Materazzias bloggdokumentar Bill.Mrk: Glede søker make, sorg søker innsats

Materazzia tar norsk fotball på alvor. Derfor har vi valgt å teste ut et nytt konsept, bloggdokumentaren. 

De neste dagene vil Materazzia lage sin helt spesielle oppkjøring til fredagens kamp mellom VIF og Haugesund på Ullevål Stadion. Vi har funnet to gode venner. Den ene er fra Østlandet, mens den andre er fra Vestlandet. Den ene heier på Vålerenga, den andre heier på Haugesund. 364 dager i året er de gode venner, men på fredag tar vennskapet slutt noen timer. Materazzia tenker å være flue på veggen før, under og etter kampen på Ullevål for å presentere fotballen fra den siden som alltid har vært den viktigste, fansen sin side. 

Les også episode 1 om Vålerenga, episode 2 om Haugesund og episode 3 om oppkjøringen før kamp

Episode 4 og sesongavslutning: 

Bill. Mrk: Glede søker make, sorg søker innsats

Klokken litt over ni fredagskvelden. Vi står utenfor Ullevål. Vi har vært vitne til det som pent kan kalles en drittkamp. En kamp som eksploderte i 5 minutter for så å bare ulme ut i en daff avslutning. Vi har sett Klanen få en ny helt i Deshorn Brown. Vi har sett Måkeberget synge om pølse og øl i fraværet av imponerende prestasjoner på banen. Vi har rett og slett sett en helt ordinær fotballkamp i norsk Tippeliga.

Deshorn Brown imponerte i kampen mot Haugesund.
 Foto: Eivind Hauger

Vi har satt oss på en bydelskro, inne i et hjørne. Jimmy Hoffa har vært i perlehumør en god stund og har bygget argumenter for at ”I”er Norges svar på Mourinho. Keegan er stille. Har i noen bisetninger sagt at han heller skulle valgt Vard som favorittlag, men avfeier det som en spøk ( tror vi).

Klanen imponerte mer enn lagene på banen
Foto: Eivind Hauger

Hoffa og Keegan er enige i at seieren til Enga var fortjent. Og at kampen var kjedelig. Et par eksplosjoner av Brown i første omgang var alt man kunne glede seg over. I følge Keegan hadde Haugesund sin første sjanse 56 minutter ut i kampen. Han etterlyser innsatsen Haugesund var kjent for. Vinnerviljen. Risiko i spillet. Hoffa er fornøyd med tre poeng og full kontroll. Men mener dette ikke holder i lengden. Begge drikker øl. Vennskapet ble ikke utsatt for de store prøvelsene. Til det var kampen for daff, innsatsen til Haugesund for dårlig og kontrollen til Enga for stor.

En skulle tro at de egentlig ikke brydde seg sånn veldig.

Så feil kan man ta. Tidlig neste morgen tikker det inn en melding. Fra Keegan.

Vel, tyngdekraften virker som regel som forventet. Penger, hovedstad, landslagsarena, og (la oss være ærlige) bedre sportslige evner, gjør som regel forskjellen. Men hvorfor tok de ikke til motmæle, hvorfor sloss de ikke mer? 0-1, 0-2, OK, det var et slag i solar plexus. Men så roet det seg ned. Kampen ventet på at noen som kunne ta kontroll, noen som kunne gjøre en forskjell.

Men Grindhaug forble stille på benken. Ingen taktisk inngripen. Kun en spiss ellers en daff defensiv og kompakt midtbane. Selv når vi passerte 80 minutter og det var “do or die” skjedde det ingenting. Hvorfor? Jeg vet at Haugesund ikke vinner alle kamper i år. Men jeg forventer at de prøver.  I dag skjedde det ikke. Hvor var arbeidsmoralen, hvor var den “Grindhaugske etikk”. Dette holder ikke. Dette må bli bedre. Gå ut på Haugesund Stadion neste helg og vis byen, og landet, at nå, - nå er det alvor. Et lag, en by, en filosofi – Peis På!

En time senere tikker det inn en melding fra Hoffa.

Jeg ville ha trøkk, taklinger og tifo på tribune fra en potensiell ny rival. Det eneste trøkket kom fra klanen, de leverte! Kampen var over til pause. Haugesund skulle hente uavgjort. Enga skulle hente 3 poeng og safet inn ledelsen. Enga har en lang vei å gå, men det virker så mye tryggere nå enn i fjor. Vi har bedre kontroll bakover og med potensialet som skal spilles inn på topp med Zahid i spissen kan det snakkes om medaljer på Valle. Brown scora kanskje 2 heldige mål, men man kunne se at selvtilliten kom snikende. Han blir farlig nå. Rekdal sier Enga skal kjempe om gull på sikt. Sikta er god akkurat nå.

Lidenskapen lever ennå i norsk fotball. Heldigvis.

En veldig fornøyd Jimmy Hoffa i forgrunnen. Klanen i bakgrunnen
Foto: Abd Bhargansus

Materazzias bloggdokumentar: Bill. Mrk. Vennskap på prøve

Materazzia tar norsk fotball på alvor. Derfor har vi valgt å teste ut et nytt konsept, bloggdokumentaren. 

De neste dagene vil Materazzia lage sin helt spesielle oppkjøring til fredagens kamp mellom VIF og Haugesund på Ullevål Stadion. Vi har funnet to gode venner. Den ene er fra Østlandet, mens den andre er fra Vestlandet. Den ene heier på Vålerenga, den andre heier på Haugesund. 364 dager i året er de gode venner, men på fredag tar vennskapet slutt noen timer. Materazzia tenker å være flue på veggen før, under og etter kampen på Ullevål for å presentere fotballen fra den siden som alltid har vært den viktigste, fansen sin side. 

Les også episode 1 om Vålerenga og episode 2 om Haugesund.

Episode 3: 

Bill. Mrk: I løvens hule 

Vi sitter i Vålerenga land. Det er flagg på vegger. Det er flagg i taket. Det er bilder på vegger. Det er øl på bordet. Alle prater som Oslolosen. Vi er i Vålerengaland, på Oslos østkant. 

Jimmy Hoffa gaper i seg en burger, med Vålerengaskjerfet pent lagt rundt halsen. Kong Keegan er skeptisk. Han er ikke på hjemmebane. Det er kampdag, Vålerenga-Haugesund, men vennskapet mellom gutta er ennå varmt. 

En skeptisk Kong Keegan på Vålerengapub før kampstart. 

Jimmy Hoffa minrer tilbake til dager hvor Vålerenga var stor i Europa

Vi er på vei fra pub til kamp

En øl og en burger etterpå sitter vi alle på T-banen til Ullevål Stadion. En time til kamp. Troen på eget lag er urokkelig. Jimmy Hoffa er stålsikker på 4-1 til gutta fra Oslo. 

 - Dette er dagen hvor Brown scorer sitt første. Wæhler putter på hodet og vi kruser inn (Hoffa)

 - Du er pokker meg optimist. Det blir 3-1 til Haugesund.  Grindheim scorer bare for Haugesund i dag skal jeg love. (Keegan)

 - Grindheim altså. Gleder meg til han kommer seg hjem til Haugesund og blir god i fotball igjen. Er for mye øl og burger på karen her i storbyen (Keegan)

 - Grindheim er jo tynn som en flis mann! Like tynn i håret som resten av kroppen. Er jo motoren i hele laget. Du er bare misunnelig (Hoffa)

Kong Keegan søker mot det eneste stedet utenfor Ullevål han føler seg hjemme. Haugesund sin spillerbuss

Diskusjonen er høylydt og meningene sterke. Grindheim er et ankepunkt, Berre likeså. Han er en av heltene i begge klubbene, både Hoffa og Keagan er enige i at Vålerengas Benjamin Button fortjener kudos. 

Ullevål og kamp i sikte for våre to fans

Vi beveger oss inn på Ullevål. Kong Keegan er i mindretall, mens Jimmy Hoffa stråler. 

- Jeg skal lære deg Vålerenga kjerke jeg (Hoffa)

- Den synges vel av en seksualisert Einar Gelius tipper jeg (Keegan)

Hoffa ler ikke.

Lagene er klare. Vi ber om 5 minutter seriøs vurdering av kampen. Hoffa er optimist ennå han. 

- Om vi scorer først så vinner vi. Da faller Haugesund sammen som de gjorde mot Rosenborg. Men vi må holde tett bakover, det stoler jeg på Wæhler fikser. Grindheim er i storform i år og vil være ekstra tent mot gamlelaget og har mye mer frihet når Heltne ligger bak han. Farta til Lindkvist blir viktig og så håper jeg Zahid viser matchvinnerform i dag også! Og toppen av kransekaka hadde vært om Brown endelig scorer. Vi vinner 4-1, jeg er helt seriøs. 

Kong Keegan er ikke like optimist, men han har troen. Men en ting er viktig. 

- Haugesund ble rystet sist uke. Så vi må ikke slippe inn et tidlig mål, da kan vi falle sammen. Men får vi en positiv opplevelse fra start så kan dette gå bra. Haugesund har alltid vært avhengig av å ha en spiss som scorer mye mål. Så i dag må Gytkjær vise at han er potensielt toppscorer i Tippeligaen. Jeg tror og håper på 1-2 til Haugesund. Gytkjær scorer to.  

Det er 15 minutter til kampstart. Foreløpig er Jimmy Hoffa og Kong Keegan gode venner. 

Materazzias bloggdokumentar: Bill. Mrk. Vestlandsklubb søker storebror

Materazzia tar norsk fotball på alvor. Derfor har vi valgt å teste ut et nytt konsept, bloggdokumentaren. 

De neste dagene vil Materazzia lage sin helt spesielle oppkjøring til fredagens kamp mellom VIF og Haugesund på Ullevål Stadion. Vi har funnet to gode venner. Den ene er fra Østlandet, mens den andre er fra Vestlandet. Den ene heier på Vålerenga, den andre heier på Haugesund. 364 dager i året er de gode venner, men på fredag tar vennskapet slutt noen timer. Materazzia tenker å være flue på veggen før, under og etter kampen på Ullevål for å presentere fotballen fra den siden som alltid har vært den viktigste, fansen sin side.

Les også episode 1 om Vålerenga. 

Episode 2: 

Bill. Mrk. Vestlandsklubb søker storebror

Jeg er en 31 år gammel gutt fra Tysvær utenfor Haugesund som har bodd de siste elleve årene i Bergen og Oslo.

Elitefotballen i Haugesund var ikke mye å skryte av på begynnelsen av 90-tallet. Byens tre klubber, Djerv, Haugar og Vard var langt fra noen topplag. Våre fedre kunne fortelle om cupfinale for både Haugar og Vard, og at Kevin Keegan en gang spilte for Hamburger SV på Haugesund stadion (treningskamp, Vard tapte 2-5). Men det var lenge siden. Når vi møttes på grusbanen etter skoletid var det spillere fra England eller Italia vi prøvde å etterlikne. I lokalfotballen var det dårlig med helter, men det skulle endre seg.

Etter mye om og men bestemte to av tre klubber i 1993 for å samle seg om en felles toppfotballsatsing. A-lagene til Djerv og Haugar ble til FK Haugesund. Etter noen år med klubbygging ble det opprykk til Eliteserien i 1996. Stadion var fullpakket av folk da den avgjørende opprykkskampen ble spilt mot Sogndal i september. Spør du en haugalending om han var på «Sogndalkampen», vil de fleste umiddelbart tenke på denne lørdagen for snart 19 år siden.

Året etter ventet eliteserien. Sambafotball på stadion. Bala Garba-show. For oss ble det fast rutine å ta bussen til byen på søndag ettermiddag. Vi fulgte strømmen av folk fra rutebilstasjonen på Flotmyr og inn porten borte på stadion. Der fant vi vår plass på øverst på ståtribunen, rett bak supporterklubben Maakeberget. Med Conny Carlson som trener og en god blanding av lokale helter (Per Andreas Haftorsen, Asbjørn Helgeland, Jostein Grindhaug) og importerte stjerner (Bala Garba, Anders Blomquist, Magnus Samuelsson  - for å nevne noen) var dette alltid ukens høydepunkt. Det ble ikke alltid tre poeng, langt der ifra. Men plutselig var Norges beste fotballag fast inventar på stadion. FKH var på Fotballextra hver uke. For oss som aldri hadde opplevd eliteseriefotball i hjembyen var dette stort.  

To år i Tippeligaen ble avbrutt av en sesong i 1. divisjon, før det ble nok et nedrykk fra eliteserien. Kanskje ikke akkurat så mye å skryte av, men for oss var det mer enn nok til å skape en livslang lidenskap for klubben.

Årene etter Eliteserieeventyret ble tøffe. Dårlig økonomi og manglende kvalitet i spillerstallen gjorde at laget forble i 1. divisjon. I 2005 måtte man at på til ta den tunge turen ned i 2. divisjon. En stund så det mørkt ut. Heldigvis tok man de riktige valgene da det gjaldt. I stedet for å lene seg på rike onkler og høytlønnede trenere utenfra gikk klubben tilbake til røttene. Jostein Grindhaug ble trener, Asbjørn Helgeland sportsjef. Nøkternhet og hardt arbeid lå til grunn når laget igjen reiste seg. Det ble cupfinale, det ble opprykk, det ble stabil tilhørighet i Eliteserien, og det ble Europacup (!) på (en renovert) Haugesund Stadion.

På 90-tallet likte FKH-supporterne å kalle laget sitt Vestlandets stolthet, selvfølgelig med en stor dose ironi. Viking og Brann var av en helt annen klasse. Men de siste årene har dette sakte men sikkert endret seg. Viking skuffer år etter år, og Brann, vel..

Vi har erobret Vestlandet. Nå står hovedstaden for tur. I morgen er vi klar til å sette dere der inni Oslo på plass. Me e kvite og blå – heia FKH!

Kong Keegan

Materazzias bloggdokumentar: Bill. Mrk. Hovedstadsklubb søker rival

Materazzia tar norsk fotball på alvor. Derfor har vi valgt å teste ut et nytt konsept, bloggdokumentaren. 

De neste dagene vil Materazzia lage sin helt spesielle oppkjøring til fredagens kamp mellom VIF og Haugesund på Ullevål Stadion. Vi har funnet to gode venner. Den ene er fra Østlandet, mens den andre er fra Vestlandet. Den ene heier på Vålerenga, den andre heier på Haugesund. 364 dager i året er de gode venner, men på fredag tar vennskapet slutt noen timer. Materazzia tenker å være flue på veggen før, under og etter kampen på Ullevål for å presentere fotballen fra den siden som alltid har vært den viktigste, fansen sin side. 

Episode 1: 

Bill. Mrk. Hovedstadsklubb søker rival (Vestlandsklubb med skarring)

Jeg er en 31 år gammel odelsgutt uten førerkort fra Petter Solbergs hjemkommune og har bodd 5 år i Bergen, og elsker byen. Åssen i helsike endte jeg opp som supporter av laget som «ikke hører bønda nå, neei, neei» og «hater, hater, hater Bergen by»?

Vel, Fredrikstad var langt nede i divisjonene og Moss stinka (pun intended), så tidlig 90-tall var jeg landslagsfan og fast innslag på Ullevål på alle landskampene uten å ha et favorittlag i Norge. En gang midt på 90-tallet fikk jeg et Vålerengaskjerf av onkelen min som bodde i Oslo. Etter det begynte jeg å følge litt med på hva Enga foretok seg, og som trofast landslagsfan tok interessen seg betydelig opp da Drillo tok over Enga i 98. 

Samme høst møtte Vålerenga Besiktas i Cupvinnercupen og vant sammenlagt (Nei, Liverpoolfans, den råeste 3-3 kampen i Istanbul blei spilt i 98, ikke i 2005), Kjell Roar Kaasa herja og Carew slo igjennom. Anders Krystads beskrivelser av kvelden i Istanbul er nydelig lesning.  I kvartfinalen fikk Enga juling på banen av Zola og co, mens Klanen ga Chelseafansen vokaljuling på tribunen. For Klanen er alle utafor Oslo bønder, så Stamford Bridge fikk selv smake «mø mø mø» og melking av ku-bevegelsen. Etter kampen blei Klanen klappa ut av stadion av et utsunget og sjarmert hjemmepublikum. Ryktet sier at de selv brukte «melkinga» mot neste lag de møtte i Premier League. Det er ikke til å stikke under en stol at Klanen har hatt sitt å si for trekke nye supportere til klubben, inkludert meg selv. 

At ting gikk drit med Enga rundt millenniumskiftet sammenfalt greit med at interessen dreia seg vekk fra fotball til pubertale problemer på videregående. Apropos pubertale kropper så var jeg som fotballspiller sjøl en lang staka med ålreit teknikk; Indre Østfolds svar på Tore Andre Flo. Høydepunktet som fotballspiller var å dra 360-finta til Zidane i kamp som spydspiss på Trøgstad/Båstads juniorlag. Det påfølgende skuddet gikk over…

Etter to år i Oslo i de gode Enga-åra 2004 og 2005 flytta jeg til det mange Engafans ser på som helvete; Bergen. Jeg blei glad i byen. Brann? Not so much. Med mindre det er kampdag for Brann-Vålerenga, så går du IKKE med Enga-effekter i Bergen. Ferdig snakka. Har prøvd meg på skjerf på pub for å se en random Vålerengakamp og holdt på å få juling av hissige bergensere. Enga mot Brann var øst mot vest, by mot land, bokmål mot skarring, hovedstad mot «breiband til distriktan», og så plutselig… Blei dette oppgjøret tatt vekk fra oss av en kaksig svenske med håret vannkjemma bakover og premature ejaculation-styret som bare Trond Mohn kan elske. Med Brann trygt planta i OBOS-ligaen trenger vi en ny rival, gjerne fra vestlandet og med rare lyder i dialekta, det gjør bare kontrasten større. Togstasjonen på vei til Gardermoen er lissom ikke nok motstand aleine.

Det er her Haugesund kommer inn (Viking rykker ned med en annen svenske). Istedenfor Festspillene i Bergen har de polsk frijazzfestival for å feire at de fikk fisk i år også. Tristere kan det ikke bli. Men fotballaget har jaggu ikke vært så verst de siste åra, og Grindhaug er en trener man bare må like. Supporterne har jeg hatt nærkontakt med en gang, som bartender på et Haugesund-vorspiel før de skulle møte Løv-Ham i Bergen. Halvparten måtte kastes ut fordi de ikke oppførte seg, resten blei for fulle til å huske kampen. Det er sånn det går når du ikke får din daglige dose med sild og jazz. Om de kan ta plassen til Brann? Vel, når Vamp kan gjøre suksess, så kan alt skje med folk fra Haugesund. Om de blir sendt hjem med det åttende Ullevål-tapet på 9 kamper mot Enga får vi se på fredag. «Vi er Vål’enga, Oslo by, St. Halvards menn»!

Jimmy Hoffa

---

Les også episode 2: Materazzias bloggdokumentar: Bill. Mrk. Vestlandsklubb søker storebror
Les også episode 3: Materazzias bloggdokumentar: Bill. Mrk. Vennskap på prøve