I Leeds United har vi de siste årene sort sett vært opptatt av fremtiden som måtte komme. Det har blitt en floskel å tenke: «Denne sesongen …», etterfulgt av: «Greit, det ser ikke så gærnt ut før neste sesong i alle fall» når sesongen vel har kommet i gang. Selv om eierne snakker om opprykk, går det sjeldent sånn. Man må liksom si det fordi vi er Leeds.
Gjennomstrømmingen av trenere og gale eiere kan vel også sies å være minst en medvirkende årsak til uteblivende resultater og rot i styre og stell. Jeg orker ikke engang gå inn på forrige italiener. Vi har egentlig vært i en konstant loop med Brian Cloughs 44 dager i sjefsstolen som styringsparameter.
Det blir ikke opprykk og fornøyde supportere av sånt. Enkelte av oss hadde derfor nærmest gitt opp på forhånd da den nylig avsluttede sesongen startet. Ukjent danske med spansk tilknytning har ansvaret. Ja vel. Han fikk det til på Kypros. Vi gir ham en sjanse.
Oppskriften på et nokså normalt sesongforløp:
August 2017: Sesongstart med medioker og ubeskreven tropp. Thomas Christiansen skal ha fått skikk på det defensive. Håp.
September 2017: Fantastisk sesongstart. Tabelltopp og «klype seg i armen»-følelse. Stemmer dette?
Oktober 2017 - februar 2018: Neida. Korthuset har kollapset. Fritt fall på tabellen. Christiansen får fyken, ny og traust ansettelse. Paul Heckingbottom. Håp? Nei. Avventende.
Mars - mai 2018: Den avventende holdningen går langsomt over i oppgitthet. Seierne uteblir. Ingen klar endring i spillestil eller system. Ender på 13. plass. -5 i målforskjell. Nok en sesong i dvale. Eller så er det vel egentlig bare ræva. Dvale tilsier at man kan våkne.
1.juni 2018: Paul Heckingbottom sparkes. Ok. Da gjentar vi det overstående neste år.
Før denne sparkingen oppstår derimot et rykte som taler for endring. Marcelo Bielsa nevnes som mulig ny sjef. Hva f…?! Bielsa liksom. «El Loco». Pep og Pochettinos mentor til Leeds? Haha. Noen har både dopet seg på metamfetamin og drukket seg hodestups før de har satt ut forrykte sladderutsagn.
Likevel verserer det flere rykter om sportssjefens tur til Argentina for å snakke med Bielsa. Flere troverdige kilder bekrefter interessen. Man våger ikke helt å tro på det.
15.juni 2018: Marcelo Bielsa bekreftes som ny sjef i Leeds etter 14 dager med rykter, håp og forhåpninger. Dette stemmer ikke. Kan man håpe igjen?
Et eventyr av en trenersignering er altså ansatt på to år. Mannen med 3-3-1-3 og et heidundrende tempo i det høye presset. Mannen som har et enormt kontaktnett og klare meninger om hvordan ting skal være. Mannen som ser, puster, spiser og drikker fotball.[1] Struktur til Leeds.
I moderasjonens navn må det nevnes at Bielsa er en tøff nøtt. Han vil ha det som han vil. Ellers går han. Man kan jo nevne et meget kortvarig opphold i Lazio som eksempel. To dager? Da passer han jo meget godt inn i trenerrekka til Leeds…
Dette kan altså ende i katastrofe. Likevel gir ansettelsen forhåpninger om endring. Det vitner om handling bak ordene: «Vi går for opprykk!» Nå skal det stakes ut en kurs, og vi skal bruke penger. Bielsa er ikke billig. Det er heller ikke kravene hans.
Jeg er temmelig sikker på at dette blir sirkus uansett. Da har vi i alle fall kommet oss ut av dvalen, gjort et forsøk. Det skjer noe positivt. Dermed bugner det for en annerledes og mer spennende sesong enn på 20 år.
[1] Her kunne man skrevet mer om Bielsas historie, taktikk og liv, men overlater dette til bedre skrivere og mer kunnskapsrike mennesker. Denne teksten er et jubelrop. Et håp.
Oppskriften på et nokså normalt sesongforløp:
August 2017: Sesongstart med medioker og ubeskreven tropp. Thomas Christiansen skal ha fått skikk på det defensive. Håp.
September 2017: Fantastisk sesongstart. Tabelltopp og «klype seg i armen»-følelse. Stemmer dette?
Oktober 2017 - februar 2018: Neida. Korthuset har kollapset. Fritt fall på tabellen. Christiansen får fyken, ny og traust ansettelse. Paul Heckingbottom. Håp? Nei. Avventende.
Mars - mai 2018: Den avventende holdningen går langsomt over i oppgitthet. Seierne uteblir. Ingen klar endring i spillestil eller system. Ender på 13. plass. -5 i målforskjell. Nok en sesong i dvale. Eller så er det vel egentlig bare ræva. Dvale tilsier at man kan våkne.
1.juni 2018: Paul Heckingbottom sparkes. Ok. Da gjentar vi det overstående neste år.
Før denne sparkingen oppstår derimot et rykte som taler for endring. Marcelo Bielsa nevnes som mulig ny sjef. Hva f…?! Bielsa liksom. «El Loco». Pep og Pochettinos mentor til Leeds? Haha. Noen har både dopet seg på metamfetamin og drukket seg hodestups før de har satt ut forrykte sladderutsagn.
Likevel verserer det flere rykter om sportssjefens tur til Argentina for å snakke med Bielsa. Flere troverdige kilder bekrefter interessen. Man våger ikke helt å tro på det.
15.juni 2018: Marcelo Bielsa bekreftes som ny sjef i Leeds etter 14 dager med rykter, håp og forhåpninger. Dette stemmer ikke. Kan man håpe igjen?
Et eventyr av en trenersignering er altså ansatt på to år. Mannen med 3-3-1-3 og et heidundrende tempo i det høye presset. Mannen som har et enormt kontaktnett og klare meninger om hvordan ting skal være. Mannen som ser, puster, spiser og drikker fotball.[1] Struktur til Leeds.
I moderasjonens navn må det nevnes at Bielsa er en tøff nøtt. Han vil ha det som han vil. Ellers går han. Man kan jo nevne et meget kortvarig opphold i Lazio som eksempel. To dager? Da passer han jo meget godt inn i trenerrekka til Leeds…
Dette kan altså ende i katastrofe. Likevel gir ansettelsen forhåpninger om endring. Det vitner om handling bak ordene: «Vi går for opprykk!» Nå skal det stakes ut en kurs, og vi skal bruke penger. Bielsa er ikke billig. Det er heller ikke kravene hans.
Jeg er temmelig sikker på at dette blir sirkus uansett. Da har vi i alle fall kommet oss ut av dvalen, gjort et forsøk. Det skjer noe positivt. Dermed bugner det for en annerledes og mer spennende sesong enn på 20 år.
[1] Her kunne man skrevet mer om Bielsas historie, taktikk og liv, men overlater dette til bedre skrivere og mer kunnskapsrike mennesker. Denne teksten er et jubelrop. Et håp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar