Skrevet av Bears Island
Eivnd Bisgaard Sundet lanserte et konsept for tre uker siden i Fredagslisten #22. Dette ble fulgt opp av Kenny i Fredagslisten #23. En liste over lag som man skulle ønske man hadde spilt for, tid og sted satt til side. Under følger mine tre valg.
3. IK Start junior 2002
Sensommeren 2002 fikk Jan Halvor Halvorsen sparken i IK Start. Mannen som skulle redde Start fra nedrykk var Guðjón Þórðarson, eller Gudjon Thordarson om du vil. Han hadde tre måneder tidligere ført Stoke til opprykk fra tredje til andre nivå i England. Likevel fikk han sparken der. Optimismen var tilstede på Sørlandet. Thordarson var en klassisk kick-and-run-fyr. Dermed var han svært begeistret for høye fotballspillere. Han var derimot ikke så begeistret for lave spillere, og mente at Fredrik Strømstad var for lav til å kunne bli en god fotballspiller. Derfor leide han Strømstad ut til Bærum SK. Terje Leonhardsen var på denne tiden en kulthelt på Sørlandet, spesielt etter at han sikret opprykk i kvaliken i 1999. Gudjohnson så ikke det store med Leo, og uttalte til media at Leonhardsen «pustet med ræva». Start rykket ned, men vi må dvele litt med juniorlaget til Start. For jeg, med mine 196 centimeter skulle gjerne spilt der.
Historien som følger er angivelig sann. Etter noen dager på Sørlandet gikk Thordarson forbi treningsfeltet til Starts juniorer. Der så han en høy blond fyr og ropte «Hey, you tall one, get over here!». 192 centimeter høye Sørensen falt umiddelbar i smak hos Thordarsson. Han ble befalt om å møte opp på trening med a-laget dagen etter. Slik gikk det til at Sørensen fikk et tosifret antall kamper for Start i 2002.
PS: Det hører med til historien at Sørensen spilte fast året etter og uten tvil var bedre enn undertegnede i fotball. Men jeg er fire centimeter høyere. Hører du, Gudjon?!
2. Real Madrid – Vicente del Bosque-perioden
Real Madrid under Vicente del Bosque, altså 99-03. Etter min smak spilte dette laget noe av den beste fotballen jeg har sett. I CL-finalen i 01/02 stilte Vicente del Bosque opp sitt Real i en 4-1-3-2 formasjon. Stopperparet var Fernando Hierro og Ivan Helguera. To stoppere jeg var i nesegrus beundring over. Ikke fordi de var så solide bakover, men grunnet deres eleganse. De løp rundt i den hvite drakten og så upåklagelige ut. Fernando Hierro scoret over 100 mål for Real Madrid. I tillegg var de balldistributører. På backene hadde de Salgado og Carlos. Carlos var alltid villig med fremover og Salgado var ikke vond å be han heller, selv om han ikke hadde alt av kvalitet. Sentralt på midten jobbet Makélélé slik at de fem foran ham hadde frie tøyler. Figo, Zidane, Solari, Raúl og Morientes.
På denne tiden brukte Real hele banen å spille på. De slo pasninger overalt. De spilte med stor distanse til medspillere, og slo lange pasninger i bredden fremover, for å skape rom. De ble oftest distribuert fra Zidane og Hierro. Morientes og Raúl var en drømmeduo, Figo driblet, Solari løp og Zidane da. Zidane, han var så grasiøs, så begavet og så uendelig skapende.
I tillegg hadde de en av de mest talentfulle spillerene verden har sett på benken. Guti.
1. Leeds United – The O'Leary era
Som ung Leeds-supporter er dette det beste Leeds-laget jeg har sett. Under denne perioden var det en giv i klubben som man ikke hadde sett på mange år før, og aldri etter. I ettertid viste det seg at denne følelsen var tildels kunstig fremdrevet av en lite pengekyndig og lite realistisk Peter Ridsdale, men det tenkte vi ikke på der og da. Vi så et Leeds som alltid kjempet. Det var en mentalitet som sa at man kunne snu det meste. Fra å ligge under 0-3 borte mot Derby til å vinne 4-3. Leeds kunne klare alt i denne perioden.
Det ble satset ungt, dyre spillere ble kjøpt inn, og ikke alle var like gode... Uansett. Smith og Viduka på topp, flankert av Kewell på venstrevingen, kunne spille fin fotball også. Kewell var en menace på vingen. Viduka hamret inn mål, hvem glemmer vel hans fire mål mot Liverpool. Sentralt på midten kriget Batty og Dacourt, og fra sin høyremidtbaneposisjon kom Lee Bowyer på sine løp. På venstrebacken sto(han beveget seg lite) den evig utrente Ian Harte som prikket sine frispark som ingen har gjort siden på balløye. På høyrebacken hadde de onkelen hans, Gary Kelly, som løp og løp. I perioder hadde de også den noe mentalt ustabile Danny Mills. Som stoppere hadde de den evige helten Lucas Radebe, sindige Dominic Matteo, Rio Ferdinand og Jonathan Woodgate, den mest talentfulle stopperen jeg har sett.
I 00/01-sesongen nådde Leeds semifinalen i Champions League, og Bowyer scoret fem mål i CL. Det var kun to mål bak toppscorer Raúl. Samme sesong pågikk en stygg rettsak mot ham. Han og Woodgate sto på tiltale for rasistisk vold. Men Bowyer har aldri hatt hjerne til å tenke, og da gjorde han det han kunne best. Spille fotball. Woodgate som også var involvert i rettsaken slet derimot så mye at han permiterte seg selv. Styreformann Peter Ridsdale kjøpte likegodt inn Rio Ferdinand som "vikar" for Woodgate.
På veien til semifinalen møtte de regjerende seriemestre i Italia, Lazio, i det andre gruppespillet. Her er det nydelige seiersmålet fra kampen på Olympico.
30. sep. 2011
26. sep. 2011
Mandagsspalten S#3E#06
Skrevet av Bears Island, med litt hjelp fra 101greatgoals.com og noen andre smålugubre sider.
Ukens mål
Eran Zahavi lar seg ikke affektere av at Cappelen Damm publiserer bøker som van(n)ærer folket hans og klemmer til fra hjørnet av seksten.
Lisandro Ezequiel López (mon tro om han er i familie med den talentfulle forsvarsspilleren til Man Utd). Denne Ezequiel har tydeligvis funnet stien sin og scoret dette målet for Arsenal de Sarandi mot Olimpo.
Ukens assist
Vi har beklageligvis ikke funnet bedre klipp av denne scoringen. José Manuel Jurado sin vakre målgivende til Raúl er ballett.
David Silva er ikke mye dårligere da han danser litt før han vender og trer gjennom Milner.
Ukens vidvinkelsyn
Borja Valero viser persepsjon til 20 i skills da han trer ballen gjennom til Nilmar.
Ukens frispark
Da Alajuelense møtte LA Galaxy på hjemmebane i CONCACAF Champions League scoret Pablo Antonio Gabas kampens eneste mål med dette frisparket, og det mot selveste David Beckham. Makan.
Santi Cazorla gjorde at Malagas prosjekt har heng på toppen i Spania med denne perlen.
Ukens Camacho
Walter Pandiani startet pressekonferansen med en tørr skjorte, syv minutter senere er dette tilstanden.
Ukens de gamle er eldst
Jari Litmanen. For en mann. For en helt. For en legende. På lørdag scoret han og vant den finske cupfinalen med HJK, 19 år etter at han vant sin første finske cupfinale med MyPa. Sjekk volleyen fra den 40 år gamle finske vidunderet.
Ihor Shukhovtsev er også 40 år, han står i mål for den ukrainske klubben Zorya Luhansk. Her er han fremme med snaphansken i Jim Marthinsen-stil.
Ukens hodestøt
Jone Samuelsen. Kasper Wikestad kommenterer sedvanlig fantastisk. Vi benytter oss av ungarske ulovligheter for å formidle det.
Ukens reklame
Vi har aldri forstått oss på asiatisk populærkultur. Her er Ji-Sung Park og Javier Hernández i en eller annen reklame.
Vestlig populærkultur derimot, det kan vi. Både Kenny og Bears har mastergrad i emnet, bokstavelig talt. Dermed forstår vi reklamen under. Det er José Mourinho, men likevel har de klart å bomme. Det hele er litt flaut, bare litt selvsagt. Det er jo José, tross alt.
Ukens offside
Ole Magnus Storberget, også kjent som OM eller OMStorberget, twitret at vi burde blogge om EMA. Vi responderte kjølig at musikkblogging er ut, men ok. Vi ønsker å holde oss inne med OM. EMA er Erika M. Anderson, i følge et google-søk er dama født i South-Dakota og stammer direkte fra Eirik Blodøks. Fetere blir det ikke. Svensk navn, norsk avstammning og født i USA. Den globaliseringen altså. Musikken da, spør du? Vel, musikkblogging er ut.
PS: Kenny Koevermans hevder jeg må introdusere ukens offside som en ny og kuriøs kategori som lar oss formidle ting som skjer utenfor fotballen.
Ukens mål
Eran Zahavi lar seg ikke affektere av at Cappelen Damm publiserer bøker som van(n)ærer folket hans og klemmer til fra hjørnet av seksten.
Lisandro Ezequiel López (mon tro om han er i familie med den talentfulle forsvarsspilleren til Man Utd). Denne Ezequiel har tydeligvis funnet stien sin og scoret dette målet for Arsenal de Sarandi mot Olimpo.
Ukens assist
Vi har beklageligvis ikke funnet bedre klipp av denne scoringen. José Manuel Jurado sin vakre målgivende til Raúl er ballett.
David Silva er ikke mye dårligere da han danser litt før han vender og trer gjennom Milner.
Ukens vidvinkelsyn
Borja Valero viser persepsjon til 20 i skills da han trer ballen gjennom til Nilmar.
Ukens frispark
Da Alajuelense møtte LA Galaxy på hjemmebane i CONCACAF Champions League scoret Pablo Antonio Gabas kampens eneste mål med dette frisparket, og det mot selveste David Beckham. Makan.
Santi Cazorla gjorde at Malagas prosjekt har heng på toppen i Spania med denne perlen.
Ukens Camacho
Walter Pandiani startet pressekonferansen med en tørr skjorte, syv minutter senere er dette tilstanden.
Ukens de gamle er eldst
Jari Litmanen. For en mann. For en helt. For en legende. På lørdag scoret han og vant den finske cupfinalen med HJK, 19 år etter at han vant sin første finske cupfinale med MyPa. Sjekk volleyen fra den 40 år gamle finske vidunderet.
Ihor Shukhovtsev er også 40 år, han står i mål for den ukrainske klubben Zorya Luhansk. Her er han fremme med snaphansken i Jim Marthinsen-stil.
Ukens hodestøt
Jone Samuelsen. Kasper Wikestad kommenterer sedvanlig fantastisk. Vi benytter oss av ungarske ulovligheter for å formidle det.
Ukens reklame
Vi har aldri forstått oss på asiatisk populærkultur. Her er Ji-Sung Park og Javier Hernández i en eller annen reklame.
Vestlig populærkultur derimot, det kan vi. Både Kenny og Bears har mastergrad i emnet, bokstavelig talt. Dermed forstår vi reklamen under. Det er José Mourinho, men likevel har de klart å bomme. Det hele er litt flaut, bare litt selvsagt. Det er jo José, tross alt.
Ukens offside
Ole Magnus Storberget, også kjent som OM eller OMStorberget, twitret at vi burde blogge om EMA. Vi responderte kjølig at musikkblogging er ut, men ok. Vi ønsker å holde oss inne med OM. EMA er Erika M. Anderson, i følge et google-søk er dama født i South-Dakota og stammer direkte fra Eirik Blodøks. Fetere blir det ikke. Svensk navn, norsk avstammning og født i USA. Den globaliseringen altså. Musikken da, spør du? Vel, musikkblogging er ut.
PS: Kenny Koevermans hevder jeg må introdusere ukens offside som en ny og kuriøs kategori som lar oss formidle ting som skjer utenfor fotballen.
19. sep. 2011
Mandagsspalten S#3E#05
Skrevet av Kenny Koevermans og Bears Island. Med hjelp fra 101greatgoals.com.
Ukens undercover
Det er merkelig hva Materazziafavoritter skal drive med. Beckham gikk undercover hos Ellen her om dagen.
Ukens mål
Her skulle vi kanskje hatt med Modric og Nani. Men de fleste som leser denne spalten har vel sett de opptil femten ganger allerede i løpet av søndagen.
Steven Naismith viser fin teknikk når han curler ballen deilig opp i korset i det millionte Old Firm gjennom historien.
Gheorghe "Gigel" Bucur ble tungen på vektskålen for sitt Kuban Krasnodar (som forøvrig har Dan Petrescu som manager) da de slo Anzhi 1-0.
Jozy Altidore er i form! Fint mål mot Malmö i Europa League i midtuken.
Ivan Perisic utlignet mot Arsenal på deiligst tenkelige måte i ukens Champions League-kamp på Westfalen, eller Signal Iduna Park som den heter nå.
Ukens missekåring
Hu hei det skjedde mye rart i Man Utd-Chelsea. Torres hadde en ufattelig bom som det ikke er vits å legge ved en gang. Rooney dro en John Terry fra CL-finalen for noen år siden og skled en straffe på utsiden av buret til Cech. Og Berbatov traff en skliende Cashley i stedet for det åpne buret. Men vi tar med Woodgate. En notorisk måljeger i egen boks var på ferde i går..
Ukens tuttis
Rafhina ser åpningen. Tuttiser går aldri av moten. Bayern senker Villarreal med 0-2 på El Madrigal.
Ukens kontring
Lukas Podolski avslutter en vanvittig fin kontring for Köln som banket Bayer Leverkusen 4-1 på bortebane. Ståle var ikke ferdig likevel ser det ut som!
Ukens skill
I uka ble det spilt en vennskapskamp mellom Argentina og Brasil med spillere basert i hjemlandene. Leandro Damião frekket seg til den her. Synd at det ikke ble mål også. Damião har forøvrig gjort dette i en mandagsspalte i april også, da for klubblaget Internacional. Vi antar at han på neste FM har 20 i skill på regnbuen/lambreta.
Ukens tilrettelegger
Nikolay Safronidi tar frisparket på en ukonvensjonell måte for Ural mot Alaniya i russisk andredivisjon. Det kan være at dette er fra forrige uke, men det er såpass bra at vi tar det med.
Ukens hattrickeers
Atletico Madrid kjøpte i sommer Radamel Falcao av Porto. Falcao er underlig i denne strømlinjeformede fotballverden, han leser visstnok Dostojevski-biografier og studerer journalistikk på kveldstid ifølge ryktene. Uansett scorer han mange mål, og feirer dem som Inzaghi. I helgen scoret han tre mål mot Racing Santander. Det tredje var det fineste. Bevegelsen, hvor raskt han oppfatter situasjonen og hvor iskaldt han chipper ball inn i nettmaskene. Nyt.
Edinson Cavani senket likegodt regjerende mestre Milan på egenhånd da han scoret tre solide mål. Samtlige var solide spissscoringer, kraft og presisjon.
Miguel Sabah gjorde hattrick da Morelia slo Queretaro 4-2 i Mexikansk serie. Jeremy Perbet gjorde også hattrick for en klubb som høres ut som den belgiske tributeklubben til Mons Ivar Mjelde, nemlig Mons-Bergen.
Ja, og Messi da.
Ukens "ja vel, trener"
Antonio Conte fortalte Milos Krasic ett og annet. Krasic var ikke helt sikker på om han forstod dialekten til Conte, som stammer fra hælen til Italia.
Ukens reklame
Denne er jo passelig fet da. Litt på siden av fotballtematikk, men det er et romvesen som vil at Beckham skal spille for dem, så vi lar den passere sensuren.
Ukens undercover
Det er merkelig hva Materazziafavoritter skal drive med. Beckham gikk undercover hos Ellen her om dagen.
Ukens mål
Her skulle vi kanskje hatt med Modric og Nani. Men de fleste som leser denne spalten har vel sett de opptil femten ganger allerede i løpet av søndagen.
Steven Naismith viser fin teknikk når han curler ballen deilig opp i korset i det millionte Old Firm gjennom historien.
Gheorghe "Gigel" Bucur ble tungen på vektskålen for sitt Kuban Krasnodar (som forøvrig har Dan Petrescu som manager) da de slo Anzhi 1-0.
Jozy Altidore er i form! Fint mål mot Malmö i Europa League i midtuken.
Ivan Perisic utlignet mot Arsenal på deiligst tenkelige måte i ukens Champions League-kamp på Westfalen, eller Signal Iduna Park som den heter nå.
Ukens missekåring
Hu hei det skjedde mye rart i Man Utd-Chelsea. Torres hadde en ufattelig bom som det ikke er vits å legge ved en gang. Rooney dro en John Terry fra CL-finalen for noen år siden og skled en straffe på utsiden av buret til Cech. Og Berbatov traff en skliende Cashley i stedet for det åpne buret. Men vi tar med Woodgate. En notorisk måljeger i egen boks var på ferde i går..
Ukens tuttis
Rafhina ser åpningen. Tuttiser går aldri av moten. Bayern senker Villarreal med 0-2 på El Madrigal.
Ukens kontring
Lukas Podolski avslutter en vanvittig fin kontring for Köln som banket Bayer Leverkusen 4-1 på bortebane. Ståle var ikke ferdig likevel ser det ut som!
Ukens skill
I uka ble det spilt en vennskapskamp mellom Argentina og Brasil med spillere basert i hjemlandene. Leandro Damião frekket seg til den her. Synd at det ikke ble mål også. Damião har forøvrig gjort dette i en mandagsspalte i april også, da for klubblaget Internacional. Vi antar at han på neste FM har 20 i skill på regnbuen/lambreta.
Ukens tilrettelegger
Nikolay Safronidi tar frisparket på en ukonvensjonell måte for Ural mot Alaniya i russisk andredivisjon. Det kan være at dette er fra forrige uke, men det er såpass bra at vi tar det med.
Ukens hattrickeers
Atletico Madrid kjøpte i sommer Radamel Falcao av Porto. Falcao er underlig i denne strømlinjeformede fotballverden, han leser visstnok Dostojevski-biografier og studerer journalistikk på kveldstid ifølge ryktene. Uansett scorer han mange mål, og feirer dem som Inzaghi. I helgen scoret han tre mål mot Racing Santander. Det tredje var det fineste. Bevegelsen, hvor raskt han oppfatter situasjonen og hvor iskaldt han chipper ball inn i nettmaskene. Nyt.
Edinson Cavani senket likegodt regjerende mestre Milan på egenhånd da han scoret tre solide mål. Samtlige var solide spissscoringer, kraft og presisjon.
Miguel Sabah gjorde hattrick da Morelia slo Queretaro 4-2 i Mexikansk serie. Jeremy Perbet gjorde også hattrick for en klubb som høres ut som den belgiske tributeklubben til Mons Ivar Mjelde, nemlig Mons-Bergen.
Ja, og Messi da.
Ukens "ja vel, trener"
Antonio Conte fortalte Milos Krasic ett og annet. Krasic var ikke helt sikker på om han forstod dialekten til Conte, som stammer fra hælen til Italia.
Ukens reklame
Denne er jo passelig fet da. Litt på siden av fotballtematikk, men det er et romvesen som vil at Beckham skal spille for dem, så vi lar den passere sensuren.
16. sep. 2011
Fredagslisten #23
Drømt og skrevet av Kenny Koevermans.
Eivind dro i gang en karusell forrige fredag. Han listet opp tre lag fra historien som han gjerne skulle vært en del av. Her opererer vi i et landskap av umuligheter - men bare tenk da. Tenk å kunne dele garderobe med Beckenbauer og Breitner i 74. Eller Cruyff og Neeskens i samme VM - for de som måtte drømme om disse lagene, vel og merke. Under følger en liten liste av de lagene i historien jeg godt kunne tenkt meg å ha vært en del av.
1. Jugoslavia U20 - U20 VM 1987
Jeg ser for meg at de sitter i en garderobe under tribunen på Estadio Nacional Julio Martínez Prádanos - hjemmebanen til Universidad de Chile. På tribunen sitter det 67.000 mennesker og venter på at deres egne skal spille mot Jugoslavia. Jeg lurer på hva de andre lagene tenkte om laget til Jugoslavia. Sånn historisk sett er det rett og slett historisk bra. Går man gjennom lagene til de andre landene kjenner man igjen en og annen. Cesar Sampaio, Andreas Mölle og Matthias Sammer er noen få av de som har blitt noe. Så til Jugoslavia da. Robert Prosinečki, Zvonimir Boban, Igor Stimac, Robert Jarni, Pedrag Mijatovic og Davor Suker. På samme lag! Av samme generasjon! På vei gjennom mesterskapet pælmet de regjerende mester Brasil og ALLE semifinalistene. Den elegante Prosinečki ble kåret til turneringens beste spiller og i finalen ble Vest-Tyskland slått etter straffesparkkonkurranse. Kampen endte 1-1 etter full tid og målene ble scoret av Boban og Marcel Witeczek. Witeczek forøvrig toppscorer i mesterskapet. Da er det jo betimelig å nevne at Boban scoret den avgjørende straffen for Jugoslavia i konken mens godeste Witeczek ble syndebukk for vest-tyskerne.
Hvis dere vil vite hvordan det kunne gått med dette laget kan dere lese Aslak Nore sin beretning om da Jugoslavia vant VM i 1994 i Josimar #4, som forøvrig ligger gratis på Josimar.no.
2. Bodø/Glimt - Cupmestere og andre plass i Tippeligaen 1993
Som ekte Bodøværing blir jeg glad hver gang jeg tenker på dette fantastiske laget fra 1993. På tre sesonger rykket de opp fra daværende 2.divisjon, via 1.div og rett til sølv og cupgull. Ledet av karismatiske Trond Sollied og med definisjonen av høyreback - kaptein Ola Haldorsen, hadde de et lag bestående av bohemer og vinnertyper i alle ledd. Bak sto Ronny Westad og voktet buret med det jeg mener å huske var en bakoverkjemmet sveis. I leddet foran ham regjerte Ola Haldorsen og jeg tror til og med at Sollied selv spilte en del kamper sammen med Charles Berstad og Andreas Evjen. På midten tykner det til med bohemer. Tom Kåre "Varsko her - BANG!!" Staurvik, Bent Inge Johnsen og Runar Berg er i alle fall en pasningssterk og egentlig helt vanvittig midtbane sånn historisk sett for et nyopprykket lag. Foran var det lekent med en purung Harald Martin Brattbakk, en eplekjekk, blond og fager Ivar Morten Normark og en lynhurtig Åsmund Bjørkan. Dog jeg vet ikke helt hvor mye Normark egentlig spilte. Var nok mye Tommy Hansen på midtbanen og Bent Inge Johnsen som spiss i 433-formasjonen. Berg ble toppscorer for Glimt det året med 11 mål, Brattbakk fulgte med sine 10 og Staurvik hadde 7 (formodentlig alle på Varsko her - BANG!!-manér).
Jeg tar ikke fem øre for å legge ved cupfinalevideoen fra 93. Her er det noe som har mistet det på skyhøyt nivå. Kanskje tidenes cupfinalesang og video.
Veien til Ullevaal i 1993
3. England - EM 1996
Jeg har et sterkt minne fra dette mesterskapet og det er fra stua hjemme. Pappa hadde besøk av noen kompiser som hadde tatt den lange veien fra Bodø til Grimstad. Og i stolen foran TV'en satt en av dem i en frekk Arsenaldrakt med 6 Adams på ryggen og heiet på England. Hvilket jeg også gjorde. Fotballen hadde tross alt kommet hjem. (Rekk opp handa de som hadde denne på singel). Terry Venables ledet et lag som skulle gjøre som i 66, nemlig vinne et mesterskap på hjemmebane. Sånn gikk det da altså ikke. Men de kom til semien. Og for et artig lag de hadde. Hvem glemmer Gazza sitt mål mot Skottland? Shearer og Sheringhams mosing av Nederland? Straffekonken mot Spania som England faktisk vant(!!) uten å bomme på en eneste straffe (!!!)? Men de hadde virkelig et artig lag på den tiden. I 22-mannstroppen kunne man finne Steve Howey(!), en 19 år gammel Phil Neville, 21 år gamle Sol Campbell og Robbie Fowler, McManaman var der, Adams var kaptein, Platt, Ince, Gazza og Anderton var med, Steve Stone hadde til og med sneket seg inn i troppen og Alan Shearer feiret med sin karakteristiske arm i været. Tar med et av de virkelig store øyeblikkene fra mesterskapet og utelater å kommentere Southgate.
Se opp for flere av våre gjestebloggere og deres drømmelag i fredagslistene fremover. God helg!
Eivind dro i gang en karusell forrige fredag. Han listet opp tre lag fra historien som han gjerne skulle vært en del av. Her opererer vi i et landskap av umuligheter - men bare tenk da. Tenk å kunne dele garderobe med Beckenbauer og Breitner i 74. Eller Cruyff og Neeskens i samme VM - for de som måtte drømme om disse lagene, vel og merke. Under følger en liten liste av de lagene i historien jeg godt kunne tenkt meg å ha vært en del av.
1. Jugoslavia U20 - U20 VM 1987
Jeg ser for meg at de sitter i en garderobe under tribunen på Estadio Nacional Julio Martínez Prádanos - hjemmebanen til Universidad de Chile. På tribunen sitter det 67.000 mennesker og venter på at deres egne skal spille mot Jugoslavia. Jeg lurer på hva de andre lagene tenkte om laget til Jugoslavia. Sånn historisk sett er det rett og slett historisk bra. Går man gjennom lagene til de andre landene kjenner man igjen en og annen. Cesar Sampaio, Andreas Mölle og Matthias Sammer er noen få av de som har blitt noe. Så til Jugoslavia da. Robert Prosinečki, Zvonimir Boban, Igor Stimac, Robert Jarni, Pedrag Mijatovic og Davor Suker. På samme lag! Av samme generasjon! På vei gjennom mesterskapet pælmet de regjerende mester Brasil og ALLE semifinalistene. Den elegante Prosinečki ble kåret til turneringens beste spiller og i finalen ble Vest-Tyskland slått etter straffesparkkonkurranse. Kampen endte 1-1 etter full tid og målene ble scoret av Boban og Marcel Witeczek. Witeczek forøvrig toppscorer i mesterskapet. Da er det jo betimelig å nevne at Boban scoret den avgjørende straffen for Jugoslavia i konken mens godeste Witeczek ble syndebukk for vest-tyskerne.
Hvis dere vil vite hvordan det kunne gått med dette laget kan dere lese Aslak Nore sin beretning om da Jugoslavia vant VM i 1994 i Josimar #4, som forøvrig ligger gratis på Josimar.no.
2. Bodø/Glimt - Cupmestere og andre plass i Tippeligaen 1993
Som ekte Bodøværing blir jeg glad hver gang jeg tenker på dette fantastiske laget fra 1993. På tre sesonger rykket de opp fra daværende 2.divisjon, via 1.div og rett til sølv og cupgull. Ledet av karismatiske Trond Sollied og med definisjonen av høyreback - kaptein Ola Haldorsen, hadde de et lag bestående av bohemer og vinnertyper i alle ledd. Bak sto Ronny Westad og voktet buret med det jeg mener å huske var en bakoverkjemmet sveis. I leddet foran ham regjerte Ola Haldorsen og jeg tror til og med at Sollied selv spilte en del kamper sammen med Charles Berstad og Andreas Evjen. På midten tykner det til med bohemer. Tom Kåre "Varsko her - BANG!!" Staurvik, Bent Inge Johnsen og Runar Berg er i alle fall en pasningssterk og egentlig helt vanvittig midtbane sånn historisk sett for et nyopprykket lag. Foran var det lekent med en purung Harald Martin Brattbakk, en eplekjekk, blond og fager Ivar Morten Normark og en lynhurtig Åsmund Bjørkan. Dog jeg vet ikke helt hvor mye Normark egentlig spilte. Var nok mye Tommy Hansen på midtbanen og Bent Inge Johnsen som spiss i 433-formasjonen. Berg ble toppscorer for Glimt det året med 11 mål, Brattbakk fulgte med sine 10 og Staurvik hadde 7 (formodentlig alle på Varsko her - BANG!!-manér).
Jeg tar ikke fem øre for å legge ved cupfinalevideoen fra 93. Her er det noe som har mistet det på skyhøyt nivå. Kanskje tidenes cupfinalesang og video.
Veien til Ullevaal i 1993
3. England - EM 1996
Jeg har et sterkt minne fra dette mesterskapet og det er fra stua hjemme. Pappa hadde besøk av noen kompiser som hadde tatt den lange veien fra Bodø til Grimstad. Og i stolen foran TV'en satt en av dem i en frekk Arsenaldrakt med 6 Adams på ryggen og heiet på England. Hvilket jeg også gjorde. Fotballen hadde tross alt kommet hjem. (Rekk opp handa de som hadde denne på singel). Terry Venables ledet et lag som skulle gjøre som i 66, nemlig vinne et mesterskap på hjemmebane. Sånn gikk det da altså ikke. Men de kom til semien. Og for et artig lag de hadde. Hvem glemmer Gazza sitt mål mot Skottland? Shearer og Sheringhams mosing av Nederland? Straffekonken mot Spania som England faktisk vant(!!) uten å bomme på en eneste straffe (!!!)? Men de hadde virkelig et artig lag på den tiden. I 22-mannstroppen kunne man finne Steve Howey(!), en 19 år gammel Phil Neville, 21 år gamle Sol Campbell og Robbie Fowler, McManaman var der, Adams var kaptein, Platt, Ince, Gazza og Anderton var med, Steve Stone hadde til og med sneket seg inn i troppen og Alan Shearer feiret med sin karakteristiske arm i været. Tar med et av de virkelig store øyeblikkene fra mesterskapet og utelater å kommentere Southgate.
Se opp for flere av våre gjestebloggere og deres drømmelag i fredagslistene fremover. God helg!
14. sep. 2011
Pasning i #bakrommet
Av Eivind Bisgaard Sundet
Noen tanker om gårsdagens Bakrommet på NRK.
Det blir påstått at Norge er et for lite land til at vi kan forvente oss noe av norsk fotball.
Uenig! Sveits og Uruguay er to land som er ganske like som oss i folketall. Sveits har en ungdomsrevolusjon og vunnet både EM og VM for yngre lag på 2000 tallet. Uruguay vant i sommer Copa America og tok tredje plass i sist VM. Klubbene Nacional og Penarol har også gjort det bra i Copa Libertadores. Innbyggertall i Uruguay er ca. 3 ½ millioner innbyggere. Norge har en stor likhet med Sveits og en stor fordel i forhold til Uruguay. Det er penger.
Det ble hevdet at fotballspillere i Norge hadde skyld i norske klubber økonomiske uføre.
Uenig. Vi lever i et kapitalistisk samfunn, og da tro at spillere (arbeidstakere) skal gå ned i lønn etc. når klubbledelsen ikke greier å planlegge økonomien, er rett og slett latterlig. For det er ikke snakk om helt uforutsette ting som skjer i norsk fotballøkonomi, det er dårlig økonomisk ledelse. Det er snakk om ledere som ikke greier å regne enkle regnestykker, og forutsetter inntekter de aldri får. Hadde lederne i norsk fotball hatt et edruelig forhold til penger ville aldri spillere behøvd å gå ned i lønn. Og det er faktisk mange, mange, mange spillere i Norge som har tatt lønnskutt de siste årene. At Steen Jensen og Staavi da hevder man bør lage statuer av fotballedere rundt i Norge fordi de gjør en utmerket jobb, er jo ganske spesielt. Og å hevde at norske fotballspillere ikke vet hvilke verden de lever i, fordi de streiker, er ganske latterlig det og. Det må jo være du, Staavi, som ikke vet hvilke verden de lever i. Sorry, men her bommer du på ballen.
Klubber bør bruke penger på trenere og kunnskap i yngre klasser.
Enig! Jeg tror også det er her norsk fotball har mest å hente. Men med et slik utsagn må det også sees på klubbstrukturen i Norge. Hvem skal betale for disse trenerne, hvor skal pengene komme fra? Fotballen i Norge er i dag bygd på frivillighet. Jeg tipper at redaktører, bankfolk og høyesterettsadvokater på Hosle kan har råd til å betale for sønnens fotballtrener, men det har man kanskje ikke andre steder i byen.
Det ble hevdet at vi kaster bort den motoriske gullalderen.
Delvis enig! Dette henger jo sammen med punktet over. Men det virker som om Steen Jensen og Staavi tror trenere skal komme inn og ordne alt i ungdomsfotballen. De glemmer en viktig ting, det er at mengden trening som en ung spiller har er det absolutt viktigste. Jeg tviler på Ronaldo hadde en masterutdannet trener fra NIH da han var 7-8 år gammel. Skal man bli en god fotballspiller må man trene veldig mange timer på løkka gjennom året. Trener de unge nok på løkka, så vil også motorikken utvikle seg like godt som for spillere i Brasil, Uruguay, Spania og Portugal.
Noen tanker om gårsdagens Bakrommet på NRK.
Det blir påstått at Norge er et for lite land til at vi kan forvente oss noe av norsk fotball.
Uenig! Sveits og Uruguay er to land som er ganske like som oss i folketall. Sveits har en ungdomsrevolusjon og vunnet både EM og VM for yngre lag på 2000 tallet. Uruguay vant i sommer Copa America og tok tredje plass i sist VM. Klubbene Nacional og Penarol har også gjort det bra i Copa Libertadores. Innbyggertall i Uruguay er ca. 3 ½ millioner innbyggere. Norge har en stor likhet med Sveits og en stor fordel i forhold til Uruguay. Det er penger.
Det ble hevdet at fotballspillere i Norge hadde skyld i norske klubber økonomiske uføre.
Uenig. Vi lever i et kapitalistisk samfunn, og da tro at spillere (arbeidstakere) skal gå ned i lønn etc. når klubbledelsen ikke greier å planlegge økonomien, er rett og slett latterlig. For det er ikke snakk om helt uforutsette ting som skjer i norsk fotballøkonomi, det er dårlig økonomisk ledelse. Det er snakk om ledere som ikke greier å regne enkle regnestykker, og forutsetter inntekter de aldri får. Hadde lederne i norsk fotball hatt et edruelig forhold til penger ville aldri spillere behøvd å gå ned i lønn. Og det er faktisk mange, mange, mange spillere i Norge som har tatt lønnskutt de siste årene. At Steen Jensen og Staavi da hevder man bør lage statuer av fotballedere rundt i Norge fordi de gjør en utmerket jobb, er jo ganske spesielt. Og å hevde at norske fotballspillere ikke vet hvilke verden de lever i, fordi de streiker, er ganske latterlig det og. Det må jo være du, Staavi, som ikke vet hvilke verden de lever i. Sorry, men her bommer du på ballen.
Klubber bør bruke penger på trenere og kunnskap i yngre klasser.
Enig! Jeg tror også det er her norsk fotball har mest å hente. Men med et slik utsagn må det også sees på klubbstrukturen i Norge. Hvem skal betale for disse trenerne, hvor skal pengene komme fra? Fotballen i Norge er i dag bygd på frivillighet. Jeg tipper at redaktører, bankfolk og høyesterettsadvokater på Hosle kan har råd til å betale for sønnens fotballtrener, men det har man kanskje ikke andre steder i byen.
Det ble hevdet at vi kaster bort den motoriske gullalderen.
Delvis enig! Dette henger jo sammen med punktet over. Men det virker som om Steen Jensen og Staavi tror trenere skal komme inn og ordne alt i ungdomsfotballen. De glemmer en viktig ting, det er at mengden trening som en ung spiller har er det absolutt viktigste. Jeg tviler på Ronaldo hadde en masterutdannet trener fra NIH da han var 7-8 år gammel. Skal man bli en god fotballspiller må man trene veldig mange timer på løkka gjennom året. Trener de unge nok på løkka, så vil også motorikken utvikle seg like godt som for spillere i Brasil, Uruguay, Spania og Portugal.
13. sep. 2011
Tirsdagsspalten S#3E#04
Skrevet av Bears og Kenny. Med hjelp fra 101greatgoals.com (seff). Med denne Tirsdagsspalten feirer vi 350 innlegg på Materazzia.com.
Ukens endelig
Endelig er Serie A er tilbake.
Pirlo viste at han fremdeles slår de deiligste gjennombruddspasninger over forsvaret. Nå i Juventus-trøya hjemme mot Parma. Juventus' første Serie A-kamp på deres helt fantastisk flotte hjemmearena. Gratulerer Juve, med tre poeng og ny stadion. Først trer Pirlo gjennom Lichtsteiner.
Så slår han gjennom til Marchisio som avslutter pent.
Lecce-ultrasen Fabricio Miccoli sendte avgårde dette frisparket for Palermo mot Inter...
To minutter senere sendte Pinilla, med fortid i Inter, avgårde denne suseren fra omtrent samme posisjon Miccoli, denne gang i åpent spill.
Ellers da? Joda, Roma sitt nye prosjekt med Luis Enrique som utøvende makt fikk et nytt skudd for baugen da de tapte hjemme mot Cagliari. Verdens laveste(?) profesjonelle fotballspiller har blitt kjøpt av Atalanta og scoret likegodt to i debuten, Maximilliano Moralez snakker vi om, tidligere omtalt i denne spalten som Velez-spiller. Med sine 160 centimeter over bakken er det ikke mange som er lavere i hvert fall. Mannnen med det sykeste transferryktet i sommer, Alessio Cerci, scoret for Fiorentina. Cerci var linket til Man City ved flere anledninger i sommer, til alles store forbauselse. Og til slutt må navnet på Udineses ene målscorer i helgen nevnes. Basta. Han var lei av nullnull og sa, nok er nok.
Ukens det er av sine egne...
Fremdeles i Serie A, men dette er vel et universelt fenomen. Spillere som har vokst opp i en klubb må dra ut for å slå gjennom. Og hver gang de møter gamleklubben, da må de bare score. I helga gjorde Sebastian Giovinco som han pleier å gjøre mot Juventus. Det samme gjorde Daniele Conti for Cagliari mot Roma, helt sikkert til ambivalente følelser hos ærverdige Bruno Conti på Roma-benken.
Ukens mål
Maya Yoshida reduserer for Vvvvvvvvvvvvvvvvvvv Venlo mot PSV med dette nydelige sparket. Yoshida forøvrig én centimeter høyeren enn sin tidligere lagkamerat, i Nagoya Grampus, Frode Johnsen.
Vi drar til gymsalen og nyter Remi Johansens hamring. Tar det med fordi det finnes på youtube med nesten 15000 views. Moro!
Ukens nye duo
Paris SG slo Brest 1-0. Kampens eneste mål ble nydelig satt inn av Javier Pastore etter flott forarbeid av Jérémy Ménez. De sloss omtrent om å gi hverandre kreditt etter målet. Flott å se, spesielt ettersom Ménez kollegiale holdning ikke alltid var på topp i Roma.
Ukens frispark
Juninho Pernambucano. Dette blir aldri kjedelig å se på.
Ukens hatrick
En av de heteste brasilianske ungguttene, Leandro Damião da Silva dos Santos, gjorde hattrick for Internacional borte mot Palmeiras.
Men Leandro Damião var ikke alene om å gjøre hattrick i uken som gikk. Den nitten år gamle monsterspissen fra New Zealand, Chris Wood, gjorde også alle målene i Birminghams 3-0-seier over Millwall. Rooney produserte visstnok også hattrick, det var hans åttende på 4 kamper...sick. Ja, og denne Agüero som visstnok kom fra spania i sommer. Bra kjøp av City det, og kreds til scoutene deres. Til slutt må Mario Gomez nevnes. Han scoret likegodt 4 mål, og har nå utrolige 36 mål på sine siste 30 kamper i Bundesliga og 53 mål på 49 kamper for klubb- og landslag i alle turneringer. Imponerende tall som kom oss for øye etter VG-Juva hadde sjekket datamaskinen sin i søndagens VG. La oss heller ikke glemme Charlie Davies som senket Chivas USA alene for sitt DC United da han scoret alle målene i 3-0-seieren. Davies forøvrig med en fortid i Hammarby. Så skal vi ikke glemme Xherdan Shaqiri som puttet tre for Sveits mot Bulgaria. Det tredje en suser opp i korset.
Ukens frekkeste
Daniel Sturridge skal til å runde keeper, ser det ut til, da han bestemmer seg for å hælsparke ballen. Som til slutt triller over streken. Frekt.
Ukens "og ellers"
Ja, vi lanserer en ny kategori her hvor vi kan samle opp sånne småting. Vi nevner blant annet at Benfica fikk tre straffer i første omgang mot Vitoria Guimares. Det ble uttelling på to av dem for Oscar Cardozo. De to siste var for hands som ser bittelitt tvilsomme ut. Roy Beeeeeeeeeeeerens puttet en frekkis for AZ mot Vitesse. Først tryner han og kommer seg på beina og deretter chipper han ballen elegant i mål over en knelende keeper. Og hvor spiller Danny Koevermans for tiden, lurer dere helt sikkert på. Jo, han spiller i Toronto FC. Løp fra(!) forsvaret og satt spikeren i kista mot Colombus Crew i uken som gikk da hans Toronto vant 2-4 på bortebane. Vi avslutter med denne fra Andres Guardado som var god på FM før i alle fall. For Deportivo mot Barcelona B i Segunda. Elendig keeper da, men fett nok, det er fra midtbanen.
Ukens dro-ooooops
Xabi Prieto smeller ballen tilbake til Barcelona på den drop, men legger ikke merke til at Valdez rygger med ryggen mot banen. Dette er da barnelærdom Valdez! Man rygger mot mål.
Ukens nye klansmedlem/ukens Jagland
Carl Ivar Hagen sto søndag og delte ut valgsedler utenfor Ullevaal Stadion før kampen mellom Vålerenga og Start. Iført et flunkende nytt Vålerenga-skjerf så han bare passelig utilpass ut.
Ukens reklame
ESPN har en youtube-kanal som har en "This is SportsCenter"-playlist bestående av 88-reklamer. Mange er morsomme, men få er om fotball. Noen har blitt vist før i denne spalten, men denne er ny.
Ukens endelig
Endelig er Serie A er tilbake.
Pirlo viste at han fremdeles slår de deiligste gjennombruddspasninger over forsvaret. Nå i Juventus-trøya hjemme mot Parma. Juventus' første Serie A-kamp på deres helt fantastisk flotte hjemmearena. Gratulerer Juve, med tre poeng og ny stadion. Først trer Pirlo gjennom Lichtsteiner.
Så slår han gjennom til Marchisio som avslutter pent.
Lecce-ultrasen Fabricio Miccoli sendte avgårde dette frisparket for Palermo mot Inter...
To minutter senere sendte Pinilla, med fortid i Inter, avgårde denne suseren fra omtrent samme posisjon Miccoli, denne gang i åpent spill.
Ellers da? Joda, Roma sitt nye prosjekt med Luis Enrique som utøvende makt fikk et nytt skudd for baugen da de tapte hjemme mot Cagliari. Verdens laveste(?) profesjonelle fotballspiller har blitt kjøpt av Atalanta og scoret likegodt to i debuten, Maximilliano Moralez snakker vi om, tidligere omtalt i denne spalten som Velez-spiller. Med sine 160 centimeter over bakken er det ikke mange som er lavere i hvert fall. Mannnen med det sykeste transferryktet i sommer, Alessio Cerci, scoret for Fiorentina. Cerci var linket til Man City ved flere anledninger i sommer, til alles store forbauselse. Og til slutt må navnet på Udineses ene målscorer i helgen nevnes. Basta. Han var lei av nullnull og sa, nok er nok.
Ukens det er av sine egne...
Fremdeles i Serie A, men dette er vel et universelt fenomen. Spillere som har vokst opp i en klubb må dra ut for å slå gjennom. Og hver gang de møter gamleklubben, da må de bare score. I helga gjorde Sebastian Giovinco som han pleier å gjøre mot Juventus. Det samme gjorde Daniele Conti for Cagliari mot Roma, helt sikkert til ambivalente følelser hos ærverdige Bruno Conti på Roma-benken.
Ukens mål
Maya Yoshida reduserer for Vvvvvvvvvvvvvvvvvvv Venlo mot PSV med dette nydelige sparket. Yoshida forøvrig én centimeter høyeren enn sin tidligere lagkamerat, i Nagoya Grampus, Frode Johnsen.
Vi drar til gymsalen og nyter Remi Johansens hamring. Tar det med fordi det finnes på youtube med nesten 15000 views. Moro!
Ukens nye duo
Paris SG slo Brest 1-0. Kampens eneste mål ble nydelig satt inn av Javier Pastore etter flott forarbeid av Jérémy Ménez. De sloss omtrent om å gi hverandre kreditt etter målet. Flott å se, spesielt ettersom Ménez kollegiale holdning ikke alltid var på topp i Roma.
Ukens frispark
Juninho Pernambucano. Dette blir aldri kjedelig å se på.
Ukens hatrick
En av de heteste brasilianske ungguttene, Leandro Damião da Silva dos Santos, gjorde hattrick for Internacional borte mot Palmeiras.
Men Leandro Damião var ikke alene om å gjøre hattrick i uken som gikk. Den nitten år gamle monsterspissen fra New Zealand, Chris Wood, gjorde også alle målene i Birminghams 3-0-seier over Millwall. Rooney produserte visstnok også hattrick, det var hans åttende på 4 kamper...sick. Ja, og denne Agüero som visstnok kom fra spania i sommer. Bra kjøp av City det, og kreds til scoutene deres. Til slutt må Mario Gomez nevnes. Han scoret likegodt 4 mål, og har nå utrolige 36 mål på sine siste 30 kamper i Bundesliga og 53 mål på 49 kamper for klubb- og landslag i alle turneringer. Imponerende tall som kom oss for øye etter VG-Juva hadde sjekket datamaskinen sin i søndagens VG. La oss heller ikke glemme Charlie Davies som senket Chivas USA alene for sitt DC United da han scoret alle målene i 3-0-seieren. Davies forøvrig med en fortid i Hammarby. Så skal vi ikke glemme Xherdan Shaqiri som puttet tre for Sveits mot Bulgaria. Det tredje en suser opp i korset.
Ukens frekkeste
Daniel Sturridge skal til å runde keeper, ser det ut til, da han bestemmer seg for å hælsparke ballen. Som til slutt triller over streken. Frekt.
Ukens "og ellers"
Ja, vi lanserer en ny kategori her hvor vi kan samle opp sånne småting. Vi nevner blant annet at Benfica fikk tre straffer i første omgang mot Vitoria Guimares. Det ble uttelling på to av dem for Oscar Cardozo. De to siste var for hands som ser bittelitt tvilsomme ut. Roy Beeeeeeeeeeeerens puttet en frekkis for AZ mot Vitesse. Først tryner han og kommer seg på beina og deretter chipper han ballen elegant i mål over en knelende keeper. Og hvor spiller Danny Koevermans for tiden, lurer dere helt sikkert på. Jo, han spiller i Toronto FC. Løp fra(!) forsvaret og satt spikeren i kista mot Colombus Crew i uken som gikk da hans Toronto vant 2-4 på bortebane. Vi avslutter med denne fra Andres Guardado som var god på FM før i alle fall. For Deportivo mot Barcelona B i Segunda. Elendig keeper da, men fett nok, det er fra midtbanen.
Ukens dro-ooooops
Xabi Prieto smeller ballen tilbake til Barcelona på den drop, men legger ikke merke til at Valdez rygger med ryggen mot banen. Dette er da barnelærdom Valdez! Man rygger mot mål.
Ukens nye klansmedlem/ukens Jagland
Carl Ivar Hagen sto søndag og delte ut valgsedler utenfor Ullevaal Stadion før kampen mellom Vålerenga og Start. Iført et flunkende nytt Vålerenga-skjerf så han bare passelig utilpass ut.
Ukens reklame
ESPN har en youtube-kanal som har en "This is SportsCenter"-playlist bestående av 88-reklamer. Mange er morsomme, men få er om fotball. Noen har blitt vist før i denne spalten, men denne er ny.
9. sep. 2011
Fredagslisten #22
Skrevet av Eivind Bisgaard Sundet, a.k.a. @Eibisu.
I boka og filmen som er alle listers mormor og morfar, High Fidelity, lager hovedpersonen Rob en liste over hvilke yrker han ønsker seg. Han ser bort fra detaljer som tid og sted. Ukas liste har tatt samme utgangspunkt, men det gjelder selvfølgelig fotball. Gallagher brødrene drømmer om Manchester City. Jeg drømmer om disse tre:
3. Argentina i VM 1990
Jeg kjenner fortsatt den uimotståelige lukten av Panini fotballkort når VM i Italia dukker opp i bevisstheten. Diego Aramando Maradona, Napolis egen Jesus skal spille VM, med Argentina, i Napoli. Med seg har han den lynhurtige, langhårete og kjekke Claudio Paul Caniggia. Det var disse to det dreide seg om, og målet mot Brasil i 8-delsfinalen er jo kanskje 90-VMs beste. Dessverre får Caniggia et gult kort i semifinalen mot Italia og må stå over finalen mot Vest-Tyskland. Hadde Caniggia spilt den kampen ville Argentina vært det eneste landet som har forsvart en VM-tittel siden Brasil gjorde det i 1962.I ettertid har Maradona fått et anstrengt forhold til Caniggia, men i dette VM finner de hverandre. Før semifinalen mellom Argentina og Italia i Napoli, prøvde Maradona seg, han ville minne Napolitanerne på hvem de egentlig var; “For 364 days of the year you are considered to be foreigners in your own country. Today you must do what they want by supporting the Italian team. Instead, I am a Naepolitan for 365 days out of the year.” Fansen svarte med et banner som sa: Maradona, Napoli elsker deg, men Italia er vårt land.
2. Italia i VM 1990
Det kan jo virke litt rart at Italia som ble slått ut av Argentina får sølv plassen på denne lista, men grunnen er navnene på Italias spillere. Det er bare å si dem høy når du leser dem, de er som musikk: Roberto Donadoni, Giuseppe Giannini, De Napoli, Roberto Baggio, Salvatore Schillaci, Paolo Maldini, Walter Zenga, Gianluca Vialli, Carlo Ancelotti, Franco Baresi, Nicola Berti, Roberto Mancini, Andrea Carnavale, og stakkars Aldo Serena. Og det stopper ikke med navnene, hvem glemmer vel de asurblå draktene, superreserve Baggios krøller eller hans magiske mål mot Tsjekkoslovakia.
1. Nederland i EM 1988
Bare drakta gir meg frysninger, den var drømmen!
I semifinalen revansjerte de oransje alt hva den tyske maskinfotballen hadde stått i veien for i 1974. Arnold Mührens cross, den elegante Van Bastens usannsynlige volley. Ruud Gullits rasta fletter som pisker ballen i mål bak Rinat Dasayev. I 1988 var Ruud Gullit fortsatt sexy, det var ennå 20 år før han skulle gå til sengs med udyret Ramzan Kadyrov. Brødrene Koeman, den lille lette Erwin og Ronald med slegga! Den harde Jan Wouters, Van Breuklen - den blonde målvaktshelten, og ikke minst Frank Rijkaards ro og matchende bart! Det var Nederlands første og siste tittel, jeg har drømt mange ganger om å få spille med den gjengen.
I boka og filmen som er alle listers mormor og morfar, High Fidelity, lager hovedpersonen Rob en liste over hvilke yrker han ønsker seg. Han ser bort fra detaljer som tid og sted. Ukas liste har tatt samme utgangspunkt, men det gjelder selvfølgelig fotball. Gallagher brødrene drømmer om Manchester City. Jeg drømmer om disse tre:
3. Argentina i VM 1990
Jeg kjenner fortsatt den uimotståelige lukten av Panini fotballkort når VM i Italia dukker opp i bevisstheten. Diego Aramando Maradona, Napolis egen Jesus skal spille VM, med Argentina, i Napoli. Med seg har han den lynhurtige, langhårete og kjekke Claudio Paul Caniggia. Det var disse to det dreide seg om, og målet mot Brasil i 8-delsfinalen er jo kanskje 90-VMs beste. Dessverre får Caniggia et gult kort i semifinalen mot Italia og må stå over finalen mot Vest-Tyskland. Hadde Caniggia spilt den kampen ville Argentina vært det eneste landet som har forsvart en VM-tittel siden Brasil gjorde det i 1962.I ettertid har Maradona fått et anstrengt forhold til Caniggia, men i dette VM finner de hverandre. Før semifinalen mellom Argentina og Italia i Napoli, prøvde Maradona seg, han ville minne Napolitanerne på hvem de egentlig var; “For 364 days of the year you are considered to be foreigners in your own country. Today you must do what they want by supporting the Italian team. Instead, I am a Naepolitan for 365 days out of the year.” Fansen svarte med et banner som sa: Maradona, Napoli elsker deg, men Italia er vårt land.
2. Italia i VM 1990
Det kan jo virke litt rart at Italia som ble slått ut av Argentina får sølv plassen på denne lista, men grunnen er navnene på Italias spillere. Det er bare å si dem høy når du leser dem, de er som musikk: Roberto Donadoni, Giuseppe Giannini, De Napoli, Roberto Baggio, Salvatore Schillaci, Paolo Maldini, Walter Zenga, Gianluca Vialli, Carlo Ancelotti, Franco Baresi, Nicola Berti, Roberto Mancini, Andrea Carnavale, og stakkars Aldo Serena. Og det stopper ikke med navnene, hvem glemmer vel de asurblå draktene, superreserve Baggios krøller eller hans magiske mål mot Tsjekkoslovakia.
1. Nederland i EM 1988
Bare drakta gir meg frysninger, den var drømmen!
8. sep. 2011
Lukk vinduet! Vi fryser! III
Vurdert av Kenny Koevermans og Bears Island.
Dette blir tredje gangen vi har sittet i trekken og hutret oss gjennom det åpne transfervinduet. Som vanlig var det en hektisk siste dag. En liten recap av Lukk det jævla vinduet! Vi fryser II. Her må vi nesten få klappe oss litt på skuldrene og si at vi prikket inn relativt mange flopper og suksesser. To grove bom i suksesstips til Torres og Carroll som har vært søppel.
Så da er det på an igjen, og det har virkelig vært noen feite overganger i sommer. Et selektert utvalg overganger følger. Vi bedømmer da også lån og kriteriene er som vanlig: Flopp eller suksess. Enkelt og greit.
Downing til Liverpool - Suksess
Henderson til Liverpool - Flopp
de Gea til Man Utd - Suksess
Barton til QPR - Suksess
Nasri til Man City - Suksess
Lamela til Roma - Suksess
Aguero til Man City - Suksess
Skjelbreid til Hamburg - Flopp
Solbakken til Køln - Suksess
Mata til Chelsea - Suksess
Arteta til Arsenal - Flopp
Crouch til Stoke - Flopp
Drenthe til Everton - Flopp
Benayoun til Arsenal - Flopp
Meireles til Chelsea - Flopp
Mertesacker til Arsenal - Suksess
Bellamy til Liverpool - Flopp
SWP til QPR - Flopp
Pjanic til Roma - Suksess
Forlan til Inter - Suksess
Parker til Tottehnham - FlipFlopp
Ngog til Bolton - Flopp
Zarate til Inter - Flopp
Lugano til PSG - Suksess
Pastore til PSG - Suksess
Adebayor til Tottenham - Suksess
Eto'o til Anzhi - Toppscorer i Russland
Lukaku til Chelsea - Suksess (han virker så hyggelig, har ikke hjerte til å floppe han)
Santon til Newcastle - Flopp
Keane til LA Galaxy - Suksess
Elia til Juventus - Flopp
Pirlo til Juventus - Suksess
Janssen til Ajax - Suksess
Pandev til Napoli - Flopp
Cole til Lille - Flopp
Dann til Blackburn - Suksess
Enrique til Liverpool - Suksess
Carew til West Ham - Flopp
Fabregas til Barcelona - MONSTERsuksess
Adam til Liverpool - Suksess
Villas-Boas til Chelsea - Suksess
Altintop til Real Madrid - Flopp
Young til Man Utd - Suksess
Aquilani til Milan - Suksess
Kjær til Roma - Flopp
Neuer til Bayern - Suksess
Klose til Lazio - Flopp
Elmander til Galabalaray - Flopp
Friedel til Tottenham - Suksess
Jones til Man Utd - Suksess
Larsson til Sunderland - Suksess
Zapata til Villarreal - Suksess
Boateng til Bayern - Suksess
Krkic til Roma - Flopp
Vucinic til Juventus - Suksess
Santos til Arsenal - Flopp
N'Zogbia til Aston Villa - Suksess
Cissé til Lazio - Floppetifloppflopp
Uenig eller? Etter litt bytting mellom flopp og suksess er det dette vi har landet på etter vinduet sommeren 2011.
Dette blir tredje gangen vi har sittet i trekken og hutret oss gjennom det åpne transfervinduet. Som vanlig var det en hektisk siste dag. En liten recap av Lukk det jævla vinduet! Vi fryser II. Her må vi nesten få klappe oss litt på skuldrene og si at vi prikket inn relativt mange flopper og suksesser. To grove bom i suksesstips til Torres og Carroll som har vært søppel.
Så da er det på an igjen, og det har virkelig vært noen feite overganger i sommer. Et selektert utvalg overganger følger. Vi bedømmer da også lån og kriteriene er som vanlig: Flopp eller suksess. Enkelt og greit.
Downing til Liverpool - Suksess
Henderson til Liverpool - Flopp
de Gea til Man Utd - Suksess
Barton til QPR - Suksess
Nasri til Man City - Suksess
Lamela til Roma - Suksess
Aguero til Man City - Suksess
Skjelbreid til Hamburg - Flopp
Solbakken til Køln - Suksess
Mata til Chelsea - Suksess
Arteta til Arsenal - Flopp
Crouch til Stoke - Flopp
Drenthe til Everton - Flopp
Benayoun til Arsenal - Flopp
Meireles til Chelsea - Flopp
Mertesacker til Arsenal - Suksess
Bellamy til Liverpool - Flopp
SWP til QPR - Flopp
Pjanic til Roma - Suksess
Forlan til Inter - Suksess
Parker til Tottehnham - FlipFlopp
Ngog til Bolton - Flopp
Zarate til Inter - Flopp
Lugano til PSG - Suksess
Pastore til PSG - Suksess
Adebayor til Tottenham - Suksess
Eto'o til Anzhi - Toppscorer i Russland
Lukaku til Chelsea - Suksess (han virker så hyggelig, har ikke hjerte til å floppe han)
Santon til Newcastle - Flopp
Keane til LA Galaxy - Suksess
Elia til Juventus - Flopp
Pirlo til Juventus - Suksess
Janssen til Ajax - Suksess
Pandev til Napoli - Flopp
Cole til Lille - Flopp
Dann til Blackburn - Suksess
Enrique til Liverpool - Suksess
Carew til West Ham - Flopp
Fabregas til Barcelona - MONSTERsuksess
Adam til Liverpool - Suksess
Villas-Boas til Chelsea - Suksess
Altintop til Real Madrid - Flopp
Young til Man Utd - Suksess
Aquilani til Milan - Suksess
Kjær til Roma - Flopp
Neuer til Bayern - Suksess
Klose til Lazio - Flopp
Elmander til Galabalaray - Flopp
Friedel til Tottenham - Suksess
Jones til Man Utd - Suksess
Larsson til Sunderland - Suksess
Zapata til Villarreal - Suksess
Boateng til Bayern - Suksess
Krkic til Roma - Flopp
Vucinic til Juventus - Suksess
Santos til Arsenal - Flopp
N'Zogbia til Aston Villa - Suksess
Cissé til Lazio - Floppetifloppflopp
Uenig eller? Etter litt bytting mellom flopp og suksess er det dette vi har landet på etter vinduet sommeren 2011.
6. sep. 2011
Tirsdagsspalten S#3E#03
Skrevet av Kenny Koevermans og Bears Island
Ukens mål
Tidligere Vikingspiller Søren Berg er kjapp i oppfattelsen da Horsenskeeper Søren Jochumsen skled i det han skulle ta et frispark. Ballen i mål fra egen halvdel! (via @Eibisu) Godeste Jochumsen er forøvrig klubblegende i Horsens med over 500 kamper for klubben han har spilt A-lagsfotball for siden 1994. Har også 18 mål for Horsens (alle på straffespark), og var fast straffeskytter de årene klubben vaket i 1.divisjon. (Via Wikipedia).
Mamadou Diallo (ikke den gamle kulthelten på Åråsen) lar ballen sprette før han hamrer til.
Kenyas Denis Oliech mooooooooooooser til ballen. Den går i 450 km/t og suser inn i nettet. Har ikke sett på maken. Kenya slo dermed Guinea 2-1.
Ukens oppstilling
Barcelona stilte til seriepremieren med en 3-4-3-formasjon. Den bakre treeren besto av Abidal, Busquets og Mascherano. Eeehh...ja. Enkelte mener Guardiola er oppskrytt, eller har det enkelt. Det ønsker vi ikke diskutere, men vi kan vel alle være enige om at han ikke gjør det enkelt for seg selv. Han tar ikke de letteste veiene. Med diamant på midten får han ihvertfall plass til Xavi, Iniesta og Fabregas samtidig, men Thiago da? Nevnte vi 5-0? Jaja.
Ukens Campeonato
Den nasjonale brasilianske serien er over halvspilt. Santos, som vant Copa Libertadores, ligger to poeng over nedrykkstreken. Corinthians leder det hele. Få høydepunkter denne uken, som vi fant i hvert fall. Men Ronaldinho er nå nummer to på toppscorerlista etter blant annet å ha skrudd en corner i mål.
Og de gamle er fortsatt eldst. Rivaldo har beholdt touchen, tross sine 39 år.
Juninho Pernambucano har flyttet hjem til Brasil og spiller nå for Vasco da Gama. Selv om det ble tap 1-4 mot America MG i forrige kamp banket Juninho like godt inn et frispark.
Ukens tackling
Federico Pistone kommer skliende til unnsetning da Velez holder på å gå opp i ledelsen mot Argentinos Jrs.
Ukens ping pung (get it?)
Jaroslav Plasil hadde med seg diverse kroppsdeler da han utliknet til 1-1 for Tsjekkia mot Skottland forleden. Var det med magen? Tja. Eller noe annet. Døm selv.
Ukens hobbyfotograf/assistentdommer
Stolt indisk assistentdommer til mistroisk sønn rundt middagsbordet: -Jeg skal dømme en kamp som Leo Messi spiller i morgen.
Mistroisk sønn: - Nehei, det tror jeg ikke noe på.
Stolt indisk assistentdommer: - Joho, det er faktafaen.
Mistroisk sønn: - Nei, nå lyver du igjen. Tro'kke på deg før jeg får bildebevis.
Ukens promo
SVT har laget en dokumentarserie som gåsehud nok heter "Blågula drømmar - vegen til landslaget". Serien ligger på nett på nett-tv hos SVT. Tre episoder er allerde ute. det ligger også egenespillerinfo på 7 forskjellige spillere. Første episode kan du se her (trykk for link).
Forøvrig kan vi tipse om ukens dokumentar som også ligger på SVT sine hjemmesider. Denne handler om IFK Gøteborg. Den heter Fotbollens sista proletärer og kan ses ved å trykke på linken. (Via @Eibisu).
Ukens ballspiller
P3.no har en serie for tiden hvor Sebastian, som er født uten armer og ben, tester ulike idretter. Han tester selvsagt fotball. Selv om Håkan Söderstjerna har vist at man kan spille fotball uten en arm før, er dette selvsagt mye større. Uten armer og ben. Vilt opplegg, og vi bøyer oss bare i støvet for Sebastian.
Ukens deiligste
MOA!
Ukens mål
Tidligere Vikingspiller Søren Berg er kjapp i oppfattelsen da Horsenskeeper Søren Jochumsen skled i det han skulle ta et frispark. Ballen i mål fra egen halvdel! (via @Eibisu) Godeste Jochumsen er forøvrig klubblegende i Horsens med over 500 kamper for klubben han har spilt A-lagsfotball for siden 1994. Har også 18 mål for Horsens (alle på straffespark), og var fast straffeskytter de årene klubben vaket i 1.divisjon. (Via Wikipedia).
Mamadou Diallo (ikke den gamle kulthelten på Åråsen) lar ballen sprette før han hamrer til.
Kenyas Denis Oliech mooooooooooooser til ballen. Den går i 450 km/t og suser inn i nettet. Har ikke sett på maken. Kenya slo dermed Guinea 2-1.
Ukens oppstilling
Barcelona stilte til seriepremieren med en 3-4-3-formasjon. Den bakre treeren besto av Abidal, Busquets og Mascherano. Eeehh...ja. Enkelte mener Guardiola er oppskrytt, eller har det enkelt. Det ønsker vi ikke diskutere, men vi kan vel alle være enige om at han ikke gjør det enkelt for seg selv. Han tar ikke de letteste veiene. Med diamant på midten får han ihvertfall plass til Xavi, Iniesta og Fabregas samtidig, men Thiago da? Nevnte vi 5-0? Jaja.
Ukens Campeonato
Den nasjonale brasilianske serien er over halvspilt. Santos, som vant Copa Libertadores, ligger to poeng over nedrykkstreken. Corinthians leder det hele. Få høydepunkter denne uken, som vi fant i hvert fall. Men Ronaldinho er nå nummer to på toppscorerlista etter blant annet å ha skrudd en corner i mål.
Og de gamle er fortsatt eldst. Rivaldo har beholdt touchen, tross sine 39 år.
Juninho Pernambucano har flyttet hjem til Brasil og spiller nå for Vasco da Gama. Selv om det ble tap 1-4 mot America MG i forrige kamp banket Juninho like godt inn et frispark.
Ukens tackling
Federico Pistone kommer skliende til unnsetning da Velez holder på å gå opp i ledelsen mot Argentinos Jrs.
Ukens ping pung (get it?)
Jaroslav Plasil hadde med seg diverse kroppsdeler da han utliknet til 1-1 for Tsjekkia mot Skottland forleden. Var det med magen? Tja. Eller noe annet. Døm selv.
Ukens hobbyfotograf/assistentdommer
Stolt indisk assistentdommer til mistroisk sønn rundt middagsbordet: -Jeg skal dømme en kamp som Leo Messi spiller i morgen.
Mistroisk sønn: - Nehei, det tror jeg ikke noe på.
Stolt indisk assistentdommer: - Joho, det er faktafaen.
Mistroisk sønn: - Nei, nå lyver du igjen. Tro'kke på deg før jeg får bildebevis.
Ukens promo
SVT har laget en dokumentarserie som gåsehud nok heter "Blågula drømmar - vegen til landslaget". Serien ligger på nett på nett-tv hos SVT. Tre episoder er allerde ute. det ligger også egenespillerinfo på 7 forskjellige spillere. Første episode kan du se her (trykk for link).
Forøvrig kan vi tipse om ukens dokumentar som også ligger på SVT sine hjemmesider. Denne handler om IFK Gøteborg. Den heter Fotbollens sista proletärer og kan ses ved å trykke på linken. (Via @Eibisu).
Ukens ballspiller
P3.no har en serie for tiden hvor Sebastian, som er født uten armer og ben, tester ulike idretter. Han tester selvsagt fotball. Selv om Håkan Söderstjerna har vist at man kan spille fotball uten en arm før, er dette selvsagt mye større. Uten armer og ben. Vilt opplegg, og vi bøyer oss bare i støvet for Sebastian.
Ukens deiligste
MOA!
5. sep. 2011
København kvelden før kvelden før kvelden... ("TEMPEN")
Skrevet av Great 8 a.k.a. @hansenthomas på vegne av Materazziaredaksjonen.
I skrivende stund sitter jeg i bil på vei hjem fra København etter en weekendtrip i Danmarks herlige hovedstad, København. Jeg har kjent på pulsen bare få dager før Drillos menn lander på Kastrup og skal gjøre alt de makter for å slå danskene i den viktige gruppespillskampen. Jeg har, mens jeg har vært her, snakket med mange dansker, lest mye aviser og ikke minst møtt mange nordmenn som har reist ned hit for å lade opp til kampen. For det har absolutt ikke vært vanskelig å finne dem. Halvbrisne allerede til brunch i halv ett tiden på formiddagen. Det er jo deilig å være norsk, i Danmark.
Og det tror de aller fleste at det også blir tirsdag kveld klokken 21:48. I Danmark fokuserte de lørdag på Morten Olsens utvikling som trener. Berlingske satt store spørsmålstegn ved hans spillesystem som ikke er endret noe siden han tok over. Når vi da vet at vi har taktikkernes mester i Drillo, så mener de da altså at vi ikke har mye å frykte. Andre aviser fremhever kvaliteten på det danske holds spillere som det som gjør at kampen vipper i favør de uten blå stripe. Bendtner med positive vibber etter klubbskifte, Eriksen som virkelig har tatt steg i 10/11 og Agger som bautaen.
Men de har også fått med seg denne Moa. Mannen som dunker inn kasser både stående, stupende, men kanskje oftest liggende, i Bundesligaen. De vet også vi har John Carew. The one that is bigger than two of you. Og sist men ikke minst vet de at vi har Riise. Danskene vet faktisk så godt at vi har John Arne Riise, at flere aviser kaller ham det svakeste ledd på det norske landslaget. Så mye vet de at vi har en av Europas beste venstrebacker.
Dansken på gata er ikke like kritisk til sitt eget hold, som det avisene er. Men de er ikke sikre på seier hjemme i Parken de heller. På min sykkeltur gjennom Københavns gater lørdag kveld, var det ikke lett å se hvem som likte fotball og hvem som ikke gjorde det. Få av vaktene foran det kongelige slott var interessert i å si noe om kampen, og kineserne ved Den lille havfruen var det liten vits i å spørre.
Men jeg møtte noen få.
Peder (om det var med d eller t er jo umulig å vite) som jeg møtte i Nyhavn, iført sin FC København-vest, fryktet Carew, Moa og Christian Grindheim. Ja, du hørte riktig. Han hadde fast plass i Parken og forventet at den sentrale midtbanespilleren til FCK var den som skulle være Norges ypperste Viking.
Søren, i resepsjonen på hotellet, var den eneste av dem jeg snakket med som virkelig trodde danskene kom til å vinne. Han hadde tro på at Danmarks offensive filosofi ville slå Norge. I tillegg mente Søren, som selv skulle i Parken på tirsdag, at det liv der ville bli på stadion, er i danskenes favør. Liten tvil om at det kommer til å koke, men at det blir 4-0 som Søren trodde, det tviler jeg på. Drikker de faktisk på jobb i Damnark?
Jeg la ikke igjen mye penger i byens shoppingmuligheter denne gangen. Jeg hadde jo helt andre grunner for å reise nedover, men en ny shorts til å trene i kjøpte jeg meg faktisk. Mest for å komme i prat med de som jo måtte være interessert i kampen; de som jobber i sportsbutikkene. Så lørdag formiddag, gikk jeg innom SportsMaster på Strøget, for å få den danske forhåndsfasiten.
Anders, i skoavdelingen hadde liten tro på dansk seier. Han håpet på uavgjort, og var egentlig mest opptatt over all flaksen han mente at Norge har. Da jeg så kjekt kontret med ”gode lag har flax”, kikket han bare dumt på meg, og jeg tror han latet som han ikke forstod meg.
Da jeg kom til fotballavdelingen kom Sofie og spurte om jeg trengte hjelp, mens jeg stod å så på en Brøndbydrakt (hvorfor har de Unicef på brystet?). Det gjorde jeg jo ikke, men jeg trengte å vite hva hun trodde om tirsdagens landsholdskamp. Hun ble ivrig da jeg spurte og det viste seg at hun faktisk skulle på kamp. Stadion er utsolgt så hun virket rimelig fornøyd med det. Når jeg da spurte om hun trodde danskene vant, var også hun nølende. Hun hadde faktisk fått med seg den norske seieren over Island kvelden før, så hun ymtet frampå at vi var på en slags hot-streak (Drillo-epoken som vi kaller den). Hun ga fra seg et resultattips hvor hun faktisk tippet en 3-2 seier i norsk favør, før hun strenet videre rundt i butikken.
Jeg skulle jo selvfølgelig vært innom en pub og høre med en kjempefull danske, og det var jeg for så vidt også. Problemet var bare det at det var ingen kjempefulle dansker på disse pubene midt i København på en lørdagsformiddag. Det var de samme kineserne som ved havfruen kvelden før og småbrisne nordmenn på shoppingtur. Men de danskene jeg snakket med, de var klare for å ta i mot det norske landslaget og i hvert fall skape en kjempestemning i København og i Parken på tirsdag og i dagen i for- og etterkant. Én ting er sikkert - det kommer til å bli vilt i København tirsdag kveld uansett. Med eller uten en blå stripe i midten. Forhåpentligvis blir det villere for oss med.
I skrivende stund sitter jeg i bil på vei hjem fra København etter en weekendtrip i Danmarks herlige hovedstad, København. Jeg har kjent på pulsen bare få dager før Drillos menn lander på Kastrup og skal gjøre alt de makter for å slå danskene i den viktige gruppespillskampen. Jeg har, mens jeg har vært her, snakket med mange dansker, lest mye aviser og ikke minst møtt mange nordmenn som har reist ned hit for å lade opp til kampen. For det har absolutt ikke vært vanskelig å finne dem. Halvbrisne allerede til brunch i halv ett tiden på formiddagen. Det er jo deilig å være norsk, i Danmark.
Og det tror de aller fleste at det også blir tirsdag kveld klokken 21:48. I Danmark fokuserte de lørdag på Morten Olsens utvikling som trener. Berlingske satt store spørsmålstegn ved hans spillesystem som ikke er endret noe siden han tok over. Når vi da vet at vi har taktikkernes mester i Drillo, så mener de da altså at vi ikke har mye å frykte. Andre aviser fremhever kvaliteten på det danske holds spillere som det som gjør at kampen vipper i favør de uten blå stripe. Bendtner med positive vibber etter klubbskifte, Eriksen som virkelig har tatt steg i 10/11 og Agger som bautaen.
Men de har også fått med seg denne Moa. Mannen som dunker inn kasser både stående, stupende, men kanskje oftest liggende, i Bundesligaen. De vet også vi har John Carew. The one that is bigger than two of you. Og sist men ikke minst vet de at vi har Riise. Danskene vet faktisk så godt at vi har John Arne Riise, at flere aviser kaller ham det svakeste ledd på det norske landslaget. Så mye vet de at vi har en av Europas beste venstrebacker.
Dansken på gata er ikke like kritisk til sitt eget hold, som det avisene er. Men de er ikke sikre på seier hjemme i Parken de heller. På min sykkeltur gjennom Københavns gater lørdag kveld, var det ikke lett å se hvem som likte fotball og hvem som ikke gjorde det. Få av vaktene foran det kongelige slott var interessert i å si noe om kampen, og kineserne ved Den lille havfruen var det liten vits i å spørre.
Men jeg møtte noen få.
Peder (om det var med d eller t er jo umulig å vite) som jeg møtte i Nyhavn, iført sin FC København-vest, fryktet Carew, Moa og Christian Grindheim. Ja, du hørte riktig. Han hadde fast plass i Parken og forventet at den sentrale midtbanespilleren til FCK var den som skulle være Norges ypperste Viking.
Søren, i resepsjonen på hotellet, var den eneste av dem jeg snakket med som virkelig trodde danskene kom til å vinne. Han hadde tro på at Danmarks offensive filosofi ville slå Norge. I tillegg mente Søren, som selv skulle i Parken på tirsdag, at det liv der ville bli på stadion, er i danskenes favør. Liten tvil om at det kommer til å koke, men at det blir 4-0 som Søren trodde, det tviler jeg på. Drikker de faktisk på jobb i Damnark?
Jeg la ikke igjen mye penger i byens shoppingmuligheter denne gangen. Jeg hadde jo helt andre grunner for å reise nedover, men en ny shorts til å trene i kjøpte jeg meg faktisk. Mest for å komme i prat med de som jo måtte være interessert i kampen; de som jobber i sportsbutikkene. Så lørdag formiddag, gikk jeg innom SportsMaster på Strøget, for å få den danske forhåndsfasiten.
Anders, i skoavdelingen hadde liten tro på dansk seier. Han håpet på uavgjort, og var egentlig mest opptatt over all flaksen han mente at Norge har. Da jeg så kjekt kontret med ”gode lag har flax”, kikket han bare dumt på meg, og jeg tror han latet som han ikke forstod meg.
Da jeg kom til fotballavdelingen kom Sofie og spurte om jeg trengte hjelp, mens jeg stod å så på en Brøndbydrakt (hvorfor har de Unicef på brystet?). Det gjorde jeg jo ikke, men jeg trengte å vite hva hun trodde om tirsdagens landsholdskamp. Hun ble ivrig da jeg spurte og det viste seg at hun faktisk skulle på kamp. Stadion er utsolgt så hun virket rimelig fornøyd med det. Når jeg da spurte om hun trodde danskene vant, var også hun nølende. Hun hadde faktisk fått med seg den norske seieren over Island kvelden før, så hun ymtet frampå at vi var på en slags hot-streak (Drillo-epoken som vi kaller den). Hun ga fra seg et resultattips hvor hun faktisk tippet en 3-2 seier i norsk favør, før hun strenet videre rundt i butikken.
Jeg skulle jo selvfølgelig vært innom en pub og høre med en kjempefull danske, og det var jeg for så vidt også. Problemet var bare det at det var ingen kjempefulle dansker på disse pubene midt i København på en lørdagsformiddag. Det var de samme kineserne som ved havfruen kvelden før og småbrisne nordmenn på shoppingtur. Men de danskene jeg snakket med, de var klare for å ta i mot det norske landslaget og i hvert fall skape en kjempestemning i København og i Parken på tirsdag og i dagen i for- og etterkant. Én ting er sikkert - det kommer til å bli vilt i København tirsdag kveld uansett. Med eller uten en blå stripe i midten. Forhåpentligvis blir det villere for oss med.
2. sep. 2011
Norge - Island 1-0, postview
Av Bears Island og Highhill
Carew faller. Straffe. Moa. Og vips, så var troa på et europamesterskap tilbake igjen.
Kampen var slettes ikke dårlig. Norge produserer ikke mye, men spiller tidvis ok fotball. Spesielt i førsteomgang, men også etter Braaten kom inn. To bra bytter av Drillo, det er jo den sedvanlige konklusjonen.
Venstresiden var lam. Høyresiden forsøkte. Sentralt sto Tettey frem som en ener, da han hele tiden søkte rommet på høyre som Huseklepp etterlot seg. Her skapte han uro for Island. Høgli var stødig bakover og bidro også fremover. Norge skapte ikke så mye sjanser. Akkurat det må vi huske. Bakover derimot, der var det stort sett kontroll.
Ólafur Jóhannesson sier at Island spilte en god kamp og ble straffet for en feil. Ellers holdt han den korteste pressekonferansen vi har opplevd på Ullevaal. Etter to-tre korte setninger fra snekkeren var det kun en dansk journalist som stilte ett spørsmål til ham.
Drillo ankommer pressekonferansen. Han jekker ei Cola Zero ved hjelp av ei bonaqua-flaske. Stort øyeblikk. Island kan skape problemer for hvem som helst, hevder han. Men de har også en tendens til å gi ting bort på slutten, som mot Danmark i parken, sier han videre.
Dagens Drillo-sitater:
1.Jeg hakke anlegg for å bli relljøs
2.Det hjelper ikke at Moa har gode bevegelser når innlegga kommer bak mål.
3.Jeg var ikke særlig høy i hatten da klokka passerte 85 minutter
Highhill: - Du nevnte noen om venstresiden i sted, har du gjort noen tanker om den foran Danmark-kampen om Riise blir klar?
Drillo: - Riise, mangeognitti prosent sjanser for at han er klar.
Highhill: - Er det mulighet for å spille han på kant?
Drillo: - Det er en mulighet. Jeg har ikke gjort så mye tanker rundt det foreløpig.
Highhill: - Tarik hadde et bra innhopp mot Tsjekkia, men på tribunen i dag, hva er hans sjanser for å nå benken i parken?
Drillo: - Vi har mange å velge mellom, men Daniel hadde et bra innhopp i dag. De fleste i troppen er i samme båt, og vil være med i et eventuelt mesterskap.
Det var det, da pakker vi sakene og grugleder oss til tirsdag.
Carew faller. Straffe. Moa. Og vips, så var troa på et europamesterskap tilbake igjen.
Kampen var slettes ikke dårlig. Norge produserer ikke mye, men spiller tidvis ok fotball. Spesielt i førsteomgang, men også etter Braaten kom inn. To bra bytter av Drillo, det er jo den sedvanlige konklusjonen.
Venstresiden var lam. Høyresiden forsøkte. Sentralt sto Tettey frem som en ener, da han hele tiden søkte rommet på høyre som Huseklepp etterlot seg. Her skapte han uro for Island. Høgli var stødig bakover og bidro også fremover. Norge skapte ikke så mye sjanser. Akkurat det må vi huske. Bakover derimot, der var det stort sett kontroll.
Ólafur Jóhannesson sier at Island spilte en god kamp og ble straffet for en feil. Ellers holdt han den korteste pressekonferansen vi har opplevd på Ullevaal. Etter to-tre korte setninger fra snekkeren var det kun en dansk journalist som stilte ett spørsmål til ham.
Drillo ankommer pressekonferansen. Han jekker ei Cola Zero ved hjelp av ei bonaqua-flaske. Stort øyeblikk. Island kan skape problemer for hvem som helst, hevder han. Men de har også en tendens til å gi ting bort på slutten, som mot Danmark i parken, sier han videre.
Dagens Drillo-sitater:
1.Jeg hakke anlegg for å bli relljøs
2.Det hjelper ikke at Moa har gode bevegelser når innlegga kommer bak mål.
3.Jeg var ikke særlig høy i hatten da klokka passerte 85 minutter
Highhill: - Du nevnte noen om venstresiden i sted, har du gjort noen tanker om den foran Danmark-kampen om Riise blir klar?
Drillo: - Riise, mangeognitti prosent sjanser for at han er klar.
Highhill: - Er det mulighet for å spille han på kant?
Drillo: - Det er en mulighet. Jeg har ikke gjort så mye tanker rundt det foreløpig.
Highhill: - Tarik hadde et bra innhopp mot Tsjekkia, men på tribunen i dag, hva er hans sjanser for å nå benken i parken?
Drillo: - Vi har mange å velge mellom, men Daniel hadde et bra innhopp i dag. De fleste i troppen er i samme båt, og vil være med i et eventuelt mesterskap.
Det var det, da pakker vi sakene og grugleder oss til tirsdag.
Live from the news room vol. 4
Av Highhill og Bears Island.
Okei. På plass.
Norges lag er som følger:
Jarstein - Høgli, Wæhler, Hangeland, Ruud - Huseklepp, Tettey, Hauger, Grindheim, Parr og Moa.
No alarms and no surprises...
Island da? Jo, Logi, Geir, Már, Indridi, Gunnthór, Berg, Valur, Smári, broren til Andri Sigthorsson, Logi, Rúrik.
Navn kan de i hvert fall.
Morten P har en god hårdag, som vanlig (ja, vi er misunnelig, men bare på håret).
Noen burde lese grundigere korrektur for Yngve Halléns kommentar i kampprogrammet, som vanlig. Noen burde sikkert lese bedre korrektur for oss også, men vi er en blogg og blir neppe lest av over 15 000 i kveld.
Pressesjef Jon Mørland ser som vanlig upåklagelig ut. Vi begynner å utvikle en mancrush på ham.
Klokken er nittenhundreogti og foreløpig er ingen spillere i oppvarming. Det vil si, nå har Highhill rekognisert og Grodås er ute med keeperne sine.
Litt om dommeren. Han er fra Romania og heter Ovidiu Alin Hategan. Med sine tretti-en år dømmer han sin tredje landskamp i kveld. Han har tyve kamper i internasjonale turneringer bak seg(med klubb og u-landslag). På disse tyve kampene har han dømt tre straffespark, alle tre har gått til bortelaget. Tre røde kort har han også delt ut, alle tre har gått til hjemmelaget. Snakker vi om en bortedommer? Den ene assistentdommeren heter forøvrig Sovre til etternavn, nesten sover...
Jaja, da lar vi det stå til og vandrer ut i kulden. God kamp!
Okei. På plass.
Norges lag er som følger:
Jarstein - Høgli, Wæhler, Hangeland, Ruud - Huseklepp, Tettey, Hauger, Grindheim, Parr og Moa.
No alarms and no surprises...
Island da? Jo, Logi, Geir, Már, Indridi, Gunnthór, Berg, Valur, Smári, broren til Andri Sigthorsson, Logi, Rúrik.
Navn kan de i hvert fall.
Morten P har en god hårdag, som vanlig (ja, vi er misunnelig, men bare på håret).
Noen burde lese grundigere korrektur for Yngve Halléns kommentar i kampprogrammet, som vanlig. Noen burde sikkert lese bedre korrektur for oss også, men vi er en blogg og blir neppe lest av over 15 000 i kveld.
Pressesjef Jon Mørland ser som vanlig upåklagelig ut. Vi begynner å utvikle en mancrush på ham.
Klokken er nittenhundreogti og foreløpig er ingen spillere i oppvarming. Det vil si, nå har Highhill rekognisert og Grodås er ute med keeperne sine.
Litt om dommeren. Han er fra Romania og heter Ovidiu Alin Hategan. Med sine tretti-en år dømmer han sin tredje landskamp i kveld. Han har tyve kamper i internasjonale turneringer bak seg(med klubb og u-landslag). På disse tyve kampene har han dømt tre straffespark, alle tre har gått til bortelaget. Tre røde kort har han også delt ut, alle tre har gått til hjemmelaget. Snakker vi om en bortedommer? Den ene assistentdommeren heter forøvrig Sovre til etternavn, nesten sover...
Jaja, da lar vi det stå til og vandrer ut i kulden. God kamp!
Fredagslisten #21
Av Eivind Bisgaard Sundet
Våre beste menn,
skal ut i strid igjen.
Drillos – Alt for Norge
Norge møter Island og Danmark til meget viktige kvalik-kamper de neste dagene, og det har vært en del snakk om hva slags mannskap Norge skal stille med. Hvor reduserte er vi uten Gamst og Riise? Hvor ille er det om Bjørn Helge Riise får nok en landskamp? Har vi egentlig en svak keeper?
Vi i Materazzia sier; slapp helt av, Norge har stilt mye svakere før! For å illustrere dette har vi lagd en liste over de svakeste norske landslag siden 1990! Førsteplassen tilhører det aller svakeste laget, men vi begynner med sjetteplassen:
6. Norge – Jordan 0-0
Norge møter Jordan i Amman vinteren 2005 til et klassisk 0-0 oppgjør. Med en benk bestående av Borch, Søgård, Hoff, Risholt, Storflor og L.I. Strand skjønner vi at det må har vært et vanskelig lag å komponere. Vi lar lagoppstillingen si resten!
Espen Johnsen
Jarl-Andre Storbæk
Frode Kippe
Ragnvald Soma
Erlend Hanstveit
Thomas Holm
Trond Andersen
Petter Rudi
Ardian Gashi
Raymond Kvisvik
Bengt Sæternes
---
Knut Borch
Espen Søgård
Espen Hoff
Roger Risholt
Øyvind Storflor
Lars Iver Strand
5. Norge – Sør Korea 3-2
I 1990, Da Ingvar Stadheim fortsatt var landslagssjef, møter Norge Sør- Korea til landskamp på Malta. Norge vinner kampen 3-2 etter en sen scoring av Rune Tangen i det 89 minutt. Laget er ganske ok, men dette var virkelig en samling av spellere.
Ola By Rise
Hugo-André Hansen
Rune Tangen
Jan Halvor Halvorsen
Gunnar Halle
Karl-Petter Løken
Lars Bohinen
Ørjan Berg
Jahn Ivar Jakobsen
Jan Åge Fjørtoft
Jørn Andersen
---
Frode Grodås
Stig Inge Bjørnebye
Bård Bjerkland
Bent Skammelsrud
Gøran Sørloth
4.Norge - Costa Rica 0-0
Norge møter Costa Rica i USA i januar 1994 til et klassisk 0-0 oppgjør. Her har landslagsledelsen tatt ut et ganske bra lag, men har også funnet plass til noen usedvanlige middelmådigheter. Kina-eksporten Tom Kåre ”VARSKOHER” Staurvik bekledde den ene backen mens ”Geddi” spilte kant. En funfact om Brendesæter som aldri må glemmes, er det faktum at brannspilleren lot fansen bestemme om han burde legge opp! Han hadde tillitt blant brannfansen på ”hele” 51 % og fortsatte karrieren. I den norske Wiki-artikkelen om Brendesæter finner vi denne beskrivende passasjen om mannen: Noe av årsaken til Geddis kultstatus er hans grenseløse lojalitet, karakteristiske potteklipp (som han hadde gjennom hele karrieren og mest sannsynlig den dag i dag også), offensive raid med herlige dragninger og utallige tunneler langs høyreflanken, akkompagnert med håpløse innlegg og livsfarlige langsskudd.
Geir Frigård fikk æren av å spille hele kampen på topp for Norge. Geir Frigård er for øvrig den eneste Kongsvinger spiller som har scoret for Kongsvinger mot JUVENTUS i obligatorisk match.
Erik Thorstvedt
Tom Kåre Staurvik
Tore Pederesen
Alf-Inge Håland
Roger Nilsen
Jan Ove Pedersen
Erik Mykland
Kjetil Rekdal
Lars Bohinen
Geirmund Brendesæter
Geir Frigård
---
Frode Grodås
Runar Berg
Ronny Johnsen
Frank Strandli
3. Norge - Mexico 1-2
Norge møter Mexico på amerikansk jord i 2006. Resultat 2-1 til Mexico. Foran nærmere 50000 mennesker fikk landslagsledelsen det svaret de hadde ventet fra Bård Borgersen; han ble utvist. Bård Borgersen har alltid vært en av fotballens ”hardmen” og under sitt opphold i Odd skal Tom Nordlie, under en treningskamp mot Godset, ha truet Godset-benken med å bytte inn Borgersen. Nordlie skal ha blitt provosert over Jostein Flos litt for fysiske spillestil, og vagget bort til Godset-benken og avlevert følgende melding, "om ikke Flo roer seg nå, blir jeg nødt til å bytte inn Bård Borgersen!"
Espen Johnsen
Jarl-Andre Storbæk
Bård Borgersen
Brede Hangeland
Trond Erik Bertelsen
Petter Rudi
Magne Hoseth
Petter Vaagan Moen
Alex Valencia
Raymond Kvisvik
Ole Martin Årst
----
Jan Kjell Larsen
Erlend Hanstveit
Frode Kippe
Steinar Pedersen
Henning Hauger
Tomasz Sokolowski
Espen Olsen
Stian Ohr
2. Norge - USA 0-5
Norge møter USA vinteren 2006, og taper med stygge sifre. Kampen får 1 på terningen i VG. Både Steinar Pedersen og Erlend Hanstveit spiller til 1 på VG-børsen. Espen Olsen og Stian Ohr får spille en omgang hver med flagget på brystet. I retrospekt er det vel en ganske opplagt at dette laget gikk på en smell.
Espen Johnsen
Steinar Pedersen
Brede Hangeland
Frode Kippe
Erlend Hanstveit
Petter Rudi
Tomasz Sokolowski
Henning Hauger
Petter Vaagan Moen
Stian Ohr
Ole Martin Årst
---
Jan Kjell Larsen
Jarl-Andre Storbæk
Trond Erik Bertelsen
Raymond Kvisvik
Magne Hoseth
Alex Valencia
Espen Olsen
1. Norge – Singapore 5-2
Norge spiller mot Singapore i Singapore januar 2004. Dette er totalt mørke.
Dette laget trenger ingen presentasjon, det holder å si at Anders Stadheim scoret etter atten minutter.
Erik Holtan
Alexander Aas
Vidar Riseth
Tommy Berntsen
Erlend Hanstveit
Jan Gunnar Solli
Pa-Modou Kah
Anders Stadheim
Ardian Gashi
Magne Hoseth
Håvard Flo
---
Terje Skjeldestad
Brede Hangeland
Ståle Stensaas
Bjørn Dahl
Rune Buer Johansen
Jan-Derek Sørensen
Harald Brattbakk
Daniel Braaten
Våre beste menn,
skal ut i strid igjen.
Drillos – Alt for Norge
Norge møter Island og Danmark til meget viktige kvalik-kamper de neste dagene, og det har vært en del snakk om hva slags mannskap Norge skal stille med. Hvor reduserte er vi uten Gamst og Riise? Hvor ille er det om Bjørn Helge Riise får nok en landskamp? Har vi egentlig en svak keeper?
Vi i Materazzia sier; slapp helt av, Norge har stilt mye svakere før! For å illustrere dette har vi lagd en liste over de svakeste norske landslag siden 1990! Førsteplassen tilhører det aller svakeste laget, men vi begynner med sjetteplassen:
6. Norge – Jordan 0-0
Norge møter Jordan i Amman vinteren 2005 til et klassisk 0-0 oppgjør. Med en benk bestående av Borch, Søgård, Hoff, Risholt, Storflor og L.I. Strand skjønner vi at det må har vært et vanskelig lag å komponere. Vi lar lagoppstillingen si resten!
Espen Johnsen
Jarl-Andre Storbæk
Frode Kippe
Ragnvald Soma
Erlend Hanstveit
Thomas Holm
Trond Andersen
Petter Rudi
Ardian Gashi
Raymond Kvisvik
Bengt Sæternes
---
Knut Borch
Espen Søgård
Espen Hoff
Roger Risholt
Øyvind Storflor
Lars Iver Strand
5. Norge – Sør Korea 3-2
I 1990, Da Ingvar Stadheim fortsatt var landslagssjef, møter Norge Sør- Korea til landskamp på Malta. Norge vinner kampen 3-2 etter en sen scoring av Rune Tangen i det 89 minutt. Laget er ganske ok, men dette var virkelig en samling av spellere.
Ola By Rise
Hugo-André Hansen
Rune Tangen
Jan Halvor Halvorsen
Gunnar Halle
Karl-Petter Løken
Lars Bohinen
Ørjan Berg
Jahn Ivar Jakobsen
Jan Åge Fjørtoft
Jørn Andersen
---
Frode Grodås
Stig Inge Bjørnebye
Bård Bjerkland
Bent Skammelsrud
Gøran Sørloth
4.Norge - Costa Rica 0-0
Norge møter Costa Rica i USA i januar 1994 til et klassisk 0-0 oppgjør. Her har landslagsledelsen tatt ut et ganske bra lag, men har også funnet plass til noen usedvanlige middelmådigheter. Kina-eksporten Tom Kåre ”VARSKOHER” Staurvik bekledde den ene backen mens ”Geddi” spilte kant. En funfact om Brendesæter som aldri må glemmes, er det faktum at brannspilleren lot fansen bestemme om han burde legge opp! Han hadde tillitt blant brannfansen på ”hele” 51 % og fortsatte karrieren. I den norske Wiki-artikkelen om Brendesæter finner vi denne beskrivende passasjen om mannen: Noe av årsaken til Geddis kultstatus er hans grenseløse lojalitet, karakteristiske potteklipp (som han hadde gjennom hele karrieren og mest sannsynlig den dag i dag også), offensive raid med herlige dragninger og utallige tunneler langs høyreflanken, akkompagnert med håpløse innlegg og livsfarlige langsskudd.
Geir Frigård fikk æren av å spille hele kampen på topp for Norge. Geir Frigård er for øvrig den eneste Kongsvinger spiller som har scoret for Kongsvinger mot JUVENTUS i obligatorisk match.
Erik Thorstvedt
Tom Kåre Staurvik
Tore Pederesen
Alf-Inge Håland
Roger Nilsen
Jan Ove Pedersen
Erik Mykland
Kjetil Rekdal
Lars Bohinen
Geirmund Brendesæter
Geir Frigård
---
Frode Grodås
Runar Berg
Ronny Johnsen
Frank Strandli
3. Norge - Mexico 1-2
Norge møter Mexico på amerikansk jord i 2006. Resultat 2-1 til Mexico. Foran nærmere 50000 mennesker fikk landslagsledelsen det svaret de hadde ventet fra Bård Borgersen; han ble utvist. Bård Borgersen har alltid vært en av fotballens ”hardmen” og under sitt opphold i Odd skal Tom Nordlie, under en treningskamp mot Godset, ha truet Godset-benken med å bytte inn Borgersen. Nordlie skal ha blitt provosert over Jostein Flos litt for fysiske spillestil, og vagget bort til Godset-benken og avlevert følgende melding, "om ikke Flo roer seg nå, blir jeg nødt til å bytte inn Bård Borgersen!"
Espen Johnsen
Jarl-Andre Storbæk
Bård Borgersen
Brede Hangeland
Trond Erik Bertelsen
Petter Rudi
Magne Hoseth
Petter Vaagan Moen
Alex Valencia
Raymond Kvisvik
Ole Martin Årst
----
Jan Kjell Larsen
Erlend Hanstveit
Frode Kippe
Steinar Pedersen
Henning Hauger
Tomasz Sokolowski
Espen Olsen
Stian Ohr
2. Norge - USA 0-5
Norge møter USA vinteren 2006, og taper med stygge sifre. Kampen får 1 på terningen i VG. Både Steinar Pedersen og Erlend Hanstveit spiller til 1 på VG-børsen. Espen Olsen og Stian Ohr får spille en omgang hver med flagget på brystet. I retrospekt er det vel en ganske opplagt at dette laget gikk på en smell.
Espen Johnsen
Steinar Pedersen
Brede Hangeland
Frode Kippe
Erlend Hanstveit
Petter Rudi
Tomasz Sokolowski
Henning Hauger
Petter Vaagan Moen
Stian Ohr
Ole Martin Årst
---
Jan Kjell Larsen
Jarl-Andre Storbæk
Trond Erik Bertelsen
Raymond Kvisvik
Magne Hoseth
Alex Valencia
Espen Olsen
1. Norge – Singapore 5-2
Norge spiller mot Singapore i Singapore januar 2004. Dette er totalt mørke.
Dette laget trenger ingen presentasjon, det holder å si at Anders Stadheim scoret etter atten minutter.
Erik Holtan
Alexander Aas
Vidar Riseth
Tommy Berntsen
Erlend Hanstveit
Jan Gunnar Solli
Pa-Modou Kah
Anders Stadheim
Ardian Gashi
Magne Hoseth
Håvard Flo
---
Terje Skjeldestad
Brede Hangeland
Ståle Stensaas
Bjørn Dahl
Rune Buer Johansen
Jan-Derek Sørensen
Harald Brattbakk
Daniel Braaten
1. sep. 2011
Førur Islandur-kampur
Av Highhill og Bears Island
Vi er i begynnelsen av september og Norge skal selvfølgelig møte Island i en viktig kvalik-kamp. Det er faktisk tredje året på rad Norge møter Island de første dagene i september. De to foregående årene har, den nå tradisjonsrike, septemberkampen mellom disse to landene foregått på Island. I år inviterer Norge til grått høstvær. I fjor ble det som kjent seier etter å ha snudd kampen i andre omgang. Våre islandske naboer burde være gamle kjenninger nå, men vi nevner noen ord om dem likevel.
Det er visstnok mye skader i Island-leiren. Premier League-veteranen Hermann Hreidarsson (som har scoret mål for fem forskjellige PL-klubber) er ute. Forsvarskjempens rutine vil være sårt savnet, får vi håpe på. Stjerneskuddet Gylfi Sigurdsson, som kjørte karusell med John Arne Riise i fjor, er ute. Det samme gjelder (med unntak av karusellen) LSK-legenden Heidar Helguson.
Slik vi ser det hemmer disse skadene Island, ettersom vi knapt har hørt om de andre spillerne i troppen med unntak av de "norske", Sölvi Ottesen, Eidur og Kolbeinn Sigþórsson. Sistnevnte scoret nok mål for AZ i fjor til at Ajax la litt penger på bordet. Han har begynt sesongen bra og scoret 4 på 4. Han spiller sikkert på topp for dem i morgen. Han er 21 år gammel og utrolig nok broren til 34 år gamle Andri. Andri Sigþórsson husker sikkert de fleste som et varp i CM ei gang i tiden, andre husker han kanskje for sine 17 kamper(TL) i Molde-drakta. Kolbeinn forlot kameraten Jóhann Berg Guðmundsson i AZ. Han spilte 23 kamper for AZ i Æresdivisjonen i fjor, i år har han spilt to og scoret ett. Han står oppført som både midtbanespiller og spiss. Vi vet lite om han, men han er sikkert en typisk 4-3-3-ving. Tipper vi i hvert fall. Om Guðmundsson scorer mot Norge har vi i det minste nevnt gutten.
Islands trener, Ólafur Jóhannesson, er forøvrig snekker. I følge engelsk wikipedia jobber han som det ved siden av landslagsjobben... vi tar ikke den infoen for god fisk. Men apropos wikipedia kan vi nevne at islandsk wikipedia ikke har flust med artikler om fotball. Landslaget har ikke egen wiki-side, ikke som vi fant i hvert fall. Det har derimot samtlige verdens landslag i håndball. Så om du vil lese om det brasilianske landslaget i håndball kan vi anbefale islandsk wiki. Generelt er vi skuffet over islandske mediers nettinnhold. Det står mer om deadline day enn om landslaget på Morgunbladids nettsider for eksempel. Vi fant én artikkel de siste 24-timene om landslaget.
Nok om Island. Dette skal ikke handle om Island. Når våre beste menn entrer et fullsatt Ullevål i morgen, så skal det kun være ett lag på banen. Den alltid korrekte og fullstendig pålitelige FIFA-rankingen plasserer våre trelle-naboer i nord-vest på en 123. plass, kneppet bak Liechtenstein og Surinam. Da skal det ikke være snakk om annet enn at Norge skal styre kampen fra 0-90. Nok snakk om at "Island kan skape trøbbel" og "Island hever seg alltid mot Norge", Norge skal feie over Island som en piasavakost. Punktum.
Så til problemene. Norge er empirisk sett ikke gode til å styre kamper, og sliter ofte med å skape sjanser mot etablert forsvar. Men siden dette er en kamp Norge skal styre, og skape sjanser mot et Island som kommer til å være fornøyd med ett poeng, vil vi se litt på hvordan Norge kan gå ut for å sjokkere Island. Vi vet selvsagt at Drillo ikke kommer til å lytte til oss, og selvfølgelig vet Roger best. Roger vet alltid best, og sånn vil det alltid være. Men, et lite tanke-eksperiment skal vi prøve oss med.
Formasjon: 4-3-3
Jarstein
Høgli - Hangeland - Demidov - Riise/Ruud
Nordtveit - Hauger - Grindheim
Huseklepp - Abdellaoue - Elyounoussi
Tenk den uroen disse tre på topp ville skape mot et svekket Island. Fart, teknikk, uforutsigbarhet og målteft. Skal Norge klare å bryte ned et lavt Island er disse tre det ypperste vi har å by på. Ja, de mangler noen defensive fibre, men det skal det ikke være behov for. Det holder i massevis med en treer sentralt på midten som demmer opp for de eventuelle kontringssjansene Island måtte få. Bakover er det viktigere med en ballsikker Demidov enn tanksen Wæhler. Nordtveit kommer inn som balanserende anker på midten sammen med Hauger, der han bringer ungdommelig tro, mot og selvtillit inn i midtbaneleddet.
Prediksjon
Vi frykter Island-kampen mer enn kampen i Parken. Det kommer til å bli vanskeligere å skaffe tre poeng på fredag, enn å klare minst ett poeng mot Danmark. Det er noe typisk Drillo som ligger i lufta når Norge skal møte Danmark borte, og ikke er favoritter. Island på Fort Ullevaal derimot, er en større utfordring for det norske mannskapet og den norske spillestilen. Det kommer til å bli en tøff kamp med harde dueller, mye stopp i spillet og kjemping fra første sekund (#StatingTheObvious). Norge har mistet minst en viktig venstrefot i Gamst Pedersen, som hadde vært en potensiell matchvinner på frispark. I skrivende stund er statusen til JA Riise ikke kjent, men spiller han ikke, får vi en blodfersk, og litt blodfattig, venstreside. Det tror vi er nok til at Norge vil få problemer med å skape noe mot den islandske forsvarsmuren. Vårt tips heller mot uavgjort, med 0-0 som sannsynlig utfall. 1-1 er også en mulighet her.
Med dette erklærer Materazzia innspurten i EM-kvalifikasjonen i gang. Følg oss fra Ullevål i morgen. God kamp.
Vi er i begynnelsen av september og Norge skal selvfølgelig møte Island i en viktig kvalik-kamp. Det er faktisk tredje året på rad Norge møter Island de første dagene i september. De to foregående årene har, den nå tradisjonsrike, septemberkampen mellom disse to landene foregått på Island. I år inviterer Norge til grått høstvær. I fjor ble det som kjent seier etter å ha snudd kampen i andre omgang. Våre islandske naboer burde være gamle kjenninger nå, men vi nevner noen ord om dem likevel.
Det er visstnok mye skader i Island-leiren. Premier League-veteranen Hermann Hreidarsson (som har scoret mål for fem forskjellige PL-klubber) er ute. Forsvarskjempens rutine vil være sårt savnet, får vi håpe på. Stjerneskuddet Gylfi Sigurdsson, som kjørte karusell med John Arne Riise i fjor, er ute. Det samme gjelder (med unntak av karusellen) LSK-legenden Heidar Helguson.
Slik vi ser det hemmer disse skadene Island, ettersom vi knapt har hørt om de andre spillerne i troppen med unntak av de "norske", Sölvi Ottesen, Eidur og Kolbeinn Sigþórsson. Sistnevnte scoret nok mål for AZ i fjor til at Ajax la litt penger på bordet. Han har begynt sesongen bra og scoret 4 på 4. Han spiller sikkert på topp for dem i morgen. Han er 21 år gammel og utrolig nok broren til 34 år gamle Andri. Andri Sigþórsson husker sikkert de fleste som et varp i CM ei gang i tiden, andre husker han kanskje for sine 17 kamper(TL) i Molde-drakta. Kolbeinn forlot kameraten Jóhann Berg Guðmundsson i AZ. Han spilte 23 kamper for AZ i Æresdivisjonen i fjor, i år har han spilt to og scoret ett. Han står oppført som både midtbanespiller og spiss. Vi vet lite om han, men han er sikkert en typisk 4-3-3-ving. Tipper vi i hvert fall. Om Guðmundsson scorer mot Norge har vi i det minste nevnt gutten.
Islands trener, Ólafur Jóhannesson, er forøvrig snekker. I følge engelsk wikipedia jobber han som det ved siden av landslagsjobben... vi tar ikke den infoen for god fisk. Men apropos wikipedia kan vi nevne at islandsk wikipedia ikke har flust med artikler om fotball. Landslaget har ikke egen wiki-side, ikke som vi fant i hvert fall. Det har derimot samtlige verdens landslag i håndball. Så om du vil lese om det brasilianske landslaget i håndball kan vi anbefale islandsk wiki. Generelt er vi skuffet over islandske mediers nettinnhold. Det står mer om deadline day enn om landslaget på Morgunbladids nettsider for eksempel. Vi fant én artikkel de siste 24-timene om landslaget.
Nok om Island. Dette skal ikke handle om Island. Når våre beste menn entrer et fullsatt Ullevål i morgen, så skal det kun være ett lag på banen. Den alltid korrekte og fullstendig pålitelige FIFA-rankingen plasserer våre trelle-naboer i nord-vest på en 123. plass, kneppet bak Liechtenstein og Surinam. Da skal det ikke være snakk om annet enn at Norge skal styre kampen fra 0-90. Nok snakk om at "Island kan skape trøbbel" og "Island hever seg alltid mot Norge", Norge skal feie over Island som en piasavakost. Punktum.
Så til problemene. Norge er empirisk sett ikke gode til å styre kamper, og sliter ofte med å skape sjanser mot etablert forsvar. Men siden dette er en kamp Norge skal styre, og skape sjanser mot et Island som kommer til å være fornøyd med ett poeng, vil vi se litt på hvordan Norge kan gå ut for å sjokkere Island. Vi vet selvsagt at Drillo ikke kommer til å lytte til oss, og selvfølgelig vet Roger best. Roger vet alltid best, og sånn vil det alltid være. Men, et lite tanke-eksperiment skal vi prøve oss med.
Formasjon: 4-3-3
Jarstein
Høgli - Hangeland - Demidov - Riise/Ruud
Nordtveit - Hauger - Grindheim
Huseklepp - Abdellaoue - Elyounoussi
Tenk den uroen disse tre på topp ville skape mot et svekket Island. Fart, teknikk, uforutsigbarhet og målteft. Skal Norge klare å bryte ned et lavt Island er disse tre det ypperste vi har å by på. Ja, de mangler noen defensive fibre, men det skal det ikke være behov for. Det holder i massevis med en treer sentralt på midten som demmer opp for de eventuelle kontringssjansene Island måtte få. Bakover er det viktigere med en ballsikker Demidov enn tanksen Wæhler. Nordtveit kommer inn som balanserende anker på midten sammen med Hauger, der han bringer ungdommelig tro, mot og selvtillit inn i midtbaneleddet.
Prediksjon
Vi frykter Island-kampen mer enn kampen i Parken. Det kommer til å bli vanskeligere å skaffe tre poeng på fredag, enn å klare minst ett poeng mot Danmark. Det er noe typisk Drillo som ligger i lufta når Norge skal møte Danmark borte, og ikke er favoritter. Island på Fort Ullevaal derimot, er en større utfordring for det norske mannskapet og den norske spillestilen. Det kommer til å bli en tøff kamp med harde dueller, mye stopp i spillet og kjemping fra første sekund (#StatingTheObvious). Norge har mistet minst en viktig venstrefot i Gamst Pedersen, som hadde vært en potensiell matchvinner på frispark. I skrivende stund er statusen til JA Riise ikke kjent, men spiller han ikke, får vi en blodfersk, og litt blodfattig, venstreside. Det tror vi er nok til at Norge vil få problemer med å skape noe mot den islandske forsvarsmuren. Vårt tips heller mot uavgjort, med 0-0 som sannsynlig utfall. 1-1 er også en mulighet her.
Med dette erklærer Materazzia innspurten i EM-kvalifikasjonen i gang. Følg oss fra Ullevål i morgen. God kamp.
Abonner på:
Innlegg (Atom)