av Lasse Rønningen og Eivind Bisgaard Sundet
Materazzia er som eneste vestlige mediehus på pre-campen til Etiopias landslag i forkant av den historiske play-off kampen mot Nigeria. Det er de to mest folkerike landene på kontinentet som kjemper om en billett til VM i Brasil. Etiopia har aldri tidligere spilt i et VM-sluttspill.
- Hvorfor skulle jeg være nervøs, it´s only football! sier Etipoias trener Sewnet Bishaw. Det er en aura av autoritet rundt mannen som har æren for Etiopias plutselige inntog i toppen av afrikansk fotball. Etiopia hadde ikke kvalifisert seg til Afrikamesterskapet på over 30 år før trener Bishaw tok over. Med sin tikitaka inspirerte fotball kvalifiserte de seg til årets Afrikamesterskap. De spilte seg også inn i hjerte til befolkningen i hjemlandet og fotballelskere verden over. Nå har laget vunnet VM-kvalifiseringsgruppen sin foran Sør Afrika, og det er bare Nigeria mellom dem og en plass i VM i Brasil.
Etiopia lader opp til den første av to kamper mot Nigeria i hjerte av Addis. - Vi samlet troppen to uker før kampen, vi trener lette økter hver dag og lar spillerene få lade opp i ro og fred. Sewnet Bishaw er en hands on manager. Med et støtteapperat bestående av en oppmann, en fysio og en assistenttrener må det nesten bli sånn. En av Bishaws forgjenger er briten Iffy Onura. Han mente at en av de viktigste egenskapene en etiopisk landslagstrener måtte ha, var å være god til å gjete kyr. Det ble selvfølgelig bråk av den uttalelsen. Iffy Onura prøvde å si at det ikke var en nedsettende kommentar, men en reell observasjon. Flere ganger under hans tid som trener for Etiopias landslag måtte han bokstavelig talt rydde treningsfeltet for beitende kuer før laget skulle trene.
- Nice too meet you, good luck to you too! sier en av Sewnet Bishaw mest betrodde menn, den solide stopperen og lagets kaptein Degu Debebe. Det er en avslappet stemming rundt det etiopiske laget. Addis sto på hodet når playoff-plassen ble sikret i høst. Men spilleren kan allikevel sitte i fred i hotellets lobby og nyte bunna (etiopisk kaffe) etter treningene.
- Etter første oppgjøret mot Nigeria, vil spillerene få ei uke fri, slik at de kan få tid med familien sin. Familie er viktig! Så møtes vi igjen to uker før returkampen i Lagos, sier den tidligere gymlæreren Bishaw. Det er kanskje derfor Etiopia fremstår så samspilte. De har mange økter sammen og en pedagog på trenerbenken. Det er ikke hverdagskost for et landslag å kunne ha spillerene samlet i ukesvis. Etipoia har i øyeblikket kun 4 spillere i troppen som ikke spiller i hjemlandet. Første oppgjør mellom Walia Antelopes og Nigeria går i morgen, søndag 13. oktober i Addis.
Viser innlegg med etiketten Afrika. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Afrika. Vis alle innlegg
12. okt. 2013
10. okt. 2013
Preview av afrikansk VM-playoff
Av Eivind Bisgaard Sundet
Enden er nær, i hvert fall enden til den afrikanske VM-kvalifiseringen. Lagene som nå er igjen har vært gjennom to kvalifiseringsgrupper. Borte er lag som Mali, Sør Afrika og Marokko.
Ti lag står igjen, og det er fem VM-billetter å spille om!
Det har vært mye dramatikk på veien hit, og kjipest gikk det for Kapp Verde. Det lille øyriket i Atlanterhavet som spilte så fin fotball i vinterens Afrikamesterskap må se playoffen fra sofaen. De var kvalifisert, men så ble de fratatt poeng etter at gruppespillet var ferdig. Årsaken for poengtrekket var at de hadde brukt spilleren Fernando Varela mot Tunisia. Varela var utestengt for et rødt kort han hadde fått mot Andoni Goikotxeas Ekvatorial Guinea (ja, mannen som holdt på å ødelegge Maradonas karriere). Kampen mot Ekvatorial Guinea ble senere underkjent, fordi Ekvatorial Guinea hadde brukt Mallorca spiller Emilio Nsue. Nsue scoret hatrick mot Kapp Verde, slik at Ekvatorial Guinea vant kampen 4-3. Men han var ikke spilleberttiget. Resultatet i kampen mellom Kapp Verde og Ekvatorial Guinea ble endret, men kortene strykes ikke. Kapp Verde vant kampen 3-0 men kortet til Varela ble aldri strøket. Dette var en praksis Kapp Verde ikke kjente til og brukte Varela i kampen mot Tunisia, som egentlig endte 0-2.
Kampene
Elfenbenskysten vs Senegal - 12. oktober og 16. november
Elfenbenskysten med sitt aldrende stjernegalleri mot norgesvennene Senegal (Kara, Diouf, Badji). Kan bli et tøft oppgjør. Sist disse lagene møttes i Senegal brøt det ut opptøyer på stadion. Senegal må derfor spille sin hjemmekamp i denne playoffen på nøytral bane i Marokko. Senegal kom til kvartfinalen i VM-2002. Og er en av tre afrikanske nasjoner som har greid dette. Elfenbenskysten var den store favoritten før årets Afrikamesterskap, og med spillere som Kolo Touré og Gervinho tilbake i form er Elefenbenskysten store favoritter. Midtbanen og angrepet til Elefenbenskysten står ikke tilbake for noe lag i verden, spørsmålet er om Kolo Touré kan lime sammen et skrøpelig forsvar.
Etiopia vs Nigeria - 13. oktober og 16. november
Etiopia er Materazzias stor afrikanske kjærlighet. Med sin Tiki-Taka-fotball i årets afrikamesterskap var vi fortapt. Det var over 30 år siden landet sist nådde sluttspillet i Afrikamesterskapet. Laget spilte fantastisk fotball, og hadde den beste offensive sammhandlingen av alle lagene i mesterskapet. De var også uheldige med gruppa, og møtte Burkina Faso og Nigeria, de to finalistene i turneringen, samt fjorårets vinner, Zambia. Nigeria er favoritt til å nå sluttspillet. Trener Stephen Keshi satset på hjemlige spillere under vinterens afrikamesterskap og vant for første gang siden 1994. Selv om ikke Nigeria har de helt store stjernene på dette laget, vil alt annet enn seier mot Etiopia være en skandale.
Tunisia vs Kamerun - 13. oktober og 17. november
Tunisia kom på nåde med i playoffen. Laget består av mange hjemlige spillere. Stjernen er muligens den tidligere tyske U-21 landslagspilleren Änis Ben-Hatira (som faktisk vant U-21 EM i 2009). Kamerun har et fint lag. Det er ingen Eto'o med i troppen mot Tunisia, men Kamerun bør uansett ha mer enn nok kvalitet til å ta seg til VM i Brasil. Forøvrig var Kamerun den første afrikanske nasjonen som kom til kvartfinalen i VM. Det skjedde i 1990.
PS: (Eto`o meldes nå å være klar for playoff kampen allikvel. Etter en samtale med landets president skal Eto`o ha blitt overtalt til å gjøre comeback for landslaget)
Ghana vs Egypt - 15. oktober og 19. november
Dette er det virkelige tøffe oppgjøret i denne playoffen. Egypt har gått gjennom gruppespillet med bare seiere og Ghana tapte kun én kamp i sin gruppe. Det er to lag i form, og det er to stormakter på kontinentet. Egypt har seiret i syv afrikamesterskap mens Ghana har vunnet det fire ganger. Ghana nådde kvartfinalen i VM 2010, men har de siste årene hatt problemer med at store stjernene har takket nei til landslaget. Det er ikke tilfelle nå, Kevin Prince Boateng, Michael Essien og Ayew-brødrene er tilbake for kampene mot Egypt. Hos Faraoene er det forsatt mye som hviler på skulderene til Aboutrika, ellers håper de at Mohamed Sahal skal fortsette sin gode form. Han er toppscorer med 6 mål i den afrikanske VM-kvalikken.
Burkina Faso vs Algerie - 12. oktober og 19. november
Burkina Faso overrasket mange da de tok seg til finalen i årets utgave av afrikamesterskapet. Anført av Pitroipa spilte Burkina Faso fin fotball. Det sammen kan ikke sies om Algerie som kun fikk et fattig poeng under samme mesterskap. Den tidligere Rosenborg spiller Abdou Razack Traoré er med i troppen til Burkina Faso. Algerie har en tropp av spillere fra klubber i Frankrike, Spania og Portugal.
Enden er nær, i hvert fall enden til den afrikanske VM-kvalifiseringen. Lagene som nå er igjen har vært gjennom to kvalifiseringsgrupper. Borte er lag som Mali, Sør Afrika og Marokko.
Ti lag står igjen, og det er fem VM-billetter å spille om!
Det har vært mye dramatikk på veien hit, og kjipest gikk det for Kapp Verde. Det lille øyriket i Atlanterhavet som spilte så fin fotball i vinterens Afrikamesterskap må se playoffen fra sofaen. De var kvalifisert, men så ble de fratatt poeng etter at gruppespillet var ferdig. Årsaken for poengtrekket var at de hadde brukt spilleren Fernando Varela mot Tunisia. Varela var utestengt for et rødt kort han hadde fått mot Andoni Goikotxeas Ekvatorial Guinea (ja, mannen som holdt på å ødelegge Maradonas karriere). Kampen mot Ekvatorial Guinea ble senere underkjent, fordi Ekvatorial Guinea hadde brukt Mallorca spiller Emilio Nsue. Nsue scoret hatrick mot Kapp Verde, slik at Ekvatorial Guinea vant kampen 4-3. Men han var ikke spilleberttiget. Resultatet i kampen mellom Kapp Verde og Ekvatorial Guinea ble endret, men kortene strykes ikke. Kapp Verde vant kampen 3-0 men kortet til Varela ble aldri strøket. Dette var en praksis Kapp Verde ikke kjente til og brukte Varela i kampen mot Tunisia, som egentlig endte 0-2.
Kampene
Elfenbenskysten vs Senegal - 12. oktober og 16. november
Elfenbenskysten med sitt aldrende stjernegalleri mot norgesvennene Senegal (Kara, Diouf, Badji). Kan bli et tøft oppgjør. Sist disse lagene møttes i Senegal brøt det ut opptøyer på stadion. Senegal må derfor spille sin hjemmekamp i denne playoffen på nøytral bane i Marokko. Senegal kom til kvartfinalen i VM-2002. Og er en av tre afrikanske nasjoner som har greid dette. Elfenbenskysten var den store favoritten før årets Afrikamesterskap, og med spillere som Kolo Touré og Gervinho tilbake i form er Elefenbenskysten store favoritter. Midtbanen og angrepet til Elefenbenskysten står ikke tilbake for noe lag i verden, spørsmålet er om Kolo Touré kan lime sammen et skrøpelig forsvar.
Etiopia vs Nigeria - 13. oktober og 16. november
Etiopia er Materazzias stor afrikanske kjærlighet. Med sin Tiki-Taka-fotball i årets afrikamesterskap var vi fortapt. Det var over 30 år siden landet sist nådde sluttspillet i Afrikamesterskapet. Laget spilte fantastisk fotball, og hadde den beste offensive sammhandlingen av alle lagene i mesterskapet. De var også uheldige med gruppa, og møtte Burkina Faso og Nigeria, de to finalistene i turneringen, samt fjorårets vinner, Zambia. Nigeria er favoritt til å nå sluttspillet. Trener Stephen Keshi satset på hjemlige spillere under vinterens afrikamesterskap og vant for første gang siden 1994. Selv om ikke Nigeria har de helt store stjernene på dette laget, vil alt annet enn seier mot Etiopia være en skandale.
Tunisia vs Kamerun - 13. oktober og 17. november
Tunisia kom på nåde med i playoffen. Laget består av mange hjemlige spillere. Stjernen er muligens den tidligere tyske U-21 landslagspilleren Änis Ben-Hatira (som faktisk vant U-21 EM i 2009). Kamerun har et fint lag. Det er ingen Eto'o med i troppen mot Tunisia, men Kamerun bør uansett ha mer enn nok kvalitet til å ta seg til VM i Brasil. Forøvrig var Kamerun den første afrikanske nasjonen som kom til kvartfinalen i VM. Det skjedde i 1990.
PS: (Eto`o meldes nå å være klar for playoff kampen allikvel. Etter en samtale med landets president skal Eto`o ha blitt overtalt til å gjøre comeback for landslaget)
Ghana vs Egypt - 15. oktober og 19. november
Dette er det virkelige tøffe oppgjøret i denne playoffen. Egypt har gått gjennom gruppespillet med bare seiere og Ghana tapte kun én kamp i sin gruppe. Det er to lag i form, og det er to stormakter på kontinentet. Egypt har seiret i syv afrikamesterskap mens Ghana har vunnet det fire ganger. Ghana nådde kvartfinalen i VM 2010, men har de siste årene hatt problemer med at store stjernene har takket nei til landslaget. Det er ikke tilfelle nå, Kevin Prince Boateng, Michael Essien og Ayew-brødrene er tilbake for kampene mot Egypt. Hos Faraoene er det forsatt mye som hviler på skulderene til Aboutrika, ellers håper de at Mohamed Sahal skal fortsette sin gode form. Han er toppscorer med 6 mål i den afrikanske VM-kvalikken.
Burkina Faso vs Algerie - 12. oktober og 19. november
Burkina Faso overrasket mange da de tok seg til finalen i årets utgave av afrikamesterskapet. Anført av Pitroipa spilte Burkina Faso fin fotball. Det sammen kan ikke sies om Algerie som kun fikk et fattig poeng under samme mesterskap. Den tidligere Rosenborg spiller Abdou Razack Traoré er med i troppen til Burkina Faso. Algerie har en tropp av spillere fra klubber i Frankrike, Spania og Portugal.
5. okt. 2010
Oppdatering afrikansk CL, første semifinalerunde
Det ligger vel ofte i kortene at publiseres det en preview av to kamper, bør det også komme en omtale av hvordan det gikk. På søndag kveld ble altså første kamp spilt i semifinalene i afrikansk mesterliga, og det var ikke overraskende hjemmelagene som dominerte.
Al-Ahly vs Espérance Sportive de Tunis 2-1
Jeg tippet før kampen at det skulle bli hjemmeseier, men den ble knappere enn forventet. Etter rapportene styrte Ahly kampen fra start og fikk den forløsende 1-0 scoringen. Et frispark fra rundt 25 meter blir slått inn i feltet og der dukker Mohamed Fadl opp og får pirket ballen i mål. Tv-bildene viser at målet kanskje burde vært annullert for hands på Fadl, noe de tunisiske spillerne i alle fall argumenterte for. I det 63. minutt kommer kampens flotteste angrep når Mohamed Aboutrika fører ballen oppover midtbanen, får ballen tilbake på 16 meteren og sender en fin passning ut til Ahmed Fathy som mildt sagt dunker den i mål. Meget pent.
Før kampen utalte ES Tunis sin trener at de ville utnytte det litt overambisiøse og lite kyniske forsvaret til Ahly. I det 73 minutt er det akkurat det de greier, når Osama Eldaragy får ballen på seks meter etter en dårlig klarering, og putter den i mål. Dermed er utgangspunktet tøft for Ahly i bortmøtet med et meget hjemmesterkt tunisisk lag.
Begge trenere utalte etter kampen at de var fornøyd med resultatet, men hovedtrener for Ahly, Hossam Al-Badry la heller ikke skjul på at Ahly hadde flere sjanser de burde puttet på og dermed bare kunne skylde på seg selv. Dessverre ble kampen skjemmet av tribuneopptøyer blant flere tilhengere, og det har dukket opp flere videoer på Youtube som viser supportere som river løs stoler og banker vakter på stadioen. Det ”ikke så pålitelige” egyptiske politiet uttaler i alle fall at 11 politimenn ble skadet i opptøyene. Video av kamp og tribuneopptøyer finnes under.
TP Mazembe Englebert - JS Kabylie 3 – 1
Mazembe vant til slutt en komfortabel hjemmeseier, men Kabylie yppet seg gjennom hele kampen. Allerede etter 5 minutter dukket A. Kaluyituka opp og scoret sitt første mål for dagen. Deretter ble det en kamp med mange sjanser begge veier, men ingen greide å finne nettmaskene. Ikke før i det 68 minutt da N. Yalaoui dukket opp inne i Mazembe sitt felt og utlignet. Kampen så ut til å gå mot uavgjort og et godt resultat for Kabylie, men Mazembe satte inn en ordentlig sluttspurt. N. Kasongo fikk inn et bra langskudd fra rundt 20 meter i det 84 minutt og fikset ledelse for gutta fra Den demokratiske republikken Kongo. Og for å avrunde kampen slik han begynte så var A. Kaluyituka fremme 2 minutter før slutt og ordnet 3-1 og et godt utgangspunkt for Mazembe før returen i Algerie.
Al-rhayar Abd Bhargansus
Dette er en gjestesblogg. Al-rhayar Abd Bhargansus meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.
Al-Ahly vs Espérance Sportive de Tunis 2-1
Jeg tippet før kampen at det skulle bli hjemmeseier, men den ble knappere enn forventet. Etter rapportene styrte Ahly kampen fra start og fikk den forløsende 1-0 scoringen. Et frispark fra rundt 25 meter blir slått inn i feltet og der dukker Mohamed Fadl opp og får pirket ballen i mål. Tv-bildene viser at målet kanskje burde vært annullert for hands på Fadl, noe de tunisiske spillerne i alle fall argumenterte for. I det 63. minutt kommer kampens flotteste angrep når Mohamed Aboutrika fører ballen oppover midtbanen, får ballen tilbake på 16 meteren og sender en fin passning ut til Ahmed Fathy som mildt sagt dunker den i mål. Meget pent.
Før kampen utalte ES Tunis sin trener at de ville utnytte det litt overambisiøse og lite kyniske forsvaret til Ahly. I det 73 minutt er det akkurat det de greier, når Osama Eldaragy får ballen på seks meter etter en dårlig klarering, og putter den i mål. Dermed er utgangspunktet tøft for Ahly i bortmøtet med et meget hjemmesterkt tunisisk lag.
Begge trenere utalte etter kampen at de var fornøyd med resultatet, men hovedtrener for Ahly, Hossam Al-Badry la heller ikke skjul på at Ahly hadde flere sjanser de burde puttet på og dermed bare kunne skylde på seg selv. Dessverre ble kampen skjemmet av tribuneopptøyer blant flere tilhengere, og det har dukket opp flere videoer på Youtube som viser supportere som river løs stoler og banker vakter på stadioen. Det ”ikke så pålitelige” egyptiske politiet uttaler i alle fall at 11 politimenn ble skadet i opptøyene. Video av kamp og tribuneopptøyer finnes under.
TP Mazembe Englebert - JS Kabylie 3 – 1
Mazembe vant til slutt en komfortabel hjemmeseier, men Kabylie yppet seg gjennom hele kampen. Allerede etter 5 minutter dukket A. Kaluyituka opp og scoret sitt første mål for dagen. Deretter ble det en kamp med mange sjanser begge veier, men ingen greide å finne nettmaskene. Ikke før i det 68 minutt da N. Yalaoui dukket opp inne i Mazembe sitt felt og utlignet. Kampen så ut til å gå mot uavgjort og et godt resultat for Kabylie, men Mazembe satte inn en ordentlig sluttspurt. N. Kasongo fikk inn et bra langskudd fra rundt 20 meter i det 84 minutt og fikset ledelse for gutta fra Den demokratiske republikken Kongo. Og for å avrunde kampen slik han begynte så var A. Kaluyituka fremme 2 minutter før slutt og ordnet 3-1 og et godt utgangspunkt for Mazembe før returen i Algerie.
Al-rhayar Abd Bhargansus
Dette er en gjestesblogg. Al-rhayar Abd Bhargansus meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.
30. sep. 2010
Preview: Semifinaler i afrikansk Champions League
I disse dager er Champions League i gang igjen, den europeiske varianten vel og merke. Arsenal har fått en kjempestart, Shaktar viser at de kan bli en østeuropeisk utfordrer, Real Madrid og ”the special one” halter seg til seier i Frankrike, FC København er bedre enn Barca og Hernandez begynner å vise takter for United. Gruppekampene i Champions League er for mange av storlagene en transportetappe før det virkelig smeller i februar, med utslagsrunder og sluttspill. Om du synes at den europeiske varianten av Champions League sliter litt med å fenge vil jeg slå et slag for den afrikanske mesterligaen. Der er gruppespillet allerede ferdig og semifinalene står for tur de neste ukene.
Afrika er ofte kontinentet som blir sett på som mest forskjellig fra Europa på områder som økonomi, levestandard, kultur, klima osv. Derfor er det vel ikke så rart at det også gjelder fotballen. For mens Europa avvikler sine Europamesterskap i fotball hvert fjerde år, på sommeren, så velger Afrika å avvikle sine Afrikamesterskap annenhvert år, om vinteren. Og mens Europa spiller Champions League som en høst-vår serie, så velger Afrika å spille sin Champions League som en vår-høst serie. Dermed tenkte jeg i god afrikansk ånd å ta materazzialeserne med på en tur inn i den afrikanske mesterligaen. Først er det greit å gi en liten historisk oversikt, før vi beveger oss inn mot veien til finalen i årets turnering, hvor mitt favorittlag Al-Ahly har muligheten til å revansjere en fryktelig turnering i fjor.
De siste 10 årene er det i hovedsak klubblag fra tre land som har dominert, Egypt, Nigeria og Tunisia, bare avbrutt av TP Mazembe fra Den demokratiske republikken Kongo som litt overraskende tok seieren hjem i fjor. Fjoråret var på mange måter et merkelig år i CAF Champions League, hvor lagene fra Egypt var utslått før gruppespillet, mens Tunisia ikke fikk med lag videre til semifinalen. Men i år er balansen på mange måter ordnet opp i og de store kanonene er igjen på plass i semifinalen.
Poenget med denne historiske digresjonen er å få frem at det igjen er duket for et oppgjør mellom Egypt og Tunis, et oppgjør jeg ikke tør å spå utfallet av. Men jeg skal i alle fall prøve.
Ahly sin vei til semifinalen
Siden Ahly er såpass anerkjente slapp de å kvalifisere seg til selve turneringen som mange andre lag trengte. De kom inn i første runde, en knockoutrunde, som blir fulgt opp med en ny knockoutrunde til før selve gruppespillet. I første runde møtte de Gunners fra Zimbawe som vant den hjemlige serien, med eller uten hjelp fra Mugabe, i fjor. Etter å ha tapt 1-0 borte slo de tilbake hjemme i Kairo og vant sammenlagt 2-1. I andre og siste runde før gruppespillet møtte de kjentfolk fra 2007, Al-Ittihad. Også denne gangen måtte gutta fra Libya se seg slått, selv etter å ha ledet 2-0 etter den første kampen i Tripoli. Ahly kom som alltid sterkt tilbake og vant 3-0 hjemme, selv om det er suspekt at siste målet kom hele fire minutter på overtid.
Videre i gruppespillet møtte de overraskelsen JS Kabylie i tillegg til fjorårets tapende finalist i CAF Champions League Heartland fra Nigeria og Ismaily SC fra byen Ismaïlia rett ved Suezkanalen i Egypt. Ahly slet seg gjennom gruppespillet og tapte både for Ismaily SC og JS Kabylie borte, mens de bare greide uavgjort borte mot Heartland. Hjemme slo de både Ismaily SC og Heartland, men greide ikke mer enn uavgjort mot JS Kabylie. Men siden overraskelsen fra Algerie, Kabylie var så suverene så greide de å ta andreplassen med åtte poeng, to foran Ismaily SC, men hele seks bak Kabylie.
ES Tunis sin vei til semifinalen
ES Tunis er regjerende mestre i Tunisia og har til sammen vunnet ligaen 23 ganger, dobbelt så mange ganger som Club Africain som har tolv ligaseire. I motsetning til Ahly, måtte ES Tunis gjennom kvalik for å komme seg inn i første runde, mye grunnet dårlig tunisisk innsats i fjorårets turnering. I kvalifiseringen møtte de East End Lions fra Sierra Leone hvor de spilte 2-2 borte og vant 3-2 hjemme etter at toppscorer Michael Eneramo (Nigeria) scoret to minutter før slutt. I først knockoutrunde møtte de ASFA Yennega fra Burkina Faso (som startet opp som fotballklubben ”Jeanne d'Arc” et av de bedre navnene på en fotballklubb!). Det ble lett match og de knuste dem 7-2 sammenlagt ved å vinne 1-3 borte og 4-1 hjemme. I siste knockoutrunde trakk de Al-Merreikh fra Sudan. ES Tunis vant komfortabelt 3-0 hjemme og styrte seg inn til 1-1 borte og var dermed klare for gruppespillet. Der havnet de i gruppe med fjorårsvinner TP Mazembe, ES Sètif fra Algerie og Dynamos fra Zimbawe. ES Tunis spilte også et overbevisende gruppespill og tapte kun en kamp, borte mot TP Mazembe. I tillegg spilte de en uavgjort hjemme mot ES Sètif og vant resten. Det står det respekt av. Dette førte dem til topps i gruppen med tretten poeng, to poeng foran TP Mazembe.
Hvordan ender kampen?
Ser man kun på spillerstall så kan det virke som om det tipper i favør av Ahly. ES Tunis sitt lag består i hovedsak av hjemlige spillere, og Tunis sitt landslag er betraktelig svakere enn Egypt sitt. En mann Ahly må passe på er Michael Eneramo, nigerianer som det siste året har vært litt inn og ut av landslaget. Han er topscorer i tunisisk serie de to siste årene og har også scoret jevnt og trutt i CAF CL i år. Ahly sitt lag består nesten også av utelukkende hjemlige spillere med kaptein og tidligere Tottenhamspiller Hossam Ghaly og Egypts mest populære idrettsmann Mohamed Aboutrika i spissen (for mer info om Aboutrika kan Al-rhayar Abd Bhargansus tidligere innlegg leses her, link). Ahly har også rutinen som skal til for å klare å vinne et slikt dobbeltoppgjør. Men de har vært svake på bortebane i år, mens ES Tunis har vært utrolig sterke hjemme. Jeg tipper det blir to klare hjemmeseiere i begge oppgjørene, hvor den som greier å score mest mål i sin hjemmekamp går videre til finalen. Jeg tør ikke tippe resultatet, men hjertet mitt sier selvfølgelig Ahly. Første kamp går av stabelen i Kairo nå på fredag, mens returkampen spilles 17.oktober i Tunis, hovedstaden i Tunisia. Oppdatering følger selvfølgelig på hvordan dette ender.
TP Mazembe sin vei til semifinalen
Gutta fra Den demokratiske republikken Kongo slapp selvfølgelig å kvalifisere seg til første runde siden de var tittelforsvarere. I første runde møtte de APR, fra Kigali i Rwanda. APR ble dannet etter borgerkrigen i 1993, men har allerede vunnet 7 ligatitler. Men mot et av Afrikas beste klubblag kom de til kort. De greide å karre seg til en 1-0 seier hjemme i Kigali, men borte tapte APR 2-0 og dermed var TP Mazembe videre til andre knockoutrunde. Der møtte de Djoliba Athletic Club fra Mali som de knuste 4-0 sammenlagt etter seier både borte og hjemme, hvor stjernespiller Trésor Mputu scoret i begge kampene. I gruppespillet møtte de som nevnt ovenfor ES Tunis i tillegg til ES Sètif fra Algerie og Dynamos fra Zimbawe. Her vant de hjemme og tapte borte mot ES Tunis, spilte uavgjort i begge kampene mot ES Sètif og slo Dynamos både bort og hjemme. elleve poeng ble det til sammen, to bak ES Tunis, noe som holdt til en andreplass i gruppen.
JS Kabylie sin vei til semifinalen
JS Kabylie greide ikke å vinne den hjemlige serien i 2009, men ble nummer to bak ES Sètif. Dermed måtte de gjennom kvalifisering for å komme med i årets CAF CL og de kan på mange måter betegnes som årets lille overraskelse. I kvaliken møtte de laget med det avslappende navnet Armed Forces fra Gambia, men styrkene fra Gambia ble knust i kamp og tapte hele 5-1 sammenlagt. I første knockout runde fikk de tøffere motstand da de ble trukket mot et av storlagene i Tunisia, Club Africain. Etter å ha karret seg til 1-1 borte, greide de å holde nullen hjemme og selv score et mål noe som gjorde at Kabylie litt overraskende gikk videre til andre runde. Der møtte de Atlético Petróleos Luanda fra Angola. Etter å ha vunnet komfortabelt 2-0 hjemme dro de til Angola og fikk to mål i fleisen etter bare 13 minutter. Men Kabylie greide å redusere en gang, og dermed gikk de videre med 3-2 sammenlagt. I gruppespillet fikk de en tøff trekning med Ahly, Heartland og Ismaily. Men som nevnt ovenfor, så knuste de nesten all motstand. De spilte uavgjort borte mot både Ahly og Heartland og vant resten av kampene. Dermed vant de gruppen sin overlegent seks poeng foran Ahly. En meget sterk prestasjon av et lag få hadde spådd til en semifinale i årets turnering.
Hvordan ender kampen?
Her blir det i veldig stor grad tipping. Jeg personlig har lite kunnskap om både TP Mazembe og JS Kabylie. Igjen taler rutinen for at TP Mazembe tar dette hjem. De var i denne situasjonen også i fjor og vet hvordan det er. I tillegg var Mazembe førsteseedet sammen med Ahly, mens Kabylie var tredjeseedet i selve gruppetrekningen. Men Ahly ble knust av Kabylie, så kanskje ikke seedingen bør legges for stor vekt på. Kabylie har bare vokst og vokst ut over i turneringen og har i alle fall selvtillit til å vinne dette. Men om jeg skal velge så setter jeg pengene mine på TP Mazembe over to kamper. Spesielt spissparet deres med Given Singuluma (Zambia) og Trésor Mputu er blant det beste du kan finne i Afrika. Singuluma har bøttet inn mål i hele turneringen og kan godt fortsette med det. Mens kaptein Trésor Mputu som av er beskrevet som ”den neste Eto’o” av nåverende Kongotrener og tidligere Kameruntrener Claude Le Roy. Claude Le Roy er altså mannen som tok ut den da 17-årige Eto’o til VM i Frankrike i 1998! Første semifinale spilles 3. oktober på Stade Municipal de Lubumbashi i Lubumbash i Den demokratiske republikken Kongo. Kanskje French og Moland kan ta en tur innom på veien til Kinshasa? Returkampen spilles på Stade 1er Novembre i Tizi Ouzou en by i Kabylieregionen nord i Algerie. Al-rhayar Abd Bhargansus lover å følge opp hvordan dette går. Personlig håper jeg på en drømmefinale mellom Al-Ahly og TP Mazembe.
Hvordan tror dere det ender? Og for fotballinteresserte som også har sine øyne på Afrika, har jeg glemt noe viktig i denne gjennomgangen? Eller noe dere gjerne skulle vite mer om? Uansett er det i Afrika det er spenning i Champions League om høsten, for den europeiske varianten er på mange måter ganske kjedelig før året er blitt 2011. Eller?
Al-rhayar Abd Bhargansus
Dette er en gjestesblogg. Al-rhayar Abd Bhargansus meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.
Afrika er ofte kontinentet som blir sett på som mest forskjellig fra Europa på områder som økonomi, levestandard, kultur, klima osv. Derfor er det vel ikke så rart at det også gjelder fotballen. For mens Europa avvikler sine Europamesterskap i fotball hvert fjerde år, på sommeren, så velger Afrika å avvikle sine Afrikamesterskap annenhvert år, om vinteren. Og mens Europa spiller Champions League som en høst-vår serie, så velger Afrika å spille sin Champions League som en vår-høst serie. Dermed tenkte jeg i god afrikansk ånd å ta materazzialeserne med på en tur inn i den afrikanske mesterligaen. Først er det greit å gi en liten historisk oversikt, før vi beveger oss inn mot veien til finalen i årets turnering, hvor mitt favorittlag Al-Ahly har muligheten til å revansjere en fryktelig turnering i fjor.
CAF Champions League, historisk oversikt
Første Champions League finale ble spilt i 1964 mellom Oryx Douala fra Kamerun og Stade Malien fra Mali, en kamp som Oryx Douala gikk seirende ut av. I 1965 ble det ikke avholdt noen turnering, men siden 1966 har det hvert år frem til i dag blitt kåret en vinner som har fått betegnelsen ”Afrikas beste fotballklubb”. Av de 45 finalene som er blitt avholdt, har et egyptisk lag vært i finalen sytten ganger og vunnet tolv av dem. Egypt er landet med klart flest seire, etterfulgt av Kamerun og Marokko med fem seire, og Algerie og Den demokratiske republikken Kongo med fire seire hver. Går vi nærmere inn på spesifikke klubber så leder, ikke overraskende, de egyptiske klubbene den statistikken også, med 6 seire til Al-Ahly og 5 seire til Al-Zamalek. Ironisk nok er begge klubbene fra Kairo, og for å sette dette inn i en engelsk kontekst så er forholdet mellom disse to klubbene på nivå med rivaliseringen mellom Liverpool og Everton, Manchester City og United og Villa og Birmingham. Av andre historiske fun facts så har Sør-Afrika bare vunnet turneringen en gang, med Orlando Pirates i 1995.De siste 10 årene er det i hovedsak klubblag fra tre land som har dominert, Egypt, Nigeria og Tunisia, bare avbrutt av TP Mazembe fra Den demokratiske republikken Kongo som litt overraskende tok seieren hjem i fjor. Fjoråret var på mange måter et merkelig år i CAF Champions League, hvor lagene fra Egypt var utslått før gruppespillet, mens Tunisia ikke fikk med lag videre til semifinalen. Men i år er balansen på mange måter ordnet opp i og de store kanonene er igjen på plass i semifinalen.
CAF Champions League, 2010
Det er fire lag igjen i årets Champions League; Al-Ahly fra Egypt, Espérance Sportive de Tunis fra Tunisia, fjorårets tittelforsvarer TP Mazembe fra Den demokratiske republikken Kongo og overraskelsen JS Kabylie fra Algerie. I den første semifinalen møter Ahly tunisiske ES Tunis, mens Mazembe tar i mot JS Kabylie. Her følger en kort innføring i hvert av lagene og et tips for hvordan turneringen kan ende til slutt. Al-Ahly vs Espérance Sportive de Tunis
Det er en varm høstdag i 2007. Jeg befinner meg på Cairo Stadium for å få med meg semifinalen i CAF Champions League mellom Ahly og Al-Ittihad fra Libya. Semifinalene spilles som i Europa med to kamper, borte og hjemme. Ahly spilte 0-0 borte og måtte vinne for å komme til finalen. I en ganske kjedelig kamp scorer Gilberto (Felisberto Sebastião de Graca Amaral , nå i Lierse) på et hodestøt og Ahly tok hjem seieren. Dermed var det klart for den store finalen. Finalen som kunne gjøre Ahly til Egypt og Afrikas mestvinnende lag i CAF Champions League og viktigst av alt, de kunne vise Zamalek fingeren. Bare et hinder gjenstod, tapende finalist fra 2004 og 2005 Étoile du Sahel fra Tunis. Etter en god bortekamp greide Ahly 0-0 og de kunne avgjøre alt selv på hjemmebane. (Finalen i CAF CL spilles også i to kamper, ikke bare en kamp som i Europa). Jeg gjorde det jeg kunne for å få billetter til kampen, men den ble utsolgt på en, to, tre. Derfor benket vi oss på pub, ikledd røde drakter for å se Ahly ta hjem sin sjette CAF CL seier gjennom tidene. Noe som ikke skjedde. De ble rundspilt og tapte 1-3 på hjemmebane. Skuffelse! Men i 2008 fikk de endelig sin sjette seier og er nå det mestvinnende afrikanske laget.Poenget med denne historiske digresjonen er å få frem at det igjen er duket for et oppgjør mellom Egypt og Tunis, et oppgjør jeg ikke tør å spå utfallet av. Men jeg skal i alle fall prøve.
Ahly sin vei til semifinalen
Siden Ahly er såpass anerkjente slapp de å kvalifisere seg til selve turneringen som mange andre lag trengte. De kom inn i første runde, en knockoutrunde, som blir fulgt opp med en ny knockoutrunde til før selve gruppespillet. I første runde møtte de Gunners fra Zimbawe som vant den hjemlige serien, med eller uten hjelp fra Mugabe, i fjor. Etter å ha tapt 1-0 borte slo de tilbake hjemme i Kairo og vant sammenlagt 2-1. I andre og siste runde før gruppespillet møtte de kjentfolk fra 2007, Al-Ittihad. Også denne gangen måtte gutta fra Libya se seg slått, selv etter å ha ledet 2-0 etter den første kampen i Tripoli. Ahly kom som alltid sterkt tilbake og vant 3-0 hjemme, selv om det er suspekt at siste målet kom hele fire minutter på overtid.
Videre i gruppespillet møtte de overraskelsen JS Kabylie i tillegg til fjorårets tapende finalist i CAF Champions League Heartland fra Nigeria og Ismaily SC fra byen Ismaïlia rett ved Suezkanalen i Egypt. Ahly slet seg gjennom gruppespillet og tapte både for Ismaily SC og JS Kabylie borte, mens de bare greide uavgjort borte mot Heartland. Hjemme slo de både Ismaily SC og Heartland, men greide ikke mer enn uavgjort mot JS Kabylie. Men siden overraskelsen fra Algerie, Kabylie var så suverene så greide de å ta andreplassen med åtte poeng, to foran Ismaily SC, men hele seks bak Kabylie.
ES Tunis sin vei til semifinalen
ES Tunis er regjerende mestre i Tunisia og har til sammen vunnet ligaen 23 ganger, dobbelt så mange ganger som Club Africain som har tolv ligaseire. I motsetning til Ahly, måtte ES Tunis gjennom kvalik for å komme seg inn i første runde, mye grunnet dårlig tunisisk innsats i fjorårets turnering. I kvalifiseringen møtte de East End Lions fra Sierra Leone hvor de spilte 2-2 borte og vant 3-2 hjemme etter at toppscorer Michael Eneramo (Nigeria) scoret to minutter før slutt. I først knockoutrunde møtte de ASFA Yennega fra Burkina Faso (som startet opp som fotballklubben ”Jeanne d'Arc” et av de bedre navnene på en fotballklubb!). Det ble lett match og de knuste dem 7-2 sammenlagt ved å vinne 1-3 borte og 4-1 hjemme. I siste knockoutrunde trakk de Al-Merreikh fra Sudan. ES Tunis vant komfortabelt 3-0 hjemme og styrte seg inn til 1-1 borte og var dermed klare for gruppespillet. Der havnet de i gruppe med fjorårsvinner TP Mazembe, ES Sètif fra Algerie og Dynamos fra Zimbawe. ES Tunis spilte også et overbevisende gruppespill og tapte kun en kamp, borte mot TP Mazembe. I tillegg spilte de en uavgjort hjemme mot ES Sètif og vant resten. Det står det respekt av. Dette førte dem til topps i gruppen med tretten poeng, to poeng foran TP Mazembe.
Hvordan ender kampen?
Ser man kun på spillerstall så kan det virke som om det tipper i favør av Ahly. ES Tunis sitt lag består i hovedsak av hjemlige spillere, og Tunis sitt landslag er betraktelig svakere enn Egypt sitt. En mann Ahly må passe på er Michael Eneramo, nigerianer som det siste året har vært litt inn og ut av landslaget. Han er topscorer i tunisisk serie de to siste årene og har også scoret jevnt og trutt i CAF CL i år. Ahly sitt lag består nesten også av utelukkende hjemlige spillere med kaptein og tidligere Tottenhamspiller Hossam Ghaly og Egypts mest populære idrettsmann Mohamed Aboutrika i spissen (for mer info om Aboutrika kan Al-rhayar Abd Bhargansus tidligere innlegg leses her, link). Ahly har også rutinen som skal til for å klare å vinne et slikt dobbeltoppgjør. Men de har vært svake på bortebane i år, mens ES Tunis har vært utrolig sterke hjemme. Jeg tipper det blir to klare hjemmeseiere i begge oppgjørene, hvor den som greier å score mest mål i sin hjemmekamp går videre til finalen. Jeg tør ikke tippe resultatet, men hjertet mitt sier selvfølgelig Ahly. Første kamp går av stabelen i Kairo nå på fredag, mens returkampen spilles 17.oktober i Tunis, hovedstaden i Tunisia. Oppdatering følger selvfølgelig på hvordan dette ender.
TP Mazembe vs JS Kabylie
Det er 7. november 2009. Klokken nærmer seg halv fem på ettermiddagen og det er 21 minutter igjen av den andre finalekampen mellom TP Mazembe og Heartland om tittelen ”Afrikas beste klubblag” 2009. I den første kampen vant Heartland 2-1 hjemme og de trenger bare ri på ledelsen i 20 minutter til så har de vunnet sin første CAF CL tittel noen gang. Men i det 73 minutt kommer venstrebacken til TP Mazembe på et raid og slår en cross inn i boksen hvor uheldige Emanuel Omodiagbe header ballen i eget mål. Dermed vinner TP Mazembe sin tredje CAF CL tittel, en tittel de har store planer om å forsvare i år. TP Mazembe sin vei til semifinalen
Gutta fra Den demokratiske republikken Kongo slapp selvfølgelig å kvalifisere seg til første runde siden de var tittelforsvarere. I første runde møtte de APR, fra Kigali i Rwanda. APR ble dannet etter borgerkrigen i 1993, men har allerede vunnet 7 ligatitler. Men mot et av Afrikas beste klubblag kom de til kort. De greide å karre seg til en 1-0 seier hjemme i Kigali, men borte tapte APR 2-0 og dermed var TP Mazembe videre til andre knockoutrunde. Der møtte de Djoliba Athletic Club fra Mali som de knuste 4-0 sammenlagt etter seier både borte og hjemme, hvor stjernespiller Trésor Mputu scoret i begge kampene. I gruppespillet møtte de som nevnt ovenfor ES Tunis i tillegg til ES Sètif fra Algerie og Dynamos fra Zimbawe. Her vant de hjemme og tapte borte mot ES Tunis, spilte uavgjort i begge kampene mot ES Sètif og slo Dynamos både bort og hjemme. elleve poeng ble det til sammen, to bak ES Tunis, noe som holdt til en andreplass i gruppen.
JS Kabylie sin vei til semifinalen
JS Kabylie greide ikke å vinne den hjemlige serien i 2009, men ble nummer to bak ES Sètif. Dermed måtte de gjennom kvalifisering for å komme med i årets CAF CL og de kan på mange måter betegnes som årets lille overraskelse. I kvaliken møtte de laget med det avslappende navnet Armed Forces fra Gambia, men styrkene fra Gambia ble knust i kamp og tapte hele 5-1 sammenlagt. I første knockout runde fikk de tøffere motstand da de ble trukket mot et av storlagene i Tunisia, Club Africain. Etter å ha karret seg til 1-1 borte, greide de å holde nullen hjemme og selv score et mål noe som gjorde at Kabylie litt overraskende gikk videre til andre runde. Der møtte de Atlético Petróleos Luanda fra Angola. Etter å ha vunnet komfortabelt 2-0 hjemme dro de til Angola og fikk to mål i fleisen etter bare 13 minutter. Men Kabylie greide å redusere en gang, og dermed gikk de videre med 3-2 sammenlagt. I gruppespillet fikk de en tøff trekning med Ahly, Heartland og Ismaily. Men som nevnt ovenfor, så knuste de nesten all motstand. De spilte uavgjort borte mot både Ahly og Heartland og vant resten av kampene. Dermed vant de gruppen sin overlegent seks poeng foran Ahly. En meget sterk prestasjon av et lag få hadde spådd til en semifinale i årets turnering.
Hvordan ender kampen?
Her blir det i veldig stor grad tipping. Jeg personlig har lite kunnskap om både TP Mazembe og JS Kabylie. Igjen taler rutinen for at TP Mazembe tar dette hjem. De var i denne situasjonen også i fjor og vet hvordan det er. I tillegg var Mazembe førsteseedet sammen med Ahly, mens Kabylie var tredjeseedet i selve gruppetrekningen. Men Ahly ble knust av Kabylie, så kanskje ikke seedingen bør legges for stor vekt på. Kabylie har bare vokst og vokst ut over i turneringen og har i alle fall selvtillit til å vinne dette. Men om jeg skal velge så setter jeg pengene mine på TP Mazembe over to kamper. Spesielt spissparet deres med Given Singuluma (Zambia) og Trésor Mputu er blant det beste du kan finne i Afrika. Singuluma har bøttet inn mål i hele turneringen og kan godt fortsette med det. Mens kaptein Trésor Mputu som av er beskrevet som ”den neste Eto’o” av nåverende Kongotrener og tidligere Kameruntrener Claude Le Roy. Claude Le Roy er altså mannen som tok ut den da 17-årige Eto’o til VM i Frankrike i 1998! Første semifinale spilles 3. oktober på Stade Municipal de Lubumbashi i Lubumbash i Den demokratiske republikken Kongo. Kanskje French og Moland kan ta en tur innom på veien til Kinshasa? Returkampen spilles på Stade 1er Novembre i Tizi Ouzou en by i Kabylieregionen nord i Algerie. Al-rhayar Abd Bhargansus lover å følge opp hvordan dette går. Personlig håper jeg på en drømmefinale mellom Al-Ahly og TP Mazembe.
Hvordan tror dere det ender? Og for fotballinteresserte som også har sine øyne på Afrika, har jeg glemt noe viktig i denne gjennomgangen? Eller noe dere gjerne skulle vite mer om? Uansett er det i Afrika det er spenning i Champions League om høsten, for den europeiske varianten er på mange måter ganske kjedelig før året er blitt 2011. Eller?
Al-rhayar Abd Bhargansus
Dette er en gjestesblogg. Al-rhayar Abd Bhargansus meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
