Skrevet av Great 8 a.k.a. @hansenthomas på vegne av Materazziaredaksjonen.
I skrivende stund sitter jeg i bil på vei hjem fra København etter en weekendtrip i Danmarks herlige hovedstad, København. Jeg har kjent på pulsen bare få dager før Drillos menn lander på Kastrup og skal gjøre alt de makter for å slå danskene i den viktige gruppespillskampen. Jeg har, mens jeg har vært her, snakket med mange dansker, lest mye aviser og ikke minst møtt mange nordmenn som har reist ned hit for å lade opp til kampen. For det har absolutt ikke vært vanskelig å finne dem. Halvbrisne allerede til brunch i halv ett tiden på formiddagen. Det er jo deilig å være norsk, i Danmark.
Og det tror de aller fleste at det også blir tirsdag kveld klokken 21:48. I Danmark fokuserte de lørdag på Morten Olsens utvikling som trener. Berlingske satt store spørsmålstegn ved hans spillesystem som ikke er endret noe siden han tok over. Når vi da vet at vi har taktikkernes mester i Drillo, så mener de da altså at vi ikke har mye å frykte. Andre aviser fremhever kvaliteten på det danske holds spillere som det som gjør at kampen vipper i favør de uten blå stripe. Bendtner med positive vibber etter klubbskifte, Eriksen som virkelig har tatt steg i 10/11 og Agger som bautaen.
Men de har også fått med seg denne Moa. Mannen som dunker inn kasser både stående, stupende, men kanskje oftest liggende, i Bundesligaen. De vet også vi har John Carew. The one that is bigger than two of you. Og sist men ikke minst vet de at vi har Riise. Danskene vet faktisk så godt at vi har John Arne Riise, at flere aviser kaller ham det svakeste ledd på det norske landslaget. Så mye vet de at vi har en av Europas beste venstrebacker.
Dansken på gata er ikke like kritisk til sitt eget hold, som det avisene er. Men de er ikke sikre på seier hjemme i Parken de heller. På min sykkeltur gjennom Københavns gater lørdag kveld, var det ikke lett å se hvem som likte fotball og hvem som ikke gjorde det. Få av vaktene foran det kongelige slott var interessert i å si noe om kampen, og kineserne ved Den lille havfruen var det liten vits i å spørre.
Men jeg møtte noen få.
Peder (om det var med d eller t er jo umulig å vite) som jeg møtte i Nyhavn, iført sin FC København-vest, fryktet Carew, Moa og Christian Grindheim. Ja, du hørte riktig. Han hadde fast plass i Parken og forventet at den sentrale midtbanespilleren til FCK var den som skulle være Norges ypperste Viking.
Søren, i resepsjonen på hotellet, var den eneste av dem jeg snakket med som virkelig trodde danskene kom til å vinne. Han hadde tro på at Danmarks offensive filosofi ville slå Norge. I tillegg mente Søren, som selv skulle i Parken på tirsdag, at det liv der ville bli på stadion, er i danskenes favør. Liten tvil om at det kommer til å koke, men at det blir 4-0 som Søren trodde, det tviler jeg på. Drikker de faktisk på jobb i Damnark?
Jeg la ikke igjen mye penger i byens shoppingmuligheter denne gangen. Jeg hadde jo helt andre grunner for å reise nedover, men en ny shorts til å trene i kjøpte jeg meg faktisk. Mest for å komme i prat med de som jo måtte være interessert i kampen; de som jobber i sportsbutikkene. Så lørdag formiddag, gikk jeg innom SportsMaster på Strøget, for å få den danske forhåndsfasiten.
Anders, i skoavdelingen hadde liten tro på dansk seier. Han håpet på uavgjort, og var egentlig mest opptatt over all flaksen han mente at Norge har. Da jeg så kjekt kontret med ”gode lag har flax”, kikket han bare dumt på meg, og jeg tror han latet som han ikke forstod meg.
Da jeg kom til fotballavdelingen kom Sofie og spurte om jeg trengte hjelp, mens jeg stod å så på en Brøndbydrakt (hvorfor har de Unicef på brystet?). Det gjorde jeg jo ikke, men jeg trengte å vite hva hun trodde om tirsdagens landsholdskamp. Hun ble ivrig da jeg spurte og det viste seg at hun faktisk skulle på kamp. Stadion er utsolgt så hun virket rimelig fornøyd med det. Når jeg da spurte om hun trodde danskene vant, var også hun nølende. Hun hadde faktisk fått med seg den norske seieren over Island kvelden før, så hun ymtet frampå at vi var på en slags hot-streak (Drillo-epoken som vi kaller den). Hun ga fra seg et resultattips hvor hun faktisk tippet en 3-2 seier i norsk favør, før hun strenet videre rundt i butikken.
Jeg skulle jo selvfølgelig vært innom en pub og høre med en kjempefull danske, og det var jeg for så vidt også. Problemet var bare det at det var ingen kjempefulle dansker på disse pubene midt i København på en lørdagsformiddag. Det var de samme kineserne som ved havfruen kvelden før og småbrisne nordmenn på shoppingtur. Men de danskene jeg snakket med, de var klare for å ta i mot det norske landslaget og i hvert fall skape en kjempestemning i København og i Parken på tirsdag og i dagen i for- og etterkant. Én ting er sikkert - det kommer til å bli vilt i København tirsdag kveld uansett. Med eller uten en blå stripe i midten. Forhåpentligvis blir det villere for oss med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar