Av Giorgios Christoforos (@fjalz)
Skagerak Arena. Navnet irriterer meg. Skagerrak er et hav. Hadde dette vært i Kristiansand hadde det gitt mening, men her? I Skien? Nei, det funker ikke. Jeg vet ærlig talt ikke hva Skagerak driver med engang. Er det regnskap? Energi? Privatskole? IT-løsninger for såkalte ”moderne bedrifter”? Jeg vet ikke. Jeg gidder ikke google det heller. Jeg satt meg heller i bilen og kjørte dit for temmelig nøyaktig seks måneder siden, for å se Stabæk spille borte mot Odd.
Jeg ankom tidsnok til både å ta ut penger til den unge mannen som administrerte parkeringslogistikk og -inntekter. ”Hvor mye koster det?”, spør jeg på finfin bærumsdialekt. ”Førr”, svarer gutten. ”Jeg har bare kort”, sier jeg. ”Du kæn tå ut pengær i Svindal-kiosken”. Svindal. Larsen. Grøss. Lenge siden jeg har tenkt på ham, gitt. Han som stakk fra klubben uten å legge igjen ei krone. Ikke det at jeg egentlig bryr meg så mye, men dette gir litt grøsninger. Skagerak Ar… Jeg mener Falkum, som det jo het da alt sto bra til her i landet, har liksom ikke vært noe kosested for Stabæk. Noen seire har vi jo, men mye tap. Og når folk da plutselig begynner å snakke om Svindal, ja, da kjenner jeg at jeg blir litt uvel, litt nervøs og rastløs. Etter å ha betalt den unge håpefulle (tækkskærruhå for pengane!) begir jeg meg bort på et gatekjøkken som ligger ”rett bort ved svingen der”. (Svingen er et kryss, journ. anm.). Gatekjøkkenet er tydeligvis en del av den nasjonale gatekjøkkenkjeden ”Kysten rundt”, og jeg begynner å lure på om det er noe alvorlig galt med geografikunnskapene i regionen. Skien ligger da vitterlig ikke ved kysten! Det er andre gang på kort tid at Skien har prøvd å være en kystby, men Falkum er a… faktum er at det ligger i enden av en elv. Skienselva. (Ikke Porsgrunnselva, elva renner nedover, journ. anm. Dette er visstnok en vesentlig del av knivingen mellom Porsgrunn og Skien. Nok om det.) Jeg forbanner kystkomplekset og gyver løs på den helt ordinære burgeren. Hun som sitter ved siden av meg sier at en god burger er den eneste gleden hun har i livet, og denne var ikke en gang god. Jeg blir dyster. Først Skagerak, så Svindal, så kysten og nå dette? Dette bærer bud om en tøff dag. Jeg blir nervøs igjen.
Vakten ved stadioninngangen ser det i øynene mine. Han ser jeg svetter. Han tror det er fordi jeg har proppet hele systemet fullt av bengalske lys og at jeg skal rett inn på dassen for å hente det ut. Han vet ikke at det er på grunn av Skagerak, Svindal, kysten, burger, Stabæk og Falkum. Jeg vurderer et øyeblikk å gi ham de stikkordene så han kan forstå hvorfor jeg er nervøs. Men jeg lar være. Vel innenfor føler jeg lettelse. Turens mål er på sett og vis oppnådd. Jeg har kjørt, parkert, betalt, spist og kommet meg inn. Nå gjenstår bare å kjøpe kaffe og finne seg en plass. ”Hvor mye koster kaffen?”, spør jeg. ”Træddvø”, svarer en ny ung mann. Eller er det han samme? Jeg vet ikke. De ser like ut alle sammen. Jeg tenker et sekund at det er svaret på Odds vellykkede talentsatsing- alle er like, så det er bare å ta en her og en der og så er de bare gode uansett. Dette er selvsagt tøv, men jeg hadde på dette tidspunktet begynt å gå i alvorlig nervøsitetstranse. Bare et kvarter til kamp. Og kaffen, hva skal man si om kaffen? Dette må være nytt lavmål. Koppen er mindre enn jeg noen gang før har fått på en stadion, og Odd er attpåtil sponsa av den drittkaffen. (Ali, journ. anm.) Grusomt. Og jeg blir enda mer nervøs.
Ikke lenge etter jeg har satt meg skrikes det ut over anlegget: ”Jå, da kæn alle barna løpe ner te indre båne og leike med Brodd”. Mer familievennlig blir det ikke. Alle barna skal altså leke med den store bien. Jeg blir rørt og feller en tåre. Det er så uendelig fint med barn på fotballkamp. På denne dagen var det 8000 tilskuere og masse barn. DET er god oppdragelse, det. Opptrinnet skiller seg merkbart fra et liknende innslag jeg var vitne til sist jeg var her. Det ble da spilt en sang over anlegget og en veldig kul kis skulle være forsanger. Trådløs mikrofon hadde han fått og greier og greier. ”Hvem er laget som speller der i svart og hvitt? Det er Odd, det er laget i hjertet mitt”, sang han, men ikke så mange fra publikum, noe som gjorde at den kule gutten skrek ”SYNG MED DA FOR HÆLLVETTE!” så høyt han kunne inn i mikken. Det hjalp ikke på annet enn at jeg for alltid vil huske det refrenget.
Når lagene endelig entrer banen kommer det en sang over anlegget som står til resten av opptrinnene. Som sagt, det er ikke første gang jeg opplever det. Forresten, jeg synes det er utrolig at det går an å kjøre så mye diskant i de høyttalerne. Jeg måtte holde meg for ørene hver gang det skulle sies noe, og det var ikke reint lite, for RBK slo Haugesund med pene sifre den dagen. Nuvel. Pauseunderholdningen er ikke det helt store i Skien. Jeg satt og tenkte at ”Telemarksmodellen kommer sannelig med bismak”, når han fyren fra Ali kaffe begynte å kaste et eller annet opp på tribunen samtidig som den stygge Ali kaffe-sangen runget over anlegget som på dette tidspunktet hadde fått, om mulig, enda mer diskant: ”Ali, Ali, Ali bliru gla ´i.” Grøss.
Stabæk taper 2-0 denne dagen og dermed er det bare å sette seg i kø på vei hjem. Falkum er fortsatt et boligfelt, selv om det ligger en stadion der. Derfor er det mye kø. I stedet for å forbanne den ansvarlige for infrastrukturen, tenker jeg på reklameskiltet som lyste imot meg i sluttminuttene som sa: ”Alle spiser softis på Auton (sic.) i Siljan etter kampen”, og jeg funderer på om de som betalte titusener av kroner muligens hadde røyka noe sterkt den dagen de skrev mail til sponsoransvarlig i Odd. Softis? Det er jo nesten minusgrader! Og hvorfor i all verden skulle jeg, eventuelt alle, dra om Siljan? Riktignok har den brua detti ner (grenlandsk aksent), men jeg drar da ikke om Siljan for å komme hjem! Jeg skal jo uansett sørover, så utsagnet er jo fullstendig feil. Tror de virkelig at de vil øke omsetningen med dette? Jo da, de kan de lene seg på postmodernismens språklige vending og si at ordene skaper virkeligheten, men ærlig talt! Det vil kreve mer enn som så for å få folk til å kjøre en halvtime over fjellet for å spise softis i regnet etter å ha sittet 40 minutter i kø en søndag kveld.
Viser innlegg med etiketten Odd. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Odd. Vis alle innlegg
30. sep. 2015
6. apr. 2015
Tippeligatipset 2015
Tippeligaen 2015 sparkes i gang 2. påskedag (i dag), og som vi alltid har gjort de siste årene
tipper også vi tabellen.
Vi starter i bunn og jobber oss oppover til det laget vi tror blir seriemester.
16. Mjøndalen IF
Det er mye du kan si om laget fra postnummer 3050. De har glød, de har guts og de har pågangsmot. De har dessverre ikke så mye mer. At de slo Brann over to kamper forrige sesong viste mer at Brann var skikkelig dårlig enn at Mjøndalen var skikkelig gode.
MIFs store profil er Mads Hansen. Han spiller ikke fast, men er antageligvis den mest kjente spilleren de har. I tillegg så kommer Vamouti Diomande som lagets kanskje beste spiller. Bakover er det ikke superstabilt. Keeper Forn holder et godt obosliganivå, men ikke et bra nok for det høyeste nivået.
Heller ikke midtbane og angrep er på godt tippeliganivå. Årets forsterkninger er Michael Stilson, som holdt formen ved like hos Lokomotiv Oslo i 3. divisjon i fjor, og Tim Nilsen som ble hentet fra Sogndal. Ingen av de to er målgarantister.
Det beste med Mjøndalen er entusiasmen og treneren. Vegard Hansen er dyktig, og om de skal berge plassen så blir det garantert hans fortjeneste. Det tror vi dessverre ikke han klarer. Mjøndalen har ikke ressursene eller noe annet for å klare dette.
15. IK Start
Kristiansands stolthet berget plassen i fjor, men i år må de nok ta den tunge veien ned. Økonomien er i stor grad det ødeleggende for makrellfotballens forkjempere. De har et ålreit lag, men mangler bredde og mulighet til å forsterke om det skulle bli behov for det i sommer. Stadion, som skulle bli et slott, har blitt en hemsko. Den suger penger ut av en allerede slunken klubbkasse. Dette fører til at Start må selge før de kan kjøpe.
En av de spillerne som kan bli lagt ut for salg i år er 16-åringen Kristoffer Ajer. Han er laget ubestridte profil og regnes som et av Norges aller største talenter. Han skal holde midtbanen sammen med islendingen Kristjansson.
Det er mye rutine i Starts førsteellever. Børufsen, Hoff, Owello, Acosta, Vilhjálmsson og keeper Opdal sørger for det. Dessverre så er det ikke så mye på benken. De har rett og slett ikke bredde. Klarer de å holde førsteelleveren sin skadefri, kan Mons Ivar Mjeldes mannskap klare seg. Det tror vi dessverre ikke at de gjør, og neste år må de spille på nivået under.
14. Lillestrøm SK
Kanarifuglene kan fort ende opp som Brann i fjor. Det er et lag med potensielt store ressurser, men som ikke evner å hente dem ut. Økonomien er det største problemet til romerikingene. I fjor møtte Hafslund opp på døra på Åråsen stadion, veldig klare til å ta strømmen for å få tak i penga sine.
Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette. LSK starter som eneste klubb med minus i poengprotokollen. På grunn av økonomisk rot har LSK klart å pådra seg lisensnemndas vrede og tar med seg minuspoeng inn i seriestarten. Dette minuspoenget kan være det ene poenget som sørger for kvalikplass.
De har en god keeper i Arnold Origi, men en minst like god reservekeeper. Sånt skaper støy. I forsvaret finner vi den evigunge Frode Kippe. Men hvor lenge holder han egentlig, og hvor gode er de som kommer bak. Bjørn Helge Riise er blitt det ubestridte valget på høyreback noe som er bra for både Riise og LSK.
Ellers er det litt vanskelig. De har gode spillere som Fofana, Lundemo og Friday, men mangler den avgjørende delen utenfor banen. Benken er langt fra så god som den burde være og med skader på sentrale spillere forsvinner de fort ned i den dypeste delen av sumpa.
13. Stabæk Fotball
Fjorårets store trener var Bob Bradley. Han tok et nederlagsdømt Stabæk og ledet dem til en trygg 9. plass. Årets utgave av Stabæk har samme problem som fjorårets, men også samme problem som lagene rundt på tabellen: En god førsteellever, men mangler bredden.
Bob Bradley er både den store styrken og Stabæks store svakhet. Det er ingen hemmelighet at han er en ettertraktet trener, og om det kommer et godt tilbud i sommer kan det være han forsvinner. Det er ikke sikkert at Stabæk er like heldige på trenermarkedet neste gang.
Som alle andre mangler Stabæk ressurser til å forsterke skikkelig, men det hindrer dem ikke fra å overraske. Rett før overgangsvinduet stengte hentet de inn den belgisk-marokkanske spissen Yassine El Ghanassy. Dette er en spiller som mange Football Manager-fantaster kjenner igjen. Selv om han blir 25 år i år, kan han kanskje endelig få ut potensialet sitt på Nadderud under Bradleys vinger.
Alt i alt tror vi at Stabæk kan overraske, men den mest sannsynlige plasseringen blir nok rett over nedrykk.
12. FK Bodø/Glimt
Glimt er et solid lag. De har ikke de glimrede, glitrende stjernene, men et lag bestående av hardtarbeidende spillere. Fjorårets toppscorer Ibba har forsvunnet til kinesisk fotball; nå skal sønnen av en gammel storscorer ta over denne rollen.
Alexander Sørloth er sønnen til Gøren Sørloth. De er forskjellige i stilen, men begge to veit hvor målet står og tilhører (eller tilhørte) Rosenborg. Sørloth jr. er utlånt til Glimt for sesongen fra Rosenborg. Dette er en formel som har båret frukter tidligere.
Både forsvar og keeper er preget av rutine. Pavel Londak har vært i Glimt i ti år, og forsvaret er demmet opp av solide spillere som Brede Moe og Sané. Skjønt. Sané er mer spektakulær og eksentrisk enn han er solid. Kombinasjonen av hva de har i forsvar viser at de ønsker å angripe. For Jan Halvor Halvorsen er angrep det beste forsvar, og det vil de fortsette med.
Midtbanen og angrepet er dog ikke så stabilt. Det er lite balanse i midtbanen med Badou og Chatto på sentralt og Sørloth og Trond Olsen i angrep. De har hentet lynvingen Danny Cruz fra MLS, og satser på at han med sin ekstreme fart kan gjøre livet surt for motstanderen. Det må han gjøre om det skal bli ny Tippeligakontrakt på laget fra Nordland.
11. Sarpsborg 08 FF
Thomas Berntsen har gjort mye riktig som sportsdirektør for særpingene. Det har vært gjort lure kjøp og ansettelser både på trener og spillersiden. Den store profilen i Sarpsborg denne sesongen er uten tvil Bojan Zajic. Serberen gjorde seg bemerket med godt offensivt spill, samt slengbemerkninger mot tidligere arbeidsgiver Vålerenga og trener Kjetil Rekdal.
Mange ble overrasket da franske Jerome Berthod la opp i fjor, men det har gjort veien enklere for Joachim Thomassen. Dette er en spiller mange har ventet på skal slå gjennom, men som på en underlig måte aldri har helt fått det til. I år kan det bli hans sesong. Vi tror det.
Midtbanen og angrepet er av den trauste, men overraskende spenennde sorten (om det går). Spesielt midtbanen kan vise seg å være interessant. Liridon Kalludra burde vært i flere klubbers søkelys, men havnet i Sarpsborg. Det bør supporterne være veldig glade for. I tillegg har de hentet Anders Trondsen fra Stabæk dette også en stor overraskelse. Kamer Qaka var for tre år siden jaktet på av Barcelona, men signerte i siste liten en kontrakt med Vålerenga. Nå er han i Sarpsborg, og man bør for Norges del håpe at han får skikk på spillet sitt.
Alt i alt har Sarpsborg mange spennende spillere. Spørsmålet er om trener Bakke får dem til å spille sammen og om de klarer å unngå baklengsmål. Vi tror det blir for mange baklengsmål, men at de scorer nok til å igjen gjøre en god sesong i Tippeligaen.
10. Tromsø IL
Tromsø har gått fra å være i toppen til å rykke ned, og til å være i toppen igjen før de gjentar syklusen og rykker ned. I år rykker de ikke ned, men de gjør det ikke spesielt bra heller.
Steinar Nilsen har vært med på dette før. Han veit hva det er snakk om, og for å løse oppgaven det er å holde TIL i Tippeligaen så har han spillere som Zdenek Ondrasek, Simen Wangberg, Thomas Drage og Remi Johansen.
Tromsø har nemlig en rekke gode enkeltspilllere. I tillegg til nevnte spillere så finner du Hans "DonJuan" Norby på backen og Gjermund Åsen på midtbanen. Dette er spillere som kan avgjøre kamper på egenhånd, men også finne på å dra midt i sesongen.
Nilsens store oppgave blir å lage et skikkelig tippeligalag ut av disse enkeltspillerne.
Nye viktige spillere av året er Gudmund Taksdal Kongshavn fra Vålerenga og Christan Landu Landu fra Viking. I tillegg har de hentet Magnar Ødegaard fra Lillestrøm og nevnte Åsen fra Rosenborg. Mye spennende, men det må lages et lag ut av det hele. De berger plassen og kan bli årets overraskelse i 2016.
09. Sandefjord Fotball
Mange tenker at Sandefjord rykker ned. Vi tror ikke det. Sandefjord har valgt å satse på sin egen måte å spille fotball på. Formasjonen 352 er et friskt pust inn i fotball-Norge. Lars Bohinen er en god motivator og en fyr som har tro på sin egen fotballkunnskap.
De ønsker å være annerledeslaget i Tippeligaen, noe de fort kan være også. Spørsmålet er om spillerne er gode nok til å ha en krevende formasjon på ett nivå høyere enn hva de er vant til. Vi tror de klarer det. Om enn bare fordi de ønsker å være annerledes.
Bohinen er Sandefjords styrke, og svakhet. Han har gjort underverker med Asker og nå Sandefjord, men er han god nok Tippeligaen? Har han klokskapen og styrken som skal til? Vi tror det, og vi tror det såpass hardt at han nok fort blir drivkraften som holder Sandefjord oppe og midt på tabellen.
08. Aalesunds FK
Etter at Kjetil Rekdal forsvant fra Aalesunds FK har de på mange måter sunket inn i ingenmannsland. Mange av de samme spillerne er der fortsatt, men potensiale har ikke blitt hentet ut. Det blir det nok ikke i år heller.
Harald Aabrekk er en rutinert trenerpersonlighet, og skal nå prøve seg med Aalesunds FK. For å hjelpe seg med å skape noe har han blant annet Sten Grytebust i mål, nykomlingen Tero Mäntylä i forsvar, rutinerte Michael Barrantes på midtbanen og Leke James på topp.
AaFK har ingen navn det virkelig renner av lenger. Barrantes var på sitt beste for noen år siden, men har blitt litt dvask og uinteressert siden sist. Grytebust er interessert i å komme seg videre, og James scorer ikke så mye lenger.
Dette skal altså dra lasset for AaFK. De kommer til å komme et stykke med sin rutine, men der ender det også. Midt på tabellen, men ikke lengre.
07. Viking FK
I Jåttåvågen finnes det en ukuelig tro på at det de driver med er det riktige. Arne Larsen Økland sitter på kontoret sitt og ser utover domenet sitt, Viking. Vikings problem er at de er en mellomstor klubb som folk mener er en stor klubb. Av den grunn så satser de mye høyere enn hva de egentlig burde. Dette gjelder alt hva de driver med.
Stadion er egentlig for stor og moderne. Byens forventninger er også for store. De eneste som ikke forventer mer enn akkurat det som skal til er vi som tipper Tippeligaen.
Viking har potensialet til å gjøre det bra. Problemet er at de ikke utnytter det. Kjell Jonevret har mye morsomt å ta av. Yann-Erik de Lanlay, Bödvarsson og Berisha er noen offensive friske pust. I mål kan han velge mellom nynorsk og bokmål, vi tror han går for bokmål.
Viking kan svinge mellom det veldig gode, og det ikke fullt så gode. Denne ujevnheten gjør at de ikke når helt opp i toppen, men samtidig så blir de ikke direkte dårlig heller. Vi tipper at de havner nærmest null i målforskjell i årets Tippeliga.
06. FK Haugesund
Fjorårets FK Haugesund tok ikke mange poengene hjemme sammenlignet med hva man skulle kanskje tro. I år kommer dette til å snu. Gytkjær blir igjen den målscoreren de vet han er, og forsvaret blir pottetett.
I mål finner vi Per Morten Kristiansen. Han er en av Tippeligaens mest rutinerte keepere, og kommer til å gjøre sitt for å hindre baklengs i 2015. Forsvaret er dog den største hemskoen. De slapp inn 49 mål i fjor, og må stramme seg opp om de skal unngå like mange blemmer i år. Venstrebacken Joakim Våge Nilsen var en av Tippeligaens mest spennende backer, men har forsvunnet litt de siste sesongene. Han kan fort ta steget i år. Holder FKH nullen vil også Våge Nilsen vise seg godt fram.
Angrepet er dog det du tenker på når noen nevner FK Haugesund. Dansken Christian Gytkjær er en målgarantist, og han skal i år få servert ballene fra nykommeren og landsmannen Søren Christensen. I tillegg har de hentet Roope Riski, broren til RBK-angriper Riku Riski.
De har også en av Tippeligaens morsomste trenere: Jostein Grindhaug. Klaffer alt kan det bli flere morsomme stunder for både FK Haugesund og Grindhaug.
05. Vålerenga Fotball
Skal man tro andre medier, er Vålerenga på 5. plass det minst kontroversielle tipset vi kan gi. Vålerenga blir plassert på 6., 5. og 4. plass. Dette er egentlig med rette. De er vanskelige å plassere fordi de har kvittet seg med fjorårets ubestridte toppscorer, og samtidig forsterket forsvaret.
Ut forsvant Kjartansson, inn har Deshorn Brown kommet. I første treningskamp han spilte scoret han. Dette er noe Klanen håper fortsetter. Ingen tror dog at han kommer til å ha samme scoringsrate som islendingen. Nytt av året er at Vålerenga antageligvis har et forsvar. Inn har Kjetil Wæhler og Jonathan Tollås Nation kommet. I tillegg tar Simon Larsen og Marcus Nakkim steget opp.
Ghayas Zahid var fjorårets store komet (sammen med Martin Ødegaard) og han fortsetter nok i samme spor i 2015. Får de fart på Herman Stengel kan dette fort bli gøy for gutta fra Oslo øst. Kjetil Rekdal er en av Tippeligaens beste trenere, og han må hente frem alle sine beste treneregenskaper om dette ikke skal bli en sesong der han igjen “reiser rundt for å bli pissa på”.
04. Strømsgodset Fotball
Drammenserne har fått ny tribune for bortesupporterne. Godset har også fått ny trener, samt en ny unggutt de kan forgude.
Iver Fossum er blant de som følger Godset tett et enda større talent enn Martin Ødegaard. Om det stemmer har Godsetunionen mye å glede seg til.
David Nielsen kalte seg selv for “et sort svin” i sin selvbiografi. Dette svinet må han hente fram om Godset skal være på topp igjen. Han må presse ungguttene, samt få spissene til å prestere på et jevnt høyt nivå.
Han har fått med seg Petter Vaagan Moen som en offensiv kraft på midtbanen. Denne rutinen kan være grei å ha med seg i all den tid han har unggutten Gustav Wikheim og Flamur Kastrati på hver sin side.
Det største tapet i vinter var dog ikke Martin Ødegaard, men Adam Larsen Kwarasay. Strømsgodset har prøvd å dekke opp for dette ved å hente inn tidligere landslagskeeper Espen Bugge Pettersen. Vi er usikre på om dette er opp eller ned. Antageligvis er de cirka like gode.
03. Rosenborg BK
Trønderne har lenge vært Tippeligaens store gullgrossister. Det har dog blitt noen såre år siden sist de tok serien. Nå vil de prøve igjen, men det holder nok ikke. Bakover har de forsterket med André Hansen i mål. Stefan Strandberg skapte mye støy i fjor, men har kontrakt ut juli.
Og støy er stikkordet for Rosenborg de forrige sesongene. Nå skal det endelig være ro i trøndernes lag. Kåre Ingebrigtsen er fast ansatt og ny sportsdirektør er Stig Inge Bjørnebye. Dette er gamle kompiser som veit hvor de har hverandre.
Han som skal vokte buret i år er André Hansen, og bak han kommer den evige keepertoer, Aleksander Lund Hansen. Disse må presse hverandre om RBK skal få det beste ut av dem begge. Forsvaret har en rekke gode spillere. Mikke Dorsin, Jonas Svensson og Tore Reginiussen for å nevne noen. Strandberg har lenge ønsket seg vekk, og med kontrakt ut juli blir det nok ikke mange starter for ham.
Midtbanen er preget av mye ungt, selv om snittalderen kanskje virker gammel. Morten Gamst Pedersen (33) og Mike Jensen (27) er med på å trekke opp dette. Bak dem finner vi Fredrik Midtsjø (21), Ole Selnæs (20) og unggutten John Hou Sæter (17). Vi skal ikke se bort fra at Sæter får en hel del kamper i år kanskje flere enn Gamst Pdersen.
Angrepet har en hel haug med dyktige spillere. Pål André Helland kan fort få sin virkelige store sesong i år. I tillegg har de farlige spillere som Tomas Malec, Tobias Mikkelsen, Riku Riski og Alexander Søderlund. Som om de ikke hadde nok offensive spillere så har RBK også hentet inn dansken Emil Nielsen fra FC Roskilde.
Kjøpene RBK har gjort kan gi intrykket av at de ikke har så store ressurser lenger. Om dette stemmer kan sommervinduet bli kritisk. De må være smarte om de skal utfordre Molde, for de kan ikke lenger kjøpe seg ut av problemene.
02. Odds BK
Du kan si mye om Odds BK (heretter Odd), men det er gjerne lite som faktisk nevnes. Odd er et kjønnsløst lag. Et lag som ikke vinner kampene sine på sjarm. De vinner dog kampene sine på hardt arbeid og trepoengere.
Fagermo er en dyktig trener, om enn litt usjarmerende til tider. Han har en gjeng grå spillere og tar dem til verdensstjerner. Årets Oddlag kommer til å ta mange, mange poeng. De har forsterket smart og hentet inn Olivier Occean fram til sommeren. Han blir nok etter sommeren også. Både Frode Johnsen og Occean spiller på styrken sin, og i Tippeligaen er det mer enn nok. Vi tør tippe minst 13 mål på begge.
Selv om de har mistet André Hansen til Rosenborg så har de en veldig god keeper i Sondre Rossbach. Både keeper og forsvar er særdeles godt og vil sørge for få mål.
01. Molde FK
Å tippe Molde på toppen av årets Tippeliga er kanskje det letteste tipset vi noen sinne har gjort. De har rett og slett alt. Ressurser, stadion, stall og trener på toppnivå. Der de fleste lagene i Tippeligaen mangler bredde så er Molde der RBK var for 20 år siden. De kan lett mønstre to tippeligaellevere, og begge to ville nok hevdet seg.
Skal vi peke på noe som kan være en utfordring for Molde så må vi trekke fram spissplassen. Sigurdarsson og Chukwu er borte, og inne er Ola Kamara. De hentet også Mushaga Bakenga, men han ble dessverre langtidsskadet i oppkjøringa. Det samme gjelder Fredrik Gulbrandsen. To av tre toppspisser er dermed ute med skade.
Problemet med Tippeligaen er at alle spillerne vil ut av den. En av de som vil ut er keeper Nyland. Der har Molde allerede tatt grep og hentet inn den svenske U21-keeperen Andreas Linde fra Helsingborg.
Alt i alt har Molde det som skal til for å være et topplag i lang tid. Det som blir spennende er hvor godt de gjør det i Champions League.
Tipset oppsummert
1. Molde
2. Odd
3. RBK
4. Godset
5. Vålerenga
6. FKH
7. Viking
8. AaFK
9. Sandefjord
10. Tromsø
11. Sarpsborg 08
12. Glimt
13. Stabæk
14. LSK
15. Start
16. Mjøndalen
Tippeligatipset er ført i pennen av husfotograf og Tippeligaguru @Ehauger.
---
Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:
Vi starter i bunn og jobber oss oppover til det laget vi tror blir seriemester.
16. Mjøndalen IF
Det er mye du kan si om laget fra postnummer 3050. De har glød, de har guts og de har pågangsmot. De har dessverre ikke så mye mer. At de slo Brann over to kamper forrige sesong viste mer at Brann var skikkelig dårlig enn at Mjøndalen var skikkelig gode.
MIFs store profil er Mads Hansen. Han spiller ikke fast, men er antageligvis den mest kjente spilleren de har. I tillegg så kommer Vamouti Diomande som lagets kanskje beste spiller. Bakover er det ikke superstabilt. Keeper Forn holder et godt obosliganivå, men ikke et bra nok for det høyeste nivået.
Heller ikke midtbane og angrep er på godt tippeliganivå. Årets forsterkninger er Michael Stilson, som holdt formen ved like hos Lokomotiv Oslo i 3. divisjon i fjor, og Tim Nilsen som ble hentet fra Sogndal. Ingen av de to er målgarantister.
Det beste med Mjøndalen er entusiasmen og treneren. Vegard Hansen er dyktig, og om de skal berge plassen så blir det garantert hans fortjeneste. Det tror vi dessverre ikke han klarer. Mjøndalen har ikke ressursene eller noe annet for å klare dette.
15. IK Start
Kristiansands stolthet berget plassen i fjor, men i år må de nok ta den tunge veien ned. Økonomien er i stor grad det ødeleggende for makrellfotballens forkjempere. De har et ålreit lag, men mangler bredde og mulighet til å forsterke om det skulle bli behov for det i sommer. Stadion, som skulle bli et slott, har blitt en hemsko. Den suger penger ut av en allerede slunken klubbkasse. Dette fører til at Start må selge før de kan kjøpe.
En av de spillerne som kan bli lagt ut for salg i år er 16-åringen Kristoffer Ajer. Han er laget ubestridte profil og regnes som et av Norges aller største talenter. Han skal holde midtbanen sammen med islendingen Kristjansson.
Det er mye rutine i Starts førsteellever. Børufsen, Hoff, Owello, Acosta, Vilhjálmsson og keeper Opdal sørger for det. Dessverre så er det ikke så mye på benken. De har rett og slett ikke bredde. Klarer de å holde førsteelleveren sin skadefri, kan Mons Ivar Mjeldes mannskap klare seg. Det tror vi dessverre ikke at de gjør, og neste år må de spille på nivået under.
14. Lillestrøm SK
Kanarifuglene kan fort ende opp som Brann i fjor. Det er et lag med potensielt store ressurser, men som ikke evner å hente dem ut. Økonomien er det største problemet til romerikingene. I fjor møtte Hafslund opp på døra på Åråsen stadion, veldig klare til å ta strømmen for å få tak i penga sine.
Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette. LSK starter som eneste klubb med minus i poengprotokollen. På grunn av økonomisk rot har LSK klart å pådra seg lisensnemndas vrede og tar med seg minuspoeng inn i seriestarten. Dette minuspoenget kan være det ene poenget som sørger for kvalikplass.
De har en god keeper i Arnold Origi, men en minst like god reservekeeper. Sånt skaper støy. I forsvaret finner vi den evigunge Frode Kippe. Men hvor lenge holder han egentlig, og hvor gode er de som kommer bak. Bjørn Helge Riise er blitt det ubestridte valget på høyreback noe som er bra for både Riise og LSK.
Ellers er det litt vanskelig. De har gode spillere som Fofana, Lundemo og Friday, men mangler den avgjørende delen utenfor banen. Benken er langt fra så god som den burde være og med skader på sentrale spillere forsvinner de fort ned i den dypeste delen av sumpa.
13. Stabæk Fotball
Fjorårets store trener var Bob Bradley. Han tok et nederlagsdømt Stabæk og ledet dem til en trygg 9. plass. Årets utgave av Stabæk har samme problem som fjorårets, men også samme problem som lagene rundt på tabellen: En god førsteellever, men mangler bredden.
Bob Bradley er både den store styrken og Stabæks store svakhet. Det er ingen hemmelighet at han er en ettertraktet trener, og om det kommer et godt tilbud i sommer kan det være han forsvinner. Det er ikke sikkert at Stabæk er like heldige på trenermarkedet neste gang.
Som alle andre mangler Stabæk ressurser til å forsterke skikkelig, men det hindrer dem ikke fra å overraske. Rett før overgangsvinduet stengte hentet de inn den belgisk-marokkanske spissen Yassine El Ghanassy. Dette er en spiller som mange Football Manager-fantaster kjenner igjen. Selv om han blir 25 år i år, kan han kanskje endelig få ut potensialet sitt på Nadderud under Bradleys vinger.
Alt i alt tror vi at Stabæk kan overraske, men den mest sannsynlige plasseringen blir nok rett over nedrykk.
12. FK Bodø/Glimt
Glimt er et solid lag. De har ikke de glimrede, glitrende stjernene, men et lag bestående av hardtarbeidende spillere. Fjorårets toppscorer Ibba har forsvunnet til kinesisk fotball; nå skal sønnen av en gammel storscorer ta over denne rollen.
Alexander Sørloth er sønnen til Gøren Sørloth. De er forskjellige i stilen, men begge to veit hvor målet står og tilhører (eller tilhørte) Rosenborg. Sørloth jr. er utlånt til Glimt for sesongen fra Rosenborg. Dette er en formel som har båret frukter tidligere.
Både forsvar og keeper er preget av rutine. Pavel Londak har vært i Glimt i ti år, og forsvaret er demmet opp av solide spillere som Brede Moe og Sané. Skjønt. Sané er mer spektakulær og eksentrisk enn han er solid. Kombinasjonen av hva de har i forsvar viser at de ønsker å angripe. For Jan Halvor Halvorsen er angrep det beste forsvar, og det vil de fortsette med.
Midtbanen og angrepet er dog ikke så stabilt. Det er lite balanse i midtbanen med Badou og Chatto på sentralt og Sørloth og Trond Olsen i angrep. De har hentet lynvingen Danny Cruz fra MLS, og satser på at han med sin ekstreme fart kan gjøre livet surt for motstanderen. Det må han gjøre om det skal bli ny Tippeligakontrakt på laget fra Nordland.
11. Sarpsborg 08 FF
Thomas Berntsen har gjort mye riktig som sportsdirektør for særpingene. Det har vært gjort lure kjøp og ansettelser både på trener og spillersiden. Den store profilen i Sarpsborg denne sesongen er uten tvil Bojan Zajic. Serberen gjorde seg bemerket med godt offensivt spill, samt slengbemerkninger mot tidligere arbeidsgiver Vålerenga og trener Kjetil Rekdal.
Mange ble overrasket da franske Jerome Berthod la opp i fjor, men det har gjort veien enklere for Joachim Thomassen. Dette er en spiller mange har ventet på skal slå gjennom, men som på en underlig måte aldri har helt fått det til. I år kan det bli hans sesong. Vi tror det.
Midtbanen og angrepet er av den trauste, men overraskende spenennde sorten (om det går). Spesielt midtbanen kan vise seg å være interessant. Liridon Kalludra burde vært i flere klubbers søkelys, men havnet i Sarpsborg. Det bør supporterne være veldig glade for. I tillegg har de hentet Anders Trondsen fra Stabæk dette også en stor overraskelse. Kamer Qaka var for tre år siden jaktet på av Barcelona, men signerte i siste liten en kontrakt med Vålerenga. Nå er han i Sarpsborg, og man bør for Norges del håpe at han får skikk på spillet sitt.
Alt i alt har Sarpsborg mange spennende spillere. Spørsmålet er om trener Bakke får dem til å spille sammen og om de klarer å unngå baklengsmål. Vi tror det blir for mange baklengsmål, men at de scorer nok til å igjen gjøre en god sesong i Tippeligaen.
10. Tromsø IL
Tromsø har gått fra å være i toppen til å rykke ned, og til å være i toppen igjen før de gjentar syklusen og rykker ned. I år rykker de ikke ned, men de gjør det ikke spesielt bra heller.
Steinar Nilsen har vært med på dette før. Han veit hva det er snakk om, og for å løse oppgaven det er å holde TIL i Tippeligaen så har han spillere som Zdenek Ondrasek, Simen Wangberg, Thomas Drage og Remi Johansen.
Tromsø har nemlig en rekke gode enkeltspilllere. I tillegg til nevnte spillere så finner du Hans "DonJuan" Norby på backen og Gjermund Åsen på midtbanen. Dette er spillere som kan avgjøre kamper på egenhånd, men også finne på å dra midt i sesongen.
Nilsens store oppgave blir å lage et skikkelig tippeligalag ut av disse enkeltspillerne.
Nye viktige spillere av året er Gudmund Taksdal Kongshavn fra Vålerenga og Christan Landu Landu fra Viking. I tillegg har de hentet Magnar Ødegaard fra Lillestrøm og nevnte Åsen fra Rosenborg. Mye spennende, men det må lages et lag ut av det hele. De berger plassen og kan bli årets overraskelse i 2016.
09. Sandefjord Fotball
Mange tenker at Sandefjord rykker ned. Vi tror ikke det. Sandefjord har valgt å satse på sin egen måte å spille fotball på. Formasjonen 352 er et friskt pust inn i fotball-Norge. Lars Bohinen er en god motivator og en fyr som har tro på sin egen fotballkunnskap.
De ønsker å være annerledeslaget i Tippeligaen, noe de fort kan være også. Spørsmålet er om spillerne er gode nok til å ha en krevende formasjon på ett nivå høyere enn hva de er vant til. Vi tror de klarer det. Om enn bare fordi de ønsker å være annerledes.
Bohinen er Sandefjords styrke, og svakhet. Han har gjort underverker med Asker og nå Sandefjord, men er han god nok Tippeligaen? Har han klokskapen og styrken som skal til? Vi tror det, og vi tror det såpass hardt at han nok fort blir drivkraften som holder Sandefjord oppe og midt på tabellen.
08. Aalesunds FK
Etter at Kjetil Rekdal forsvant fra Aalesunds FK har de på mange måter sunket inn i ingenmannsland. Mange av de samme spillerne er der fortsatt, men potensiale har ikke blitt hentet ut. Det blir det nok ikke i år heller.
Harald Aabrekk er en rutinert trenerpersonlighet, og skal nå prøve seg med Aalesunds FK. For å hjelpe seg med å skape noe har han blant annet Sten Grytebust i mål, nykomlingen Tero Mäntylä i forsvar, rutinerte Michael Barrantes på midtbanen og Leke James på topp.
AaFK har ingen navn det virkelig renner av lenger. Barrantes var på sitt beste for noen år siden, men har blitt litt dvask og uinteressert siden sist. Grytebust er interessert i å komme seg videre, og James scorer ikke så mye lenger.
Dette skal altså dra lasset for AaFK. De kommer til å komme et stykke med sin rutine, men der ender det også. Midt på tabellen, men ikke lengre.
07. Viking FK
I Jåttåvågen finnes det en ukuelig tro på at det de driver med er det riktige. Arne Larsen Økland sitter på kontoret sitt og ser utover domenet sitt, Viking. Vikings problem er at de er en mellomstor klubb som folk mener er en stor klubb. Av den grunn så satser de mye høyere enn hva de egentlig burde. Dette gjelder alt hva de driver med.
Stadion er egentlig for stor og moderne. Byens forventninger er også for store. De eneste som ikke forventer mer enn akkurat det som skal til er vi som tipper Tippeligaen.
Viking har potensialet til å gjøre det bra. Problemet er at de ikke utnytter det. Kjell Jonevret har mye morsomt å ta av. Yann-Erik de Lanlay, Bödvarsson og Berisha er noen offensive friske pust. I mål kan han velge mellom nynorsk og bokmål, vi tror han går for bokmål.
Viking kan svinge mellom det veldig gode, og det ikke fullt så gode. Denne ujevnheten gjør at de ikke når helt opp i toppen, men samtidig så blir de ikke direkte dårlig heller. Vi tipper at de havner nærmest null i målforskjell i årets Tippeliga.
06. FK Haugesund
Fjorårets FK Haugesund tok ikke mange poengene hjemme sammenlignet med hva man skulle kanskje tro. I år kommer dette til å snu. Gytkjær blir igjen den målscoreren de vet han er, og forsvaret blir pottetett.
I mål finner vi Per Morten Kristiansen. Han er en av Tippeligaens mest rutinerte keepere, og kommer til å gjøre sitt for å hindre baklengs i 2015. Forsvaret er dog den største hemskoen. De slapp inn 49 mål i fjor, og må stramme seg opp om de skal unngå like mange blemmer i år. Venstrebacken Joakim Våge Nilsen var en av Tippeligaens mest spennende backer, men har forsvunnet litt de siste sesongene. Han kan fort ta steget i år. Holder FKH nullen vil også Våge Nilsen vise seg godt fram.
Angrepet er dog det du tenker på når noen nevner FK Haugesund. Dansken Christian Gytkjær er en målgarantist, og han skal i år få servert ballene fra nykommeren og landsmannen Søren Christensen. I tillegg har de hentet Roope Riski, broren til RBK-angriper Riku Riski.
De har også en av Tippeligaens morsomste trenere: Jostein Grindhaug. Klaffer alt kan det bli flere morsomme stunder for både FK Haugesund og Grindhaug.
05. Vålerenga Fotball
Skal man tro andre medier, er Vålerenga på 5. plass det minst kontroversielle tipset vi kan gi. Vålerenga blir plassert på 6., 5. og 4. plass. Dette er egentlig med rette. De er vanskelige å plassere fordi de har kvittet seg med fjorårets ubestridte toppscorer, og samtidig forsterket forsvaret.
Ut forsvant Kjartansson, inn har Deshorn Brown kommet. I første treningskamp han spilte scoret han. Dette er noe Klanen håper fortsetter. Ingen tror dog at han kommer til å ha samme scoringsrate som islendingen. Nytt av året er at Vålerenga antageligvis har et forsvar. Inn har Kjetil Wæhler og Jonathan Tollås Nation kommet. I tillegg tar Simon Larsen og Marcus Nakkim steget opp.
Ghayas Zahid var fjorårets store komet (sammen med Martin Ødegaard) og han fortsetter nok i samme spor i 2015. Får de fart på Herman Stengel kan dette fort bli gøy for gutta fra Oslo øst. Kjetil Rekdal er en av Tippeligaens beste trenere, og han må hente frem alle sine beste treneregenskaper om dette ikke skal bli en sesong der han igjen “reiser rundt for å bli pissa på”.
04. Strømsgodset Fotball
Drammenserne har fått ny tribune for bortesupporterne. Godset har også fått ny trener, samt en ny unggutt de kan forgude.
Iver Fossum er blant de som følger Godset tett et enda større talent enn Martin Ødegaard. Om det stemmer har Godsetunionen mye å glede seg til.
David Nielsen kalte seg selv for “et sort svin” i sin selvbiografi. Dette svinet må han hente fram om Godset skal være på topp igjen. Han må presse ungguttene, samt få spissene til å prestere på et jevnt høyt nivå.
Han har fått med seg Petter Vaagan Moen som en offensiv kraft på midtbanen. Denne rutinen kan være grei å ha med seg i all den tid han har unggutten Gustav Wikheim og Flamur Kastrati på hver sin side.
Det største tapet i vinter var dog ikke Martin Ødegaard, men Adam Larsen Kwarasay. Strømsgodset har prøvd å dekke opp for dette ved å hente inn tidligere landslagskeeper Espen Bugge Pettersen. Vi er usikre på om dette er opp eller ned. Antageligvis er de cirka like gode.
03. Rosenborg BK
Trønderne har lenge vært Tippeligaens store gullgrossister. Det har dog blitt noen såre år siden sist de tok serien. Nå vil de prøve igjen, men det holder nok ikke. Bakover har de forsterket med André Hansen i mål. Stefan Strandberg skapte mye støy i fjor, men har kontrakt ut juli.
Og støy er stikkordet for Rosenborg de forrige sesongene. Nå skal det endelig være ro i trøndernes lag. Kåre Ingebrigtsen er fast ansatt og ny sportsdirektør er Stig Inge Bjørnebye. Dette er gamle kompiser som veit hvor de har hverandre.
Han som skal vokte buret i år er André Hansen, og bak han kommer den evige keepertoer, Aleksander Lund Hansen. Disse må presse hverandre om RBK skal få det beste ut av dem begge. Forsvaret har en rekke gode spillere. Mikke Dorsin, Jonas Svensson og Tore Reginiussen for å nevne noen. Strandberg har lenge ønsket seg vekk, og med kontrakt ut juli blir det nok ikke mange starter for ham.
Midtbanen er preget av mye ungt, selv om snittalderen kanskje virker gammel. Morten Gamst Pedersen (33) og Mike Jensen (27) er med på å trekke opp dette. Bak dem finner vi Fredrik Midtsjø (21), Ole Selnæs (20) og unggutten John Hou Sæter (17). Vi skal ikke se bort fra at Sæter får en hel del kamper i år kanskje flere enn Gamst Pdersen.
Angrepet har en hel haug med dyktige spillere. Pål André Helland kan fort få sin virkelige store sesong i år. I tillegg har de farlige spillere som Tomas Malec, Tobias Mikkelsen, Riku Riski og Alexander Søderlund. Som om de ikke hadde nok offensive spillere så har RBK også hentet inn dansken Emil Nielsen fra FC Roskilde.
Kjøpene RBK har gjort kan gi intrykket av at de ikke har så store ressurser lenger. Om dette stemmer kan sommervinduet bli kritisk. De må være smarte om de skal utfordre Molde, for de kan ikke lenger kjøpe seg ut av problemene.
02. Odds BK
Du kan si mye om Odds BK (heretter Odd), men det er gjerne lite som faktisk nevnes. Odd er et kjønnsløst lag. Et lag som ikke vinner kampene sine på sjarm. De vinner dog kampene sine på hardt arbeid og trepoengere.
Fagermo er en dyktig trener, om enn litt usjarmerende til tider. Han har en gjeng grå spillere og tar dem til verdensstjerner. Årets Oddlag kommer til å ta mange, mange poeng. De har forsterket smart og hentet inn Olivier Occean fram til sommeren. Han blir nok etter sommeren også. Både Frode Johnsen og Occean spiller på styrken sin, og i Tippeligaen er det mer enn nok. Vi tør tippe minst 13 mål på begge.
Selv om de har mistet André Hansen til Rosenborg så har de en veldig god keeper i Sondre Rossbach. Både keeper og forsvar er særdeles godt og vil sørge for få mål.
01. Molde FK
Å tippe Molde på toppen av årets Tippeliga er kanskje det letteste tipset vi noen sinne har gjort. De har rett og slett alt. Ressurser, stadion, stall og trener på toppnivå. Der de fleste lagene i Tippeligaen mangler bredde så er Molde der RBK var for 20 år siden. De kan lett mønstre to tippeligaellevere, og begge to ville nok hevdet seg.
Skal vi peke på noe som kan være en utfordring for Molde så må vi trekke fram spissplassen. Sigurdarsson og Chukwu er borte, og inne er Ola Kamara. De hentet også Mushaga Bakenga, men han ble dessverre langtidsskadet i oppkjøringa. Det samme gjelder Fredrik Gulbrandsen. To av tre toppspisser er dermed ute med skade.
Problemet med Tippeligaen er at alle spillerne vil ut av den. En av de som vil ut er keeper Nyland. Der har Molde allerede tatt grep og hentet inn den svenske U21-keeperen Andreas Linde fra Helsingborg.
Alt i alt har Molde det som skal til for å være et topplag i lang tid. Det som blir spennende er hvor godt de gjør det i Champions League.
Tipset oppsummert
1. Molde
2. Odd
3. RBK
4. Godset
5. Vålerenga
6. FKH
7. Viking
8. AaFK
9. Sandefjord
10. Tromsø
11. Sarpsborg 08
12. Glimt
13. Stabæk
14. LSK
15. Start
16. Mjøndalen
Tippeligatipset er ført i pennen av husfotograf og Tippeligaguru @Ehauger.
---
Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:
11. mars 2015
Be Kind, Rewind – norsk fotball anno 1915
En slags historisk forhåndsblogg til eliteserien 2015.
Skrevet av Minotti Bøhn
1915 er på ingen måte noe Annus Mirabilis i norsk fotballhistorie. Men det er et år i norsk fotballhistorie – i motsetning til for eksempel 1815, da vi hadde mer enn nok med å hoppe lenger enn 9.5 meter på ski og venne oss til tanken på en personalunion under en fra Bernadotte-slekta.
1915 er på mange måter mer kjent for å være året Babe Ruth slår sin første home-run, Einsteins generelle relativitetsteori blir gjort kjent og det ble igjen forsøkt å avholde en julevåpenhvile langs vestfronten med fotballkamper mellom tyske og franske soldater – med varierende hell.
Året 1915 er forøvrig rundt år 4611 i kinesisk kalender, noe som er et postnummer i Kristiansand. Om vi skal trekke noen paralleller til at 2015 dermed blir Start sitt år overlater jeg til den jevne leser å avgjøre.Den jevne leser i Materazzia er antageligvis en av redaktørene, så det får heller gå.
1915 er året der Solo-Olga Marie Mikalsen, Stanley Matthews og Augusto Pinochet ble født og det ikke ble delt ut noen Nobels fredspris da Nobelkomiteen med Jørgen Løvland (må ikke forveksles med nevø Helge Løvland - OL-gull i tikamp 1920) i spissen mente at det var for mye krangling på kontinentet.
Kranglingen på kontinentet hadde brutt ut litt tid før jul året før, men skulle ikke affisere de små idrettsaktørene i fotball-Norge – «idrett og politikk må ikke blandes» som det så pent heter og noen snaue måneder etter ble de olympiske lekene i Berlin 1916 avlyst.
Fotball.
Norge.
1915.
Apropos snaue saker så passer dette godt inn som beskrivelse av Norge rent fotballmessig i denne perioden. NFF ble dannet med en liten notis i idrettsbladet i 1902 og hadde i 1915 vokst til respektable 6000 medlemmer, men var fortsatt en relativt snever idrett i Norge.
Etter en rekke halvdaffe forsøk på å arrangere Norgesmesterskap siden 1902 med få lag, lite organisering, men dog tiltagende interesse, ble det i 1915 gjort forsøk på seriespill med den såkalte Prøveligaen i perioden 1915-16. Klubbene Odd, Frigg, Kvik Fredrikshald, Drafn, Mercantile og Larvik Turn deltok, men det ble aldri fullført. Riktignok vant Odd alle kampene, så den helt store spenningen lot vente på seg.
Året etter ble det gjort forsøk med å innføre en vest-, en nord-, og en østserie uten at det ble noen suksess.
Men det skal de ha, de tapre entreprenør-sjelene fra Prøveligaens dager – de kan i ettertid bli kreditert med å være den første spede begynnelsen på et norsk seriesystem i regi av Norges fotballforbund. Leder i fotballforbundet fra 1915 var forøvrig Daniel Eie – en fyrrig sjel som året før hadde dømt cupfinalen og ble den første som fikk NFFs gullmerke og fiffig nok var medlem av idrettsklubbene Spring, Løp og Lyn.
Med en vedvarende mangel på et ligasystem var det norgesmesterskapet som var konkurranseformen som gjaldt i 1915. For sjette gang på 14 år vant Odd NM-finalen i 1915. Denne gangen spilt i Sarpsborg foran rundt 6000 tilskuere - mot Kvik Halden.
Odds to mål ble scoret av Nils Thorstensen og en av norgeshistoriens største spillere – Einar «Jeja» Gundersen,
La oss nyte Vardens nydelige beskrivelse av Thorstensens mål, gjengitt i Andersen 2007:
"Lillenils" faar ballen fra Aulie, allierer seg med Sverre og "Jeja" og laver et glimrende stormløp mot Kvik. Sverre lægger op, og Nils lægger under knitrende bifald bifald (sic!) ballen i nettet med et elegant, helt rent skud, levert med slik kraft at hele maalindretningen dirrer. (Er dette forløperen til nåværende mediers trang til å fornavne heltene, ref; Petter, Marit, Therese og Ole Einar? red.anm.)
Gundersen fikk forøvrig sitt kallenavn fra da han som litt lubben seksåring ikke fikk være med å spelle på løkka. «Jei’a, får’ke jeg være med a?» som han så pent spurte.
Det hevdes at «Jeja» puttet noe sånt som 500 mål på 400 kamper og var en livsfarlig hodespiller fra sin posisjon på indre venstre (en tidlig Jostein Flo? red.anm.). «Jeja» ble stående med 26 mål på landslaget, noe som gir ham en småfrekk andreplass bak Jørgen Juve.
*nøster inn rød tråd*
Landsomfattende fotballorganisering var langt fra en sannhet i vårt år og det var først fem år senere at de tre nordligste fylkene hadde fått sine egne fotballkretser.
Av de aller største utfordringene fotballen i Norge sto overfor i perioden var en utvikling av publikumsinteressen i både kvantitativ og kvalitativ retning. Det ble stadig flere som så på fotball og det ble stadig flere som brukte fotballtribunen for å få utløp for innestengte følelser.
En idrett som fra det tidlige NFF skulle ha «fair og gentlemansaktig oppførsel på bane og tribune» ble stadig mer og mer «en levende brølemaskin» der godt spill ikke ble belønnet med «et civilisæret hurra eller en megtig klappersalve», men med brøl og skrik, samt sang og fanfarer, slik fotballdommer, NFF-sekretær og styremedlem, journalist og senere radiokommentator P. Chr. Andersen opplevde det – først på tur til København og senere i Norge.
I årene før 1915 førte dette til blant annet at Skien ikke fikk avholde avgjørende NM-kamper på grunn av at publikum skjelte ut dommeren og brukte ukvemsord. Samt opprettelsen av en filosofi der NFF ønsket å oppdra fotballspillere og publikum. Dette gjorde de ved å sende rundt oppdragne representasjonslag (helst fra hovedstaden) rundt omkring i Norge til såkalte «mønstermatcher» for å vise hvordan fotball skulle spilles på riktig måte – og det var ikke snakk om spillestil, men holdninger.
Enkelte engelske lag som Dartford ble invitert over av samme grunn, men det prosjektet måtte fort skrinlegges da disse lagene var «fulle av tricks, unfair play og simpel opførsel» som Norsk Idrætsblad skrev i 1915.
Forsøkene fra fotballforbundet å gjøre norsk fotball til et lærestykke i avslappet eleganse, overlegen ro og aristokratisk opphøyethet ble mislykket – og nye generasjoner førte fotballen mot en folkelighet der kamp, kraft og innsats var ingrediensene.
Og med det er bordet dekket for eliteserien 2015. Do enjoy.
---
Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:
---
Kilder
Skrevet av Minotti Bøhn
1915 er på ingen måte noe Annus Mirabilis i norsk fotballhistorie. Men det er et år i norsk fotballhistorie – i motsetning til for eksempel 1815, da vi hadde mer enn nok med å hoppe lenger enn 9.5 meter på ski og venne oss til tanken på en personalunion under en fra Bernadotte-slekta.
1915 er på mange måter mer kjent for å være året Babe Ruth slår sin første home-run, Einsteins generelle relativitetsteori blir gjort kjent og det ble igjen forsøkt å avholde en julevåpenhvile langs vestfronten med fotballkamper mellom tyske og franske soldater – med varierende hell.
Året 1915 er forøvrig rundt år 4611 i kinesisk kalender, noe som er et postnummer i Kristiansand. Om vi skal trekke noen paralleller til at 2015 dermed blir Start sitt år overlater jeg til den jevne leser å avgjøre.
 |
| Helge Løvland. Som har absolutt ingenting med fotball i 1915 å gjøre. (Bilde hentet fra Wiki Commons) |
Kranglingen på kontinentet hadde brutt ut litt tid før jul året før, men skulle ikke affisere de små idrettsaktørene i fotball-Norge – «idrett og politikk må ikke blandes» som det så pent heter og noen snaue måneder etter ble de olympiske lekene i Berlin 1916 avlyst.
Fotball.
Norge.
1915.
Apropos snaue saker så passer dette godt inn som beskrivelse av Norge rent fotballmessig i denne perioden. NFF ble dannet med en liten notis i idrettsbladet i 1902 og hadde i 1915 vokst til respektable 6000 medlemmer, men var fortsatt en relativt snever idrett i Norge.
Etter en rekke halvdaffe forsøk på å arrangere Norgesmesterskap siden 1902 med få lag, lite organisering, men dog tiltagende interesse, ble det i 1915 gjort forsøk på seriespill med den såkalte Prøveligaen i perioden 1915-16. Klubbene Odd, Frigg, Kvik Fredrikshald, Drafn, Mercantile og Larvik Turn deltok, men det ble aldri fullført. Riktignok vant Odd alle kampene, så den helt store spenningen lot vente på seg.
Året etter ble det gjort forsøk med å innføre en vest-, en nord-, og en østserie uten at det ble noen suksess.
Men det skal de ha, de tapre entreprenør-sjelene fra Prøveligaens dager – de kan i ettertid bli kreditert med å være den første spede begynnelsen på et norsk seriesystem i regi av Norges fotballforbund. Leder i fotballforbundet fra 1915 var forøvrig Daniel Eie – en fyrrig sjel som året før hadde dømt cupfinalen og ble den første som fikk NFFs gullmerke og fiffig nok var medlem av idrettsklubbene Spring, Løp og Lyn.
Med en vedvarende mangel på et ligasystem var det norgesmesterskapet som var konkurranseformen som gjaldt i 1915. For sjette gang på 14 år vant Odd NM-finalen i 1915. Denne gangen spilt i Sarpsborg foran rundt 6000 tilskuere - mot Kvik Halden.
Odds to mål ble scoret av Nils Thorstensen og en av norgeshistoriens største spillere – Einar «Jeja» Gundersen,
La oss nyte Vardens nydelige beskrivelse av Thorstensens mål, gjengitt i Andersen 2007:
"Lillenils" faar ballen fra Aulie, allierer seg med Sverre og "Jeja" og laver et glimrende stormløp mot Kvik. Sverre lægger op, og Nils lægger under knitrende bifald bifald (sic!) ballen i nettet med et elegant, helt rent skud, levert med slik kraft at hele maalindretningen dirrer. (Er dette forløperen til nåværende mediers trang til å fornavne heltene, ref; Petter, Marit, Therese og Ole Einar? red.anm.)
 |
| "Jeja" Gundersen var ikke fri for å reklamere litt for en sigg i ny og ne. Bilde hentet fra Wiki Commons (Trondheim Byarkiv). |
Det hevdes at «Jeja» puttet noe sånt som 500 mål på 400 kamper og var en livsfarlig hodespiller fra sin posisjon på indre venstre (en tidlig Jostein Flo? red.anm.). «Jeja» ble stående med 26 mål på landslaget, noe som gir ham en småfrekk andreplass bak Jørgen Juve.
*nøster inn rød tråd*
Landsomfattende fotballorganisering var langt fra en sannhet i vårt år og det var først fem år senere at de tre nordligste fylkene hadde fått sine egne fotballkretser.
Av de aller største utfordringene fotballen i Norge sto overfor i perioden var en utvikling av publikumsinteressen i både kvantitativ og kvalitativ retning. Det ble stadig flere som så på fotball og det ble stadig flere som brukte fotballtribunen for å få utløp for innestengte følelser.
En idrett som fra det tidlige NFF skulle ha «fair og gentlemansaktig oppførsel på bane og tribune» ble stadig mer og mer «en levende brølemaskin» der godt spill ikke ble belønnet med «et civilisæret hurra eller en megtig klappersalve», men med brøl og skrik, samt sang og fanfarer, slik fotballdommer, NFF-sekretær og styremedlem, journalist og senere radiokommentator P. Chr. Andersen opplevde det – først på tur til København og senere i Norge.
I årene før 1915 førte dette til blant annet at Skien ikke fikk avholde avgjørende NM-kamper på grunn av at publikum skjelte ut dommeren og brukte ukvemsord. Samt opprettelsen av en filosofi der NFF ønsket å oppdra fotballspillere og publikum. Dette gjorde de ved å sende rundt oppdragne representasjonslag (helst fra hovedstaden) rundt omkring i Norge til såkalte «mønstermatcher» for å vise hvordan fotball skulle spilles på riktig måte – og det var ikke snakk om spillestil, men holdninger.
Enkelte engelske lag som Dartford ble invitert over av samme grunn, men det prosjektet måtte fort skrinlegges da disse lagene var «fulle av tricks, unfair play og simpel opførsel» som Norsk Idrætsblad skrev i 1915.
Forsøkene fra fotballforbundet å gjøre norsk fotball til et lærestykke i avslappet eleganse, overlegen ro og aristokratisk opphøyethet ble mislykket – og nye generasjoner førte fotballen mot en folkelighet der kamp, kraft og innsats var ingrediensene.
Og med det er bordet dekket for eliteserien 2015. Do enjoy.
---
Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:
---
Kilder
- Andersen, Espen. "Det Store Gjennombruddet : Norsk Fotballs Kulturhistorie 1885-1925." Norges idrettshøgskole, 2007.
- Andersen, P. Chr, and fotballforbund Norges. Norges Fotballforbund : Jubileumsskrift : Norges Fotballforbund Gjennem 25 År : 1902 30. April 1927 : Med Trekk Fra Fotballspillets Historie I Norge Før 1902. Oslo: Norges fotballforbund, 1927.
- Goksøyr, Matti, Finn Olstad, and fotballforbund Norges. Fotball! : Norges Fotballforbund 100 År. Oslo: Norges fotballforbund, 2002.
- Jorsett, Per, and Arne Scheie. Cupen : Nm I Fotball : 1902-1999. Oslo: Stenersens forlag, 1999.
- Sæter, Svein, and Johan L. Øiestad. "A-Laget : Norges 25 Største Fotballspillere Gjennom Tidene." Oslo: Damm, 2005.
- http://www.rsssf.no
- http://no.wikipedia.org/wiki/1915
25. nov. 2014
22. nov. 2014
Cupfinalen 2014: Molde-Odd
Av Al-rhayar Abd Bhargansus, Kenny Koevermans og Minotti Bøhn.
- Kun oljefondet er større enn banken i Molde.
- Det går ikke an å komme inn i en Armani-butikk med Cubus-penger.
- De har en annen profil enn oss. Odd er en klubb som bygger opp og utvikler spillere. Molde er en klubb som kjøper spillere.
- Jeg respekterer Molde og er imponert av dem. Men det som irriterer meg er at de ikke har én enkelt lokal spiller. De må få fram sine egne, og ikke bare kjøpe spillere
- Det som har provosert meg litt er at de vil kjøpe de beste spillerne, norske landslagsspillere som vi har fått fram – uten at de er villige til å betale for det. Bortsett fra det, har jeg ikke noe imot Molde.
Alle sitater som Oddtrener Dag Eilev Fagermo har uttalt i løpet av årets sesong, rettet mot cupfinalemotstander Molde.
- Han burde konsentrere seg om sitt eget lag og slutte å servere skit mot andre lag
- Jeg har vel sagt det som trengs å sies om den saken tidligere. Men, jeg synes det er noe tull. Jeg lar ham sitte og skyte nedenfra og bryr meg ikke. Jeg kan love deg at dette ikke er energitappende for meg. Det er tøysete alt dette, men jeg klarer ikke å bry meg. Han får mene og holde på sin måte
Moldetrener Tor Ole Skulleruds respons på Fagermo sine karakteristikker av Molde.
Dag Eilev Fagermo og Odd har også hatt en kanonsesong og selv om sølvet glapp er en tredjeplass langt over det «forståsegpåere» trodde før sesongen. Fagermo er en god trener og prestasjonen hans med å ta et lag med nesten bare lokale spillere til toppen av Tippeligaen fortjener kredit. Men Fagermo er ikke bare en god trener, han er også en som kan spille det psykologiske spillet. Alle utspillene han har kommet med gjennom sesongen har trolig ført til at spillerne føler seg i angrepsposisjon. Underdogen Odd mot de store. Vi uten penger, mot dem med penger. Vi med klubbsjel, mot dem uten klubbsjel. Det er ikke tvil om at denne psykologien har fungert. Men kan den slå tilbake nå som det gjelder som mest?
Molde tok tilbake tronen som Norges beste lag i år og det helt suverent. De har vært så suverene at man kan lure på om det ennå er motivasjon igjen i laget. De har hatt marginer på sin side, økonomien på sin side og kunne bygge et lag med de spillerne de ønsket. Resten av fotball-Norge i har stor grad applaudert Molde sine prestasjoner, men noen i Skien har altså rynket på nesa. Først når Molde ønsket å hente spillere fra dem (for en altfor billig penge ifølge dem jmf. Armanikommentaren), deretter for at Molde ikke har en lokal forankring. Til og med før siste serierunde var Fagermo ute og rynket på nesen igjen, og mente at kampen mellom Odd og Molde i økonomiske termer var som David mot Goliat. Vi tipper det igjen var for å føre hans egne spillere inn i angrepsposisjon, men de fikk også forståelsen for at de var klare underdogs. De hadde ingenting å tape. Molde derimot tente på alle plugger, både spillere og trener. Sjeldent har man sett et lag juble så mye for en seier i en så betydningsløs kamp som det moldespillerne gjorde etter 2-0 mot Odd. De nektet å bli køddet med. De ville vise at de fortjente seriegullet.
I utgangspunktet kunne Odd møtt et mett og fornøyd Molde på Ullevål. Et Molde som ennå var i seiersrus og som kanskje ville undervurdere sin motstander. Litt som når storfavoritt Tromsø ble knust av Hødd i 2012. Men Fagermo sine små stikk har gjort Moldelaget forbanna. Legg merke til intervjuene de gav etter siste serierunde og som gis frem mot finalen. Alt handler om å vise Odd og Fagermo at de er Norges beste lag. At deres presentasjoner fortjener anerkjennelse. Laget som entrer Ullevaallmatten litt over kl. 13.00 på søndag kommer til å være heltente. Ja de vil vinne cupfinalen, ja de vil vise at de Norges beste lag. Men like viktig vil det være å vise en gang for alle at det eneste Molde ikke får til å stoppe er kjeften til Fagermo. Odd skal de stoppe. Et Moldelag som egentlig er fornøyd med sesongen har blitt vekket til live av et psykologisk spill som egentlig var ment for å ta presset vekk fra Odd-laget.
For når Odd entrer Ullevålsmatten har Fagermo sine ord om at de er underdog, David og sjanseløse økonomisk satt seg hos spillerne. I følge Fagermo har de har ikke noe press på seg og har alt å vinne. Hvem tror du kommer til å gå i strupen på hvem? De siste serierundene har vist at når Odd plutselig har noe å tape og forsvare, fremfor noe å vinne så takler de ikke presset. De tapte sølvet til Rosenborg, de tapte prestisjekampen mot Molde. Og de kommer trolig til å tape cupfinalen mot Molde av samme grunn.
Dommeren i årets cupfinale heter Dag Vidar Hafsås. Ifølge hans Wikipediaside har han tidligere spilt ving på Kolstad i 2. divisjon i deres 4-3-3-formasjon. På linjene kommer Jan Erik Engan fra Loddefjord og Kai Lafjell fra Abildsø til å løpe. Fjerdedommeren heter Trond Ivar Døvle og er fra Aurskog/Finstadbru. Ikke overraskende gleder Hafsås seg til å lede sin første cupfinale (gjesp).
Odd sin låt deres heter 11 stolte hvite... Ikke noe video, men den ligger på nettsiden til Odd.
Hvis noen hadde plassert oss naken i en stol uten bunn mens de truet med Le Chiffres tau til å velge en favoritt ville vi sagt; We've got an itch. Down there. Neyda. Cupfinalelåter er en fin tradisjon.
Anyways. Det er verdt å nevne at Ørjan Nyland kan vinne sin tredje cupfinale på rad. Og at Tor Ole Skullerud kan ta the double som trener. Tor Ole Skullerud. Hvor lite anerkjennelse har han fått? Det er nesten en skam. Molde er kanskje et kjøpelag, men Tor Ole Skullerud kan vinne the double. La oss se på historien. Kun seks lag har klart dette før (for ordens skyld holder vi oss til relativt nyere historie her og ser på 70-tallet og frem til i dag, og da er det bare fire lag). Rosenborg har selvfølgelig mange. Men det har ikke skjedd siden 2003, da med Åge Hareide som trener. Før Rosenborg skjedde det sist i 1979 da Viking gjorde det. Lillestrøm gjorde det også i 1977. Trener for Viking var Tony Knapp og trener for Lillestrøm var Joe Hooley. Da Rosenborg tok sitt første double i 1971 kan man jo bare gjette hvem som var trener... Han tok forøvrig the double med Rosenborg i 71, 88, 90, 92, 95 og 99. Nå kan det altså bli Tor Ole Skullerud sin tur til å entre denne relativt eksklusive klubben av trenere. (NB: for årstall mv. her lener jeg meg på wikipedia ispedd litt ekstra arbeid på en søkemotor).
Vi tror at Molde vinner fordi de har et bedre lag. Og da er det vel også rom for å putte Tor Ole Skullerud i en slags hall of fame. Hvem hadde sett det for seg?
- Kun oljefondet er større enn banken i Molde.
- Det går ikke an å komme inn i en Armani-butikk med Cubus-penger.
- De har en annen profil enn oss. Odd er en klubb som bygger opp og utvikler spillere. Molde er en klubb som kjøper spillere.
- Jeg respekterer Molde og er imponert av dem. Men det som irriterer meg er at de ikke har én enkelt lokal spiller. De må få fram sine egne, og ikke bare kjøpe spillere
- Det som har provosert meg litt er at de vil kjøpe de beste spillerne, norske landslagsspillere som vi har fått fram – uten at de er villige til å betale for det. Bortsett fra det, har jeg ikke noe imot Molde.
Alle sitater som Oddtrener Dag Eilev Fagermo har uttalt i løpet av årets sesong, rettet mot cupfinalemotstander Molde.
- Han burde konsentrere seg om sitt eget lag og slutte å servere skit mot andre lag
- Jeg har vel sagt det som trengs å sies om den saken tidligere. Men, jeg synes det er noe tull. Jeg lar ham sitte og skyte nedenfra og bryr meg ikke. Jeg kan love deg at dette ikke er energitappende for meg. Det er tøysete alt dette, men jeg klarer ikke å bry meg. Han får mene og holde på sin måte
Moldetrener Tor Ole Skulleruds respons på Fagermo sine karakteristikker av Molde.
Skullerud VS Fagermo – Molde VS Odd
Molde har hatt en helt enorm sesong. De vant Tippeligaen suverent, har kommet seg til cupfinalen og halve laget deres har også etablert seg på det norske landslaget. De har overtatt Rosenborg sin posisjon som Norges beste fotballag, men med det følger også kritiske blikk fra konkurrentene. Den som har vært mest kritisk er treneren til cupfinalemostander Odd, Dag Eilev Fagermo. Så hva har dette med cupfinalen på søndag? Vi tror det er nettopp denne skittkastingen som gjør at Molde trekker det lengste strået også i sesongens siste kamp.Dag Eilev Fagermo og Odd har også hatt en kanonsesong og selv om sølvet glapp er en tredjeplass langt over det «forståsegpåere» trodde før sesongen. Fagermo er en god trener og prestasjonen hans med å ta et lag med nesten bare lokale spillere til toppen av Tippeligaen fortjener kredit. Men Fagermo er ikke bare en god trener, han er også en som kan spille det psykologiske spillet. Alle utspillene han har kommet med gjennom sesongen har trolig ført til at spillerne føler seg i angrepsposisjon. Underdogen Odd mot de store. Vi uten penger, mot dem med penger. Vi med klubbsjel, mot dem uten klubbsjel. Det er ikke tvil om at denne psykologien har fungert. Men kan den slå tilbake nå som det gjelder som mest?
Molde tok tilbake tronen som Norges beste lag i år og det helt suverent. De har vært så suverene at man kan lure på om det ennå er motivasjon igjen i laget. De har hatt marginer på sin side, økonomien på sin side og kunne bygge et lag med de spillerne de ønsket. Resten av fotball-Norge i har stor grad applaudert Molde sine prestasjoner, men noen i Skien har altså rynket på nesa. Først når Molde ønsket å hente spillere fra dem (for en altfor billig penge ifølge dem jmf. Armanikommentaren), deretter for at Molde ikke har en lokal forankring. Til og med før siste serierunde var Fagermo ute og rynket på nesen igjen, og mente at kampen mellom Odd og Molde i økonomiske termer var som David mot Goliat. Vi tipper det igjen var for å føre hans egne spillere inn i angrepsposisjon, men de fikk også forståelsen for at de var klare underdogs. De hadde ingenting å tape. Molde derimot tente på alle plugger, både spillere og trener. Sjeldent har man sett et lag juble så mye for en seier i en så betydningsløs kamp som det moldespillerne gjorde etter 2-0 mot Odd. De nektet å bli køddet med. De ville vise at de fortjente seriegullet.
I utgangspunktet kunne Odd møtt et mett og fornøyd Molde på Ullevål. Et Molde som ennå var i seiersrus og som kanskje ville undervurdere sin motstander. Litt som når storfavoritt Tromsø ble knust av Hødd i 2012. Men Fagermo sine små stikk har gjort Moldelaget forbanna. Legg merke til intervjuene de gav etter siste serierunde og som gis frem mot finalen. Alt handler om å vise Odd og Fagermo at de er Norges beste lag. At deres presentasjoner fortjener anerkjennelse. Laget som entrer Ullevaallmatten litt over kl. 13.00 på søndag kommer til å være heltente. Ja de vil vinne cupfinalen, ja de vil vise at de Norges beste lag. Men like viktig vil det være å vise en gang for alle at det eneste Molde ikke får til å stoppe er kjeften til Fagermo. Odd skal de stoppe. Et Moldelag som egentlig er fornøyd med sesongen har blitt vekket til live av et psykologisk spill som egentlig var ment for å ta presset vekk fra Odd-laget.
For når Odd entrer Ullevålsmatten har Fagermo sine ord om at de er underdog, David og sjanseløse økonomisk satt seg hos spillerne. I følge Fagermo har de har ikke noe press på seg og har alt å vinne. Hvem tror du kommer til å gå i strupen på hvem? De siste serierundene har vist at når Odd plutselig har noe å tape og forsvare, fremfor noe å vinne så takler de ikke presset. De tapte sølvet til Rosenborg, de tapte prestisjekampen mot Molde. Og de kommer trolig til å tape cupfinalen mot Molde av samme grunn.
Dommeren i årets cupfinale heter Dag Vidar Hafsås. Ifølge hans Wikipediaside har han tidligere spilt ving på Kolstad i 2. divisjon i deres 4-3-3-formasjon. På linjene kommer Jan Erik Engan fra Loddefjord og Kai Lafjell fra Abildsø til å løpe. Fjerdedommeren heter Trond Ivar Døvle og er fra Aurskog/Finstadbru. Ikke overraskende gleder Hafsås seg til å lede sin første cupfinale (gjesp).
Begge lagene har cupfinalevideoer som seg hør og bør.
Molde sin er skrevet av legenden Jo Nesbø. Ikke hans beste verk.Odd sin låt deres heter 11 stolte hvite... Ikke noe video, men den ligger på nettsiden til Odd.
Hvis noen hadde plassert oss naken i en stol uten bunn mens de truet med Le Chiffres tau til å velge en favoritt ville vi sagt; We've got an itch. Down there. Neyda. Cupfinalelåter er en fin tradisjon.
Anyways. Det er verdt å nevne at Ørjan Nyland kan vinne sin tredje cupfinale på rad. Og at Tor Ole Skullerud kan ta the double som trener. Tor Ole Skullerud. Hvor lite anerkjennelse har han fått? Det er nesten en skam. Molde er kanskje et kjøpelag, men Tor Ole Skullerud kan vinne the double. La oss se på historien. Kun seks lag har klart dette før (for ordens skyld holder vi oss til relativt nyere historie her og ser på 70-tallet og frem til i dag, og da er det bare fire lag). Rosenborg har selvfølgelig mange. Men det har ikke skjedd siden 2003, da med Åge Hareide som trener. Før Rosenborg skjedde det sist i 1979 da Viking gjorde det. Lillestrøm gjorde det også i 1977. Trener for Viking var Tony Knapp og trener for Lillestrøm var Joe Hooley. Da Rosenborg tok sitt første double i 1971 kan man jo bare gjette hvem som var trener... Han tok forøvrig the double med Rosenborg i 71, 88, 90, 92, 95 og 99. Nå kan det altså bli Tor Ole Skullerud sin tur til å entre denne relativt eksklusive klubben av trenere. (NB: for årstall mv. her lener jeg meg på wikipedia ispedd litt ekstra arbeid på en søkemotor).
Vi tror at Molde vinner fordi de har et bedre lag. Og da er det vel også rom for å putte Tor Ole Skullerud i en slags hall of fame. Hvem hadde sett det for seg?
14. mars 2013
Tippeligatips vol. 16-8
Skrevet av Eivind Hauger. Twitter: @ehauger.
Som alle store, mellomstore og små mediehus med/uten (stryk
det som ikke passer) respekt for seg selv har også Materazzia tenkt til å tippe
årets sluttabell i Tippeligaen 2013. Denne øvelsen gjorde jeg i fjor også. Da
klarte jeg hele tre riktige. Kanskje ikke veldig storveis, men det var da noe.
Problemet med Tippeligaen er at man har 16 lag der 10 av dem
satser på å ta medalje. Det betyr at en hel del lag satser over evne og skaper
kaos for alle de andre lagene.
Ok – hva betyr det for meg som skal tippe dette her? For det
første så er det ingen enkle kamper. For det andre så betyr det at man nok får
to bolker i ligaen: En bolk med lag nederst, og en bolk med lag øverst.
På bunn har jeg Sogndal
Fotball (16). De klarte seg overraskende nok i fjor, men jeg tror de kommer
til å slite i år. De har ingen utpreget målscorer og mistet den store
drivkraften på midtbanen, Stéphane Diarra Badji, til Brann. At de i tillegg har
mistet Henrik Furebotn – og ikke erstattet noen av dem – gjør det hele litt for
vanskelig å beholde plassen. I november kan vi nok trygt si farvel til Sogndal
for denne gangen. God tur.
Det andre laget som rykker direkte ned er Hønefoss Ballklubb (15). En kompis av
meg har bodd der, i Hønefoss, og har gitt byen kallenavnet Hønidorm. Stedet
minner ikke mye om Spania, så da må det nok være andre grunner til navnet.
Laget er heller ikke mye å snakke om. Hønselona må nok se på et nedrykk.
Smerud, hovedtreneren, er blitt genierklært av mange – men her må han bite i
det sure kunstgresset. De har rett og slett ikke bredden til å holde seg.
Fjorårets toppscorer var Riku Riski med 10 mål. For at de skal holde seg må han
være på samme nivå, samt at spissene må score mer enn fem mål til sammen. Det
klarer de ikke. Steve Clark, keeperen, er på sitt aller beste en veldig god
keeper. Hans problem er at han ikke er der ofte nok. Tar man med i beregningen
at verken forsvaret eller midtbane ikke er nevneverdig forsterket, må nok
Hønefoss ta til takke med vikarligaen neste sesong.
På kvalikplassen finner vi Sarpsborg 08 (14). Det kuleste med denne klubben er nok
hovedtrenervalget. Brian Deane er Premier Leagues første målscorer, og nå er
han altså trener i Tippeligaen. Det syns jeg ikke bare er kult, det er faktisk
dritkult. S08 stod for vinterens kanskje største overgangsnyhet. Fra Frankrike
har de klart å grave opp en forsvarsspiller med meritter fra Auxerre, Monaco og
Olympique Lyonnais. Jérémy Berthod har i tillegg klart å skaffe seg 69 på ryggen. Franskmann der altså. I mål står
Duwayne Kerr, en jamaicansk landslagskeeper de akkurat henta fra Strømmen. Han
ser ut som et fjell med en nakke på størrelse med en tømmerstokk. Det blir nok likevel ikke en enkel sesong for klubben fra Sarpsborg. Selv om de har forsterket
litt er det fortsatt tynt ellers. Wiig, Hoås og lillebror-Elyounoussi var en
fryktet angrepstrio før, men er de gode nok for Tippeligaen? Jeg tror de faller
gjennom mot de virkelige gode lagene. To nye, unge islendinger på midtbanen er
spennende. Den mest interessane av dem er nok Thórarinsson. 21-åringen er fast
på islands U21-landslag og ble kåret til årets unge spiller på Island etter
2012-sesongen.
Laget tidligere kjent som ODD Grenland, nå bare ODD (13), er et lag jeg mener har
overprestert i mange år. For Dag-Eilev Fagermo og resten av gjengen i Skien holder det dessverre ikke bare å endre navn, de må nok endre mye annet også. De
er flinke til å hente opp talenter. Problemet er å holde på dem. For når lag
med penger kommer og sier at de vil ha en spiller hjelper det ikke hvor mye
Fagermo sutrer – fyren blir solgt. I fjor ble Torgeir Børven solgt til
Vålerenga, og i år forsvinner nok Fredrik Semb Berge. Selv om sistnevnte skulle
forsvinne har ODD fortsatt noen gode spillere. Helt bakerst finner vi André
Hansen. En keeper som er blitt spådd en landslagskarriere i framtiden (og ser
vi på keeperne vi har på landsen så skulle ikke det være så veldig vanskelig). Han er god, men som
med mange andre keepere i Tippeligaen svinger han veldig i prestasjonene. Resten
av laget er også litt ymse. Bra dekning i forsvaret (til Berge forsvinner) med
bl.a. Gunnarsson og Hagen. Det største problemet er midtbanen. Både Magnus
Lekven og Simen Brenne er borte. ODD har riktignok henta Christer Kleiven, men
det holder ikke. På topp er de avhengige av at Adem Güven faktisk klarer å
score noen mål og at Mathias Andersson klarer å unngå skader. Alt i alt er det
nesten kvalik og nesten nedrykk. Jevnt blir det uansett.
Det kommer til å skille få poeng mellom lagene på 14. til
11. plass, og jeg tror at vi finner Sandnes
Ulf (12) på 12. Asle Andersen har mesterlig nok klart å gjøre en kompisgjeng
om til en strukturert tippeligatropp. Det har riktignok vært en god del
utskiftninger siden han tok over i 2006, men det endrer ikke det faktum at han
har gjort mye riktig. Jeg tror han fortsetter å gjøre mye riktig. De har mange
unge spillere som kan ta flere steg denne sesongen. Keeperduoen må være
Tippeligaens yngste med henholdsvis Aslak Falch (20 år) og Sean McDermott (19
år). Det er nok midtbanen og keeperplass som er Ulfs store ankepunkter. Blir
det skader på noen i midtbaneleddet er de plutselig ute å kjøre. Men de skal
også ha skryt. Sandnes Ulf har en bane som fort kan bli mislikt på lik linje
som Haugesund stadion og de har en trener som til tider er spitting image av
Jorah Mormont fra tv-serien Game of Thrones.
Sørlandets representant i Tippeligaen er IK Start. Og Start er det av de to
nyopprykka laga som nok klarer seg best. 11. plass er nok et litt overmodig
tips, men jeg tror de klarer seg godt. En flott stadion og en trener (Mons Ivar
Mjelde) som har erfaring fra blodige slag. Mye avhenger av om de får Håkon
Opdal i godt gammelt slag. Gjør de det så er en 11. plass nesten sikra. Men han
må være stabilt god. I forsvaret finner vi mye ymse. Verken Birger Madsen, Amin
Nouri eller Glenn Andersen (Materazziafavoritt red. anm.) holder et godt Tippeliga-nivå. Rolf Daniel Vikstøl
og Jesper Mathisen kan fort ende opp med å bære mye ansvar og costa-ricaneren
Bismarck Gilberto Acosta Evans (for et ufattelig kult navn) er et ubeskrevet
blad. Midtbanen virker på papiret litt tynn. Espen Børufsen er et kjent navn,
det samme er Salomon Owello. Sammen med disse to finner vi islendingen
Gudmundur Kristjánsson. Han scoret syv mål i Adeccoligaen og må nok gjøre mye
av det samme igjen. Sammen med disse tre har Start nykommeren Babacar Sarr
(hentet fra den islandske klubben Selfoss) og unggutten Sondre Tronstad. På
topp er det igjen flere kjente fjes. Ernest Assante, Espen Hoff, Matthías
Vilhjálmsson, Henrik Dahlum og Christian Tveit får i år selskap av Jorge
Alejandro Castro Salazar. Jorge er costaricaner og Start har jo vært flinke med
de før.
Der 14. – 11. var vanskelig er 10 – 5. rein tombola. Her er
det en gjeng med lag som ikke er gode nok for toppen, men til gjengjeld så er
de for gode for å rykke ned.
Første lag ut i denne gruppa er Lillestrøm Sportsklubb på 10. plass. I motsetning til forrige
sesong har ikke LSK i år handlet som fulle sjømenn. Likevel tror jeg at de
gjør det en plass dårligere enn i fjor. Hvorfor? På grunn av presset.
Lillestrøm vil veldig gjerne være en toppklubb. De har vært i toppdivisjonen i
hundreogfjørti sesonger, noe de trekker fram så ofte som mulig. Problemet er at
de er blitt en parantes. Det kan ikke supporterne, investorer eller ledelsen
leve med. Dette betyr at Magnus Haglund har fått en sesong til, men han får nok
ikke mye av sesongen om det går trått i starten. De må prestere fra første
spark på ballen til det siste. Skjer ikke det blir det fort murring og rykter
om å hente tilbake Ståle Solbakken. Spillerstallen har en del forskjellig, men
de har ingen som virkelig utmerker seg. Sead Ramovic forsvant etter forrige
sesong og er bytta ut med Kenneth Udjus (med Nils til fornavn) og Arnold Origi
(henta fra Ull/Kisa). På topp må Fredrik Gulbrandsen virkelig slå til om dette
skal bli gøy og ikke bare enda en sesong i ingenmannsland.
Aalesunds FK (9)
er et lag som har gått fra veldig bra, til veldig dårlig. Beste plassering er
fjerdeplass i 2010. I fjor ble det en begredelig 13. plass, og jeg tror de gjør
det fire plasser bedre og havner på 9. i år. Bortevekk er Kjetil Rekdal og inn
har Janne Jönsson kommet. To tredjeplasser på rad var nok til å gi han sparken
i Rosenborg. Om han klarer det samme med Aalesund er nok heller usikkert. Det
som er sikkert er at AaFK har henta stort foran denne sesongen. Endelig fikk
Henrik Hoff lov til å bruke de millionene han i minst to sesonger har snakka
om. 7,5 millioner norske kroner ble brukt på en marokkaner ingen har hørt om,
men som skal ha fått gode skussmål av mange. I tillegg så har de henta
fyrtårnet Tor Hågne Aarøy tilbake fra Japan sånn i tilfelle de skulle trenge
noen å spille langpasninger til.
En av de kjipeste stadionene å besøke tilhører FK Haugesund (8). Som bortesupporter
får man tildelt en langsidestump uten tak, med ei rekevogn som nærmeste nabo.
Denne banen har vist seg å bli en form for festning for Haugesund. Få lag slår
dem hjemme. I fjor havna de på 6. plass – jeg tror de detter to plasser i
år. De mistet Nikola Djurdic i fjor og
selv om han bare spilte 18 kamper så bidro han allikevel til 12 mål. Nå må
Alexander Søderlund og spisskompis Christian Grytkjær dra lasset. Jeg tror det
blir en tung sesong for Jostein Grindhaugs gutter, men den blir ikke tyngre enn
at de kommer på en helt grei 8. plass.
Da mangler det syv (7) lag. De kan dere lese om i morgendagens fortsettelse. Følg med!
16. mars 2011
Materazzias Tippeligatips 2011 Vol. Middelhavsfarerne
Lineker: Hvor mange bortekamper er det?
Highhill: Tror det er sånn ca halvparten av kampene.
Materazzias beste menn og venner står for dette tipset.
Bears Island, Kenny Koevermans, Lineker, Highhill, @ehauger, @LarsEide og Moldes støste innehaver av symbolsk kapital; @oysteinfr.
Dette er del to av tre innlegg som til slutt ender opp som et fullstendig tabelltips for Tippeligaen 2011. Vi følger opp bunnsjiktet med middelhavsfarerne. Under følger de seks lagene som Materazzia mener vil plassere seg midt på tabellen.
Tippeligaen 6.plass - 11.plass
6. Molde
Det er stor usikkerhet rundt SolskjærHAUSEN, selv om enkelte er gale nok til å spå dem høyere enn 6.plass. Vi mener at Molde kommer til å slite defensivt, hvor mye av ansvaret ligger på en festglad Vegard Forren. Det største plusset til Molde er at de har en av de antatt sterkeste midtbanene i Tippeligaen. Eikrem og Hoset har vært gode i treningskampene og Thione er rett og slett en fantastisk fotballspiller. Evigunge Daniel Berg Hestad har sikkert også lyst til å sette sitt preg på et Molde i (foreløpig i alle fall) medgang. Angan kan vise seg å bli en målgarantist så fremt han faktisk treffer mål. Det er likevel stor usikkerhet knyttet til avslutningsegenskapene og stabiliteten i det fremste leddet. Gatt ser lovende ut på venstrevingen med stort tempo, men ellers er det tynt med målscorere. Men er det noe Solskjær bør være kvalifisert til å få orden på, så er det vel avslutningsegenskapene til sine spillere. Molde når ikke helt opp i år, men det går jo ikke an IKKE å ha troen på 20LEgend. Han trenger nok likevel noen sesonger for å få skikkelig sving på sakene.
7. Fredrikstad FK
Keeperne er et relativt stort usikkerhetsmoment i Fredrikstad. Staw og Masalin er ikke stabilitetene selv, og kan bli akilleshælen for FFK i år. Det ser generelt tynt ut bakover hvor mye er avhengig den stabile, harde, målfarlige, halvmaratonløpende-på-kampdag-men-fortsatt-i-god-form og klassiske midtstoppertypen Raio Piiroja. Vi ser også noen mangler på sentral midtbane som innebærer at Borges antakelig spiller sentralt. Vi anser det også som sannsynlig av Jabbie (f. 1993) fra Sierra Leone kommer til å starte de fleste kampene som anker. Alternativt inn med Ramberg hvis Borges skal spille forover. Uansett hvor han spiller, tror vi at "Kjell Borge" kommer til å dominere Tippeligaen i år. De har spennende backer i Gamboa og Thomassen, og nykommer fra Follo, Aleksander Ruud Tveter, spås en stor fremtid. Tarik Elyounoussi er tilbake og sammen med Borges tror vi at han skyter Fredrikstad inn til en akseptabel 7.plass. Mads Hansen er forøvrig på Twitter som en av få fotballspillere i Tippeligaen – det kan vi like. Det er vel også et usikkerhetsmoment rundt Tom Freddy Aune og hans nivå i forhold til Tippeligaen, selv om han er en fryd for øyet, og vel Tippeligaens nest kjekkeste trener etter Andresen (seff).
8. Strømsgodset
Godset lider under tapet av Marcus Pedersen og Jason Morrison. Klarte å beholde Nordkvelle som er et stort pluss. De har også lånt Abu fra City ut sesongen, som er meget spennende. Klarer de å holde oppe det ungdommelige pågangsmotet fra i fjor? Både Deila og hans unge lag har fått mer erfaring, og Godset er vanskelige å spå, uten at det var noen problemer for redaksjonen å plassere dem på 8.plass. De får pluss for den sportslige ledelsen: Sogndals store sønn, Jostein Flo, styrer skuta med teipet jernhånd. Verdens beste fotballspiller fra Grimstad, Materazziafavoritt Glenn Andersen, må følge opp en god fjorårssesong, men Godset sliter litt med tempoet i de bakre rekkene. Også pluss for en lovende keeper i Adam Larsen Kwarasay. Det mest spennende i Godset er alle de unge spillerne som Deila rår over og gir tillit. Kamara, Berget, Sætra og Keita er fortsatt unge gutter, og kan ta store steg videre. Hvis de gjør det, kan Godset bli en av overraskelsene i år. Vi tror ikke det holder til å nå helt opp, men de ender på trygg grunn. Kan de følge opp suksessen i cupen, kanskje?
9. Brann
Soleklar 9.plass. At Brann skal gå ned, ser vi nærmest på som litt useriøst. Javel de har ekstremt tynn stall, bingospisser i Ojo og Bentley, de har mistet Mjøsas Beckham og Huseklepp som scoret alle målene deres i fjor og de har fotball-Norges mest vinglete administrasjon (noen må gå! (via @ACMilan90)). Hmmm... Plutselig virker nedrykk mer plausibelt. MEN det er jo tross alt BRANN vi snakker om her. Bergens stolthet. Vi tror at Brann overpresterer nettopp fordi de er tippet i bånn. Forventningene er skrudd ned til nærmest null, selv hos et kravstort hjemmepublikum. Førsteelleveren aspirerer vel heller ikke til nedrykk? Torp er et fint tilskudd som godt kan slå virkelig til i Tippeligaen. Opdal er endelig skadefri og har et høyt Tippeliganivå inne. Korcsmár og Kalvenes er solide i fireren bak. Bentley er en klassespiller, og med lave forventninger i Bergen kan han godt finne på å slå til. Aberet er den syltynne midtbanen. Austin, Mjelde og Torp er nødt til å levere. Skarsfjord vet at klubben ikke har råd til å hente inn en erstatter, så han har jo mulighet til å bygge en karriere på denne sesongen. Vi anser ham som en god trener selv om han har lite erfaring på toppnivå. 9.plass er nok maks av hva de kan få ut av sesongen, men de er ikke så svake at de går ned.
10. Odd
Sort pluss hvitt gir betydningen av koksgrått en ny mening. Mistet utrolig viktige Kovacs og ganske viktige Bentley. Hentet inn Frode Johnsen som sklir inn i gamlehjemmet med Fevang og Svindal Larsen. Men vi disser ikke Johnsen av den grunn. De kan få mye bra ut av den offensive kombinasjonen med Brenne-Johnsen-Børven. De yngste spillerne i troppen er hele er 20 år yngre enn Svindal Larsen, og de har masse ungt og lovende som antakelig får en del tillit av Fagermo. Vi spår gjennombrudd for 93-modellen Elbasan Rashani. Andre Hanssen og Andreas Lie som burvoktere er et keeperproblem waiting to happen. Vi regner med at Hanssen starter sesongen som nummer én. Materazzia mener at Odd ikke har spillerstallen som skal til for å lykkes i år. Viser også manglende ambisjoner ved salget av Bentley etter at Kovacs allerede hadde dratt.
11. Start
Trenerkabalen kan skape problemer, hvis det ikke blir ordnings i løpet av kort tid. Midtbanen er det største plusset til Start med Strømstad, Owello, Kleiven, Oladapo og Bruer Hanssen som holder godt nivå. Børufsen har prestert jevnt, og det ryktes at Asante er raskere enn Kim Holmen. Start har lite i bakhånd hvis Årst blir skadet, noe som det jo er en overhengende fare for. Meget tynt på topp rundt den sindige nordlendingen. Det er likevel forsvaret som er det store aberet. Goodson og Freeman var særs viktige i fjor, og Start er totalt avhengige av at Birger Madsen holder nivået. Vikstøl, Pepa, Mathisen, Knudsen, Milisevic og Priske egner seg ikke til å skremme noen Tippeligaspisser. Taktikken kan bli at Borgersen starter alle kampene for å mørne motstanderenes spisser i tjue minutter før han tar plass på benken igjen. Midtbanen har makrellfotball i seg, men oppstyret rundt Tørum må virke forstyrrende på sesongoppladningen. Her må en avgjørelse tas relativt kjapt. En trener på oppsigelsestid er ingen tjent med. Vi spår en varierende sesong for de gule og svarte, og ellevte plass både ser, og høres riktig ut.
Highhill: Tror det er sånn ca halvparten av kampene.
Materazzias beste menn og venner står for dette tipset.
Bears Island, Kenny Koevermans, Lineker, Highhill, @ehauger, @LarsEide og Moldes støste innehaver av symbolsk kapital; @oysteinfr.
Dette er del to av tre innlegg som til slutt ender opp som et fullstendig tabelltips for Tippeligaen 2011. Vi følger opp bunnsjiktet med middelhavsfarerne. Under følger de seks lagene som Materazzia mener vil plassere seg midt på tabellen.
Tippeligaen 6.plass - 11.plass
6. Molde
Det er stor usikkerhet rundt SolskjærHAUSEN, selv om enkelte er gale nok til å spå dem høyere enn 6.plass. Vi mener at Molde kommer til å slite defensivt, hvor mye av ansvaret ligger på en festglad Vegard Forren. Det største plusset til Molde er at de har en av de antatt sterkeste midtbanene i Tippeligaen. Eikrem og Hoset har vært gode i treningskampene og Thione er rett og slett en fantastisk fotballspiller. Evigunge Daniel Berg Hestad har sikkert også lyst til å sette sitt preg på et Molde i (foreløpig i alle fall) medgang. Angan kan vise seg å bli en målgarantist så fremt han faktisk treffer mål. Det er likevel stor usikkerhet knyttet til avslutningsegenskapene og stabiliteten i det fremste leddet. Gatt ser lovende ut på venstrevingen med stort tempo, men ellers er det tynt med målscorere. Men er det noe Solskjær bør være kvalifisert til å få orden på, så er det vel avslutningsegenskapene til sine spillere. Molde når ikke helt opp i år, men det går jo ikke an IKKE å ha troen på 20LEgend. Han trenger nok likevel noen sesonger for å få skikkelig sving på sakene.
7. Fredrikstad FK
Keeperne er et relativt stort usikkerhetsmoment i Fredrikstad. Staw og Masalin er ikke stabilitetene selv, og kan bli akilleshælen for FFK i år. Det ser generelt tynt ut bakover hvor mye er avhengig den stabile, harde, målfarlige, halvmaratonløpende-på-kampdag-men-fortsatt-i-god-form og klassiske midtstoppertypen Raio Piiroja. Vi ser også noen mangler på sentral midtbane som innebærer at Borges antakelig spiller sentralt. Vi anser det også som sannsynlig av Jabbie (f. 1993) fra Sierra Leone kommer til å starte de fleste kampene som anker. Alternativt inn med Ramberg hvis Borges skal spille forover. Uansett hvor han spiller, tror vi at "Kjell Borge" kommer til å dominere Tippeligaen i år. De har spennende backer i Gamboa og Thomassen, og nykommer fra Follo, Aleksander Ruud Tveter, spås en stor fremtid. Tarik Elyounoussi er tilbake og sammen med Borges tror vi at han skyter Fredrikstad inn til en akseptabel 7.plass. Mads Hansen er forøvrig på Twitter som en av få fotballspillere i Tippeligaen – det kan vi like. Det er vel også et usikkerhetsmoment rundt Tom Freddy Aune og hans nivå i forhold til Tippeligaen, selv om han er en fryd for øyet, og vel Tippeligaens nest kjekkeste trener etter Andresen (seff).
8. Strømsgodset
Godset lider under tapet av Marcus Pedersen og Jason Morrison. Klarte å beholde Nordkvelle som er et stort pluss. De har også lånt Abu fra City ut sesongen, som er meget spennende. Klarer de å holde oppe det ungdommelige pågangsmotet fra i fjor? Både Deila og hans unge lag har fått mer erfaring, og Godset er vanskelige å spå, uten at det var noen problemer for redaksjonen å plassere dem på 8.plass. De får pluss for den sportslige ledelsen: Sogndals store sønn, Jostein Flo, styrer skuta med teipet jernhånd. Verdens beste fotballspiller fra Grimstad, Materazziafavoritt Glenn Andersen, må følge opp en god fjorårssesong, men Godset sliter litt med tempoet i de bakre rekkene. Også pluss for en lovende keeper i Adam Larsen Kwarasay. Det mest spennende i Godset er alle de unge spillerne som Deila rår over og gir tillit. Kamara, Berget, Sætra og Keita er fortsatt unge gutter, og kan ta store steg videre. Hvis de gjør det, kan Godset bli en av overraskelsene i år. Vi tror ikke det holder til å nå helt opp, men de ender på trygg grunn. Kan de følge opp suksessen i cupen, kanskje?
9. Brann
Soleklar 9.plass. At Brann skal gå ned, ser vi nærmest på som litt useriøst. Javel de har ekstremt tynn stall, bingospisser i Ojo og Bentley, de har mistet Mjøsas Beckham og Huseklepp som scoret alle målene deres i fjor og de har fotball-Norges mest vinglete administrasjon (noen må gå! (via @ACMilan90)). Hmmm... Plutselig virker nedrykk mer plausibelt. MEN det er jo tross alt BRANN vi snakker om her. Bergens stolthet. Vi tror at Brann overpresterer nettopp fordi de er tippet i bånn. Forventningene er skrudd ned til nærmest null, selv hos et kravstort hjemmepublikum. Førsteelleveren aspirerer vel heller ikke til nedrykk? Torp er et fint tilskudd som godt kan slå virkelig til i Tippeligaen. Opdal er endelig skadefri og har et høyt Tippeliganivå inne. Korcsmár og Kalvenes er solide i fireren bak. Bentley er en klassespiller, og med lave forventninger i Bergen kan han godt finne på å slå til. Aberet er den syltynne midtbanen. Austin, Mjelde og Torp er nødt til å levere. Skarsfjord vet at klubben ikke har råd til å hente inn en erstatter, så han har jo mulighet til å bygge en karriere på denne sesongen. Vi anser ham som en god trener selv om han har lite erfaring på toppnivå. 9.plass er nok maks av hva de kan få ut av sesongen, men de er ikke så svake at de går ned.
10. Odd
Sort pluss hvitt gir betydningen av koksgrått en ny mening. Mistet utrolig viktige Kovacs og ganske viktige Bentley. Hentet inn Frode Johnsen som sklir inn i gamlehjemmet med Fevang og Svindal Larsen. Men vi disser ikke Johnsen av den grunn. De kan få mye bra ut av den offensive kombinasjonen med Brenne-Johnsen-Børven. De yngste spillerne i troppen er hele er 20 år yngre enn Svindal Larsen, og de har masse ungt og lovende som antakelig får en del tillit av Fagermo. Vi spår gjennombrudd for 93-modellen Elbasan Rashani. Andre Hanssen og Andreas Lie som burvoktere er et keeperproblem waiting to happen. Vi regner med at Hanssen starter sesongen som nummer én. Materazzia mener at Odd ikke har spillerstallen som skal til for å lykkes i år. Viser også manglende ambisjoner ved salget av Bentley etter at Kovacs allerede hadde dratt.
11. Start
Trenerkabalen kan skape problemer, hvis det ikke blir ordnings i løpet av kort tid. Midtbanen er det største plusset til Start med Strømstad, Owello, Kleiven, Oladapo og Bruer Hanssen som holder godt nivå. Børufsen har prestert jevnt, og det ryktes at Asante er raskere enn Kim Holmen. Start har lite i bakhånd hvis Årst blir skadet, noe som det jo er en overhengende fare for. Meget tynt på topp rundt den sindige nordlendingen. Det er likevel forsvaret som er det store aberet. Goodson og Freeman var særs viktige i fjor, og Start er totalt avhengige av at Birger Madsen holder nivået. Vikstøl, Pepa, Mathisen, Knudsen, Milisevic og Priske egner seg ikke til å skremme noen Tippeligaspisser. Taktikken kan bli at Borgersen starter alle kampene for å mørne motstanderenes spisser i tjue minutter før han tar plass på benken igjen. Midtbanen har makrellfotball i seg, men oppstyret rundt Tørum må virke forstyrrende på sesongoppladningen. Her må en avgjørelse tas relativt kjapt. En trener på oppsigelsestid er ingen tjent med. Vi spår en varierende sesong for de gule og svarte, og ellevte plass både ser, og høres riktig ut.
Abonner på:
Innlegg (Atom)