Materazzia tar norsk fotball på alvor. Derfor har vi valgt å teste ut et nytt konsept, bloggdokumentaren. De neste dagene vil Materazzia lage sin helt spesielle oppkjøring til fredagens kamp mellom VIF og Haugesund på Ullevål Stadion. Vi har funnet to gode venner. Den ene er fra Østlandet, mens den andre er fra Vestlandet. Den ene heier på Vålerenga, den andre heier på Haugesund. 364 dager i året er de gode venner, men på fredag tar vennskapet slutt noen timer. Materazzia tenker å være flue på veggen før, under og etter kampen på Ullevål for å presentere fotballen fra den siden som alltid har vært den viktigste, fansen sin side. Les også episode 1 om Vålerenga, episode 2 om Haugesund og episode 3 om oppkjøringenfør kamp
Episode 4 og sesongavslutning:
Bill. Mrk: Glede søker make, sorg søker innsats
Klokken
litt over ni fredagskvelden. Vi står utenfor Ullevål. Vi har vært vitne til det
som pent kan kalles en drittkamp. En kamp som eksploderte i 5 minutter for så å
bare ulme ut i en daff avslutning. Vi har sett Klanen få en ny helt i Deshorn
Brown. Vi har sett Måkeberget synge om pølse og øl i fraværet av imponerende
prestasjoner på banen. Vi har rett og slett sett en helt ordinær fotballkamp i
norsk Tippeliga.
Deshorn Brown imponerte i kampen mot Haugesund.
Foto: Eivind Hauger
Vi har
satt oss på en bydelskro, inne i et hjørne. Jimmy Hoffa har vært i perlehumør
en god stund og har bygget argumenter for at ”I”er Norges svar på Mourinho.
Keegan er stille. Har i noen bisetninger sagt at han heller skulle valgt Vard
som favorittlag, men avfeier det som en spøk ( tror vi).
Klanen imponerte mer enn lagene på banen
Foto: Eivind Hauger
Hoffa og
Keegan er enige i at seieren til Enga var fortjent. Og at kampen var kjedelig.
Et par eksplosjoner av Brown i første omgang var alt man kunne glede seg over.
I følge Keegan hadde Haugesund sin første sjanse 56 minutter ut i kampen. Han
etterlyser innsatsen Haugesund var kjent for. Vinnerviljen. Risiko i spillet.
Hoffa er fornøyd med tre poeng og full kontroll. Men mener dette ikke holder i
lengden. Begge drikker øl. Vennskapet ble ikke utsatt for de store prøvelsene.
Til det var kampen for daff, innsatsen til Haugesund for dårlig og kontrollen
til Enga for stor.
En skulle
tro at de egentlig ikke brydde seg sånn veldig.
Så feil
kan man ta. Tidlig neste morgen tikker det inn en melding. Fra Keegan.
Vel, tyngdekraften virker som regel som
forventet. Penger, hovedstad, landslagsarena, og (la oss være ærlige) bedre sportslige
evner, gjør som regel forskjellen. Men hvorfor tok de ikke til motmæle, hvorfor
sloss de ikke mer? 0-1, 0-2, OK, det var et slag i solar plexus. Men så roet
det seg ned. Kampen ventet på at noen som kunne ta kontroll, noen som kunne
gjøre en forskjell. Men Grindhaug forble stille på benken. Ingen
taktisk inngripen. Kun en spiss ellers en daff defensiv og kompakt midtbane.
Selv når vi passerte 80 minutter og det var “do or die” skjedde det ingenting.
Hvorfor? Jeg vet at Haugesund ikke vinner alle kamper i år. Men jeg forventer
at de prøver. I dag skjedde det ikke.
Hvor var arbeidsmoralen, hvor var den “Grindhaugske etikk”. Dette holder ikke. Dette
må bli bedre. Gå ut på Haugesund Stadion neste helg og vis byen, og landet, at
nå, - nå er det alvor. Et lag, en by, en filosofi – Peis På!
En time
senere tikker det inn en melding fra Hoffa.
Jeg ville ha trøkk, taklinger og tifo på
tribune fra en potensiell ny rival. Det eneste trøkket kom fra klanen, de
leverte! Kampen var over til pause. Haugesund skulle hente uavgjort. Enga
skulle hente 3 poeng og safet inn ledelsen. Enga har en lang vei å gå, men det
virker så mye tryggere nå enn i fjor. Vi har bedre kontroll bakover og med
potensialet som skal spilles inn på topp med Zahid i spissen kan det snakkes om
medaljer på Valle. Brown scora kanskje 2 heldige mål, men man kunne se at
selvtilliten kom snikende. Han blir farlig nå. Rekdal sier Enga skal kjempe om
gull på sikt. Sikta er god akkurat nå.
Lidenskapen
lever ennå i norsk fotball. Heldigvis.
En veldig fornøyd Jimmy Hoffa i forgrunnen. Klanen i bakgrunnen
Foto: Abd Bhargansus
Tippeligaen 2015 sparkes i gang 2. påskedag (i dag), og som vi alltid har gjort de siste årene
tipper også vi tabellen. Vi starter i bunn og jobber oss oppover til det laget vi tror blir seriemester.
16. Mjøndalen IF
Det er mye du kan si om laget fra postnummer 3050. De har glød, de har guts og de har
pågangsmot. De har dessverre ikke så mye mer. At de slo Brann over to kamper forrige
sesong viste mer at Brann var skikkelig dårlig enn at Mjøndalen var skikkelig gode.
MIFs store profil er Mads Hansen. Han spiller ikke fast, men er antageligvis den mest
kjente spilleren de har. I tillegg så kommer Vamouti Diomande som lagets kanskje beste
spiller. Bakover er det ikke superstabilt. Keeper Forn holder et godt obosliganivå, men
ikke et bra nok for det høyeste nivået.
Heller ikke midtbane og angrep er på godt tippeliganivå. Årets forsterkninger er Michael
Stilson, som holdt formen ved like hos Lokomotiv Oslo i 3. divisjon i fjor, og Tim Nilsen
som ble hentet fra Sogndal. Ingen av de to er målgarantister.
Det beste med Mjøndalen er entusiasmen og treneren. Vegard Hansen er dyktig, og om de skal berge plassen så blir det garantert hans fortjeneste. Det tror vi
dessverre ikke han klarer. Mjøndalen har ikke ressursene eller noe annet for å klare
dette.
15. IK Start
Kristiansands stolthet berget plassen i fjor, men i år må de nok ta den tunge veien ned.
Økonomien er i stor grad det ødeleggende for makrellfotballens forkjempere. De har et
ålreit lag, men mangler bredde og mulighet til å forsterke om det skulle bli behov for det i
sommer. Stadion, som skulle bli et slott, har blitt en hemsko. Den suger penger ut av en
allerede slunken klubbkasse. Dette fører til at Start må selge før de kan kjøpe.
En av de spillerne som kan bli lagt ut for salg i år er 16-åringen Kristoffer Ajer. Han er
laget ubestridte profil og regnes som et av Norges aller største talenter. Han skal holde midtbanen sammen med islendingen Kristjansson.
Det er mye rutine i Starts førsteellever. Børufsen, Hoff, Owello, Acosta, Vilhjálmsson og
keeper Opdal sørger for det. Dessverre så er det ikke så mye på benken. De har rett og
slett ikke bredde. Klarer de å holde førsteelleveren sin skadefri, kan Mons Ivar Mjeldes
mannskap klare seg. Det tror vi dessverre ikke at de gjør, og neste år må de spille på
nivået under.
14. Lillestrøm SK
Kanarifuglene kan fort ende opp som Brann i fjor. Det er et lag med potensielt store
ressurser, men som ikke evner å hente dem ut. Økonomien er det største problemet til
romerikingene. I fjor møtte Hafslund opp på døra på Åråsen stadion, veldig klare til å ta
strømmen for å få tak i penga sine.
Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette. LSK starter som eneste klubb med minus i
poengprotokollen. På grunn av økonomisk rot har LSK klart å pådra seg lisensnemndas
vrede og tar med seg minuspoeng inn i seriestarten. Dette minuspoenget kan være det
ene poenget som sørger for kvalikplass.
De har en god keeper i Arnold Origi, men en minst like god reservekeeper. Sånt skaper
støy. I forsvaret finner vi den evigunge Frode Kippe. Men hvor lenge holder han egentlig, og hvor gode er de som kommer bak. Bjørn Helge Riise er blitt det ubestridte valget på
høyreback noe som er bra for både Riise og LSK.
Ellers er det litt vanskelig. De har gode spillere som Fofana, Lundemo og Friday, men
mangler den avgjørende delen utenfor banen. Benken er langt fra så god som den burde
være og med skader på sentrale spillere forsvinner de fort ned i den dypeste delen av
sumpa.
13. Stabæk Fotball
Fjorårets store trener var Bob Bradley. Han tok et nederlagsdømt Stabæk og ledet dem til
en trygg 9. plass. Årets utgave av Stabæk har samme problem som fjorårets, men også
samme problem som lagene rundt på tabellen: En god førsteellever, men mangler
bredden.
Bob Bradley er både den store styrken og Stabæks store svakhet. Det er ingen
hemmelighet at han er en ettertraktet trener, og om det kommer et godt tilbud i sommer
kan det være han forsvinner. Det er ikke sikkert at Stabæk er like heldige på
trenermarkedet neste gang.
Som alle andre mangler Stabæk ressurser til å forsterke skikkelig, men det hindrer dem
ikke fra å overraske. Rett før overgangsvinduet stengte hentet de inn den belgisk-marokkanske spissen Yassine El Ghanassy. Dette er en spiller som mange Football
Manager-fantaster kjenner igjen. Selv om han blir 25 år i år, kan han kanskje endelig få ut potensialet sitt på Nadderud under Bradleys vinger.
Alt i alt tror vi at Stabæk kan overraske, men den mest sannsynlige plasseringen blir nok
rett over nedrykk.
12. FK Bodø/Glimt
Glimt er et solid lag. De har ikke de glimrede, glitrende stjernene, men et lag bestående
av hardtarbeidende spillere. Fjorårets toppscorer Ibba har forsvunnet til kinesisk fotball;
nå skal sønnen av en gammel storscorer ta over denne rollen.
Alexander Sørloth er sønnen til Gøren Sørloth. De er forskjellige i stilen, men begge to
veit hvor målet står og tilhører (eller tilhørte) Rosenborg. Sørloth jr. er
utlånt til Glimt for sesongen fra Rosenborg. Dette er en formel som har båret frukter tidligere.
Både forsvar og keeper er preget av rutine. Pavel Londak har vært i Glimt i ti år, og
forsvaret er demmet opp av solide spillere som Brede Moe og Sané. Skjønt. Sané er mer
spektakulær og eksentrisk enn han er solid. Kombinasjonen av hva de har i forsvar viser
at de ønsker å angripe. For Jan Halvor Halvorsen er angrep det beste forsvar, og det vil
de fortsette med.
Midtbanen og angrepet er dog ikke så stabilt. Det er lite balanse i midtbanen med
Badou og Chatto på sentralt og Sørloth og Trond Olsen i angrep. De har hentet lynvingen
Danny Cruz fra MLS, og satser på at han med sin ekstreme fart kan gjøre livet surt for
motstanderen. Det må han gjøre om det skal bli ny Tippeligakontrakt på laget fra
Nordland.
11. Sarpsborg 08 FF
Thomas Berntsen har gjort mye riktig som sportsdirektør for særpingene. Det har vært
gjort lure kjøp og ansettelser både på trener og spillersiden. Den store profilen i
Sarpsborg denne sesongen er uten tvil Bojan Zajic. Serberen gjorde seg bemerket med
godt offensivt spill, samt slengbemerkninger mot tidligere arbeidsgiver Vålerenga og
trener Kjetil Rekdal.
Mange ble overrasket da franske Jerome Berthod la opp i fjor, men det har gjort veien
enklere for Joachim Thomassen. Dette er en spiller mange har ventet på skal slå
gjennom, men som på en underlig måte aldri har helt fått det til. I år kan det bli hans
sesong. Vi tror det.
Midtbanen og angrepet er av den trauste, men overraskende spenennde sorten (om det går). Spesielt
midtbanen kan vise seg å være interessant. Liridon Kalludra burde vært i flere klubbers
søkelys, men havnet i Sarpsborg. Det bør supporterne være veldig glade for. I tillegg har
de hentet Anders Trondsen fra Stabæk dette også en stor overraskelse. Kamer Qaka
var for tre år siden jaktet på av Barcelona, men signerte i siste liten en kontrakt med
Vålerenga. Nå er han i Sarpsborg, og man bør for Norges del håpe at han får skikk på
spillet sitt.
Alt i alt har Sarpsborg mange spennende spillere. Spørsmålet er om trener Bakke får dem
til å spille sammen og om de klarer å unngå baklengsmål. Vi tror det blir for mange
baklengsmål, men at de scorer nok til å igjen gjøre en god sesong i Tippeligaen.
10. Tromsø IL
Tromsø har gått fra å være i toppen til å rykke ned, og til å være i toppen igjen før de
gjentar syklusen og rykker ned. I år rykker de ikke ned, men de gjør det ikke spesielt bra
heller.
Steinar Nilsen har vært med på dette før. Han veit hva det er snakk om, og for å løse oppgaven det er å holde TIL i Tippeligaen så har han spillere som Zdenek Ondrasek, Simen Wangberg, Thomas Drage og Remi Johansen.
Tromsø har nemlig en rekke gode enkeltspilllere. I tillegg til nevnte spillere så finner du Hans "DonJuan" Norby på backen og Gjermund Åsen på midtbanen. Dette er spillere som kan avgjøre kamper på egenhånd, men også finne på å dra midt i sesongen.
Nilsens store oppgave blir å lage et skikkelig tippeligalag ut av disse enkeltspillerne.
Nye viktige spillere av året er Gudmund Taksdal Kongshavn fra Vålerenga og Christan Landu Landu fra Viking. I tillegg har de hentet Magnar Ødegaard fra Lillestrøm og nevnte Åsen fra Rosenborg. Mye spennende, men det må lages et lag ut av det hele. De berger plassen og kan bli årets overraskelse i 2016.
09. Sandefjord Fotball
Mange tenker at Sandefjord rykker ned. Vi tror ikke det. Sandefjord har valgt å satse på
sin egen måte å spille fotball på. Formasjonen 352 er et friskt pust inn i fotball-Norge.
Lars Bohinen er en god motivator og en fyr som har tro på sin egen fotballkunnskap.
De ønsker å være annerledeslaget i Tippeligaen, noe de fort kan være også. Spørsmålet
er om spillerne er gode nok til å ha en krevende formasjon på ett nivå høyere enn hva de
er vant til. Vi tror de klarer det. Om enn bare fordi de ønsker å være annerledes.
Bohinen er Sandefjords styrke, og svakhet. Han har gjort underverker med Asker og nå
Sandefjord, men er han god nok Tippeligaen? Har han klokskapen og styrken som skal
til? Vi tror det, og vi tror det såpass hardt at han nok fort blir drivkraften som holder
Sandefjord oppe og midt på tabellen.
08. Aalesunds FK
Etter at Kjetil Rekdal forsvant fra Aalesunds FK har de på mange måter sunket inn i
ingenmannsland. Mange av de samme spillerne er der fortsatt, men potensiale har ikke
blitt hentet ut. Det blir det nok ikke i år heller.
Harald Aabrekk er en rutinert trenerpersonlighet, og skal nå prøve seg med Aalesunds
FK. For å hjelpe seg med å skape noe har han blant annet Sten Grytebust i mål,
nykomlingen Tero Mäntylä i forsvar, rutinerte Michael Barrantes på midtbanen og Leke
James på topp.
AaFK har ingen navn det virkelig renner av lenger. Barrantes var på sitt beste for noen år
siden, men har blitt litt dvask og uinteressert siden sist. Grytebust er interessert i å
komme seg videre, og James scorer ikke så mye lenger.
Dette skal altså dra lasset for AaFK. De kommer til å komme et stykke med sin rutine,
men der ender det også. Midt på tabellen, men ikke lengre.
07. Viking FK
I Jåttåvågen finnes det en ukuelig tro på at det de driver med er det riktige. Arne Larsen
Økland sitter på kontoret sitt og ser utover domenet sitt, Viking. Vikings problem er at de
er en mellomstor klubb som folk mener er en stor klubb. Av den grunn så satser de mye
høyere enn hva de egentlig burde. Dette gjelder alt hva de driver med.
Stadion er egentlig for stor og moderne. Byens forventninger er også for store. De eneste
som ikke forventer mer enn akkurat det som skal til er vi som tipper Tippeligaen.
Viking har potensialet til å gjøre det bra. Problemet er at de ikke utnytter det. Kjell
Jonevret har mye morsomt å ta av. Yann-Erik de Lanlay, Bödvarsson og Berisha er noen
offensive friske pust. I mål kan han velge mellom nynorsk og bokmål, vi tror han går for
bokmål.
Viking kan svinge mellom det veldig gode, og det ikke fullt så gode. Denne ujevnheten
gjør at de ikke når helt opp i toppen, men samtidig så blir de ikke direkte dårlig heller. Vi
tipper at de havner nærmest null i målforskjell i årets Tippeliga.
06. FK Haugesund
Fjorårets FK Haugesund tok ikke mange poengene hjemme sammenlignet med hva man
skulle kanskje tro. I år kommer dette til å snu. Gytkjær blir igjen den målscoreren de vet
han er, og forsvaret blir pottetett.
I mål finner vi Per Morten Kristiansen. Han er en av Tippeligaens mest rutinerte keepere,
og kommer til å gjøre sitt for å hindre baklengs i 2015. Forsvaret er dog den største
hemskoen. De slapp inn 49 mål i fjor, og må stramme seg opp om de skal unngå like
mange blemmer i år. Venstrebacken Joakim Våge Nilsen var en av Tippeligaens mest
spennende backer, men har forsvunnet litt de siste sesongene. Han kan fort ta steget i år.
Holder FKH nullen vil også Våge Nilsen vise seg godt fram.
Angrepet er dog det du tenker på når noen nevner FK Haugesund. Dansken Christian
Gytkjær er en målgarantist, og han skal i år få servert ballene fra nykommeren og
landsmannen Søren Christensen. I tillegg har de hentet Roope Riski, broren til RBK-angriper Riku Riski.
De har også en av Tippeligaens morsomste trenere: Jostein Grindhaug. Klaffer alt kan
det bli flere morsomme stunder for både FK Haugesund og Grindhaug.
05. Vålerenga Fotball
Skal man tro andre medier, er Vålerenga på 5. plass det minst kontroversielle tipset vi kan
gi. Vålerenga blir plassert på 6., 5. og 4. plass. Dette er egentlig med rette. De er
vanskelige å plassere fordi de har kvittet seg med fjorårets ubestridte toppscorer, og
samtidig forsterket forsvaret.
Ut forsvant Kjartansson, inn har Deshorn Brown kommet. I første treningskamp han spilte
scoret han. Dette er noe Klanen håper fortsetter. Ingen tror dog at han kommer til å ha
samme scoringsrate som islendingen. Nytt av året er at Vålerenga antageligvis har et
forsvar. Inn har Kjetil Wæhler og Jonathan Tollås Nation kommet. I tillegg tar Simon
Larsen og Marcus Nakkim steget opp.
Ghayas Zahid var fjorårets store komet (sammen med Martin Ødegaard) og han fortsetter
nok i samme spor i 2015. Får de fart på Herman Stengel kan dette fort bli gøy for gutta fra
Oslo øst. Kjetil Rekdal er en av Tippeligaens beste trenere, og han må hente frem alle sine
beste treneregenskaper om dette ikke skal bli en sesong der han igjen “reiser rundt for å
bli pissa på”.
04. Strømsgodset Fotball
Drammenserne har fått ny tribune for bortesupporterne. Godset har også fått ny trener,
samt en ny unggutt de kan forgude.
Iver Fossum er blant de som følger Godset tett et enda større talent enn Martin
Ødegaard. Om det stemmer har Godsetunionen mye å glede seg til.
David Nielsen kalte
seg selv for “et sort svin” i sin selvbiografi. Dette svinet må han hente fram om Godset
skal være på topp igjen.
Han må presse ungguttene, samt få spissene til å prestere på et jevnt høyt nivå.
Han har
fått med seg Petter Vaagan Moen som en offensiv kraft på midtbanen. Denne rutinen kan
være grei å ha med seg i all den tid han har unggutten Gustav Wikheim og Flamur
Kastrati på hver sin side.
Det største tapet i vinter var dog ikke Martin Ødegaard, men Adam Larsen Kwarasay.
Strømsgodset har prøvd å dekke opp for dette ved å hente inn tidligere landslagskeeper
Espen Bugge Pettersen. Vi er usikre på om dette er opp eller ned. Antageligvis er de cirka
like gode.
03. Rosenborg BK
Trønderne har lenge vært Tippeligaens store gullgrossister. Det har dog blitt noen såre år
siden sist de tok serien. Nå vil de prøve igjen, men det holder nok ikke. Bakover har de
forsterket med André Hansen i mål. Stefan Strandberg skapte mye støy i fjor, men har
kontrakt ut juli.
Og støy er stikkordet for Rosenborg de forrige sesongene. Nå skal det endelig være ro i
trøndernes lag. Kåre Ingebrigtsen er fast ansatt og ny sportsdirektør er Stig Inge
Bjørnebye. Dette er gamle kompiser som veit hvor de har hverandre.
Han som skal vokte buret i år er André Hansen, og bak han kommer den evige keepertoer, Aleksander Lund Hansen. Disse må presse hverandre om RBK skal få det beste ut
av dem begge. Forsvaret har en rekke gode spillere. Mikke Dorsin, Jonas Svensson og
Tore Reginiussen for å nevne noen. Strandberg har lenge ønsket seg vekk, og med
kontrakt ut juli blir det nok ikke mange starter for ham.
Midtbanen er preget av mye ungt, selv om snittalderen kanskje virker gammel. Morten
Gamst Pedersen (33) og Mike Jensen (27) er med på å trekke opp dette. Bak dem finner
vi Fredrik Midtsjø (21), Ole Selnæs (20) og unggutten John Hou Sæter (17). Vi skal ikke
se bort fra at Sæter får en hel del kamper i år kanskje flere enn Gamst Pdersen.
Angrepet har en hel haug med dyktige spillere. Pål André Helland kan fort få sin virkelige
store sesong i år. I tillegg har de farlige spillere som Tomas Malec, Tobias Mikkelsen,
Riku Riski og Alexander Søderlund. Som om de ikke hadde nok offensive spillere så har
RBK også hentet inn dansken Emil Nielsen fra FC Roskilde.
Kjøpene RBK har gjort kan gi intrykket av at de ikke har så store ressurser lenger. Om
dette stemmer kan sommervinduet bli kritisk. De må være smarte om de skal utfordre
Molde, for de kan ikke lenger kjøpe seg ut av problemene.
02. Odds BK
Du kan si mye om Odds BK (heretter Odd), men det er gjerne lite som faktisk nevnes. Odd er et
kjønnsløst lag. Et lag som ikke vinner kampene sine på sjarm. De vinner dog kampene
sine på hardt arbeid og trepoengere.
Fagermo er en dyktig trener, om enn litt usjarmerende til tider. Han har en gjeng grå
spillere og tar dem til verdensstjerner. Årets Oddlag kommer til å ta mange, mange
poeng. De har forsterket smart og hentet inn Olivier Occean fram til sommeren. Han blir
nok etter sommeren også. Både Frode Johnsen og Occean spiller på styrken sin, og i
Tippeligaen er det mer enn nok. Vi tør tippe minst 13 mål på begge.
Selv om de har mistet André Hansen til Rosenborg så har de en veldig god keeper i
Sondre Rossbach. Både keeper og forsvar er særdeles godt og vil sørge for få mål.
01. Molde FK
Å tippe Molde på toppen av årets Tippeliga er kanskje det letteste tipset vi noen sinne har
gjort. De har rett og slett alt. Ressurser, stadion, stall og trener på toppnivå. Der de fleste
lagene i Tippeligaen mangler bredde så er Molde der RBK var for 20 år siden. De kan lett
mønstre to tippeligaellevere, og begge to ville nok hevdet seg.
Skal vi peke på noe som kan være en utfordring for Molde så må vi trekke fram
spissplassen. Sigurdarsson og Chukwu er borte, og inne er Ola Kamara. De hentet også
Mushaga Bakenga, men han ble dessverre langtidsskadet i oppkjøringa. Det samme
gjelder Fredrik Gulbrandsen. To av tre toppspisser er dermed ute med skade.
Problemet med Tippeligaen er at alle spillerne vil ut av den. En av de som vil ut er keeper
Nyland. Der har Molde allerede tatt grep og hentet inn den svenske U21-keeperen
Andreas Linde fra Helsingborg.
Alt i alt har Molde det som skal til for å være et topplag i lang tid. Det som blir spennende
er hvor godt de gjør det i Champions League.
