Dette skulle egentlig være en preview på den siste finalekampen i CAF Champions League denne sesongen. Kongolesiske TP Mazembe mot ES Tunis fra Tunis. Men om dette skulle blitt en preview så burde det kanskje vært knyttet en viss spenning til kampen. Noe det dessverre ikke var.
Første finalekamp av to ble spilt i Kongo den 31. oktober, og finalen ble i stor grad avgjort allerede før den var kommet i gang. ES Tunis som greide å lure seg videre til finalen med tidenes klareste handsmål i semifinalen mot Ahly(les om det her: link), fikk en leksjon i fotball av Afrikas klart beste klubblag. TP Mazembe. Laget, som ofte kalles afrikas svar på Arsenal, (pga at de nesten ikke har spillere som har tilhørighet til Kongo, og de fleste stjernespillerene er fra Zambia) knuste ES Tunis til de grader.
En av de få kongoleserne som fikk spille, Ndandu Kasongo, scoret allerede etter 18 minutter og da var det ingen vei tilbake. Dioko Kaluyituka scoret på straffe på overtid i første omgang, og den zambiske stjernespilleren Given Singuluma puttet to i starten på andre omgang. Kampen ble avsluttet med et nytt mål av Kasongo og Mazembe vant hele 5-0.
Oppsumering av kampen og høydepunkter kan du se under:
Dermed var finalen i praksis avgjort, selv med en kamp igjen. Returoppgjøret ble spilt lørdag kveld, i Tunis. ES Tunis startet friskt og øynet et lite håp om å kunne snu kampen, da de scoret etter 23 minutter. Men Mazembe er ikke afrikas beste klubblag uten grunn. De spilte taktisk klokt, og da ES Tunis ikke greide å score flere mål, så puttet Kanda A Mukok 20 minutter før slutt og kampen ebbet ut til 1-1. Sammenlagt vant TP Mazembe hele 6-1 og det er vel liten tvil om at det var det beste klubblaget i Afrika som tok sin andre seier på rad i CAF Champions League og sin fjerde totalt. Materazzia gratulerer vinneren, og vil selvfølgelig følge opp hvordan Mazembe gjør det i klubb-VM som arrangeres om en liten måned.
Høydepunkter fra returoppgjøret:
Al-rhayar Abd Bhargansus
Viser innlegg med etiketten TP Mazembe. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten TP Mazembe. Vis alle innlegg
17. nov. 2010
20. okt. 2010
CAF Champions League - En semifinalesaga
Som flittige Materazzia-lesere har fått med seg så følger vi denne høsten CAF Champions League litt tettere og grundigere enn mange andre publikasjoner. I helgen ble returoppgjørene av semifinalene spilt, og selvfølgelig inneholdt i alle fall en av kampene all dramatikk en fotballsupporter kan ønske seg.
ES Tunis vs Ahly
Ahly vant som de fleste husker 2-1 hjemme for to uker siden. Mange hevdet at Ahly handset på det første målet de scoret, noe som enda er litt uklart etter tv-bildene som finnes. Derfor mente nok spillerne på ES Tunis at siden Ahly kan gjøre det, så kan vi også.
Det er spilt 46 sekunder når ES Tunis slår et hjørnespark inn i feltet. På bakerste stolpe ligger stjernespiss, Michael Eneramo, som akkuratt er litt for kort til å stupheade ballen i mål. Så hva gjøre han? Strekker ut armen selvfølgelig! Han strekker ut armen såpass mye at handsen til Thierry Henry mot Irland bare er flisespikkeri å regne, og til og med Maradona sin ”guds hånd” falmer litt. Målet ble vel annulert tenker nok du? Å neida, svarer jeg. Husk at vi er i Afrika og at hjemmebanefordelene ofte er litt større her. Se målet under og bli forbløffet over hvor klar handsen er:
Dommer for dagen J. Lamptey godkjente målet, og det er vel ikke så rart at mange Ahly spillere dermed ble ganske sure og irriterte. Det som fulgte resten av kampen var en oppvisning i hvordan man ikke spiller fair play. Nevnte dommer J. Lamptey mistet totalt kontroll på kampen, og mistet all respekt hos Ahly-spillerne, som tok loven i egne hender. I hver eneste takling gikk de litt for hardt til, noe som ledet til at hver gang en ES Tunis spiller ble taklet så skulle en tro han holdt på å dø. Tunis spillerne falt, rullet, skreik, hylte og filmet til den store gullmedalje, mens Ahly spillerene klaget, dyttet, søt og spilte veldig stygt tilbake. (Har dessverre ikke funnet video som viser oppsummering av hele kampen, for det er så enormt mange situasjoner som er helt på trynet)
Det hele kan oppsummeres gjennom en situasjon i det 30. minutt: Det er en duell på midten hvor begge spillere er like gode, eller dårlige, men hvor J. Lamptey selvfølgelig blåser frispark til ES Tunis. Alle spillere fra begge lag bryter ut i et masseslagsmål, og dytter, skriker og tøffer seg slik bare menn fra det nordlige afrika kan. Mohammad Barakat går litt lenger og dytter vekk hodet til en Tunisspiller, som til gjengjeld ser ut som om han da blir skutt og faller om og spreller som hans siste time var kommet. Barakat blir utvist og det er enda 60 minutter igjen av kampen.
Resten av kampen kan oppsummeres ganske enkelt. Ahly spiller stygt og klager på alt. ES Tunis filmer og prøver det de kan for å få enda en spiller utvist. J. Lamptey fra Ghana har ikke kontroll i det hele tatt på hva som skjer, og slutter etter hvert å dele ut kort, fordi han virker redd. Jeg har sjeldent sett mer tenning i en kamp og man må nesten tilbake til den famøse Portugal-Nederland i EM 06 for å finne noe som ligner. Og fire minutter på overtid nekter alle ballguttene til Tunis å gi ballen til Ahly som skal ta innkast, og det tar over minuttet før de får tak i en ball. Herlig dette med Fairplay! Ahly prøvde å score med 10 mann, men det var Tunis som hadde de største sjansene. Det ebber til slutt ut i 1-0 til ES Tunis, som dermed går videre på bortemål.
Etter kampen brøt det ut ”en twitterstorm” hvor hatet i stor grad var rettet mot nevnte J. Lamptey og spesielt CAF. Korrupsjon var vanlige beskyldninger, og etter å ha sett kampen, er det i alle fall suspekt hvordan den ble dømt. Både treneren til Ahly og det egyptiske fotballforbundet (EFA) har gått ut med protester. EFA sin dommerkomite brydde seg heller ikke om fairplay når de utalte ” "These are African Referees,"( Mohamed Hossam, the Chief of the Egyptian Referees Committee). Les hele artikkelen her, link. En dårlig skjult referanse til at afrikanere er mindreverdige egyptere og arabere. På en annen side så har Ahly alltid vært kjent for å være det laget som alltid har hjemmedommer, også når de spiller på bortebane i hjemlig serie. Derfor er det mange som ikke heier på Ahly og som mener at laget endelig fikk som fortjent. Fairplay er nok et begrep som ikke helt har funnet veien inn i Afrikansk, i alle fall Nord-Afrikansk fotball, noe søndagens kamp var et stort eksempel på.
Allikevel er dette bare en lite forsmak på det som skjer 26 november i Kairo. Da er det duket for det som ofte kalles verdens tøffeste byderby hvor vold er regelen, ikke unntaket. Ahly vs Zamalek, ofte kalt verdens mest voldelige fotballkamp! Dette er kampen som hele midtøsten og afrika setter seg foran TV'en for å se og hvor dommere hentes inn fra Europa slik at de ikke skal kunne bestikkes. I vår var det Massimo Busacca, CL finaledommer i 2009, som ledet kampen. Det kommer selvfølgelig en preview i god tid før kampen, en kamp som altså regnes som den største klubbkampen i Afrika og kanskje store deler av Asia.
I den andre semifinalen kontrollerte Mazembe det inn til 0-0 mot Kabilye i Algerie. Og er favoritter for å ta tittelen hjem i år igjen når de møter ES Tunis i finalen. Om da ikke en dommer bestemmer seg for noe annet. En vet aldri i CAF Champions League.
Al-rhayar Abd Bhargansus
Dette er en gjestesblogg. Al-rhayar Abd Bhargansus meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.
ES Tunis vs Ahly
Ahly vant som de fleste husker 2-1 hjemme for to uker siden. Mange hevdet at Ahly handset på det første målet de scoret, noe som enda er litt uklart etter tv-bildene som finnes. Derfor mente nok spillerne på ES Tunis at siden Ahly kan gjøre det, så kan vi også.
Det er spilt 46 sekunder når ES Tunis slår et hjørnespark inn i feltet. På bakerste stolpe ligger stjernespiss, Michael Eneramo, som akkuratt er litt for kort til å stupheade ballen i mål. Så hva gjøre han? Strekker ut armen selvfølgelig! Han strekker ut armen såpass mye at handsen til Thierry Henry mot Irland bare er flisespikkeri å regne, og til og med Maradona sin ”guds hånd” falmer litt. Målet ble vel annulert tenker nok du? Å neida, svarer jeg. Husk at vi er i Afrika og at hjemmebanefordelene ofte er litt større her. Se målet under og bli forbløffet over hvor klar handsen er:
Dommer for dagen J. Lamptey godkjente målet, og det er vel ikke så rart at mange Ahly spillere dermed ble ganske sure og irriterte. Det som fulgte resten av kampen var en oppvisning i hvordan man ikke spiller fair play. Nevnte dommer J. Lamptey mistet totalt kontroll på kampen, og mistet all respekt hos Ahly-spillerne, som tok loven i egne hender. I hver eneste takling gikk de litt for hardt til, noe som ledet til at hver gang en ES Tunis spiller ble taklet så skulle en tro han holdt på å dø. Tunis spillerne falt, rullet, skreik, hylte og filmet til den store gullmedalje, mens Ahly spillerene klaget, dyttet, søt og spilte veldig stygt tilbake. (Har dessverre ikke funnet video som viser oppsummering av hele kampen, for det er så enormt mange situasjoner som er helt på trynet)
Det hele kan oppsummeres gjennom en situasjon i det 30. minutt: Det er en duell på midten hvor begge spillere er like gode, eller dårlige, men hvor J. Lamptey selvfølgelig blåser frispark til ES Tunis. Alle spillere fra begge lag bryter ut i et masseslagsmål, og dytter, skriker og tøffer seg slik bare menn fra det nordlige afrika kan. Mohammad Barakat går litt lenger og dytter vekk hodet til en Tunisspiller, som til gjengjeld ser ut som om han da blir skutt og faller om og spreller som hans siste time var kommet. Barakat blir utvist og det er enda 60 minutter igjen av kampen.
Resten av kampen kan oppsummeres ganske enkelt. Ahly spiller stygt og klager på alt. ES Tunis filmer og prøver det de kan for å få enda en spiller utvist. J. Lamptey fra Ghana har ikke kontroll i det hele tatt på hva som skjer, og slutter etter hvert å dele ut kort, fordi han virker redd. Jeg har sjeldent sett mer tenning i en kamp og man må nesten tilbake til den famøse Portugal-Nederland i EM 06 for å finne noe som ligner. Og fire minutter på overtid nekter alle ballguttene til Tunis å gi ballen til Ahly som skal ta innkast, og det tar over minuttet før de får tak i en ball. Herlig dette med Fairplay! Ahly prøvde å score med 10 mann, men det var Tunis som hadde de største sjansene. Det ebber til slutt ut i 1-0 til ES Tunis, som dermed går videre på bortemål.
Etter kampen brøt det ut ”en twitterstorm” hvor hatet i stor grad var rettet mot nevnte J. Lamptey og spesielt CAF. Korrupsjon var vanlige beskyldninger, og etter å ha sett kampen, er det i alle fall suspekt hvordan den ble dømt. Både treneren til Ahly og det egyptiske fotballforbundet (EFA) har gått ut med protester. EFA sin dommerkomite brydde seg heller ikke om fairplay når de utalte ” "These are African Referees,"( Mohamed Hossam, the Chief of the Egyptian Referees Committee). Les hele artikkelen her, link. En dårlig skjult referanse til at afrikanere er mindreverdige egyptere og arabere. På en annen side så har Ahly alltid vært kjent for å være det laget som alltid har hjemmedommer, også når de spiller på bortebane i hjemlig serie. Derfor er det mange som ikke heier på Ahly og som mener at laget endelig fikk som fortjent. Fairplay er nok et begrep som ikke helt har funnet veien inn i Afrikansk, i alle fall Nord-Afrikansk fotball, noe søndagens kamp var et stort eksempel på.
Allikevel er dette bare en lite forsmak på det som skjer 26 november i Kairo. Da er det duket for det som ofte kalles verdens tøffeste byderby hvor vold er regelen, ikke unntaket. Ahly vs Zamalek, ofte kalt verdens mest voldelige fotballkamp! Dette er kampen som hele midtøsten og afrika setter seg foran TV'en for å se og hvor dommere hentes inn fra Europa slik at de ikke skal kunne bestikkes. I vår var det Massimo Busacca, CL finaledommer i 2009, som ledet kampen. Det kommer selvfølgelig en preview i god tid før kampen, en kamp som altså regnes som den største klubbkampen i Afrika og kanskje store deler av Asia.
I den andre semifinalen kontrollerte Mazembe det inn til 0-0 mot Kabilye i Algerie. Og er favoritter for å ta tittelen hjem i år igjen når de møter ES Tunis i finalen. Om da ikke en dommer bestemmer seg for noe annet. En vet aldri i CAF Champions League.
Al-rhayar Abd Bhargansus
Dette er en gjestesblogg. Al-rhayar Abd Bhargansus meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.
5. okt. 2010
Oppdatering afrikansk CL, første semifinalerunde
Det ligger vel ofte i kortene at publiseres det en preview av to kamper, bør det også komme en omtale av hvordan det gikk. På søndag kveld ble altså første kamp spilt i semifinalene i afrikansk mesterliga, og det var ikke overraskende hjemmelagene som dominerte.
Al-Ahly vs Espérance Sportive de Tunis 2-1
Jeg tippet før kampen at det skulle bli hjemmeseier, men den ble knappere enn forventet. Etter rapportene styrte Ahly kampen fra start og fikk den forløsende 1-0 scoringen. Et frispark fra rundt 25 meter blir slått inn i feltet og der dukker Mohamed Fadl opp og får pirket ballen i mål. Tv-bildene viser at målet kanskje burde vært annullert for hands på Fadl, noe de tunisiske spillerne i alle fall argumenterte for. I det 63. minutt kommer kampens flotteste angrep når Mohamed Aboutrika fører ballen oppover midtbanen, får ballen tilbake på 16 meteren og sender en fin passning ut til Ahmed Fathy som mildt sagt dunker den i mål. Meget pent.
Før kampen utalte ES Tunis sin trener at de ville utnytte det litt overambisiøse og lite kyniske forsvaret til Ahly. I det 73 minutt er det akkurat det de greier, når Osama Eldaragy får ballen på seks meter etter en dårlig klarering, og putter den i mål. Dermed er utgangspunktet tøft for Ahly i bortmøtet med et meget hjemmesterkt tunisisk lag.
Begge trenere utalte etter kampen at de var fornøyd med resultatet, men hovedtrener for Ahly, Hossam Al-Badry la heller ikke skjul på at Ahly hadde flere sjanser de burde puttet på og dermed bare kunne skylde på seg selv. Dessverre ble kampen skjemmet av tribuneopptøyer blant flere tilhengere, og det har dukket opp flere videoer på Youtube som viser supportere som river løs stoler og banker vakter på stadioen. Det ”ikke så pålitelige” egyptiske politiet uttaler i alle fall at 11 politimenn ble skadet i opptøyene. Video av kamp og tribuneopptøyer finnes under.
TP Mazembe Englebert - JS Kabylie 3 – 1
Mazembe vant til slutt en komfortabel hjemmeseier, men Kabylie yppet seg gjennom hele kampen. Allerede etter 5 minutter dukket A. Kaluyituka opp og scoret sitt første mål for dagen. Deretter ble det en kamp med mange sjanser begge veier, men ingen greide å finne nettmaskene. Ikke før i det 68 minutt da N. Yalaoui dukket opp inne i Mazembe sitt felt og utlignet. Kampen så ut til å gå mot uavgjort og et godt resultat for Kabylie, men Mazembe satte inn en ordentlig sluttspurt. N. Kasongo fikk inn et bra langskudd fra rundt 20 meter i det 84 minutt og fikset ledelse for gutta fra Den demokratiske republikken Kongo. Og for å avrunde kampen slik han begynte så var A. Kaluyituka fremme 2 minutter før slutt og ordnet 3-1 og et godt utgangspunkt for Mazembe før returen i Algerie.
Al-rhayar Abd Bhargansus
Dette er en gjestesblogg. Al-rhayar Abd Bhargansus meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.
Al-Ahly vs Espérance Sportive de Tunis 2-1
Jeg tippet før kampen at det skulle bli hjemmeseier, men den ble knappere enn forventet. Etter rapportene styrte Ahly kampen fra start og fikk den forløsende 1-0 scoringen. Et frispark fra rundt 25 meter blir slått inn i feltet og der dukker Mohamed Fadl opp og får pirket ballen i mål. Tv-bildene viser at målet kanskje burde vært annullert for hands på Fadl, noe de tunisiske spillerne i alle fall argumenterte for. I det 63. minutt kommer kampens flotteste angrep når Mohamed Aboutrika fører ballen oppover midtbanen, får ballen tilbake på 16 meteren og sender en fin passning ut til Ahmed Fathy som mildt sagt dunker den i mål. Meget pent.
Før kampen utalte ES Tunis sin trener at de ville utnytte det litt overambisiøse og lite kyniske forsvaret til Ahly. I det 73 minutt er det akkurat det de greier, når Osama Eldaragy får ballen på seks meter etter en dårlig klarering, og putter den i mål. Dermed er utgangspunktet tøft for Ahly i bortmøtet med et meget hjemmesterkt tunisisk lag.
Begge trenere utalte etter kampen at de var fornøyd med resultatet, men hovedtrener for Ahly, Hossam Al-Badry la heller ikke skjul på at Ahly hadde flere sjanser de burde puttet på og dermed bare kunne skylde på seg selv. Dessverre ble kampen skjemmet av tribuneopptøyer blant flere tilhengere, og det har dukket opp flere videoer på Youtube som viser supportere som river løs stoler og banker vakter på stadioen. Det ”ikke så pålitelige” egyptiske politiet uttaler i alle fall at 11 politimenn ble skadet i opptøyene. Video av kamp og tribuneopptøyer finnes under.
TP Mazembe Englebert - JS Kabylie 3 – 1
Mazembe vant til slutt en komfortabel hjemmeseier, men Kabylie yppet seg gjennom hele kampen. Allerede etter 5 minutter dukket A. Kaluyituka opp og scoret sitt første mål for dagen. Deretter ble det en kamp med mange sjanser begge veier, men ingen greide å finne nettmaskene. Ikke før i det 68 minutt da N. Yalaoui dukket opp inne i Mazembe sitt felt og utlignet. Kampen så ut til å gå mot uavgjort og et godt resultat for Kabylie, men Mazembe satte inn en ordentlig sluttspurt. N. Kasongo fikk inn et bra langskudd fra rundt 20 meter i det 84 minutt og fikset ledelse for gutta fra Den demokratiske republikken Kongo. Og for å avrunde kampen slik han begynte så var A. Kaluyituka fremme 2 minutter før slutt og ordnet 3-1 og et godt utgangspunkt for Mazembe før returen i Algerie.
Al-rhayar Abd Bhargansus
Dette er en gjestesblogg. Al-rhayar Abd Bhargansus meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.
30. sep. 2010
Preview: Semifinaler i afrikansk Champions League
I disse dager er Champions League i gang igjen, den europeiske varianten vel og merke. Arsenal har fått en kjempestart, Shaktar viser at de kan bli en østeuropeisk utfordrer, Real Madrid og ”the special one” halter seg til seier i Frankrike, FC København er bedre enn Barca og Hernandez begynner å vise takter for United. Gruppekampene i Champions League er for mange av storlagene en transportetappe før det virkelig smeller i februar, med utslagsrunder og sluttspill. Om du synes at den europeiske varianten av Champions League sliter litt med å fenge vil jeg slå et slag for den afrikanske mesterligaen. Der er gruppespillet allerede ferdig og semifinalene står for tur de neste ukene.
Afrika er ofte kontinentet som blir sett på som mest forskjellig fra Europa på områder som økonomi, levestandard, kultur, klima osv. Derfor er det vel ikke så rart at det også gjelder fotballen. For mens Europa avvikler sine Europamesterskap i fotball hvert fjerde år, på sommeren, så velger Afrika å avvikle sine Afrikamesterskap annenhvert år, om vinteren. Og mens Europa spiller Champions League som en høst-vår serie, så velger Afrika å spille sin Champions League som en vår-høst serie. Dermed tenkte jeg i god afrikansk ånd å ta materazzialeserne med på en tur inn i den afrikanske mesterligaen. Først er det greit å gi en liten historisk oversikt, før vi beveger oss inn mot veien til finalen i årets turnering, hvor mitt favorittlag Al-Ahly har muligheten til å revansjere en fryktelig turnering i fjor.
De siste 10 årene er det i hovedsak klubblag fra tre land som har dominert, Egypt, Nigeria og Tunisia, bare avbrutt av TP Mazembe fra Den demokratiske republikken Kongo som litt overraskende tok seieren hjem i fjor. Fjoråret var på mange måter et merkelig år i CAF Champions League, hvor lagene fra Egypt var utslått før gruppespillet, mens Tunisia ikke fikk med lag videre til semifinalen. Men i år er balansen på mange måter ordnet opp i og de store kanonene er igjen på plass i semifinalen.
Poenget med denne historiske digresjonen er å få frem at det igjen er duket for et oppgjør mellom Egypt og Tunis, et oppgjør jeg ikke tør å spå utfallet av. Men jeg skal i alle fall prøve.
Ahly sin vei til semifinalen
Siden Ahly er såpass anerkjente slapp de å kvalifisere seg til selve turneringen som mange andre lag trengte. De kom inn i første runde, en knockoutrunde, som blir fulgt opp med en ny knockoutrunde til før selve gruppespillet. I første runde møtte de Gunners fra Zimbawe som vant den hjemlige serien, med eller uten hjelp fra Mugabe, i fjor. Etter å ha tapt 1-0 borte slo de tilbake hjemme i Kairo og vant sammenlagt 2-1. I andre og siste runde før gruppespillet møtte de kjentfolk fra 2007, Al-Ittihad. Også denne gangen måtte gutta fra Libya se seg slått, selv etter å ha ledet 2-0 etter den første kampen i Tripoli. Ahly kom som alltid sterkt tilbake og vant 3-0 hjemme, selv om det er suspekt at siste målet kom hele fire minutter på overtid.
Videre i gruppespillet møtte de overraskelsen JS Kabylie i tillegg til fjorårets tapende finalist i CAF Champions League Heartland fra Nigeria og Ismaily SC fra byen Ismaïlia rett ved Suezkanalen i Egypt. Ahly slet seg gjennom gruppespillet og tapte både for Ismaily SC og JS Kabylie borte, mens de bare greide uavgjort borte mot Heartland. Hjemme slo de både Ismaily SC og Heartland, men greide ikke mer enn uavgjort mot JS Kabylie. Men siden overraskelsen fra Algerie, Kabylie var så suverene så greide de å ta andreplassen med åtte poeng, to foran Ismaily SC, men hele seks bak Kabylie.
ES Tunis sin vei til semifinalen
ES Tunis er regjerende mestre i Tunisia og har til sammen vunnet ligaen 23 ganger, dobbelt så mange ganger som Club Africain som har tolv ligaseire. I motsetning til Ahly, måtte ES Tunis gjennom kvalik for å komme seg inn i første runde, mye grunnet dårlig tunisisk innsats i fjorårets turnering. I kvalifiseringen møtte de East End Lions fra Sierra Leone hvor de spilte 2-2 borte og vant 3-2 hjemme etter at toppscorer Michael Eneramo (Nigeria) scoret to minutter før slutt. I først knockoutrunde møtte de ASFA Yennega fra Burkina Faso (som startet opp som fotballklubben ”Jeanne d'Arc” et av de bedre navnene på en fotballklubb!). Det ble lett match og de knuste dem 7-2 sammenlagt ved å vinne 1-3 borte og 4-1 hjemme. I siste knockoutrunde trakk de Al-Merreikh fra Sudan. ES Tunis vant komfortabelt 3-0 hjemme og styrte seg inn til 1-1 borte og var dermed klare for gruppespillet. Der havnet de i gruppe med fjorårsvinner TP Mazembe, ES Sètif fra Algerie og Dynamos fra Zimbawe. ES Tunis spilte også et overbevisende gruppespill og tapte kun en kamp, borte mot TP Mazembe. I tillegg spilte de en uavgjort hjemme mot ES Sètif og vant resten. Det står det respekt av. Dette førte dem til topps i gruppen med tretten poeng, to poeng foran TP Mazembe.
Hvordan ender kampen?
Ser man kun på spillerstall så kan det virke som om det tipper i favør av Ahly. ES Tunis sitt lag består i hovedsak av hjemlige spillere, og Tunis sitt landslag er betraktelig svakere enn Egypt sitt. En mann Ahly må passe på er Michael Eneramo, nigerianer som det siste året har vært litt inn og ut av landslaget. Han er topscorer i tunisisk serie de to siste årene og har også scoret jevnt og trutt i CAF CL i år. Ahly sitt lag består nesten også av utelukkende hjemlige spillere med kaptein og tidligere Tottenhamspiller Hossam Ghaly og Egypts mest populære idrettsmann Mohamed Aboutrika i spissen (for mer info om Aboutrika kan Al-rhayar Abd Bhargansus tidligere innlegg leses her, link). Ahly har også rutinen som skal til for å klare å vinne et slikt dobbeltoppgjør. Men de har vært svake på bortebane i år, mens ES Tunis har vært utrolig sterke hjemme. Jeg tipper det blir to klare hjemmeseiere i begge oppgjørene, hvor den som greier å score mest mål i sin hjemmekamp går videre til finalen. Jeg tør ikke tippe resultatet, men hjertet mitt sier selvfølgelig Ahly. Første kamp går av stabelen i Kairo nå på fredag, mens returkampen spilles 17.oktober i Tunis, hovedstaden i Tunisia. Oppdatering følger selvfølgelig på hvordan dette ender.
TP Mazembe sin vei til semifinalen
Gutta fra Den demokratiske republikken Kongo slapp selvfølgelig å kvalifisere seg til første runde siden de var tittelforsvarere. I første runde møtte de APR, fra Kigali i Rwanda. APR ble dannet etter borgerkrigen i 1993, men har allerede vunnet 7 ligatitler. Men mot et av Afrikas beste klubblag kom de til kort. De greide å karre seg til en 1-0 seier hjemme i Kigali, men borte tapte APR 2-0 og dermed var TP Mazembe videre til andre knockoutrunde. Der møtte de Djoliba Athletic Club fra Mali som de knuste 4-0 sammenlagt etter seier både borte og hjemme, hvor stjernespiller Trésor Mputu scoret i begge kampene. I gruppespillet møtte de som nevnt ovenfor ES Tunis i tillegg til ES Sètif fra Algerie og Dynamos fra Zimbawe. Her vant de hjemme og tapte borte mot ES Tunis, spilte uavgjort i begge kampene mot ES Sètif og slo Dynamos både bort og hjemme. elleve poeng ble det til sammen, to bak ES Tunis, noe som holdt til en andreplass i gruppen.
JS Kabylie sin vei til semifinalen
JS Kabylie greide ikke å vinne den hjemlige serien i 2009, men ble nummer to bak ES Sètif. Dermed måtte de gjennom kvalifisering for å komme med i årets CAF CL og de kan på mange måter betegnes som årets lille overraskelse. I kvaliken møtte de laget med det avslappende navnet Armed Forces fra Gambia, men styrkene fra Gambia ble knust i kamp og tapte hele 5-1 sammenlagt. I første knockout runde fikk de tøffere motstand da de ble trukket mot et av storlagene i Tunisia, Club Africain. Etter å ha karret seg til 1-1 borte, greide de å holde nullen hjemme og selv score et mål noe som gjorde at Kabylie litt overraskende gikk videre til andre runde. Der møtte de Atlético Petróleos Luanda fra Angola. Etter å ha vunnet komfortabelt 2-0 hjemme dro de til Angola og fikk to mål i fleisen etter bare 13 minutter. Men Kabylie greide å redusere en gang, og dermed gikk de videre med 3-2 sammenlagt. I gruppespillet fikk de en tøff trekning med Ahly, Heartland og Ismaily. Men som nevnt ovenfor, så knuste de nesten all motstand. De spilte uavgjort borte mot både Ahly og Heartland og vant resten av kampene. Dermed vant de gruppen sin overlegent seks poeng foran Ahly. En meget sterk prestasjon av et lag få hadde spådd til en semifinale i årets turnering.
Hvordan ender kampen?
Her blir det i veldig stor grad tipping. Jeg personlig har lite kunnskap om både TP Mazembe og JS Kabylie. Igjen taler rutinen for at TP Mazembe tar dette hjem. De var i denne situasjonen også i fjor og vet hvordan det er. I tillegg var Mazembe førsteseedet sammen med Ahly, mens Kabylie var tredjeseedet i selve gruppetrekningen. Men Ahly ble knust av Kabylie, så kanskje ikke seedingen bør legges for stor vekt på. Kabylie har bare vokst og vokst ut over i turneringen og har i alle fall selvtillit til å vinne dette. Men om jeg skal velge så setter jeg pengene mine på TP Mazembe over to kamper. Spesielt spissparet deres med Given Singuluma (Zambia) og Trésor Mputu er blant det beste du kan finne i Afrika. Singuluma har bøttet inn mål i hele turneringen og kan godt fortsette med det. Mens kaptein Trésor Mputu som av er beskrevet som ”den neste Eto’o” av nåverende Kongotrener og tidligere Kameruntrener Claude Le Roy. Claude Le Roy er altså mannen som tok ut den da 17-årige Eto’o til VM i Frankrike i 1998! Første semifinale spilles 3. oktober på Stade Municipal de Lubumbashi i Lubumbash i Den demokratiske republikken Kongo. Kanskje French og Moland kan ta en tur innom på veien til Kinshasa? Returkampen spilles på Stade 1er Novembre i Tizi Ouzou en by i Kabylieregionen nord i Algerie. Al-rhayar Abd Bhargansus lover å følge opp hvordan dette går. Personlig håper jeg på en drømmefinale mellom Al-Ahly og TP Mazembe.
Hvordan tror dere det ender? Og for fotballinteresserte som også har sine øyne på Afrika, har jeg glemt noe viktig i denne gjennomgangen? Eller noe dere gjerne skulle vite mer om? Uansett er det i Afrika det er spenning i Champions League om høsten, for den europeiske varianten er på mange måter ganske kjedelig før året er blitt 2011. Eller?
Al-rhayar Abd Bhargansus
Dette er en gjestesblogg. Al-rhayar Abd Bhargansus meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.
Afrika er ofte kontinentet som blir sett på som mest forskjellig fra Europa på områder som økonomi, levestandard, kultur, klima osv. Derfor er det vel ikke så rart at det også gjelder fotballen. For mens Europa avvikler sine Europamesterskap i fotball hvert fjerde år, på sommeren, så velger Afrika å avvikle sine Afrikamesterskap annenhvert år, om vinteren. Og mens Europa spiller Champions League som en høst-vår serie, så velger Afrika å spille sin Champions League som en vår-høst serie. Dermed tenkte jeg i god afrikansk ånd å ta materazzialeserne med på en tur inn i den afrikanske mesterligaen. Først er det greit å gi en liten historisk oversikt, før vi beveger oss inn mot veien til finalen i årets turnering, hvor mitt favorittlag Al-Ahly har muligheten til å revansjere en fryktelig turnering i fjor.
CAF Champions League, historisk oversikt
Første Champions League finale ble spilt i 1964 mellom Oryx Douala fra Kamerun og Stade Malien fra Mali, en kamp som Oryx Douala gikk seirende ut av. I 1965 ble det ikke avholdt noen turnering, men siden 1966 har det hvert år frem til i dag blitt kåret en vinner som har fått betegnelsen ”Afrikas beste fotballklubb”. Av de 45 finalene som er blitt avholdt, har et egyptisk lag vært i finalen sytten ganger og vunnet tolv av dem. Egypt er landet med klart flest seire, etterfulgt av Kamerun og Marokko med fem seire, og Algerie og Den demokratiske republikken Kongo med fire seire hver. Går vi nærmere inn på spesifikke klubber så leder, ikke overraskende, de egyptiske klubbene den statistikken også, med 6 seire til Al-Ahly og 5 seire til Al-Zamalek. Ironisk nok er begge klubbene fra Kairo, og for å sette dette inn i en engelsk kontekst så er forholdet mellom disse to klubbene på nivå med rivaliseringen mellom Liverpool og Everton, Manchester City og United og Villa og Birmingham. Av andre historiske fun facts så har Sør-Afrika bare vunnet turneringen en gang, med Orlando Pirates i 1995.De siste 10 årene er det i hovedsak klubblag fra tre land som har dominert, Egypt, Nigeria og Tunisia, bare avbrutt av TP Mazembe fra Den demokratiske republikken Kongo som litt overraskende tok seieren hjem i fjor. Fjoråret var på mange måter et merkelig år i CAF Champions League, hvor lagene fra Egypt var utslått før gruppespillet, mens Tunisia ikke fikk med lag videre til semifinalen. Men i år er balansen på mange måter ordnet opp i og de store kanonene er igjen på plass i semifinalen.
CAF Champions League, 2010
Det er fire lag igjen i årets Champions League; Al-Ahly fra Egypt, Espérance Sportive de Tunis fra Tunisia, fjorårets tittelforsvarer TP Mazembe fra Den demokratiske republikken Kongo og overraskelsen JS Kabylie fra Algerie. I den første semifinalen møter Ahly tunisiske ES Tunis, mens Mazembe tar i mot JS Kabylie. Her følger en kort innføring i hvert av lagene og et tips for hvordan turneringen kan ende til slutt. Al-Ahly vs Espérance Sportive de Tunis
Det er en varm høstdag i 2007. Jeg befinner meg på Cairo Stadium for å få med meg semifinalen i CAF Champions League mellom Ahly og Al-Ittihad fra Libya. Semifinalene spilles som i Europa med to kamper, borte og hjemme. Ahly spilte 0-0 borte og måtte vinne for å komme til finalen. I en ganske kjedelig kamp scorer Gilberto (Felisberto Sebastião de Graca Amaral , nå i Lierse) på et hodestøt og Ahly tok hjem seieren. Dermed var det klart for den store finalen. Finalen som kunne gjøre Ahly til Egypt og Afrikas mestvinnende lag i CAF Champions League og viktigst av alt, de kunne vise Zamalek fingeren. Bare et hinder gjenstod, tapende finalist fra 2004 og 2005 Étoile du Sahel fra Tunis. Etter en god bortekamp greide Ahly 0-0 og de kunne avgjøre alt selv på hjemmebane. (Finalen i CAF CL spilles også i to kamper, ikke bare en kamp som i Europa). Jeg gjorde det jeg kunne for å få billetter til kampen, men den ble utsolgt på en, to, tre. Derfor benket vi oss på pub, ikledd røde drakter for å se Ahly ta hjem sin sjette CAF CL seier gjennom tidene. Noe som ikke skjedde. De ble rundspilt og tapte 1-3 på hjemmebane. Skuffelse! Men i 2008 fikk de endelig sin sjette seier og er nå det mestvinnende afrikanske laget.Poenget med denne historiske digresjonen er å få frem at det igjen er duket for et oppgjør mellom Egypt og Tunis, et oppgjør jeg ikke tør å spå utfallet av. Men jeg skal i alle fall prøve.
Ahly sin vei til semifinalen
Siden Ahly er såpass anerkjente slapp de å kvalifisere seg til selve turneringen som mange andre lag trengte. De kom inn i første runde, en knockoutrunde, som blir fulgt opp med en ny knockoutrunde til før selve gruppespillet. I første runde møtte de Gunners fra Zimbawe som vant den hjemlige serien, med eller uten hjelp fra Mugabe, i fjor. Etter å ha tapt 1-0 borte slo de tilbake hjemme i Kairo og vant sammenlagt 2-1. I andre og siste runde før gruppespillet møtte de kjentfolk fra 2007, Al-Ittihad. Også denne gangen måtte gutta fra Libya se seg slått, selv etter å ha ledet 2-0 etter den første kampen i Tripoli. Ahly kom som alltid sterkt tilbake og vant 3-0 hjemme, selv om det er suspekt at siste målet kom hele fire minutter på overtid.
Videre i gruppespillet møtte de overraskelsen JS Kabylie i tillegg til fjorårets tapende finalist i CAF Champions League Heartland fra Nigeria og Ismaily SC fra byen Ismaïlia rett ved Suezkanalen i Egypt. Ahly slet seg gjennom gruppespillet og tapte både for Ismaily SC og JS Kabylie borte, mens de bare greide uavgjort borte mot Heartland. Hjemme slo de både Ismaily SC og Heartland, men greide ikke mer enn uavgjort mot JS Kabylie. Men siden overraskelsen fra Algerie, Kabylie var så suverene så greide de å ta andreplassen med åtte poeng, to foran Ismaily SC, men hele seks bak Kabylie.
ES Tunis sin vei til semifinalen
ES Tunis er regjerende mestre i Tunisia og har til sammen vunnet ligaen 23 ganger, dobbelt så mange ganger som Club Africain som har tolv ligaseire. I motsetning til Ahly, måtte ES Tunis gjennom kvalik for å komme seg inn i første runde, mye grunnet dårlig tunisisk innsats i fjorårets turnering. I kvalifiseringen møtte de East End Lions fra Sierra Leone hvor de spilte 2-2 borte og vant 3-2 hjemme etter at toppscorer Michael Eneramo (Nigeria) scoret to minutter før slutt. I først knockoutrunde møtte de ASFA Yennega fra Burkina Faso (som startet opp som fotballklubben ”Jeanne d'Arc” et av de bedre navnene på en fotballklubb!). Det ble lett match og de knuste dem 7-2 sammenlagt ved å vinne 1-3 borte og 4-1 hjemme. I siste knockoutrunde trakk de Al-Merreikh fra Sudan. ES Tunis vant komfortabelt 3-0 hjemme og styrte seg inn til 1-1 borte og var dermed klare for gruppespillet. Der havnet de i gruppe med fjorårsvinner TP Mazembe, ES Sètif fra Algerie og Dynamos fra Zimbawe. ES Tunis spilte også et overbevisende gruppespill og tapte kun en kamp, borte mot TP Mazembe. I tillegg spilte de en uavgjort hjemme mot ES Sètif og vant resten. Det står det respekt av. Dette førte dem til topps i gruppen med tretten poeng, to poeng foran TP Mazembe.
Hvordan ender kampen?
Ser man kun på spillerstall så kan det virke som om det tipper i favør av Ahly. ES Tunis sitt lag består i hovedsak av hjemlige spillere, og Tunis sitt landslag er betraktelig svakere enn Egypt sitt. En mann Ahly må passe på er Michael Eneramo, nigerianer som det siste året har vært litt inn og ut av landslaget. Han er topscorer i tunisisk serie de to siste årene og har også scoret jevnt og trutt i CAF CL i år. Ahly sitt lag består nesten også av utelukkende hjemlige spillere med kaptein og tidligere Tottenhamspiller Hossam Ghaly og Egypts mest populære idrettsmann Mohamed Aboutrika i spissen (for mer info om Aboutrika kan Al-rhayar Abd Bhargansus tidligere innlegg leses her, link). Ahly har også rutinen som skal til for å klare å vinne et slikt dobbeltoppgjør. Men de har vært svake på bortebane i år, mens ES Tunis har vært utrolig sterke hjemme. Jeg tipper det blir to klare hjemmeseiere i begge oppgjørene, hvor den som greier å score mest mål i sin hjemmekamp går videre til finalen. Jeg tør ikke tippe resultatet, men hjertet mitt sier selvfølgelig Ahly. Første kamp går av stabelen i Kairo nå på fredag, mens returkampen spilles 17.oktober i Tunis, hovedstaden i Tunisia. Oppdatering følger selvfølgelig på hvordan dette ender.
TP Mazembe vs JS Kabylie
Det er 7. november 2009. Klokken nærmer seg halv fem på ettermiddagen og det er 21 minutter igjen av den andre finalekampen mellom TP Mazembe og Heartland om tittelen ”Afrikas beste klubblag” 2009. I den første kampen vant Heartland 2-1 hjemme og de trenger bare ri på ledelsen i 20 minutter til så har de vunnet sin første CAF CL tittel noen gang. Men i det 73 minutt kommer venstrebacken til TP Mazembe på et raid og slår en cross inn i boksen hvor uheldige Emanuel Omodiagbe header ballen i eget mål. Dermed vinner TP Mazembe sin tredje CAF CL tittel, en tittel de har store planer om å forsvare i år. TP Mazembe sin vei til semifinalen
Gutta fra Den demokratiske republikken Kongo slapp selvfølgelig å kvalifisere seg til første runde siden de var tittelforsvarere. I første runde møtte de APR, fra Kigali i Rwanda. APR ble dannet etter borgerkrigen i 1993, men har allerede vunnet 7 ligatitler. Men mot et av Afrikas beste klubblag kom de til kort. De greide å karre seg til en 1-0 seier hjemme i Kigali, men borte tapte APR 2-0 og dermed var TP Mazembe videre til andre knockoutrunde. Der møtte de Djoliba Athletic Club fra Mali som de knuste 4-0 sammenlagt etter seier både borte og hjemme, hvor stjernespiller Trésor Mputu scoret i begge kampene. I gruppespillet møtte de som nevnt ovenfor ES Tunis i tillegg til ES Sètif fra Algerie og Dynamos fra Zimbawe. Her vant de hjemme og tapte borte mot ES Tunis, spilte uavgjort i begge kampene mot ES Sètif og slo Dynamos både bort og hjemme. elleve poeng ble det til sammen, to bak ES Tunis, noe som holdt til en andreplass i gruppen.
JS Kabylie sin vei til semifinalen
JS Kabylie greide ikke å vinne den hjemlige serien i 2009, men ble nummer to bak ES Sètif. Dermed måtte de gjennom kvalifisering for å komme med i årets CAF CL og de kan på mange måter betegnes som årets lille overraskelse. I kvaliken møtte de laget med det avslappende navnet Armed Forces fra Gambia, men styrkene fra Gambia ble knust i kamp og tapte hele 5-1 sammenlagt. I første knockout runde fikk de tøffere motstand da de ble trukket mot et av storlagene i Tunisia, Club Africain. Etter å ha karret seg til 1-1 borte, greide de å holde nullen hjemme og selv score et mål noe som gjorde at Kabylie litt overraskende gikk videre til andre runde. Der møtte de Atlético Petróleos Luanda fra Angola. Etter å ha vunnet komfortabelt 2-0 hjemme dro de til Angola og fikk to mål i fleisen etter bare 13 minutter. Men Kabylie greide å redusere en gang, og dermed gikk de videre med 3-2 sammenlagt. I gruppespillet fikk de en tøff trekning med Ahly, Heartland og Ismaily. Men som nevnt ovenfor, så knuste de nesten all motstand. De spilte uavgjort borte mot både Ahly og Heartland og vant resten av kampene. Dermed vant de gruppen sin overlegent seks poeng foran Ahly. En meget sterk prestasjon av et lag få hadde spådd til en semifinale i årets turnering.
Hvordan ender kampen?
Her blir det i veldig stor grad tipping. Jeg personlig har lite kunnskap om både TP Mazembe og JS Kabylie. Igjen taler rutinen for at TP Mazembe tar dette hjem. De var i denne situasjonen også i fjor og vet hvordan det er. I tillegg var Mazembe førsteseedet sammen med Ahly, mens Kabylie var tredjeseedet i selve gruppetrekningen. Men Ahly ble knust av Kabylie, så kanskje ikke seedingen bør legges for stor vekt på. Kabylie har bare vokst og vokst ut over i turneringen og har i alle fall selvtillit til å vinne dette. Men om jeg skal velge så setter jeg pengene mine på TP Mazembe over to kamper. Spesielt spissparet deres med Given Singuluma (Zambia) og Trésor Mputu er blant det beste du kan finne i Afrika. Singuluma har bøttet inn mål i hele turneringen og kan godt fortsette med det. Mens kaptein Trésor Mputu som av er beskrevet som ”den neste Eto’o” av nåverende Kongotrener og tidligere Kameruntrener Claude Le Roy. Claude Le Roy er altså mannen som tok ut den da 17-årige Eto’o til VM i Frankrike i 1998! Første semifinale spilles 3. oktober på Stade Municipal de Lubumbashi i Lubumbash i Den demokratiske republikken Kongo. Kanskje French og Moland kan ta en tur innom på veien til Kinshasa? Returkampen spilles på Stade 1er Novembre i Tizi Ouzou en by i Kabylieregionen nord i Algerie. Al-rhayar Abd Bhargansus lover å følge opp hvordan dette går. Personlig håper jeg på en drømmefinale mellom Al-Ahly og TP Mazembe.
Hvordan tror dere det ender? Og for fotballinteresserte som også har sine øyne på Afrika, har jeg glemt noe viktig i denne gjennomgangen? Eller noe dere gjerne skulle vite mer om? Uansett er det i Afrika det er spenning i Champions League om høsten, for den europeiske varianten er på mange måter ganske kjedelig før året er blitt 2011. Eller?
Al-rhayar Abd Bhargansus
Dette er en gjestesblogg. Al-rhayar Abd Bhargansus meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)