Feel it - it was here

Mandag 12. juli var en tung dag. Fotball-VM var over for denne gangen, og bare for å strø ekstra salt i sportsåret var det jaggu hviledag i Tour de France. Det føltes tomt og kjedelig.

Nå går heldigvis Touren videre, men hvilke minner sitter vi igjen med fra Sør-Afrika? Fortjente spanske vinnere, Jabulani-badeball, dommeravgjørelser, Giovanni van Rockethorst, stjerner som skuffer (Torres, Rooney, Drogba, Ronaldo, Cannavaro) eller unggutter som imponerer (Özil, Mueller, Ayew, dos Santos, Sanchez, Coentrao)?

Skal jeg velge et punkt fra utenomsportslige begivenheter må det være de hvites omfavnelse av den svarte sporten fotball i Sør-Afrika. Jeg blir oppriktig fylt av håp når jeg ser tilbake på oppholdet mitt i Sør-Afrika. De første fem månedene var det aldri snakk om at noen svarte skulle komme på den "hvite puben" The George i Eshowe (ikke noe offisielt regelverk, bare gamle vaner blant befolkningen), vuvuzela'er var bannlyst og fotball kom langt ned på lista over sporter som ble vist på TV'en.

Utover i mesterskapet var fotball den store snakkisen blant både hvite og svarte, integreringen var synlig på The George og vuvuzela'ene gjallet i hele byer. Bafana Bafana har blitt hele landets kjæledegger. I motsetning til det tidligere rugby-gullet fra 1995, er det nå den hvite befolkningen som interesserer seg for de svartes idrett. Det tror jeg er et viktig punkt i nasjonsbyggingen og integreringen som foregår og vil fortsette i mange år fremover.

Min kjærlighet til Sør-Afrika har blitt stor, og jeg håper virkelig at årets VM har hjulpet til i denne trøblete nasjonen. De har virkelig vist at Afrika kan fikse store arrangementer, og jeg er glad for at det ikke har kommet noen store skandaler. VM i Rio om 4 år derimot er jeg mer spent på hvordan går, det er ikke et land fritt for problemer det heller...

Til slutt vil jeg kaste en stein i glasshuset mitt. Som blogger fra Sør-Afrika vil jeg få benytte muligheten til å komme med litt personlig oppgulp mot medblogger fra Sør-Afrika; Morten P. i Dagbladet (LINK). Hans blogg fra sitt liv i Sør-Afrika, som handlet mest om sin sjåfør, hushjelp og livvakt, er i mine øyne noe av det mer snørrhovne som har kommet fra norske sportsjournalister de siste årene. Jeg vet ikke hvilket inntrykk han ville at andre skulle få av ham, men det var rett og slett et dårlig stykke håndverk. Barnslig språk, feilslått humor og lite substans. Det eneste jeg applauderer ham for er innsamlingsaksjonen han satte igang for gatebarna i Joburg, men til og med det ble slaktet av de som kan bistandsarbeid.

Med dette vil jeg takke for min tid som Sør-Afrika korrespondent i Materazzia.

Hamba Kahle!

Highhill
Disclaimer: Dette en gjestesblogg. Highills meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.

Goodbye, Bafana!

I tillegg til å være tittelen på en god film om Nelson Mandelas liv i fengsel på Robben Island, er dette også avisoverskriften som lyste imot meg på butikken onsdag morgen. Men først, la oss spole tilbake til tirsdag, siste matchdag for Tshabalala & co i årets VM.

Vi kjenner alle forutsetningene, det var helt utenkelig at Bafana Bafana skulle gå videre før kampen. Men vi var alle klare for å støtte opp om laget som har knyttet en hel nasjon sammen nærmere enn de har vært siden Mandela hyllet rugbyheltene fra 1995 (sjekk ut filmen Invictus). Vi satte på oss våre gule skjorter, slang vuvuzela'ene over skuldra og marsjerte mot puben. Vi håpet i det minste at vi ikke skulle bli ydmyket, og kanskje kunne vi dra nytte av den franske opprørsstemningen (typisk fransk, hæ?).

Sør-Afrika, 21.06.2010 kl 16.45: En nasjon med fornyet tro på at miraklenes tid ikke er forbi. Bafana ledet 2-0, dominerte kampen med en mann mer og Uruguay ledet også. Drømmeforutsetninger for en hektisk andreomgang, og troen begynte å komme tilbake. Sør-Afrika gikk ut med en bra press og produserte noen gode sjanser, men klarte ikke å omsette de. Og etter at Malouda satte inn reduseringen gikk lufta ut av laget og supporterne.

Jeg tror alle satt igjen med en liten bismak etter seieren mot Frankrike like etter kampen. Vi hadde vært så nærme, men klarte ikke å benytte oss av muligheten. Men ved nærmere ettertanke er mesterskapet Bafana Bafana har produsert over det vi kunne forvente. De jeg har snakket med er alle veldig fornøyde med at de slo Frankrike i siste kampen. Selv om de ikke gikk videre, har de på ingen måte gjort seg bort. De har gjort landet stolt!

Nå er det på tide å sette opp storkanonene mot hverandre, da vi nærmer oss sluttspill-rundene. Tyskland-England! Drømmekamp, for et leven det kommer til å bli når Three Lions slår Ze Germans på straffer! Pluss at vi får Uruguay, Sør-Korea, USA eller Ghana helt til semifinalen, det kom overraskende på meg i hvert fall! Tør vi håpe på et afrikansk lag da? På den andre siden kommer England, Tyskland og Mexico til å måtte vike for den argentinske armadaen til Maradonna!

Sharp-sharp, bru:)


Highhill
Disclaimer: Dette en gjestesblogg. Highills meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.

Liten bismak etter lekkert måltid

Onsdag var det igjen matchdag og fest for den utskremte korrespodenten Highhill. Denne gangen var det en spicy Chile-Honduras til forrett, et mektig Sveits-Spania som hovedrett, med en lekker Moses Mabhida som tilbehør og en leken Sør-Afrika-Uruguay til dessert. Alt var duket for en fin opplevelse og smakfull fotball. Selvsagt var smaksløkene innstilt på at Spania kom til å dominere måltidet, og håpet var at Sør-Afrika kunne overraske positivt. Når alt var fortært og regningen betalt, satt jeg igjen med en uggen følelse i magen. Ble jeg servert en Spania helt feil tilberedt, eller var det et umodent Sør-Afrika som ble plassert foran meg? Kanskje var det begge deler...

På stadion var stemningen stor og forventningene høye til at Spania skulle valse over Sveits og levere festfotball fra høyeste tiki-taka-hylle. Jeg ble plassert midt i en god gjeng sveitsere som hadde tatt turen fra alpebyen Davos. Alt de håpet på var å unngå fornedrelse, og det håpet gikk i oppfyllelse. Etter hvert som kampen skred frem og Sveits mirakuløst nok scoret det første målet, ble neglene kortere og håpet større blant mine sveitsiske venner. Ti minutter før slutt, mens Spania presset som verst, kommenterte sidemannen min begeistret at dette kom til å bli julaften, bursdag og nyttårsaften på samme tid. Og rett fikk han! Sveits sjokkerte min forhåndsfavoritt Spania og viste at Arne Ball nok en gang hadde rett: ballen er rund og cup er cup! Det er dette som er sjarmen med fotball, å se alle ekstatiske sveitsere feire mirakelet inn i de sene timer.

Mens de rød-hvite feiret, var det duket for kampen vertsnasjonen ventet på. Bafana Bafana skulle vise at den første kampen ikke var noe blaff, nå skulle de slå et sterkt Uruguay og sitte i førersetet før kampen mot Les Bleus. Folk stimet til fanparken og fylte den til randen, alle med realistisk tro på at de skulle klare det. I timene før kampstart var stemningen helt vill, og folk danset på stranda foran storskjermene til det som har blitt dette VMs fotballsanger her nede (link1, link2 og link3.

Skuffelsen var tilsvarende stor da Pereira satte punktum med 3-0 scoringen. Lufta gikk ut av vuvuzela'ene, flaggene subbet i bakken og makarapa'ene ble trukket ned foran øynene som rullgardiner. Nå må det et mirakel til mot Frankrike, for at Bafana Bafana kan komme seg med blant de siste 16, det kommer dessverre ikke til å skje...

Mye tyder på at Sør-Afrika blir sittende igjen med smuler når mesterskapet er over, men Spania har fortsatt gode sjanser til å spise kirsebær med de store gutta når regnskapet skal gjøres opp etter de tre innledene retter i et syv-retters maraton-måltid.

Bon Appétit!

Highhill
Disclaimer: Dette en gjestesblogg. Highills meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.

Feel it - it is here!

Dette er slagordet som går igjen over hele landet nå. Sammen med "2010- once in a lifetime" og "Africa unite". Det siste litt ironisk siden det kun er solgt 11300 billetter til andre afrikanske land enn Sør-Afrika. Det utgjør 2% av alle billetter solgt til utlendinger.

"Feel it, it is here"! Today. 4 PM. 96000 Vuvuzela'er. Soccer City. Joburg. "It is war, and we're ready for it" er siste kommentar fra Parreira. Han starter med de samme 11 som slo Danmark forrige lørdag, det er tydelig han har funnet et lag han er fornøyd med. Mitt tips til dere alle, legg merke til nr 8: Siphiwe Tshabalala. Min nye favorittspiller her i Sør-Afrika, med slepent venstreben og elegant overblikk. Fornavnet hans betyr "it was given" på zulu, la oss håpe han gir oss magi mot Mexico!

Før uzbekiske Ravshan Irmatov blåser igang senere i dag tenkte jeg at jeg skulle gi dere en liten kjapp oversikt over typiske sør-afrikanske ord og uttrykk, kall det gjerne en kulturleksjon. Noen fotballrelaterte, andre ikke:

Vuvuzela
Høylytt nasjonalinstrument. Du kommer til å høre det på alle kampene. Og antageligvis hate det.

Laduma!
Utrop når det scores mål i fotballkamper. Er zulu og betyr "det tordner!"

Howzit
Typisk hilsen, kort for "How is it".

Bru
Jovial omtaleform om kompis. ("Howzit, bru?")

Sharp
Hilsen, adjø eller sagt for å vise entusiasme. Uttales raskt og utydelig. Dobles ofte for å gi ekstra tyngde ("Sharp-sharp"). Brukes ofte som svar på -"Howzit, bru?" -"Sharp-sharp"

Diski Dance
Diski er slang for fotball i townshipene. Denne dansen er farsotten i Sør-Afrika om dagen, og er basert på diverse fotballbevegelser og er enkel å lære. Det finnes masse opplæringsvideoer også, legg dere i hardtrening. Sjekk link, trykk HER.

Madiba
Kjælenavnet på Nelson Mandela, landsfaderen. Kommer fra stamme-navnet hans.

Biltong
Fantastisk tørket kjøtt, funker veldig bra til pils og fotball.

Braai
Grilling på Sør-Afrika- måten, langsomt og med kjærlighet. God oppladning til fotballkampen.

Boerewors
Kraftig kjøttpølse, slenges på braai'en når den akkurat har passert sitt varmeste

Eish (utt: iiiiisjjj)
Uttrykk for overraskelse eller sjokk, både positivt og negativt ("Eish, that's not a f**king penalty" / "Eish, that's a good player, bru").

Så, kjære fotballentusiaster: Let the games begin. Én måned med ball, galskap, lidenskap, kunst, nytelse, fortvilelse, desperasjon, glede og mye moro!

Eish, bru. It is here!! Light the braai and blow your vuvuzelas. Sharp-sharp!

Highhill
Disclaimer: Dette en gjestesblogg. Highills meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.

The final countdown

Slik ser 4 kampbilletter ut til årets høydepunkt for alle oss som elsker fotball. Etter endelig å ha fått dem i papirformat virker VM nærme nå, veldig nærme. Sånn er også følelsen generelt i Sør-Afrika om dagen. Her har halvparten av bilene sør-afrikanske flagg ut av vinduene og små søte Sør-Afrika-"ear-muffs" på sidespeilene. Det er fotballfeber her nå, og spesielt Bafana Bafana-feber.

Etter en lang rekke med gode resultater i oppkjøringskampene begynner faktisk folk å få tro på at de kan oppnå noe mer enn bare å delta. 5-0 seieren over et Guatemala var en overbevisende forestilling, selv mot en motstander som er en nobody i fotballverdenen, men de har en rekke på 12 kamper uten tap nå og det skal man ikke kimse av. Forrige seier mot Danmark var kanskje det sterkeste beviset på at Bafana Bafana ikke kommer til å være noen dørmatter i VM. I den kampen spilte dem bra i tillegg til å vinne, og det mot en motstander som ikke er noen dårlig målestokk.

Så på fredag smeller det her i Sør-Afrika. Personlig skal jeg fyre opp braai'en, flytte tv'en ut i hagen og kalle inn til fest, for jeg har troen på seier. Mexico har spilt virkelig god fotball mot England, Gambia og senest i 2-1 seieren over Italia, men de har ikke møtt Vuvuzela-infernoet i Soccer City enda:) La oss håpe gutta klarer å innfri de høye forventningene som har blitt skapt!


Highhill
Disclaimer: Dette en gjestesblogg. Highills meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.

Bafana Bafana!

I dag er det 27 dager til VM-sparkes igang i Soccer City i Johannesburg. Jeg husker at like etter jeg kom ned hit var det 100 dager til avspark, og den daglige nedtellingen begynte for fullt på TV og radio. Det virket så fjernt for alle sammen da, men nå er det nært, virkelig nært. Nå er fotball på alles lepper, og det som tidligere har vært ansett som en svart sport samler nå mer og mer støtte rundt omkring. Cricket-landslaget er i Karibien på en stor turnering, men det er Bafana Bafanas VM-forberedelser som har mange av overskriftene. Samtidig sprer Soccer- Fridays seg og hver fredag er omtrent hele byen her kledd i gult og grønt, siden alle ansatte får lov til å droppe uniform og vanlige klær, i bytte med fotballdrakter hver fredag.

Bafana Bafana, som altså er kallenavnet til landslaget, er Zulu og betyr "gutta gutta", i et land med 11 offisielle språk er det kun Bafana Bafana som gjelder når landslaget i fotball omtales. Det gjør det nok også litt ekstra stas her i Zululand når zulu-ord preger forsidene på nasjonale aviser. Denne type kallenavn er forøvrig veldig vanlig i Sør-Afrika. Springboks (nasjonaldyret) er navnet til Rugby-landslaget, og Proteas (nasjonalblomsten) er cricket-landslaget.

Men hva er egentlig håpet til den fotballinteresserte sør-afrikaner om VM? At Bafana Bafanfa skal ta en Sør-Korea anno 2002? Nei, egentlig ikke. De fleste jeg har snakket med levner laget sitt få, om noen, forhåpninger om suksess. Alt de drømmer om er at de ikke blir ydmyket av lagene som kommer på besøk hit. Jeg føler de er veldig negative og pessimistiske, kanskje i overkant mye. Jeg tror ikke de har noen sjanser til kvartfinale eller mer, knapt nok en 8-delsfinale. Da er de avhengige av flaks, god form på toppspillere og en Parreira i taktisk 1994-slag. En gruppe bestående av Mexico, Uruguay og Frankrike skal vise seg for sterke for et lag med hovedsaklig hjemlige spillere i en serie som ikke akkurat er mange hakk bedre enn Tippeligaen i mine øyne.

Men det kan skje undre: 11. juni blir laget båret frem av 94000 fans i Jo-burg, forsvaret lykkes i 90 sammenhengende minutter og et øyeblikks magi fra Pienaar fører til at Mexico blir slått. Og i neste kamp mot Uruguay klarer de å snuble med seg et poeng og med litt flaks i de andre kampene er de videre. You never know... Det hadde vært moro!

Til slutt vil jeg komme med en liten tidsriktig bokanbefaling. "More than just a game" skrevet av Chuck Korr og Marvin Close. Den handler om hvordan politiske fanger på Robben Island under apartheid brukte fotball for å overleve den tøffe hverdagen. Og hvordan fangene organiserte sin egen fotballorganisasjon med liga, cupspill, dommerforbund og regler etter FIFAs mal. En veldig god bok hvis du liker fotball og har en viss historisk interesse. Det kom visstnok ut en film basert på den i 2007 også.

Highhill
Disclaimer: Dette en gjestesblogg. Highills meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.

37 days to go

Den hjemlige serien (Premier Soccer League) her i Sør-Afrika ble gjort ferdig for et par måneder siden. Der var det SuperSport United, som tidligere het Pretoria City, som gikk av med seieren. Det har de gjort de siste tre sesongene med Gavin Hunt ved roret. Hunt er eks-høyreback på et lavt nivå som etter en akillesskade gikk rett inn i treneryrket i en alder av 31 år.

Nå er det den hjemlige cupen Nedbank Cup som er fokuset om dagen, men dette er en cup som er håpet for de små klubbene, da det virker som om den ikke har den helt store betydningen for storlagene. Selv om de har mottoet "ke yona" (den ene) så virker det som om toppklubbene satser mer på PSL og Telkom Knockout Cup. Fire av de åtte resterende lagene i Nedbank Cup er ikke i PSL, så her har smålagene en mulighet til å gjøre en skrell. Kanskje kan Pretoria University ta hjem pokalen? Det gjenstår å se etter finalen 22. mai.

Men tilbake til serien, PSL - Premier Soccer League. Som de fleste av dere helt sikkert vet er det vår alles Kjetil Siem som er sjef for den, og han dukker til stadighet opp på TV-skjermene her nede. Jeg kan melde fra om at engelsken hans fortsatt er overraskende dårlig, og flippskjegget fremdeles er på plass. Siste nyhet Hr Siem hadde å komme med var at PSL nettopp hadde inngått et samarbeid med Bundesliga. Siem hadde følgende å si om samarbeidet: “This is a truly momentous occasion for us at the PSL and one of the highlights of my PSL career. This can only be beneficial to the entire PSL football family as we continue to raise the bar on and off the field.” Jeg har vanskelig for å skjønne hva Bundesliga har å vinne her, så det er mulig Siem har gjort et varp for PSL? Her er et bilde fra pressekonferansen. Tror det var et lystig forhandlingsbord når avtalen ble inngått. I denne artikkelen er det bilde av feiringen: Link.

Over til VM. I det hele tatt er jeg veldig spent på hvordan VM kommer til å funke. De har jo virkelig en enorm oppgave foran seg, og er det en ting som virkelig har skremt meg her nede er det organiseringsnivået, eller mangel på nivå. "Manana, manana" hadde passet mye bedre i Sør-Afrika enn i Spania. Bare det at sør-afrikanere flest har tre grader av å si at noe skal skje nå på, imponerer meg."To do something just now" betyr at det blir gjort en eller annen gang."To do something now-now" er å gjøre noe snart, mens "to do something now" betyr faktisk at det gjøres med en gang. Forvirrende? Ja, det stemmer! "Just now" er forøvrig den mest brukte frasen rundt omkring her.

Så hvis alt skulle klaffe under VM skal jeg ta av meg solhatten og bøye meg i det velkjente støvet, for på meg virker det som om lite er i orden. Vel og merke har de bygget mesteparten av stadionene ferdige, men med tanke på hva som gjenstår er det et mysterium hvordan de skal rekke det. Kollektivtilbud skal forbedres, fanparker etter tysk modell skal bygges, veier skal oppgraderes, billettproblemer må ordnes, sikkerheten til besøkende må sikres og byene skal generelt pusses opp.

Jeg har kun vært i Durban, men der ser det ut som det komplette kaos akkurat nå. Moses Mabhida Stadium er den vakreste fotballstadion jeg noen gang har sett, men utenom det er ingenting på plass. Mye av det samme ble vel sagt før Bejing-OL også, men sør-afrikanere er ikke kinesere når det kommer til effektivitet. Å kopiere kineserne ved å sette opp en vegg for å gjemme bort alt uønsket har blitt prøvd uten suksess tidligere her i Sør-Afrika.

Men det har lett for å gå bra. La oss bare håpe at det blir all den vakre fotballen som kommer i sentrum når det hele settes igang i Soccer City 11. juni.

For the love of the game - Sala kahle

Highhill
Disclaimer: Dette en gjestesblogg. Highills meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.

Twenty-Ten

«Twenty-Ten» er ikke lenger et årstall i Sør-Afrika, det har blitt en institusjon: "FIFA Twenty-Ten World Cup". En institusjon som bringer håp til en ellers mye plaget og traumatisert nasjon og verdensdel. Jeg håper, som Materazzias Sør-Afrika delegasjon, og kunne beskrive noe av dette håpet fotball gir til en nasjon som fortjener en opptur.

Jeg har nå vært i Sør-Afrika i over tre måneder for å forberede meg til vinterens (jepp, det stemmer) store høydepunkt: Fotball-VM. Helt siden jeg kom til Eshowe som ligger en drøy time utenfor vertsbyen Durban har jeg blitt bombadert av «Twenty-Ten»-budskap uansett hvor jeg befinner meg. Plakater, TV, radio, aviser, stands, t-skjorter, flagg, bannere. Overalt. Hele tiden. Selv en fotball-idiot fra det kalde nord er nær ved å få hele VM-opplevelsen litt opp i halsen. Men jeg skjønner hvorfor de tar sånn på vei, dette er ikke bare stort for Sør-Afrika som land, det er enormt. Det er den største utfordringen, men samtidig den største fakkelen av håp landet har vært sammen om noen gang. Hvite og svarte sammen om én ting, sånt gir samhold til en nasjon preget av splittelser.

Jeg kommer til å skrive noen blogginnlegg fremover her på Materazzia, for å ta temperaturen på stemningen i Sør-Afrika, som det så klisje-aktig heter. Forhåpentligvis kan det være til fornøyelse, antageligvis kan det gi noen perspektiver og garantert vil det være fullt av lidenskap for spillet.

Sala kahle – på gjensyn

Highhill
Disclaimer: Dette en gjestesblogg. Highills meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.

VM - Sør Afrika

Sør Afrika er landet med en uttalt homofob som president. I tillegg har Jacob Zuma vært gjennom flere år med rettsak angående korrupsjon og en rettsak anklaget for voldtekt. Han har vært gjennom fem ekteskap og har kommet ut av disse med 18 barn(pluss et utenfor ekteskapet). Nå tilsier de siste meldingene fra flere sørafrikanske aviser(Sunday Times og Mail and Guardian) at han kan feire sitt tyvende barn. Med det tyvende barnet kommer også fotballen inn i bildet. Barnemoren er nemlig datteren til Irvin Khoza, med kallenavnet Iron Duke. Khoza er styreformann i Orlando Pirates, styreformann i den sørafrikanske Premier League og visepresident i det sørafrikanske fotballforbundet(SAFA). Med andre ord har presidentens sønn en bestefar som er den mektigste fotballederen i landet. Etter den noe malplasserte se og hør-innledningen skal jeg nå forsøke å gi et klart inntrykk av Bafana Bafana, det sørafrikanske landslaget i fotball.

Trenersituasjonen
I 2007 ble tidligere verdensmester(som sjef for Brasil i 94) Carlos Alberto Parreira ansatt som Sør Afrikas ledestjerne mot deres eget VM i 2010. Allerede i 2008 gikk han av grunnet personlige problemer, han anbefalte SAFA å ansette sin kamerat Joel Santana. Etter begredelige resultater, som toppet seg med å tape 1-0 mot både Norge og Island, fikk Santana sparken høsten 2009. Han ble erstattet av Carlos Alberto Parreira.

Profiler?
Ifølge FIFA-rankingen er Sør Afrika det nest dårligste laget i VM, etter Nord Korea. Bafana Bafana ligger på en 85. plass på rankingen. Fra slutten av 90-tallet husker jeg Sør Afrika som et av de sterkeste afrikanske lagene. Med stjerner, eller profiler i hvert fall, som Radebe, Fish, Vonk, McCarthy, Fortune og Masinga var det et lag jeg la merke til. Nå om dagen er laget grått som vadmel og har McCarthy igjen fra glansdagene.

Benni McCarthy har ikke frekventert Bafana Bafana så ofte de siste sesongene. Likevel regner de fleste med han tar seg sammen og ofrer litt svette for landslaget under VM, det vil i så fall være hans tredje VM.

Under VM vil den største stjerna for Sør Afrika være Steven Pienaar. Steven Pienaar har gjennom de siste tre sesongene spilt fast for Everton og i løpet av det siste året virkelig tatt store steg kvalitetsmessig. Han er en tvers gjennom solid Premier Leaguespiller, som har den verdifulle egenskapen at han kombinerer driblefinesser med hardtarbeidende laginnsats. Ellers vil Benni McCarthy, Steven Pienaar og kaptein Aaron Mokoena bidra med viktig mesterskapsrutine, ettersom alle var med i 2002.

Av unge spillere må den 19-år gamle Feyenoordspissen(utlånt til Excelsior) med det fantastiske navnet Kermit Erasmus nevnes, han er blitt beskrevet som en krysning mellom Romario og Rooney. Om ikke annet er det en interessant sammenligning.

Forhånsvurdering
Plassert, og førsteseedet som vertsnasjon, i gruppe a møter de Mexico, Uruguay og Frankrike. Slik jeg ser gruppen bør selvfølgelig Frankrike gå videre med enten Mexico eller Uruguay på slep. Man skal derimot aldri kimse av hjemmebane og laginnsats. Så om Parreira får installert moral og innsats i Bafana Bafana, samtidig som de andre lagene i gruppen avgir poeng mot hverandre kan Sør Afrika gå videre til en åttendedelsfinale, men lenger enn det kan jeg aldri tro.

Den o'store trekningen av den enda o'større VM-bloggen!

Som tidligere nevnt her i bloggen har vi et ekstensivt samarbeidsprosjekt på gang, nemlig Den O'store VM-bloggen. I dette prosjektet skal vi sørge for utfyllende informasjon, analyse og vurdering om hvert enkelt deltakerland i VM. Dette er et oppdrag vi tar på oss med stor ærefrykt, ettersom det er mange store fotballnasjoner som skal til pers, og noen mindre som likefullt fortjener respektfull vurdering.

Vi har valgt å fordele landslagene mellom oss ettersom det blir mye søl om alle tre skal skrive om hvert enkelt lag. Dermed brukte Kenny Koevermans noen dager og netter på å klekke ut et komplisert og avansert trekningsopplegg, til neste VM-trekning er han nok trekningskordinator for FIFA.

Opplegget var som følger

Ettersom det er 32 lag i VM ble det elleve lag på to av oss og ti lag til den siste. Lagene ble delt inn i fire seedingspuljer basert på FIFA-rankingen. Dette gav ni lag i de tre øverste puljene, som igjen gav tre lag til hver. I den siste pulja var det da fem lag, to til to av oss og et til den siste. Reglene var slik at ingen kunne få tildelt mer enn ett lag fra hver seedingspulje i hver av de åtte gruppene som ble trukket av FIFA i desember 2009. Her måtte vi holde tungen rett i munnen under trekningen og etter så lite som to cock-ups var fordelingen klar. Materazzia gikk forøvrig til innkjøp av tolv kinderegg for å gjøre trekningen så FIFAlistisk som mulig. Lagene gikk i en bolle og bloggernes navn gikk i en annen. Se illustrasjonsbilde til høyre.

Etter endt trekning var utfallet slik:

Inno di Mameli	Bears Island	Kenny Koevermans
Nederland	Brasil	Spania
Portugal	Italia	Argentina
Frankrike	Tyskland	England
Hellas	Uruguay	Kamerun
Serbia	USA	Elfenbenskysten
Sveits	Chile	Mexico
Algerie	Nigeria	Australia
Ghana	Paraguay	Danmark
Honduras	Slovenia	Slovakia
Sør Korea	Japan	Nord Korea
New Zealand	Sør Afrika

Om kort tid åpner Bears Island ballet med en blogg om et av hans landslag. Etter det følger Inno di Mameli, før Kenny Koevermans kommer med sine vurderinger. I den rekkefølgen vil det fortsette fremover mot VM til alle lag er vurdert. Til slutt vil hver blogger komme med sine tips og vurderinger for mesterskapet vi alle har ventet i snart fire år på. I tillegg kan våre lesere holde øynene oppe for andre VM-relaterte innlegg utover våren, kanskje kommer det en quiz eller stadionanalyse. Hvem vet?

Godt Nyttår!

Da var ribba og pinnekjøttet fortært og Materazzia er klare for nye utfordringer i 2010! Vi ønsker alle våre lesere et godt nyttår og varsler ekstensiv blogging i dette herrens VM år, hvor FIFA tar med seg hele sirkuset til Afrika for første gang i historien.

Et nytt samarbeidsprosjekt står på trappene; nemlig en stor og fyldig VM blogg, hvor Inno, Bears og undertegnede skal fordele alle VMs deltakerland mellom seg og utføre en fyldig analyse av mye og mangt hos alle landslag som tar turen til Sør Afrika til sommeren. Jeg aner også en stor VM Quiz i Arne Scheies ånd, og det går friske rykter om at Materazzia muligens også knytter til seg en korrespondent som vil ta pulsen på Sør Afrika under selve mesterskapet.

Ellers går vi inn i del II av sagaene Premier League, La Liga og Serie A, for ikke å snakke om Champions League. I tillegg er det jo klart at en Liverpoolfan som meg vil holde et godt øye med den prestisjetunge Europa League..... I mars feirer Materazzia sin egen ett års dag med brask og bram og i april får vi endelig se Rekdal jevnlig på skjermen igjen når Tippeligaen drar i gang. Sender forøvrig en gratulasjon ut til Rekdal, Bears og alle andre Leedsfans for det fantastiske resultatet på Old Trafford i går! Fantasyligaen fortsetter også og vi gratulerer William Midkiff og hans teaM blodbusa med ledelse i Materazzia Open halvveis i sesongen. Materazzia setter forøvrig sin lit til Bears for å redde æren til bloggerne.

I tillegg har det jo akkurat åpnet et nytt transfervindu, og jeg antar at Chelsea vil bruke litt penger sånn i tilfelle at transferembargoen blir opprettholdt i de kommende to vinduene. Er vel ikke utenkelig at navn som Agüero og Suarez finner veien til Stamford Bridge i januar. Kanskje til og med Liverpool kommer til å handle litt også. Det hadde jo vært lettere ironisk med van Nistelrooy og Owen i feil startoppstilling på Old Trafford 20.mars!

Det som i hvert fall er helt sikkert er at 2010 vil bringe med seg utrolig mye bra fotball og mange minneverdige øyeblikk for alle som elsker dette fantastiske spillet! Materazzia ønsker alle et godt fotballår.

Bahrain - New Zealand Preview: New Zealand

Uten å være en del av Bears sin Bahrain preview vil jeg på stående fot utrope New Zealand til favoritter i VM kvalifiseringen mellom vinneren av Oceania gruppen (New Zealand) og vinner av Play-off i Asia gruppene (Bahrain). Her slo for øvrig Bahrain noe sjokkerende Saudi Arabia på flere scorede bortemål. Et klassisk tilfelle av undervurdering? Nok om det. Over til New Zealand.

Først litt fakta om landet:

Innbyggertall: rett over fire millioner i 2006 og estimert til litt mer i 2009
Hovedstad: Wellington
Største by: Auckland
Telefonkode: +64
Språk: Engelsk og Maori
Statsminister: John Key
Statsoverhode: Hennes Majestet Dronning Elisabeth II
Størrelse: 268.680 kvadratkilometer (Norge er ca 323.000 kvadratkilometer).

New Zealand er den store dominanten i Oceania etter at Australia har gitt fingeren til egen verdensdel og meldt overgang til Asia. Laget går under smeknavnet ”All Whites” som henspiller til deres Real Madrid fargede drakter, shortser og sokker. New Zealand har faktisk tatt seg til VM en gang tidligere. I Spania i 1982 tapte de alle sine tre kamper i gruppespillet, men deltagelsen ble i seg selv sett på som et eventyr for hele landet. Dagens trener Ricki Herbert, tidligere midtstopper, var selv med på denne opplevelsen og kan nå lede sitt land til det andre VM sluttspillet i historien.

I kvalifiseringen til denne play offen tok New Zealand seg gjennom gruppespillet med fem seire og et tap. Motstanderne var New Caledonia, Fiji og Vanuatu. ”All Whites” hadde fem seiere på rad og var klare før de tapte sin siste kamp 0-2, hjemme mot Fiji. Får vel anta at det var en tilbakelent holdning som førte til dette tapet. For øvrig er det ca et år siden denne kvalifiseringen var over, og det er en stund siden New Zealand spilte kamper av stor betydning.

De var riktignok med i årets Confederations Cup, hvor de røk på tre tap, 3-4 mot Italia, 0-5 mot Spania og 0-2 mot Sør Afrika. Men i den forrige treningskampen mot Jordan fikk NZ en opptur og tar med seg en 3-1 seier til det viktige oppgjøret mot Bahrain.

Troppen til kvalifiseringen er dominert av hjemlige spillere. Her er seks spillere fra Wellington Phoenix, to fra Team Wellington, to fra Auckland City, én fra henholdsvis Waitakere United, Central Coast Mariners og Gold Coast United. I tillegg spiller forsvarsspiller Andrew Boyens for Red Bull New York og mitdbanespiller Simon Elliot for San Jose Earthquakes i USA. Simon Elliot hadde for øvrig to år i Fulham fra 2006 til 2008.

Videre spiller spissen Chris Killen i Celtic, og NZ har også tre spillere i England. Kaptein og kanskje den mest kjente fotballspilleren fra New Zealand, Ryan Nelsen, holder hus på Ewood Park i Blackburn, Rory Fallon spiller for Plymouth Argyle, og 17 år gamle Chris Wood spiller i West Brom. Sjekk for øvrig ut unge Wood’s mål mot Doncaster i september i år (1.04 ut i videoen under). Wood er født i 7.desember, 1991 og er 1,91 meter høy. En ny stjerne fra NZ i eiming?



Toppscorer av de spillerne som er i troppen er 28 år gamle Shane Smeltz som har 15 mål på sine 24 landskamper. Han scoret to av de tre målene NZ puttet mot Jordan og har sikkert med seg bøttevis med selvtillitt inn mot kampene mot Bahrain.

Den 28 år gamle Wellington Phoenix stjernen Tim Brown sier dette til FIFA.com før kampen. "I think we are as ready as we can be. Everyone in the squad is playing, and playing well in the A-League and different leagues around the world. We have had quite a few games in preparation, the Confederations Cup was a good lesson as to the level we need to be at, and I think it's a situation of being as well placed as we can be."

Siste nytt fra NZ leiren er at Ryan Nelsen, som har slitt med skade, er erklært kampklar. En nyhet som antakelig vil glede alle ”All Whites” fans hjemme på New Zealand. Prøver meg på en antatt førsteellever: Keeper: Mark Paston. Forsvar: Tony Lochhead, Ryan Nelson, Ivan Vicelich, Ben Sigmund. Midtbane: Tim Brown, Simon Elliott, Leo Bertos, Rory Fallon. Spisser: Cris Killen, Shane Smeltz. Går for en offensiv oppstilling med Fallon, som egentlig er spiss, på vingen. Wood som outsider i startoppstillingen, men han blir nok vurdert for uerfaren til en slik batalje.

Kampstart for første kvalifisering er lørdag 10.10.09 kl 18.30 lokal tid (17.30 norsk tid). Dommerkvartetten er for øvrig fra Ungarn. Hoveddommer er Viktor Kassai og han har med seg Gabor Eros og Tibor Vamos på linjene. Fjerdedommer er Tamas Bognar.

Materazzia gleder seg!

Kilder
FIFA:
http://www.fifa.com/worldcup/preliminaries/asia/matches/round=253465/match=300105322/index.html http://www.fifa.com/worldcup/news/newsid=1114302.html#kiwis+prepare+date+with+destiny http://www.fifa.com/worldcup/preliminaries/oceania/standings/index.html

Wikipedia:
http://en.wikipedia.org/wiki/New_zealand
http://en.wikipedia.org/wiki/New_Zealand_national_football_team
http://en.wikipedia.org/wiki/Chris_Wood_(footballer_born_1991)
http://en.wikipedia.org/wiki/Ricki_Herbert

Bahrain - New Zealand Preview: Bahrain

Da jeg ble utvalgt til å gjøre research på Bahrains fotballandslag stilte jeg meg spørsmålet, hva vet jeg egentlig om Bahrain? Svært lite var svaret. Nå vet jeg bare lite, etter å ha skummet gjennom en wikipedia-artikkel.

Bahrain er ei øy i Persiagulfen. Bahrain har siden slutten av 1700-tallet blitt styrt av Al Khalifa-familien. Hamad bin Isa Al Khalifa er konge av Bahrain, samtidig er statsministeren onkelen til kongen, nemlig Khalifa ibn Sulman Al Khalifa. I tillegg består 80% av regjeringen av Al Khalifa'er, og kongen utnevner halvparten(det ene kammeret) av nasjonalforsamlingen. Den andre halvparten av nasjonalforsamlingen velges med fritt valg. Kvinner har både lov til å stemme og stille til valg. Så alt er ikke galt.

Men fra politikk til fotball. Det bahrainske fotballforbundet har vært medlem av FIFA siden 1966, men ble grunnlagt i 1957. Så langt har deres sterkeste bragd vært semifinaleplass i Asia-mesterskapet i 2004. Da møtte de Japan som utlignet til 3-3 på overtid og vant 4-3 etter ekstraomganger. Så nære var de den gang.

VM-kvalifiseringen i Asia

43 var oppmeldt til VM-kvaliken i Asia. Før det ble rukket å spille en runde hadde både Guam og Bhutan trukket seg. Dermed gjensto det 41 lag. Av disse var 5 såkalt toppseedet og var direkte klare for tredje runde av kvaliken. Bahrain var ikke blant de 5 toppseedede(men de var faktisk sjetteseedet) og måtte gjennom første runde av kvaliken. Malaysia var motstanderen, første kampen gikk på hjemmebane i Manama foran 4000 tilskuere. Malaysia ble sendt hjem med 4-1 i sekken etter mål av Abdullah Baba Fatadi, Jaycee John Akwani Okwunwanne(Jaycee John), Mahmood Abdulrahman Mohammed Ringo og et selvmål. På bortebane sikret de inn 0-0 og videre avansement til tredje(!!! ja, faktisk) runde.

I tredje runde blir de resterende 25 landene delt inn i 5 forskjellige seedinggrupper og videre inn i 5 grupper. Som dere sikkert skjønner var Bahrain andreseedet. Videre til fjerde runde gikk ti land, altså de to beste fra hver gruppe. Bahrain klarte brasene og kom på andreplass, tre poeng over Oman og kun to poeng bak Japan.

Fjerde runde var et faktum. I denne runden ble de ti landene delt inn i to grupper. Fjerde runde er avgjørende for mange lag. Asia har 4,5 plasser til VM i Sør-Afrika, dermed går første- og andreplassen i hver gruppe videre til VM, altså fire land. De fire var Australia, Sør-Korea, Japan og Nord-Korea. Tredjeplassen i disse gruppene var Bahrain og Saudi-Arabia.

Disse to møttes for femte runde, hjemme- og bortekamp avgjorde utfallet. Bahrain slo ut Saudi-Arabia på bortemål og var dermed klar for siste hinder i veien til Sør-Afrika.

Landslaget

Bahrain sitt landslag består for det meste av spillere som spiller i Bahrain, Quatar og Kuwait. Ellers finnes det et par Europa-proffer også i dette landslaget. Abdullah Baba Fatadi og Abdullah Omar spiller begge i Neuchâtel Xamax i Sveits. De er unge midtbanestjerner på Bahrain, og begge av født i Afrika, hendholdsvis Nigeria og Chad. Som unge gutter flyttet de til Bahrain for å spille fotball. Abdullah Fatadi har faktisk spilt U-17 VM for Nigeria.

Den tredje på landslaget som spiller i Europa er Jaycee John. Han er også født i Nigeria, men flyttet til Bahrain som ung. Han er nå 24 år og spiller i Mouscron i Belgisk liga. Hvor han har scoret fem mål på ti kamper til nå i år, på et lag som sliter i bunnen av Jupiler League. I følge Mouscron sine hjemmesider er han fan av AS Roma. Denne informasjonen kombinert med videoen(og sangen) under gjør at dette er favorittspilleren min på Bahrain.

Her kan du se Jaycee Johns skills (advarer mot sterke scener for tilhengere av defensivt arbeid):



Landslagssjef

Bahrain har et relativt ungt landslag, hvor gjennomsnittsalderen er på 26 år. De er trent av tsjekkeren Milan Máčala. Máčala er nesten en naturalisert araber. Etter å ha trent Tsjekkoslovakias landslag i en treårsperiode, flyttet han til Kuwait i 1994 hvor han tok over et lokalt klubblag og landslaget. Etter dette har han vært innom De forente arabiske emirater, Kuwait(igjen), Saudi-Arabia og Oman før han endte opp i Bahrain.

Som landslagssjef for Oman ble Milan Máčala både hyllet og kritisert. Hyllet fordi han ble gitt æren for den tekniske fremgangen til laget. Derimot ble han kritisert for å være svak til å ta gode taktiske avgjørelser og for at han var lite villig til å fornye landslaget.

Da får vi se om dette holder til å komme seg til VM i Sør-Afrika.

(Kilder: Wikipedia, FIFA, Saied Mohammed og R.E. Mouscrons offisielle nettsider)

Ikke bare Egil

Endelig er han tilbake der han hører hjemme. Mannen med sukessoppskriften fra nittitallet. Mannen bak Flo-pasningen. Mannen som sikret en norsk invasjon i Premier League. Mannen som har spilt 4-5-1 i 99.99 prosent av alle sine kamper som trener og likevel påberoper at han ikke har noen spesiell forkjærlighet for systemet. Mannen som ikke vet hva "Drillo-fotball" er. Mannen som sa at Brasil hadde vært bedre med han som trener. Mannen, fenomenet - ikke bare Egil - men Egil Drillo Olsen.

I lys av IdMs blogg om den gode, den onde og den grusomme finner jeg Drillo som en presonifisering av alle disse agentene innenfor en og samme person. Mannen som kritiseres fordi Norge spiller kjedelig fotball, mannen som elskes fordi han har ført oss til flere sluttspill en noen andre, mannen som har fått en helt fotballverden til å legge Norge for hat fordi vil spiller destruktiv fotball.

Aldri har vel en såpass rolig og enkel sjel som Egil Roger Olsen frembrakt så mye lidenskapelige følelser hos så mange mennesker. Så lenge man har et rødt pass med en løve på, har man en mening om Drillo. Og det første som skjedde etter at skeptikerne hadde sagt sitt var at vi slo Tyskland på bortebane, lag nummer 2 på FIFA-rankingen på det tidspunktet, mens Åge Hareide hadde etablert oss på en nesten ironisk 56. plass. En fantastisk start som fikk Jan Åge Fjørtoft til å proklamere at Drillo måtte sitte som landslagsjef til han dør.

Han har helt klart en oppoverbakke å bestige i forhold til landslagets beskjedne poengfangst så langt i kvalifiseringen, men er det en mann som kan klare det, må det jo være Drillo. Den eneste landslagssjefen gjennom tidene som vet hvordan det er å vinne (kanskje med unntak av Semb som jeg mener fikk ufortjent mye kritikk, men det er en annen historie). La oss håpe at gutta får smaken på Sør Afrika når de nå er der nede for å spille treningskamp. 1. April satser jeg på at Finland opplever tidenes Aprilsnarr og reiser hjem med seks mål i sekken, og at alle kommer mot VG-svingen der undertegnede og Inno sitter med en visjon av Sør-Afrika 2010 i blikket og kvesser tastaturfingrene for å hylle norsk fotballs syvende trener i huset enda en gang.

La meg avslutte med et antatt scenario, juni 2010: Sør Afrika innvaderes av Bønda fra Nord iført "We kill whales for fun"-T-skjorter, Vikinghjelmer og Adidas sandaler med tennis-sokker i, Mini surrer rundt i shortsen til John Carew på treningsfeltet, Truls Dæhli avslutter sine kronikker med enda kortere setninger enn normalt, Oslo Flaggfabrikk setter omsetningsrekord og Drillo mener at Norge kan vinne VM!

Du leste det først her på Materazzia.