Tanker om fotballsesongen 2013-14

Av Andy Dia, Bears Island og Eivind Bisgaard Sundet

Den eneste kampen jeg bryr meg om denne høsten er Etiopia borte mot Den sentralafrikanske republikk. Vinner Etiopia den er de klar for play-off til VM.

Eivind Bisgaard Sundet setter tonen med denne åpningsreplikken da han ønsker Andy Dia og Bears Island velkommen inn i stua på Tøyen. Vi er samlet for å diskutere europeisk klubbfotballsesong 2013-14, ikke den afrikanske VM-kvalikken.

Champions League
Bears Island prøver å pensle inn samtalen på Champions League. "Kan vi ikke bare begynne med det største, så er vi ferdig med det?"

Eivind skyter raskest, men har trolig tenkt på dette. Juventus. Han er sikker i sin sak. Laget har god aldersmiks, flest i sin beste alder, ledere og vinnere, Antonio Conte, og i tillegg er troppen komplett med to nye spisser. Carlos Tevez blir avgjørende.

Bears kontrer med Real Madrid. Carlo Ancelotti og et lag i helhvite drakter, renere kan det ikke bli. Så rent, så pent, så purt. Ancelotti skal finne frem hjertet i Madrid-spillerne etter at Mourinho har forsøplet det med oss-mot-verden-mentalitet og krigerretorikk. Den stallen og Carlo Ancelotti. Det er bare å glede seg!

Andy Dia mumler i skjegget. Han tror også på Real Madrid. "Men det har jeg gjort de 3 siste åra, så det trenger ikke bety en dritt".

Barcelona da? Eivind mener de ikke kan vinne uten stoppere. Andy og Bears mener de har klart kunstykket å vinne CL i 2009 og 2011 med en stopper i finalen begge gangene. Det googles litt. Riktig. Pique er den eneste de trenger. Tja. Det blir morsomt å se hvordan Messi og Neymar går sammen uansett.

PSG da? Kan de klare noe? Fra bordet kommer det noen ytringer om at Cavani og Zlatan blir minst like morsomt som Neymar/Messi. Likevel kan se ut som om PSG har litt lite kvalitet sentralt på banen. Verratti er god, men kan han alene styre en CL-midtbane dit allerede? Og sidebackene? Digne er kjøpt inn. Men PSG mangler litt kvalitet der.

Kan noen i England vinne? Chelsea? Mangler litt stoppere og balansespillere på midtbanen, kanskje. Den offensive slagkraften ser bra ut. Gode sidebacker. Cech hevet seg litt forrige sesong. City nevnes ikke. Kanskje Pellegrinis nesten-stempel har nådd redaksjonen. Dog enes det om at de har fått noen gode tilvekster iløpet av sommeren.

Bayern har ingen troa på. To år på rad går ikke.

Østover da? Anzji sparket Meulensteen etter to kamper og skal nå avvikle den elleville satsingen. Ok.

Sjakhtar har mistet Henrikh Mkhthkkhkrhkerian og Fernandinho, men kjøpt noen nye brasser. Lite nytt der i gården. Stabilitet og kul trener. Blir som ofte før spennende.

Til slutt setter alle opp sine semifinalelag.

Eivind: Bayern, Juventus, Real Madrid og Barcelona (Juventus)
Andy: Bayern, Chelsea, Real Madrid, Barcelona ( Real Madrid)
Bears: Real Madrid, Juventus, City, Dortmund (Real Madrid)

Intermission 
Eivind sitter fordypet i en wiki-artikkel og utbryter at "QPR bare må kjøpe en spiller på Chelseas reservelag, Ruben Loftus-Cheek". Okei nå er det kaffepause for alvor. Wienerbrød og kaffe, samt en liten euforisk samtale om Avram Grants tridente i Maccabi Haifa-tiden. Oluwasegun Abiodoun og Yakubu på topp med Yossi Benayoun like bak. Etter litt googling finner vi ut at de ikke spilte noe særlig sammen. De var der på samme tid, okkesom.

Gleden er tilbake da det oppdages at Yossi Benayoun tilbringte åtte måneder i Ajax som 15-16-åring. Wiki melder at han var ungdomslagets toppscorer og beste spiller, og at han ble tilbudt 4-årskontrakt, men at han og familien ikke trivdes i Amsterdam og flyttet hjem. Ny info for oss. Digg.

Beste kjøp i sommer
Vi får summet oss litt og prøver å gå gjennom overganger denne sommeren. Etter litt brainstorming har vi fått en personlig favorittovergang denne sommeren.

Andy: Carlos Tevez. Viser år etter år at han er en fantastisk god spiss. 12 millioner pund. Bra pris. Bedre enn mange til dobbel pris. Vinnertype. Ofrer alt. Kriger. Scorer. Blir viktig for Juventus.

Eivind: Mario Gomez. Han scorer mål, mange. God spiss som har mange år igjen. Førstevalg for Tyskland i VM til sommeren. Det var litt tilfeldig at Mandzukic ble førstevalg i fjor, da Gomez var skadet i begynnelsen. Av andre nevner jeg Luiz Gustavo. Hvem enn som ender opp med han, så blir det en knallsignering.

Bears: Fabrizio Ravanelli til Ajaccio. Han er ny trener der, det er så bra det. Ok da, Paulinho til Tottenham. Han ser så bra ut. Eivind mumler noe om flopp i bakgrunnen.

Intermission II Andy og Eivind begynner å snakke inngående om Bærum og Oddsenligaen (også kjent som andredivisjon). Bears begynner å kikke litt på utsikten fra kjøkkenvinduet.

Årets Michu
Forutsetningen er at spilleren ikke var såååå viden kjent før sesongen, men blir toneangivende gjennom 13/14-sesongen.

Etter litt diskusjon er disse navnene blitt nevnt:

Ravel Morisson
Adnan Januzaj
Son Heung-Min
Dries Mertens
Morgan Schneiderlin
M'Baye Niang
Jesé
Yoichiro Kakitani
Ismaël Fofana (Neida)
Julian Draxler
Morata
Paul Pogba
Geodion Zelalem
Dmitri Payet
Geoffrey Kondogbia

Eivind: Son Heung-Min. Spilte i HSV ifjor. Var god. Scoret noen skikkelige fine mål. Linket til mange klubber. Gikk til Leverkusen, får spilt CL: Tror at siden Bundesliga har fått så positivt rykte gikk han til Leverkusen og ikke andre. BL er blitt mer attraktivt og kan holde på talentene. Sørkoreansk landslagsspiller.

Bears: Banner litt over at Eivind klarte å trekker Son Heung-Min opp av hatten før han. Morgan Schneiderlin er mitt valg. Ok kjent for PL-øyne, og blir jo ikke akkurat å se på de europeiske jaktmarker i år. Men jeg tror han blir virkelig en hit i år. En nytelse å se Schneiderlin spille fotball, klok spiller som det er en nytelse å se i form. 

Andy: Adnan Januzaj. Speninngsmomentet er hvorvidt han får noe særlig med spilletid. Trenger nok et år på seg, men jeg håper at han får spilletid og får et gjennombrudd slik at han blir regnet som et av europas største talenter. Så god er han! Ellers må jeg også nevne Geoffrey Kondogbia (Eivind nikker annerkjennende). Et beist av en midtbanespiller på over 190 centimeter. God i U20-VM og fast på Sevilla i fjor.

Outro
Eivind snakker varmt om Yoichiro Kakitani som visstnok spiller i Cerezo Osaka i J-League. Bears begynner å google og finner ut at mange av lagene eies av sinnsyke firmaer som Yanmar, Mazda, Toyota, Hitachi, Fujitsu og lignende. Vi er alle enige om at dette kan være starten på en annen blogg.

Materazzia ønsker alle en underholdende og rik fotballsesong!

Hegemoni i europeisk fotball - en rekap og revurdering

Av Bears Island

I mars 2009 skrev jeg en blogg på Materazzia som handlet om hegemoni i europeisk klubbfotball, og om hvordan ligaer periodevis har dominert den gjeveste europeiske klubbturneringen. Etter det har fire trofé blitt utdelt. Det er litt kort tidsperspektiv å gjøre en revurdering på det jeg skrev da, men jeg vil forsøke å se litt på tendenser.

Semifinaler 2009:
3 lag fra Premier League
1 lag fra La Liga (vinner)

Semifinaler 2010:
Ligue 1, La Liga, Serie A (vinner) og Bundesliga hadde alle ett lag hver.

Semifinaler 2011:
2 fra La Liga (vinner), og ett fra Bundesliga og Premier League.

Semifinaler 2012:
2 fra La Liga, og ett fra Bundesliga og Premier League (vinner).

Bakgrunnen for bloggen i 2009 var at Premier League to år på rad (2007 og 2008) hadde hatt tre lag i CL-semifinalene, og folk skrek om at PL var den beste ligaen i verden. På det tidspunktet var nok dette tilfellet, og samme vår som bloggen ble skrevet skjedde det igjen. 3 år på rad med tre PL-klubber i semien. Ganske utrolig, og ganske sterkt.

Etter dette skjedde det mye i europeisk klubbfotball.

Barcelona må kunne sies å være hegemon i dagens europeiske klubbfotball. Få kan være uenig i det. Real Madrid har også vært viktig bidragsyter til å forandre fotball-europa de siste årene, i hvert fall med tanke på hvordan de har destruert Man Utd, som aldri helt har hevdet seg etter C-Rons overgang på tross av finale i 2011. Men det er ikke bare C-Ron Real Madrid har kjøpt. Özil, Alonso, Benzema, Ángel di Maria, Modrić, Kaká, Khedira og Coentrão har alle vært spillere som har vært i gode lag, eller aktuelle for andre gode lag. Dette har bidratt til en svekkelse av konkurrentene. Barcelona har også vært ivrig på overgangsmarkedet og svekket sine konkurrenter, både i hjemlig liga og andre.

Chelsea famlet lenge (og gjør det fortsatt?) etter Mourinho, ja, jeg husker at de vant i fjor. Arsenal har solgt og solgt. Gjennom flere år var de veldig nære, men blant annet forsvant Henry og Fàbregas. Liverpool forsvant fra europakartet post-Benítez. Premier League står tilbake som taperen de siste årene, men den totale dominansen kunne ikke vare. Kunne den?

Italia er fremdeles i krise, lite nytt der de seneste årene, rent bortsett fra Mourinhos supersesong i 2009/10 (og Juve, se under). I Bundesliga har Bayern forsterket kraftig uten å vinne noe, men de har vært nære. I Ligue 1 har Lyon steget ned fra tronen som toneangivende uten at de andre lagene har slått til i europeisk sammenheng.

Nettopp i Frankrike finner man en av klubbene som forsøker å slå seg oppover. PSG har svekket andre lag, men har de klart å styrke sitt eget nok til å hindre Ligue 1s fall etter Lyons fall? City har støvsugd markedet i England og resten av verden på sin ferd oppover rangstigen. Dortmund har tatt store steg og vunnet Bundesliga to år på rad. Dette er tre klubber fra tre ligaer som forsøker på ulike måter å drikke Heineken med de store. Foreløpig har de ikke hevdet seg nok til å hjelpe sin liga mot et nytt hegemoni. I Serie A har Juventus tråkket vann et par år før det smalt i fjor. Laget ser veldig spennende ut. En del spennende spillere, men viktigst er det at de ser ut som et lag, et Juventus som vi kjenner igjen fra gammelt av; en nærmest ikke-nedbrytbar organisme. Klarer de å ta dette med seg fra Serie A og ut i Europa, da kan de kanskje være ledestjernen som får Italia opp av dvalen.

Jeg er fristet til å si at La Liga har tatt over hegemoniet, men det er tross alt bare to lag. Kan noen andre lag fra La Liga ta steget under ekstremt vanskelige lokale forutsetninger. Valencia? De får ihvertfall prøve seg i CL, år etter år. Det hjelper noe. Det hjelper muligens tyske klubber også, at de har fire lag i CL, men når den økonomiske situasjonen er som den er, skal det bygges forsiktig for å skape noe langsiktig for lag fra Tyskland og Spania.

Russland og Ukraina begynte å bevege på seg, tidvis har de hevdet seg, spesielt i Uefa-cupen/Europa League. I CL har de en vei å gå, men det satses der også.

Ligue 1, Serie A og Bundesliga har ikke tatt opp kampen om hegemoni. Premier League har trukket seg litt tilbake, men slår de tilbake?

Det skal noe til at en liga de kommende tre sesongene har tre lag hvert år i semifinalen. Det er vel strengt tatt like greit.

I dag sparkes andre runde av gruppespillet i gang. Det regner ute og flomlysene skal skinne utover de europeiske arenaer. Få ting er vakrere enn det!

Aaaa...høsten er her!

Fredagslisten #17

Skrevet av Kenny Koevermans og Bears Island.

I morgen er dagen kommet for den sagnomsuste årlige avslutningsfesten av sesongen, nemlig finalen i Champions League! I år spilles kampen på Wembley i London og står som alle vet mellom Barcelona og Man Utd. Ferguson er antakelig litt sugen på revansj etter 2-0-tapet for Guardiolas menn i finalen i samme turnering i 2009. Dagens fredagsliste er inspirert av morgendagens festaften når vi drar i gang med kåringen av årets lag i Champions League. Dette laget springer ut av Materazzias offensive holdning til tilværelsen samt vår kjærlighet til den positive fotballen. Som vanlig innebærer dette et system som fungerer mer som utgangsposisjoner når dommeren blåser og ekstremt mye bevegelse når spillet er i gang. Nøkkelen er hurtige plass-skifter og ball langs bakken. Pluss litt krangling når frispark skal tas fra farlige posisjoner. Laget går ut i en slags skeiv 3-1-2-1-3-formasjon.

Årets lag i Champions League 2010/11

Keeper: Edwin van der Sar
Med imponerende tre baklengs på de ni kampene han har spilt til CL i år som gir et snitt på 0,33 per kamp blir den høye nederlenderen vår nummer èn! Edwin legger som kjent opp etter sesongen og har muligheten til å avslutte karrieren med trofè i CL i morgen. Etter å ha vært stabiliteten selv i Man Utd i noen år nå, lurer vi fortsatt på hvordan han kunne ende opp i Fulham i sin tid. Vi mener forøvrig at han bør legge opp med stil og gjøre dette mot Messi i morgen.


Høyreback: Dario Srna
Fem assists i følge UEFAs statistikk. Også kjent for å vispe inn noen frispark i ny og ne, og det ene målet han scoret i årets CL var nettopp på frispark mot Partizan i første kamp. Srna er kaptein for et imponerende godt Shakhtar som til slutt måtte takke av i årets turnering da de trakk Barcelona i kvarten. Ellers er det jo bare å lese et annet av våre blogginnlegg for å få litt innblikk i kulthelten. Da Shakhtar sendte Roma på hodet ut av CL i kvartfinalen synes De Rossi at Srna var irriterende god. Slik så det ut da Srna fikk vite det av Rossi at han ikke var så godt likt.


Midtstopper: Nemanja Vidic
Vidic har spilt åtte kamper i CL så langt og på de kampene har Man Utd sluppet inn fattige to mål. Har vært en bauta gjennom hele sesongen og holdt det tett bakover selv om han har byttet partnere i samme takt som en ung Julio Iglesias. Skal i alle fall ha litt av æren for at Man Utd spiller finale i morgen, og vil være Fergusons fremste våpen mot et angripende Barcelona. Under er en liten hyllest fra Fergie og lagkamerater - og noen hint om hva de røde håper vil skje i morgen når Vidic leder Man Utd ut på den grønne Wembley-matta.


Midtstopper: Gerard Pique
Stor og sterk og rask og god. Danner det defensive fundamentet sammen med Vidic i vårt ekstremt offensive årets lag. Har vært bunnsolid i årets CL og spiller selvfølgelig finalen i morgen. Og som Drillo er vi opptatt av at alle lag trenger en klovn. Vi fant en video som var litt morsom i alle fall. Og han er sammen med en som er enda mer kjent enn ham selv. Vi trenger jo litt glam på laget også.


Venstre vingback: Gareth Bale
Ok, så var han kanskje ikke årets spiller i England. Og han har kanskje ikke vært sinnsyk i hele årets CL heller. Men han har fire mål og to assist, hvorav tre av målene og begge assistene kom over de to kampene mot Inter i gruppespillet. Best mot de beste er en egenskap vi verdsetter når vi skal sette sammen et lag, så Bale får lov til å løpe opp og ned hele venstresiden frem til han må av med skade.


Sentral midtbane: Ryan Giggs
Kanskje dette er et utradisjonelt valg av den ene sentrale midtbaneposisjonen. Men det er liksom ikke så mange som har imponert i den holdende posisjonen i år, mener vi. Det er klart at Busquets har vært god, men han kan jo ikke være med på årets lag når han er en sutrekopp på banen. Lassana Diarra har forøvrig skapt flest frispark i CL, og vi kunne nok hatt behov for en jordfreser på dette laget. Men, nei, det blir Giggs. Samtidig har Giggs hatt et minnerikt(!) år, og bevist for Man Utd at han er nesten bedre enn på lenge og kan bekle alle posisjoner på midtbanen. I år har han spilt sju kamper i CL med et mål og fire assist som fasit. De gamle er fortsatt eldst.

Sentral midtbane: Xavi
Jepp, det er et kjedelig valg. Men på lag som dette må det kjedelige valg til. Og Xavi forsvarer jo lett en plass på alle drømmelag. I semifinalene mot Real Madrid slo han 246 pasninger, 230 av disse endte hos en medspiller. 93,5 treffprosent. På 863 CL-minutter har han 1103 fullførte pasninger i følge Opta.

Offensiv midtbane: Mesut Özil
Assistkonge i årets CL med sine seks så langt. Har tatt Real med storm etter overgangen fra Werder i fjor og er vel et av årets kjøp i Europa. Har et delikat touch og et herlig blikk for spillet som gjør han rimelig perfekt i vårt meget spillende lag. Han sto også for et av de mest magiske øyeblikkene i årets CL med denne deilige assisten.


Fri rolle/ spiss/ etc: Lionel Messi
Toppscorer i årets turnering så langt med sine elleve mål på tolv kamper. Blir etter alle solemerker værende som toppscorer når turneringen er over i morgen dersom ikke Javier Hernandez eller Pedro scorer syv-åtte mål i morgen, og Messi forblir målløs. Briljant teknikk, overblikk, fart, skudd, målfarlig osv osv. Verdens beste? Får vi se dette på Wembley i morgen, mon tro...


Spiss: Samuel Eto'o
Eto'o har båret Inter på sine skuldre med sine åtte mål og fire assist på sine ti kamper i årets CL, som vil si at han har vært involvert i tolv av Inters atten mål i årets turnering. Sånn bare for å nevne det, debuterte Eto'o i CL for Real Madrid mot Molde i 1999. Det var tider da Eto'o var i Real og Molde var i CL.

Spiss: Raul
Noen trodde han var ferdig da han signerte for Schalke. Nope. Fortsatt er det en glede å se sylskarpe Raul manøvrere den evigunge kroppen sin i boksen, klar til å motta en ball og banke den inn bak en eller annen keeper som fortsatt gikk i bleier da Raul debuterte i Europa i 1995. Har scoret fem mål for et overpresterende Schalke i år og er oppe i totalt 71 mål i Europa. Allerede en publikumsfavoritt i Gelsenkirchen (selvfølgelig). Etter at Inter var slått i kvarten tok han turen opp på tribunen.


Dermed ender vi opp med dette laget, i denne formasjonen:

Borussia Dortmund - fallet og gjennoppbyggingen

28. mai 1997. På Olympiastadion i München sjokkerer Ottmar Hitzfelds Borussia Dortmund de regjerende mestre Juventus. Det er finale i den mest prestisjetunge klubbturneringen i verden og Karl-Heinz Riedle har skutt og stanget Dortmund til 2-0-ledelse til pause. Innbytter og Dortmundgutt Lars Ricken lobber inn seiersmålet med sitt første touch på ballen og fastsatte sluttresultatet til 3-1. (link til høydepunkter her). Dermed var Ballspielverein Borussia Dortmund vinner av Champions League 96/97-sesongen.

Sesongene som følger er en karusellferd for Borussia Dortmund. 10.plass i ligaen sesongen etter, selv om de når semifinale i CL. I 98/99 deltar de ikke i CL og kan fokusere på ligaen og klarer da å komme på fjerdeplass. Med CL-deltakelsen kommer slitasjen og 99/00-sesongen ender med 11.plass i ligaen. Så kommer noen år med oppturer i Bundesliga, 00/01- 3.plass, 01/02 vinner de Bundesliga, 02/03 3.plass. CL-prestasjonene mangler derimot samme klasse, de ryker ut relativt tidlig. Men de kommer til finalen i Uefa-cupen i 01/02-sesongen. 03/04-sesongen ender med sjetteplass, og heretter forsvinner Dortmund som toppklubb i Tyskland, med 7.plass, 7.plass, 9.plass og 13.plass i årene som kommer. Hva skjedde?

Borussia Dortmund gikk på børsen ved milleniumskiftet som den første klubben i Tyskland. Etter oppturen som fulgte ble finansene desverre styrt på en elendig måte.

Et eksempel er at Borussia Dortmund hadde en lukrativ draktavtale med Nike, men en dag fikk en direktør en lys idé da han så hvor mye en Dortmund-skjorte kostet i butikken. - Hva om vi lager dem selv, tenkte han og svarte seg selv med at da vil vi jo få alle inntektene. Jepp, briljant! Så var det gjort. Borussia Dortmund lagde sitt eget klesmerke, goool.de. Fra 00/01 til og med 03/04 spilte de med goool.de som draktleverandør. I tillegg kjøpte Dortmund et IT-selskap og startet et reisebyrå i begynnelsen av 2000-tallet.

Et annet eksempel er kjøpet av Marcio Amoroso som kostet rundt 25 millioner Euro og gikk på free transfer til Malaga etter tre sesonger i den gule trøya.

Kombinasjonen av en rekke dårlige utenomsportslige investeringer pluss mange dyre spillerkjøp, etter tysk målestokk, gjorde at Borussia Dortmund nærmet seg 120 millioner Euro i gjeld i 2004 og var nære konkurs.

En rekke grep ble så gjort. Presidenter og direktører måtte gå, lønnskutt på 20% ble innført og en rekke dyre spillere forsvant ut. Goool.de forsvant som draktleverandør og inn kom Nike på nytt. Goool.de avviklet forøvrig sin produksjon av klær i 2008.

Etter nærmest å ha gått konkurs i 2004 opererte klubben med et smalt budsjett og de sportslige resultatene ble deretter. Konkursspøkelset forsvant ikke helt, og det var først i 2006 at klubben fikk en skikkelig økonomisk struktur på bena. Herrene som har fått æren for å utføre dette er president Reinhard Rauball, administrerende direktør Hans-Joachim Watzke og vise-administrerende direktør Thomas Tress.

Etter denne snuoperasjonen begynte de å fokusere på ungdomsarbeid. Sportslig leder i Borussia Dortmund har siden 1998 vært Michael Zorc. Han var kun 36 år da han tok jobben og har med andre ord fått tid til å lære seg stillingen. Zorc var ansvarlig for mye av det uansvarlige som ble gjort i forhold til spillerkjøp og lønninger under perioden som ledet frem mot den økonomiske snuoperasjonen i Dortmund. Hvordan han likevel klarte å beholde jobben er veldig spesielt. Men mye tyder på at han fikk ordre om å fokusere på talentutvikling etter refinansieringen i 2006, blant har den gamle helten Lars Ricken tatt over som sjef for ungdomslagene. Etter at Thomas Doll leverte oppsigelse etter 07/08-sesongen hadde Zorc et word-dokument med liste over trenere han kunne tenke seg til Dortmund. Øverst og med et par punkter større skrift enn de andre sto det skrevet med times new roman: Jürgen Klopp.

Jürgen Klopp ble ansatt som hovedtrener for Borussia Dortmund foran 08/09-sesongen. Klopp ble hovedtrener for Mainz som 34-åring i 2001, og jobbet der til 2008. Fra sidelinjen er Klopp en engasjert trener, og kan se ut som en trener hvis fremste egenskap er å motivere spillerne.


Men det bor mer i Klopp enn engasjement, både hans treningsmetoder og taktiske innsikt har blitt hyllet. Klopp forsøker å spille en fotball bestående av høyt tempo, aggressivt press og kjapp omstilling mellom det defensive og offensive arbeidet. I perioden 2005-2008 hadde han bijobb som analyseekspert på TV. Flere mener han er den beste fotballanalytikeren som har jobbet på tysk TV grunnet hans formidlingsevne av komplekse taktiske analyser. Han har også høstet ros for sine taktiske grep med Dortmund. Som mot Mainz i høst, da han la om formasjonen i møte med det store formlaget i Tyskland. Et grep som angivelig nøytraliserte Mainz' midtbane og var sterkt medvirkende til at Dortmund seiret 2-0 på bortebane.

Med Klopp ved roret begynte sakte men sikkert en del unge og lokale talenter å slå gjennom på førstelaget. Da Dortmund møtte Mainz i høst stilte Klopp med en førsteellever som såvidt snittet over 23 år i alder. Per i dag har Dortmund åtte spillere under 23 år i førstelagstroppen som har spilt for ungdomsakademiet deres.

Kevin Grosskreutz er 22 år gammel, født i Dortmund, og Borussia Dortmund-fan fra liten av. Han spilte for Borussia som fjortenåring(02/03-sesongen), men gav seg etter en sesong da Dortmund i den perioden ikke viste tegn til å prioritere ungdomssatsningen. Etter seks sesonger i Rot-Weiss Ahlen signerte han for sin kjære klubb igjen foran 09/10-sesongen. I mai 2010 debuterte han for landslaget. Mot Sverige i høst hadde Dortmund fire spillere i den tyske troppen, tre på 22 år og en på 18 år.

Foran årets sesong brukte Dortmund transferbudsjettet sitt på Robert Lewandowski fra Lech Poznan, 4,5 millioner euro. Ellers hentet de et par spillere tilbake fra lån og på free-transfer. De betalte kun penger for en spiller til, en japaner med navn Shinji Kagawa, som kostet 350 000 euro. Kagawa ble anbefalt Zorc av en agent som representerer flere asiatiske spillere i Tyskland. Lewandowski har levert varene bra han, men selv om han var storkjøpet i sommer har han blitt stilt i skyggen av Kagawa. Shinji Kagawa har fra sin offensive midtbaneposisjon tatt Bundesligaen med storm. Han har spilt alle 17 Bundesligakamper i høst og scoret åtte mål.

Tilveksten av talenter fra egne rekker kombinert med at Zorc har truffet bedre på spillerkjøp de siste årene og Klopps kyndige ledelse har ført til at Dortmund sakte men sikkert har forbedret sine sportslige resultater. For øyeblikket er det vinterpause i Bundesliga og ved halvspilt serie leder Borussia Dortmund med imponerende ti poeng. Kan dette bli sesongen da Borussia Dortmund atter blir mestere, ni år siden forrige gang?

Trivia: I høst vant Mainz sine første syv kamper i ligaen. At et lag har vunnet sine syv første kamper har skjedd to ganger tidligere Bundesligahistorien, det var i 1995/96-sesongen (Bayern München) og 2001/02 (Kaiserslautern). I begge disse sesongene vant Borussia Dortmund Bundesligatittelen.


Kilder:
Raphael Honigstein, Wikipedia, Ulrich Hesse, www.borussia-aktie.de, www.bundesliga.de, www.bvb.de.

Mandagsspalten S#2E#19 - Førjulsedition

Materazzia ønsker alle fotballfans en riktig god jul og staker en ny frekk mandagsspalte over målstreken foran nesa på Northug og Hellner.

Ukens mål
Edinson Cavani. Se og nyt.


Ukens hattrick
Ja vi vet at Gomez også scoret hattrick, men han scorer så mye for tiden at vi kårer Raul til denne ukens beste. Mann over menn er han, Raul.


Ukens hjemløse
Nei, ikke Bebe denne gangen. Stabæk ser ut til kanskje å bli skjøvet ut i kulden på Telenor Arena med 39 år igjen av leieavtalen. Dårlig dekning? Det siste i saken er at de tilbys å overta driften for 1 krone. Telenoranalogiene vil ingen ende ta her...

Ukens frispark
Igor Gabilondo henter frem skills som selv Beckham ville vært stolt av. Setter inn 0-1 for Bilbao borte mot Levante. Et fantastisk frispark som han klistrer i korset. Utagbart.


Tino Costa valgte motsatt hjørne da Valencia utlignet til 1-1 borte mot Real Sociedad. Merk reprisen fra bak målet. Intet mindre enn deilig.


Ukens soloraid
Bursaspor gjorde kort prosess med Genclerbirligi i helgens kamp i tyrkisk Super Lig. Sercan Yildirim laget 0-1 med denne soloprestasjonen.


Ukens årets redning
Craig Gordon (Banks) vartet opp med denne fabelaktige reaksjonsredningen for Sunderland mot Bolton i den ene av de to kampene som ble spilt i helgens Premier League-runde.


Ukens OVERgang
Ifølge ryktene tar Tor Hogne Aarøy med seg sine 204 centimeter og søker nye jaktmarkeder i Japan hvor gjennomsnittshøyden på den mannlige befolkningen er 170,5 centimeter. Corner er mål!

Ukens trekning
Vi gidder ikke kommentere Europa League for det er så mange lag igjen. Så vi hopper elegant over den og har tittet på trekningen i Champions League. Åttendedelsfinalene byr på reprise fra fjorårets finale mellom Bayern og Inter, med to trenere i faresonen og det blir jo interessant å se om van Gaal og Benitez er på benkene i februar. Arsenal tar i mot Barcelona og da kan vi nok vinke farvel til Wenger og co. Forøvrig en reprise av fjorårets kvartfinale. Solbakken og den beste dama i Køben skal til Chelsea og tøffe seg mot Drogba og co. Vi ønsker lykke til! Lyon og Real gjør som i fjor og møtes i last 16, så får vi se om resultatet blir annerledes this time around. Spurs møter Milan og vi forventer at Nesta får hendene fulle med å rydde opp etter at Bale/Lennon har kjørt karusell med Abbate/Zambrotta/Antonini. Ellers merker vi oss at United som vanlig trekker et av de letteste lagene.

Ukens chippolainens
Nilmar sikret seieren for Villareal mot Mallorca med denne lekre avslutningen.


Alessandro Rosina sendte Zenit opp i 0-2 borte mot AEK i ukens Europa League med en fantastisk visp fra skrått hold


Ukens tenåring
Sytten år gamle Adam Maher viste prov på fremtidig suksess som målscorer i AZ's Europa League-kamp mot BATE Borisov i uken som gikk. Link til målet, trykk her.

Ukens pensjonist
Hvorfor i alle dager la du opp, Zinedine Zidane? I en veledighetskamp i uken som gikk lekte han seg med motstanderne som han gjorde før i tiden.

Kampen var forøvrig en "match against poverty" mellom Olympiakos All-stars og Zidane with friends. Høydepunkter her, LINK.

Ukens brassespark
Fabio Quagliarella sender ballen i korset på deiligst mulig vis.


Ukens vær
Her kommer vintern og der forsvant en tilnærmet hel runde i Premier League. Tre cm snø og et land er i kaos. I Belgia kaster de heller snøballer på hverandre og ler litt av det. I Tyrkia kaster de snøballer på hverandre med påfølgende filming og innrykk av politi.




Ukens reklame
Vi takker vår venn Erik som har sendt oss tipset om denne Carlsbergreklamen. Kjenner dere igjen alle stjernene fra en fordums tid?


Ukens drøm
John Bishop er 42 år, Liverpoolfan og drømmer fortsatt. Gjør vi ikke alle det?

Mandagsspalten S#2E#03

Ukens Chris The Miss
Carlos Tevez skaper hodebry for alle som har han på sitt fantasylag med denne fantastiske bommen.


Ukens import/ eksport
Mame Biram Diouf med fire mål på to kamper. Hattrick mot Norwich i Carling Cup på onsdag. Link.

Ukens nordmann
Moa har tatt nivået i Bundesliga überkjapt. Herlig målgivende og fint mål i en sterk borteseier mot Schalke04 i helgen.


Ukens set
Bayer Leverkusen-Borussia Mönchengladbach 3-6. Link.

Ukens rekord
Målvakt Rogerio Ceni scoret i helgen sitt 90.mål i karrieren sin, i følge troverdige kilder er dette rekord i antall scoringer for keepere. Materazzia gratulerer Ceni! Her kan du se målet, Link.

Ukens volleycompilation
Superpippo, Pazzini, Ze Eduardo og Catellani.





Ukens gruppe
Gruppe G! Real Madrid, AC Milan, Ajax og Auxerre. 20 Serievinnercup/CL-titler på deling mellom de tre førstnevnte!!! Auxerre må føle seg små i dette selskapet.

Ukens assist
Hassane Alla med en gudbenådet målgivende!


Ukens Cat Stevens
Yoann Gourcuff debuterte for Lyon med å tape 2-0 mot Lorient og sin egen far. Christian Gourcuff er nemlig trener for Lorient.

Ukens bukseløse
Chelsea forsøker etter beste evne å kjøpe Neymar, men sliter med å bli enige om bukseselerkostnader skal være med i overgangssummen.

Ungdomsfotball i Oslo

Med denne bloggen har jeg medvirket på 100 innlegg her på Materazzia siden oppstarten og jeg har tenkt en stund på hva denne jubileimsbloggen skulle inneholde. Etter en twitterpassiar med @asuls @tronderling og @JosimarFotball i dag om RBK i Champions League og Vålerenga sine sjanser til å konkurrere mot trønderne, har jeg bestemt meg for at den skal handle om ungdomsfotball i Oslo. Jeg er selv assistenttrener for G16-laget til Skeid.

For å ta Skeid som et innledende eksempel rekrutteres det talenter fra hele Groruddalen inn til klubben. I Groruddalen bor det 165.000 mennesker. Det er like mye som det bor i hele Trondheim. Skeid har per dags dato syv landslagsspillere som spiller eller har spilt i klubben. Av disse er det kun én som spiller i Skeid i dag. Rosenborg har tretten spillere på de norske landslagene og alle spiller i Rosenborg i dag.

Samtidig er Oslofotballen stappfull av talenter som ikke engang er på kretslag fordi konkurransen er så hard. Hasle/Løren endte opp med å slå Rosenborg i finalen i Nike Elite Tournament for G16 i vår. Skeid G16 slo H/L i NM og tapte 4-1 mot Rosenborg i GF Cup i Lyngby i sommer. Nyansene er ørsmå mellom talenter på dette nivået, men i Norge som helhet jobbes det ikke godt nok for å gi de beste en sjanse til å utvikle seg.

Rosenborg er blitt et talentsenter i Midt-Norge. De jobber hardt og har profesjonalitet i alle ledd. Dermed vet kretsen at disse spillerne satser, og landslagstrenerne på ungdomsnivå vet at disse har forutsetninger for å lykkes, selv om det kanskje finnes større rått talent andre steder.

Min erfaring er at det finnes et utrolig talent i mange førstegenerasjons nordmenn som blir forbigått fordi disse guttene ikke har nok ressurser i ryggen. Det koster penger å gå på Wang og NTG, og uten stipendordninger som dessverre ikke finnes i Norge er disse spillerne avhengige av å være tilknyttet klubber med god økonomi for å kunne gå på toppidrettsgymnas.

Vålerenga har et godt samarbeid med Wang, men for alle talentene i Oslo som ikke spiller for enga i ung alder er det et begrenset skoletilbud med talentsatsing. Som nevnt før er det små nyanser mellom de beste og de nest beste på 15-16-17 års nivå. Vålerenga burde i stedet for å bruke tid på å ikke ønske RBK til CL, bruke sin tid på de ressursene de har tilgjengelig. Og de ressursene er talentene i Oslofotballen. Hvor mye koster det å bidra til at klubber som Hasle/Løren, Skeid og Oppsal, for å ta noen eksempler, har et ordentlig talentapparat til å ta seg av de som akkurat ikke er gode nok for Vålerenga når de er 15? Du trenger ihvertfall ikke delta i CL for å ha råd. Jeg skjønner ikke hvordan de har råd til ikke å ha råd.

RBK i CL er viktig for norsk fotball som helhet. Det var tross alt RBK sin innsats som ett år gav oss to plasser i Champions. Molde-Real i CL hadde vært utenkelig uten Rosenborg. Når hadde norsk fotball som helhet størst eksport? Da RBK var i CL jevnlig. Når hadde utlandet øynene åpne mot Norge? Da RBK var i CL jevnlig. Og hva har RBK gjort siden? Jo de har utviklet talenter. Det har kanskje tatt tid, men nå har de som nevnt 13 spillere på norske landslag. Og etter min mening er ikke alle disse det råeste talentet som finnes. Men de er utviklet av gode trenere med en profesjonell holdning til det å drive talentarbeid.

Så kan man si at Rosenborg har penger til å gjøre dette mens andre klubber sliter med å overleve. Likevel vil jeg påstå at spesielt Vålerenga har en talentavdelig som utklasser mye i norsk fotball. Kamer Qaka er født i 1995 og debuterte med scoring for a-laget i årets NM. Han er bare en av mange. Skeid har mange uslepne diamanter i sitt system som er ekstremt talentfulle, og Hasle/Løren har et av de beste 94-lagene i Norge.

Det man trenger er systematisert arbeid, trenere med ambisjoner om å utvikle talenter og ikke bare om å bli hovedtrenere, flere kunstgressbaner, større visjoner og klubbledere med guts og samarbeidsvilje. Det burde etter min mening for lenge siden vært etablert et samarbeid mellom Skeid og Vålerenga slik som Ranheim og Rosenborg gjør det. La historie være historie og prøv heller å skape noe nytt og levedyktig etter dagens forutsetninger. Oslofotballen skylder det til sine talenter.

Vålerenga har en organisasjon og et fundament som har tålt flere år med dårlige resultater. Da tåler de fem år med sølv før de store ressursene med talenter i Oslo bærer frukter. Og jeg tror at den talentbanken som faktisk finnes i Oslo vil kunne kontre ethvert Champions League-finansiert spillekjøp RBK kommer til å gjøre hvis man ser ti år frem i tid.

Så en liten fanesak til slutt. Fotball bør ikke bare handle om talentutvikling, men om å skape en trygg og sosial arena for menneskelig utvikling. Og hvordan er norske klubber på dette? Jeg ser ingen motsetninger mellom å satse på talent og ha et tilbud til mange. Det handler bare om fornuftig bruk av ressurser, åpne klubbhus som samlingslokaler, tydelig lederskap og holdningsskapende arbeid. For mange innvandrere er møtet med den norske dugnadskulturen tøft. Det stilles krav, og man ser kanskje ikke helt hva man får igjen. For både barn og foreldre er det da viktig med en klubb som er åpne på hva den krever, men også flink til å vise og fortelle hva man får tilbake.

De økonomiske investeringene i integreringsprosjekter i fotballen trenger ikke være store, men den samfunnsøkonomiske fortjenesten kan bli skyhøy. Både Vålerenga og Skeid har et uovertruffent potensial som integreringsarenaer i Oslo. Tilbud som leksehjelp, ernæringsrådgivning, fotball på tv i et åpent klubbhus, busser til a-lagets hjemmekamper, sosiale kvelder for barn og foreldre kombinert med treninger og kamper er helt enkle grep som kan gjøre en klubb til noe så uendelig mye mer enn bare et lag man spiller fotball for.

Tirsdagsspalten #4

Ukens mål
Egil Roger Olsen var nok ikke alene om å få blodtilstrømning av Diego Militos første mål i CL-finalen. Link.

Ukens mest verdifulle mål
Da Brett Ormerod satte inn matchvinnerscoringen i play-off-finalen mellom Blackpool og Cardiff økte han Blackpool sin omsetning det neste året med anslagsvis 60millioner pund...


Ukens overfall
Cruzeiros Leonardo Silva taklet så skoene til motstanderen gikk i stykker.


Ukens kamp
Glem Champions League-finalen, glem Knausgård, glem play-off-finalen, her er et allstarlag av Athletic Bilbao-spillere mot hundre baskiske barn. Vakkert!!!


Ukens frispark
Kjetil Rekdal har ikke glemt gamle kunster! Han scoret et flott frisparkmål for Fiksdal/Rekdal i en femtedivisjonskamp mot Tomrefjord...Se her: Link.

Ukens reklame
Endelig var den her. Sportsredaksjonene i forskjellige nettaviser glemmer alle journalistiske prinsipper og linker i vei. Det gjør vi også. Tre minutter nytelse er rundt hjørnet!

Tretten timer fotball og campione d'europa!

Gårsdagen (lørdag 23/5) ble benyttet til å se fotball. Klokken 10 på formiddagen begynte det. Jeg ankom Valle(treningsfeltet til Vålerenga) for å se Nike Elite Tournament. En turnering for spesielt inviterte G94, det skal angivelig være de beste lagene i Norge i 94-årgangen, I tillegg var GAIS og IFK Gøteborg invitert fra Sverige og Vejle fra Danmark. Mye tydet på at disse lagene var invitert grunnet navn og ikke kvalitet, da alle tre endte sist i sine respektive grupper.

Det var mye interessant å observere på Valle, spesielt talentene. Det var det flere som hadde forstått. Tottenhams talentspeider Bryan King var observert på fredagen. Jeg endte opp med å se en kamp sammen med en talentspeider fra Glasgow Rangers som kunne fortelle at klubben hadde sendt ut to speidere for å overvære turneringen. Spesielt forhåndsoppdatert på spillerne virket han derimot ikke. Da jeg overværte Vålerengas kamp mot Vestfold Talent spilte Kamer Qaka for Vålerenga. Jeg forklarte den hyggelige skotten at han lille med 53 på ryggen faktisk hadde debutert for Vålerengas seniorlag allerede, hvorpå han noterte flittig og var oppriktig overrasket av informasjonen. Det skal sies at 15-år gamle Qaka(født i 95!) tok det ganske rolig i denne kampen.

Gårsdagens høydepunkt var 15-år gamle Sindre Haarbergs oppvisning mot GAIS, han var en konstant trussel med ballen i beina og viste flott kreativitet. Han kronet det hele med en vakker frisparkscoring i vinkelen fra 19 meter. Haarberg spiller til vanlig i spanske Elche, av en eller annen grunn...

Elleve timer etter starten på dagen var klart for Champions League-finale. Materazzia gratulerer tomålsscorer Diego Milito, Il Capitano Zanetti og resten av Inter med det mest prestisjefylte trofeet innen klubbfotball.

Her ser vi festscener fra Milano, utenfor Duomoen i natt.

Sammenligningens forbannelse

Våren betyr to ting (tre, hvis man er student): Innspurt i de største europeiske ligaene og Champions League, (nei, Liverpoolfans; Europa League er ikke noe man bryr seg nevneverdig om, ei heller her) og starten på Tippeligaen, (og eksamen og eller/oppgaveinnlevering og/eller masteroppgaveinnlevering for sudenter). De fleste nordmenn med fotballinteresse har av en eller flere grunner et engelsk lag de holder med. Enten det er i Premier League, Championshit, League bånn, League puke eller lavere. Noen holder til og med med lag som rykket ned fra PL i fjor og rett opp igjen i år anført av en danske som har et navn som minner om en løvekrans, hva nå enn det måtte være. Om dette skyldes at England manglende suksess i senere VM, eller fordi de ikke kom Norge til unnsetning i 1940 er uvisst. Som den anglofile nasjonen vi er bruker vi mye mer tid på PL generelt enn å bry oss om enkelte topplag spesielt i andre land. Det har lenge forundret meg at den store fotballinteressen i Norge ikke har resultert i større kunnskap om, og tabellsituasjonen for lag som Werder, Bayern, Milan, Inter, Bordeaux, Lyon også beint etter. Alle følger selvsagt med Barca og Real. Halvparten fordi Barca er verdens beste lag og den andre halvparten fordi Ronaldo er i det gjeldssyltede og historisk-litt-for-tette-bånd-til-Franco-orienterte hovedstadslaget. Heller ikke Sverige eller Danmark vekker særlig sterke følelser i den gjengse supporter.

Denne gangen skal jeg la være å trekke sammenlikningen mellom de store ligaene i Europa for så å disse England, og heller vise til Bears´ glitrende analytiske innlegg om hegemoni i europeisk fotball for noen gode måneder siden. Jeg vil heller si noen velvalgte ord om sammenlikningens forbannelse.

Denne forbannelsen handler om sammenlikninger av typen du-som-ikke-har-trent-karate-er-utrolig-dårlig-i-forhold-til-meg-som-har-svart-belte-i-karate. Du skjønner hva jeg mener. Jeg blir like opprørt hver gang noen sammenlikner PL med TL og konkluderer med at TL er en latterlig drittliga med ræva spillere og dårlige dommere (fritt sitert fra hukommelsen etter lesning av diverse kommentarer på db.no/fotball). Jeg henvender meg muligens ikke til disse ved å skrive i denne bloggen, samtidig mener jeg dette er et tema alle har godt av å fundere over.

Disse skal ikke sammenliknes! PL og TL er to vidt forskjellige ligaer med forskjellig historie og forskjellig utvikling. Den ene ligger langt foran den andre, har mer kvalitet, penger og et land med høyere innbyggertall. Å sammenlikne kvaliteten på disse to ligaene og konkludere med hvor elendig TL framstår, er like hjernedødt som å sammenlikne en gullfisk og en hval for så å le rått av den lille gullfisken som ikke en gang er større enn tennene til hvalen. Det er latterlig og patetisk å foreta slike sammenlikninger!

La TL være TL og PL være PL. En stjerne i TL ER en stjerne i TL og det samme i PL. Jeg ser derfor ingen grunn til å devaluere TLs verdi på sammenlikningens grunnlag. Da kan vi like godt legge ned fotball i de fleste ligaer utenom de øverste ligaene i de største landene. Mer konstruktivt er det å snakke om en hver ligas manglende utvikling eller evne til utvikling og sammenlikne den med ligaer på et liknende nivå. Dermed slår jeg et slag for å gjenopprette Royal League for å skaffe TL et utgangspunkt for sammenlikning. Take it or leave it but don´t Premier League it!

Giorgio Christoforos
Disclaimer: Dette en gjestesblogg. Giorgio Christoforos' meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.

Semifinaler, bortforklaringer og skjegget i postkassa

Da er det duket for semifinaler i Europa. Både i den gjeveste og den ikke fullt så gjeve cupen, henholdsvis Champions League og Europa League.

I semifinalen i Champions League finner vi i år Barcelona, Inter, Lyon og Bayern München. Jeg liker at det er fire lag fra fire forskjellige ligaer. Så kan de anglofile klage på dommere og dårlig trekning. Trekningen av åttendedelsfinaler og kvartfinaler avgjør mye hvert år, uansett. Dette året fikk engelske lag litt tøff motstand, what goes around comes around.

Men hva skyldes så fraværet av lag fra Premier League? Det er spørsmålet som alle forståsegpåere stikker seg nå. Tjernås mener, på db.no i dag, at skade på Rooney og Fabregas hadde mye å si. Vel Bayern hadde Robben skada i den første kampen, Barcelona måtte skifte ut begge stopperne foran returoppgjøret, og Iniesta var ute i begge. Da har vi ikke nevnt Zlatan og Van Persie en gang. Skader og suspensjoner er en del av fotballen, og i disse oppgjørene mener jeg det utjevnet seg greit. The Guardian skylder, litt på humor, i football weekly på at det er Florentino Perez sin feil. Han kjøpte C-ron og Alonso, samtidig som han ødela markedet for kjøp av spillere gjennom overprising.

Apropos Florentino Perez. Jeg regner med han har losje på Santiago Bernabeau og ser CL-finalen der. Der kan han ende opp med å se rivalen Barcelona eller Inter ledet av vrakgodset Sneijder. Mot et Bayern ledet av vrakgodset Robben eller, forhåpentligvis for Perez, et Lyon uten tidligere Real-spillere. Snakk om å sette skjegget i postkassa!

De fleste ler bort Europa League som en tulleturnering. Jeg mener det er en flott turnering, men den mister litt glansen når tre land kan sende fire lag til Champions League. Turneringen gir rom for europaerfaring for lag som ikke kan skilte med massiv rutine og historie som Barcelona og Manchester Utd. Til glede for alle Premier League-entusiaster kan det atpåtil bli en engelsk finale i år...

Tyskland vs Italia

Tittelen henspiller ikke til et eventuelt møte mellom landene i sommerens kommende verdensmesterskap, men til kampen dem i mellom på UEFA-coefficientrankingen.

Gjennom en del sesonger har vi forsont oss med at England, Spania og Italia har 4 plasser i Champions League(CL), medregnet kvalifisering. I år har Tyskland, Frankrike og Russland 3 lag med. Det som styrer hvor mange lag hver nasjon har med i europacupspill er UEFA-coefficienten. Den består av et poengsystem som ser på lagene, fra hver nasjon, sin prestasjon i Europa de seneste 5 sesongene.

Beregningen av UEFA-coefficienten er selvfølgelig deilig komplisert, som seg hør og bør. Kort fortalt går det ut på at klubbene får poeng for seirer og uavgjort i enkeltkamper, samt hvor langt de når i hver turnering(Champions League og Europa League(Uefa Cup)). Dette divideres på antall kamper som er spilt og antall lag en nasjon stiller med i Europa. Hvilket igjen betyr at det er mulig med klassereiser, som vi jo alle liker!

Ettersom Italia har gjort det temmelig dårlig ute i Europa de seneste sesongen kan denne firelagskonstellasjonen endre seg snart, jeg understreker kan. Den kan endre seg til sommeren, eller i løpet av en treårsperiode. Eller ikke i det hele tatt. Alt avhenger av Italias prestasjoner kontra Tysklands i første omgang (dårlig metafor, ettersom det er hele kamper som ligger til grunn for poengberegningene og ikke førsteomganger).

Foran årets sesong var beregningen de to landene i mellom slik:

	04/05	05/06	06/07	07/08	08/09	SUM
Italia	14.000	15.357	11.928	10.250	11.375	62.910
Tyskland	10.571	10.437	9.500	13.500	12.687	56.695

Om vi fjerner poengene for 04/05-sesongen ender vi opp med denne summen:

Italia	48.910
Tyskland	46.124

Differansen foran denne sesongen, om vi tar bort 04/05-sesongen, var altså på 2.786 poeng. Om vi ser på de to seneste sesongene, har Tyskland har tatt 4.562 poeng mer enn Italia. Om dette fortsetter vil vi se 4 lag fra Tyskland fra og med 11/12-sesongen i CL.

Italienske lag har gjennom en årrekke nedprioritert Uefa-cupen og har hovedsaklig levd på topp 3 i UEFA-coefficienten grunnet topplagenes prestasjoner i CL. Da disse lagene har slitt i CL gjennom noen sesonger har Tyskland nærmet seg. I år kan det se ut som Italienske lag prioriterer den nyoppstartede Europa League(EL) noe høyere enn den gamle UEFA-cupen. UEFA-cup/EL-kamper teller like mye på coefficienten som CL-kamper. Hvilket betyr at i forhold til landets plassering på UEFA-coefficienten er det viktig for klubbene å prioritere EL også.

Foreløpig denne sesongen har Italia tatt denne trusselen på alvor, og så langt har Italia 12.000 og Tyskland 11.583. Det er fremdeles en halv sesong igjen og mye kan skje. Jeg ser ikke konturene av store endringer til sommeren, men fremtiden vil vise hva vi har i vente.

Gleden er stor for ham som spiser sine ord

Tidligere i dag skrev jeg at kveldens Champions League bød på den "dårligste runden i historien". Det er med stor glede jeg registrerer at Rubin Kazan, Unirea Urziceni, Debrecen, Dynamo Kiev og AZ benyttet anledningen til å by de store opp til dans. Samtidig gjorde de mine ord til skamme, og jeg spiser dem gjerne etter en slik kveld. Norsk Tipping hadde gitt Barcelona, historisk lave(?), 1.07 i odds. Hva skjedde? Jodda, Rubin Kazan stakk av med seieren. En klubb som for et par år siden hadde en spiller som Jørgen Jalland i troppen stakk av med seieren på Champ Nou. Det er hinsides all fornuft, men det er akkurat dette som gjør at vi (enkelte av oss i hvert fall) har etterlyst mesterne fra alle land i denne turneringen. Slik at turneringen får litt uforutsigbarhet.

Men det som skjedde i kveld var ikke uforutsigbart, det var en håndfull meteoritter som krasjet rett ned i maktsentrum av europeisk fotball.

Så kraftig rystet ned makthaverne at Laporta troppet opp i garderoben etter kampen med fråde i kjeften.

Kvelden toppes (for mitt vedkommede, jeg forstår og regner med at ikke alle ser det slik) med at Lyon scorer på overtid mot Liverpool. Et mål som kommer ut av en kontring som Egil Roger Olsen kommer til å ha våte drømmer om i natt. Et mål som fastsatte punktum for den morsomste kvelden vi kommer til å oppleve med Champions League i høst!

Badeballer, andre baller og Champions League

Ja, mye er sagt og skrevet. Jeg orker ikke si så mye annet enn: Hva faen har en badeball å gjøre på en fotballbane, på en fotballstadion eller blant tilskuere. Dette bare beviser at sporten er forvitret inn til pur kommersialisme. BADEBALL for guds skyld! Skjerf og drakt godtar (og liker) jeg, bannere digger jeg vilt, men badeball?!?

Over til andre badeballer. På ærverdige Elland Road varmet Casper Ankergren og Shane Higgs opp med store og mange badeballer i målet: Se det i DB. Det meste av fotballhumor er god humor! Dette er god humor. God humor har ikke Ken Bates som oppfører seg som en totalitær tulling og kaster the Guardian ut av Elland Road. Dette gjør han ettersom David Conn har skrevet en rekke kritiske kommentarer og har, sammen med FA, bedt Ken Bates om å stå frem med hvem som egentlig eier Leeds United. For det er det plutselig ingen som vet.

Ellers er det Champions League runde i dag. Antagelig den dårligste runden i historien. Det er faktisk påfallende hvor mye mer tv-vennlig gruppen med lag som spiller i morgen er, kontra dagens gruppe. Oppsettet i dag gjør at den mest interessante kampen, for den jevne stjernesultne tv-titter, er Liverpool - Lyon. Resten av kampene ser ut som kvalifiseringsrunden til Uefa-cupen. Men titter vi litt bak navnene så ser vi at 10 av 16 lag i aksjon i dag ble mestere i fjor, sammenlignet med kun 8 av 16 i morgen. Likevel høres lagene som spiller i morgen bedre ut.

Akkurat det sier en del om hvordan UEFA har rotet med hodet vårt, og ødelagt oppfatningen av hva egentlig Champions League betyr og er.

Hannu Tihinen skaper turbulens i La Famiglia

Så har Hannu Tihinen senket AC Milan, den tidligere Viking-kjempen scoret på et hælspark etter en corner. På mange måter kom det ikke overraskende at Milan røk på et tap. AC Milan har startet dårlig de siste sesongene, men Leonardos katastrofale start som Il Mister begynner å bli lagt merke til langt utenfor Milanellos mektige porter.

Så er spørsmålet om han får sparken? AC Milan har ikke tendens til å sparke trenere, dessuten er Leonardo kommet opp gjennom familien på Milanello, la famiglia. Carlo Ancelotti kom fra samme gjengen og hadde store problemer med å bli sparket, tross svake sesongåpninger de siste årene. Å tape mot FC Zürich på San Siro er noe som blir lagt merke til innad i familien også, så det spørs om ikke Silvio Berlusconi kaller sammen til familieråd i morgen. Noen forklaringer ønsker han nok, samtidig ivrer han helt sikkert å komme med råd.

Ellers scoret Giggs sitt 150. mål for Manchester United i kveld. Det må hylles, selv om målet er av den tilfeldige sorten. Målet kom noen minutter etter at Edin Džeko, scoret et mål som var identisk med halvparten av hans mål i fjor. Verdens beste hodespiller?

Dere som vil se Hannu Tihinens vakre hælspark: HER

Endelig er tiden her...

Plutselig er tiden her hvor Uefa Champions League-gruppene skal trekkes. I år faller trekningen på en sen torsdags ettermiddag av uklare grunner.

Man kan si mye negativt om Champions League. Den rene sportens forfall, fotballens idé korrumpert av pengesyke kapitalister. Og at den gjør de rike rikere og de store større.

Ja, mye av dette stemmer. Men dette konseptet hadde ikke eksistert om det kun var negative tanker rundt det. For når det kommer til det rent sportslige så er dette den fotballen i verden på høyest nivå. Spillere, managere, dommere og selve spillet er det beste av det beste. Derfor er det vanskelig å hate Champions League, selv om man ut ifra ideologiske perspektiver har lyst til

Seedingen kan dere se her: Link eller link2.

Hva slags grupper kan vi få i år?

Min drømmegruppe er Man Utd, Real Madrid, Fiorentina og Wolfsburg. Samtidig tipper jeg at gruppa til Man Utd ender opp slik; Man Utd, Az Alkmaar, Bordeaux og APOEL.

Det kan komme mange morsomme møter utover CL-høsten og våren:

Inter - Chelsea, Mourinho møter sine gamle menn.
Inter - Barcelona, the-striker-swap.
Chelsea - AC Milan, Ancelotti møter seg selv.
Liverpool - Juventus, the return of Heysel.
AZ Alkmaar - Bayern München, Van Gaal møter sine disipler med et lag som neppe har blitt hans disipler...
Marseille - AC Milan, reprise av 93-finalen
Man Utd - Real Madrid, Alex ville ikke en gang selge et virus til Real Madrid...
Barcelona - Inter, Nasjonalisme vs Globalt fundert

og selvfølgelig mange flere...

Litt trivia til slutt. Visste du at den gamle Vikingstopperen Hannu Tihinen er kaptein på et av lagene i årets Champions League?

PASS! MANN I RYGG!

Xavi: du trenger ikke si det til meg, jeg er verdens beste til å motta ballen med mann i rygg.
Messi: Nei, det er jeg.
Iniesta: Nei, det er jeg.
Eto'o: Nei, det er jeg.
Toure: Nei, det er jeg.
Henry: Jeg er kanskje ikke verdens beste, men jeg er ganske god jeg også.

Det beste laget vant i kveld. Ingenting å si på det. Jeg er imponert over måten de nøytraliserte United på. Tror aldri jeg har sett Man U så desillusjonert under Ferguson. Mye har vært sagt om Barca i år, og mye kommer vel til å bli sagt etter denne kampen. Derfor skal jeg ikke utbrodere noe oppgulp, for å bruke min bloggkollega Bears ord. Det eneste jeg skal gjøre er å gratulere Guardiola og hans menn med en helt sinnsyk sesong som ble kronet med et fortjent Champions League trofé. For et lag! For et spill! For noen touch! For noen ferdigheter!

Silly Season er snart i gang, men det trenger kanskje ikke Guardiola å bry seg om. Hvem trenger keeper og forsvar med de spillerne de har fremover?

Våren

Da var mitt kjære Liverpool ute av Champions League for denne gang. Men man kan ikke annet enn å ta av seg flosshatten for gårsdagens forestilling på Stamford Bridge. At Liverpool ryker ut i kvartfinalen er selvfølgelig skuffende, men noe nytt og spennende er likevel i emning denne våren. Selv om Liverpool er ute av Champions League er det fortsatt en mulighet til å supplere trofèskapet på Anfield. Nemlig med den o-store-uoppnåelige-18årsmarerittkanværeover-Premier-League-pokalen! Men dette innoverskrudde innlegget handler egentlig ikke om Liverpool, eller utelukkende om fotball, men om våren. Fenomenet våren. Avslutningen og begynnelsen våren. Den motsetningsfylte våren.

Jeg sitter nå med en hjemmeeksamen i Medie- og kulturteori, et emne jeg tar i mitt studieforløp ved Universitetet i Oslo. Dette gjør meg følgelig mer produktiv og skriveglad enn noe annet. Selvfølgelig gjelder denne produktiviteten for alt annet en den aktuelle eksamen. I tradisjon tro kommer eksamensdatoene som perler på en snor når Champions League er på sitt heteste. De kommer midt i en meget spennende Premier League innspurt. Og de kommer mens tippeligaspillerne prøver ut nye cornervarianter og fortsatt krangler med Svein Oddvar Moen, i starten på en ny norsk sesong, denne gangen med 16 lag i toppdivisjonen.

Mens bøkene skriker mot meg på pulten ser jeg Stabæks nye stortalent Mikkel Diskerud, eller ”Mix” som det står på drakten hans, vispe ballen i korset bak Lasse Staw rett før jeg switcher over på Viasat 4 og absorberer inn Champions League hymnen. Våren er både eksamenstid og fotballtid. Kontrastfylt, med andre ord. Jeg driver en infernalsk søkeprosess i pensum etter sosiologiske teorier ført i pennen av Pierre Bourdieu mens Roar Stokke fortsatt har den jobben jeg egentlig har lyst på, og Vidar Davidsen fortsatt sliter med uttalen. Hvem er egentlig denne Læmpertt?

Det er gøy å leve med fotball på TV, men i dag var også ¾ av Materazzia på Voldsløkka og skjøt våren inn med en blå og hvit Nike Arrow II, ervervet for stipendet på Torshov Sport, kun minutter før sesongdebuten i Skeid-land. Ikke bare er Materazzia opptatt av fotball på toppnivå, vi forsøker også å holde våre egne ferdigheter i hevd. Og om vi ikke beveger oss like elegant som før, kan vi uansett gå inn i hvilken som helst Champions League finale så lenge de allerede har spilt 119 minutter. ”Barcelona gjør et uventet trippelbytte i det 120. minutt. Ut går Puyol, Abidal og Bojan, inn kommer Bears Island, Inno Di Mameli og Kenny Koevermans. De skal vel ta straffer, tror du ikke det, Vidar? Det er jeg helt sikker på, Roar.”

Men drømmen om Champions League finale falmer fort når eksamen kaller, og jeg tvinges til å la fotballen hvile en stund. Eller, det skulle man i hvert fall tro. Denne våren har nemlig en overraskelse på lur. For hva skal jeg knytte Bourdieus sosiologiske teorier opp mot? Som en ekte Materazzia’er skal jeg faktisk forene vårens motsetninger i en episk og emosjonell berg-og-dal-bane av en hjemmeeksamen om norsk fotballjournalistikk. Fotball i et medieperspektiv. Akademisert fotball. Jeg vet ikke hva Bourdieu ville sagt om en slik forening, men jeg vet at min far finner det betimelig å spørre på sin usminkede nordlandsdialekt; ”har du gått fæm år på Univærssitete førr å skriv om fotbaill? Du e faen ikke rætt!” Jeg velger å avstå fra å kommentere før sensuren er falt, og håper på en god vår.

Kvartfinaler i Champions League

I fjorårets semifinale i Champions League mellom Liverpool og Chelsea var vi vitne til at en gråtkvalt Frank Lampard nærmest sendte Chelsea til Moskva åtte minutter ut i første ekstra omgang. Det var dog Drogba som 'sealed the deal', men da Lampard satte inn straffen følte jeg at eventyret i Europa var over for denne gang. I lys av omstendighetene håpet selv ikke jeg som svoren Liverpoolfan at Lampard skulle brenne den straffen.

I år som i fjor, i 2007 og i 2005 får vi et rent "engelsk" oppgjør mellom Liverpool og Chelsea i utslagningsrunden i Champions League. Av ren frykt for min egen evne til å kaste forbannelser på fotballkamper ved å tippe resultat og andre ting, skal jeg SELVFØLGELIG ikke gjøre dette på trykk her. Jeg har en lang historie med å ødelegge fotballkamper for meg selv. Derfor skal jeg bare konstatere at trekning er foretatt, Liverpool møter Chelsea igjen, Villareal møter Arsenal, Man Utd møter Porto og Barcelona møter Bayern München. Datoene er 7. og 8. april, og 14. og 15. april.

Verdens beste fotball er på skjermen, vi er foran, og nedenfor er nok et bevis på at fotball er kunst.