Er det annerledes denne gangen?

Av David Batty (@stisyv)

I Leeds United har vi de siste årene sort sett vært opptatt av fremtiden som måtte komme. Det har blitt en floskel å tenke: «Denne sesongen …», etterfulgt av: «Greit, det ser ikke så gærnt ut før neste sesong i alle fall» når sesongen vel har kommet i gang. Selv om eierne snakker om opprykk, går det sjeldent sånn. Man må liksom si det fordi vi er Leeds.

Gjennomstrømmingen av trenere og gale eiere kan vel også sies å være minst en medvirkende årsak til uteblivende resultater og rot i styre og stell. Jeg orker ikke engang gå inn på forrige italiener. Vi har egentlig vært i en konstant loop med Brian Cloughs 44 dager i sjefsstolen som styringsparameter. 

Det blir ikke opprykk og fornøyde supportere av sånt. Enkelte av oss hadde derfor nærmest gitt opp på forhånd da den nylig avsluttede sesongen startet. Ukjent danske med spansk tilknytning har ansvaret. Ja vel. Han fikk det til på Kypros. Vi gir ham en sjanse.

Oppskriften på et nokså normalt sesongforløp:

August 2017: Sesongstart med medioker og ubeskreven tropp. Thomas Christiansen skal ha fått skikk på det defensive. Håp.

September 2017: Fantastisk sesongstart. Tabelltopp og «klype seg i armen»-følelse. Stemmer dette?

Oktober 2017 - februar 2018: Neida. Korthuset har kollapset. Fritt fall på tabellen. Christiansen får fyken, ny og traust ansettelse. Paul Heckingbottom. Håp? Nei. Avventende.

Mars - mai 2018: Den avventende holdningen går langsomt over i oppgitthet. Seierne uteblir. Ingen klar endring i spillestil eller system. Ender på 13. plass. -5 i målforskjell. Nok en sesong i dvale. Eller så er det vel egentlig bare ræva. Dvale tilsier at man kan våkne.

1.juni 2018: Paul Heckingbottom sparkes. Ok. Da gjentar vi det overstående neste år.

Før denne sparkingen oppstår derimot et rykte som taler for endring. Marcelo Bielsa nevnes som mulig ny sjef. Hva f…?! Bielsa liksom. «El Loco». Pep og Pochettinos mentor til Leeds? Haha. Noen har både dopet seg på metamfetamin og drukket seg hodestups før de har satt ut forrykte sladderutsagn.

Likevel verserer det flere rykter om sportssjefens tur til Argentina for å snakke med Bielsa. Flere troverdige kilder bekrefter interessen. Man våger ikke helt å tro på det.

15.juni 2018: Marcelo Bielsa bekreftes som ny sjef i Leeds etter 14 dager med rykter, håp og forhåpninger. Dette stemmer ikke. Kan man håpe igjen?

Et eventyr av en trenersignering er altså ansatt på to år. Mannen med 3-3-1-3 og et heidundrende tempo i det høye presset. Mannen som har et enormt kontaktnett og klare meninger om hvordan ting skal være. Mannen som ser, puster, spiser og drikker fotball.[1] Struktur til Leeds.

I moderasjonens navn må det nevnes at Bielsa er en tøff nøtt. Han vil ha det som han vil. Ellers går han. Man kan jo nevne et meget kortvarig opphold i Lazio som eksempel. To dager? Da passer han jo meget godt inn i trenerrekka til Leeds…

Dette kan altså ende i katastrofe. Likevel gir ansettelsen forhåpninger om endring. Det vitner om handling bak ordene: «Vi går for opprykk!» Nå skal det stakes ut en kurs, og vi skal bruke penger. Bielsa er ikke billig. Det er heller ikke kravene hans.

Jeg er temmelig sikker på at dette blir sirkus uansett. Da har vi i alle fall kommet oss ut av dvalen, gjort et forsøk. Det skjer noe positivt. Dermed bugner det for en annerledes og mer spennende sesong enn på 20 år.

[1] Her kunne man skrevet mer om Bielsas historie, taktikk og liv, men overlater dette til bedre skrivere og mer kunnskapsrike mennesker. Denne teksten er et jubelrop. Et håp.

Da feil mann måtte gå?

Skrevet av David Batty (gjestebloggeren, ikke den motorsykkelinteresserte eks-fotballspilleren).

Den første februar 2012 sprakk nyheten på hjemmesiden til den hvite storheten i Yorkshire: “Leeds United have today dispensed with the services of Simon Grayson and his coaching staff”. Hva gikk galt? Var det kun resultatene denne sesongen som ikke levde opp til målsetningene? Eller var det mer bak kulissene som ikke er kommet frem? De siste dagers ståhei blant Leeds-fansen kan tilsi at styreformann Ken Bates heller enn godeste Grayson burde forlatt klubben. Jeg spør derfor: Er dette nok et eksempel på manageres utsatte posisjon i fotballklubber?

I rekken av lengst sittende managere i Leeds United, havner ikke godeste Grayson øverst på lista. Ei heller nederst. Likevel er han mannen som maktet å skape et vinnerlag, og et lag å tro på, da han fikk jobben som sjef for ”The Whites” i desember 2008. Mannen han overtok for var ingen ringere enn legenden (og én av fotballens mest skallede menn) Gary McAllister, som vant seriegull som spiller med Leeds i 91/92-sesongen. Når ikke en gang Macca evnet å skape et vinnerlag som kunne rykke opp fra sub-Wankership, hvem burde overlates til det ærefulle oppdraget? Fakkelen ble overlatt til Grayson (1969-), med managererfaring fra Blackpool.

Før denne ansettelsen var dog ikke Grayson et ubeskrevet blad i Leeds-systemet. Han startet faktisk sin aktive fotballkarriere i Yorkshire. I ungdomsårene gikk han gradene for Leeds’ ungdoms- og reservelag (1984-88), før han debuterte på seniornivå. Mannen var faktisk Leeds-spiller det året seriegullet ble innkassert, men fikk (så vidt undertegnede kunne finne ut) ingen tellende kamper det året. Han forlot derfor klubben til fordel for Leicester før 92/93-sesongen. Man kan derfor si at Grayson er en lokal mann som fikk drømmejobben.

Grayson er ikke av de mest karismatiske og underholdende sjefene Leeds har hatt ved roret. De tre årene han satt som sjef er derfor ikke preget av særlig uro og strid innad i klubben. Mange vil nok hevde at periodene med Donald George Revie (1961-74), Brian Clough (44 dager i 1974), Howard Wilkinson (1988-1996) og kanskje også David O’Leary (1998-2002) inneholdt flere lattervekkende pressekonferanser og lite flatterende mediesaker (sett fra en Leeds-supporters synsvinkel). Kanskje bør særlig lojale Revies periode fremheves i så henseende, med The Dons konstante forsvar av ”skitne triks”-Leeds. Han ville nemlig ikke lytte til kritikken som haglet fra hele England om oppførselen til Billy Bremner og hans menn på banen. I tillegg er det vanskelig å komme unna tiden med kontroversene rundt Leeds’ nedrykk i 2004 og spillerskandalene tidligere, med Lee Bowyer og Jonathan Woodgate i spissen. Da var publisiteten rundt klubben mildt sagt negativ. En sindig mann fra Ripon burde vel være akkurat det klubben trengte?

Mannen har etter mitt syn stått for stabilitet og positivitet for de hvitkledde. Riktignok har han både kjøpt og solgt spillere i relativt stor målestokk over tre år, men han har også løftet klubben et skritt nærmere der den hører hjemme – til Wankership. Nå gjenstår kun det siste trappetrinnet. I tillegg har han fått frem og gitt nye, spennende Peacock-talenter som Tom Lees og Aiden White tillitt. I en nedgangsperiode preget av hyppige managerbytter og lite skikkede sjefer fra 2004 til 2008, var Grayson faktisk mannen som brakte håp til Elland Road igjen. Han skapte entusiasme og en spillestil det luktet mål av (begge veier), og det var sjeldent verken kjedelig eller deprimerende å se Leeds spille igjen. Til forskjell fra årene før klarte Grayson å vinne flere kamper på rad og skape et lag å regne med i opprykkskampen, også i numbertwoship.

Krass kritikk av en manager hører naturlig nok med – også for Grayson. Den gjengse Leeds-supporter kan nok bifalle at både den dårlige defensive rekorden og de mange utskiftningene i spillerstallen, da særlig med salgene/slipp av nøkkelspillere som Bradley Johnson, Neil Kilkenny og kaptein Jonny Howson, samt et ukjent antall lånesigneringer som ikke slår til, tilsier et pass som bør skrives på. Likevel sitter undertegnede igjen med en sur smak i munnen. Styreformann Ken Bates hevet målsetningen til denne sesongen (opprykk som ett av to lag), men har nektet å investere de pengene som trengs til dette. Under mottoet ”Club first – team second”, har Grayson måttet vri og vende på hver eneste overgangspenny i forsøk på å nå de urealistiske målsetningene og for å unngå jobbmist i en klubb han har uttalt at han elsker. Manageren har etter Bates’ sigende fått fritt spillerom til å håndtere lønninger, men strukket strikken litt vel langt (i følge Bates selv) i forsøk på å gi enhver Leeds-supporter det han/hun fortjener. Når dyrkjøpte bosman-spillere ikke slår til, målene renner inn bak, pengene forsvinner ut og målsetningene ikke nås: Er det ikke fortjent at Grayson måtte gå?

I dette tilfellet mener jeg fotballen igjen viser sitt brutale ansikt. Manageren (tilsynelatende perfekt for Leeds United på flere måter) synes å bli nok et offer for styrets/styreformannes giljotin når resultatene uteblir. Dersom Bates blir, er jeg villig til å sette penger på at dette ikke blir sistemann med manageransvaret som forsvinner ut dørene på treningsanlegget Thorp Arch før Premier League-målet er nådd. Hadde Grayson fått rettferdige betingelser som svarte til klubbens ambisjoner, kunne jeg sagt meg enig i Leeds-styrets beslutning. Men ikke når mannen på toppen av kransekaka ikke tar sin del av ansvaret. Etter min mening burde ansvaret vært delt mellom styret, manager og spillere – og når klubben ikke leverer, bør styret som ansetter manageren forsvinne. Men slik er ikke livet i fotballen. Nå gjenstår det bare å se om det er midlertidige Neil Redfearn, kromtappen Billy Davies eller tidligere QPR-sjef Neil Warnock som overtar Graysons arv. Jeg setter Bates’ overgangsbudsjett på sistnevnte og takker Grayson for engasjementet.


Kilder: Wikipedia.org, leedsunited.com, yorkshireeveningpost.co.uk

Fredagslisten #24

Skrevet av Bears Island

Eivnd Bisgaard Sundet lanserte et konsept for tre uker siden i Fredagslisten #22. Dette ble fulgt opp av Kenny i Fredagslisten #23. En liste over lag som man skulle ønske man hadde spilt for, tid og sted satt til side. Under følger mine tre valg.


3. IK Start junior 2002

Sensommeren 2002 fikk Jan Halvor Halvorsen sparken i IK Start. Mannen som skulle redde Start fra nedrykk var Guðjón Þórðarson, eller Gudjon Thordarson om du vil. Han hadde tre måneder tidligere ført Stoke til opprykk fra tredje til andre nivå i England. Likevel fikk han sparken der. Optimismen var tilstede på Sørlandet. Thordarson var en klassisk kick-and-run-fyr. Dermed var han svært begeistret for høye fotballspillere. Han var derimot ikke så begeistret for lave spillere, og mente at Fredrik Strømstad var for lav til å kunne bli en god fotballspiller. Derfor leide han Strømstad ut til Bærum SK. Terje Leonhardsen var på denne tiden en kulthelt på Sørlandet, spesielt etter at han sikret opprykk i kvaliken i 1999. Gudjohnson så ikke det store med Leo, og uttalte til media at Leonhardsen «pustet med ræva». Start rykket ned, men vi må dvele litt med juniorlaget til Start. For jeg, med mine 196 centimeter skulle gjerne spilt der.

Historien som følger er angivelig sann. Etter noen dager på Sørlandet gikk Thordarson forbi treningsfeltet til Starts juniorer. Der så han en høy blond fyr og ropte «Hey, you tall one, get over here!». 192 centimeter høye Sørensen falt umiddelbar i smak hos Thordarsson. Han ble befalt om å møte opp på trening med a-laget dagen etter. Slik gikk det til at Sørensen fikk et tosifret antall kamper for Start i 2002.

PS: Det hører med til historien at Sørensen spilte fast året etter og uten tvil var bedre enn undertegnede i fotball. Men jeg er fire centimeter høyere. Hører du, Gudjon?!

2. Real Madrid – Vicente del Bosque-perioden

Real Madrid under Vicente del Bosque, altså 99-03. Etter min smak spilte dette laget noe av den beste fotballen jeg har sett. I CL-finalen i 01/02 stilte Vicente del Bosque opp sitt Real i en 4-1-3-2 formasjon. Stopperparet var Fernando Hierro og Ivan Helguera. To stoppere jeg var i nesegrus beundring over. Ikke fordi de var så solide bakover, men grunnet deres eleganse. De løp rundt i den hvite drakten og så upåklagelige ut. Fernando Hierro scoret over 100 mål for Real Madrid. I tillegg var de balldistributører. På backene hadde de Salgado og Carlos. Carlos var alltid villig med fremover og Salgado var ikke vond å be han heller, selv om han ikke hadde alt av kvalitet. Sentralt på midten jobbet Makélélé slik at de fem foran ham hadde frie tøyler. Figo, Zidane, Solari, Raúl og Morientes.

På denne tiden brukte Real hele banen å spille på. De slo pasninger overalt. De spilte med stor distanse til medspillere, og slo lange pasninger i bredden fremover, for å skape rom. De ble oftest distribuert fra Zidane og Hierro. Morientes og Raúl var en drømmeduo, Figo driblet, Solari løp og Zidane da. Zidane, han var så grasiøs, så begavet og så uendelig skapende.

I tillegg hadde de en av de mest talentfulle spillerene verden har sett på benken. Guti.

1. Leeds United – The O'Leary era

Som ung Leeds-supporter er dette det beste Leeds-laget jeg har sett. Under denne perioden var det en giv i klubben som man ikke hadde sett på mange år før, og aldri etter. I ettertid viste det seg at denne følelsen var tildels kunstig fremdrevet av en lite pengekyndig og lite realistisk Peter Ridsdale, men det tenkte vi ikke på der og da. Vi så et Leeds som alltid kjempet. Det var en mentalitet som sa at man kunne snu det meste. Fra å ligge under 0-3 borte mot Derby til å vinne 4-3. Leeds kunne klare alt i denne perioden.

Det ble satset ungt, dyre spillere ble kjøpt inn, og ikke alle var like gode... Uansett. Smith og Viduka på topp, flankert av Kewell på venstrevingen, kunne spille fin fotball også. Kewell var en menace på vingen. Viduka hamret inn mål, hvem glemmer vel hans fire mål mot Liverpool. Sentralt på midten kriget Batty og Dacourt, og fra sin høyremidtbaneposisjon kom Lee Bowyer på sine løp. På venstrebacken sto(han beveget seg lite) den evig utrente Ian Harte som prikket sine frispark som ingen har gjort siden på balløye. På høyrebacken hadde de onkelen hans, Gary Kelly, som løp og løp. I perioder hadde de også den noe mentalt ustabile Danny Mills. Som stoppere hadde de den evige helten Lucas Radebe, sindige Dominic Matteo, Rio Ferdinand og Jonathan Woodgate, den mest talentfulle stopperen jeg har sett.

I 00/01-sesongen nådde Leeds semifinalen i Champions League, og Bowyer scoret fem mål i CL. Det var kun to mål bak toppscorer Raúl. Samme sesong pågikk en stygg rettsak mot ham. Han og Woodgate sto på tiltale for rasistisk vold. Men Bowyer har aldri hatt hjerne til å tenke, og da gjorde han det han kunne best. Spille fotball. Woodgate som også var involvert i rettsaken slet derimot så mye at han permiterte seg selv. Styreformann Peter Ridsdale kjøpte likegodt inn Rio Ferdinand som "vikar" for Woodgate.

På veien til semifinalen møtte de regjerende seriemestre i Italia, Lazio, i det andre gruppespillet. Her er det nydelige seiersmålet fra kampen på Olympico.

Mandagsspalten S#2E#18

Ukens hattrickeers
Gutten som Mourinho ikke mener er svaret han leter etter på spissplass svarte på tiltale og smalt til med hattrick.


Cagliaris Nenê ga seg heller ikke før han hadde scoret tre mål.


Ukens hansker
Mario Balotellis hadde en hvit hodeskalle på sine sorte hansker i lørdagens oppgjør mot West Ham.

Ukens ekstraomganger
Omkampen i FA-cupen mellom Leyton Orient og Droylsden ble en underholdende affære. Underdogen Droylsden tok ledelsen 2-0, men som vi alle vet er det den farligste ledelsen. Leyton Orient utlignet til 2-2 som var resultatet etter full tid. Dermed var det duket for ekstraomganger. Etter ekstraomgangene sto det 8-2 i målprotokollen i favør Leyton Orient. Som om ikke det var nok inneholdt kampen tre direkte røde kort etter noen vanzinnige taklinger. Link til høydepunker, trykk her.


Ukens Uke
Materazziafavoritt Guti ble natt til mandag bragt inn av politiet etter han kjørte bil med 2,71 i promille. Imponerende at han klarte å vri om tenningen med så mye alkohol i blodet, se bilder fra arrestasjonen her, link. Materazzia tar avstand fra hans handlinger. Gutis miserable uke ble kronet da han fikk rødt kort i helgens kamp mot Eskisehirspor, se det røde kortet, link.

Ukens seriemestere
Estudiantes tok hjem sin femte bøtte i Argentina i helgen. Slik ser det ut når man vinner serien i Argentina. Materazzia gratulerer!


Ukens comeback
Leeds lå under 2-0 borte mot Burnley i helgens Championship-runde, men jomen snudde de det ikke til 2-3 etter mål av Gradel, Becchio og Howson. Sjekk ut høydepunkter her, Link.

Ukens sønn
Thomas Ince, sønnen til Paul Ince er på lån fra Liverpool til Notts County og scoret sitt første mål i helgen. Frekke bilder fra tribunen.


Ukens statistikk
Barcelona hadde 938 pasninger mot Real Sociedad, Stoke har hatt 25 færre de siste tre kampene. Statistikk fra @OptaJoe.

Ukens julegave
Mike Ashley møtte Alan Pardew på kasino i følge ryktene. Etter Pardew signerte en 5,5-årskontrakt som manager for Newcastle er det liten tvil angående hvem som gikk ut av kasinoet med flest chips.

Ukens assist
David Josué Jiménez Silva åpnet forsvaret til West Ham med denne stikkeren til Adam Johnson. Pent!


Ukens frispark
Nuri Sahin sparker til ballen som skrur, skrur og skrur over muren og inn i vinkelen.


Mariano Bogliacino gjør egentlig akkurat det samme.


C-ron gjør det han ofte gjør, treffer ballen perfekt.


Ukens Materazziafavoritt
Fenomenet Ronaldo bekreftet forrige uke at han er faren til Alex som ble født i Japan, bor i Singapore, men er Brasiliansk statsborger. Materazzia gratulerer Ronaldo med en fem år gammel sønn!

Ukens reklame
Fernando Torres ble også far forrige uke. Materazzia gratulerer han også, og vi feirer Leo Torres' ankomst til verden med denne reklamen som faren hans figurerer i.

Mandagsspalten S#2E#12

Ukens sinnatagg
Da Vucinic var opptatt med å score mål og ikke feire det mot gamle lagkamerater, fikk Totti og Olivera rødt kort for å være sinna på hverandre. På slutten av videoen kan du se Totti storme mot spillertunnelen for å ta Olivera, det må en fire-fem menn til for å stagge han. En kapteins holdning verdig...


Ukens førsteomgang
Brann fikk rødt kort og to straffer mot seg da de gikk til pause med 3-1 mot seg i Ålesund.

Ukens shorts
Uwe Rõsler, fremdeles i shorts. Mildt i haugesund, var kommentaren han ga.

Ukens i overkant fornøyde feiring
Nani. Vi vet vel alle hva som skjedde i forkant av målet nå. Vi tiltreder og siterer @oysteinfr: "Jeg ville rakt opp hånden og bedt om unnskyldning som ved flaks/ufortjent poeng i tennis eller snooker." Materazzia har forståelse for at Nani sendte ballen i mål, men litt ydmykhet ønskes neste gang. Se episoden her, link.

Ukens målgivende
Torres med denne deilige klackaren til Maxi, som så vidt får ballen i mål.

Ukens tenåring
Valon Berisha scoret sitt første mål i eliteserien med en suser i hjørnet fra langt hold. Kan sees her, link.

Ukens frekkeste frispark
Danko Lazovic chipper ballen arrogant i nærmeste, vi velger å overse feil i mur og posisjoneringen til keeper.


Ukens storseier
Dynamo Kiev 9 - Illitchivets Mariupol 0. Målene kan du se her: link.

Ukens Leedsgutt
Siden Bears Island er leedsfan må denne nevnes. Johnny Howson er 22år gammel, født i Leeds og kaptein for Leeds United. Etter en serie begredelige kamper tok han ansvar og la opp til et mål og scoret deretter tre selv. 4-1 vant Leeds, målene kan du se her: link.

Ukens og de lå strødd rundt ham
Drogba og Co fikk det tøft mot Big Sams gutter, men vant likevel 2-1 på en dårlig dag. Førstemålet var veldig flott og Blackburnforsvarerne lå strødd rundt Drogba.

Ukens kunne scoret, men liker best å være servitør
Momo Sissoko har vel aldri vært kjent for sin blendende teknikk. På lørdag kveld kom han i scoringsposisjon bare for å bomme kraftig på ballen, han forsto til slutt sine begrensninger og lot Juves il Capitano gjøre jobben.


Ukens scoring in the rain
Silvestre Varela scoret i regnet mot Academica.


Ukens kampavslutning
Mellom Queretaro og Pumas i mexicansk serie stod det 1-0 til Pumas da det 45.spilleminutt begynte. Da fikk tilskuerne se en spektakulær avslutning på kampen. Først fikk Javier Cortes ballen på bakerste og traff klokkerent.

Men Pumas var ikke sluttkjørt. Alan Skoro avgjorde det hele med et klassisk brassespark.


Ukens chip
Mounir El Hamdaoui fortsetter å bøtte inn mål for Ajax, etter helga rundet han 14 mål denne sesongen. I midtuka åpnet han ballet i cupkampen mot Heerenveen med denne utsøkte chippen.


Ukens fenomen
Il Fenomeno vet fremdeles hvor målet står!


Ukens læremester/læregutt
Am Dienstag diesen Traumtor von Bastian Schweinsteiger. Der Lehremeister.


Am Freitag diesen Traumtor von Toni Kroos. Der Lehrejunge.

Onsdagsspalten S#2E#04

Ukens ABC eller var det D?
Scenarioet er presserommet på Ullevaal Stadion og at vi står "tilfeldigvis" rett ved siden av bordet med Dagblagutta Thomas Sæbø, Morten Pedersen og Tom Stalsberg. Bears overhører at Morten P. stusser over kampprogrammet og måten Quaresma er stavet på. - Det staves med e, gjør det ikke? Queresma? De andre ser litt tomt ut i lufta som svar. Morten P fortsetter. -For her er det stavet med a, er ikke det rart? Quaresma?. Bears skyter inn, henvendt mot Morten P: - Det er med A, Quaresma. - Det var rart, jeg har alltid skrevet med E. I dagens Dagbladet har Morten P klokelig unnlatt å skrive navnet hans. Kollega og Materazziafavoritt Tom Stalsberg har derimot brukt navnet og helgardert seg, Quearesma har han skrevet (Jada Tom, du har skrevet navnet riktig senere i samme artikkel. Og, ja, det er helt sikkert deskens feil, men det hadde ikke vært like morsomt å skrive det).

Ukens assist
Fabio Cannavaro har blitt omskolert til playmaker nede i midtøsten...


Ukens akkrediterte
Materazzia på landslagstrening, pressekonferanser, i mixed-zone og på pressetribunen på Ullevaal Stadion.

Ukens suser
Miroslav Stoch mottar et utspill fra Akinfeev og tar flott vare på sjansen.


Ukens hattrick
Defoe fjernet presset fra Capellos tunge skuldre ved å senke Bulgaria. Link.

Ukens paranoide
Mehmet Scholl "ser" en ball komme.


Ukens måne
Fra det høyeste punktet på Ullevaal Stadion kunne vi se at QuAresma aspirerer til Zidanesveis.

Ukens Wilhelmsson
Lionel Messi åpner ballet på herlig vis mot Pepe Reina og Spania.


Ukens feil buss
På vei hjem fra Ullevaal hastet Christian Grindheim rett inn i feil buss. Ikke 25-bussen men Portugals buss.

Ukens volley
Hamit Altintop hamrer til på ekte Dagfinn Enerly-manèr mot Kazakhstan.


Ukens navn
Mattia Mustacchio. Italiensk høyreving som scoret for Italias U21 lag i går.

Ukens Robbie Savage
Savage tilter på en innringer som hevder han har kjøpt syv joggebukser i en butikk og fått en liten gutt til å bære posene ut i bilen.


Ukens Pensum
Vi hyller kunnskapsministeren i landet hvor disse barna går på skole, maken til læreplan har vi aldri hørt om. Kunnskapsløftet kan gå å legge seg.

Mandagsspalten #21

Bears er opptatt med sin utdannelse denne uken. Dermed har han overlatt sitt kjære barn (som ikke heter Vladimir Weiss, men Mandagsspalten) til oss døgenikter og medbloggere. Inno og Kenny tar utfordringen på strak Guitar Hero arm og spiser lasagne mens vi plotter inn ukens finurligheter.

Ukens opprykk
Måtte ha med denne først! Materazzia gratulerer Leeds med opprykk til League One. Eller var det Two? Dana Cup? Jaja.. de gikk opp et nivå i hvert fall.

Ukens retro
Bears bidrog med denne via mail. En flott sang! Spesielt imponert over sangstemmen til Zanetti!


Ukens best betalte
Wigan. Alle vet at når man fikser en boksekamp så går man ned i fjerde runde og ikke i første. Wigan fikk for mye penger og gjorde det hele for tydelig. Spøk til side. Materazzia gratulerer Chelsea med fantastiske 103 mål og ligagull! Alle målene her: Link.

Ukens fjerdeplass
Jada. Hele Materazzia får sitt denne gangen. For første gang i historien får vi se Tottenham i Champions League. Massiv kudos! Inno er sikker på fullstendig choke i kvalikken mot Sampdoria... Se Crouch fikse biffen her. Link.

Ukens mål
Roberto Soldado for Getafe viser hvordan man tar en brasse som går i 150 km/t.


Ukens syvende plass
Når vi skrev at hele Materazzia får sitt, må jo Liverpool med. Den dårligste plasseringen siden 98/99 sesongen. Forferdelig. Gutted. Kenny er knust.

Ukens syvende plass 2
Men vent. Det er mer. Materazzia forstår at Buffon, Camoranesi, Chiellini m.fl. kan treffes på Ekebergsletta i sommer. Målet i Norway Cup er ifølge styret å nå a-sluttspillet, eventuelt vinne b-sluttspillet. Inno er glad for at Moggi snart er tilbake.

Ukens reklame
Bears har gravd i arkivet og funnet frem denne. Materazzia er litt skeptisk til at øl skal styre teamtalken, dog den ofte gjør det på FM. Enjoy heter det vel...


Ukens manager
Materazzia gratulerer William Midkiff som vinner av Materazzia Open i Fantasy Premier League med 2414 poeng. Han vant foran Kirjan Veamyhr på andre med 2288. Bears gjorde også en formidabel innsats og kapret tredjeplassen med 2268 poeng. Prisen er som kjent et gjesteblogginnlegg. Vi venter i spenning!

Mandagsspalten #2

Ukens Lehmann
På onsdag tok han seg en urineringspause under CL-kampen mot Unirea Urziceni. Han satte seg ned bak reklameskiltene under et Stuttgart-angrep. På søndag spilte Stuttgart mot Mainz, selvfølgelig kommer Jens Lehmann i søkelyset igjen. Denne gangen dyttet han en motspiller samtidig som han sto med sin fot oppå motspillerens. Hele seansen kan sees her: LINK( http://videos.sapo.pt/0mm3C6fgGcy3K0hzqUQ7 )

Ukens16-åring
Romelu Lukaku scoret igjen for Anderlecht, hans niende for sesongen!

Ukens 16-åring 2
Iker Muniain hadde to målgivende pasninger i Athletic Bilbaos 2-1 seier over Real Zaragosa. Se dem her: LINK ( http://www.101greatgoals.com/videodisplay/4185411/ )

Ukens ”norske” kamp
Borussia M’gladbach vs Hannover høres kanskje ikke ut som et veldig norsk oppgjør, men i denne kampen som endte 5-3 til gladbach scoret de tidligere tippeligaspillerne Didier Konan Ya og legenden Rob Friend. Se sammendrag her: LINK ( http://videos.sapo.pt/fcdAjelB8tein6uTu6rh )

Ukens Balotelli
Først hælsparket han ballen til rette for Eto'o, så kylte han ballen inn i mål fra frispark med pur kraft og litt dårlig keeperspill (http://www.101greatgoals.com/videodisplay/4155386/ ). I mellomtiden hadde han selvfølgelig fått gult kort…

Ukens ekstraomganger
Leeds-Kettering, omkamp i FA-cupen. Etter full tid sto det 1-1, etter ekstraomganger sto det 5-1. I neste runde møter Leeds et lag fra Greater Manchester på Old Trafford.(http://www.101greatgoals.com/videodisplay/4154540/ )

Ukens keepere
Både Sinan Bolat og Hans Joerg Butt scoret...

Ukens hissige
Esequiel Lavezzi. Massimiliano Allegri gav ballen et lite tupp for å spare noen sekunder, det likte ikke Lavezzi og ga ballen et realt tupp i retning Allegri. http://www.101greatgoals.com/videodisplay/4189916/

Ukens gulrøtter
Karagounis fikk nok til fem om dagen av Iraklis-supporterne. http://www.101greatgoals.com/videodisplay/4190394/

Badeballer, andre baller og Champions League

Ja, mye er sagt og skrevet. Jeg orker ikke si så mye annet enn: Hva faen har en badeball å gjøre på en fotballbane, på en fotballstadion eller blant tilskuere. Dette bare beviser at sporten er forvitret inn til pur kommersialisme. BADEBALL for guds skyld! Skjerf og drakt godtar (og liker) jeg, bannere digger jeg vilt, men badeball?!?

Over til andre badeballer. På ærverdige Elland Road varmet Casper Ankergren og Shane Higgs opp med store og mange badeballer i målet: Se det i DB. Det meste av fotballhumor er god humor! Dette er god humor. God humor har ikke Ken Bates som oppfører seg som en totalitær tulling og kaster the Guardian ut av Elland Road. Dette gjør han ettersom David Conn har skrevet en rekke kritiske kommentarer og har, sammen med FA, bedt Ken Bates om å stå frem med hvem som egentlig eier Leeds United. For det er det plutselig ingen som vet.

Ellers er det Champions League runde i dag. Antagelig den dårligste runden i historien. Det er faktisk påfallende hvor mye mer tv-vennlig gruppen med lag som spiller i morgen er, kontra dagens gruppe. Oppsettet i dag gjør at den mest interessante kampen, for den jevne stjernesultne tv-titter, er Liverpool - Lyon. Resten av kampene ser ut som kvalifiseringsrunden til Uefa-cupen. Men titter vi litt bak navnene så ser vi at 10 av 16 lag i aksjon i dag ble mestere i fjor, sammenlignet med kun 8 av 16 i morgen. Likevel høres lagene som spiller i morgen bedre ut.

Akkurat det sier en del om hvordan UEFA har rotet med hodet vårt, og ødelagt oppfatningen av hva egentlig Champions League betyr og er.

En hyllest til en med hvitt hjerte

I en alder av 18 år skjøt han seg inn i alle Leeds-supporteres hjerter da han utlignet til 1-1 på Anfield.



Alan Smith ble aldri noen storscorer, men han var en supporternes mann.

Han var, og er, elsket eller hatet. Han har en kompromissløs spillestil som oser vilje til å blø for drakta.

Han la aldri skjul på sin kjærlighet for Leeds.



Da Leeds rykket ned, og var bankerott i femte potens, forsøkte klubben å selge ham til alle som kunne krype og gå. Han gikk til scum, den verste klubben han kunne gå til. Supporterne var i vanntro, meg selv inkludert.

Men dette var aldri noen judashandling, det var snarere martyrdøden.

Man Utd var den klubben som var villig til å betale mest, dette visste Smith. I tillegg gav han hele sin egen sign-on-fee til Leeds.

Nå er Alan Smith i Newcastle. Newcastle ser nedrykksspøkelser på høylys dag for øyeblikket. Samtidig sitter Alan Smith, stort sett, på tribunen eller benken med skyhøyt salær.

Dermed kommer det våte drømmer til meg om natta. Jeg drømmer om at den bortkomne sønnen kommer hjem. Jeg vil stå med åpne armer, det samme vil det meste av Leeds gjøre.