VM 2014 - LA OSS KOMME I GANG!

Av Kenny Koevermans (@materazzia23)

Foran årets VM har det blitt levert over evne her på Materazzia. Alle lagene er ubønnhørlig analysert og vurdert.

Gruppe A
Brasil - Bears og Kenny
Kroatia - Heinevik
Mexico - iPrimaPunta
Kamerun - Lapskaus

Gruppe B
Spania - Freddy dog Santos
Nederland - Freddy dog Santos
Chile - Lars Eide
Australia - Andy Windass

Gruppe C
Colombia - Andy Dia
Hellas - Giorgios Christoforos
Elfenbenskysten - Andy Windass
Japan - Eivind Bisgaard Sundet

Gruppe D
Uruguay - Kronbein
Costa Rica - Lineker
England - Bears og Kenny
Italia - Eskilona

Gruppe E
Sveits - David Batty
Ecuador - Lars Eide
Frankrike - Marco Simone
Honduras - Minotti Bøhn

Gruppe F
Argentina - iPrimaPunta
Bosnia Herzegovina - Giorgios Christoforos
Iran - Al-rhayar Abd Bhargansus
Nigeria - Andy Dia

Gruppe G
Tyskland - Eivind Bisgaard Sundet
Portugal - Andy Dia
Ghana - Minotti Bøhn
USA - Kronbein

Gruppe H
Belgia - Lapskaus
Algerie - Al-rhayar Abd Bhargansus
Russland - David Batty
Sør Korea - Ehauger

Brasils økonomiske utvikling. Det er vel å ta litt hardt i - KAB
Amigo. Friends. - Kronbein
De utskjelte - dommerne - Minotti Bøhn

Vi alt annet enn ydmyke overfor denne kjemepejobben som er gjort (noe motvillig etter trusler om eksklusjon fra julebordet) av våre gjestebloggere.

Dere er Materazzia.

I upraktisk Materazzia-ånd vil Bears og Kenny komme med sinett separate bidrag kamuflert i avslutningen av denne oppsummeringsbloggen. 

Hangover IV

Av Kenny Koevermans

Det er godt mulig at man husker det siste best og at det er det som får meg til å skrive dette: men har det noen gang vært mer haus før et VM enn nå? Har noen noen gang gledet seg mer? (Noe som taler i mot dette er at jeg nesten aldri husker det siste best. At Brehme scoret vinnermålet i finalen i 1990 er lett, men hvem i huleste vant CL i 2012?). Dette leder meg til videre til neste spørsmål. Er det mulig for årets VM å leve opp til forventningene skapt i forkant? Jeg tror ikke det. I det siste har det sneket seg inn en frykt hos meg. Jeg frykter faktisk å bli seriøst skuffet. Brasil-Kroatia 0-0. "Frykten for å tape ble større enn ønsket om å vinne"...

NEYDA!

For en tullete innledning. Det er klart at dette blir the best Olympic Winter Games ever. No doubt. VM reiser tross alt hjem til Brasil. Vi fortrenger fattigdommen og ulikhetene i en måneds tid for å nyte verdens beste spillere (minus Zlatan, Bale, Ribéry, Nasri, Totti og Reus). Som Sven (eller er det Tete?) sier det; "what's not to like!". Det føles som om jeg står på dørterskelen til en drøm. Jeg sovner snart, og om noen timer sitter jeg på Arena Corinthians sammen med andre folk i gule og grønne flosshatter og blir fortalt at den brannalarmen (vekkerklokka) bare er et resultat av at konstruksjonen ikke er heeeelt ferdig enda, så jeg skal ikke tenke på den. Ikke skal jeg våkne før det endelig fløytesignalet går 13. juli. Til gjengjeld våkner jeg gjennomsvett og angstridd til en bakrus så dyp og enerverende at kun en Premier League-åpning en måned senere kan reparere den tilnærmet ubotelige skaden Cristiano, Neymar, Englands VM-gull, Messi, Drogba, Hazard, Honda (Japan kommer til å overraske) og de andre har påført mitt skjøre fotballinfiserte sinn.

Gråt jeg ikke ublygt foran mine venner da Neymar skåret sitt første mål i turneringen og man kunne se en fysisk endring i hans legeme da det kollektive presset fra 201 millioner brasilianere ble løftet av hans smale, men akk så talentfulle skuldre? Kastet jeg ikke en hundeleke i TV-en foran min tilblivende kone da Ricky Lambert av alle Englands menn brant det avgjørende straffesparket i åttendelsfinalen mot Japan (sier det igjen: Japan kommer til å overraske) slik at rammen sprakk og jeg måtte forklare at dette definitivt ikke var et ledd i en svært nøye konstruert plan for å få anledning til å kjøpe større TV? Begynte jeg ikke å snuse igjen idet Brasils Fred (hvor gammel er han egentlig?) moste inn vinnermålet i semifinalen og sendte hele karnevalet til Maracanã? Hvor mye fotball så jeg egentlig? Jeg husker ikke. Alt er bare et sammensurium i min omtåkede hjerne. Jeg må ha drømt.

Men så ser jeg at Panini-albumet er fullt og fylt ut. Pokalen er delt ut og resultatene skrevet i sten. VM har fått sin egen wikiartikkel med all informasjon trykket sammen i HTML - åpen for analyser, betraktninger og tanker. Jeg ser av datoen på VG at det er søndag 13. juli. Kleivan skriver om tomheten og har bildetekster som krever sin rettmessige plass i indie-himmelen. Kulminasjonen er et faktum. Det e over. Det e finito. Det e klart. Vi e ferdig. Heia fotball.

Ingen ble tatt i doping men en hel verden kjenner på bakrusen.

Vinnerne? Brasil selvsagt.
________________________________

Sarkasme og ironi, noe jeg forsøkte sånn bittelitt på i enkelte deler av teksten ovenfor, er ikke alltid like lett å få has på i skrevne tekster. Lettere er det da å forstå konseptene med fysisk og verbal kommunikasjon. John Olivers briljante FIFA-rant har dere sikkert sett. Dersom så ikke er tilfelle, anbefaler jeg å sette av 13 minutter.



Da gjenstår det bare en ting før åpningskampen. Det er å ønske alle sammen lykke til.

Eller vent. Vi pumper på med litt videoer til slutt. Olé!













Heeeeelt til sist. I disse VM-tider er det lett å få overtenning på grunn av alle følelsene som er i sving. Enten det er bunnløs sorg, drittsinne eller gledesgråt er det uansett ikke noe vits å gå på noen store blemmer som setter liv og helse i fare. Derfor denne siste videoen. (Lykke til med å kvitte dere med denne sangen fra hjernen).