Feel it - it was here

Mandag 12. juli var en tung dag. Fotball-VM var over for denne gangen, og bare for å strø ekstra salt i sportsåret var det jaggu hviledag i Tour de France. Det føltes tomt og kjedelig.

Nå går heldigvis Touren videre, men hvilke minner sitter vi igjen med fra Sør-Afrika? Fortjente spanske vinnere, Jabulani-badeball, dommeravgjørelser, Giovanni van Rockethorst, stjerner som skuffer (Torres, Rooney, Drogba, Ronaldo, Cannavaro) eller unggutter som imponerer (Özil, Mueller, Ayew, dos Santos, Sanchez, Coentrao)?

Skal jeg velge et punkt fra utenomsportslige begivenheter må det være de hvites omfavnelse av den svarte sporten fotball i Sør-Afrika. Jeg blir oppriktig fylt av håp når jeg ser tilbake på oppholdet mitt i Sør-Afrika. De første fem månedene var det aldri snakk om at noen svarte skulle komme på den "hvite puben" The George i Eshowe (ikke noe offisielt regelverk, bare gamle vaner blant befolkningen), vuvuzela'er var bannlyst og fotball kom langt ned på lista over sporter som ble vist på TV'en.

Utover i mesterskapet var fotball den store snakkisen blant både hvite og svarte, integreringen var synlig på The George og vuvuzela'ene gjallet i hele byer. Bafana Bafana har blitt hele landets kjæledegger. I motsetning til det tidligere rugby-gullet fra 1995, er det nå den hvite befolkningen som interesserer seg for de svartes idrett. Det tror jeg er et viktig punkt i nasjonsbyggingen og integreringen som foregår og vil fortsette i mange år fremover.

Min kjærlighet til Sør-Afrika har blitt stor, og jeg håper virkelig at årets VM har hjulpet til i denne trøblete nasjonen. De har virkelig vist at Afrika kan fikse store arrangementer, og jeg er glad for at det ikke har kommet noen store skandaler. VM i Rio om 4 år derimot er jeg mer spent på hvordan går, det er ikke et land fritt for problemer det heller...

Til slutt vil jeg kaste en stein i glasshuset mitt. Som blogger fra Sør-Afrika vil jeg få benytte muligheten til å komme med litt personlig oppgulp mot medblogger fra Sør-Afrika; Morten P. i Dagbladet (LINK). Hans blogg fra sitt liv i Sør-Afrika, som handlet mest om sin sjåfør, hushjelp og livvakt, er i mine øyne noe av det mer snørrhovne som har kommet fra norske sportsjournalister de siste årene. Jeg vet ikke hvilket inntrykk han ville at andre skulle få av ham, men det var rett og slett et dårlig stykke håndverk. Barnslig språk, feilslått humor og lite substans. Det eneste jeg applauderer ham for er innsamlingsaksjonen han satte igang for gatebarna i Joburg, men til og med det ble slaktet av de som kan bistandsarbeid.

Med dette vil jeg takke for min tid som Sør-Afrika korrespondent i Materazzia.

Hamba Kahle!

Highhill
Disclaimer: Dette en gjestesblogg. Highills meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.

Goodbye, Bafana!

I tillegg til å være tittelen på en god film om Nelson Mandelas liv i fengsel på Robben Island, er dette også avisoverskriften som lyste imot meg på butikken onsdag morgen. Men først, la oss spole tilbake til tirsdag, siste matchdag for Tshabalala & co i årets VM.

Vi kjenner alle forutsetningene, det var helt utenkelig at Bafana Bafana skulle gå videre før kampen. Men vi var alle klare for å støtte opp om laget som har knyttet en hel nasjon sammen nærmere enn de har vært siden Mandela hyllet rugbyheltene fra 1995 (sjekk ut filmen Invictus). Vi satte på oss våre gule skjorter, slang vuvuzela'ene over skuldra og marsjerte mot puben. Vi håpet i det minste at vi ikke skulle bli ydmyket, og kanskje kunne vi dra nytte av den franske opprørsstemningen (typisk fransk, hæ?).

Sør-Afrika, 21.06.2010 kl 16.45: En nasjon med fornyet tro på at miraklenes tid ikke er forbi. Bafana ledet 2-0, dominerte kampen med en mann mer og Uruguay ledet også. Drømmeforutsetninger for en hektisk andreomgang, og troen begynte å komme tilbake. Sør-Afrika gikk ut med en bra press og produserte noen gode sjanser, men klarte ikke å omsette de. Og etter at Malouda satte inn reduseringen gikk lufta ut av laget og supporterne.

Jeg tror alle satt igjen med en liten bismak etter seieren mot Frankrike like etter kampen. Vi hadde vært så nærme, men klarte ikke å benytte oss av muligheten. Men ved nærmere ettertanke er mesterskapet Bafana Bafana har produsert over det vi kunne forvente. De jeg har snakket med er alle veldig fornøyde med at de slo Frankrike i siste kampen. Selv om de ikke gikk videre, har de på ingen måte gjort seg bort. De har gjort landet stolt!

Nå er det på tide å sette opp storkanonene mot hverandre, da vi nærmer oss sluttspill-rundene. Tyskland-England! Drømmekamp, for et leven det kommer til å bli når Three Lions slår Ze Germans på straffer! Pluss at vi får Uruguay, Sør-Korea, USA eller Ghana helt til semifinalen, det kom overraskende på meg i hvert fall! Tør vi håpe på et afrikansk lag da? På den andre siden kommer England, Tyskland og Mexico til å måtte vike for den argentinske armadaen til Maradonna!

Sharp-sharp, bru:)


Highhill
Disclaimer: Dette en gjestesblogg. Highills meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.

Feel it - it is here!

Dette er slagordet som går igjen over hele landet nå. Sammen med "2010- once in a lifetime" og "Africa unite". Det siste litt ironisk siden det kun er solgt 11300 billetter til andre afrikanske land enn Sør-Afrika. Det utgjør 2% av alle billetter solgt til utlendinger.

"Feel it, it is here"! Today. 4 PM. 96000 Vuvuzela'er. Soccer City. Joburg. "It is war, and we're ready for it" er siste kommentar fra Parreira. Han starter med de samme 11 som slo Danmark forrige lørdag, det er tydelig han har funnet et lag han er fornøyd med. Mitt tips til dere alle, legg merke til nr 8: Siphiwe Tshabalala. Min nye favorittspiller her i Sør-Afrika, med slepent venstreben og elegant overblikk. Fornavnet hans betyr "it was given" på zulu, la oss håpe han gir oss magi mot Mexico!

Før uzbekiske Ravshan Irmatov blåser igang senere i dag tenkte jeg at jeg skulle gi dere en liten kjapp oversikt over typiske sør-afrikanske ord og uttrykk, kall det gjerne en kulturleksjon. Noen fotballrelaterte, andre ikke:

Vuvuzela
Høylytt nasjonalinstrument. Du kommer til å høre det på alle kampene. Og antageligvis hate det.

Laduma!
Utrop når det scores mål i fotballkamper. Er zulu og betyr "det tordner!"

Howzit
Typisk hilsen, kort for "How is it".

Bru
Jovial omtaleform om kompis. ("Howzit, bru?")

Sharp
Hilsen, adjø eller sagt for å vise entusiasme. Uttales raskt og utydelig. Dobles ofte for å gi ekstra tyngde ("Sharp-sharp"). Brukes ofte som svar på -"Howzit, bru?" -"Sharp-sharp"

Diski Dance
Diski er slang for fotball i townshipene. Denne dansen er farsotten i Sør-Afrika om dagen, og er basert på diverse fotballbevegelser og er enkel å lære. Det finnes masse opplæringsvideoer også, legg dere i hardtrening. Sjekk link, trykk HER.

Madiba
Kjælenavnet på Nelson Mandela, landsfaderen. Kommer fra stamme-navnet hans.

Biltong
Fantastisk tørket kjøtt, funker veldig bra til pils og fotball.

Braai
Grilling på Sør-Afrika- måten, langsomt og med kjærlighet. God oppladning til fotballkampen.

Boerewors
Kraftig kjøttpølse, slenges på braai'en når den akkurat har passert sitt varmeste

Eish (utt: iiiiisjjj)
Uttrykk for overraskelse eller sjokk, både positivt og negativt ("Eish, that's not a f**king penalty" / "Eish, that's a good player, bru").

Så, kjære fotballentusiaster: Let the games begin. Én måned med ball, galskap, lidenskap, kunst, nytelse, fortvilelse, desperasjon, glede og mye moro!

Eish, bru. It is here!! Light the braai and blow your vuvuzelas. Sharp-sharp!

Highhill
Disclaimer: Dette en gjestesblogg. Highills meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.

The final countdown

Slik ser 4 kampbilletter ut til årets høydepunkt for alle oss som elsker fotball. Etter endelig å ha fått dem i papirformat virker VM nærme nå, veldig nærme. Sånn er også følelsen generelt i Sør-Afrika om dagen. Her har halvparten av bilene sør-afrikanske flagg ut av vinduene og små søte Sør-Afrika-"ear-muffs" på sidespeilene. Det er fotballfeber her nå, og spesielt Bafana Bafana-feber.

Etter en lang rekke med gode resultater i oppkjøringskampene begynner faktisk folk å få tro på at de kan oppnå noe mer enn bare å delta. 5-0 seieren over et Guatemala var en overbevisende forestilling, selv mot en motstander som er en nobody i fotballverdenen, men de har en rekke på 12 kamper uten tap nå og det skal man ikke kimse av. Forrige seier mot Danmark var kanskje det sterkeste beviset på at Bafana Bafana ikke kommer til å være noen dørmatter i VM. I den kampen spilte dem bra i tillegg til å vinne, og det mot en motstander som ikke er noen dårlig målestokk.

Så på fredag smeller det her i Sør-Afrika. Personlig skal jeg fyre opp braai'en, flytte tv'en ut i hagen og kalle inn til fest, for jeg har troen på seier. Mexico har spilt virkelig god fotball mot England, Gambia og senest i 2-1 seieren over Italia, men de har ikke møtt Vuvuzela-infernoet i Soccer City enda:) La oss håpe gutta klarer å innfri de høye forventningene som har blitt skapt!


Highhill
Disclaimer: Dette en gjestesblogg. Highills meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.

Bafana Bafana!

I dag er det 27 dager til VM-sparkes igang i Soccer City i Johannesburg. Jeg husker at like etter jeg kom ned hit var det 100 dager til avspark, og den daglige nedtellingen begynte for fullt på TV og radio. Det virket så fjernt for alle sammen da, men nå er det nært, virkelig nært. Nå er fotball på alles lepper, og det som tidligere har vært ansett som en svart sport samler nå mer og mer støtte rundt omkring. Cricket-landslaget er i Karibien på en stor turnering, men det er Bafana Bafanas VM-forberedelser som har mange av overskriftene. Samtidig sprer Soccer- Fridays seg og hver fredag er omtrent hele byen her kledd i gult og grønt, siden alle ansatte får lov til å droppe uniform og vanlige klær, i bytte med fotballdrakter hver fredag.

Bafana Bafana, som altså er kallenavnet til landslaget, er Zulu og betyr "gutta gutta", i et land med 11 offisielle språk er det kun Bafana Bafana som gjelder når landslaget i fotball omtales. Det gjør det nok også litt ekstra stas her i Zululand når zulu-ord preger forsidene på nasjonale aviser. Denne type kallenavn er forøvrig veldig vanlig i Sør-Afrika. Springboks (nasjonaldyret) er navnet til Rugby-landslaget, og Proteas (nasjonalblomsten) er cricket-landslaget.

Men hva er egentlig håpet til den fotballinteresserte sør-afrikaner om VM? At Bafana Bafanfa skal ta en Sør-Korea anno 2002? Nei, egentlig ikke. De fleste jeg har snakket med levner laget sitt få, om noen, forhåpninger om suksess. Alt de drømmer om er at de ikke blir ydmyket av lagene som kommer på besøk hit. Jeg føler de er veldig negative og pessimistiske, kanskje i overkant mye. Jeg tror ikke de har noen sjanser til kvartfinale eller mer, knapt nok en 8-delsfinale. Da er de avhengige av flaks, god form på toppspillere og en Parreira i taktisk 1994-slag. En gruppe bestående av Mexico, Uruguay og Frankrike skal vise seg for sterke for et lag med hovedsaklig hjemlige spillere i en serie som ikke akkurat er mange hakk bedre enn Tippeligaen i mine øyne.

Men det kan skje undre: 11. juni blir laget båret frem av 94000 fans i Jo-burg, forsvaret lykkes i 90 sammenhengende minutter og et øyeblikks magi fra Pienaar fører til at Mexico blir slått. Og i neste kamp mot Uruguay klarer de å snuble med seg et poeng og med litt flaks i de andre kampene er de videre. You never know... Det hadde vært moro!

Til slutt vil jeg komme med en liten tidsriktig bokanbefaling. "More than just a game" skrevet av Chuck Korr og Marvin Close. Den handler om hvordan politiske fanger på Robben Island under apartheid brukte fotball for å overleve den tøffe hverdagen. Og hvordan fangene organiserte sin egen fotballorganisasjon med liga, cupspill, dommerforbund og regler etter FIFAs mal. En veldig god bok hvis du liker fotball og har en viss historisk interesse. Det kom visstnok ut en film basert på den i 2007 også.

Highhill
Disclaimer: Dette en gjestesblogg. Highills meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.

VM - Sør Afrika

Sør Afrika er landet med en uttalt homofob som president. I tillegg har Jacob Zuma vært gjennom flere år med rettsak angående korrupsjon og en rettsak anklaget for voldtekt. Han har vært gjennom fem ekteskap og har kommet ut av disse med 18 barn(pluss et utenfor ekteskapet). Nå tilsier de siste meldingene fra flere sørafrikanske aviser(Sunday Times og Mail and Guardian) at han kan feire sitt tyvende barn. Med det tyvende barnet kommer også fotballen inn i bildet. Barnemoren er nemlig datteren til Irvin Khoza, med kallenavnet Iron Duke. Khoza er styreformann i Orlando Pirates, styreformann i den sørafrikanske Premier League og visepresident i det sørafrikanske fotballforbundet(SAFA). Med andre ord har presidentens sønn en bestefar som er den mektigste fotballederen i landet. Etter den noe malplasserte se og hør-innledningen skal jeg nå forsøke å gi et klart inntrykk av Bafana Bafana, det sørafrikanske landslaget i fotball.

Trenersituasjonen
I 2007 ble tidligere verdensmester(som sjef for Brasil i 94) Carlos Alberto Parreira ansatt som Sør Afrikas ledestjerne mot deres eget VM i 2010. Allerede i 2008 gikk han av grunnet personlige problemer, han anbefalte SAFA å ansette sin kamerat Joel Santana. Etter begredelige resultater, som toppet seg med å tape 1-0 mot både Norge og Island, fikk Santana sparken høsten 2009. Han ble erstattet av Carlos Alberto Parreira.

Profiler?
Ifølge FIFA-rankingen er Sør Afrika det nest dårligste laget i VM, etter Nord Korea. Bafana Bafana ligger på en 85. plass på rankingen. Fra slutten av 90-tallet husker jeg Sør Afrika som et av de sterkeste afrikanske lagene. Med stjerner, eller profiler i hvert fall, som Radebe, Fish, Vonk, McCarthy, Fortune og Masinga var det et lag jeg la merke til. Nå om dagen er laget grått som vadmel og har McCarthy igjen fra glansdagene.

Benni McCarthy har ikke frekventert Bafana Bafana så ofte de siste sesongene. Likevel regner de fleste med han tar seg sammen og ofrer litt svette for landslaget under VM, det vil i så fall være hans tredje VM.

Under VM vil den største stjerna for Sør Afrika være Steven Pienaar. Steven Pienaar har gjennom de siste tre sesongene spilt fast for Everton og i løpet av det siste året virkelig tatt store steg kvalitetsmessig. Han er en tvers gjennom solid Premier Leaguespiller, som har den verdifulle egenskapen at han kombinerer driblefinesser med hardtarbeidende laginnsats. Ellers vil Benni McCarthy, Steven Pienaar og kaptein Aaron Mokoena bidra med viktig mesterskapsrutine, ettersom alle var med i 2002.

Av unge spillere må den 19-år gamle Feyenoordspissen(utlånt til Excelsior) med det fantastiske navnet Kermit Erasmus nevnes, han er blitt beskrevet som en krysning mellom Romario og Rooney. Om ikke annet er det en interessant sammenligning.

Forhånsvurdering
Plassert, og førsteseedet som vertsnasjon, i gruppe a møter de Mexico, Uruguay og Frankrike. Slik jeg ser gruppen bør selvfølgelig Frankrike gå videre med enten Mexico eller Uruguay på slep. Man skal derimot aldri kimse av hjemmebane og laginnsats. Så om Parreira får installert moral og innsats i Bafana Bafana, samtidig som de andre lagene i gruppen avgir poeng mot hverandre kan Sør Afrika gå videre til en åttendedelsfinale, men lenger enn det kan jeg aldri tro.