Be Kind, Rewind – norsk fotball anno 1915

En slags historisk forhåndsblogg til eliteserien 2015.

Skrevet av Minotti Bøhn

1915 er på ingen måte noe Annus Mirabilis i norsk fotballhistorie. Men det er et år i norsk fotballhistorie – i motsetning til for eksempel 1815, da vi hadde mer enn nok med å hoppe lenger enn 9.5 meter på ski og venne oss til tanken på en personalunion under en fra Bernadotte-slekta.

1915 er på mange måter mer kjent for å være året Babe Ruth slår sin første home-run, Einsteins generelle relativitetsteori blir gjort kjent og det ble igjen forsøkt å avholde en julevåpenhvile langs vestfronten med fotballkamper mellom tyske og franske soldater – med varierende hell.

Året 1915 er forøvrig rundt år 4611 i kinesisk kalender, noe som er et postnummer i Kristiansand. Om vi skal trekke noen paralleller til at 2015 dermed blir Start sitt år overlater jeg til den jevne leser å avgjøre. Den jevne leser i Materazzia er antageligvis en av redaktørene, så det får heller gå.

Helge Løvland.
Som har absolutt ingenting med fotball i 1915 å gjøre.
(Bilde hentet fra Wiki Commons)

1915 er året der Solo-Olga Marie Mikalsen, Stanley Matthews og Augusto Pinochet ble født og det ikke ble delt ut noen Nobels fredspris da Nobelkomiteen med Jørgen Løvland (må ikke forveksles med nevø Helge Løvland - OL-gull i tikamp 1920) i spissen mente at det var for mye krangling på kontinentet.

Kranglingen på kontinentet hadde brutt ut litt tid før jul året før, men skulle ikke affisere de små idrettsaktørene i fotball-Norge – «idrett og politikk må ikke blandes» som det så pent heter og noen snaue måneder etter ble de olympiske lekene i Berlin 1916 avlyst.

Fotball.

Norge.

1915.

Apropos snaue saker så passer dette godt inn som beskrivelse av Norge rent fotballmessig i denne perioden. NFF ble dannet med en liten notis i idrettsbladet i 1902 og hadde i 1915 vokst til respektable 6000 medlemmer, men var fortsatt en relativt snever idrett i Norge.

Etter en rekke halvdaffe forsøk på å arrangere Norgesmesterskap siden 1902 med få lag, lite organisering, men dog tiltagende interesse, ble det i 1915 gjort forsøk på seriespill med den såkalte Prøveligaen i perioden 1915-16. Klubbene Odd, Frigg, Kvik Fredrikshald, Drafn, Mercantile og Larvik Turn deltok, men det ble aldri fullført. Riktignok vant Odd alle kampene, så den helt store spenningen lot vente på seg.

Året etter ble det gjort forsøk med å innføre en vest-, en nord-, og en østserie uten at det ble noen suksess.

Men det skal de ha, de tapre entreprenør-sjelene fra Prøveligaens dager – de kan i ettertid bli kreditert med å være den første spede begynnelsen på et norsk seriesystem i regi av Norges fotballforbund. Leder i fotballforbundet fra 1915 var forøvrig Daniel Eie – en fyrrig sjel som året før hadde dømt cupfinalen og ble den første som fikk NFFs gullmerke og fiffig nok var medlem av idrettsklubbene Spring, Løp og Lyn.

Med en vedvarende mangel på et ligasystem var det norgesmesterskapet som var konkurranseformen som gjaldt i 1915. For sjette gang på 14 år vant Odd NM-finalen i 1915. Denne gangen spilt i Sarpsborg foran rundt 6000 tilskuere - mot Kvik Halden.

Odds to mål ble scoret av Nils Thorstensen og en av norgeshistoriens største spillere – Einar «Jeja» Gundersen,

La oss nyte Vardens nydelige beskrivelse av Thorstensens mål, gjengitt i Andersen 2007:

"Lillenils" faar ballen fra Aulie, allierer seg med Sverre og "Jeja" og laver et glimrende stormløp mot Kvik. Sverre lægger op, og Nils lægger under knitrende bifald bifald (sic!) ballen i nettet med et elegant, helt rent skud, levert med slik kraft at hele maalindretningen dirrer. (Er dette forløperen til nåværende mediers trang til å fornavne heltene, ref; Petter, Marit, Therese og Ole Einar? red.anm.)

"Jeja" Gundersen var ikke fri for å reklamere litt for en sigg i ny og ne.
Bilde hentet fra Wiki Commons (Trondheim Byarkiv). 

Gundersen fikk forøvrig sitt kallenavn fra da han som litt lubben seksåring ikke fikk være med å spelle på løkka. «Jei’a, får’ke jeg være med a?» som han så pent spurte.

Det hevdes at «Jeja» puttet noe sånt som 500 mål på 400 kamper og var en livsfarlig hodespiller fra sin posisjon på indre venstre (en tidlig Jostein Flo? red.anm.). «Jeja» ble stående med 26 mål på landslaget, noe som gir ham en småfrekk andreplass bak Jørgen Juve.

*nøster inn rød tråd*

Landsomfattende fotballorganisering var langt fra en sannhet i vårt år og det var først fem år senere at de tre nordligste fylkene hadde fått sine egne fotballkretser.

Av de aller største utfordringene fotballen i Norge sto overfor i perioden var en utvikling av publikumsinteressen i både kvantitativ og kvalitativ retning. Det ble stadig flere som så på fotball og det ble stadig flere som brukte fotballtribunen for å få utløp for innestengte følelser.

En idrett som fra det tidlige NFF skulle ha «fair og gentlemansaktig oppførsel på bane og tribune» ble stadig mer og mer «en levende brølemaskin» der godt spill ikke ble belønnet med «et civilisæret hurra eller en megtig klappersalve», men med brøl og skrik, samt sang og fanfarer, slik fotballdommer, NFF-sekretær og styremedlem, journalist og senere radiokommentator P. Chr. Andersen opplevde det – først på tur til København og senere i Norge.

I årene før 1915 førte dette til blant annet at Skien ikke fikk avholde avgjørende NM-kamper på grunn av at publikum skjelte ut dommeren og brukte ukvemsord. Samt opprettelsen av en filosofi der NFF ønsket å oppdra fotballspillere og publikum. Dette gjorde de ved å sende rundt oppdragne representasjonslag (helst fra hovedstaden) rundt omkring i Norge til såkalte «mønstermatcher» for å vise hvordan fotball skulle spilles på riktig måte – og det var ikke snakk om spillestil, men holdninger.

Enkelte engelske lag som Dartford ble invitert over av samme grunn, men det prosjektet måtte fort skrinlegges da disse lagene var «fulle av tricks, unfair play og simpel opførsel» som Norsk Idrætsblad skrev i 1915.

Forsøkene fra fotballforbundet å gjøre norsk fotball til et lærestykke i avslappet eleganse, overlegen ro og aristokratisk opphøyethet ble mislykket – og nye generasjoner førte fotballen mot en folkelighet der kamp, kraft og innsats var ingrediensene.

Og med det er bordet dekket for eliteserien 2015. Do enjoy.

---

Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:

• Produktet som ble plassert på feil hylle
• Kokt grill
• Viking

---

Kilder

• Andersen, Espen. "Det Store Gjennombruddet : Norsk Fotballs Kulturhistorie 1885-1925." Norges idrettshøgskole, 2007.
• Andersen, P. Chr, and fotballforbund Norges. Norges Fotballforbund : Jubileumsskrift : Norges Fotballforbund Gjennem 25 År : 1902 30. April 1927 : Med Trekk Fra Fotballspillets Historie I Norge Før 1902.  Oslo: Norges fotballforbund, 1927.
• Goksøyr, Matti, Finn Olstad, and fotballforbund Norges. Fotball! : Norges Fotballforbund 100 År.  Oslo: Norges fotballforbund, 2002.
• Jorsett, Per, and Arne Scheie. Cupen : Nm I Fotball : 1902-1999.  Oslo: Stenersens forlag, 1999.
• Sæter, Svein, and Johan L. Øiestad. "A-Laget : Norges 25 Største Fotballspillere Gjennom Tidene."  Oslo: Damm, 2005.
•  http://www.rsssf.no 
• http://no.wikipedia.org/wiki/1915 

Cupfinalen 2014: Molde-Odd

Av Al-rhayar Abd Bhargansus, Kenny Koevermans og Minotti Bøhn.

- Kun oljefondet er større enn banken i Molde.

- Det går ikke an å komme inn i en Armani-butikk med Cubus-penger.

- De har en annen profil enn oss. Odd er en klubb som bygger opp og utvikler spillere. Molde er en klubb som kjøper spillere.

- Jeg respekterer Molde og er imponert av dem. Men det som irriterer meg er at de ikke har én enkelt lokal spiller. De må få fram sine egne, og ikke bare kjøpe spillere

- Det som har provosert meg litt er at de vil kjøpe de beste spillerne, norske landslagsspillere som vi har fått fram – uten at de er villige til å betale for det. Bortsett fra det, har jeg ikke noe imot Molde.

Alle sitater som Oddtrener Dag Eilev Fagermo har uttalt i løpet av årets sesong, rettet mot cupfinalemotstander Molde.

- Han burde konsentrere seg om sitt eget lag og slutte å servere skit mot andre lag

- Jeg har vel sagt det som trengs å sies om den saken tidligere. Men, jeg synes det er noe tull. Jeg lar ham sitte og skyte nedenfra og bryr meg ikke. Jeg kan love deg at dette ikke er energitappende for meg. Det er tøysete alt dette, men jeg klarer ikke å bry meg. Han får mene og holde på sin måte

Moldetrener Tor Ole Skulleruds respons på Fagermo sine karakteristikker av Molde.

Skullerud VS Fagermo – Molde VS Odd

Molde har hatt en helt enorm sesong. De vant Tippeligaen suverent, har kommet seg til cupfinalen og halve laget deres har også etablert seg på det norske landslaget. De har overtatt Rosenborg sin posisjon som Norges beste fotballag, men med det følger også kritiske blikk fra konkurrentene. Den som har vært mest kritisk er treneren til cupfinalemostander Odd, Dag Eilev Fagermo. Så hva har dette med cupfinalen på søndag? Vi tror det er nettopp denne skittkastingen som gjør at Molde trekker det lengste strået også i sesongens siste kamp.

Dag Eilev Fagermo og Odd har også hatt en kanonsesong og selv om sølvet glapp er en tredjeplass langt over det «forståsegpåere» trodde før sesongen. Fagermo er en god trener og prestasjonen hans med å ta et lag med nesten bare lokale spillere til toppen av Tippeligaen fortjener kredit. Men Fagermo er ikke bare en god trener, han er også en som kan spille det psykologiske spillet. Alle utspillene han har kommet med gjennom sesongen har trolig ført til at spillerne føler seg i angrepsposisjon. Underdogen Odd mot de store. Vi uten penger, mot dem med penger. Vi med klubbsjel, mot dem uten klubbsjel. Det er ikke tvil om at denne psykologien har fungert. Men kan den slå tilbake nå som det gjelder som mest?

Molde tok tilbake tronen som Norges beste lag i år og det helt suverent. De har vært så suverene at man kan lure på om det ennå er motivasjon igjen i laget. De har hatt marginer på sin side, økonomien på sin side og kunne bygge et lag med de spillerne de ønsket. Resten av fotball-Norge i har stor grad applaudert Molde sine prestasjoner, men noen i Skien har altså rynket på nesa. Først når Molde ønsket å hente spillere fra dem (for en altfor billig penge ifølge dem jmf. Armanikommentaren), deretter for at Molde ikke har en lokal forankring. Til og med før siste serierunde var Fagermo ute og rynket på nesen igjen, og mente at kampen mellom Odd og Molde i økonomiske termer var som David mot Goliat. Vi tipper det igjen var for å føre hans egne spillere inn i angrepsposisjon, men de fikk også forståelsen for at de var klare underdogs. De hadde ingenting å tape. Molde derimot tente på alle plugger, både spillere og trener. Sjeldent har man sett et lag juble så mye for en seier i en så betydningsløs kamp som det moldespillerne gjorde etter 2-0 mot Odd. De nektet å bli køddet med. De ville vise at de fortjente seriegullet.

I utgangspunktet kunne Odd møtt et mett og fornøyd Molde på Ullevål. Et Molde som ennå var i seiersrus og som kanskje ville undervurdere sin motstander. Litt som når storfavoritt Tromsø ble knust av Hødd i 2012. Men Fagermo sine små stikk har gjort Moldelaget forbanna. Legg merke til intervjuene de gav etter siste serierunde og som gis frem mot finalen. Alt handler om å vise Odd og Fagermo at de er Norges beste lag. At deres presentasjoner fortjener anerkjennelse. Laget som entrer Ullevaallmatten litt over kl. 13.00 på søndag kommer til å være heltente. Ja de vil vinne cupfinalen, ja de vil vise at de Norges beste lag. Men like viktig vil det være å vise en gang for alle at det eneste Molde ikke får til å stoppe er kjeften til Fagermo. Odd skal de stoppe. Et Moldelag som egentlig er fornøyd med sesongen har blitt vekket til live av et psykologisk spill som egentlig var ment for å ta presset vekk fra Odd-laget.

For når Odd entrer Ullevålsmatten har Fagermo sine ord om at de er underdog, David og sjanseløse økonomisk satt seg hos spillerne. I følge Fagermo har de har ikke noe press på seg og har alt å vinne. Hvem tror du kommer til å gå i strupen på hvem? De siste serierundene har vist at når Odd plutselig har noe å tape og forsvare, fremfor noe å vinne så takler de ikke presset. De tapte sølvet til Rosenborg, de tapte prestisjekampen mot Molde. Og de kommer trolig til å tape cupfinalen mot Molde av samme grunn.

Dommeren i årets cupfinale heter Dag Vidar Hafsås. Ifølge hans Wikipediaside har han tidligere spilt ving på Kolstad i 2. divisjon i deres 4-3-3-formasjon. På linjene kommer Jan Erik Engan fra Loddefjord og Kai Lafjell fra Abildsø til å løpe. Fjerdedommeren heter Trond Ivar Døvle og er fra Aurskog/Finstadbru. Ikke overraskende gleder Hafsås seg til å lede sin første cupfinale (gjesp).

Begge lagene har cupfinalevideoer som seg hør og bør.

Molde sin er skrevet av legenden Jo Nesbø. Ikke hans beste verk.



Odd sin låt  deres heter 11 stolte hvite... Ikke noe video, men den ligger på nettsiden til Odd.

Hvis noen hadde plassert oss naken i en stol uten bunn mens de truet med Le Chiffres tau til å velge en favoritt ville vi sagt; We've got an itch. Down there. Neyda. Cupfinalelåter er en fin tradisjon.

Anyways. Det er verdt å nevne at Ørjan Nyland kan vinne sin tredje cupfinale på rad. Og at Tor Ole Skullerud kan ta the double som trener. Tor Ole Skullerud. Hvor lite anerkjennelse har han fått? Det er nesten en skam. Molde er kanskje et kjøpelag, men Tor Ole Skullerud kan vinne the double. La oss se på historien. Kun seks lag har klart dette før (for ordens skyld holder vi oss til relativt nyere historie her og ser på 70-tallet og frem til i dag, og da er det bare fire lag). Rosenborg har selvfølgelig mange. Men det har ikke skjedd siden 2003, da med Åge Hareide som trener. Før Rosenborg skjedde det sist i 1979 da Viking gjorde det. Lillestrøm gjorde det også i 1977. Trener for Viking var Tony Knapp og trener for Lillestrøm var Joe Hooley. Da Rosenborg tok sitt første double i 1971 kan man jo bare gjette hvem som var trener... Han tok forøvrig the double med Rosenborg i 71, 88, 90, 92, 95 og 99. Nå kan det altså bli Tor Ole Skullerud sin tur til å entre denne relativt eksklusive klubben av trenere. (NB: for årstall mv. her lener jeg meg på wikipedia ispedd litt ekstra arbeid på en søkemotor).

Vi tror at Molde vinner fordi de har et bedre lag. Og da er det vel også rom for å putte Tor Ole Skullerud i en slags hall of fame. Hvem hadde sett det for seg?