Den første sesongen med Premier League-fotball ble holdt i 1992/93 sesongen. PL hadde skrevet under en avtale med BSkyB om rettighetene de neste fem årene verdt £ 305 millioner.
Dette gjorde at klubbene nå fikk mer penger enn noen gang tidligere, som ble flittig brukt på å hente inn nye stjernespillere. Den nye ligaen besto av 22 lag som førstedivisjon hadde gjort året før.
Den første Premier League kamp ble spilt mellom Sheffield United og Manchester United, en kamp Sheffield U vant 2-1, og der Brian Deane ble historisk ved å score det første målet i PL. Mål nummer 1000 kom senere i sesongen av spissen Mike Newell.
Manchester United vant den første sesongen med Premier League, noe som faktisk var deres første ligatittel på 26 år. Med Eric Cantona på plass, var det som alle vet bare den første av mange PL-titler.
Trofeet som Bryan Robson løftet etter endt sesong er forøvrig 76 cm høyt og veier 25 kilo og er laget av ”Royal Jewellers Aspray of London”
Fortsatt en britisk serie
Alle managerne og kapteinene til de 22 lagene kom fra Storbritannia eller Irland, og av de 14 øverste på toppscorerlisten var det kun Eric Cantona som ikke kom fra balløya. At utviklingen med innkjøp av utlendinger ikke var i gang kan også sees ved å sjekke lagoppstillingene til de 11 kampene den første runden av PL. Kun 11 spillere fra utsiden av Storbritannia og Irland startet for de ulike 22 klubbene. Mye av grunnen til dette var nok mangelen på innflytelsen fra utlandet, og at engelskmennene fortsatt trodde at de var best i fotball. Dette endret seg ikke før klubbene begynte å ta inn utenlandske managere, med Arsene Wenger i spissen.
Reglene i starten av Premier League tillot også bare 3 spillere i startoppstillingen eller på benken fra land utenfor Storbritannia.
Gjennomsnittslønnen til en spiller i Premier League den første sesongen var £ 75,000 pr år! Noe som steg med ca 20 % pr år det neste tiåret. Starten av Premier League var en myk overgang til hva som skulle komme.
I den andre sesongen med PL, kom Carling inn som hovedsponsor av ligaen, et sponsorat som levde helt frem til 2001.
Denne sesongen ble flere barierer brutt, Osvaldo Ardiles ble den første utenlanske manageren, Roy Keane satt ny transferrekord da Man Utd kjøpte han fra Nottingham Forrest for £ 3,75 mill. Swindon slapp inn 100 mål i sin eneste PL sesong, og i den andre enden tok Man Utd ”The Double” som første lag i PL.
Etter 2 sesonger med full pott for Man Utd, ble det i 1994/95 for første gang sett antydninger til et såkalt kjøpelag. Blackburn Rovers med pengene til Jack Walker sikret seg PL tittelen med ett poeng til Manchester United. De var anført av stjerneduoen Alan Shearer og Chris Sutton. Disse sto for mer enn 60 scoringer da Blackburn sikret seg sin første ligatittel siden 1914.
Dette var også første sesongen en etablert stjernespiller ble hentet til ligaen. Osvaldo Ardiles, som i sin tid var den første etablerte spilleren til å komme fra Sør-Amerika til England, hentet Jurgen Klinsmann fra Monaco til Tottenham etter VM i USA.
Overgangssummene stiger til værs
Klinsmann kostet ikke mer enn £ 2 mill, men var likevel på mange måter starten på overgangshysteriet i England. I samme måned hentet Blackburn Chris Sutton for £ 5 mill, en rekord som bare sto i noen måneder før Manchester United bladde opp £ 6 mill + Keith Gillespie for Andrew Cole. Denne karusellen fortsatte å spinne for hver sesong pga pengene gjennom TV-avtalen, høyere billettpriser og etter hvert ekspandering til andre kontinenter.
1994/1995 sesongen ble også den siste sesongen med 22 lag. To nasjonale cuper og engelske lag som begynte å bemerke seg i Europa igjen, gjorde at PL kuttet ned til 20 lag som det har vært siden.
Etter tre sesonger med Premier League så vi mer og mer konturen av den serien vi har i dag. Overgangssummene hadde begynt å stige kraftig, sammen med lønninger og et større inntog av utenlandske spillere. Manchester United hadde befestet seg på topp 2 alle sesongene, med ”kjøpelaget” Blackburn som den største utfordreren.
I neste artikkel skal vi gå nærmere inn på betydningen de utenlandske managerne og spillerne hadde på Premier League og den engelske kulturen.
Materazzia presenterer en av de morsomste på twitter. Vår nye gjesteblogger er Bryan Robson aka @heinevik.
En liten gutt kommer tassende, det er en lørdag, det er tidlig/-midt 80 tall. Gutten kan ikke være mer enn 6-7 år gammel. Han har nok vært ute å lekt, klatret i trær, spilt fotball, stått på ski (det var mye snø på midten av 80-tallet) eller syklet. Unger var ute å lekte på den tiden. Hele tiden, alltid. Far sitter foran sin splitter nye Bang&Olufsen – røsten til Arne Scheie høres i hele stua. ”dette er en strålende dag for fotball dere”.
”Hvem er det som skal spille?” - spør gutten.
”Det er det stolte, røde, fra Merseyside. Nemlig Liverpool!” – sier faren, med myndig stemme.
”Ååå! Hvem skal de spille mot?” – gutten prøver å virke interessert, men tankene er nok allerede på barne-tv og lørdagsgotteri.
”Det er Manchester United. Tullelaget fra Manchester, som ikke har vunnet ligaen siden sent 60-tall”. ”Da heier jeg på de!” – sier gutten,
”Også du, min sønn Brutus” – mumler en lettere indignert far. ” Du må bestemme selv!”
Et kjærlighetsforhold har startet.
Jeg aner ikke hvordan kampen gikk, jeg aner heller ikke sannehetsgestalten i historien, men det er sånn jeg husker den. Det er sånn jeg har gjenfortalt den til andre. Og det er sånn min far husker den.
Det første sikre minnet jeg har fra en Manchester United-kamp, er finalen i FA-cupen i 1985. Kevin Moran fikk et hardt idømt røde kort. Peter ”diving” Reid kastet seg ned på midtbanestreken, og fikk på den måten hedersmannen Moran utvist. Det er sånn jeg husker det.
United-legenden Norman Whiteside visste råd, skrudde ballen rundt 4-5 blå og inn i hjørnet til en sylslank Southall. ”Min” første tittel i boks, og det mot Everton som uka før hadde hentet hjem ligapokalen. Everton med storspillere som Steven og Stevens. Radcliffe og Southall. Sheedy og Bracewell. Sånn husker jeg det.
Skolehverdagen ble nå brukt til å diskutere fotball. Hele tiden. Kjøpene ble analysert. Alle var enig i at Danny Wallace var den klart beste av Wallace brødrene. Mye bedre enn Rodney, Raymond og William. Mike Duxbury var den beste backen i Europa, og Gary Bailey, den Sør-Afrikanske panteren, var den beste keeperen på denne siden av Alex Stepney. Selv med Englands desidert beste stall og ikke minst Englands beste midtbanespiller, ble det ikke mange titler utover 80-tallet. Utrolig nok. Sånn husker jeg det.
Ikke bare var de gode, de så bra ut også. Mal Donaghue. Supermodellen fra Belfast som kom fra Luton til en glamorøs tilværelse i Manchester. Viv Anderson, den best trente personen i verden siden Johnny Weissmuller. Neil Webb, midtbaneelegant og godt over gjennomsnittet lekker. På en hetrofil måte, selvsagt. Sånn husker jeg det.
Flere titler ble det ikke, utrolig nok, på 80-tallet. De gikk stort sett til Everton og Liverpool. Men så, i en legendarisk finale på Wembley en mai-dag i 1990, startet på mange måter oppturen for United. United møtte Crystal Palace og det høydramatiske oppgjøret endte 3-3. Verdens beste spiller i en årrekke, Bryan Robson puttet ett, mens managerlegenden Mark Hughes scoret to. En nylig skadefri Ian Wright storspilte for CP (ikke paresen, men Crystal Palace), og puttet 2 etter at han kom inn som innbytter. Hvem som scorte det siste for CP husker ingen. I allefall ikke jeg. Returoppgjøret endte med oppskriftsmessig seier, og United fikk sitt første trofè siden 85. Noe stort var i gjære. Kampene som ble sendt på u-kanalen TVNorge, gjorde det vanskelig for oss parabol-løse å få sett kampen. Heldigvis timet far og jeg et besøk til noen i den øvre middelklasse, og vi fikk se det første oppgjøret.
Returoppgjøret så jeg på radio. Vant du FA cupen på 80 tallet så fikk du spille noe som het cupvinnercupen. Der lekte United seg frem til finalen. En finale som ble spilt i badekaret i Rotterdam. Super-manager og Gøran Sørloth-kopi Mark Hughes puttet to for de røde (eller var det Steve Bruce, en annen manager-legende, som var sist på ballen på det første?), og da hjelp det lite at den hardtskytende Ronald Koeman flakset inn et trøstemål. Europa var farget rød, oppturen som startet året før fortsatte. På europacupvinnerene spilte Pallister og Bruce i midtforsvaret. Den beste midtstopperduoen noensinne. Den ene backen ble gestaltet av frisparkspesialist Denis Irwin, den andre av supermodell Clayton Blackmore. Sånn jeg husker det.
På midten spilte Paul Ince og Bryan Robson. En av de to er verdens beste spiller gjennom tidene. Sånn jeg husker det. Ex-Barcelonaspiller Mark Hughes spilte i spann med matematikkprofesor Brian McClair på topp. Selvsagt kunne ikke Barcelona stå i mot dette laget, og United gikk gjennom cupvinnercupen det året uten tap.
Fotballen ble snudd på hodet året etter. Til manges fortvilelse. Sky, heretter kalt ”den store stygge ulven”, kastet penger på bordet for tv-rettighetene til verdens beste liga. Søndags- og mandagskamper var født, med cheerleading, og mye annet tull.
Fotballen døde litt den 20 februar i 1992.
Datoen Premier League ble vedtatt.
Det er 9 desember 2012. I Stavanger kommer en 6 åring inn i stua. Far sitter foran Samsungen og stemmen til Frode Marti runger i stereoanlegget. ”Det er en strålende dag for fotball her i øst-London”. ”Kim e det som spela?” sønnen lurer oppriktig på hva far sitter å ser på, og fortsetter på sin karakteristiske Stavanger/Stordsk-dialekt. ”Kim e di røde?”
”Det er West Ham mot Liverpool, tullelaget fra Merseyside, som ikke har vunnet ligaen siden sent 80-tall”.
”Eg heie litt på Liverpool eg, pappa.”
”Også du, min sønn Brutus” – mumler en lettere indignert far. ” Du må bestemme selv!”
Av Bears Island og Kenny Koevermans, med god hjelp fra 101greatgoals.com.
Ukens mål
Broren til Luis León Sánchez, Pedro León, åpnet dramatikken mellom Málaga og Getafe med denne suseren av en volley.
Julio Baptista avsluttet alt på overtid, da han ble matchvinner på denne måten.
Igor Smolnikov gir Rostov 1-0 over Samara som holder seg kampen ut. Hamrer den i korset!
Eren Derdiyok setter spikeren i kista for Leverkusen mot Wolfsburg med denne herlige avslutningen. Brassespark var sannelig på moten i helga! Materazzia <3 brassespark.
Ukens once in a lifetime
Vi vet ikke om Iñigo Martínez sang Keith Urban-låta til matchballen da han dro til fra egen halvdel. Men at en del baskere satt lunsjen i halsen da han satte inn dette målet tidlig søndag ettermiddag, det er vi ganske sikre på. Baskerderbyet endte med Athletic-seier, men stopperpartneren til Demidov kommer nok til å huske dette målet resten av livet.
Ukens målgivende
Zlatan! Ballen blir spilt opp mot Zlatan. Han hopper opp, tar feilvendt i mot ballen og i samme bevegelse vender han opp før han tar et steg og sender gjennom Fantantonio.
Ukens frispark
Serhiy Yuriyovych Nazarenko sender ballen over muren og i korset i keeperhjørnet for Tavriya Simferopol mot FC Illichivets Mariupol i den Ukrainske toppdivisjonen sist mandag (puh). Et elegant mål. Perfekt utførelse fra godeste Nazarenko.
Ukens innblanding
Dommeren i kampen mellom Granada og Valencia mente kanskje at det var feige lag og at Canales herjet for mye med Granadaforsvaret. Morsomt er det i alle fall! Rett på ræva og Canalaes gikk med i fallet.
Ukens missekåring
Ohoi Colin Doyle. Beklager at klippet ikke er så bra, men you get the picture. Heldigvis for
Doyle snudde Birmingham fra 1-0 til 1-2 borte mot Maribor i Europa League. Kampen ble forøvrig dømt av fjorårets cupfinaledommer Tom Harald Hagen.
Vi tar med Tevez i denne kategorien. Det er klart at gutten er frustrert og vil vekk. Men hvilke klubber har lyst til å kjøpe en spiller som etter maks ett år vil vekk og plutselig nekter å spille? Så god som han er burde han kanskje spille også, men dette er en real miss fra Tevez.
Ukens ut av læreboka (til Drillo, breakdown-skolen bind 2 kapittel 4)
Klikk, klakk, tempo, one-touch, kontant, 1-0. Real Madrid viser hva mannskapet deres er kapable til på sitt beste. Vi er forøvrig glade for å se Kaka tilbake i godt gammelt driv.
Ukens Christian Wilhelmssoner
Bafétimbi Gomis chipper den elegant over Dinamo Zagrebs keeper og gir Lyon 1-0 i ukens CL-kamp.
Morten Moldskred skapte furore på Twitter da han viste seriøs Christian Wilhelmsson-klasse mot Lillestrøm. 2-5-målet er en nytelse å se på. Mesut Moldskred is back???
Ukens hæl
Supertalentet Ricky van Wolfswinkel har nå fem mål på fire kamper for Sporting. Mot Lazio i Europa League gjorde han 1-0 på en fortreffelig måte. Liker også at det er noen som har redigert noe greier på youtube som innebærer at klippet starter med feiringen. Men keep cool. Målet kommer etter noen sekunder.
Ukens PL-update
Fulham sto søndag for en økning i antall skårede ligamål på 150 prosent(ikke totalt altså, men selv), om vi har regnet rett... Imponerende. Ikke fult så imponerende av det sammenraskede laget til QPR som Fulham maltrakterte. Ellers hadde Bolton en tolv år gammel ungarer i mål. Det var ikke særlig lurt når Frank Over-the-top-lizzom Lampard gjestet Brooks Reebok Stadium. Sturridge nektet å feire av respekt for gamle lagkamerater. Du var der noen få måneder, get over it. Sympatisk gjort av unge Sturridge. Norwich ledet sjansestatistikken 2-0 på Old Trafford etter 65 minutter, men tapte til slutt 2-0.
Ukens Taibi
Milan hadde noen bekmørke avslutningsminutter mot Juventus. Milan var strengt tatt ganske mørke hele kampen, men men. Abbiati avsluttet det hele på denne måten.
Ukens avslutning
Gonzalo Higuaín lar ballen sprette før han smeller til på førstetouchen. Greit.
Ukens og ellers
Burde hatt et klipp av Nagatomo sitt forarbeid til Pazzinis mål borte mot CSKA i CL i midtuka. Men det fant vi ikke. Inkluderer en deilig tuttis i alle fall. Fra samme kamp burde vi sikkert hatt med Dzagoevs frispark også, men det er jo noe rart med keeper og at den går inn midt i mål. Så kan dere jo sjekke ut læreboka for hvordan score fra død vinkel, signert Moussa Sow. FC Seoul er ute av AFC CL etter 2-3 sammenlagt mot Al-Ittihad. Men Mauricio Alejandro Molina Uribe fra Colombia scoret et flott mål i andre kamp som Seol vant 1-0. Hans kallenavn er ifølge Wikipedia Mao. Passer bra at han endte opp i Asia på tampen av karrieren da.
Så tar vi med Moa også. Folk har vel sett denne, men han er blitt en skikkelig klassespiss i Hannover. Banker til fra 25 meter i Europa League. Herlig.
Moa var sterkt delaktig i Hannover sitt andre mål også. Denne gangen med et flott løp som åpnet vei for en Hannoverspiller, før han deretter fikk innlegget fra (u)nevnte spiller. Da forsøker Moa likegodt å hælsparke ballen, men bommer og faller komisk. Ballen fortsetter til Pander som banker den i mål. For spesielt interesserte kan dere se video om dere trykker på denne setningen. Men Moa stoppet ikke der, han hamret likegodt inn tre mål på søndag også, ifølge infostrada var dette det første norske bundesliga-hattrick siden Arne Larsen Økland i 1980. Dere kan se mål på VG-tv (plutselig var vi veldig på rett side av loven). Moa altså! Uheldigvis gikk han ut med skade etter rundt 60-minutter. Kjipt.
Neymar fortsetter å vise seg frem i Brasil. Scoret denne gangen, men mål er jo bare mål. Tunnel er morsommere. Til slutt tar vi med ukens skill. Signert Arsene Wenger. Pat Rice er liksom ikke imponert heller. Trekker ikke på smilebåndet en gang.
Ukens reklame
Et knippe utvalgte Man Utd-spillere i en reklame for BetFair. De bowler med beina og fotballer. Forøvrig skuffende lite strikes. Ingen er det vel.
Ukens offside
Ukens første offside er Bayern Münchens Bastian Schweinsteiger som spiller basket mot Bayern Münchens Steffen Hamann. Den siste der; er det ekte? Ja, la oss gi Bastian the benefit of the doubt.
Ukens andre offside er signert Alexander Mikhaylovich Ovechkin eller Александр Михайлович Овечкин om dere vil. Dette er en såpass fantastisk reklame for Sportscenter, samtidig som Ovechkin er såpass i verdenstoppen i hockey at selv Materazzia lar seg imponere over skillza.
La oss ta det første først. Vi gratulerer Lasse Øyslebø med seieren i fjorårets Materazzia Open i Fantasy Premier League (T-skjorten er i komminga og vi venter på blogginnlegget). Så til årets Open. Koden er 879759-216133 og premien er et blogginnlegg og en ny frekk T-skjorte! Prøv dere mot Kennys Woudi Wou Wanderers og Bears´ Proletar United samt over 50(!) andre som allerede har meldt seg.
Så til Premier League Predictions. Det er jo alltid som å vandre i en labyrint uten utgang - eller noe. Vi får jo aldri riktig på dette her, men det stopper oss ALDRI fra å prøve heller. I år får dere topp seks og bunn åtte servert på et fat. Enjoy.
Topp 6
Man City
Man Utd
Arsenal
Liverpool
Tottenham
Chelsea
Man City
Engelsk fotballs svar på Qatar. "Hva om vi bare kjøper alle vi har lyst på?" En småkorrupt sponsoravtale av City of Manchester Stadium sikret en av de mest spennende spillerne i verden. Men vi tror jo fort at Aguero vil komme litt i skyggen av de andre gutta i den offensive rekken. Ja, vi spår faktisk flopp av Aguero (det er kanskje mest fordi vi er litt glade i den økonomiske Fair Play-regelen). Et bunnsolid mannskap har de uansett, så det kan godt ende helt på toppen. Kompany hadde en særdeles solid sesong i fjor, og hans form kan fort ende opp med å bestemme utfallet av tette kamper. Silva ser flott ut (kniis), og kan fort dominere PL som han vil - hvis han holder seg skadefri. Og så elsker vi Super-Mario. Mancini må bare la han spille. Vi er også spente på Dzeko som bør levere bitte litt bedre enn i fjor.
Man Utd
Vi tror at dette laget SAF rår over i år kan holde til gull. Det STORE spørsmålstegnet er selvfølgelig de Gea. Viste prov på svakhet allerede i Community Shield, og er definitivt kapabel til å avgjøre kamper i Uniteds disfavør. Og hva om han ikke lykkes? Lindegaard redder sesongen? Vi tviler. Bakover er Vidic fortsatt konge, og Smalling var god i fjor med serberen ved sin side. Spennende med Jones som også kan bekle den defensive midtbanerollen. Young er en solid signering, og med Valencia (beste innleggsfot i PL?), Nani, Rooney, Hernandez, Berbatov, Welbeck, Macheda, Park og Giggs er det vel heller ingenting å si på den offensive FIREPOWER! Skulle også Sneijder finne veien til Manchester avdeling rød, tror vi at de andre fort kan konsentrere seg om å bli nummer to. Meeeen litt kritikk må vi melde: Vi mener fremdeles at den sentrale midtbanen mangler defensive fiblre, både kriger og stabiliserende ballfordeler. BASTA!
Arsenal
Tenk deg at dama di er tredje finest i Spania. Og så reiser hun hjem til Spania på ferie. Og alt du leser om i avisene er at den fineste dama fra Spania pluss alle mennene i Barcelona, inkludert den best kledte treneren i verden, flørter åpenlyst med henne og prøver å lokke henne fra deg. Skal karakter til da for fortsatt å stole på ektepakten. Sånn må Wenger ha følt det da det sto på som verst i sommer, og Xavi, Barcelona og Guardiola ikke klarte å slutte å snakke om Fabregas. Folk kan si hva de vil om Wenger, men at han står for prinsippene sine, er det ingen tvil om. Og jomen har han ikke kjøpt et nytt supertalent i Alex Oxlade-Chamberlain. Foreløpig har Wenger klart å beholde både Nasri og Fabregas. Det lover godt for Arsenal. Foreløpig. Vinduet stenger jo som kjent ikke før 1. september. Uansett. Vi tror at Arsenal vil være med helt i toppen hvis Nasri og Fabregas fortsatt blir å se på Emirates neste år (mer enn to ganger da, that is). BREAKING NEWS: Fabregas til Barcelona. Nei, vent. Han blir. Nei, vent. NASRI TIL CITY! Nei, vent. Han blir. Nei, vent.
Liverpool
Hører Liverpool hjemme blant topp seks? Ja. Hører de hjemme blant topp fire? Tja. Hører de hjemme blant topp to? Njaaaaeiii. Vinner de? Ikke denne sesongen i alle fall. Downing kan vise seg å bli en meget solid forsterkning for de røde fra Merseyside, mens vi har mindre tro på Henderson i det korte løp. Adam går fra å være stor fisk i liten dam til bla bla bla og gjesp gjesp. Han har det som skal til, så får vi se. Liverpool har nok Englands sterkeste sentrale midtbane og det ironiske er at Aquilani etter pre-season står frem som den mest spennende - og han vil de angivelig selge. Han leder en fryktinngytende gjeng av sentrale midtbanespillere som også inkluderer Gerrard, Lucas, Meireles, Adam, Henderson og ......Spearing. Antakeligvis har Liverpool også Premier Leagues beste keeper i Reina og det forsvaret som det settes flest spørsmålstegn bak. Vi tipper at det kommer et par tre signeringer i det bakre leddet før vinduet stenger. Enrique på vei inn as we write, og så bør vel en stopper av et rimelig kaliber også hentes inn. Suarez var helt maskin i Copaen og mye avhenger av at han finner formen.
Tottenham
Folk som følger Tottenham har hatt en neglebitende og frustrerende sommmer. Modric-sagaen, som nå kan ende med at han blir. har versert i et par måneder nå. Mange mener sikkert han bare burde dra, men han er nå en helt ok spiller, og uten Modric vil de slite med å komme på topp seks. For hva har de på topp? Defoe, Crouch, Pavlyuchenko og Robbie Keane. Det lukter middelhavsfarer av slikt. Men bak(posisjonsmessig, ikke rangert) de fire spissene lurer VdV. Greier han å komme tilbake til høstform? Og hva har Harry gjort i sommer? I hvert fall ikke whealet og dealet noe særlig. Brad Friedel, hvor morsomt er det? I tillegg har de kjøpt Boxing Day-barnet Coulibaly, men han er vel neppe aktuell foreløpig. Denne sjetteplassen holder hardt. Og lukter det en manageravgang her?
Chelsea
Brukt lite penger så langt. Mest har de brukt på Andre Villas Boas - verdens yngste manager. Og han kan rutte med verdens eldste tropp. I tillegg er Essien ute i seks måneder. Men han har jo den nest fineste dama fra Spania på topp (se avsnitt om Arsenal). Ramires bør slå gjennom i år dersom ikke Abramovich snart skal åpne lommeboka på vidt gap. Lukaku ble bekreftet for noen dager siden, men om han lykkes ASAP er vel heller tvilsomt, på tross av at han er et POWERHOUSE av en spiss som er født langt inn på nittitallet. En skadefri Benayoun kan jo også vise seg å være gull verdt.
Blir Chelsea å finne i toppen? Ja. Vinner de? Nei. Ikke med den troppen.
TOPPTIPS
1. Man Utd
2. Arsenal
3. Man City
4. Liverpool
5. Chelsea
6. Tottenham
Bunn 8
Aston Villa
Fra et helt nøytralt, og passe kynisk, perspektiv hadde det vært morsomt om McLeish dro ned to Birmingham-klubber fra PL på to år. Men et lag med Bent og N'Zogbia må kunne klare seg, selv om treneren ikke vet hva angrep er. Ok signering med Given, som tross et sabbatsår må kunne regnes med som en god skuddstopper.
Blackburn
Ut fra de strukturelle forutsetningene må jo dette laget rykke ned. En fersk trener som ikke viste noe tegn til kvalitet i fjor, vi får gi han en preseason og en høst før vi feller dom fullstendig. Meningsløse eiere som (om det er hold i ryktene) lar en kynisk og pengegrisk Jerome Anderson styre klubben. Troppen ser ut som en typisk 17.plass-tropp, men de faller under på grunn av det som skjer rundt. Sorry, B'burn.
Wigan
En klubb som ikke burde være mulig å like. Lite tilskuere, null historie og bla bla. Likevel er det noe sjarmerende med Wigan. Vanskelig å sette fingeren på hva det er, utover deres sympatiske trener. Vi får håpe, for Wigans del, at Victor Moses slår ut i full blomst, at Gómez får litt rom å spille i og at columbianeren på topp fortsetter å treffe målet i et uregelmessig tempo.
Norwich
Klubben som har fostret mange gode spillere, blant annet kosegutten Craig Bellamy, er tilbake. Med en trener som ble den første briten til å vinne Champions League (Paul Lambert that is) klatret de i fjor opp fra Championship. Lambert er en populær mann på Carrow Road og bortsett fra ham noterer vi at de har den celebre pappaen til Apple på benken, Chris Martin. Selv med en benk bestående av ham og Bradley «fjorårets-mål-i-FA-cupen» Johnson så tror vi Norwich vil slite.
QPR
Glem Abramovich, glem Venkys og andre kyllinger av noen eiere. Dette er den virkelig dritten. Lakshmi Mittal, den rikeste mannen i Storbrittannia, er inne på eiersiden. De som arbeider i gruvene til Mittal i Kazakhstan hevder angivelig at de hadde bedre arbeidsforhold under sovjet-tiden. Bernie Ecclestone har majoritetsdelen av aksjene. Ecclestone er kjent for å like Formel 1, for å være 30 centimeter lavere enn dama si og for sine noe politisk ukorrekte uttalelser. QPR stiller derimot med et fortrinn rent estetisk. De har de fineste draktene i ligaen. Bortsett fra en leken Adel Taarabt er det lite som minner om Premier League over stallen. Faurlin har potensial og kan bli interessant å følge. QPR har i tillegg valgt å sette av en liten post på lønnsbudsjettet til en skadet Kieron Dyer, sjenerøst. Filantroper disse rike eierne. Men med Shaun Derry kjempende på midten kan de takle seg unna streken.
Sunderland
Med den dårligste manageren i ligaen (la oss kalle en spade for en spade), så vil de slite. Skulle derimot Niall Quinn ta til fornuft før jul, da sparker han Bruce og Sunderland har en sjanse til å overleve. I sommer har Bruce sikret seg en svensk høyrefot, svidd budsjettet sitt på en erkebritisk attenåring og svidd lønnsbudsjettet sitt på vrakgods fra Man Utd. Larsson er en ok signering, og det samme skal sies om Craig Gardner. I tillegg har de kjøpt en keeper som lett kan danke ut Craig Gordon (og alle de andre keeperne de har brukt de siste årene) i mine øyne, nemlig Keiren Westwood. Joda, de kan jo overleve.
Swansea
Brendan Rodgers sto for en av de største prestasjonene i britisk fotball i fjor da han stok Swansea opp til PL. Han er en veldig spennende manager som liker å spille fotball, ergo rykker han sikkert ned. Om Rodgers klarer å være litt kynisk har han gode kontringsspillere i laget, blant annet Routledge og Sinclair. Vi håper at Swansea holder seg.
Wolves
De har historien. De har fostret en legende som Steve Bull. Likevel er de passelig usympatiske. McCarthy, Craddock, Henry, Elokobi og ikke minst Hunt. Men det er likevel dette usympatiske som gjør dem litt sjarmerende. I tillegg har de sikret seg Johnson fra B'ham - god signering. Vil Matt Jarvis fortsette å løpe venstrekanten? Ja, akkurat nok til at Wolves havner like over streken.
BUNNTIPS
13. Aston Villa
14. QPR
15. Sunderland
16. Wolves
17. Swansea
18. Wigan
19. Blackburn
20. Norwich
Dett var dett som det heter. Da har vi føyd oss inn i rekken av tips. Premier League er mer åpen enn på mange år, og det eneste vi kan si med sikkerhet er at vi gleder oss noe helt vanvittig til det sparkes i gang! Vi håper forresten at noen av dere er såpass uenige at dere kommenterer under.
Ha en strålende sesong, og se opp for mandagsspalter og fredagslister!
Ukens mål
Sebastian Giovinco fører ballen og hamrer den i målet bak sine egentlige lagkamerater i Juventus. Parma vinner med dette 1-0 mot Juventus.
Barcelonaprodukt Rubén Rochina Naixes viser frem skuddfoten i reservelagskampen
Guillermo Molins hadde vistnok to susere for Malmö mot Örebro i går. Dette var en av dem. Fantastisk tilslag. (via @eibisu). Molins er forøvrig født i @eibisus favorittland; Uruguay.
Ukens frispark
Materazziafavoritt David Beckham gjør det han kan best. Sjekk forøvrig vinkelen på tilløpet. Klassisk. Måtte han aldri legge opp.
C-Ron moser den over muren, og scorer det som føles som hans 500 mål for Real. Maskin.
Flaks? Lille vant cupfinalen i Frankrike på lørdag med 1-0 mot PSG. Dette var kampens eneste mål som kom i det 88. minutt. Ludovic Obraniak er eksekutør.
Ukens eksporter
Ja, da var det endelig klart. Ståle Solbakken er klar for Køln i tysk Bundesliga, og sier dermed farvel til Norge før han i det hele tatt rakk å flytte hjem. Materazzia ser frem til å følge Ståle og assistent Bård Wiggen i klubben som har hatt tretten trenere siden 99, inkludert fire midlertidige. Brede Hangeland fulgte opp en begredelig innsats mot Liverpool med begge målene i Fulhams 2-0 seier borte mot Birmingham i helgen. Det første var en powerheader etter en corner, og det andre var en volley etter kluss og klabb i Birminghamforsvaret, også dette etter en corner.
Ukens missekåring
Danny Landzaat og hans Twente møtte Ajax i en ren seriefinale på Amsterdam Arena i går. Da er det så uendelig kjipt å score sesongens stupeheading i eget nett..
Juan Pablo Carrizo hadde en uheldig dag på jobben på den verste dagen man kan ha en uheldig dag på jobben som keeper i River Plate. Nemlig når hans River Plate spiller borte mot Boca Juniors i Superclásico på La Bombonero eller Estadio Alberto J. Armando som stadionen egentlig heter.
Bayern tok seg av Stuttgart med 2-1. Men på 0-0 gjorde Miroslav Klose dette her fra 2,54 meter.
Ukens assist
Wonderkid Christian Eriksen serverer Siem de Jong en lekker kamuflert pasning som sikrer seriegullet for Ajax med sin 2-1-scoring mot Twente.
Ukens seriemestere
Ajax sikret som nevnt seriemesterskapet med 2-1 hjemme mot Twente i seriefinalen i Æresdivisjonen. Frank de Boers gutter med en lysende Christian Eriksen tok hjem "fatet". Og slik så det ut da de feiret.
Og slik så det ut da Stekelenburg gjorde sin versjon av Sergio Ramos med "fatet" til Ajax.
Manchester United vant sitt 19. seriemesterskap og tar tronen fra Liverpool som det mest suksessrike laget i England. Det holdt å spille 1-1 borte mot Blackburn etter at Rooney utlignet Brett Emertons 1-0 på straffespark. Feiringen så slik ut etter kampen: Link.
Barcelona vant også serien etter 1-1 mot Levante på onsdag. Sånn så det ut da de feiret: Link.
Ukens Europamestere
Nederland U17 tok seg av Tyskland U-17 med hele 5-2 i finalen i Europamesterskapet i helgen. En del fine mål var det også i en heftig finale! Materazzia gratulerer.
Ukens stat
Foggia i italienske Lega Pro 1, med Zdenek Zeman som trener har fullført sine 34 kamper med 67-58 i målforskjell. 3,677 mål i snitt per kamp. Skuffende avslutning dog, med 0-0 og 0-1. Senket snittet med 2 tideler de siste to rundene!
Ukens takling
Under kampen mellom Liverpool og Tottenham i går ble det stopp i spillet pga en streaker. Bildene ble selvfølgelig ikke vist på TV. Streakeren ble uansett håndtert med en hockeytakling av Lucas, Reina OG Skrtel, etter at personalet på Anfield ikke klarte å få has på den nakne mannen.
Ukens kaos
Ikke bare i England at baner blir stormet. Det ble riktignok litt hetere scener i Mexico enn på Anfield - på tross av manglende nakenhet. Det var totalt kaos i semifinalen i Mexicansk Clausura der Morelia hadde tapt bortekampen 2-0 mot Cruz Azul, men vant hjemmekampen 3-0. På stillingen 3-0 tok det helt av på overtid når en fyr stormet banen, og det bryter ut fullt slagsmål mellom spillere, trenere og supporere. Etter litt over et minutt i klippet har dommeren fått kontroll(?) og slenger ut røde kort til et par tre stykker.
Ukens unnskyldning
Sampdoria må ta den ekstremt tunge veien ned til Serie B etter 1-2 hjemme mot Palermo i helgen. Kaptein Palombo ber gråtende de dedikerte supporterne om unnskyldning etter kampen. (Via @JamesHorncastle).
Ukens intervju
Super Mario Balotelli er ærlig på engelsk fjernsyn etter cupfinaletriumfen på lørdag.
Ukens bombe/ ukens trekning
Vålerenga på hodet ut av cupen mot Kjelsås. Mot Kjelsås altså. Alle har vel sett og hørt nok om det, men vi måtte bare nevne det.
Tredje runde spilles slik 25. og 26.mai.
Ukens talent
Stefano Ivanovic viste at han også har skills med ballen. Pappa scoret jo også mot Newcastle, så det bare mer en riktig at Stefano også skulle få seg et mål på brua. Feiringen er det heller ingenting å si på!
Ukens reklame
Marco van Basten vet hva han vil ha når det kommer til alkoholfritt øl. Knuser de første og åpner den siste. Hvor kommer disse ideene fra?
Mye er blitt sagt om Rooney og hele såpeoperaen rundt hans motvilje til å signere en ny kontrakt for Man Utd. Ingen som så Ferguson på pressekonferansen trodde sine egne øyne. Enten så var han genuint lei seg og fjetret over nyheten om at Rooney ville bort, eller så var det et genialt skuespill fra en sleip ringrev. Eller kanskje var det litt av begge deler?
Nå som Rooney har signert og alt er fryd og gammen på Old Trafford igjen ser man effektene av Rooney sin famøse opptreden mot klubben og mannen som har tatt ham dit han er i dag, og Fergusons hjerteskjærende kamp for å beholde sin siste store stjerne. Stam, Beckham, van Nistelrooy og Ronaldo ble alle sendt på dør med lua i hånd i bytte mot en bag med penger. Men ikke Rooney. Døren min er alltid åpen sa han, med et sårbart hint av en tåre i øyekroken.
Dermed var spillet i gang. Rooney fikk svingdøra i ansiktet. Glazers fikk en sjokkerende bekreftelse på at Rooney faktisk var på vei bort, og fansen fikk enda en grunn til å hate dem. På toppen av dokketeatret sto en ruvende Ferguson og dro i alle tråder. En klassisk innersving og vips så var han i førersetet. Et knapt døgn senere hadde alle gitt seg.
Jeg tviler ikke på at Ferguson har brukt The Rooney Situation for alt det er verdt mot en allerede hardt presset Glazerfamilie. At Rooney blir i klubben er i første omgang viktig for at United skal kunne holde seg i toppen frem til januar. I tillegg er det et viktig signal til de spillerne som Ferguson vil ha inn at stjerner ikke bare forlater Man Utd. For det tredje har Unitedbossen fått lovnader om frisk kapital til bruk på spillerkjøp i tillegg til det han måtte dra inn på eventuelle salg.
Hvis Rooney faktisk blir møtt med pipekonsert og skepsis i sin første kamp etter skaden blir jeg skuffet over supporternes analytiske evner. Jeg ser at Man City flørten nok er vanskelig å svelge, men denne sagaen har da vitterligen gjort at United som klubb kommer styrket ut på den andre siden. Rooney blir værende og mer penger er tilgjengelig for kjøp. De kunne vel ikke bedt om noe mer?
Ingen har mer styring på sine omgivelser i fotballen enn det Ferguson har. Selv ikke Mourinho når opp til det vi har vært vitne til de siste ukene. Han bare bestemmer at nå er det nok og kjører all in. Spiller ingen rolle hvilke kort han har på hånden da, når alle de andre kaster seg uansett.
Ukens avslutning
Didier Konan Ya skrur ballen ut av stadion før den seiler inn i hjørnet. Sjekk ut den tredje reprisen.
Ukens målgivende
Jo Inge Berget tar med seg ballen hjemover over midtstreken og slår i blinde gjennom til Kamara som setter inn 4-1. En alldeles lekker pasning som kan ses her. Link.
Ukens samboere
Andy Carroll rundet av volds- og bilbrannuka med en scoring og en assist til samboer Kevin Nolan som skal ta vare på stakkars unge Carroll. Det er ikke lett å være stjerne. Her er målet hvor paret var involvert. Link.
Ukens frekkeste
Jan Holenda vender og tupper inn ballen på volley i samme bevegelse for Anji Makhachkala mot Zenit.
Vi holder oss i Russlang og Pavel Yakovlev som scorer for Samara med en cheeky liten sak mot Rostov.
Jim Johansen med 490 mål for Harstad i fjor setter sitt merke på Tippeligaen for første gang i år. I sin tredje kamp fra start kom hans første mål, og det var en frekk, knallhard suser! Link.
Ukens Materazziafavoritt
David Beckham mottar ballen på seksten og kliner til helt nede i hjørnet. Denne blir garantert fjernet snart, men heldig er de som får sett det!
Ukens Ian Harte
Vi er glade i de som bare visper ballen over muren og inn i nærmeste hjørne. Denne gangen servert av Leighton Baines.
Ukens firer
C-Ron med fire tap-ins mot Sigurd Rushfeldts gamle klubb Racing Santander. Link (til alle høydepunkter).
Ukens brasse
Klassisk brassespark fra Cleiton Xavier for Metalist mot Sampdoria i Europaligaen.
Ukens gå hjem og tren!
Julio Cæsar har tydelige problemer med å slenge seg til venstre. Gareth Bale hadde gjort hjemmeleksa og scoret tre mål på tre identiske avslutninger i 3-4 tapet borte mot Inter. Check it out. Link. Forøvrig ble unge Bale omtalt som Christian Bale under høydepunktene som ble vist på Viasat. Riktignok er de begge fra Wales, men det er bare en av dem som er Batman.
Ukens eksport
Marcus Pedersen og hans Vitesse tapte 1-4 mot Utrecht i helgen. Men han fikk likevel notert seg for et mål da han var på rett plass til rett tid. Det vil si i skuddlinjen til The Phantom of the Oprea (Stefanovic). Link (alle høydepunkter som inkluderer et deilig selvmål).
Ukens lue
Nicklas Bendtner stilte opp i en frekk hjemmestrikka variant på intervju etter kampen. Foreviget av @OMStorberget. Link.
Ukens harmoni
Det snakkes mye om dårlig harmoni i Liverpoolgarderoben. Martin Kelly ville tydeligvis motbevise dette i kampen mot Napoli i midtuken da han generøst lånte drakten sin til Ngog som spilte noen minutter av andre omgang med Kelly på ryggen før dommeren grep inn.
Ukens reklame
Turkish Airlines nyter godt av en annen harmonisk tropp, nemlig Man Utd sin. Se så hyggelig de har det ombord. Evra er glad, Rooney er med i gjengen og Scholes leser avisa(??).
Sesongen er over i de fleste Europeiske land, og mens vi venter på VM og bruker Tippeligaen som tidsfordriv følger vi opp vårt "spalteprosjekt" med en ÅRETS spalte. Dette er helt klart en tøff oppgave, da man som kjent husker det siste best. Men det siste har en tendens til å være viktigst også, så vi går på med friskt mot og skrivelyst.
Årets lag i England Keeper: Gomes i buret, ække lett å lure Forsvar: Ivanovic, Dunne, Vermaelen Venstre Vingback: Bale Midtbane: Milner, Lampard, Modric Venstre Ving: Malouda Spisser: Rooney, Drogba Manager: Harry Redknapp Vi endte opp med et lag med en kraftig slagside til venstre. Ivanovic har vært såpass god at han får dekke opp hele høyresiden defensivt og offensivt. Kjører Gomes i mål på bekostning av Hart på grunn av viktigheten av hans involveringer. Økser også Fabregas på bekostning av Modric. Vermaelen er med i mangel på noen andre som har vært ordentlig gode. Resten gav seg selv. Forøvrig sykt å ha Redknapp som manager, men man kommer liksom ikke utenom 'arrys prestasjoner i år.
Årets lag i Italia Keeper: Julio Sergio Forsvar: Maicon, Burdisso, Nesta, Riise Defensiv Midtbane: Cambiasso Defensiv Playmaker: Pizarro Midtbane: Palombo Offensive Playmakere: Snejder & Ronaldinho Spiss: Pazzini Allenatore: Claudio Ranieri Med så lite bredde i midtbanen satser vi hardt på at Maicon og Ålesunds Maicon kommer stormende frem på kantene, vi har tross alt tre playmakere til å fore gutta. Og med Palombo og Cambiasso vinner vi ballen umiddelbart etter hvert balltap. Pazzini må få sjansen på bekostning av mange andre, men mest fordi han er pen. Treneren blir den som tok flest poeng per kamp i Seria A.
Årets lag i Spania Her tenkte vi å lyve på oss at vi har sett mange kamper, men vi er for ærlige til det, så vi sier bare Barcelona/Real Madrid=Årets lag.
Årets lag i Champions League Keeper: Fabianski-hihihihihihi... Neida.. Hugo Lloris Forsvar: Maicon, Lucio, Pique, Cissokho Defensiv Midtbane: Cambiasso Høyre ving: Robben Trequartista: Snejder Fantasista: Messi Primadonna: C-Ron Spiss: Rocky Balboa (Diego Milito red.anm.) Manager: The Special One Et offensivt lag hvor vi merkelig nok fikk plass til to Lyonspillere. Filosofien til José gjør at de ikke slipper inn mål heller. En ting er sikkert. Her blir det krangel om hvem som skal ta frispark.
Årets mål Petric, Torres og Stankovic!
Årets assists Guti og Zlatan bruker hælene...
Årets låt Låten ble laget i harnisk etter Yann Kermorgants famøse straffemiss i play-off-semifinalen mellom Cardiff og Leicester. Han valgte nemlig å chippe i straffekonken. Craaaaaaaaaaaazy man. Craaaaaaaaaaaaaaazy bra låt som vi forelsket oss i in an instant!
Årets overraskelser At Tottenham tok fjerdeplassen i Premier League, at Blackpool rykket opp til Premier League, at Tottenham tok fjerdeplassen i Premier League med Bale på banen i 23 kamper, at Maradona fortsatt er trener i Argentina, at Tottehham tok fjerdeplassen i Premier League med Harry Redknapp som manager, at Domenech skal lede Frankrike i et nytt mesterskap, at Steve MCclaren hadde suksess, at Ronaldinho ikke ble med til VM og at Pellegrini fikk sitte ut sesongen.
Årets skuffelse Kenny presser inn denne. LIVERPOOL.
Årets kamp Vanskelig å komme utenom Karl Ove Knausgård, men Man Utds 4-3 seier over Man City i det høydramatiske Manchesterderbyet får denne.
Dad of the year John Terry har fortsatt kustus på barna etter alt som har hendt i år. Her henter et av barna øl til ham.
Årets mest triggerhappy QPR har hatt hele seks managere i løpet av sesongen! Deres kravstore eiere sliter med å finne den rette, tydeligvis.
Årets banner Glazers out! We want our scarves back! Sett på Carrow Road da Norwich møtte Tranmere.
Årets speakermelding The fourth official has indicated two minutes added time to the first half. In association with Specsavers. Sagt av speakeren på Hillsborough da Sheffield Wednesday møtte Nottingham Forest.
Årets sitat Materazzia gleder seg til å følge sitatmaskinen Ian Holloway i Premier League til neste år. Vi håper at han ikke får sparken. Takk til Per for tipset om dette sitatet: Right now, everything is going wrong for me - if I fell in a barrel of boobs, I'd come out sucking my thumb!
Årets avskjed The Special One viser nok en gang hvorfor han er the special one. Tøft og tårevått når to klin gærne menn tar farvel med hverandre.
Dermed tar Materazzia farvel med 2009/2010-sesongen. Vi gleder oss allerede til august og synger en trall. KEEEEEEEEEERMORGANT! WHY OH WHY!
Nasjonaldagen er ferdig feiret og mens korpsene eide Norges gater med tubaer og tromboner, og Aleksander Rybak felespilte Europa i senk, ble et seriegull i England nesten forbigått i stillhet i helgen. 16. Mai, den evige festdagen i Norsk fotball kom også i skyggen av hele Norges gullgutt. Jeg skal ikke hive meg på et hat/elsk kor i forhold til Eurovision, Rybak og Synnøve Svabø, ettersom det selvfølgelig ikke hører noen steds hjemme her på Materazzia! Jeg skal i stedet skrive litt om Manchester United (smertelig, ettersom dette ikke handler om FM).
På selve nasjonaldagen ble jeg beskyldt for å ikke ha et åpent sinn i forhold til Man Utd. Materazzia ble sågar kritisert for manglende omtale av Englands beste lag inneværende sesong. Og det vil jeg rett og slett ha meg frabedt! Derfor, som den store personen jeg er, går det ut et håndtrykk med gratulasjoner til alle Man Utd tilskuere over det hele. Alle norske lærere har noe å lære. Tenk at de klarer å samle nesten åtti tusen mennesker på Old Trafford, og alle holder kjeft. Her hjemme sliter vi når det er over tjue elever i et klasserom.
Spøk til side. Hatten må av for Alex Ferguson og det han får ut av United år etter år. Det er intet annet enn en fantastisk prestasjon. I år kan de til og med forsvare Champions League gullet fra i fjor. Ryan Giggs vinner spillernes spiller på gamle meritter, men hvem faen bryr seg. Fergie har bygget opp en vinnerkultur som mangler sidestykke. De kommer under mot Wigan, men de vet innerst inne at en kamp varer i 90 minutter, de vet at de får sjanser og de setter sjansene når de kommer. Et velsmurt maskineri hvor ingen stjerner er større enn kollektivet. Stam, Beckham og van Nistelrooy fikk merke det på kroppen. Men at stjerner forsvinner blir børstet av skuldrene til Sir Alex som støv. Børst, børst - vekk med dere. Inn med noen nye. Klar for nytt gull.
I år kommer Liverpool på andre plass med færrest tap og mest scorede mål i serien. Samtidig setter laget poengrekord for et lag på 2. plass i Premier League med 20 lag dersom de vinner siste kamp mot Tottenham. Likevel er Man Utd foran. Forbløffende. Men tabellen lyver aldri. 38 kamper er spilt og Man Utd har vist seg som det beste laget nok en gang. Jeg gratulerer høflig.
MEN! Snart er det silly season! Og kom neste mai er det tjue år siden Liverpool løftet seriepokalen. Jeg aner store ting for sesongen som kommer, og satser på at vi stjeler Tevez, og gjør han til den andre spilleren i historien som har vunnet Premier League med to forskjellige lag.
I en alder av 18 år skjøt han seg inn i alle Leeds-supporteres hjerter da han utlignet til 1-1 på Anfield.
Alan Smith ble aldri noen storscorer, men han var en supporternes mann.
Han var, og er, elsket eller hatet. Han har en kompromissløs spillestil som oser vilje til å blø for drakta.
Han la aldri skjul på sin kjærlighet for Leeds.
Da Leeds rykket ned, og var bankerott i femte potens, forsøkte klubben å selge ham til alle som kunne krype og gå. Han gikk til scum, den verste klubben han kunne gå til. Supporterne var i vanntro, meg selv inkludert.
Men dette var aldri noen judashandling, det var snarere martyrdøden.
Man Utd var den klubben som var villig til å betale mest, dette visste Smith. I tillegg gav han hele sin egen sign-on-fee til Leeds.
Dermed kommer det våte drømmer til meg om natta. Jeg drømmer om at den bortkomne sønnen kommer hjem. Jeg vil stå med åpne armer, det samme vil det meste av Leeds gjøre.
