Ungdomsfotball i Oslo

Med denne bloggen har jeg medvirket på 100 innlegg her på Materazzia siden oppstarten og jeg har tenkt en stund på hva denne jubileimsbloggen skulle inneholde. Etter en twitterpassiar med @asuls @tronderling og @JosimarFotball i dag om RBK i Champions League og Vålerenga sine sjanser til å konkurrere mot trønderne, har jeg bestemt meg for at den skal handle om ungdomsfotball i Oslo. Jeg er selv assistenttrener for G16-laget til Skeid.

For å ta Skeid som et innledende eksempel rekrutteres det talenter fra hele Groruddalen inn til klubben. I Groruddalen bor det 165.000 mennesker. Det er like mye som det bor i hele Trondheim. Skeid har per dags dato syv landslagsspillere som spiller eller har spilt i klubben. Av disse er det kun én som spiller i Skeid i dag. Rosenborg har tretten spillere på de norske landslagene og alle spiller i Rosenborg i dag.

Samtidig er Oslofotballen stappfull av talenter som ikke engang er på kretslag fordi konkurransen er så hard. Hasle/Løren endte opp med å slå Rosenborg i finalen i Nike Elite Tournament for G16 i vår. Skeid G16 slo H/L i NM og tapte 4-1 mot Rosenborg i GF Cup i Lyngby i sommer. Nyansene er ørsmå mellom talenter på dette nivået, men i Norge som helhet jobbes det ikke godt nok for å gi de beste en sjanse til å utvikle seg.

Rosenborg er blitt et talentsenter i Midt-Norge. De jobber hardt og har profesjonalitet i alle ledd. Dermed vet kretsen at disse spillerne satser, og landslagstrenerne på ungdomsnivå vet at disse har forutsetninger for å lykkes, selv om det kanskje finnes større rått talent andre steder.

Min erfaring er at det finnes et utrolig talent i mange førstegenerasjons nordmenn som blir forbigått fordi disse guttene ikke har nok ressurser i ryggen. Det koster penger å gå på Wang og NTG, og uten stipendordninger som dessverre ikke finnes i Norge er disse spillerne avhengige av å være tilknyttet klubber med god økonomi for å kunne gå på toppidrettsgymnas.

Vålerenga har et godt samarbeid med Wang, men for alle talentene i Oslo som ikke spiller for enga i ung alder er det et begrenset skoletilbud med talentsatsing. Som nevnt før er det små nyanser mellom de beste og de nest beste på 15-16-17 års nivå. Vålerenga burde i stedet for å bruke tid på å ikke ønske RBK til CL, bruke sin tid på de ressursene de har tilgjengelig. Og de ressursene er talentene i Oslofotballen. Hvor mye koster det å bidra til at klubber som Hasle/Løren, Skeid og Oppsal, for å ta noen eksempler, har et ordentlig talentapparat til å ta seg av de som akkurat ikke er gode nok for Vålerenga når de er 15? Du trenger ihvertfall ikke delta i CL for å ha råd. Jeg skjønner ikke hvordan de har råd til ikke å ha råd.

RBK i CL er viktig for norsk fotball som helhet. Det var tross alt RBK sin innsats som ett år gav oss to plasser i Champions. Molde-Real i CL hadde vært utenkelig uten Rosenborg. Når hadde norsk fotball som helhet størst eksport? Da RBK var i CL jevnlig. Når hadde utlandet øynene åpne mot Norge? Da RBK var i CL jevnlig. Og hva har RBK gjort siden? Jo de har utviklet talenter. Det har kanskje tatt tid, men nå har de som nevnt 13 spillere på norske landslag. Og etter min mening er ikke alle disse det råeste talentet som finnes. Men de er utviklet av gode trenere med en profesjonell holdning til det å drive talentarbeid.

Så kan man si at Rosenborg har penger til å gjøre dette mens andre klubber sliter med å overleve. Likevel vil jeg påstå at spesielt Vålerenga har en talentavdelig som utklasser mye i norsk fotball. Kamer Qaka er født i 1995 og debuterte med scoring for a-laget i årets NM. Han er bare en av mange. Skeid har mange uslepne diamanter i sitt system som er ekstremt talentfulle, og Hasle/Løren har et av de beste 94-lagene i Norge.

Det man trenger er systematisert arbeid, trenere med ambisjoner om å utvikle talenter og ikke bare om å bli hovedtrenere, flere kunstgressbaner, større visjoner og klubbledere med guts og samarbeidsvilje. Det burde etter min mening for lenge siden vært etablert et samarbeid mellom Skeid og Vålerenga slik som Ranheim og Rosenborg gjør det. La historie være historie og prøv heller å skape noe nytt og levedyktig etter dagens forutsetninger. Oslofotballen skylder det til sine talenter.

Vålerenga har en organisasjon og et fundament som har tålt flere år med dårlige resultater. Da tåler de fem år med sølv før de store ressursene med talenter i Oslo bærer frukter. Og jeg tror at den talentbanken som faktisk finnes i Oslo vil kunne kontre ethvert Champions League-finansiert spillekjøp RBK kommer til å gjøre hvis man ser ti år frem i tid.

Så en liten fanesak til slutt. Fotball bør ikke bare handle om talentutvikling, men om å skape en trygg og sosial arena for menneskelig utvikling. Og hvordan er norske klubber på dette? Jeg ser ingen motsetninger mellom å satse på talent og ha et tilbud til mange. Det handler bare om fornuftig bruk av ressurser, åpne klubbhus som samlingslokaler, tydelig lederskap og holdningsskapende arbeid. For mange innvandrere er møtet med den norske dugnadskulturen tøft. Det stilles krav, og man ser kanskje ikke helt hva man får igjen. For både barn og foreldre er det da viktig med en klubb som er åpne på hva den krever, men også flink til å vise og fortelle hva man får tilbake.

De økonomiske investeringene i integreringsprosjekter i fotballen trenger ikke være store, men den samfunnsøkonomiske fortjenesten kan bli skyhøy. Både Vålerenga og Skeid har et uovertruffent potensial som integreringsarenaer i Oslo. Tilbud som leksehjelp, ernæringsrådgivning, fotball på tv i et åpent klubbhus, busser til a-lagets hjemmekamper, sosiale kvelder for barn og foreldre kombinert med treninger og kamper er helt enkle grep som kan gjøre en klubb til noe så uendelig mye mer enn bare et lag man spiller fotball for.