal diktere tempoet når Argentina møter lag som virkelig ønsker å dominere kampen? Vedkommende heter i alle fall ikke Fernando Gago eller Lucas Biglia.

Angrepet er utrolig sterkt, men også her finner jeg grunn til å være litt tilbakeholden. Messi har 'slitt' på landslagsnivå, og Sergio Agüero har vært halvskadet en hel sesong. Gonzalo Higuain virker skarp, men er det ikke litt typisk at han sliter, mens Miroslav Klose bøtter inn mål?

Enkel trekning
Fordelen for Argentina, er at de tilsynelatende har havnet i en av mesterskapets enkleste grupper. Åpningskampen mot Bosnia blir vrien, men den er i aller høyeste grad overkommelig. Iran skal være tre poeng, og Nigeria bør i utgangspunktet heller ikke være en umulig oppgave. Med seier i åpningskampen, kan Argentina feie over Iran og bruke Nigeria-kampen som et instrument i jakten på selvtillit.

Kanskje er det også der det ligger for Argentina. Kanskje er det nettopp dette som trengs for at Lionel Messi, Sergio Agüero og Gonzalo Higuain skal finstemme rytmen. Kanskje vil forsvaret omsider spille seg til arrogansen og tryggheten som behøves for å nå langt.

Jeg har alltid troen på Argentina i VM-sammenheng, men regner med at de skuffer meg igjen. Jeg kommer nemlig fra denne tidsalderen som er helt umulig for argentinerne. Tidsalderen der Tyskland alltid dukker opp i en kvartfinale, og der superstjernene ikke fungerer så godt som de burde.

Jeg er glad jeg ikke er fra Argentina.

Materazzia topp 49 (+1) i 2013 (Samt julenovellen om Kari og Lars)

Skrevet av Materazzia.

De er fire samlet. Kenny Koevermans har med seg en rull med papyrus til å lage listen på, mens Bears Island har med seg en mappe med lapper. På lappene står det navn. Navn på fotballspillere. Inno Leone er motvillig til å si noe som helst om noen av dem og har med et eget sett med lapper. Der står det Alessandro Del Piero, Darren Anderton, David Ginola og Arnold Schwarzenegger. Alt blir bedre med Arnold og fotballen har tapt sin magi er hans innledende kommentar til seansen. Bears er opptatt med å jekke sin fatøl av typen Frydenlund, og får ikke med seg noe av dette. Mens han vugger lett frem og tilbake i designersofaen til Inno mumler han Totti, Totti, Totti, Totti, Totti. Evige positive og hyggelige Highhill bærer på en hemmelighet han enda ikke har sagt til noen. Før han la seg dagen før seansen hadde han funnet ut at han synes at Cristiano Ronaldo er bedre enn Messi. Hvordan skulle han klare å formidle denne sjokkerende nyheten til de andre rundt designerbordet til Inno?

I designerleiligheten til Inno tar hele Materazzia dissens på kåringen i sin helhet på grunn av det fotballmessige ustyrtelig døve begrepet år. Det herrens år 2013. Som innebærer en halv sesong fra sesongen 12/13, sommerturneringen Confederations Cup, U-21-EM, Afrikamesterskap og en halv sesong fra sesongen 13/14.

Bears legger ut de vel 200 navnene som redaksjonen har å velge mellom. Kenny klager på klippingen og får et olmt blikk i retur. På den noten hopper vi til kriteriene. Som nevnt. Året 2013 er det som skal vurderes. Og det er 50 spillere som skal plasseres. Like vanskelig som det er enkelt. De lappene som etter hvert blir valgt bort, brennes bønnhørlig i designerpeisen til Inno.

Kenny: Forslag: Vi hiver alle keeperne i designerpeisen til Inno med en gang.

Stillheten brer seg i rommet. Redaksjonen er enige og uenige.

Highhill: Hva med at vi holder de ute av topp 50 og lager en sidepot med topp 5 keepere.

Alle: Vedtatt.

Etter en lattermild start med fnising av både skrivefeil og de utrolig mange navnene som det skal velges mellom, to stykk Fred blant annet, og begge gikk i peisen, men det skjedde senere, skulle de sette i gang å velge bort for alvor.

Highhill: Det er mye rart fra Bundesliga altså.

Kenny: Ja, det sier du som har plukket dem ut. Og åtti fra Premier League.

Highhill: Jeg liker ikke å utelukke noen.

Ingen har hjerte til å fortelle Highhill at det jo faktisk nettopp er dét som redaksjonen skal bruke kvelden til. Både Highhill og Bears ser forundret på et navn i mengden. En som la opp for syv år siden. Vel var han god, men han har kanskje prestert på andre areaner i 2013. Hans navn er Hidetoshi Nakata. Kenny hevder at han ikke skjønner helt hva som har skjedd og at han har ment Keizuke Honda, men skrevet Nakata. Bears repliserer at Honda er med likevel på en annen lapp, så det går greit. I tillegg må det vel også nevnes at Highhill (med ansvar for å plukke ut kandidater fra Bundesliga) har utelatt Mkhitarjan. Hvorfor, spør kanskje den observante leser seg. Det kan ingen i redaksjonen forklare da det seks timer etter starten ble oppdaget at han faktisk manglet...

Noen spillere har et hjerte ved seg. Det er Stefan Johansen, Jon Flanagan og Alexander Lacazette. Det kan se ut som om de tre havner i designerpeisen sammen med Nakata på et tidlig tidspunkt.

I starten ble keeperne plukket vekk for å legges i en sidepot.

Highhill: Da er 16 keepere borte. Så siden vi starta på 250 navn har vi 234 igjen.

Kenny: Det gjør vondt.

Inno setter på Simpsons og ser ut som han har meldt seg ut for lenge siden.

Inno: Nå venter vi på maten og tar det med ro.

Kenny: Nei. Nå må vi svinge øksa og få minimum femti stykker i designerpeisen før vi spiser.

Bears: Ok. Da plukker vi ti hver nå.

Highhill: Men vi må en slags veto. En veto hver.

Alle: Ok. Vedtatt.

Kenny leser opp sine 10: Arteta, Love, Carrick, Kramer, Nani, Evra, Henderson, Coleman, Agger, Lichtsteiner.

Inno: Veto. Lichtsteiner.

Kenny: Ok.

Bears: Kehl, Weimann, Eduardo, Glen Johnson, Scott Parker, Markus Henriksen, Shelvey, Lallana, Tiote, Gabbidon.

Alle lar disse forbigå i stillhet, mens Kenny fortsatt er såret over at Inno brukte veto for å få inn en Juventusspiller. Men dette burde han nok ha skjønt.

Inno: Sidney Sam, Carroll, Flanagan, Valero, Cerci, Devic, Jonas Olsson, Max Kruse, Juan Arango, Stefan Johansen.

Highhill: Veto. Stefan Johansen.

Bears: Veto. Må jo bli på Borja Valero, men burde tatt veto mot Inno. Hans ønske om å få ut Cerci og Valero allerede er på mentalt avviksnivå. Borja Valero er jo topp 50 i verden. Enkelt. At det går an å velge bort Valero er helt skandale. Det vil jeg har protokollført.

Kenny,: Veto. Max Kruse.

Highhill: Lovren, Sagna, Konopljanka, Zabaleta, Phil Jones, Fred (i Ukraina), Lampard, Griezmann, Lasogga og Cahill.

Redaksjonen oppdager at det ikke er noen vetomuligheter igjen. Dermed kastes hele gjengen inn i designerpeisen helt sykront med at Dolly Dimples levere en nummer 15 og en nummer 26 på døra. Riktignok 1,5 timer etter bestillingen, men budet var hyggelig og prisen ble halvert.

Hår brenner lett

Nøyaktig 37 minutter senere har redaksjonen åpnet en flaske sjampanje og plukker på ny ti hver fra beholdningen som nå teller 198 navn (Inkludert Nakata som på uforklarlig vis har blitt med videre). Disse 10 skal fjernes og da ikke figurere på topp 49 (+1).

De som blir plukket ut i denne runden var merkelig nok enklere å plukke ut, melder Highhill. De 40 navnene spres ut i designersofaen til Inno og alle gransker og lurer på hvor de skal bruke vetoretten sin. De 40 navnene er fra Bears: Soldado, Lucas Piazon, El- Shaarawy, Dzyuba, Prinsen, Fellaini, Fred (i Brasil), Yarmolenko, Luiz Adriano, Sven Bender. Kenny: Maxim, Dame N´Doye, Aubameyang, Torres, Benteke, Theo Janssen, Kolbeinn, Stefan Johansen, Ibisevic, Defour. Inno: Ben Arfa, Sahin, Douglas Costa, Vermaelen, Mertesacker, Lavezzi, Pastore, Bruna Alves, Kolarov, Kagawa. Highhill: Michu, Gicnac, Giaccherini, Kyle Walker, Raffael, Ramires, Dembele, Antonio Valencia, Paulinho, Benatia.

Inno vetoer Benatia og Bears sparer dermed sin. Kenny ønsker å bruke veto på en av sine egne, og Inno bemerker at i stad ville Kenny endre et valg og nå vil han vetoe sitt eget. Et slags spor. Et modus operandi. Highhill bruker sin veto på Mertesacker. Kenny nevner et eller annet om kvotering, men ingen er riktig sikker på hva det innebærer. Kenny roper ut om at han er feilsitert om kvoteringen og at han bare spurte hva en av de andre mente med å trekke inn kvotering i et kvoteringsfritt resonnement. Highhill oppdager at Norges eneste representant, Stefan Johansen, er luket ut. Han forbanner seg litt, men kan ikke annet enn å være enig sånn rent objektivt sett.

I bakgrunnen snurrer filmen Supervention. En reise i alt for store klær, setninger som slutter på ”ass” og folk som kan gjøre det de gjør fordi resten av oss har beskatningsdyktig inntekt. Men de gjør seg ikke akkurat bort på skjermen, skal vite.

Stillheten har senket seg i stua. Det begynner å dra seg til. Begynner å bli alvor. Nå er det syv som skal ut. Én veto. Bears etterlyser keepere, og spør åpent ut i lufta om de kan ha gått i ovnen. Kenny hiver seg inn som førstemann i forsvar, og proklamerer at han ikke har brent noen som helst. Forsvarstalene hagler. Inno forblir taus. For det var han som brant dem. Det var han, som i et svakt øyeblikk falt for fristelsen og lot Simone Mignolet og Joe Hart brenne i den glødende smie. Det var et uhell, men viser seg i ettertid å være et lykketreff. Dette kunne tatt hele natten. Panikken brer seg i gruppa idet Kenny spør om hvor Lahm har blitt av. Men de har funnet ham. Alt er i orden. Redaksjonen har plukket ut sine syv som skal i peisen.

Highhill: Barkley, Moutinho, Rakitic, Koscielny, Remy, Uchida, Firmino.

Bears: Jordi Alba, Nasri, Finnbogason, Christian Eriksen, Kiessling, Benzema, Ashley Cole.

Kenny: Danilo, Nakata …., Clichy, Danny, Baines, Gerrard, Berbatov.

Inno: Drogba, Draxler, Iturbe, Hulk, Inigo Martinez, Mandzukic, Koke.

”Se på de bildene”, Kenny er fordypet i snø (på tv altså) og lar liste være liste. Kenny vetoer Mandzukic av en eller annen uforståelig grunn for Inno. Det foregår snakk om deportasjon til månen og litt sånn. Inno vetoer Leighton Baines med begrunnelsen at han skaper mange sjanser. Highhill vetoer høylydt Steven Gerrard, mens Bears nikker i retning Drogba, ”han skal inn”.

Da går Draxler, Iturbe, Benzema, Berbatov, Nasri og mange andre i ovnen. Jaja, ”they will burn”, repliserer Inno, og føyer til ”legg Koscielny på toppen, er du snill”. Inno sipper litt til vinen. Lar den flyte rundt slik at den treffer ganen og utbryter fornøyd, ”se der ja, der brenner Koscielny”.

Etter mye diskusjon er redaksjonen enige om at nå skal hver enkelt velge syv stk inn på lista. En veto er mulig. Med andre ord skal 28 inn, og mest sannsynlig fire ut igjen. Nå smeller det!

Bang, bang, bang!!

De 28 navnene er fra Bears: David Luiz, Totti (Totti, Totti, Totti, Totti), Guiseppe Rossi, Valero, Müller, Gundogan, Thiago Silva. Fra Inno: Benatia, Bale, Pogba, Barzagli, Messi, Ibrahimovic, Vidal. Fra Highhill: Suarez, Pirlo, Iniesta, Van Persie, Cavani, Özil, Neymar. Fra Kenny: Ribery, Hamsik, Yaya Toure, Cristiano Ronaldo, Lahm, Agüero, Robben.

Så er spørsmålet om hvem som vetoer her før designerpeisen skal i ilden igjen. Nei. Disse skulle IKKE brennes. Dette begynner å bli komplisert.

Kenny og Highhill roter med en diger papprull som de endelige spillerne skal festes på. Dette burde vært gjort med filt og slikt, slik man hadde på søndagsskolen. Kenny tror at det går an å skrive med tusj på pappen uten at det skal bli merker på parketten. Inno ser for seg at han skal selge leiligheten med en topp 50 liste for 2013 tusjet inn på gulvet. Det finnes den kjøper som ville latt seg rive med av den utsmykningen, det er det ingen tvil om. Tre av dem er i dette rommet.

Endelig kommer den, vetoen for de 28 spillerne. Highhill vil ha ut David Luiz fra bunka til Bears. Bears rister oppgitt på hodet og mumler noe om den viktigste grunnen til at Brasil vant Confederation Cup. Ingen flere melder veto, og det er herved 27 spillere inne på topp 50.

Det ligger fremdeles en rekke spillere igjen på gulvet. 23 av dem skal inn på lista. Nå er det bestemt at det skal sorteres for å få litt oversikt. Fra peisen til vinduet skal de posisjoneres ut, nærmest peis ligger sweeper til offside ved vinduet. Den tidligere oppstandelsen rundt kvotering er glemt. Nå virker det som om redaksjonen faktisk trenger en oversikt for å komme videre.

På et helt annet sted har tobarnsmoren Kari nettopp kommet hjem fra kveldskiftet på t-banen. Handleposene faller tungt i gulvet, og hun tar seg til nakken, som verker. I et svakt øyeblikk bekymrer hun seg for hvordan endene skal møtes til jul, som barna gleder seg så mye til, men hun slår det fra seg når to snaue metere roper ”mamma!” og kaster seg rundt bena hennes. De klemmer hverandre, før Kari setter de to små foran TV-en og går ut på kjøkkenet for å tilberede kveldens Fjordland. Ute er det mørkt. Kari synes det er rart at kommunen lar det være så mørkt, veien er glatt i tillegg, det er farlig. Mikrobølgeovnen teller sakte ned mot servering, mens Kari lengter etter Lars på jobben. Hvorfor kan han ikke komme og ta henne og barna med, bort fra byen, til Ål hvor han kommer fra. Det enkle, gode livet. En ny start…

Tilbake i designerstuen med designerpeisen og designersofaen med designermenneskene i, har Highhill, Kenny og Bears iverksatt en rekke tiltak for å få et visst system i sysakene. Lengst mot døren er de resterende forsvarsspillerne plassert, mot vinduet ligger spissene. Kenny foreslår at man skal plukke fem spillere som skal brenne i vedovnen, én veto. Forut for enhver utvelgelsesrunde ligger en uutholdelig lang forberedelse. Særlig Highhill og Kenny er fremme i skoa. Inno har meldt seg litt ut. Kenny kom i dongeribukse, enda han vet det er mot vertskapets regler, og har lånt shorts, forkastet en annen shorts og sitter nå i en lånt joggebukse – som han har brettet opp. – Enkelte ting forandrer seg aldri, mumler Inno, men avbrytes av Kenny som krever at han må velge noen.

Noe han nå har gjort. Avstikkeren med Lars og Kari blir ivrig diskutert på hvor historien ender. Det største spørsmålet er hvem faren til barna er. For det er vel ikke Lars?

De fem som nå ryker ut er fra Inno: Negredo, Xavi, Giroud, Coutinho, Bonucci. Kenny: Lambert, Schurrle, Lamela, Lacazette, Verthongen. Bears: Willian, Osvaldo, Diamanti, Son, Vidic. Highhil: Cabaye, Bernard, Hernanes, Kovacic, Max Kruse. VETO gjaller det fra kjøkkenet der Inno er i gang med noe snacksbasert. Usikkerheten sprer seg i rommet på hvem han ropte veto på, men spekulasjonene er at det ikke er Lambert. Inno med dagens bombe da han kommer tassende fra kjøkkenet. ”Diamanti er en av 50 verdens beste spillere”. Nå skal det vetoes mot Inno. Kenny smeller inn Negredo og Highhill skal ha inn Coutinho. Det vil si at Xavi og Giroud er uta av dansen allerede med over 130 spillere. Tottenham-mannen Inno vil ha ut Giroud fordi han ikke var god i våres, mens Xavi er bare treigere ifølge Kenny. For syns skyld legger Bears inn veto på Xavi. Han mener at Xavi er et offer fordi han vært så sykt god tidligere. ”Hvis det er et argument så skriver jeg opp Delpi på en egen lapp” sier Inno, som i forbifarten kommer med sin fjerde Janet Jackson-referanse for kvelden. Resten av sofaen skjønner i grunnen ingenting, som vanlig når Inno snakker eller skriver.

Det vedtas at hver enkelt skal velge inn to personer på lista, samtidig som alle har en veto hver. Dette kan ta tid. Bears plukker kjapt sine to. Inno sitter i sofaen. Highhill og Kenny observerer gulvet. Der lå det en Robben til gitt, han er allerede inne på lista. Det er tyst i stova, og det gløder i papirlapper fra designerpeisen samtidig som det plukkes lapper med navn på.

De to som ønskes inn fra hver er fra Bears: Marco Reus og Radamel Falcao, Inno: Chiellini og Kompany, Kenny: Rooney og Lewandowski og Highhill: Schweinsteiger og Diego Costa. Highhill vetoer Chiellini. Vi har dermed 7 nye spillere inne på lista, mens Chiellini går tilbake på gulvet. He´s still in the race.

Imens hos Kari ringer telefonen. ”Er det Lars?", drømmer hun mens de små synger med til themelåta til Fantorangen. ”Hei mamma…Nei…Ja…Nei…Det kan vi…Ha det fint ja…” Den faste telefonsamtalen med moren sin var ikke noe hun gledet seg til. Den dømmende tonen fordi hun ikke hadde vært den dattera hun burde vært i morens øyne. Alenemor for to barn, en avbrutt sykepleierutdannelse og nå ansatt i t-banen. Endene møtes så vidt. Men de møtes. Hun var lei av å høre de negative bemerkningene fra moren sin, men orket ikke krangle heller. Så hun bare jattet med. Hun tok seg i å tenke mer på Lars idet mikrobølgeovnen plinget.

I designerleiligheten har de nå plukket fem hver som skal i peisen. Inno tar ordet: Fabregas, Veratti, Fernadinho, Marchisio, Ramsey. Highhill: Jovetic, Diamanti, verdens beste Oscar, Insigne, Pepe. Bears: Rolfes, Sergio Ramos, Dzeko, Cazorla, Negredo. Kenny: Schmelzer, Cuadrado, Kaka, Cani, Lukaku.

Kenny: Jeg lurer på å ta en veto på Negredo igjen altså.

Inno: Alle som er her inne vet at det er på grunn av tatoveringen han har på underarmen.

Kenny: …

Highhill: Jeg tenker både på Cazorla, Ramsey og Veratti. Eller ikke Veratti.

Kenny: Ok. Negredo inn.

Highhill: Kun basert på årets sesong så tar jeg Ramsey inn igjen.

Inno: Var mye viola her for en Juvesupporter. Men vi tåler det. Gråter inni oss.

Etter at samtalen bringes inn på Esbjerg og mulig tur til vinteren slår Inno hånden over diskusjonen og krever en avgjørelse. På tampen tar Bears verdens beste Oscar inn igjen og ut av varmen i peisen.

Bears: Det er kun for å få litt goodwill hos Matsska.

Highhill: Nå brenner det mye gode spillere her.

Highhill: Forslag: Vi tar ut fem til hver. En veto.

Kenny: Fem til i peisen?

Highhill: Ja.

Alle: Vedtatt.

Bears vil ha følgende fem i smeltedigelen: Douglas Costa, Mario Gomez, Axel Witzel, Marcelo og Jerome Boateng. Highhills fem utvalgte er denne gangen: Alexis Sanchez, Branislav Ivanovic, Stephan Lichtsteiner, Dani Alves og Ricky Alvarez. Kenny: Mertesacker, Hummels, Higuain, De Rossi og Coutinho. Inno the torcherer: Isco, Sturridge, Palacio, Honda og Hazard.

Så blir det voldsom stemning. Bears river seg i sin eventyrlige manke over Innos valg. Alt er feil. Inno har faktisk valgt de fem beste spillerne i verden, skulle man tro.

Majorstuakrysset ligger omsvøpt i slaps og travle julehandlere, kledd i så store parkasjakker som deres del av oljeeventyret tillater. Lars er våt på føttene, det skal bli godt å komme hjem. Leiligheten i Professor Dahls gate arvet han av sin mor. Den er stor, det er alle leilighetene i bygården, men den er nedslitt og moden enten for oppussing eller salg. Men hvor skal han da bo? Dessuten er han på utkikk etter en å sovne og våkne med, og det ville jo være lite lurt å kaste seg rundt på eiendomsmarkedet nå, når han ikke vet hvor mange sengeplasser det er behov for. Kari på jobben har vist interesse, tror han, men han er usikker på om han er i stand til å ta et eventuelt signal eller ikke. Kanskje han skal ta kontakt? Hva hvis han tar feil? Best å la det være.

Tilbake i den hete designerleiligheten. Highhill tar ikke nok en kule for Mertesacker, men han tar en for Coutinho. ”Coutinho gjør meg glad, og han har blitt stabil.” Bears erklærer veto på vegne av Ivanovic, mens Kenny og Inno nekter veto. Hm.

I neste utvelgelsesrunde skal det velges inn to spillere hver, og alle har én veto hver.

Samtidig som redaksjonen studerer et gulv med navnelapper, står Kari og stirrer på mobiltelefonen sin. Den gir ingen lyd. Skal hun sende en SMS til Lars?

De er ferdige med sine valg. Kenny syntes de andre brukte så lang tid at han kastet sine valg i vedkurven i affekt, men han har dessverre glemt at han kastet dem og lurer fælt på hvor lappene hans ble av.

I mellomtiden har Kari sendt en SMS. ”Jeg nyter et glass rødvin foran kaminen etter jeg har lagt de to små. Deilig med litt tid uten barna, men det hadde jo vært hyggeligere med selskap ;-)”.

Krøllet sammen i vedkurven har Kenny endelig funnet lappene sine. De er klare for å annonsere sine kandidater. Kenny: Angel di Maria og Alvaro Negredo, Highhill: David Alaba og Philippe Coutinho, Inno: Kevin Strootman og David Silva, og Bears: Javi Martinez og Toni Kroos.

Kennys krøllete lapper

”Du er så hipster”, sier Highhill til Bears. Bears snøfter om at de vant CL og var veldig gode, og repliserer at David Alaba er mer hipster. Hipsterdebatten går. Kenny mener Bears er for mainstream. Ok. Noen vetoer da? Jada. Bears vetoer Negredo. Han skal tilbake på gulvet. Igjen. Inno benytter seg også av vetoen sin på Coutinho. Highhill er såret over at Coutinho skal tilbake og vetoer Toni Kroos. Fem nye går inn på lista.

28 lapper er igjen hevdes det. Det hele er usikkert. Nå er det uansett bestemt at hver og en skal forsøke å eliminere fire spillere, mens de har en veto hver.

Så strekker Bjørnar seg ut mot Steven Gerrard som var på vei i peisen tidlig på kvelden. Vi skriver nå 22.54 på designergjøkuret og Bears argumenterer med at han har vært fredet på grunn av husfreden frem til nå. De fire som har blitt utvalgt er: Kenny: Drogba, Kroos, Luiz Gustavo, Marquinhos. Inno: Tevez, Navas, Kuba, Busquets. Bears: Baines, Gerrard, Negredo, Chiellini. Highhill: Dante, Ivanovic, Pjanic, Pedro.

Det tetner seg til og vetoene må brukes med omhu. 10 av de resterende 28 skal inn på topp femti. Plutselig ble det alvor. Veto kommer det fra Bears, Ivanovic blir reddet IGJEN. Kenny redder Negredo som har gått sirkelen gulv-liste-peis-gulv-liste-peis i hele kveld. Han har aldri vært så bevegelig innenfor scoreboksen noen gang, og det sier sitt. Busquets er siste mann som redder stumpene fra peisen da Highhill helt på tampen av fyrstikken kaster inn sin vetorett.

Det er nå 13 igjen på gulvet og 10 av de skal inn på lista. Kenny smeller til med et forslag som gir gjenklang i veggene og som det er enighet rundt. Tre til fra hver skal nå velges ut, samt at alle har en veto å bruke. Resten diskuteres inn. Systemfeilen i dette er helt tydelig, men det er for sent til at noen reagerer tidsnok. Bears uttrykker tidlig at dette gi alt for mye makt til Kenny. Men alle har jo like mye makt… Dette nærmer seg en forløsende topp 50 som endelig kan rangeres. Men først. Veto.

De tolv som er sendt foreløpig videre er fra Inno: Modric, Balotelli, Götze. Highhill: Coutinho, Xavi, Busquets. Bears: David Luiz, Ivanovic, verdens beste Oscar. Kenny: Negredo, Mata, Mandzukic.

Inno: Coutinho.

Highhill: Din kukk. Har du sett hva som er her? (Peker på lappene til Bears).

Så diskuteres den mulige systemfeilen. Og plutselig er det taktikk her.

Bears: Jeg vetoer Negredo.

Highhill: Jeg vetoer Ivanovic.

Da er det ni til inne på listen og etter en kjapp telling står det nå mellom Coutinho, Ramsey, Ivanovic og Negredo om den siste plassen blant de 50. Dette blir da avgjort gjennom poenggivning fra 4 til 1 poeng. Stillingen ble som følger: Coutinho 12P, Ivanovic 11P, Negredo 10P, Ramsey 7P. Det vil si at Coutinho havner inn på Topp 50! Highhill er glad.

Dette innebærer, mine damer og herrer, at de topp 50 beste spillerne i verden er kåret. Nå skal de rangeres…. Klokken er 23.23. Eller Beckham.Beckham som det heter i designerleiligheten. Redaksjonen starter på nummer 1 og jobber seg (effektivt?) ned til nummer 50.

Kenny: Jeg kunne tenke meg å ha Cristiano Ronaldo som nummer en.

Highhill: Jeg er enig. Det året han har hatt er helt sinnsykt på alle mulige måter.

Bears: Ja.

Inno: Ja.

Dermed var det gjort. Cristano Ronaldo er verdens beste fotballspiller i 2013. Redaksjonen mener at han er komplett og har hatt et fantastisk 2013. Highhils frykt om å stå alene i denne meningen var fullstendig ubegrunnet.

Highhill: Er vi enige om at topp 5 er Cristiano Ronaldo, Messi, Zlatan, Suarez og Ribery.

Inno: Nei. (Og trekker opp Vidal som den beste midtbanespilleren i 2013.)

Bears: Hiv han inn på andreplass da.

Alle fniser og diskusjonen går videre. Bears bryter inn og krever enighet rundt nummer to. Messi foreslås. Og Messi bankes inn som nummer to selv om Highhill argumenterer hardt og lenge for Suarez. Redaksjonen går inn i et tenkt scenario hvor Messi signerer for Barcelona 1.1.13. Hadde han vært så høyt da? Et godt poeng, men redaksjonen faller likevel ned på Messi som nummer to.

Highhill: Dere vet hvor jeg står på tredjeplassen.

Bears: Det er mange som glemmer hvor god Zlatan var i fjor, og han har også vært veldig god i høst.

Inno: Vet ikke hvor mye vi skal legge i liga her, men Ligue 1 er en svakere liga enn de største og statsene til Zlatan blir litt mindre verdt.

Nå kan det se ut som om Suarez lander inn en tredjeplass før Inno druser inn Bale som et langskudd i debatten.

Bears: Vi har Suarez på nummer tre?

Dette genererer en ny diskusjon om nivået på forsvarsspillerne i Premier League, men redaksjonen diskuterer seg frem til at Suarez må inn på tredje plass.

Nå blir det hett her. De neste plassene skal vurderes og Inno holder hardt på sin kjære Vidal samtidig som han har argumentert Bale opp i topp 5-sjiktet. Highhill sjekker statistikken til Ribery, og det går et sukk gjennom redaksjonen. Han er virkelig god.

Bears: Men… Jeg vil ha Bale inn på fjerde.

Inno: Ja, det ønsker jeg også. Å se Bale i PL var som å spille FIFA. Det var helt utrolig.

Det står mellom Bale, Ribery og Zlatan på 4-6 plass. Og det koker ned til at redaksjonen skal stemme med poenggivning. 3,2,1. Det gikk som følger: Bale: 8P Ribery: 6P Zlatan: 10P. Zlatan tar fjerdeplassen, altså.

Nå velger redaksjonen ut tre mann hver som er med i spillet om å havne på topp 10. De tolv som kjemper om fire plasser er Vidal, Robben, Falcao, Özil, Agüero, Schweinsteiger, Reus, Lahm, Müller, Cavani, Iniesta, van Persie og Neymar. Dette er da de spillerne som til slutt vil havne på plassene mellom 7 og 20. Igjen måtte redaksjonen ty til poenggivning fra 14 til 1 for de 14 spillerne. Her er det store variasjoner innad i redaksjonen, men det føles som en veldig fair måte å gjøre det på. Med 14 poeng å dele ut ble det også mulig å skille mellom spillere ned til nyansene. Dette resulterte i denne topp 20. 1. C-Ron, 2. Messi, 3. Suarez, 4. Zlatan, 5. Bale, 6. Ribery, 7. Lewandowski, 8. van Persie, 9. Robben, 10. Reus, 11. Özil, 12 Falcao, 13. Vidal, 14. Agüero, 15. Müller, 16. Lahm, 17. Iniesta, 18. Neymar, 19. Schweinsteiger, 20. Pirlo.

Materazzia topp 20 2013

Nå snur redaksjonen og skal jobbe litt med bunnen av listen. Hver mann plukker ut to hver. Disse ble Mandzukic, Valero, Strootman, Alaba, Coutinho, David Luiz, Guiseppe Rossi og Hamsik. Deretter ble de faktisk enige om et utfall. Mandzukic dro inn plass 49, Rossi ble 48, Coutinho 47, Hamsik 46, David Luiz 45, Strootman 44, Valero 43 og Alaba 42. Dette gikk overraskende greit. Begynner de å bli litt trøtte nå? Rossi fikk komme med på nåde etter en flott høst og dro inn plass 48. Slo vel egentlig Mandzukic på ren kjærlighet fra redaksjonen. De andre ble mer eller mindre vilkårlig plassert. Hva er forskjellen på 46 og 45, spør du? 45 er bitte litt bedre.

Så beveger gutta seg oppover listen igjen. To mann hver fra 21 til 28.

Bears: Jeg liker alle de løsningene vi har fått til underveis. Mye reliabilitet, validitet og demokratiske prosesser som har ført til det vi har fått til så langt.

Highhill: Rent metodisk har vi gjort dette veldig bra.

De neste åtte er plukket. Og disse skal rangeres. Og sannelig ble de ikke rangert også! Og da fordelt til disse plassene: Rooney 21, Toure 22, Gündogan 23, Mata 24, David Silva 25, Kompany 26, Totti 27, og til sist Thiago Silva 28.

Da er det 13 mann igjen. For å gjøre dette raskest og enklest samt mest fair, skal disse rangeres av redaksjonen hver for seg fra 13 til 1 poeng som da vil avgjøre plass 29 til og med plass 41 og i så måte komplettere listen til Materazzia. Klokken er 00.55 og de siste navnene på topp-50 listen til Materazzia er feridig. Fra plass 29 til og med plass 41 er som følger. Javi Martinez 29, Götze 30, Diego Costa 31, Balotelli 32, Cavani 33, Pogba 34, Xavi 35, Di Maria 36, Barzagli 37, Modric 38, Busquets 39, Benatia 40 og verdens beste Oscar på plass 41.

Kenny: Er vi ferdige? Det er sjukt.

Bears gløtter opp på Kenny. Han sitter i lotusstilling på gulvet med et glass vin i hånda og et bredt smil om munnen. De er ferdige. Highhill skåler mens Inno forsegler skjebnene i sprittusj.

Så tar Highhill dissens som vanlig når Materazzia gjør noe sammen.

Highhill: Det er en skandaløs liste.

Bears og Kenny farer opp og sabler ned Highhills forsøk på å gjøre dette om igjen.

Redaksjonen er slitne nå. Dette har vært en lang og hard kveld med mye kompromisser, men de har også et veldig fokus på gjennomføring. Ikke så ulikt den blå-blå regjeringsplattformen. 250 spillere er vurdert og 200 av dem er funnet for lette. De resterende 50 er rangert og satt opp fra 1 til 50. C-Ron ble nummer 1 i verden i 2013. Det kan selvfølgelig bestrides, men han er vel det nærmeste man kan komme en komplett fotballspiller og redaksjonen kom faktisk hurtig til enighet om dette. 

Han er bare best.

Lars tok opp mobilen kun sekunder etter at lyden hadde brutt stillheten i den altfor store leiligheten. Han steget kjapt ut i gangen og grep etter jakken mens han tenkte at dette kanskje ble en annerledes jul enn han hadde tenkt for bare noen få minutter siden. Han smilte, mens han tekstet tilbake og trådde bestemt ut i nysnøen som bar bud om en hvit jul.

Materazzia topp 49 (+1)

1. Cristiano Ronaldo
2. Lionel Messi
3. Luiz Suárez
4. Zlatan Ibrahimović
5. Christian Gareth Bale
6. Franck Ribéry
7. Robert Lewandowski
8. Robin van Persie
9. Arjen Robben
10. Marco Reus
11. Mezut Özil
12. Radamel Falcao
13. Arturo Vidal
14. Sergio Agüero
15. Thomas Müller
16. Philipp Lahm
17. Andrés Iniesta
18. Neymar
19. Bastian Schweinsteiger
20. Andrea Pirlo
21. Wayne Rooney
22. Yaya Touré
23. İlkay Gündoğan
24. Juan Mata
25. David Silva
26. Vincent Kompany
27. Francesco Totti
28. Thiago Silva
29. Javi Martínez
30. Mario Götze
31. Diego Costa
32. Mario Balotelli
33. Edinson Cavani
34. Paul Pogba
35. Xavi
36. Ángel di María
37. Andrea Barzagli
38. Luka Modrić
39. Sergio Busquets
40. Mehdi Benatia
41. (verdens beste) Oscar
42. David Alaba
43. Borja Valero
44. Kevin Strootman
45. David Luiz
46. Marek Hamšík
47. Philippe Coutinho
48. Guiseppe Rossi
49. Mario Mandžukić
50. Simen Stamsø Møller, 99.

Akademia XI

Skrevet av Al-rhayar Abd Bhargansus. (Twitter: @ReierMoll)


For et drøyt år siden tok jeg turen inn i akademia og forsøkte å mikse retorikk og fotball til en tredelt bloggpost kalt «retorikkligaen». Utgangspunktet for denne bloggen er også innenfor akademia, og sterkt inspirert av @fhunnestad sine karakterbeskrivelser i et innbilt festlokale.

Akademia og fotball hører ikke sammen. Et unntak finnes i Danmark hvor de har Akademisk Boldklubb (AB), som ble startet av akademikere som ønsket å spille fotball og hvor Nobelprisvinner Nils Bohr var målmann. Broren Harald Bohr var stjernen på laget. Men fotball og akademia funker dårlig sammen noe denne anekdoten om Nils Bohr viser:

AB var rimelig overlegen i en kamp mod et udvalgt tysk hold – 'Mittweida' – og Niels Bohr fik tiden til at gå ved at stå og læne sig op ad den ene målstolpe. Pludselig blev der sparket en lang bold mod ABs mål. Alle forventede, at Niels ville gå ud og tage bolden, men han gjorde ingenting. Efter kampen måtte han erkende, at hans tanker var omkring et matematisk problem, som optog ham mere end kampen. (Wikipedia).

Det er få fotballspillere som både tar utdannelse og spiller fotball. Fotballspillere har antydning til å være lavt utdannet, med noen unntak. Fredrik Winsnes er utdannet lege. Graham Le Saux ble mobbet og kalt homo fordi han leste aviser, noe som sier det meste om utdanningsnivået i engelsk fotball. Det er få engelske fotballspillere som kan skilte med mastergrader. Utrolig nok er Ian Dowie et hederlig unntak, med en mastergrad i ingeniørfag. Ellers kan man nevne en gammel kjenning, Seyi Olofinjana (Hull) som nå har tatt en mastergrad i kjemiteknikk. Men dette er unntakene.

Derfor har jeg valgt å skrive en blogg hvor utgangpunktet er at fotballspillerne ikke ble fotballspillere. De fant ut i tidlig alder at de i stedet for fotball ville satse like hardt innenfor akademia, og alle er blitt professorer innenfor sitt felt. Så hvilken vei ville de valgt og hvilke fagområder er de spesialister i? Dette er med andre ord «det akademiske drømmelaget» satt opp i en offensiv 3-4-3 formasjon.

Som alltid kom med egne forslag til professoremner i kommentarfeltet under.

Keeper Jens Lehmann – jusprofessor (spesialisering i strafferett og straffeprosess)
Jens var en luring helt fra han var en liten gutt. Allerede på barneskolen lærte han seg triksene man trengte for å vinne krangler. Om disse triksene var etter boken eller ikke det var ikke så viktig. I et Tyskland som var veldig fokusert på regler og orden, så var Jens en av dem som alltid ønsket å utfordre autoriteter og establishmentet, og tok alltid på seg rollen som klassens tillitsmann. Han fant sin nisje når han startet på jusstudiet, der kunne han lære seg enda flere triks på hvordan man kunne vinne krangler og terge autoriteter. Doktorgraden til Jens omhandlet strafferett og straffeprosess, og han ble raskt en ekspert i slue forsvarsstrategier i strafferett. Jens har den seneste tid blitt beskyldt for plagiat og at han jukset til seg til både en Ph.D.- og professortittel. Det er trolig korrekt, men Jens har tatt alle som beskyldte han for retten og har vunnet (selvfølgelig) disse rettsakene med sine tjuvtriks.

Midtstopper Jamie Carragher – professor i engelsk lingvistikk
Jamie ble født i Bootle, en forstad til Liverpool, og skjønte tidlig at dialekten som ble pratet i området var meget spesiell. Den var såpass spesiell at resten av England hadde store problemer med å forstå hva som ble sagt. I tidlig alder, allerede som 6 åring ble lille Jamie med faren på pub for å se Liverpoolkamper, men fotballen ble etterhvert uinteressant. Jamie ble sittende å lytte på de rare lydene som kom ut av munnen på de forskjellige bargjestene og forsøkte å forstå hva de sa. Han forstod raskt han hadde en unik mulighet, med sin innsidekunnskap, til å bidra til at Scouser-engelsken ble forstått. Jamie ble den yngste professoren i lingvistikk i Storbritannia noen gang i en alder av 30. Avhandlingen omhandlet selvfølgelig Scouser-dialekten. For tiden veileder han den meste talentfulle språkviter siden han selv gikk på universitetet, et språkgeni med samme bakgrunn som han selv, Wayne Rooney.

Back – John Arne Riise – professor i medievitenskap
Historiene om John Arne, helt fra han var en liten pjokk, handler som oftest om at han var glad i oppmerksomhet. Han var i lokalavisen allerede som fireåring etter å ha samlet inn penger til Redd Barna (pengene ble brukt på snop, men han kom iallefall i avisen). Det å se seg selv på trykk gav John Arne mersmak og opp gjennom ungdomstiden forsøkte han å melde seg på alle typer konkurranser som kunne resultere i å komme på TV. Etter myndighetsalder slo John Arnes stadig økende kunnskaper om media inn, og han ble kjent som «reality John-Arne» fordi han var den eneste nordmannen som greide å delta i alle realityshow på norsk fjernsyn. Det ledet etterhvert til et studieløp innenfor medievitenskap, hvor han brukte alle sine erfaringer i en avhandling om «realitysjangeren». De siste årene har han i større grad seilet opp som Norges fremste ekspert på sosiale medier og han har et eget forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådet som omhandler Twitter! Han er den dag i dag den klart mest siterte professor i norsk offentlighet i en hard kamp mot Trond Blindheim og Elisabeth Hartmann.

Back – Charles Puyol – professor i statsvitenskap
Charles ble født i det lille katalanske tettstedet La Pobla de Segur. Helt fra han var gammel nok til å gå fikk han servert historier om Josep Tarradellas sin tilbakekomst til Barcelona året før han ble født etter Francos regime. Den katalanske nasjonalismen fikk tidlig en sentral plass i Charles sitt liv. Foreldrene ønsket han skulle forsøke å spille fotball på den katalanske storheten Barcelona, men etter å ha ødelagt skulderen i ung alder, så ble det studier i stedet. Charles var aldri noe skolelys, men han jobbet hardere og var mer fokusert enn alle andre studenter. I sin avhandling så han på katalansk nasjonalisme og undersøkte Jordi Pujol sin karriere som leder for det katalanske frihetspartiet. Charles selv er overbevist om at han er oppkalt etter Pujol og at det er et tegn på at han skal ta over stafettpinnen som leder for det katalanske folk. Han går av og til på Barcelona-kamper, men da mer av politiske årsaker enn fordi han er interessert i fotball.

Defensiv midtbane Andrea Pirlo – professor i matematikk
Man skjønte tidlig at lille Andrea var noe utenom det vanlige. Som liten fant han alltid rom i huset ingen viste en gang fantes, og hadde nesten en overnaturlig evne til å vite hva som fantes rundt ham til en hver tid. Interessen for verden rundt ham bare økte med årene og hans evne til å orientere seg i nye omgivelser var imponerende. Denne interessen for rom førte han inn mot matematikken, hvor han kunne regne ut alle typer rom og da alltid vite hvordan omgivelsene rundt ham oppførte seg. Pirlo ble sett på som en uhyre talentfull matematiker og når han oppdaget topologien så var det ingen tvil om hva han skulle dedikere livet sitt til. I avhandlingen som gjorde han verdenskjent så fant han et nytt topologisk rom, mellomrommet, som ble hans varemerke også som professor.

Venstre Midtbane Ryan Giggs – psykologiprofessor
At Ryan Giggs var en familiemann skjønte man tidlig. Under sin oppvekst i Wales observerte han mange skilsmisser blant foreldrene til sine venner, og bestemte seg for at hans oppgave i livet var å hjelpe folk å holde sammen. Han fant tidlig en interesse i psykologi, og når Giggs gikk inn for noe så gjorde han det ordentlig. Doktorgraden om familieterapi ble levert før han ble grå i håret, og han startet en praksis som den dag i dag er Englands best besøkte. Han har rekorden i flest terapisamtaler for en engelsk psykolog, foreløpig 643. Grunnen til hans suksess er teorien om «keep it in the familiy», at alle familiære krangler bør holdes i familien. Dessverre har denne teorien fått noen skudd på baugen det siste året, men Giggs er ennå en meget velrenommert psykologiprofessor.

Høye midtbane – Frank Ribery – professor i islamske studier
Som liten gutt så ble Frank rammet av en fryktelig ulykke. Bilen han og familien satt i kræsjet, og Frank overlevde så vidt. Han fikk mange synlige arr i ansiktet, men dette har Frank i ettertid sagt at er Guds (Allahs) påminnelse om at han lever. Som ungdom var Frank fattig og jobbet sammen med sin far på en byggeplass. Der ble han introdusert for sin kone Wahiba, ei fransk dame med algeriske røtter. Wahiba var muslim og Frank ble så interessert i hennes religion at han startet å studere Islam på universitetet, og i tillegg valgte han å konvertere for å få mulighet til å gifte seg med Wahiba og få reise til Mekka. Dessverre har det i den senere tid vist seg at når Frank blir virkelig interessert i noe, så går han hundre prosent inn i materien. Det har derfor versert rykter om at hans interesse, kun akademisk selvfølgelig, i det mindreårige prostitusjonsmiljøet i Paris har vært litt for intens. Frank har selv sagt han kun undersøkte den religiøse tilhørigheten til disse jentene, men det er usikkert hvor mye sannhet det egentlig ligger i det utsagnet.

Offensiv Midtbane Lionel Messi -  filosofiprofessor
Lionel var fra han var født et helt eksepsjonelt barn. Han kunne skrive når han var ett år og kom med logiske tankerekker som var en professor verdig allerede som 8-åring. Et geni som man bare fant en gang hvert årtusen. Han startet på universitetet i Argentina allerede som 15-åring, men flyttet kjapt til Europa for få større utfordringer. Allerede som 20-åring holdt han foredrag som gav nye perspektiver på Kant, Heidegger, Platon og Aristoteles. Han var grunnpilaren for et nytt paradigme i filosofien «Messianisme» som er blitt det styrende tankesettet i filosofien de siste 10 år. I motsetning til andre store filosofer nekter Messi å anlegge skjegg og han har beholdt sin ungdommelige frisyre. De siste årene har han vært i en stadig økende akademisk filosofidiskusjon mot en annen nytenkende playboy-filosof som hevder at Messianismen bør erstattes av «Ronaldisme»,men foreløpig er Messianisme det ledende tankesettet innenfor filosofien.

Spiss Adrian Mutu – professor i kjemi
Det var liten fremtidsoptimisme i Romania når Adrian ble født. Han lærte tidlig at skulle han ha en lys fremtid, så måtte han lære seg et yrke som resten av Europa kunne ha bruk for. Heldigvis var Adrian dyktig i naturfag og spesielt i kjemi. Han elsket å eksperimentere med ulike stoffer og se hva han kunne greie å lage. Veien inn til universitetet var kort og han ble kjent i akademiske kretser fordi han «uoffisielt» blandet akademia og business. Avhandlingen hans omhandlet et nytt narkotisk stoff, et stoff han selv hadde testet og laget (Mutus). Dette er et stoff som etterhvert også ble populært på gata. Adrian sitt enorme talent innenfor kjemi gjorde han til professor, men han var ikke veldig populær blant sine kolleger. Han har flere ganger blitt sparket fra ulike universiteter, men han alltid funnet et nytt sted å jobbe. I disse dager har han nettopp avsluttet et meget omdiskutert tverrfaglig forskningsprosjekt med farmasøyten Kolo Toure. Spør du han på tomannshånd så er han selv overbevist om at Breaking Bad er basert på hans eget liv.

Spiss Luis Alberto Suárez – professor i teatervitenskap
Da Luis ble født i Salto (Uruguay), på grensen til Argentina, så snurret såpeserier fra nabolandet på  tv'en hele dagen. Luis ble fascinert av disse skuespillerne og hvor flinke de var til å være troverdige karakterer som folk fikk sympati for. Luis skjønte tidlig at det var skuespiller han ønsket å bli og gikk på flere ulike skoler for å lære seg skuespillerkunsten. Men Luis hadde et problem. Han var utrolig flink til å forstå teorien bak alle typer rolletolkninger, og kunne alle skuespillerteknikker på rams. Men han greide ikke å spille en troverdig rolle. Alle rolleprestasjoner ble slaktet av lærere og andre medelever, rett og slett fordi Luis ikke greide å overbevise andre enn seg selv om sin egen skuespillerprestasjon. Etter et uendelig utall av dårlige rolleprestasjoner, så valgte Luis heller å satse på det teoretiske som lå bak. Han reiste til Amsterdam og begynte på universitetet der. Han ble raskt sett på som det største akademiske talentet innenfor teatervitenskapen på mange tiår, siden han kunne all teori om skuespill fra før. Han spesialiserte seg innenfor dramatiske såpeserier og analyserte hvordan disse seriene greide å få mange seere selv om rollefigurene til stadighet overspilte og overtolket rollene sine.

Spiss John Carew– professor i sosialantropologi
Lille John, som han ble kalt som barn, var tidlig opptatt av andre kulturer. Mye av grunnen var nok fordi hans far kom fra Gambia, og John fikk smaken på andre kulturer etter flere reiser til Gambia som ung. Denne interessen for kulturer bare økte gjennom tenårene, spesielt etter en interrailtur i Europa. Etter et stopp i Valencia, som ble lengre enn planlagt, så forstod han at den seksuelle kulturen i Spania var annerledes enn i Norge. Dette interesserte John så mye at han valgte å studere sosialantropologi, med fokus på ulike seksuelle kulturer i Europa. Etter feltarbeid både i Spania, Frankrike, Italia, Tyrkia og England hadde han nok datamateriale til en avhandling som ennå er ansett som noe av det bedre innen feltarbeid med fokus på sex og kultur. Han har blitt kritisert av noen for å «go native» siden han personlig har testet ut de ulike sex-kulturene og preferansene i sitt feltarbeid, men Carew har avvist dette som misunnelse mot hans grundige arbeid og hans metodevalg.


Benken

Edgar Davids – Professor  i eksperimentell fysikk. Ble født med lab-briller. Valget ble dermed enkelt.

Kim Ojo – Professor i teologi. Kjent som den eneste teologen som har direkte tilgang til Gud. Det mener han iallefall selv.

Carlton Cole -  Professor i informatikk. Ble kjent som det største talentet innenfor informatikken, men  lager til stadighet ubrukelige, men morsomme apper som aldri oppdateres. Har stagnert som informatiker.

Cristiano Ronaldo – Professor i fysiologi. Vokste opp med et mål om å se ut som en gresk olympiastatue og alle triksene endte i en karriere innen fysiologi.

Trifin Ivanov – Mislykket ernæringsfysiolog. Trifin forsøkte seg som ernæringsfysiolog, men når han bikket førtiårene så hadde han glemt alle teoriene som holdt han slank og troverdig. Endte opp som fotballtrener allikevel.

Team left

Skrevet av Eskilona (@eskilbjo)

Tenkt påstand: Setter du sammen et lag med bare venstrebeinte spillere, vil du få både et fetere og bedre lag enn om du gjør det samme med høyrebeinte spillere.

Tja, tesen måtte prøves og de siste kveldene har derfor gått med til å spore opp og vurdere fantastiske venstrebeinte spillere fra nyere historie. Nyere historie i denne sammenheng er fra rundt 1986 og fremover, for før den tid har jeg både særdeles få egne referanser, i tillegg til at det er vanskelig å finne dokumentasjon for hvor gode spillerne egentlig var. De 11 utvalgte, pluss en deilig bunke reserver, er ikke plukket ut fra hvor gode venstreføtter de hadde, men ut fra en tanke om å lage et så komplett lag som mulig av venstrebeinte spillere. Og herregud, for et deilig lag det har blitt.
Som formasjon har jeg valgt en tidsriktig 4-2-3-1. Skandale med tanke på hvor mange fantastiske offensive bidragsytere det egentlig finnes, men de får finne heller finne seg i å sutre på benken. Den benken stinker det for øvrig bråk av…

Takk for alle gode og dårlige bidrag på Twitter. Enkelte gikk faktisk rett inn på laget, mens andre rett og slett ble ledd av. For eksempel da Rune Nilsen, Stig Inge Bjørnebye, Hatem Ben Arfa, Justin Edinburgh, Steve Guppy og Daniel Agger ble lansert.

Vel, sjekk dette laget og kveruler gjerne i kommentarfeltet eller til @eskilbjo på Twitter.

Keeper: Iker Casillas
Mannen har stått fast hos Real Madrid siden han ble kastet innpå i Champions League-finalen i 2002 fordi det daværende førstevalget  César Sánchez ble skadet. Han leverte et praktinnhopp og beholdt plassen. Samme år fikk han like tilfeldig taket i startplassen på landslaget. Hårbleke-legenden  Santiago Cañizares havnet nemlig i kraftige tumulter med en aftershave-flaske og ble så skadet at VM i Japan og Sør Korea gikk uten det daværende førstevalget. Det utnyttet den da 22 år gamle Casillas og siden har plassen vært hans. Få andre enn Cañizares´næmeste krets synes nok det er synd.

Venstreback: Roberto Carlos
På sitt beste for Real Madrid og Brasil var han udiskutabelt verdens beste venstreback. Kanskje sågar gjennom tidene. Var med å revolusjonere backrollen med sine offensive bidrag og har også scoret to av fotballhistoriens mest spektakulære mål. Med Carlos på venstresiden er det fristende å droppe venstrekant og heller dytte en ekstra mann opp på topp, men mannen som er plassert på kanten er uansett så bevegelig at han ikke kommer til å stå i veien når Carlos-toget kommer dundrende oppover krittet.

Høyreback: Andreas Brehme
Kan du skyte straffe i en VM-finale med “feil” fot, så kan du jaggu spille høyreback på dette laget også. Det løser Brehme med tysk eleganse, hva nå enn det er. Er han for øvrig den eneste spilleren i VM-historien som har scoret på straffe med begge bein. Uansett, få andre kledde den tyske krøllehockey-sveisen bedre enn Brehme, og det pluss hans ferdigheter på banen, gjør ham selvskreven på laget.

Stopper: Paolo Maldini
I tillegg til å bli kåret til den hotteste i diverse sexy-kåringer figurerer han også helt i toppen når tidenes forsvarsspillere skal kåres. Også hvis du tar med høyrebeinte spillere. Maldini spilte totalt 647 kamper for AC Milan i perioden mellom 1985-2009 og det er bare så inderlig synd at han ikke var en del av Italia-troppen som tok VM-gull i 2006. Maldini spilte nemlig sin siste landskamp i 2002. Han var også kjent for sjelden å kaste seg ned for å takle. Ingen med 20 i positioning trenger det. På dette laget trenger han i alle fall ikke å takle. Det tar makkeren seg av.

Stopper: Walter Samuel
En grusomt slu jævel som vil benytte seg av absolutt alle triks for å stoppe enhver med baller til å nærme seg. Varierte mellom å nøytralisere motstandere med å dra drakta over hodet på dem, eventuelt sette inn nådeløse tofotstaklinger. Har til dags dato ikke vært enig i ett eneste av de mange tildelte gulkortene han har fått. Eneste riper i den beinharde stopperlakken er det lite vellykkede oppholdet i Real Madrid og ikke minst da Kaka fintet ham ut så monumentalt at han lå igjen med en alvorlig korsbåndskade som holdt ham ute i 10 måneder.

Defensiv midtbane: Fernando Redondo
Opprinnelig var denne plassen tiltenkt en langhåret franskmann, men rett før påmeldingsfristen for troppen gikk ut ble jeg plutselig gjort oppmerksom på denne godbiten. Kanskje ville det vært tidenes forbigåelse i moderne tid, kanskje kunne jeg gjemt meg bak et eller annet. Nei, det ville vært en skandale å utelate kanskje den beste defensive playmakeren Sør Amerika noen gang har fostret. Redondo kunne gjerne gjøre ting enkelt han, men du verden så vakkert det var når han bød opp til dans. Hvem kan vel glemme hans legendariske utdriting av vår egen Henning Berg.



Det gjorde vondt der og da, men det er deilig nå. Han var på ingen måte noen stor målscorer, men siden stort sett resten av laget har den formen for kompetanse gjør det ingen verdens ting.

Defensiv midtbane: Bryan Robson
Få klubber har en like sterk historie knyttet til ett draktnummer som Manchester United. Bærer du nummer sju for de røde djevlene er du en spesiell spiller - en spiller med spesielle ferdigheter. Ja, i hvert fall om vi ser bort fra den skandaløse tildelingen til Michael Owen. Det formelig oser kvalitet av tidligere bærere. Duncan Edwards, George Best, Eric Cantona, David Beckham og Cristiano Ronaldo har alle gjort drakten til sin, men vårt valg står ikke tilbake for noen av disse. Bryan Robson er nemlig en av de aller, aller beste sentrale midtbanespillerne i britisk fotballhistorie og er som skapt for dette laget. Robson var en typisk box-to-box spiller, men krydret den hardtarbeidende stilen med en deilig venstrelabb som hadde både kraft og presisjon. Se bare selv: LINK!

Venstre kant: Alvaro Recoba
Lagets desidert vanskeligste posisjon å bekle, for her er historien så stinn av kvalitetsspillere at man nesten kunne laget et eget lag i seg selv. Stoichkov, Barnes, Giggs, Silva, Waddle, Ginola, Signori, Rivaldo, Pires, ja selv Hagi kunne bekledd denne rollen. Plassen går likevel til den lille, men akk så fantastiske Alvaro Recoba. Den uruguayanske magikeren tilbrakte brorparten av sine mest produktive år i Inter Milan, hvor han ifølge Wiki scoret 53 mål på 175 kamper. Trolig hadde han nesten like mange assist. Det er sagt om Recoba at hadde noen gitt ham en liten dose ekstra seriøsitet, pluss fjernet noen av de kjipeste skadene, så ville han i mye større grad blitt nevnt i diverse ”tidenes beste-spiller” kåringer. Du får i hvert fall et ørlite plaster på såret her Alvaro, for på dette laget er du blodfast.



Høyre kant: Lionel Messi
Verdens beste spiller gjennom tidene (kjør debatt) må dessverre ta til takke med en kjip høyrekant-rolle på dette laget. Ikke fordi han ikke kvalitetsmessig forsvarer en plass sentralt, men fordi han rett og slett er mye mer bevegelig enn landsmannen vi har satt til å bekle denne rollen. Er nå så god at det nesten er kjedelig å ta han med på laget, men med må han.

Support: Diego Armando Maradona
Trenger overhodet ingen beskrivelse eller forsvarstale. Verdens nest beste fotballspiller gjennom tidene. Så god var han.....

Spiss: Raul
Legenden kunne én ting bedre enn de aller fleste andre, nemlig å score mål. Ikke var han sterkest, ikke raskest, ikke den mest tekniske, ikke skjøt han hardest og ikke var han spesielt god på hodet (sånn norsk god på hodet). Raul gjorde i stedet det som 99 % av andre spiller burde konsentrere seg mer om, altså å score. Der var han en ener. Ja, kanskje den aller beste gjennom tidene. I løpet av 16 sesonger i Real Madrid, eller nærmere bestemt 550 spilte kamper, scoret han fantastiske 228 mål. I 2010 gikk han til Schalke, men han opprettholdt også der scoringsprosenten med 28 mål på 66 kamper.

Enig? Nei, tenkte meg det. Men før du sender tomme drapstrusler, brevbomber, eller Gud forby, trykker unfollow på Twitter, så ta en titt på listen over reserver.

Reserver i 22-manns troppen
Petr Cech
Sinisa Mihajlovic
Branco
Emmanuel Petit
Edgar Davids
Gheorge Hagi
David Ginola
Ryan Giggs
Hristo Stoichlov
Davor Suker
Robin Van Persie

Hjemmesittende reserver
Fabien Barthez
Edgar Davids
Esteban Cambiasso
John Barnes
Guiseppe Signori
David Silva
Christian Vieri

Så tilbake til tesen i første setning av denne saken. Prøv deg gjerne med et lag med bare høyrebeinte spillere. Du kommer ikke i nærheten av denne gjengen!

Slips rundt hodet XI

Skrevet av Freddy dog Santos (@fhunnestad)


Alle har vi sett dem, disse ulike karakterene en kan kjenne igjen på fester. De dukker alltid opp, og har sine forskjellige personligheter som etterhvert blir veldig tydelige. Kim Hiortøy beskriver forøvrig dette ganske så godt i Erlend Loes bok L, og kaller det «festens dramaturgi».

Her har jeg forsøkt å kombinere noen klare festpersonligheter jeg husker fra min ungdoms- og studietid, med kjente fotballspillere og hvordan jeg tenker at de ville passet inn på denne imaginære festen. Festen som her beskrives finner sted i et mindre tettsted, og finner sted på sommeren etter russetida. Festdeltakerne har gjerne en tilgjort verdensvanthet i denne brytningstida mellom videregående og studier, og har etter å ha festet jevnt hele våren opparbeidet seg en relativt fersk – men massiv – erfaring i bratt flaskeføring. De fleste skal straks flytte til en universitetsby for å begynne å studere, mens noen blir igjen i bygda fordi de skal jobbe hjemme på gården eller ikke har gode nok karakterer.

Har du andre forslag til «festkarakterer» som passer til en fotballspiller? La debatten gå i kommentarfeltet.

Keeper - Petr Čech
Etter en hodeskade i barndommen har Petr alltid vært sett på som litt «treig», men er en ulv i fåreklær og ble medlem av MENSA allerede i barnehagen. Sitter stort sett tilbakelent i et hjørne, smiler og nipper forsiktig til en lettøl han har fått med seg fra mamman sin. Om han får påspandert litt sterkere saker og er i riktig humør kan det hende han forteller en skikkelig drøy svensken, dansken og nordmannen-vits. Totalt håpløs i kontakt med jenter, men dristet seg til å dra ei jente i BH-strikken etter litt for mye lettøl i russetida.

Venstreback – Ashley Cole
Kommer utelukkende «fashionably late» til fester og nikker avmålt og cocky til kjentfolk – overser resten. Har en entourage av ryggslikkende undersotter som varter ham opp og forteller siste sladder fra periferien. Er skolens rundbrenner, og mener alltid at gresset er grønnere på den andre siden. Presterte å feie over vaktmesterens kone mens han var sammen med den fineste jenta i klassen. Pådro seg klamydia allerede som 12-åring.

Midtstopper - John Terry
Er stort sett alltid invitert, mest av gammel tradisjon fordi han er en av gutta som tidlig fikk fjonbart og kunne kjøpe øl til klassekamerater som betalte godt. Han tar umiddelbart kontrollen, gjør seg selv til festens midtpunkt og tar æren for alt verten har stelt istand. Er fæl til å sette seg ved stereoanlegget for å styre musikken, og setter gjerne på Toto – Hold The Line for så å skru ned volumet litt uti låta og si «hør! Hør...hør nå. Hør på synthen nå...detta er mussikk!!» Kan komme med ufine kommentarer til Maicon, men vil benekte dette i ettertid.

Midtstopper – Jamie Carragher
Flytta til bygda fra ei enda mindre bygd litt nordøst og oppover. Har en nesten uforståelig dialekt som er et stort handicap i sosiale sammenhenger. Ved et tilfelle fortalte han en vits til en kompis, hvor kompisen skjønte poenget først 2 uker seinere – etter litt hjelp fra nynorsklæreren. Jamie er stille og rolig i hverdagen, men danser gjerne på bordet på festen. Har alltid med hjemmebrent, og kjører moped til og fra fest.

Høyreback - Maicon Douglas Sisenando
Maicon ble adoptert fra Sør-Amerika, men har vokst opp i Trøndelag og har på grunn av erting for hudfargen sin alltid måttet slåss for tilværelsen. Denne delen av hans personlighet kommer tilsyne litt utpå festen, når han benytter enhver anledning til å forsøke å yppe til slåsskamp. Dessverre er han alltid så håpløst full at han ender opp med å selv få bank, og noen andre må ringe etter taxi for å få ham hjem. Lyder kallenavnet «hold brillan».

Midtbaneanker - Sergio Busquets Burgos
Sergio er han fyren som vil dra igang sære drikkeleker hvor bare han kan reglene. Er god til å posisjonere seg i sofaen, og utløser om nødvendig brannalarmen hvis han ser at jenta han er keen på prater for lenge med en konkurrent. Blir gjerne furten og sur når andre går lei av hans intense korrigering og pirking på fakta når andre forteller historier. Klarer alltid å skylde på andre hvis det mangler øl i kjøleskapet, og får backing av kompis Iniesta. Sniker konsekvent i dasskø.

Venstrekant - Cristianita Ronaldo dos Santos Aveiro
Christianita er hun jenta som er dritfin, og veit det sjøl. Veldig opptatt av å rette på kløfta, «poute» og kaste på håret når det tas mobilbilder som umiddelbart legges ut på facebook. Har alltid med seg lavkarbo-rusbrus, og lager et massivt helvete om noen skulle være så uheldige å ta feil flaske fra kjøleskapet. Får aldri støtte fra kjøleskapets hersker Iniesta, som stort sett alltid står bak «feiltakelsen». Begynner å gråte 2-3 ganger i løpet av festen for å få sympati fra begge kjønn, men har bestandig en bitende og syrlig kommentar på lager. Har selvfølgelig vært bortpå Ashley Cole.

Høyrekant - Luís «Nani» Carlos Almeida da Cunha 
Festens ubestridte dramaqueen, som en halvtime ut i festen låser seg inne på dass hvor hun skriker og hyler. Der inne forblir hun til noen får overtalt henne til å låse opp, eller noen dirker opp låsen. Drikker alltid bacardi razz med sprite, og blir brutalt selvutleverende i fylla. Forteller gjerne historier om en «vanskelig» barndom, der de største problemene var å få skrapt sammen nok penger til hair-extensions for å ligne på Christianita.

Fremre midtbane - Andres Iniesta
Befinner seg stort sett på kjøkkenet med en duggfrisk fancy importøl i hånda, hvor han kan diskutere og løse verdensproblemer med likesinnede. Plasseringen på kjøkkenet gjør at han til enhver tid står nært kjøleskapet, og har utviklet en nærmest telepatisk evne til å vite hva de andre festdeltakerne skal ha. Står gjerne klar til å servere akkurat riktig øl til riktig tid idet noen kommer inn kjøkkendøra. Dette bidrar selvfølgelig også til at trafikken inn på kjøkkenet begrenses til et minimum. På et microanlegg i vinduskarmen spiller Andres gjerne sløy progrock som aldri ville fått gjennomslag ute i stua. Ender alltid opp med en av Christianitas smartere venninner.

Angrep - Lionel Andrés Messi
Festens store klovn. Varter alltid opp med fiffige korttriks og fingerferdig magi som får jentene til å måpe og gutta til å juble. Lionels naturlige evne til å gjøgle og få folk til å le er gjenstand for intens misunnelse fra Terry og Cole, som kun ser ham som en konkurrent om oppmerksomheten. (Terry har tatt flere tryllekurs, men ender alltid opp med å kløne det til). Går tilsynelatende aldri tom for tryllekunster, men viser sjelden samme triks to ganger og trekker etterhvert ut på kjøkkenet hvor Iniesta står klar med øl som Messi på kunstferdig vis åpner med en binders. Han har aldri havnet i slåsskamp, fordi han rett og slett er umulig å få tak i.

Angrep - Andrew Thomas "Andy" Carroll
Andy er en svær, høy, mørk og kjekk branne av en fyr, som på mange måter er en anakronisme. (Med sin friluftsinteresse og enorme fysikk hører han hjemme i steinalderen.) Kommer på fest med en 6-pack Newcastle Brown Ale, som er kylt ned før noen rekker å si «eplekake». Får alltid beundrende blikk fra jentene, men får aldri napp av den enkle grunn at han – når han er ferdig med ølen – drikker seg sveiseblind på hjemmebrenten han får fra kompis Jamie. Banker Terry og Cole til støv med bind for øya og den ene armen på ryggen.

Fredagslisten #17

Skrevet av Kenny Koevermans og Bears Island.

I morgen er dagen kommet for den sagnomsuste årlige avslutningsfesten av sesongen, nemlig finalen i Champions League! I år spilles kampen på Wembley i London og står som alle vet mellom Barcelona og Man Utd. Ferguson er antakelig litt sugen på revansj etter 2-0-tapet for Guardiolas menn i finalen i samme turnering i 2009. Dagens fredagsliste er inspirert av morgendagens festaften når vi drar i gang med kåringen av årets lag i Champions League. Dette laget springer ut av Materazzias offensive holdning til tilværelsen samt vår kjærlighet til den positive fotballen. Som vanlig innebærer dette et system som fungerer mer som utgangsposisjoner når dommeren blåser og ekstremt mye bevegelse når spillet er i gang. Nøkkelen er hurtige plass-skifter og ball langs bakken. Pluss litt krangling når frispark skal tas fra farlige posisjoner. Laget går ut i en slags skeiv 3-1-2-1-3-formasjon.

Årets lag i Champions League 2010/11

Keeper: Edwin van der Sar
Med imponerende tre baklengs på de ni kampene han har spilt til CL i år som gir et snitt på 0,33 per kamp blir den høye nederlenderen vår nummer èn! Edwin legger som kjent opp etter sesongen og har muligheten til å avslutte karrieren med trofè i CL i morgen. Etter å ha vært stabiliteten selv i Man Utd i noen år nå, lurer vi fortsatt på hvordan han kunne ende opp i Fulham i sin tid. Vi mener forøvrig at han bør legge opp med stil og gjøre dette mot Messi i morgen.


Høyreback: Dario Srna
Fem assists i følge UEFAs statistikk. Også kjent for å vispe inn noen frispark i ny og ne, og det ene målet han scoret i årets CL var nettopp på frispark mot Partizan i første kamp. Srna er kaptein for et imponerende godt Shakhtar som til slutt måtte takke av i årets turnering da de trakk Barcelona i kvarten. Ellers er det jo bare å lese et annet av våre blogginnlegg for å få litt innblikk i kulthelten. Da Shakhtar sendte Roma på hodet ut av CL i kvartfinalen synes De Rossi at Srna var irriterende god. Slik så det ut da Srna fikk vite det av Rossi at han ikke var så godt likt.


Midtstopper: Nemanja Vidic
Vidic har spilt åtte kamper i CL så langt og på de kampene har Man Utd sluppet inn fattige to mål. Har vært en bauta gjennom hele sesongen og holdt det tett bakover selv om han har byttet partnere i samme takt som en ung Julio Iglesias. Skal i alle fall ha litt av æren for at Man Utd spiller finale i morgen, og vil være Fergusons fremste våpen mot et angripende Barcelona. Under er en liten hyllest fra Fergie og lagkamerater - og noen hint om hva de røde håper vil skje i morgen når Vidic leder Man Utd ut på den grønne Wembley-matta.


Midtstopper: Gerard Pique
Stor og sterk og rask og god. Danner det defensive fundamentet sammen med Vidic i vårt ekstremt offensive årets lag. Har vært bunnsolid i årets CL og spiller selvfølgelig finalen i morgen. Og som Drillo er vi opptatt av at alle lag trenger en klovn. Vi fant en video som var litt morsom i alle fall. Og han er sammen med en som er enda mer kjent enn ham selv. Vi trenger jo litt glam på laget også.


Venstre vingback: Gareth Bale
Ok, så var han kanskje ikke årets spiller i England. Og han har kanskje ikke vært sinnsyk i hele årets CL heller. Men han har fire mål og to assist, hvorav tre av målene og begge assistene kom over de to kampene mot Inter i gruppespillet. Best mot de beste er en egenskap vi verdsetter når vi skal sette sammen et lag, så Bale får lov til å løpe opp og ned hele venstresiden frem til han må av med skade.


Sentral midtbane: Ryan Giggs
Kanskje dette er et utradisjonelt valg av den ene sentrale midtbaneposisjonen. Men det er liksom ikke så mange som har imponert i den holdende posisjonen i år, mener vi. Det er klart at Busquets har vært god, men han kan jo ikke være med på årets lag når han er en sutrekopp på banen. Lassana Diarra har forøvrig skapt flest frispark i CL, og vi kunne nok hatt behov for en jordfreser på dette laget. Men, nei, det blir Giggs. Samtidig har Giggs hatt et minnerikt(!) år, og bevist for Man Utd at han er nesten bedre enn på lenge og kan bekle alle posisjoner på midtbanen. I år har han spilt sju kamper i CL med et mål og fire assist som fasit. De gamle er fortsatt eldst.

Sentral midtbane: Xavi
Jepp, det er et kjedelig valg. Men på lag som dette må det kjedelige valg til. Og Xavi forsvarer jo lett en plass på alle drømmelag. I semifinalene mot Real Madrid slo han 246 pasninger, 230 av disse endte hos en medspiller. 93,5 treffprosent. På 863 CL-minutter har han 1103 fullførte pasninger i følge Opta.

Offensiv midtbane: Mesut Özil
Assistkonge i årets CL med sine seks så langt. Har tatt Real med storm etter overgangen fra Werder i fjor og er vel et av årets kjøp i Europa. Har et delikat touch og et herlig blikk for spillet som gjør han rimelig perfekt i vårt meget spillende lag. Han sto også for et av de mest magiske øyeblikkene i årets CL med denne deilige assisten.


Fri rolle/ spiss/ etc: Lionel Messi
Toppscorer i årets turnering så langt med sine elleve mål på tolv kamper. Blir etter alle solemerker værende som toppscorer når turneringen er over i morgen dersom ikke Javier Hernandez eller Pedro scorer syv-åtte mål i morgen, og Messi forblir målløs. Briljant teknikk, overblikk, fart, skudd, målfarlig osv osv. Verdens beste? Får vi se dette på Wembley i morgen, mon tro...


Spiss: Samuel Eto'o
Eto'o har båret Inter på sine skuldre med sine åtte mål og fire assist på sine ti kamper i årets CL, som vil si at han har vært involvert i tolv av Inters atten mål i årets turnering. Sånn bare for å nevne det, debuterte Eto'o i CL for Real Madrid mot Molde i 1999. Det var tider da Eto'o var i Real og Molde var i CL.

Spiss: Raul
Noen trodde han var ferdig da han signerte for Schalke. Nope. Fortsatt er det en glede å se sylskarpe Raul manøvrere den evigunge kroppen sin i boksen, klar til å motta en ball og banke den inn bak en eller annen keeper som fortsatt gikk i bleier da Raul debuterte i Europa i 1995. Har scoret fem mål for et overpresterende Schalke i år og er oppe i totalt 71 mål i Europa. Allerede en publikumsfavoritt i Gelsenkirchen (selvfølgelig). Etter at Inter var slått i kvarten tok han turen opp på tribunen.


Dermed ender vi opp med dette laget, i denne formasjonen:

Mandagsspalten S#2E#31

Skrevet av Bears Island og Kenny Koevermans. Som vanlig med litt hjelp fra www.101greatgoals.com.

Ukens mål
Cleyton Xavier får et innlegg bak seg, slenger ut benet og setter inn et vakkert hælsparkvolleymål som sikret 2-2 for Metalist mot Dnipro i den Ukrainske ligaen.


Willian viser herlig ballkontroll i mottaket før han curler den elegant opp i korset, utagbart for Doni i Roma-buret. Shakhtar vant 3-0 og er klare for sin første kvartfinale i Champions League.


Leo Messi viser at han er bedre enn alle andre med sin 1-0-scoring mot Arsenal. Først en fantastisk pasning fra Iniesta og så kunst fra den lille.


Ukens import og/eller eksport
Abdou Razack Traoré har kommet seg til badebyen Gdansk. Hans Lechia Gdansk spilte borte mot Jagiellonia i Ekstraklasa på lørdag. Traoré gjorde forarbeidet til 1-0 og scoret selv 2-0 i en kamp Lechia vant 2-1. Vel blåst. Ellers hadde vår egen Pa-Modou Kah en rød dag da hans Roda tapte 2-1 mot AZ samtidig som han fikk to gule. Grindheim, derimot, holdt seg til et gult kort for Heerenveen. Som mange medier har meldt opplevde Osnabrucks Flamur Kastrati en fotballspillers mareritt på banen da han var bevisstløs i flere minutter i går. Kastrati skal etter rapportene være utenfor fare for varige mén og vi ønsker han god bedring! Ellers er det noen skadeplagede eksporter som burde vært friske i forhold til tidenes viktigste landskamp om snaue to uker. Både Carew, Demidov og BH Riise sliter med skader. En som er i form er JA Riise som var med å sikre Romaseier mot Lazio i derby della capitale i går.

Ukens frispark
Vi håper Juninho Pernambucano aldri legger opp. Og når TV2 viser Liga Sagres, ser vi ingen argumenter mot at de skal kjøpe rettighetene til den Qatarske ligaen også. I hvert fall så lenge evigunge Antônio Augusto Ribeiro Reis Jr. spiller for Al-Gharafa.


Jefferson Farfan limer den i krysset for Schalke mot Valencia i Champions League. Nydelig.


Pavel Horváth får ballen såvidt over streken for Viktoria Plzeň mot Sparta Praha etter et nydelig frispark. Målet ga laget fra Pils-byen en 1-0-seier.


Ukens navn
Ola John avgjorde for Twente i helgens 2-1 seier mot VVV Venlo i Eredivisie. Ola er fra Liberia og bror av Fulham-legende Collins John. De har også en tredje bror som heter Paddy John. Han spiller for RKC Waalwijk i Nederland. (Via @eibisu)

Ukens 60-meter
Alexis Sanchez får ballen på egen banehalvdel og setter fart. Ha det bra Cagliari.


Ukens innbytter
Da Ivan Cordoba kom innpå for Inter vel 25 minutter før slutt for en skadet Lucio, ledet hans Inter 1-0 over Brescia på bortebane. Ivan hadde nok ikke noen konkrete planer om å endre så mye på det, men akk o ve. I det 85. minutt headet han en deilig assist til Caraccioli på en corner til hjemmelaget. Kun fire minutter senere laget han straffe og ble sendt av banen med rødt kort. Heldigvis for ham reddet Julio Cesar det svake straffesparket fra målscorer Caracciolo.

Ukens missekåring
Metalurg Donetsk slo Sevastopol 1-0 i den Ukrainske ligaen i helgen. Det kunne sett annerledes ut i målprotokollen hadde det ikke vært for Ihor Skoba.


Denne er kanskje verre. Emanuele Giaccherini avslutter i stanga, får ballen tilbake foran åpent mål og avslutter igjen... Cesena spilte forøvrig 2-2 mot Juventus. Bittert for Giaccherini.


Ukens tweet
Luis Fabiano signerte i helgen for Sao Paulo. En noe sjokkerende overgang til en antatt verdi av 7,6 millioner Euro. Noen dager i forveien var godeste Luis frekk nok til å retweete en av sine følgere hvor Fabiano, med nummer 9 selvfølgelig, var inkludert i Sao Paulos lagoppstilling. Noen ganger kan altså fotballspillere tweete om annet en playstationspilling og veldedighetsarbeid akkompagnert av utropstegn. Hø hø...

Ukens Enerly
Francesco Lodis corner finner veien til Cristian Llama som klemmer alle kluter til (for å tenne en olympisk ild) med venstrebenet. En Sampdoriaspiller forsøker å stoppe ballen med hånden, men klarer ikke å hindre et 1-0-tap.


Ukens annullerte
Lionel Messi scorer på frispark og dommeren annullerer - uten at hverken de 22 på banen eller vi forstår oss på den avgjørelsen.


Ukens keeperduell
Med Jon Knudsen ute av dansen mot Danmark med sin brukne finger, var alles øyne i helgen rettet mot Rune Jarstein og Espen Bugge Pettersen. Bugge P hadde en relativt uheldig opptreden mot Aalesund hvor han slapp inn et langskudd og gav retur som sikret Aalesund sin andre scoring. Likevel mener 20LEgend at Bugge bør få tillitt. Jarstein, på sin side, fikk gode skussmål etter Vikings 3-2-seier mot Rosenborg i gårsdagens treningskamp, men slapp jo også inn to mål da... Åge Hareide er av en annen oppfatning enn sin protegé i Molde, og mener selvfølgelig at Rune J bør stå mot Danmark. Det er vel en 50-50 avgjørelse som Drillo vil overlate til Grodås og Ola By, hvis vi kjenner ham rett. Vårt tips er at Jarstein står mot Danmark.

Ukens Christian Wilhelmssoner
Franck Ribéry får ballen fra Robben på 25 meter og setter fart, avslutter med en klinisk og presis chip.


Jefferson Farfan setter spikeren i kista for Schalke mot Valencia med en lekker chip etter et femtimeters løp med ball i beina.


Ukens gamle kjenning
Nikos Dabizas spiller utrolig nok fremdeles fotball i en alder av 37 år. Mannen med 130 kamper for Newcastle spiller nå i Larissa, klubben som Jørn Andersen aldri rakk å bli gammel i. I helgen scoret han to mål da Larissa klarte uavgjort på bortebane mot Panionios.

Ukens bløff
Peter Walton hadde dårlige kort på hånden og satset på at spillerne forstod at de fikk gult kort ved at han hevet hånda.


Ukens langdistanseskytter
Giorgios Tzavelas dro til fra venstrebackposisjon og ballen spretter utrolig nok i mål. Youtube er uenig med seg selv om det er fra 72- eller 73-meter. Langt er det uansett. Målet hjalp forøvrig ingen da Schalke vant 2-1 over Eintracht Frankfurt.


Ukens reklame
The Special One er som vanlig et steg foran oss andre.