Men vi holder til i tredjedivisjon. Vi rykket opp før forrige sesong og klarte oss bra. Med Materazzia-medlem @Eibisu i spissen spilte vi 3-6-1 og gjorde vår helt egen greie i avdelingen. For man må gjøre det til noe ekstra når man holder på i en sånn fotballklubb.
Det blir en slags kamp mellom tid og glede. All tiden man investerer bør gjøre at man får noe igjen får det. For man får ingen penger for det. Tvert imot. Man bruker tid, krefter og egne ressurser.
Med kun to (!) økter i uka kan vi ikke bruke tiden vår på løpetrening. For det er jo ikke noe gøy. Da oppfordres det selvfølgelig at man bruker egen tid på å trene kondisjonen. Det betyr at man må bruke mer tid. Det er ikke rasende festlig, men det er heller ikke noe artig å være i dårlig form. For det er jo ikke gøy å tape fotballkamper.
Men hvordan er det å spille for Oldenborg og hvordan er det egentlig å trene en slik klubb? Kjenner klubben på spenningen mellom bredde og satsing? Spenningen mellom hobby og ramme alvor? For å gi et lite dypdykk i overnevnte spørsmål har vi bedt Oldenborgs faste visekaptein Lars Eide og Oldenborgs svar på Ola By, Ørjan Kronheim, om å gi et lite referat fra en dag i klubben med de små ressursene.
Eide sitt bidrag får du i vanlig skrift, mens du, selvsagt, finner Ola By´s tanker i kursiv.
Vi gir deg: This is Oldenborg – lite edition
Den evinnelige drakampen.
Det var mandag morgen. Jeg måtte komme meg på jobb, som de aller fleste må. Det ble en helt vanlig arbeidsdag, bortsett fra små minutter i tide og utide der tankene gikk rundt om kveldens treningskamp mot Jørgen Horns Teisen.
Skal jeg spille midtstopper? Jeg lurer på hvordan kunstgresset er der borte på Bryn. Har jeg husket å pakke begge draktsettene? Jeg må sjekke i bagen.
Jobben var over klokken 16 og oppmøte til kampen var klokken 18, men jeg manglet en hel del kamprelaterte artikler, så jeg hadde ikke rukket å dra hjem for å spise middag. Så med kampbagen rundt skulderen bar det til Jernbanetorget. G-Max har vel noen ålreite leggbeskyttere? Det hadde de. Men den blåtåa jeg pådro meg forrige uke var ikke helt fin, men det kunne apoteket fikse. Paracet, sportsteip og tigerbalsam. Ok, nå begynner det å nærme seg oppmøte, men jeg har jo ennå ikke spist middag.
Jeg liker å ha god tid, så jeg passer på å være klar til avreise 17.15. Jeg har allerede tegnet opp alt jeg skal si på taktikktavlen jeg har med meg og har notert garderobetalen i stikkordsform på mobilen. Jeg er heldigvis så privilegert at jeg får trene en gjeng med dyktige og dedikerte fotballspillere, da er det minste jeg kan gjøre å være klar på tiden jeg selv har satt. Kroppen har kriblet i hele dag, nå begynner også hjertet å dunke…
Jeg hiver i meg en pasta i Østbanehallen før jeg peiler meg inn mot t-banen og retning Hellerud. På t-banen finner jeg ut at jeg har glemt sokketeip, men konkluderer med at det alltid er noen som har det. Det er som å glemme ketchup når man skal grille pølser. Det er alltid han ene som har tenkt på det. For ikke å tenke på sprøstekt løk, som i dette tilfellet kan sammenlignes med tigerbalsam. Og det har jo JEG! Så en eventuell byttehandel der bør gå rimelig smertefritt.
Det er mulig at jeg blir noen minutter for sein, men det kan jo ikke gjøre noe. Er jo bare en treningskamp, sender en melding til assistenttreneren allikevel, bare for å ha mitt på det rene. Jeg går av på Hellerud og skriver inn adressen på Apple-konsernets karttjeneste. En hyggelig dame på øre avbryter Georg Kristoffer Fjalsetts nydelige toner og forteller om jeg skal gå til høyre eller venstre.
Ok, en time til kampstart. Fremdeles er ikke alle kommet, men jeg er sikker på at de er på vei, alle sammen. Må være trafikkork over hele fjøla, hvis ikke hadde de alle vært her. Den akk så trofaste visekapteinen sender i det minste en melding. ”Blir noen minutter for sen”, ah, jeg kan kjenne på spenningen i meldingen hans. Han har sikkert sittet hjemme i hele dag og ladet opp, kanskje tatt seg en gåtur gjennom byen på formiddagen, bare for å få beina i gang og hodet på andre tanker. Nå er det timen snart kommet, kanskje ikke vår siste, men utvilsomt vår viktigste, i hvert fall i dag. Oss mot dem. Oldenborg - Teisen. Liv og død. Fotball. Bloody Hell…
---
Red.anm: Oldenborg har allerede startet sin sesong med seier over Grei i første kvalifiseringsrunde til NM. Det måtte straffesparkkonkurranse til for å kåre en vinner. For øvrig gikk lyset etter 110 minutter spill, så lagene måtte møte opp i Vallhall klokken 23.05 to dager senere for å spille de resterende 10 minuttene pluss straffer. Nå venter Rælingen i andre kvalifiseringsrunde. Oldenborg spiller i 3. divisjon avdeling 3 og sesongåpner lørdag 11. april mot Korsvoll på Tørteberg Kunstgress - som er årets hjemmebane for de blå.
---
Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar