Viser innlegg med etiketten norsk måned. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten norsk måned. Vis alle innlegg

6. apr. 2015

Tippeligatipset 2015

Tippeligaen 2015 sparkes i gang 2. påskedag (i dag), og som vi alltid har gjort de siste årene tipper også vi tabellen.

Vi starter i bunn og jobber oss oppover til det laget vi tror blir seriemester.

16. Mjøndalen IF
Det er mye du kan si om laget fra postnummer 3050. De har glød, de har guts og de har pågangsmot. De har dessverre ikke så mye mer. At de slo Brann over to kamper forrige sesong viste mer at Brann var skikkelig dårlig enn at Mjøndalen var skikkelig gode.

MIFs store profil er Mads Hansen. Han spiller ikke fast, men er antageligvis den mest kjente spilleren de har. I tillegg så kommer Vamouti Diomande som lagets kanskje beste spiller. Bakover er det ikke superstabilt. Keeper Forn holder et godt obosliga­nivå, men ikke et bra nok for det høyeste nivået.

Heller ikke midtbane og angrep er på godt tippeliga­nivå. Årets forsterkninger er Michael Stilson, som holdt formen ved like hos Lokomotiv Oslo i 3. divisjon i fjor, og Tim Nilsen som ble hentet fra Sogndal. Ingen av de to er målgarantister. 

Det beste med Mjøndalen er entusiasmen og treneren. Vegard Hansen er dyktig, og om de skal berge plassen så blir det garantert hans fortjeneste. Det tror vi dessverre ikke han klarer. Mjøndalen har ikke ressursene eller noe annet for å klare dette.



15. IK Start 
Kristiansands stolthet berget plassen i fjor, men i år må de nok ta den tunge veien ned. Økonomien er i stor grad det ødeleggende for makrellfotballens forkjempere. De har et ålreit lag, men mangler bredde og mulighet til å forsterke om det skulle bli behov for det i sommer. Stadion, som skulle bli et slott, har blitt en hemsko. Den suger penger ut av en allerede slunken klubbkasse. Dette fører til at Start må selge før de kan kjøpe.

En av de spillerne som kan bli lagt ut for salg i år er 16-­åringen Kristoffer Ajer. Han er laget ubestridte profil og regnes som et av Norges aller største talenter. Han skal holde midtbanen sammen med islendingen Kristjansson.

Det er mye rutine i Starts førsteellever. Børufsen, Hoff, Owello, Acosta, Vilhjálmsson og keeper Opdal sørger for det. Dessverre så er det ikke så mye på benken. De har rett og slett ikke bredde. Klarer de å holde førsteelleveren sin skadefri, kan Mons Ivar Mjeldes mannskap klare seg. Det tror vi dessverre ikke at de gjør, og neste år må de spille på nivået under.



14. Lillestrøm SK 
Kanarifuglene kan fort ende opp som Brann i fjor. Det er et lag med potensielt store ressurser, men som ikke evner å hente dem ut. Økonomien er det største problemet til romerikingene. I fjor møtte Hafslund opp på døra på Åråsen stadion, veldig klare til å ta strømmen for å få tak i penga sine.

Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette. LSK starter som eneste klubb med minus i poengprotokollen. På grunn av økonomisk rot har LSK klart å pådra seg lisensnemndas vrede og tar med seg minuspoeng inn i seriestarten. Dette minuspoenget kan være det ene poenget som sørger for kvalikplass.

De har en god keeper i Arnold Origi, men en minst like god reservekeeper. Sånt skaper støy. I forsvaret finner vi den evigunge Frode Kippe. Men hvor lenge holder han egentlig, og hvor gode er de som kommer bak. Bjørn Helge Riise er blitt det ubestridte valget på høyreback noe som er bra for både Riise og LSK. 

Ellers er det litt vanskelig. De har gode spillere som Fofana, Lundemo og Friday, men mangler den avgjørende delen utenfor banen. Benken er langt fra så god som den burde være og med skader på sentrale spillere forsvinner de fort ned i den dypeste delen av sumpa.



13. Stabæk Fotball 
Fjorårets store trener var Bob Bradley. Han tok et nederlagsdømt Stabæk og ledet dem til en trygg 9. plass. Årets utgave av Stabæk har samme problem som fjorårets, men også samme problem som lagene rundt på tabellen: En god førsteellever, men mangler bredden.

Bob Bradley er både den store styrken og Stabæks store svakhet. Det er ingen hemmelighet at han er en ettertraktet trener, og om det kommer et godt tilbud i sommer kan det være han forsvinner. Det er ikke sikkert at Stabæk er like heldige på trenermarkedet neste gang.

Som alle andre mangler Stabæk ressurser til å forsterke skikkelig, men det hindrer dem ikke fra å overraske. Rett før overgangsvinduet stengte hentet de inn den belgisk-marokkanske spissen Yassine El Ghanassy. Dette er en spiller som mange Football Manager-­fantaster kjenner igjen. Selv om han blir 25 år i år, kan han kanskje endelig få ut potensialet sitt på Nadderud under Bradleys vinger.

Alt i alt tror vi at Stabæk kan overraske, men den mest sannsynlige plasseringen blir nok rett over nedrykk. 



12. FK Bodø/Glimt 
Glimt er et solid lag. De har ikke de glimrede, glitrende stjernene, men et lag bestående av hardtarbeidende spillere. Fjorårets toppscorer Ibba har forsvunnet til kinesisk fotball; nå skal sønnen av en gammel storscorer ta over denne rollen. 

Alexander Sørloth er sønnen til Gøren Sørloth. De er forskjellige i stilen, men begge to veit hvor målet står og tilhører (eller tilhørte) Rosenborg. Sørloth jr. er utlånt til Glimt for sesongen ­ fra Rosenborg. Dette er en formel som har båret frukter tidligere.

Både forsvar og keeper er preget av rutine. Pavel Londak har vært i Glimt i ti år, og forsvaret er demmet opp av solide spillere som Brede Moe og Sané. Skjønt. Sané er mer spektakulær og eksentrisk enn han er solid. Kombinasjonen av hva de har i forsvar viser at de ønsker å angripe. For Jan Halvor Halvorsen er angrep det beste forsvar, og det vil de fortsette med.

Midtbanen og angrepet er dog ikke så stabilt. Det er lite balanse i midtbanen med Badou og Chatto på sentralt og Sørloth og Trond Olsen i angrep. De har hentet lynvingen Danny Cruz fra MLS, og satser på at han med sin ekstreme fart kan gjøre livet surt for motstanderen. Det må han gjøre om det skal bli ny Tippeligakontrakt på laget fra Nordland.

11. Sarpsborg 08 FF
Thomas Berntsen har gjort mye riktig som sportsdirektør for særpingene. Det har vært gjort lure kjøp og ansettelser både på trener og spillersiden. Den store profilen i Sarpsborg denne sesongen er uten tvil Bojan Zajic. Serberen gjorde seg bemerket med godt offensivt spill, samt slengbemerkninger mot tidligere arbeidsgiver Vålerenga og trener Kjetil Rekdal.

Mange ble overrasket da franske Jerome Berthod la opp i fjor, men det har gjort veien enklere for Joachim Thomassen. Dette er en spiller mange har ventet på skal slå gjennom, men som på en underlig måte aldri har helt fått det til. I år kan det bli hans sesong. Vi tror det.

Midtbanen og angrepet er av den trauste, men overraskende spenennde sorten (om det går). Spesielt midtbanen kan vise seg å være interessant. Liridon Kalludra burde vært i flere klubbers søkelys, men havnet i Sarpsborg. Det bør supporterne være veldig glade for. I tillegg har de hentet Anders Trondsen fra Stabæk ­ dette også en stor overraskelse. Kamer Qaka var for tre år siden jaktet på av Barcelona, men signerte i siste liten en kontrakt med Vålerenga. Nå er han i Sarpsborg, og man bør for Norges del håpe at han får skikk på spillet sitt.

Alt i alt har Sarpsborg mange spennende spillere. Spørsmålet er om trener Bakke får dem til å spille sammen og om de klarer å unngå baklengsmål. Vi tror det blir for mange baklengsmål, men at de scorer nok til å igjen gjøre en god sesong i Tippeligaen.



10. Tromsø IL
Tromsø har gått fra å være i toppen til å rykke ned, og til å være i toppen igjen før de gjentar syklusen og rykker ned. I år rykker de ikke ned, men de gjør det ikke spesielt bra heller.

Steinar Nilsen har vært med på dette før. Han veit hva det er snakk om, og for å løse oppgaven det er å holde TIL i Tippeligaen så har han spillere som Zdenek Ondrasek, Simen Wangberg, Thomas Drage og Remi Johansen.

Tromsø har nemlig en rekke gode enkeltspilllere. I tillegg til nevnte spillere så finner du Hans "DonJuan" Norby på backen og Gjermund Åsen på midtbanen. Dette er spillere som kan avgjøre kamper på egenhånd, men også finne på å dra midt i sesongen.

Nilsens store oppgave blir å lage et skikkelig tippeligalag ut av disse enkeltspillerne.

Nye viktige spillere av året er Gudmund Taksdal Kongshavn fra Vålerenga og Christan Landu Landu fra Viking. I tillegg har de hentet Magnar Ødegaard fra Lillestrøm og nevnte Åsen fra Rosenborg. Mye spennende, men det må lages et lag ut av det hele. De berger plassen og kan bli årets overraskelse i 2016.



09. Sandefjord Fotball
Mange tenker at Sandefjord rykker ned. Vi tror ikke det. Sandefjord har valgt å satse på sin egen måte å spille fotball på. Formasjonen 3­5­2 er et friskt pust inn i fotball­-Norge. Lars Bohinen er en god motivator og en fyr som har tro på sin egen fotballkunnskap.

De ønsker å være annerledeslaget i Tippeligaen, noe de fort kan være også. Spørsmålet er om spillerne er gode nok til å ha en krevende formasjon på ett nivå høyere enn hva de er vant til. Vi tror de klarer det. Om enn bare fordi de ønsker å være annerledes.

Bohinen er Sandefjords styrke, og svakhet. Han har gjort underverker med Asker og nå Sandefjord, men er han god nok Tippeligaen? Har han klokskapen og styrken som skal til? Vi tror det, og vi tror det såpass hardt at han nok fort blir drivkraften som holder Sandefjord oppe og midt på tabellen. 



08. Aalesunds FK 
Etter at Kjetil Rekdal forsvant fra Aalesunds FK har de på mange måter sunket inn i ingenmannsland. Mange av de samme spillerne er der fortsatt, men potensiale har ikke blitt hentet ut. Det blir det nok ikke i år heller.

Harald Aabrekk er en rutinert trenerpersonlighet, og skal nå prøve seg med Aalesunds FK. For å hjelpe seg med å skape noe har han blant annet Sten Grytebust i mål, nykomlingen Tero Mäntylä i forsvar, rutinerte Michael Barrantes på midtbanen og Leke James på topp.

AaFK har ingen navn det virkelig renner av lenger. Barrantes var på sitt beste for noen år siden, men har blitt litt dvask og uinteressert siden sist. Grytebust er interessert i å komme seg videre, og James scorer ikke så mye lenger.

Dette skal altså dra lasset for AaFK. De kommer til å komme et stykke med sin rutine, men der ender det også. Midt på tabellen, men ikke lengre.



07. Viking FK
I Jåttåvågen finnes det en ukuelig tro på at det de driver med er det riktige. Arne Larsen Økland sitter på kontoret sitt og ser utover domenet sitt,­ Viking. Vikings problem er at de er en mellomstor klubb som folk mener er en stor klubb. Av den grunn så satser de mye høyere enn hva de egentlig burde. Dette gjelder alt hva de driver med.

Stadion er egentlig for stor og moderne. Byens forventninger er også for store. De eneste som ikke forventer mer enn akkurat det som skal til er vi som tipper Tippeligaen.

Viking har potensialet til å gjøre det bra. Problemet er at de ikke utnytter det. Kjell Jonevret har mye morsomt å ta av. Yann-­Erik de Lanlay, Bödvarsson og Berisha er noen offensive friske pust. I mål kan han velge mellom nynorsk og bokmål,­ vi tror han går for bokmål.

Viking kan svinge mellom det veldig gode, og det ikke fullt så gode. Denne ujevnheten gjør at de ikke når helt opp i toppen, men samtidig så blir de ikke direkte dårlig heller. Vi tipper at de havner nærmest null i målforskjell i årets Tippeliga.



06. FK Haugesund 
Fjorårets FK Haugesund tok ikke mange poengene hjemme sammenlignet med hva man skulle kanskje tro. I år kommer dette til å snu. Gytkjær blir igjen den målscoreren de vet han er, og forsvaret blir pottetett.

I mål finner vi Per Morten Kristiansen. Han er en av Tippeligaens mest rutinerte keepere, og kommer til å gjøre sitt for å hindre baklengs i 2015. Forsvaret er dog den største hemskoen. De slapp inn 49 mål i fjor, og må stramme seg opp om de skal unngå like mange blemmer i år. Venstrebacken Joakim Våge Nilsen var en av Tippeligaens mest spennende backer, men har forsvunnet litt de siste sesongene. Han kan fort ta steget i år. Holder FKH nullen vil også Våge Nilsen vise seg godt fram.

Angrepet er dog det du tenker på når noen nevner FK Haugesund. Dansken Christian Gytkjær er en målgarantist, og han skal i år få servert ballene fra nykommeren og landsmannen Søren Christensen. I tillegg har de hentet Roope Riski, broren til RBK-angriper Riku Riski.

De har også en av Tippeligaens morsomste trenere: Jostein Grindhaug. Klaffer alt kan det bli flere morsomme stunder for både FK Haugesund og Grindhaug.



05. Vålerenga Fotball 
Skal man tro andre medier, er Vålerenga på 5. plass det minst kontroversielle tipset vi kan gi. Vålerenga blir plassert på 6., 5. og 4. plass. Dette er egentlig med rette. De er vanskelige å plassere fordi de har kvittet seg med fjorårets ubestridte toppscorer, og samtidig forsterket forsvaret.

Ut forsvant Kjartansson, inn har Deshorn Brown kommet. I første treningskamp han spilte scoret han. Dette er noe Klanen håper fortsetter. Ingen tror dog at han kommer til å ha samme scoringsrate som islendingen. Nytt av året er at Vålerenga antageligvis har et forsvar. Inn har Kjetil Wæhler og Jonathan Tollås Nation kommet. I tillegg tar Simon Larsen og Marcus Nakkim steget opp.

Ghayas Zahid var fjorårets store komet (sammen med Martin Ødegaard) og han fortsetter nok i samme spor i 2015. Får de fart på Herman Stengel kan dette fort bli gøy for gutta fra Oslo øst. Kjetil Rekdal er en av Tippeligaens beste trenere, og han må hente frem alle sine beste treneregenskaper om dette ikke skal bli en sesong der han igjen “reiser rundt for å bli pissa på”.



04. Strømsgodset Fotball 
Drammenserne har fått ny tribune for bortesupporterne. Godset har også fått ny trener, samt en ny unggutt de kan forgude.

Iver Fossum er blant de som følger Godset tett et enda større talent enn Martin Ødegaard. Om det stemmer har Godsetunionen mye å glede seg til.

David Nielsen kalte seg selv for “et sort svin” i sin selvbiografi. Dette svinet må han hente fram om Godset skal være på topp igjen. Han må presse ungguttene, samt få spissene til å prestere på et jevnt høyt nivå.

Han har fått med seg Petter Vaagan Moen som en offensiv kraft på midtbanen. Denne rutinen kan være grei å ha med seg i all den tid han har unggutten Gustav Wikheim og Flamur Kastrati på hver sin side.

Det største tapet i vinter var dog ikke Martin Ødegaard, men Adam Larsen Kwarasay. Strømsgodset har prøvd å dekke opp for dette ved å hente inn tidligere landslagskeeper Espen Bugge Pettersen. Vi er usikre på om dette er opp eller ned. Antageligvis er de cirka like gode.



03. Rosenborg BK 
Trønderne har lenge vært Tippeligaens store gullgrossister. Det har dog blitt noen såre år siden sist de tok serien. Nå vil de prøve igjen, men det holder nok ikke. Bakover har de forsterket med André Hansen i mål. Stefan Strandberg skapte mye støy i fjor, men har kontrakt ut juli.

Og støy er stikkordet for Rosenborg de forrige sesongene. Nå skal det endelig være ro i trøndernes lag. Kåre Ingebrigtsen er fast ansatt og ny sportsdirektør er Stig Inge Bjørnebye. Dette er gamle kompiser som veit hvor de har hverandre.

Han som skal vokte buret i år er André Hansen, og bak han kommer den evige keeper­toer, Aleksander Lund Hansen. Disse må presse hverandre om RBK skal få det beste ut av dem begge. Forsvaret har en rekke gode spillere. Mikke Dorsin, Jonas Svensson og Tore Reginiussen for å nevne noen. Strandberg har lenge ønsket seg vekk, og med kontrakt ut juli blir det nok ikke mange starter for ham.

Midtbanen er preget av mye ungt, selv om snittalderen kanskje virker gammel. Morten Gamst Pedersen (33) og Mike Jensen (27) er med på å trekke opp dette. Bak dem finner vi Fredrik Midtsjø (21), Ole Selnæs (20) og unggutten John Hou Sæter (17). Vi skal ikke se bort fra at Sæter får en hel del kamper i år ­ kanskje flere enn Gamst Pdersen.

Angrepet har en hel haug med dyktige spillere. Pål André Helland kan fort få sin virkelige store sesong i år. I tillegg har de farlige spillere som Tomas Malec, Tobias Mikkelsen, Riku Riski og Alexander Søderlund. Som om de ikke hadde nok offensive spillere så har RBK også hentet inn dansken Emil Nielsen fra FC Roskilde.

Kjøpene RBK har gjort kan gi intrykket av at de ikke har så store ressurser lenger. Om dette stemmer kan sommervinduet bli kritisk. De må være smarte om de skal utfordre Molde, for de kan ikke lenger kjøpe seg ut av problemene.



02. Odds BK 
Du kan si mye om Odds BK (heretter Odd), men det er gjerne lite som faktisk nevnes. Odd er et kjønnsløst lag. Et lag som ikke vinner kampene sine på sjarm. De vinner dog kampene sine på hardt arbeid og tre­poengere.

Fagermo er en dyktig trener, om enn litt usjarmerende til tider. Han har en gjeng grå spillere og tar dem til verdensstjerner. Årets Odd­lag kommer til å ta mange, mange poeng. De har forsterket smart og hentet inn Olivier Occean fram til sommeren. Han blir nok etter sommeren også. Både Frode Johnsen og Occean spiller på styrken sin, og i Tippeligaen er det mer enn nok. Vi tør tippe minst 13 mål på begge.

Selv om de har mistet André Hansen til Rosenborg så har de en veldig god keeper i Sondre Rossbach. Både keeper og forsvar er særdeles godt og vil sørge for få mål.



01. Molde FK 
Å tippe Molde på toppen av årets Tippeliga er kanskje det letteste tipset vi noen sinne har gjort. De har rett og slett alt. Ressurser, stadion, stall og trener på toppnivå. Der de fleste lagene i Tippeligaen mangler bredde så er Molde der RBK var for 20 år siden. De kan lett mønstre to tippeliga­ellevere, og begge to ville nok hevdet seg.

Skal vi peke på noe som kan være en utfordring for Molde så må vi trekke fram spissplassen. Sigurdarsson og Chukwu er borte, og inne er Ola Kamara. De hentet også Mushaga Bakenga, men han ble dessverre langtidsskadet i oppkjøringa. Det samme gjelder Fredrik Gulbrandsen. To av tre toppspisser er dermed ute med skade. 

Problemet med Tippeligaen er at alle spillerne vil ut av den. En av de som vil ut er keeper Nyland. Der har Molde allerede tatt grep og hentet inn den svenske U21-­keeperen Andreas Linde fra Helsingborg.

Alt i alt har Molde det som skal til for å være et topplag i lang tid. Det som blir spennende er hvor godt de gjør det i Champions League.



Tipset oppsummert
1. Molde
2. Odd
3. RBK
4. Godset
5. Vålerenga
6. FKH
7. Viking
8. AaFK
9. Sandefjord
10. Tromsø
11. Sarpsborg 08
12. Glimt
13. Stabæk
14. LSK
15. Start
16. Mjøndalen

Tippeligatipset er ført i pennen av husfotograf og Tippeligaguru @Ehauger.
---

Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:

5. apr. 2015

Klubben i mitt hJer(v)te

Av Kenny Koevermans.

Så var plutselig Jerv i OBOS-ligaen. Klubben som jeg fikk fire småfrekke a-lagskamper for tilbake i det herrens år 2000. «Karlsen til EM – Vi vil ha Karlsen til EM» sang Svaberget den gangen jeg debuterte. Wow så stort det var. Vi var faktisk en god gjeng «talenter» det året som fikk litt for få kamper etter min mening. Min gode venn Tommy Runar var en av oss. Han endte opp som den eneste som virkelig satset – og han fikk med seg et Tippeligasølv med Fredrikstad før han etter hvert la skoene på hylla. Nå er han keepertrener i Jerv. Tommy har svart på noen av mine spørsmål om årets lag og sesong. Det samme har Materazziafavoritt og ny Jerv-kaptein, Glenn Andersen. For å klarere dette allerede i innledningen: Jeg er en særs partisk aktør i denne sammenhengen som forhenværende Jervgutt, bestekompis med Runar samt at jeg har vært på Britney Spears-konsert med Andersen. Denne bloggen kan ikke bli noe annet en en patosbasert vandring i gamle minner og nytt håp for et lag og et fotballfylke jeg ønsker meg mer av. Først og fremst ønsker jeg å se et ungt talent fra Grimstad spille for Jerv mot de beste i Norge. Fy søren så stort det blir. Kanskje det skjer allerede i år med Halvor Hovstad (dog mot de nest beste i Norge (foreløpig)).

Historie
Først litt historie – som jeg egentlig burde kunne – all den tid jeg er fra Grimstad og gikk hele veien gjennom Jervsystemet fra miniputt til a-lag. Men det kan jeg ikke, så jeg må ty til eksterne kilder. Jerv var sist oppe i vår nest øverste divisjon fra 1983 til 1986. Med svenske Bosse Johansson som trener kan vel dette karakteriseres som Jervs hittil eneste glansperiode siden stiftelsen av klubben i 1921. Klubben ble etter sigende også stiftet i et vedskjul i Vestregate. Kan ikke huske å ha sett noe minnesmerke der, men jeg kjenner jo noen som bor der, så jeg sendte noen meldinger ut i det lokale nettverket for å prøve å komme til bunns i dette. Min tidligere medspiller på Imås, Andreas Fløystad, bor i Vestregate og hevder at det faktisk er hans vedskjul klubben ble stiftet i, men videre undersøkelser skulle vise seg at dette nok ikke stemmer.
Et vedskjul i Vestregate
Foto: Andreas Fløystad
En god venn av meg, Severin, er oppvokst i Vestregate, men han hadde ingen info. Hans far er dog også oppvokst i Vestregate. Men den etablerte kunstneren Bengt Petter Hanssen kunne heller ikke belyse dette videre. Severin forsøkte også og høre med sin onkel, Bjørn Olav Hanssen, som har 10 år bak seg på sentral midtbane hos Jerv - og han hadde faktisk noe å fortelle! Mer om dette om noen avsnitt. 

For mens jeg forsøkte å hente kunnskap fra mine Vestregatekontakter så hvisket en stemme meg i øret at jeg burde høre med noen i seniorgruppa til Jerv. Et par e-poster senere kom jeg i kontakt med Birger Simonsen som (flaks for meg) holder på å skrive bok om Jervs 100-års historie. Birger skriver til meg at det er riktig at klubben ble stiftet i et vedskjul i Vestergada under navnet Vestergadens FK som senere ble endret til Djerv. I 1924 ble det igjen endret til Jerv da det allerede var flere Djerv-klubber.

Og nå til selve rosinen i pølsa. Birger skriver at det nå sagnomsuste vedskjulet tilhører huset hvor Einar Tjersland (bestefar til kjendiskokk Dag Tjersland (!)) bodde og ligger på høyre side av Vestergate, ca åtti meter opp fra Reimanngården, og tvers over for tidligere Svennevigs brusfabrikk! Mens denne inforen fløt til meg fra Birger fikk jeg også samme beskjed fra Severins onkel Bjørn. Slik ble altså Jerv til. Min barndomsklubb og nå spillende i OBOS-Ligaen.

Etter at min barnslige glede over denne informasjonen hadde lagt seg begynte jeg å lengte skikkelig etter å lese boken om Jerv som Birger nå skriver på. Her er det bare å glede seg til 2021!

I 1975 gikk Jerv inn i noe som omtales som "den engelske perioden". Douglas Reynolds, Geoffrey Hudson og Bryan King etterfulgte hverandre som trenere. Det var forøvirg i 1977 at publikumsrekorden på Levermyr ble satt da 7000 mennesker møtte opp for å se Jerv-Viking i 3. runde i cupen. Likevel var det først i tiåret etter at Jervs (første) storhetstid startet. Birger skriver til meg at etter den "engelske " perioden på 70-tallet, ble det et generasjonsskifte ettersom mange som hadde spilt på 60-70-tallet, inkludert Birger selv, la opp. Ole Stavrum ble ny trener i 1980 og satset på yngre spillere som Pål Yngve Berg, Kjell Egge,Thor Eriksen, Lars Gill og Arve Seland. Samtidig hadde klubben Arve Olsen, Tore Andersen (faren til Glenn, og min tidligere trener da jeg spilte for Imås) og andre med rutine. Under neste trener, Jan Kåre Stedje, tok klubben steget opp i dagens 1 divisjon. Deretter kom Bosse Johansson (1984/85) og hadde suksess. Publikumsinteressen var stor og kampene samlet enkelte ganger så mange som 3-4000 tilskuere.

Birger og seniorgruppa har ansvar under gjennomføring av Jervs kamper og han drømmer om like mange tilskuere når sesongen starter, selv om han tror at publikumsrekorden fra 1977 nok blir stående.

Med en ny tid på Levermyr var det også siste hjertesukk for den gamle tretribunen. Nå skal den erstattes med en ny en som oppfyller kravene fra forbund og UEFA og div div. Det var nok på tide...


Den gamle tribunen tar kvelden. Foto: Jan Skaregrøm
Den nye tribunen ser dagens lys. Foto: Jan Skaregrøm

Jerv anno 2015
Så til årets Jerv. Trener, Steinar Pedersen, tok Jerv som nyopprykket andredivisjonslag rett opp til OBOS-ligaen på første forsøk. Og med det så følger jo en slags kultstatus som trener. Jeg så ikke så mange Jerv-kamper i fjor, men jeg kan tenke meg at han er dyktig på det mentale. Det var sterkt å holde nivået hele sesongen i fjor som nyopprykket lag, og jeg tror Pedersen fortjener mye ære for det. Nå blir det en ny hverdag, og han får nok testet de mentale motivasjonsevnene på en annen måte når det nå forventes litt flere tap og en litt tøffere tilværelse. Samtidig kan jo en god vår for Jerv og en ditto dårlig vår for Start bety at den litt større naboen i vest begynner å lete etter ny trener. Da er det ikke sikkert at de trenger å kikke så langt... Men det blir jo bare spekulasjoner.

Det var mye kritikk da Jerv ikke valgte å fornye med storskårer Wilhelm Pepa. Pepa hadde vært en bærebjelke i flere år, men klubben fant det ikke økonomisk riktig å binde seg til Pepa. Nå har stallen begynt å ta form og det har kommet inn en del nye spillere som på papiret i alle fall ser ut som forsterkninger. Signeringen av Ohi Omoijuanfo fra Lillestrøm fremstår som et lite genitrekk og viser nok hva en trener som tidligere var toppspiller med en etablert kontaktflate kan bety for en klubb med lite historie. På La Manga slo han like godt til med et hat-trick mot Follo.




Oji som er Jerv sin spiller nr: 99 lagde ikke mindre enn 3 mål på La Manga. Vi var der og fikk et intervju så her kan du se han svare på noen spørsmål. HEIA JERV!!!
Posted by Fotballklubben Jerv on 16. mars 2015


Fuseini Mohammed (DM fra Ghana (hei Tete)) ble signert gratis etter å ha imponert i treningskampene hvor blant annet Start ble slått 1-0. Han kommer fra spill i Terek Grozny i Russisk liga. At Start ble slått 1-0 er så villt utenktelig for meg som vokste opp da Myggen var Startspiller. På den annen side; nå har jo til og med jeg spilt mot Myggen da han spilte for Risør. Den som lever får sannelig oppleve. Man kommer heller ikke utenom at Materazziafavoritt Glenn Andersen har returnert til barndomsklubben etter årevis på veien innom Start, Ørn og Godset. Nå ikler han seg kapteinsbindet og skal gjøre sitt for at klubben holder seg i divisjonen.

Jeg har dog to personlige favorittspillere på dette Jervlaget. Den første er Jan Jenssen. Stortalentet fra Lillesand som trappet ned fra Start i 2008 og har gått via Vindbjart til Jerv. Han er liksom prototypen på Sørlending som ikke gidder kjøret med å spille på øverste nivå, men så plutselig er han i 1. divisjon mange år senere og kan bli en nøkkelspiller i Jervs kamp for å overleve. Jenssen vil nok okkupere den ene sentrale midtbaneposisjonen ved siden av Mohammed. Den andre favorittspilleren min er Andreas Hagen.
Andreas Hagen scorer formodentlig med neste touch.
Utsalg av Jerv-vafler i bakgrunnen. Foto: Jan Skaregrøm
En skikkelig slepen type som kan spille overalt. I år blir han nok å finne på kanten eller helt foran som spiss. Alle som ikke har sett Hagen i aksjon kan glede seg til OBOS-ligaen drar i gang!

Mannen uten etternavn,
Tommy Runar.
Foto Jan Skaregrøm
Jeg sendte, som nevnt i innledningen, noen spørsmål sørover til keepertrener, Tommy Runar og årets kaptein, Glenn Andersen. Runar forteller meg at foran årets sesong har Jerv to keepere som kjemper om plassen i Jostein Aaland og Øyvind Knutsen samt to gode juniorkeepere i Henning Berg Halldorsson og Oli Thor Einarsson.

-I fjor fikk begge keeperne spilletid og det blir spennende å se hvem som trekker det lengste strået i år. Begge er gode nok til å være førstekeepere sier Runar.

Både Aaland og Knutsen har hospitert hos Start og Runar vil ikke velge en favoritt blant de to.

-Den beste vil spille, men den som blir førstekeeper i starten av sesongen er ikke garantert plass hele året. Her har man mulighet til å spille seg inn i førsteelleveren sier Runar videre.

-Hovedmålet for sesongen er å holde seg i divisjonen. De tre andre som rykket opp i fjor blir selvsagt noen av konkurrentene våre, mens lag som Brann, Sogndal, Sandnes-Ulf og Fredrikstad nok vil kjempe i toppen. Vi må konsentrere oss om å ta poeng fra de lagene rundt oss og se på alt vi kan få med oss fra topplagene som en bonus, forteller Runar om årets mål for sesongen.

For Glenn er også hovedmålet å overleve.

-Jeg tror tabellen blir veldig jevn hvor alle slår alle. Jerv kan slå alle lag, og får vi litt flyt kan vi overraske mange, sier en optimistisk kaptein.

-Stallen har en fin blanding av unge og litt eldre spillere. Det er ganske mange med erfaring fra høyere nivå og det er et stort potensial i stallen, sier Andersen videre.

Som utenforstående kan jeg være enig i at det ser ganske så spennende ut. De nye signeringene kombinert med "gammelt" talent og nytt blod gjør at jeg i likhet med Glenn ser frem mot sesongen med optimisme.

Jeg har sågar tatt på meg å spå en antatt førsteellever (her er det kamp om flere plasser, så denne ble hårfin):
Knutsen - Corovic, G. Andersen, N.P. Andersen, Robstad - Berås, Jenssen, Mohammed, Hagen - Myhre, Ohi.

Jeg tror at Jerv holder seg. Det er så klart mye følelser i den "troen". Men med de spillerne de har bør det være muligheter for å kunne klare seg i en veldig tøff og jevn divisjon. Det blir uansett stort å se min barndomsklubb på dørterskelen til norsk toppfotball igjen, samt å oppleve at Aust-Agder faktisk har en klubb i toppen. Nå gjenstår det bare å produsere noen gode spillere som tar steget også!

Kanskje får vi se jubelscener som denne i Grimstad også kommende sesong.
Jubel. Foto: Jan Skaregrøm
Lykke til og heia Jerv!

---
Kilder:
Birger Simonsen, Tommy Runar, Glenn Andersen, Severin Hanssen og Andreas Fløystad.
Jan Skaregrøm
fkjerv.no
Grimstad Adressetidende
Aftenposten
Agderposten
Wikipedia

---

Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:

3. apr. 2015

This is Oldenborg - lite edition

Oldenborg Idrætsselskab er - hvis man ser på ressurser og treningsmengde - en femtedivisjonsklubb.

Men vi holder til i tredjedivisjon. Vi rykket opp før forrige sesong og klarte oss bra. Med Materazzia-medlem @Eibisu i spissen spilte vi 3-6-1 og gjorde vår helt egen greie i avdelingen. For man må gjøre det til noe ekstra når man holder på i en sånn fotballklubb.

Det blir en slags kamp mellom tid og glede. All tiden man investerer bør gjøre at man får noe igjen får det. For man får ingen penger for det. Tvert imot. Man bruker tid, krefter og egne ressurser.

Med kun to (!) økter i uka kan vi ikke bruke tiden vår på løpetrening. For det er jo ikke noe gøy. Da oppfordres det selvfølgelig at man bruker egen tid på å trene kondisjonen. Det betyr at man må bruke mer tid. Det er ikke rasende festlig, men det er heller ikke noe artig å være i dårlig form. For det er jo ikke gøy å tape fotballkamper.

Men hvordan er det å spille for Oldenborg og hvordan er det egentlig å trene en slik klubb? Kjenner klubben på spenningen mellom bredde og satsing? Spenningen mellom hobby og ramme alvor? For å gi et lite dypdykk i overnevnte spørsmål har vi bedt Oldenborgs faste visekaptein Lars Eide og Oldenborgs svar på Ola By, Ørjan Kronheim, om å gi et lite referat fra en dag i klubben med de små ressursene.

Eide sitt bidrag får du i vanlig skrift, mens du, selvsagt, finner Ola By´s tanker i kursiv.

Vi gir deg: This is Oldenborg – lite edition

Den evinnelige drakampen.

Det var mandag morgen. Jeg måtte komme meg på jobb, som de aller fleste må. Det ble en helt vanlig arbeidsdag, bortsett fra små minutter i tide og utide der tankene gikk rundt om kveldens treningskamp mot Jørgen Horns Teisen.

Skal jeg spille midtstopper? Jeg lurer på hvordan kunstgresset er der borte på Bryn. Har jeg husket å pakke begge draktsettene? Jeg må sjekke i bagen.

En ny dag reiser seg over hovedstadens mulm og mørke. Laget jeg trener, Oldenborg, skal reise seg fra siste treningskamp med 1-8-tap mot noen guttespillere fra Fredrikstad. Små marginer, stang ut i stedet for stang inn. Nei da, vi var ræva. Nå må trenden snu, slik at vi kan komme inn i det rette sinnelaget frem mot cup-kvaliken mot Grei. Selv skal jeg bare sitte på benken, men forberedelsene starter nå. Kampen har allerede startet, i hodet. Regner med resten av gutta er like klare som meg!

Jobben var over klokken 16 og oppmøte til kampen var klokken 18, men jeg manglet en hel del kamprelaterte artikler, så jeg hadde ikke rukket å dra hjem for å spise middag. Så med kampbagen rundt skulderen bar det til Jernbanetorget. G-Max har vel noen ålreite leggbeskyttere? Det hadde de. Men den blåtåa jeg pådro meg forrige uke var ikke helt fin, men det kunne apoteket fikse. Paracet, sportsteip og tigerbalsam. Ok, nå begynner det å nærme seg oppmøte, men jeg har jo ennå ikke spist middag.

Jeg liker å ha god tid, så jeg passer på å være klar til avreise 17.15. Jeg har allerede tegnet opp alt jeg skal si på taktikktavlen jeg har med meg og har notert garderobetalen i stikkordsform på mobilen. Jeg er heldigvis så privilegert at jeg får trene en gjeng med dyktige og dedikerte fotballspillere, da er det minste jeg kan gjøre å være klar på tiden jeg selv har satt. Kroppen har kriblet i hele dag, nå begynner også hjertet å dunke…

Jeg hiver i meg en pasta i Østbanehallen før jeg peiler meg inn mot t-banen og retning Hellerud. På t-banen finner jeg ut at jeg har glemt sokketeip, men konkluderer med at det alltid er noen som har det. Det er som å glemme ketchup når man skal grille pølser. Det er alltid han ene som har tenkt på det. For ikke å tenke på sprøstekt løk, som i dette tilfellet kan sammenlignes med tigerbalsam. Og det har jo JEG! Så en eventuell byttehandel der bør gå rimelig smertefritt.

Det er mulig at jeg blir noen minutter for sein, men det kan jo ikke gjøre noe. Er jo bare en treningskamp, sender en melding til assistenttreneren allikevel, bare for å ha mitt på det rene. Jeg går av på Hellerud og skriver inn adressen på Apple-konsernets karttjeneste. En hyggelig dame på øre avbryter Georg Kristoffer Fjalsetts nydelige toner og forteller om jeg skal gå til høyre eller venstre.

Ok, en time til kampstart. Fremdeles er ikke alle kommet, men jeg er sikker på at de er på vei, alle sammen. Må være trafikkork over hele fjøla, hvis ikke hadde de alle vært her. Den akk så trofaste visekapteinen sender i det minste en melding. ”Blir noen minutter for sen”, ah, jeg kan kjenne på spenningen i meldingen hans. Han har sikkert sittet hjemme i hele dag og ladet opp, kanskje tatt seg en gåtur gjennom byen på formiddagen, bare for å få beina i gang og hodet på andre tanker. Nå er det timen snart kommet, kanskje ikke vår siste, men utvilsomt vår viktigste, i hvert fall i dag. Oss mot dem. Oldenborg - Teisen. Liv og død. Fotball. Bloody Hell…

---
Red.anm: Oldenborg har allerede startet sin sesong med seier over Grei i første kvalifiseringsrunde til NM. Det måtte straffesparkkonkurranse til for å kåre en vinner. For øvrig gikk lyset etter 110 minutter spill, så lagene måtte møte opp i Vallhall klokken 23.05 to dager senere for å spille de resterende 10 minuttene pluss straffer. Nå venter Rælingen i andre kvalifiseringsrunde. Oldenborg spiller i 3. divisjon avdeling 3 og sesongåpner lørdag 11. april mot Korsvoll på Tørteberg Kunstgress - som er årets hjemmebane for de blå.

---

1. apr. 2015

Derfor gleder jeg meg til seriestart

Av David Batty

Mange har nok samme utgangspunkt som meg: Man ønsker å se alt av fotball, men hverken tiden, eller spesielt hjemsituasjonen tillater det.

I mitt tilfelle er sulteforinga på fotball forbundet med en liten tass på snart 2 år som krever, nær sagt, all min tid. I tillegg har min kone gått hen og blitt gravid igjen, med termin om nøyaktig én måned. Og, som ved sist graviditet har hun en bekkenløsning fra helvete, som innebærer fullt NAV-stipend, sofasliting og ekstra myke håndtak på krykkene.

Problemet: Jeg får ikke sett den fotballen jeg selv ønsker.

Misforstå meg rett. Det er absolutt IKKE synd på meg. Det å stifte sin egen familie er fantastisk, og det å tilbringe tid med mini er det beste jeg vet. Det blir helt sikkert også magisk med enda en potensiell Zidane om ca 30 dager, samt ei frue som kan være med barna like mye som hun ønsker selv.

Det siste halvåret har jeg derfor priset meg lykkelig over Premier League-matchene med kampstart klokken 21.00. Det samme gjelder Champions League-rundene. Det har ikke spilt noen som helst rolle hvilke lag som har spilt, bare det har vært fotball og muligheter for harde taklinger, kremmerhus i krysset, finslepne finter og annet snacks. Selvsagt har det vært rom for en og annen ettermiddagskamp, men i beste familietid er det ikke lett å få med seg alle de vakre detaljene som gjør sporten så fantastisk. Jeg har forøvrig ikke tall på hvor mange gloser min kone har slengt etter meg mens jeg har hatt blikket festet på kampen på skjermen, når jeg i utgangspunktet har hatt ansvaret for Supermann som forserer det tredje hinderet på vei opp bokhylla med sikte på å fly. Eller de gangene du vet det utspiller seg et toppoppgjør et eller annet sted i Europa, men istedenfor å nyte selve kampen, forsøker du å unngå at junior rir geit eller spiser dyreekskrementer i husdyrparken på Ekeberg.

Ergo er jeg nå i ekstase på grunn av sesongstarten i den norske toppfotballen. Kanskje ulikt mange andre er jeg ikke opprørt over når og hvordan seriespillet er organisert av NFF i Norge. Seriestarten utvider selvsagt ikke døgnet eller passer på familien min. Men den bidrar til enda flere kamper på skjermen (til min kones fortvilelse) – noe som gir flere og større muligheter for å se, analysere og i det hele tatt bli underholdt av det man liker aller best å bli underholdt av. I tillegg fortsetter den norske fotballen når resten av den europeiske snadderhylla tar pause. Det betyr fotball gjennom hele året – i visse perioder (april-mai og august-november) med «dobbel» dose.

Det spiller altså liten rolle om det er Sandnes/Ulf mot Jerv eller Rosenborg mot Molde som vises. For meg vil uansett fotballens magi bre seg, og det uforutsigbare knyttet til hvert oppgjør gir bare livet en ekstra dimensjon.

Derfor gleder jeg meg til seriestarten den 6. april.


Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:

27. mars 2015

Noregs Automobile Fotballforbunds XI

Skrevet av Minotti Bøhn (T-Ford)

Skamløs stjeling av idé fra Liverpool Echo var utgangspunktet for dette innlegget. Dette er ikke originalt (beklager hvis noen har gjort noe lignende jeg ikke vet om) eller nyskapende, men en ganske morsom øvelse. I alle fall hvis man er (delvis) bilnerd og (delvis) glad i landslaget.

Bakgrunnen er som følger. Hvis en av våre landslagsspillere hadde vært en bil, hvilken ville de vært? Basert på hvordan ulike biler fremstår gir jeg dere herved en mulig start-ellever mot Kroatia.

Forbehold 1: Ja, det finnes utallige andre muligheter som antageligvis er bedre enn disse. Kommenter gjerne nederst. 
Forbehold 2: Ja, til tider fremstår landslaget mer som biler funnet i kategorien 50 000-110 000 på Finn enn disse modellene. Men vær overbærende og tenk maksnivå. 

De elleve som skal på road trip er:


Ørjan Håskjold Nyland - Porsche Cayenne

Et utseende som rager over de andre – bilenes Mufasa. Når denne kommer kjørende flytter andre seg. Sterk, rask, pen og solid. Alt man egentlig ønsker seg av en bil. Kraftig ytre og smidige ferdigheter. En kombinasjon av bevegelighet og kraft som er sjelden. Av og til kan virkeligheten være for bra og den overvurderes for kjøreferdighetene – noe som kan ende med en snurr i venstrefeltet ved en forbikjøring. Men riktig brukt er den enestående og vil trives best på motorveiene på kontinentet.

Omar Elabdellaoui – Lotus Elise

Rask, fin å se på og leken. En moderne måte å forflytte seg på, samtidig som det er elegant å se på. Alle vil innerst inne ha en Elise i garasjen (hvis det er lov å si). Frekk i frasparket, rask i vendingene og skapervillig. Utrolig spennende kjøremaskin og en nytelse å se på.  Eneste som trekker ned er begrenset bruksområde og at den ikke alltid er like trygg og solid.

Vegard Forren – Ssangyong Turismo

Kraftig og litt rund i kantene, men funnet sin form som passer kjørestilen. Skjedd betydelige forbedringer den siste tiden. Både utseendemessig og vedrørende driftssikkerhet. Forvent ikke ren kjøreglede og leken stil, men forvent at den trekker sin del av vekta når bagasjen blir stor og de mindre sportsbilene begynner å spinne. Ssangyong som merke er fortsatt ikke husvarme, så forvent ustabilitet og til dels uventede motorstopp.

Håvard Nordtveit – BMW X3

Freude Am Faren. Bygget for å være en SUV og en offroader som ikke trekker seg fra utfordringer eller ting den møter på. Men samtidig er den en luksusbil som trenger beskyttelse fra terrenget. Burde kanskje ikke vært plassert i skyttergravene, men vært dyttet over i en posisjon mer passende til ferdighetene. Passer bedre til Blitzkrieg enn slaget ved Verdun. Luksusbil som trenger boltringsrom, men som absolutt er allsidig og kler ulike typer føre.

Tom Høgli – Toyota Corolla

Kanskje den mest åpenbare. Corolla er solid, populær og gjør ikke stort ut av seg. Bilen som alle liker, men ingen elsker. Meget populær bruktbil som omtrent ikke faller i verdi så fort nybildroppet er over. Alle lag trenger en Corolla.

Stefan Johansen – Volkswagen Golf

Das Auto. Luksussliteren. Hverdagsfancy. God kombinasjon av beinhard mentalitet og arbeidsmoral, men samtidig en morsom kjøremaskin med ferdigheter langt mer avanserte enn det til tider trauste ytre viser. Kan være alt fra en hverdagsbil med enkle oppgaver og mye søl til paradebil med kreative kjøreferdigheter og lekne piruetter.

Alexander Tettey – Dodge Charger

Muskelbil fra velmaktsdagene med et litt bulkete utseende som krever røff kjørestil. Selve inkarnasjonen av #råskap. Tåler alt og har krefter nok til å gjøre jobben i samfulle 90+3. Ikke alltid like finurlig og elegant, men kraft og styrke løser oppgavene. Klassisk sliter som er populær blant de med en klar agenda. Her er det ikke noe nonsens – kjør først og spør etterpå. Alle trenger en slik en på et tidspunkt.

Per Ciljan Skjelbred – Mercedes  E-klasse

Das Beste oder nichts. Stemplet som ferdig, men kjempet seg tilbake. Nå lederstjerna på markedet. Dekker hele spekteret fra kraft til finesse – i tillegg til etterlengtet smartness. Ikke vanskelig å skjønne hvorfor Mercedes igjen er kapteinen og den som kjører først i paraden. Kan til tider være litt anonym og gjemme seg bort i bybildet, men slippes den løs på landeveien er det noe helt annet. Med rett AMG- eller sågar Brabus-modifisering kan den bli et ustoppelig villdyr.

Mats Møller Dæhli – Audi TT

Vorsprung Durch Technik. Ikke den kjappeste og sterkeste roadsteren, men forspranget ligger i teknikken. Alltid i forkant. Audi oser kvalitet i alle ledd. Spesielt i blokkforskyvningene som skjer når firehjulstrekken spenner tak. To liter og 370 Nm gir ikke bare kjøreglede og bra moment, men også arbeidsstyrken til en Audi. En bil i stadig utvikling, og årets modell ser bedre ut enn noen gang. Frekke detaljer og massivt med selvtillit – tiden er forbi da denne modellen ble sett rart på og dyttet på sidelinjen.

Martin Ødegaard – Tesla S

Fremtidens bil for fintfolk. Rask, stille og proppet full av moderne teknikk. Ønsket av fiffen og de som ønsker en bærekraftig fremtid. En bil som flytter grenser for hver nye modell og som ingen egentlig aner hvordan vil se ut som ti år. Sannsynligvis vil dette være bilen som er forbildet for en generasjon nye biler på grunn av kombinasjonen av kjøreferdigheter og miljøvennlighet. Vanskelig å finne noe å sette fingeren på rent objektivt sett. På tross av alle de fine tingene er det en følelse av noe som mangler – det er liksom ikke noe UMPH over bilen. Mangelen på fossilt brennstoff og en skikkelig forbrenningsmotor? For fancy? For nymotens? For tidlig stemplet som det neste store?

Håvard Nielsen – Maserati Biturbo

Det er noen biler som varierer fra himmel til jorden og tilbake igjen på overraskende kort tid. En Maserati fra superbilenes gylne alder var et mesterverk og samtidig helt upålitelig. Kunne bryte sammen hvert øyeblikk. Fra fantastiske prestasjoner til kuperøyk, luft i bremsene og kranglete girskift. Når det stemmer stopper lite en Maserati, når det ikke stemmer stopper en Reliant Robin en Maserati. Når alt spiller på lag er en Maserati deilig å se på, en nytelse å kjøre og umulig å håndtere.

Per-Mathias Høgmo - Citroën DS

Da den kom på markedet i 1955 var den revolusjonær. Hovedfokuset var å være innovativ, DS var den første bilen som benyttet hydraulikk for å optimalisere balanseprinsippet. Det var den første bilen som hadde skivebremser for å bedre allroundkompetansen og hindre større blokkforflytninger. DS var den første bilen med servostyring og ble i sin tid kalt flytsonemodellen som kunne gi sjåfører en økt mindfulness. Sist, men ikke minst var den bygd aerodynamisk noe som gjorde at både ferdighets- og kapasitetsdimensjonen økte. Dette var bilen som førte til at Citroën viste en indre ærgjerrighet sjeldent sett blant vanlige biler på den tiden.

--

Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:

18. mars 2015

Viking

Av Bryan Robson (@heinevik)

Fine drakter, fint stadion. Fint nabolag. Middels fotballag. What's not to like?

Viking er et tullelag som gjør deg skuffet på generell basis.

I år kommer sesongen til å være over 21. juni etter et bitter 2-0 tap for Bodø/Glimt (som dermed vant sin første kamp for sesongen)

I intervjuet etter kampen kommer Kjell Jonevret (en bra mann) til å si følgende (på svensk):
  • Vi har for liten stall 
  • Alle andre har større stall 
  • Vi har ikke mulighet til å forsterke stallen 
  • Feige lag 
  • Vi har for liten stall 
  • Vi skulle hatt større stall 
Dette gjentar han så ofte at til og med spillerne begynner å tro på det. Selvtillitsboost der altså.

MEN – kanskje dette er året alt snur?

Materazzias utsendte fikk være flue på veggen da planene ble lagt for sesongen. Det er ikke ofte noen utenfra får delta på interne møter, men Viking åpnet dørene og lot meg være med.

Med på møtet var:
Kjell Jonevret – svensk og trener
Gary Goodchild – speider
Arne Larsen Økland – eks-pizzabaron og sjef

Arne Larsen Økland ønsket alle velkommen og startet sin presentasjon:


ALØ: - Velkommen Kjelle og Gary te ny Vikingsesong og te et nytt Vikingår.

KJ: - Tack så hemsk mycket

GG: - Thank you – fint picture of the stadion.

ALØ: - Det var det eineste eg fann på iphonen min, så eg tok det.

Presentasjonen fortsatte med Arnes fokuspunkt for våresongen.


ALØ: - Eg har satt opp noen punkt som blir viktige for vårsesongen

KJ: - Var har jag lagt min snus?

ALØ: - Det viktigste blir å spare penger.

KJ: - I Sverige har vi ett ordtak – det låter så:

ALØ: - Kun ett?

KJ: - Ja

..

GG: - Who's Dolly Dimples? Den nye islandic striker?

KJ: - Vi måste sluta skicka Gary til Island!

ALØ: - Koffer det?

KJ: - De har inte snus på Island – olaglig. Gary vil koncentrera sig på sverige från och med nu!

GG: - Is Dolly swedish?

ALØ: - Gary kommer til å konsentrere seg om det asiatiske markedet fra nå, eg sender han til Bhutan i morgen tidlig. Det bestemmer eg!

KJ: - Kom ihåg att titta för snus, Gary.

ALØ: - Som dåke ser så ser høstsesongen mye bedre ut.


GG: - Yes

ALØ: - ..men skal vi lykkes så må alle stenene snus

KJ: - Snus?

ALØ: - Kjelle, kan du gå igjennom stallen for sesongen?

KJ: - Jag kan ta det på norska?

ALØ: - Kan du norsk?

KJ: - Javisst!

ALØ: - Så flott! Eg har egentlig ikkje skjønt et ord av ka du har sagt disse årene du har vært her.


.. Kjell Jonevret startet sin presentasjon

KJ: - Jeg kommer til å presentere spillerstallen, med styrker og svakheter. Til slutt kommer en liten konklusjon.


KJ: - Arild har ikke fått ut potensiallet sitt. For potensial, det har han. Det er en grunn til at han har holdt Ørjan Nyland på benken på U21-landslaget i lang tid. Han storspilte i Strømmen på lån, men underpresterte i fjor. Bør være førstevalget, men må overbevise i år.

- Iven har vært i tippeligaen i årevis og vet godt hva som kreves. Har ikke det samme toppnivået som Arild har, men presterer jevnere. En veldig god backup-keeper, men bør ikke være 1. valg i en klubb som skal kjempe om topp tre.

GG: - Du må ikke glemme Pål Vestly Heigre

KJ: - Godt poeng, Gary. Pål er en ambisiøs Sandnes-gutt med et stort potensial. Blir 20 i år, og har vært fast på diverse landslag i oppveksten. Kanskje er det han som blir den neste Vikingkeeperen?

- Bak disse tre kommer også en spennende mandalitt – Amund Wichne. Med rett utvikling så kommer det til å bli en toppkeeper. Veldig talentfull.



KJ: - Disse fem kommer i utgangspunktet til å kjempe om fire plasser. Andy var veldig bra i fjor og kjempet seg til en landslagsplass. Tar forhåpentligvis enda et steg i år. Haugen gjorde venstrebacken til sin, danket ut rutinerte Bertelsen (som nå er i Ulf) – spennende spiller med en fantastisk venstrefot. Molde lusker i kulissene, og kontrakten går ut etter sesongen. Vi MÅ få et kontraktsforslag på bordet, Arne!

ALØ: - Notert

KJ: - Nå fikk vi selvsagt en skade på Soares som gjør at han blir borte noen uker. Veldig uheldig. Vi kommer til å kjøre på med Karol og Indy fremover. Indy viste svakhetstegn i fjor, men har hatt en veldig god vinter og kommer til å være fast stopper. Så blir det opp til Soares å danke ut Karol når han er tilbake fra skade.

- Gary, kan du ta litt om talentene som kommer bak?

GG: - Ja, indeed! Jeg blir ikke overrasket om Rasmus Martinsen griper muligheten hvis han får den. Kan bekle både back- og stopperposisjonen, og er en seriøs utfordrer til førstelaget. Flott fysikk, god fot og et bra fotballhode, men muligens litt for 'snill'.

- Julian Veen Uldal er kun 17 år men et veldig stort talent og kan godt få noen innhopp i allerede i år, både i forsvar og lenger opp i banen.



KJ: - Jeg fortsetter med den sentrale midtbanen, der ser det lysere ut enn på mange år.

KJ:  - Det blir kamp om den sentrale midtbanen i år – den eneste som har 'sikker' plass er vel egentlig Magne. Hvem som kommer til å spille i lag med han er litt avhengig av motstander og taktikk. Jeg ønsker i utgangspunktet å få brukt Sverrisson mest mulig, han har noe uforløst over seg. Jørgensen er en solid stabilisator og ballvinner. Alle lag trenger en slik.

- Makthar og Magne kjenner hverandre godt fra tidligere og samarbeidet der kan bli spennende.

- Det ender vel uansett med at Vidar Nisja spiller seg inn på laget og blir fast utover høsten. På typisk Vidar-vis.

- Gary, noe jeg har glemt?

GG: - No, the største problemet med the central midtbane er mangel på young talents. Ingen som utfordrer de etablerte at the moment.

ALØ: - Dette ser bra ut, Kjelle. Her kan me tjena penga. Ein god sesong av Bjørn Daniel så selge eg han te Belgia med ein gang.

KJ: - Det kan fort bli aktuelt – jeg tipper denne sesongen blir gjennombruddet til Bjørn.


Etter en liten pause så fortsatte Kjell Jonevret med gjennomgangen av troppen.



KJ: - Jeg er nå kommet til angrepet, og der har jeg inkludert vingene. Vi har en stor bredde der også, men har helt klart mangler.

KJ: - Vi kommer sannsynligvis til å spille med 2 spisser i år, og da kommer konkurransen til å stå mellom Veton, Jon Dadi og Suleiman Abdullahi. Jon Dadi spiller fast på Island og holder blant annet Kjartansson og Real Sociedad-spiss Alfred Finnbogason på benken. Det borger for kvalitet. Har dessverre ikke vist det samme i Viking som på landslaget.

- Veton fikk en skade på et uheldig tidspunkt i fjor og kom aldri tilbake på det nivået vi vet han har. Skadefri i hele vinter og ser bra ut.

- Suleiman er en del av det sterke U21-landslaget til Nigeria, og det borger for kvalitet. Har en knallgod skuddfot og er fysisk sterk. Kommer muligens til å kapre den ene spissplassen.

- På vingene har vi god dekning. Yanni har fått sterk konkurranse, og det kan kanskje heve han enda et hakk. Samuel har vært vår bestemann i oppkjøringen og kan fort kapre høyrevingen. Da må Yanni først og fremst konkurrere med Zymer og Steinthor om venstrevingen.

GG: - Zymer kommer to å få en canonsesong – trust me.

KJ: - Der kan Gary fort treffe spikeren – da får vi et luksusproblem, rett og slett.

- Gary, hvem andre har vi?

GG: - Martin Hummervoll, Mathias Bringaker og Carl Henrik Refvik are spillere som kan sette preg on matches allerede this år. Martin og Carl Henrik har allerede debutert for the first team, det har maybe Mathias også, der er jeg litt usikker. Hehe (Gary kikker her flaut ned i bordet)

KJ: - Vi har en bedre balansert tropp denne seseongen enn de foregående. I tillegg så er 7 Viking-spillere nylig blitt uttatt i landslagstroppene for U23, U21 og U19:

- Arild Østbø, Yann-Erik de Lanlay, Pål Vestly Heigre, Veton Berisha, Kristoffer Haugen, Rasmus Levin Martinsen og Zymer Bytyqi. Fremtiden ser med andre ord lys ut.


- MEN troppen er litt slank?


ALØ: - Ein ting eg har tenkt litt på, koffer snakke du så rart Gary?

GG: - What mener du?

ALØ: - Du bruke så mange vanskelige ord?

GG: - Du veit I am from England?

ALØ: - Nei, det va eg ikkje klar øve – spennende land, England.

KJ: - Har dom snus i England?

-

Her trakk Materazzias utsendte seg stille tilbake mens diskusjonene fortsatte langt ut på kvelden.

Optimismen er større en noen gang innad i Viking – troppen har mange spennende nykommere og spesielt Magne Hoseth kommer til å forsterke Viking. Kanskje dette er sesongen som varer lenger enn til sommerferien?

NB: Forfatteren har tatt seg visse friheter.

---

Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:



16. mars 2015

Kokt grill

Hva er best å innta mens du sitter på tribunen og heier frem favorittlaget ditt? Wienerpølse? Glem det.

Av James Bond

Er det pølse i vaffel da kanskje? Joda, der er godt, det, men det er ikke best. Popcorn? Haha, det er ikke kino vi er på. Hamburger? Altfor upraktisk.

KOKT OG GODT: Det ultimate stadionmåltid, presentert delikat i saftig
papir, omkranset av en lun serviett. Bør nytes på Molde stadion for
ultimat effekt. Foto: PRIVAT
Dette er en hyllest til grillpølse. Kokt sådan. Gjerne ihjelkokt, sånn at fargen er nærmere grå. Helst servert i tamt, lunket og tørt pølsebrød, kanskje ispedd noen striper ketchup og - om man er i det eksentriske hjørnet - en dæsj sennep.

Hvor får man så servert denne herligheten?

Molde stadion selvsagt. Det er for lenge siden jeg har vært der til at jeg husker prisen (under enhver kritikk, jeg vet), men å anta at det koster opp mot 50-lappen, kanskje nærmere 75 kroner om man skal nyte den sammen med Oskar Sylte-produsert brus (fortrinnsvis med ananas-, pære- og/eller sitronsmak), er nok ikke et dumt tips. Isolert sett er det selvsagt ikke verdt det, men hva skal man gjøre når man er sulten på stadion?

Og hvorfor er dette den beste maten, lurer du kanskje? Er wiener bedre, liksom? Neppe. Grillpølse er mer mettende, men samtidig akkurat passe lite mettende til at man har plass til middag etterpå. Jeg har aldri skjønt greia med wiener. Dobbel wiener er imidlertid et konsept jeg kan like, men det blir for dyrt.
Pølse i vaffel - et Østfoldfenomen-
Foto: PRIVAT
I Østfold får man sågar servert pølsene i vaffel (som en liten digresjon kan jeg informere at man på Sunndalsøra får kjøpt vaffel med grøt, rett nok ikke på stadion, men jeg kan melde om at det er også suksess). Det har jeg ingen innvendinger mot. Det er kjempegodt. Men wiener foran (kokt) grill? Skjønner ikke at oppegående mennesker kan foretrekke det (no disrespect).

Hvorfor kokes den i stedet for å grilles, som også navnet hentyder at den bør? Fordi det er mer praktisk. Det hadde blitt altfor krevende å ta unna alle de euforiske supporterne som strømmer inn i pausekiosken for å fylle på sympatilagrene.

Noen steder serveres også burger. Og det er i og for seg en ålreit tanke. Men vil man ha dressing rennende ned i fanget mens man jubler over Harmeet Singhs gjennombruddspasning? Nei takk. Sist sett på Ullevaal, men der er det uansett ikke så ofte man blir revet opp av setet i ekstase.

Dra til Molde, prøv den lokale delikatessen, overvær hjemmeseier og bli frelst.

PS! For å heve pølsetroverdigheten min, kan jeg informere om at jeg har et år i kassa på Narvesen bak meg. Der stekte vi riktignok grillpølsene, men uansett. Jeg kan pølser (egentlig ikke lov å si, men du skjønner greia).

Er du uenig? Hva er din favorittmat?

---

Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:

13. mars 2015

Produktet som ble plassert på feil hylle

Av Lineker.

Avisene som skriver saker om at noen ikke blir invitert i bursdag. Festen er over, og det er ikke mer kake igjen. Du verden så kjipt. Hva så med produktet som ble plassert på feil hylle?

Komplett.no arena, Skagerak Arena, Aker Stadion Og Sparebanken Sør-Arena. Kapitalismen har så definitivt nådd norsk fotball ville man sagt. Å selge produktet inn er viktig. Gildeserien, Konica Minolta serien og Oddsenligaen. En av Fredrikstad ukjente sønner, musiker Lars Kilevold ville nok hevdet at «Navna må en jo ha’me» i sangen «Ute til lunsj». Det er greit det, Lars, men Peppes Pizza, Manpower, DNc, NRK og Tiedemanns Tobakk er direkte uhipt i 2015 når det kommer til norsk fotball.

To lag som aldri blir uhippe er Brann og Fredrikstad, men i 2015 befinner begge lagene seg i det mange omtaler som norsk fotballs bakgård

Kilevolds Manpower legger opp til sysselsetting av mennesker. Gjerne til tertiærnæringen. Vi stryker hverandre på ryggen. Vi er ikke alle sosialdemokrater lenger, men konsulenter. Nå ble det aldri Manpowerligaen. Ei heller Navligaen, men Adeccoligaen, selv om alle landets mediebedrifter nå i ti år har insistert på å bruke 1.divisjon.

2015. Nytt navn og nye muligheter. Oslo Bolig- og Sparelagligaen. Det smeller! Men vi kaller det OBOS-ligaen, selv om ingen lag fra Oslo vil befinne seg i denne divisjonen. Kanskje passende ettersom hverken Skeid, Vålerenga og Lyn neppe kan definere seg som noen sparelag.

Men med Brann og Fredrikstad i denne ligaen kan man jo ikke hevde at det er sparing som står i fokus i denne ligaen. Branns bidrag til pengegaloppen i norsk fotball da de valgte å gi innbytter Erik Huseklepp 3,5 million i årslønn er lett å glemme. Seriegullet i 2007 er noe bergenserne har aldri glemmer, men jeg tror nedtrykket i 2014 er noe av det mest overraskende som har skjedd i norsk fotball i min levetid.

"Brann-årsmøtet ble en oppvisning i krangel, uenighet og mangel på vilje til å se i samme retning", skriver BTs kommentator Tore Strand. Når BAs journalist Tormod Bergersen skriver Norge ler av Brann, så tror jeg det stemmer. På grunn av rotet. Det er grunn til at Harald Heide Steens karakter Balle Klorin, lederen av Supperådet som består av 3000 ansatte som ikke gjør noen ting, er noe som skaper latter hos nordmenn.

Under fjoråret forsøkte styret og det sportslige å gjøre noe både på forhånd og underveis med å forsterke spillerstallen til Brann. Rikard Norlings arbeid i Malmø FF i 2013 var kanskje den viktigste suksessfaktoren til at Åge Hareide tok samme lag til nytt gull og til spill Champions League i 2014. Likevel satt man igjen med en følelse av at man hadde mislykkes i alle ledd

I 2015 blir Brann på det nest øverste nivå i Norge. Marcus Pedersen skal løpe rundt på Levermyr stadion. For å ikke snakke om Moan kunstgress. Det er litt gøy, men mest trist for en klubb med de tradisjonene, med den stemningen og interessen som finnes i Bergen. De hører jo ikke hjemme i 1.divisjon.

Den positive vil hevde at det er bra med et år i første nede i 1. divisjon. Mindre press, unge spillere som får erfaring, bedre klubbdrift og treneren som får tid til å sette et system, men spør du en hvilken som helst eliteseriespiller om hvordan det er å spille i 1. divisjon vil han svare at det er beintøft. Og for en Brann-spiller vil de ikke bli noe mindre press ettersom alt annet enn opprykk vil være en gigantisk nedtur, særlig når man ser på spillerstallen til det som er den klare opprykkskandidaten i årets første divisjon.

En klubb som garantert vil skrive under på at det er tøft på det nest øverste nivået er Fredrikstad. Etter mange år med ørkenvandring rykket laget opp til Eliteserien i 2004. Etter Cupgull (2006) og sølv i serien (2008), ble det nedrykk i 2009. De gode årene hadde kostet, og evnen til å fremstå som nøkterne kan vel oppsummeres ved å se på redningsmennene som FFK hentet høsten 2009. Tom Nordlie, Alex Valencia og Matthias Andersson kan fortsatt spise gåseleverbrødskiver 365 dager i året. Riktignok ble det bare ett år på nivå to i 2010, men i 2012 rykket man ned til 1.divisjon igjen.

Hva angår styre og stell i FFK i denne perioden har Josimar (uten konkurranse) levert den mest dyptgående beskrivelsen. Hvorvidt Balle Klorin kunne vært leder skal jeg ikke gå inn på, men det er mer interessant å se hvor Fredrikstad står i dag. Konsekvensen for FFK har uansett vært at man har blitt tvunget til å tenke mer nøkternt. Man kan ikke lenger ringe til investor Terje Høili. Man kan ikke lenger holde fast på at ungdomsavdelingen til Fredrikstad er så fantastisk fordi man har har mange spillere på aldersbestemte landslag (som ikke har blitt bærebjelker på klubbens a-lag). Det holder ikke lenger å si at ungdomsavdelingen er bra fordi man fikk fram Tarik Elyounoussi (noe hvem som helst hadde klart).

Daglig og sportslig leder i FFK, Geir Bakken gjorde noe så utypisk som å si at målet ikke var å rykke opp 2014. I retrospekt, en ganske lur strategi ettersom Fredrikstads økonomiske situasjon tilsa at man måtte satse ungt. At man til slutt endte på kvalik uten at nøkkelspillere som Lars Grorud, Christian Berg eller Robert Stene leverte var en sterk prestasjon.

Årets FFK-lag er spennende, og unggutter i form av Ludvig Begby, Håvard Åsheim, Ola Lønn Jenssen som spiller på alderbestemte landslag vil få mye spilletid. De unge spillerne må FFK bruke for at de skal kunne selges til en god pris eller enda bedre bli en del av et FFK i Eliteserien. Sentrallinjen med Jon Masalin (kanonsesong i fjor), kaptein Netan Sansara (knalltøff brite med Non-League taklinger), ballfordeler Christian Berg og innleide Henrik Kjelsrud Johansen (scoret mye i vinter) ser veldig bra ut. I tillegg har man spillere som Simen Rafn, Julius Aderamola, og Dag Alexander Olsen som tidvis gjør det ganske så bra på det nest øverste nivået i Norge. Nykommerne Adam Straith og Amin Nazari vil også få mye spilletid denne sesongen

Årets lag startet sesongen med 13 spillere på trening, men med noen lånespillere og et par eldre skadeplagede, teller stallen nå 18 spillere. Laget ser kanskje ikke fryktinngytende ut, og det kan synes rart at herr Bakken i år har valgt å si at man går for opprykk. Men som i Bergen ligger det store inntekter i å gå ut høyt, og i det å skape interesse om produktet.

Og da blir det kanskje som Kilevold sa det, at «Navna må en jo ha med». Produktene Brann og Fredrikstad har kanskje ikke mestret kapitalismen fullt ut, men allerede i årets første serierunde vil man få et rekordstort publikum som ingen andre i 1. divisjon og få lag i Eliteserien vil matche. Og det er derfor produktet befinner seg på feil hylle.

---

Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:

11. mars 2015

Be Kind, Rewind – norsk fotball anno 1915

En slags historisk forhåndsblogg til eliteserien 2015.

Skrevet av Minotti Bøhn

1915 er på ingen måte noe Annus Mirabilis i norsk fotballhistorie. Men det er et år i norsk fotballhistorie – i motsetning til for eksempel 1815, da vi hadde mer enn nok med å hoppe lenger enn 9.5 meter på ski og venne oss til tanken på en personalunion under en fra Bernadotte-slekta.

1915 er på mange måter mer kjent for å være året Babe Ruth slår sin første home-run, Einsteins generelle relativitetsteori blir gjort kjent og det ble igjen forsøkt å avholde en julevåpenhvile langs vestfronten med fotballkamper mellom tyske og franske soldater – med varierende hell.

Året 1915 er forøvrig rundt år 4611 i kinesisk kalender, noe som er et postnummer i Kristiansand. Om vi skal trekke noen paralleller til at 2015 dermed blir Start sitt år overlater jeg til den jevne leser å avgjøre. Den jevne leser i Materazzia er antageligvis en av redaktørene, så det får heller gå.

Helge Løvland.
Som har absolutt ingenting med fotball i 1915 å gjøre.
(Bilde hentet fra Wiki Commons)
1915 er året der Solo-Olga Marie Mikalsen, Stanley Matthews og Augusto Pinochet ble født og det ikke ble delt ut noen Nobels fredspris da Nobelkomiteen med Jørgen Løvland (må ikke forveksles med nevø Helge Løvland - OL-gull i tikamp 1920) i spissen mente at det var for mye krangling på kontinentet.

Kranglingen på kontinentet hadde brutt ut litt tid før jul året før, men skulle ikke affisere de små idrettsaktørene i fotball-Norge – «idrett og politikk må ikke blandes» som det så pent heter og noen snaue måneder etter ble de olympiske lekene i Berlin 1916 avlyst.

Fotball.

Norge.

1915.

Apropos snaue saker så passer dette godt inn som beskrivelse av Norge rent fotballmessig i denne perioden. NFF ble dannet med en liten notis i idrettsbladet i 1902 og hadde i 1915 vokst til respektable 6000 medlemmer, men var fortsatt en relativt snever idrett i Norge.

Etter en rekke halvdaffe forsøk på å arrangere Norgesmesterskap siden 1902 med få lag, lite organisering, men dog tiltagende interesse, ble det i 1915 gjort forsøk på seriespill med den såkalte Prøveligaen i perioden 1915-16. Klubbene Odd, Frigg, Kvik Fredrikshald, Drafn, Mercantile og Larvik Turn deltok, men det ble aldri fullført. Riktignok vant Odd alle kampene, så den helt store spenningen lot vente på seg.

Året etter ble det gjort forsøk med å innføre en vest-, en nord-, og en østserie uten at det ble noen suksess.

Men det skal de ha, de tapre entreprenør-sjelene fra Prøveligaens dager – de kan i ettertid bli kreditert med å være den første spede begynnelsen på et norsk seriesystem i regi av Norges fotballforbund. Leder i fotballforbundet fra 1915 var forøvrig Daniel Eie – en fyrrig sjel som året før hadde dømt cupfinalen og ble den første som fikk NFFs gullmerke og fiffig nok var medlem av idrettsklubbene Spring, Løp og Lyn.

Med en vedvarende mangel på et ligasystem var det norgesmesterskapet som var konkurranseformen som gjaldt i 1915. For sjette gang på 14 år vant Odd NM-finalen i 1915. Denne gangen spilt i Sarpsborg foran rundt 6000 tilskuere - mot Kvik Halden.

Odds to mål ble scoret av Nils Thorstensen og en av norgeshistoriens største spillere – Einar «Jeja» Gundersen,

La oss nyte Vardens nydelige beskrivelse av Thorstensens mål, gjengitt i Andersen 2007:

"Lillenils" faar ballen fra Aulie, allierer seg med Sverre og "Jeja" og laver et glimrende stormløp mot Kvik. Sverre lægger op, og Nils lægger under knitrende bifald bifald (sic!) ballen i nettet med et elegant, helt rent skud, levert med slik kraft at hele maalindretningen dirrer. (Er dette forløperen til nåværende mediers trang til å fornavne heltene, ref; Petter, Marit, Therese og Ole Einar? red.anm.)

"Jeja" Gundersen var ikke fri for å reklamere litt for en sigg i ny og ne.
Bilde hentet fra Wiki Commons (Trondheim Byarkiv). 
Gundersen fikk forøvrig sitt kallenavn fra da han som litt lubben seksåring ikke fikk være med å spelle på løkka. «Jei’a, får’ke jeg være med a?» som han så pent spurte.

Det hevdes at «Jeja» puttet noe sånt som 500 mål på 400 kamper og var en livsfarlig hodespiller fra sin posisjon på indre venstre (en tidlig Jostein Flo? red.anm.). «Jeja» ble stående med 26 mål på landslaget, noe som gir ham en småfrekk andreplass bak Jørgen Juve.

*nøster inn rød tråd*

Landsomfattende fotballorganisering var langt fra en sannhet i vårt år og det var først fem år senere at de tre nordligste fylkene hadde fått sine egne fotballkretser.

Av de aller største utfordringene fotballen i Norge sto overfor i perioden var en utvikling av publikumsinteressen i både kvantitativ og kvalitativ retning. Det ble stadig flere som så på fotball og det ble stadig flere som brukte fotballtribunen for å få utløp for innestengte følelser.

En idrett som fra det tidlige NFF skulle ha «fair og gentlemansaktig oppførsel på bane og tribune» ble stadig mer og mer «en levende brølemaskin» der godt spill ikke ble belønnet med «et civilisæret hurra eller en megtig klappersalve», men med brøl og skrik, samt sang og fanfarer, slik fotballdommer, NFF-sekretær og styremedlem, journalist og senere radiokommentator P. Chr. Andersen opplevde det – først på tur til København og senere i Norge.

I årene før 1915 førte dette til blant annet at Skien ikke fikk avholde avgjørende NM-kamper på grunn av at publikum skjelte ut dommeren og brukte ukvemsord. Samt opprettelsen av en filosofi der NFF ønsket å oppdra fotballspillere og publikum. Dette gjorde de ved å sende rundt oppdragne representasjonslag (helst fra hovedstaden) rundt omkring i Norge til såkalte «mønstermatcher» for å vise hvordan fotball skulle spilles på riktig måte – og det var ikke snakk om spillestil, men holdninger.

Enkelte engelske lag som Dartford ble invitert over av samme grunn, men det prosjektet måtte fort skrinlegges da disse lagene var «fulle av tricks, unfair play og simpel opførsel» som Norsk Idrætsblad skrev i 1915.

Forsøkene fra fotballforbundet å gjøre norsk fotball til et lærestykke i avslappet eleganse, overlegen ro og aristokratisk opphøyethet ble mislykket – og nye generasjoner førte fotballen mot en folkelighet der kamp, kraft og innsats var ingrediensene.

Og med det er bordet dekket for eliteserien 2015. Do enjoy.

---

Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:
---

Kilder
  • Andersen, Espen. "Det Store Gjennombruddet : Norsk Fotballs Kulturhistorie 1885-1925." Norges idrettshøgskole, 2007.
  • Andersen, P. Chr, and fotballforbund Norges. Norges Fotballforbund : Jubileumsskrift : Norges Fotballforbund Gjennem 25 År : 1902 30. April 1927 : Med Trekk Fra Fotballspillets Historie I Norge Før 1902.  Oslo: Norges fotballforbund, 1927.
  • Goksøyr, Matti, Finn Olstad, and fotballforbund Norges. Fotball! : Norges Fotballforbund 100 År.  Oslo: Norges fotballforbund, 2002.
  • Jorsett, Per, and Arne Scheie. Cupen : Nm I Fotball : 1902-1999.  Oslo: Stenersens forlag, 1999.
  • Sæter, Svein, and Johan L. Øiestad. "A-Laget : Norges 25 Største Fotballspillere Gjennom Tidene."  Oslo: Damm, 2005.
  •  http://www.rsssf.no 
  • http://no.wikipedia.org/wiki/1915 

6. mars 2015

Norsk måned

Av Bears Island og Kenny Koevermans

Nå er det en måned igjen til seriestart i Tippeligaen, OBOS-ligaen, Toppserien, Oddsenligaen og resten av turneringskonseptene NFF organiserer. Dermed starter vi med dette årets (første?) store samarbeidsprosjekt her på Materazzia. Som vanlig har bloggen ligget litt brakk i bakrusen etter fjorårets julebord, men nå er det endelig tid for å riste av oss støvet og spisse blyantene igjen.

Vi har tradisjonelt sett ikke vært ekstremt på ballen når det kommer til norsk fotball utover det norske landslaget og cupfinalen, hvor vi bemanner opp og bidrar med sylskarpe analyser og velvalgte skråblikk fra tribuneplass eller sofaen. Men noe har vi gjort. Vanligvis er det vår faste fotograf @Ehauger som har tatt seg av tabelltipset. Se opp for dette i løpet av påsken, forresten. Hva er vel bedre enn å lese et tippeligatabelltips mens du nyter en kopp kakao og en rask lunsj i påskesola på fjellet? Godeste E har truffet sånn halvveis tidligere. (Se hans tips for 2012, 2013_1, 2013_2 og 2014). I 2011 var vi studenter og hadde dermed tid til å invitere noen av våre fineste til en sit-down med wienerbrød og kaffe - som resulterte i en tredelt vurdering: Vol. Bunnsjiktet (merk den ene kommentaren "kutt ut artikkelskriving i narkorus" - ja Tippeligaen engasjerer!), Vol. Middelhavsfarerne og Vol. Toppsjiktet.

I tillegg til det sedvanlige tipset vil det også komme andre bidrag. Mange skribenter i Materazzia-universet har sørlandsk tilknytning og det kommer antakelig en slags beretning om Jervs retur til norsk toppfotball. I tillegg er det varslet (men ikke bekreftet) skriverier om Viking, IL Solid, Haugesund, stadionmat(?), Norsk fotball anno 1915, Molde, Fredrikstad, Brann, Toppserien, Start, Oldenborg og kanskje noen til.

Oppgaver er fordelt og en kvalifikasjon til årets julebord ligger i potten for skribentene.

Hvem vet, kanskje det kommer noe godt og leserverdig sjangerfritt håndverk ut av dette (hei Vixenaward (fotball er da både trendy og en slags livsstil)).

---

Les innleggene fra Materazzias norske måned: