Materazzias bloggdokumentar: Bill. Mrk. Hovedstadsklubb søker rival

Materazzia tar norsk fotball på alvor. Derfor har vi valgt å teste ut et nytt konsept, bloggdokumentaren. 

De neste dagene vil Materazzia lage sin helt spesielle oppkjøring til fredagens kamp mellom VIF og Haugesund på Ullevål Stadion. Vi har funnet to gode venner. Den ene er fra Østlandet, mens den andre er fra Vestlandet. Den ene heier på Vålerenga, den andre heier på Haugesund. 364 dager i året er de gode venner, men på fredag tar vennskapet slutt noen timer. Materazzia tenker å være flue på veggen før, under og etter kampen på Ullevål for å presentere fotballen fra den siden som alltid har vært den viktigste, fansen sin side. 

Episode 1: 

Bill. Mrk. Hovedstadsklubb søker rival (Vestlandsklubb med skarring)

Jeg er en 31 år gammel odelsgutt uten førerkort fra Petter Solbergs hjemkommune og har bodd 5 år i Bergen, og elsker byen. Åssen i helsike endte jeg opp som supporter av laget som «ikke hører bønda nå, neei, neei» og «hater, hater, hater Bergen by»?

Vel, Fredrikstad var langt nede i divisjonene og Moss stinka (pun intended), så tidlig 90-tall var jeg landslagsfan og fast innslag på Ullevål på alle landskampene uten å ha et favorittlag i Norge. En gang midt på 90-tallet fikk jeg et Vålerengaskjerf av onkelen min som bodde i Oslo. Etter det begynte jeg å følge litt med på hva Enga foretok seg, og som trofast landslagsfan tok interessen seg betydelig opp da Drillo tok over Enga i 98. 

Samme høst møtte Vålerenga Besiktas i Cupvinnercupen og vant sammenlagt (Nei, Liverpoolfans, den råeste 3-3 kampen i Istanbul blei spilt i 98, ikke i 2005), Kjell Roar Kaasa herja og Carew slo igjennom. Anders Krystads beskrivelser av kvelden i Istanbul er nydelig lesning.  I kvartfinalen fikk Enga juling på banen av Zola og co, mens Klanen ga Chelseafansen vokaljuling på tribunen. For Klanen er alle utafor Oslo bønder, så Stamford Bridge fikk selv smake «mø mø mø» og melking av ku-bevegelsen. Etter kampen blei Klanen klappa ut av stadion av et utsunget og sjarmert hjemmepublikum. Ryktet sier at de selv brukte «melkinga» mot neste lag de møtte i Premier League. Det er ikke til å stikke under en stol at Klanen har hatt sitt å si for trekke nye supportere til klubben, inkludert meg selv. 

At ting gikk drit med Enga rundt millenniumskiftet sammenfalt greit med at interessen dreia seg vekk fra fotball til pubertale problemer på videregående. Apropos pubertale kropper så var jeg som fotballspiller sjøl en lang staka med ålreit teknikk; Indre Østfolds svar på Tore Andre Flo. Høydepunktet som fotballspiller var å dra 360-finta til Zidane i kamp som spydspiss på Trøgstad/Båstads juniorlag. Det påfølgende skuddet gikk over…

Etter to år i Oslo i de gode Enga-åra 2004 og 2005 flytta jeg til det mange Engafans ser på som helvete; Bergen. Jeg blei glad i byen. Brann? Not so much. Med mindre det er kampdag for Brann-Vålerenga, så går du IKKE med Enga-effekter i Bergen. Ferdig snakka. Har prøvd meg på skjerf på pub for å se en random Vålerengakamp og holdt på å få juling av hissige bergensere. Enga mot Brann var øst mot vest, by mot land, bokmål mot skarring, hovedstad mot «breiband til distriktan», og så plutselig… Blei dette oppgjøret tatt vekk fra oss av en kaksig svenske med håret vannkjemma bakover og premature ejaculation-styret som bare Trond Mohn kan elske. Med Brann trygt planta i OBOS-ligaen trenger vi en ny rival, gjerne fra vestlandet og med rare lyder i dialekta, det gjør bare kontrasten større. Togstasjonen på vei til Gardermoen er lissom ikke nok motstand aleine.

Det er her Haugesund kommer inn (Viking rykker ned med en annen svenske). Istedenfor Festspillene i Bergen har de polsk frijazzfestival for å feire at de fikk fisk i år også. Tristere kan det ikke bli. Men fotballaget har jaggu ikke vært så verst de siste åra, og Grindhaug er en trener man bare må like. Supporterne har jeg hatt nærkontakt med en gang, som bartender på et Haugesund-vorspiel før de skulle møte Løv-Ham i Bergen. Halvparten måtte kastes ut fordi de ikke oppførte seg, resten blei for fulle til å huske kampen. Det er sånn det går når du ikke får din daglige dose med sild og jazz. Om de kan ta plassen til Brann? Vel, når Vamp kan gjøre suksess, så kan alt skje med folk fra Haugesund. Om de blir sendt hjem med det åttende Ullevål-tapet på 9 kamper mot Enga får vi se på fredag. «Vi er Vål’enga, Oslo by, St. Halvards menn»!

Jimmy Hoffa

---

Les også episode 2: Materazzias bloggdokumentar: Bill. Mrk. Vestlandsklubb søker storebror
Les også episode 3: Materazzias bloggdokumentar: Bill. Mrk. Vennskap på prøve

Klubben i mitt hJer(v)te

Av Kenny Koevermans.

Så var plutselig Jerv i OBOS-ligaen. Klubben som jeg fikk fire småfrekke a-lagskamper for tilbake i det herrens år 2000. «Karlsen til EM – Vi vil ha Karlsen til EM» sang Svaberget den gangen jeg debuterte. Wow så stort det var. Vi var faktisk en god gjeng «talenter» det året som fikk litt for få kamper etter min mening. Min gode venn Tommy Runar var en av oss. Han endte opp som den eneste som virkelig satset – og han fikk med seg et Tippeligasølv med Fredrikstad før han etter hvert la skoene på hylla. Nå er han keepertrener i Jerv. Tommy har svart på noen av mine spørsmål om årets lag og sesong. Det samme har Materazziafavoritt og ny Jerv-kaptein, Glenn Andersen. For å klarere dette allerede i innledningen: Jeg er en særs partisk aktør i denne sammenhengen som forhenværende Jervgutt, bestekompis med Runar samt at jeg har vært på Britney Spears-konsert med Andersen. Denne bloggen kan ikke bli noe annet en en patosbasert vandring i gamle minner og nytt håp for et lag og et fotballfylke jeg ønsker meg mer av. Først og fremst ønsker jeg å se et ungt talent fra Grimstad spille for Jerv mot de beste i Norge. Fy søren så stort det blir. Kanskje det skjer allerede i år med Halvor Hovstad (dog mot de nest beste i Norge (foreløpig)).

Historie
Først litt historie – som jeg egentlig burde kunne – all den tid jeg er fra Grimstad og gikk hele veien gjennom Jervsystemet fra miniputt til a-lag. Men det kan jeg ikke, så jeg må ty til eksterne kilder. Jerv var sist oppe i vår nest øverste divisjon fra 1983 til 1986. Med svenske Bosse Johansson som trener kan vel dette karakteriseres som Jervs hittil eneste glansperiode siden stiftelsen av klubben i 1921. Klubben ble etter sigende også stiftet i et vedskjul i Vestregate. Kan ikke huske å ha sett noe minnesmerke der, men jeg kjenner jo noen som bor der, så jeg sendte noen meldinger ut i det lokale nettverket for å prøve å komme til bunns i dette. Min tidligere medspiller på Imås, Andreas Fløystad, bor i Vestregate og hevder at det faktisk er hans vedskjul klubben ble stiftet i, men videre undersøkelser skulle vise seg at dette nok ikke stemmer.

Et vedskjul i Vestregate
Foto: Andreas Fløystad

En god venn av meg, Severin, er oppvokst i Vestregate, men han hadde ingen info. Hans far er dog også oppvokst i Vestregate. Men den etablerte kunstneren Bengt Petter Hanssen kunne heller ikke belyse dette videre. Severin forsøkte også og høre med sin onkel, Bjørn Olav Hanssen, som har 10 år bak seg på sentral midtbane hos Jerv - og han hadde faktisk noe å fortelle! Mer om dette om noen avsnitt. 

For mens jeg forsøkte å hente kunnskap fra mine Vestregatekontakter så hvisket en stemme meg i øret at jeg burde høre med noen i seniorgruppa til Jerv. Et par e-poster senere kom jeg i kontakt med Birger Simonsen som (flaks for meg) holder på å skrive bok om Jervs 100-års historie. Birger skriver til meg at det er riktig at klubben ble stiftet i et vedskjul i Vestergada under navnet Vestergadens FK som senere ble endret til Djerv. I 1924 ble det igjen endret til Jerv da det allerede var flere Djerv-klubber.

Og nå til selve rosinen i pølsa. Birger skriver at det nå sagnomsuste vedskjulet tilhører huset hvor Einar Tjersland (bestefar til kjendiskokk Dag Tjersland (!)) bodde og ligger på høyre side av Vestergate, ca åtti meter opp fra Reimanngården, og tvers over for tidligere Svennevigs brusfabrikk! Mens denne inforen fløt til meg fra Birger fikk jeg også samme beskjed fra Severins onkel Bjørn. Slik ble altså Jerv til. Min barndomsklubb og nå spillende i OBOS-Ligaen.

Etter at min barnslige glede over denne informasjonen hadde lagt seg begynte jeg å lengte skikkelig etter å lese boken om Jerv som Birger nå skriver på. Her er det bare å glede seg til 2021!

I 1975 gikk Jerv inn i noe som omtales som "den engelske perioden". Douglas Reynolds, Geoffrey Hudson og Bryan King etterfulgte hverandre som trenere. Det var forøvirg i 1977 at publikumsrekorden på Levermyr ble satt da 7000 mennesker møtte opp for å se Jerv-Viking i 3. runde i cupen. Likevel var det først i tiåret etter at Jervs (første) storhetstid startet. Birger skriver til meg at etter den "engelske " perioden på 70-tallet, ble det et generasjonsskifte ettersom mange som hadde spilt på 60-70-tallet, inkludert Birger selv, la opp. Ole Stavrum ble ny trener i 1980 og satset på yngre spillere som Pål Yngve Berg, Kjell Egge,Thor Eriksen, Lars Gill og Arve Seland. Samtidig hadde klubben Arve Olsen, Tore Andersen (faren til Glenn, og min tidligere trener da jeg spilte for Imås) og andre med rutine. Under neste trener, Jan Kåre Stedje, tok klubben steget opp i dagens 1 divisjon. Deretter kom Bosse Johansson (1984/85) og hadde suksess. Publikumsinteressen var stor og kampene samlet enkelte ganger så mange som 3-4000 tilskuere.

Birger og seniorgruppa har ansvar under gjennomføring av Jervs kamper og han drømmer om like mange tilskuere når sesongen starter, selv om han tror at publikumsrekorden fra 1977 nok blir stående.

Med en ny tid på Levermyr var det også siste hjertesukk for den gamle tretribunen. Nå skal den erstattes med en ny en som oppfyller kravene fra forbund og UEFA og div div. Det var nok på tide...

Den gamle tribunen tar kvelden. Foto: Jan Skaregrøm

Den nye tribunen ser dagens lys. Foto: Jan Skaregrøm

Jerv anno 2015
Så til årets Jerv. Trener, Steinar Pedersen, tok Jerv som nyopprykket andredivisjonslag rett opp til OBOS-ligaen på første forsøk. Og med det så følger jo en slags kultstatus som trener. Jeg så ikke så mange Jerv-kamper i fjor, men jeg kan tenke meg at han er dyktig på det mentale. Det var sterkt å holde nivået hele sesongen i fjor som nyopprykket lag, og jeg tror Pedersen fortjener mye ære for det. Nå blir det en ny hverdag, og han får nok testet de mentale motivasjonsevnene på en annen måte når det nå forventes litt flere tap og en litt tøffere tilværelse. Samtidig kan jo en god vår for Jerv og en ditto dårlig vår for Start bety at den litt større naboen i vest begynner å lete etter ny trener. Da er det ikke sikkert at de trenger å kikke så langt... Men det blir jo bare spekulasjoner.

Det var mye kritikk da Jerv ikke valgte å fornye med storskårer Wilhelm Pepa. Pepa hadde vært en bærebjelke i flere år, men klubben fant det ikke økonomisk riktig å binde seg til Pepa. Nå har stallen begynt å ta form og det har kommet inn en del nye spillere som på papiret i alle fall ser ut som forsterkninger. Signeringen av Ohi Omoijuanfo fra Lillestrøm fremstår som et lite genitrekk og viser nok hva en trener som tidligere var toppspiller med en etablert kontaktflate kan bety for en klubb med lite historie. På La Manga slo han like godt til med et hat-trick mot Follo.

Oji som er Jerv sin spiller nr: 99 lagde ikke mindre enn 3 mål på La Manga. Vi var der og fikk et intervju så her kan du se han svare på noen spørsmål. HEIA JERV!!!
Posted by Fotballklubben Jerv on 16. mars 2015

Fuseini Mohammed (DM fra Ghana (hei Tete)) ble signert gratis etter å ha imponert i treningskampene hvor blant annet Start ble slått 1-0. Han kommer fra spill i Terek Grozny i Russisk liga. At Start ble slått 1-0 er så villt utenktelig for meg som vokste opp da Myggen var Startspiller. På den annen side; nå har jo til og med jeg spilt mot Myggen da han spilte for Risør. Den som lever får sannelig oppleve. Man kommer heller ikke utenom at Materazziafavoritt Glenn Andersen har returnert til barndomsklubben etter årevis på veien innom Start, Ørn og Godset. Nå ikler han seg kapteinsbindet og skal gjøre sitt for at klubben holder seg i divisjonen.

Jeg har dog to personlige favorittspillere på dette Jervlaget. Den første er Jan Jenssen. Stortalentet fra Lillesand som trappet ned fra Start i 2008 og har gått via Vindbjart til Jerv. Han er liksom prototypen på Sørlending som ikke gidder kjøret med å spille på øverste nivå, men så plutselig er han i 1. divisjon mange år senere og kan bli en nøkkelspiller i Jervs kamp for å overleve. Jenssen vil nok okkupere den ene sentrale midtbaneposisjonen ved siden av Mohammed. Den andre favorittspilleren min er Andreas Hagen.

Andreas Hagen scorer formodentlig med neste touch.
Utsalg av Jerv-vafler i bakgrunnen. Foto: Jan Skaregrøm

En skikkelig slepen type som kan spille overalt. I år blir han nok å finne på kanten eller helt foran som spiss. Alle som ikke har sett Hagen i aksjon kan glede seg til OBOS-ligaen drar i gang!

Mannen uten etternavn,
Tommy Runar.
Foto Jan Skaregrøm

Jeg sendte, som nevnt i innledningen, noen spørsmål sørover til keepertrener, Tommy Runar og årets kaptein, Glenn Andersen. Runar forteller meg at foran årets sesong har Jerv to keepere som kjemper om plassen i Jostein Aaland og Øyvind Knutsen samt to gode juniorkeepere i Henning Berg Halldorsson og Oli Thor Einarsson.

-I fjor fikk begge keeperne spilletid og det blir spennende å se hvem som trekker det lengste strået i år. Begge er gode nok til å være førstekeepere sier Runar.

Både Aaland og Knutsen har hospitert hos Start og Runar vil ikke velge en favoritt blant de to.

-Den beste vil spille, men den som blir førstekeeper i starten av sesongen er ikke garantert plass hele året. Her har man mulighet til å spille seg inn i førsteelleveren sier Runar videre.

-Hovedmålet for sesongen er å holde seg i divisjonen. De tre andre som rykket opp i fjor blir selvsagt noen av konkurrentene våre, mens lag som Brann, Sogndal, Sandnes-Ulf og Fredrikstad nok vil kjempe i toppen. Vi må konsentrere oss om å ta poeng fra de lagene rundt oss og se på alt vi kan få med oss fra topplagene som en bonus, forteller Runar om årets mål for sesongen.

For Glenn er også hovedmålet å overleve.

-Jeg tror tabellen blir veldig jevn hvor alle slår alle. Jerv kan slå alle lag, og får vi litt flyt kan vi overraske mange, sier en optimistisk kaptein.

-Stallen har en fin blanding av unge og litt eldre spillere. Det er ganske mange med erfaring fra høyere nivå og det er et stort potensial i stallen, sier Andersen videre.

Som utenforstående kan jeg være enig i at det ser ganske så spennende ut. De nye signeringene kombinert med "gammelt" talent og nytt blod gjør at jeg i likhet med Glenn ser frem mot sesongen med optimisme.

Jeg har sågar tatt på meg å spå en antatt førsteellever (her er det kamp om flere plasser, så denne ble hårfin):
Knutsen - Corovic, G. Andersen, N.P. Andersen, Robstad - Berås, Jenssen, Mohammed, Hagen - Myhre, Ohi.

Jeg tror at Jerv holder seg. Det er så klart mye følelser i den "troen". Men med de spillerne de har bør det være muligheter for å kunne klare seg i en veldig tøff og jevn divisjon. Det blir uansett stort å se min barndomsklubb på dørterskelen til norsk toppfotball igjen, samt å oppleve at Aust-Agder faktisk har en klubb i toppen. Nå gjenstår det bare å produsere noen gode spillere som tar steget også!

Kanskje får vi se jubelscener som denne i Grimstad også kommende sesong.

Jubel. Foto: Jan Skaregrøm

Lykke til og heia Jerv!

---
Kilder:
Birger Simonsen, Tommy Runar, Glenn Andersen, Severin Hanssen og Andreas Fløystad.
Jan Skaregrøm
fkjerv.no
Grimstad Adressetidende
Aftenposten
Agderposten
Wikipedia

---

Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:

• Be Kind, Rewind – norsk fotball anno 1915
• Produktet som ble plassert på feil hylle
• Kokt grill
• Viking
• Norges Automobile Fotballforbunds XI
• Derfor gleder jeg meg til seriestart
• This is Oldenborg - lite edition

Derfor gleder jeg meg til seriestart

Av David Batty

Mange har nok samme utgangspunkt som meg: Man ønsker å se alt av fotball, men hverken tiden, eller spesielt hjemsituasjonen tillater det.

I mitt tilfelle er sulteforinga på fotball forbundet med en liten tass på snart 2 år som krever, nær sagt, all min tid. I tillegg har min kone gått hen og blitt gravid igjen, med termin om nøyaktig én måned. Og, som ved sist graviditet har hun en bekkenløsning fra helvete, som innebærer fullt NAV-stipend, sofasliting og ekstra myke håndtak på krykkene.

Problemet: Jeg får ikke sett den fotballen jeg selv ønsker.

Misforstå meg rett. Det er absolutt IKKE synd på meg. Det å stifte sin egen familie er fantastisk, og det å tilbringe tid med mini er det beste jeg vet. Det blir helt sikkert også magisk med enda en potensiell Zidane om ca 30 dager, samt ei frue som kan være med barna like mye som hun ønsker selv.

Det siste halvåret har jeg derfor priset meg lykkelig over Premier League-matchene med kampstart klokken 21.00. Det samme gjelder Champions League-rundene. Det har ikke spilt noen som helst rolle hvilke lag som har spilt, bare det har vært fotball og muligheter for harde taklinger, kremmerhus i krysset, finslepne finter og annet snacks. Selvsagt har det vært rom for en og annen ettermiddagskamp, men i beste familietid er det ikke lett å få med seg alle de vakre detaljene som gjør sporten så fantastisk. Jeg har forøvrig ikke tall på hvor mange gloser min kone har slengt etter meg mens jeg har hatt blikket festet på kampen på skjermen, når jeg i utgangspunktet har hatt ansvaret for Supermann som forserer det tredje hinderet på vei opp bokhylla med sikte på å fly. Eller de gangene du vet det utspiller seg et toppoppgjør et eller annet sted i Europa, men istedenfor å nyte selve kampen, forsøker du å unngå at junior rir geit eller spiser dyreekskrementer i husdyrparken på Ekeberg.

Ergo er jeg nå i ekstase på grunn av sesongstarten i den norske toppfotballen. Kanskje ulikt mange andre er jeg ikke opprørt over når og hvordan seriespillet er organisert av NFF i Norge. Seriestarten utvider selvsagt ikke døgnet eller passer på familien min. Men den bidrar til enda flere kamper på skjermen (til min kones fortvilelse) – noe som gir flere og større muligheter for å se, analysere og i det hele tatt bli underholdt av det man liker aller best å bli underholdt av. I tillegg fortsetter den norske fotballen når resten av den europeiske snadderhylla tar pause. Det betyr fotball gjennom hele året – i visse perioder (april-mai og august-november) med «dobbel» dose.

Det spiller altså liten rolle om det er Sandnes/Ulf mot Jerv eller Rosenborg mot Molde som vises. For meg vil uansett fotballens magi bre seg, og det uforutsigbare knyttet til hvert oppgjør gir bare livet en ekstra dimensjon.

Derfor gleder jeg meg til seriestarten den 6. april.


Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:

• Be Kind, Rewind – norsk fotball anno 1915
• Produktet som ble plassert på feil hylle
• Kokt grill
• Viking
• Norges Automobile Fotballforbunds XI

Produktet som ble plassert på feil hylle

Av Lineker.

Avisene som skriver saker om at noen ikke blir invitert i bursdag. Festen er over, og det er ikke mer kake igjen. Du verden så kjipt. Hva så med produktet som ble plassert på feil hylle?

Komplett.no arena, Skagerak Arena, Aker Stadion Og Sparebanken Sør-Arena. Kapitalismen har så definitivt nådd norsk fotball ville man sagt. Å selge produktet inn er viktig. Gildeserien, Konica Minolta serien og Oddsenligaen. En av Fredrikstad ukjente sønner, musiker Lars Kilevold ville nok hevdet at «Navna må en jo ha’me» i sangen «Ute til lunsj». Det er greit det, Lars, men Peppes Pizza, Manpower, DNc, NRK og Tiedemanns Tobakk er direkte uhipt i 2015 når det kommer til norsk fotball.

To lag som aldri blir uhippe er Brann og Fredrikstad, men i 2015 befinner begge lagene seg i det mange omtaler som norsk fotballs bakgård

Kilevolds Manpower legger opp til sysselsetting av mennesker. Gjerne til tertiærnæringen. Vi stryker hverandre på ryggen. Vi er ikke alle sosialdemokrater lenger, men konsulenter. Nå ble det aldri Manpowerligaen. Ei heller Navligaen, men Adeccoligaen, selv om alle landets mediebedrifter nå i ti år har insistert på å bruke 1.divisjon.

2015. Nytt navn og nye muligheter. Oslo Bolig- og Sparelagligaen. Det smeller! Men vi kaller det OBOS-ligaen, selv om ingen lag fra Oslo vil befinne seg i denne divisjonen. Kanskje passende ettersom hverken Skeid, Vålerenga og Lyn neppe kan definere seg som noen sparelag.

Men med Brann og Fredrikstad i denne ligaen kan man jo ikke hevde at det er sparing som står i fokus i denne ligaen. Branns bidrag til pengegaloppen i norsk fotball da de valgte å gi innbytter Erik Huseklepp 3,5 million i årslønn er lett å glemme. Seriegullet i 2007 er noe bergenserne har aldri glemmer, men jeg tror nedtrykket i 2014 er noe av det mest overraskende som har skjedd i norsk fotball i min levetid.

"Brann-årsmøtet ble en oppvisning i krangel, uenighet og mangel på vilje til å se i samme retning", skriver BTs kommentator Tore Strand. Når BAs journalist Tormod Bergersen skriver Norge ler av Brann, så tror jeg det stemmer. På grunn av rotet. Det er grunn til at Harald Heide Steens karakter Balle Klorin, lederen av Supperådet som består av 3000 ansatte som ikke gjør noen ting, er noe som skaper latter hos nordmenn.

Under fjoråret forsøkte styret og det sportslige å gjøre noe både på forhånd og underveis med å forsterke spillerstallen til Brann. Rikard Norlings arbeid i Malmø FF i 2013 var kanskje den viktigste suksessfaktoren til at Åge Hareide tok samme lag til nytt gull og til spill Champions League i 2014. Likevel satt man igjen med en følelse av at man hadde mislykkes i alle ledd

I 2015 blir Brann på det nest øverste nivå i Norge. Marcus Pedersen skal løpe rundt på Levermyr stadion. For å ikke snakke om Moan kunstgress. Det er litt gøy, men mest trist for en klubb med de tradisjonene, med den stemningen og interessen som finnes i Bergen. De hører jo ikke hjemme i 1.divisjon.

Den positive vil hevde at det er bra med et år i første nede i 1. divisjon. Mindre press, unge spillere som får erfaring, bedre klubbdrift og treneren som får tid til å sette et system, men spør du en hvilken som helst eliteseriespiller om hvordan det er å spille i 1. divisjon vil han svare at det er beintøft. Og for en Brann-spiller vil de ikke bli noe mindre press ettersom alt annet enn opprykk vil være en gigantisk nedtur, særlig når man ser på spillerstallen til det som er den klare opprykkskandidaten i årets første divisjon.

En klubb som garantert vil skrive under på at det er tøft på det nest øverste nivået er Fredrikstad. Etter mange år med ørkenvandring rykket laget opp til Eliteserien i 2004. Etter Cupgull (2006) og sølv i serien (2008), ble det nedrykk i 2009. De gode årene hadde kostet, og evnen til å fremstå som nøkterne kan vel oppsummeres ved å se på redningsmennene som FFK hentet høsten 2009. Tom Nordlie, Alex Valencia og Matthias Andersson kan fortsatt spise gåseleverbrødskiver 365 dager i året. Riktignok ble det bare ett år på nivå to i 2010, men i 2012 rykket man ned til 1.divisjon igjen.

Hva angår styre og stell i FFK i denne perioden har Josimar (uten konkurranse) levert den mest dyptgående beskrivelsen. Hvorvidt Balle Klorin kunne vært leder skal jeg ikke gå inn på, men det er mer interessant å se hvor Fredrikstad står i dag. Konsekvensen for FFK har uansett vært at man har blitt tvunget til å tenke mer nøkternt. Man kan ikke lenger ringe til investor Terje Høili. Man kan ikke lenger holde fast på at ungdomsavdelingen til Fredrikstad er så fantastisk fordi man har har mange spillere på aldersbestemte landslag (som ikke har blitt bærebjelker på klubbens a-lag). Det holder ikke lenger å si at ungdomsavdelingen er bra fordi man fikk fram Tarik Elyounoussi (noe hvem som helst hadde klart).

Daglig og sportslig leder i FFK, Geir Bakken gjorde noe så utypisk som å si at målet ikke var å rykke opp 2014. I retrospekt, en ganske lur strategi ettersom Fredrikstads økonomiske situasjon tilsa at man måtte satse ungt. At man til slutt endte på kvalik uten at nøkkelspillere som Lars Grorud, Christian Berg eller Robert Stene leverte var en sterk prestasjon.

Årets FFK-lag er spennende, og unggutter i form av Ludvig Begby, Håvard Åsheim, Ola Lønn Jenssen som spiller på alderbestemte landslag vil få mye spilletid. De unge spillerne må FFK bruke for at de skal kunne selges til en god pris eller enda bedre bli en del av et FFK i Eliteserien. Sentrallinjen med Jon Masalin (kanonsesong i fjor), kaptein Netan Sansara (knalltøff brite med Non-League taklinger), ballfordeler Christian Berg og innleide Henrik Kjelsrud Johansen (scoret mye i vinter) ser veldig bra ut. I tillegg har man spillere som Simen Rafn, Julius Aderamola, og Dag Alexander Olsen som tidvis gjør det ganske så bra på det nest øverste nivået i Norge. Nykommerne Adam Straith og Amin Nazari vil også få mye spilletid denne sesongen

Årets lag startet sesongen med 13 spillere på trening, men med noen lånespillere og et par eldre skadeplagede, teller stallen nå 18 spillere. Laget ser kanskje ikke fryktinngytende ut, og det kan synes rart at herr Bakken i år har valgt å si at man går for opprykk. Men som i Bergen ligger det store inntekter i å gå ut høyt, og i det å skape interesse om produktet.

Og da blir det kanskje som Kilevold sa det, at «Navna må en jo ha med». Produktene Brann og Fredrikstad har kanskje ikke mestret kapitalismen fullt ut, men allerede i årets første serierunde vil man få et rekordstort publikum som ingen andre i 1. divisjon og få lag i Eliteserien vil matche. Og det er derfor produktet befinner seg på feil hylle.

---

Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:

• Be Kind, Rewind – norsk fotball anno 1915
• Kokt grill
• Viking

Norsk måned

Av Bears Island og Kenny Koevermans

Nå er det en måned igjen til seriestart i Tippeligaen, OBOS-ligaen, Toppserien, Oddsenligaen og resten av turneringskonseptene NFF organiserer. Dermed starter vi med dette årets (første?) store samarbeidsprosjekt her på Materazzia. Som vanlig har bloggen ligget litt brakk i bakrusen etter fjorårets julebord, men nå er det endelig tid for å riste av oss støvet og spisse blyantene igjen.

Vi har tradisjonelt sett ikke vært ekstremt på ballen når det kommer til norsk fotball utover det norske landslaget og cupfinalen, hvor vi bemanner opp og bidrar med sylskarpe analyser og velvalgte skråblikk fra tribuneplass eller sofaen. Men noe har vi gjort. Vanligvis er det vår faste fotograf @Ehauger som har tatt seg av tabelltipset. Se opp for dette i løpet av påsken, forresten. Hva er vel bedre enn å lese et tippeligatabelltips mens du nyter en kopp kakao og en rask lunsj i påskesola på fjellet? Godeste E har truffet sånn halvveis tidligere. (Se hans tips for 2012, 2013_1, 2013_2 og 2014). I 2011 var vi studenter og hadde dermed tid til å invitere noen av våre fineste til en sit-down med wienerbrød og kaffe - som resulterte i en tredelt vurdering: Vol. Bunnsjiktet (merk den ene kommentaren "kutt ut artikkelskriving i narkorus" - ja Tippeligaen engasjerer!), Vol. Middelhavsfarerne og Vol. Toppsjiktet.

I tillegg til det sedvanlige tipset vil det også komme andre bidrag. Mange skribenter i Materazzia-universet har sørlandsk tilknytning og det kommer antakelig en slags beretning om Jervs retur til norsk toppfotball. I tillegg er det varslet (men ikke bekreftet) skriverier om Viking, IL Solid, Haugesund, stadionmat(?), Norsk fotball anno 1915, Molde, Fredrikstad, Brann, Toppserien, Start, Oldenborg og kanskje noen til.

Oppgaver er fordelt og en kvalifikasjon til årets julebord ligger i potten for skribentene.

Hvem vet, kanskje det kommer noe godt og leserverdig sjangerfritt håndverk ut av dette (hei Vixenaward (fotball er da både trendy og en slags livsstil)).

---

Les innleggene fra Materazzias norske måned:

• Be Kind, Rewind – norsk fotball anno 1915
• Produktet som ble plassert på feil hylle
• Kokt grill
• Viking