Skrevet av Bears Island, med litt hjelp fra 101greatgoals.com og noen andre smålugubre sider.
Ukens mål
Eran Zahavi lar seg ikke affektere av at Cappelen Damm publiserer bøker som van(n)ærer folket hans og klemmer til fra hjørnet av seksten.
Lisandro Ezequiel López (mon tro om han er i familie med den talentfulle forsvarsspilleren til Man Utd). Denne Ezequiel har tydeligvis funnet stien sin og scoret dette målet for Arsenal de Sarandi mot Olimpo.
Ukens assist
Vi har beklageligvis ikke funnet bedre klipp av denne scoringen. José Manuel Jurado sin vakre målgivende til Raúl er ballett.
David Silva er ikke mye dårligere da han danser litt før han vender og trer gjennom Milner.
Ukens vidvinkelsyn
Borja Valero viser persepsjon til 20 i skills da han trer ballen gjennom til Nilmar.
Ukens frispark
Da Alajuelense møtte LA Galaxy på hjemmebane i CONCACAF Champions League scoret Pablo Antonio Gabas kampens eneste mål med dette frisparket, og det mot selveste David Beckham. Makan.
Santi Cazorla gjorde at Malagas prosjekt har heng på toppen i Spania med denne perlen.
Ukens Camacho
Walter Pandiani startet pressekonferansen med en tørr skjorte, syv minutter senere er dette tilstanden.
Ukens de gamle er eldst
Jari Litmanen. For en mann. For en helt. For en legende. På lørdag scoret han og vant den finske cupfinalen med HJK, 19 år etter at han vant sin første finske cupfinale med MyPa. Sjekk volleyen fra den 40 år gamle finske vidunderet.
Ihor Shukhovtsev er også 40 år, han står i mål for den ukrainske klubben Zorya Luhansk. Her er han fremme med snaphansken i Jim Marthinsen-stil.
Ukens hodestøt
Jone Samuelsen. Kasper Wikestad kommenterer sedvanlig fantastisk. Vi benytter oss av ungarske ulovligheter for å formidle det.
Ukens reklame
Vi har aldri forstått oss på asiatisk populærkultur. Her er Ji-Sung Park og Javier Hernández i en eller annen reklame.
Vestlig populærkultur derimot, det kan vi. Både Kenny og Bears har mastergrad i emnet, bokstavelig talt. Dermed forstår vi reklamen under. Det er José Mourinho, men likevel har de klart å bomme. Det hele er litt flaut, bare litt selvsagt. Det er jo José, tross alt.
Ukens offside
Ole Magnus Storberget, også kjent som OM eller OMStorberget, twitret at vi burde blogge om EMA. Vi responderte kjølig at musikkblogging er ut, men ok. Vi ønsker å holde oss inne med OM. EMA er Erika M. Anderson, i følge et google-søk er dama født i South-Dakota og stammer direkte fra Eirik Blodøks. Fetere blir det ikke. Svensk navn, norsk avstammning og født i USA. Den globaliseringen altså. Musikken da, spør du? Vel, musikkblogging er ut.
PS: Kenny Koevermans hevder jeg må introdusere ukens offside som en ny og kuriøs kategori som lar oss formidle ting som skjer utenfor fotballen.
Viser innlegg med etiketten Litmanen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Litmanen. Vis alle innlegg
26. sep. 2011
1. apr. 2011
Fredagslisten #10
Skrevet av Bears Island og Kenny Koevermans. Eivind Bisgaard Sundet har bidratt via sms på vei til ferie.
What's the difference between me and you? (What?)
About five bank accounts, three ounces and two vehicles
Xzibit
Blasfemi er det ikke ofte vi er innom her på Materazzia. Men vi må starte denne listen med et hardt spark til dem som har vært med på å vanne ut dette klassiske nummeret, gjerne båret av ethvert lags kreative alibi og hyppige samler av BB-priser og tårevåt applaus. Hør etter nå Vidar Riseth, Atle Roar Håland, William Gallas, Lassana Diarra, Andriy Voronin. Dere har ikke kvalitetene som kreves for å ha nummer 10 på ryggen. Get it? Bytt nummer. Dere driver blasfemi. Banning i kirka. Nummer 10 på laget er mannen som definerer spillet. Han som er annerledes enn de andre, han som er bedre.
For øvrig har kanskje noen av dere lagt merke til at den forrige lista var nummer 9,5. Det har den enkle grunn at vi skal bruke liste nummer 10 til å gå gjennom våre absolutte favoritter som har båret nummer 10 på sitt lag. For oss er nummer 10 litt hellig, den skal ikke tulles med. Til sist legger vi til at dette er spillere vi skal ha et forhold til og sett. Det betyr at Pele, Zico, Kempes etc etc ikke er å finne her.
De beste med nummer 10
10. Alessandro Del Piero
Materazziafavoritt av utrolig mange grunner. Skal etter sigende ha vært nervøs før han skulle ta straffe i VM-finalen mot Frankrike i 06, før han kom frem til målet, og så hvor mye nett det var å treffe. Er tofotet i spillet, men har en gudbenådet høyrefot som han visper frispark i mål med, fra alle mulige avstander. Her for eksempel.
Er god til alt, men en smule treg. Som seg egentlig hør og bør for en 10'er. Ble med Juventus ned til Serie B for å spille dem opp igjen, som gir obligatorisk gudestatus. Vel tilbake i Serie A i 2007/08 sesongen ble han like godt toppscorer med sine 21 mål - som 34 åring. En fantastisk fotballspiller. Litt skills kan ses under.
10. Juan Roman Riquelme
Så utrolig slepen som han er. Vi synes det er totalt uforståelig at han ikke har lykkes i Europa. Luis Van Gaal hentet ham til Barcelona i 2002, og brukte ham nesten ikke. Da han fikk sjansen, var det som kantspiller - som i alle tilfeller er meningsløst når Juan er en temposetter og ballfordeler. Juan har, som seg hør og bør, en forrykende frisparkfot som nesten alle de beste 10'erne har. Riquelme spilte 51 landskamper mellom 97 og 08 hvilket er totalt meningsløst for en spiller av hans kaliber. Spillere som Riquelme må alltid få være seg selv, på godt og vondt, og hvis man som trener har en slik spiller tilgjengelig, må man kjenne sin besøkelsestid og bygge laget rundt denne spilleren. Hva med 10 minutter med skills? We think yes.
10. Roberto Baggio
Buddhisten Baggio tok Italia til VM-finalen i 1994 nærmest på egen hånd. Det endte jo ulykksalig med den berømte straffemissen. Vant FIFA World Player of The Year og European World Footballer of the year i 93. Baggio forlot Fiorentina for Juventus i 1990 for det som da var verdens høyeste transfersum. I Firenzes gater var det opprør og 50 mennesker ble skadet. Så mye betød den da 23 år gamle Roberto. Spilte med en av tidens sveiser som førte til kallenavnet Il Divin Codino. The Divine Ponytail. (HAHA). Høres unektelig mye bedre ut på Italiensk. En klassisk nummer 10 i det at han var ufordragelig viktig for alle lag han spilte på - så også for landslaget. Habile 27 mål på 56 landskamper og 218 på 488 klubbkamper. Il Divin Codino er en absolutt favoritt av alle som har båret den legendariske nummer 10. I 2010 fikk han World Peace Award, og vi følte at et sitat fra insideworldsoccer.com viser hvordan man bør ordlegge seg når man skriver om legenden Roberto Baggio: Italian soccer legend and former FIFA World Player of the Year, Roberto Baggio, has won this year's World Peace Award, an annual award bestowed by Nobel Peace Prize laureates.
10. Jari Litmanen
In the matches we watched on video he is everywhere
Sven-Göran Eriksson
Sven-Göran snakket ikke om Gattuso, han snakket om Jari Litmanen. Jari Litmanen var og er overalt på banen. I skrivende stund synes det usikkert om Litmanen, eller Professoren som han gikk under i Ajax, vil ta en sesong til i finsk serie. Det vi vet er at han har spilt i Æresdivisjonen, La Liga, Premier League, Bundesliga, Allsvenskan og Veikkausliiga samt det finske landslaget gjennom 23 år på seniornivå. Bare dette er imponerende.
Litmanen var hjernen i det mesterlige Ajax-laget som erobret hjertene til mange fotballelskere på midten av 90-tallet. Han tok over trøye nummer 10 i Ajax etter Bergkamp høsten 1992. Champions League-sesongen 94/95 scoret han 6 mål på veien mot troféet. Sesongen etter gjorde han det ytterste for å forsvare mesterligatittelen da han ble toppscorer i turneringen med 9 mål, inkludert et mål finalen. Finalen endte med tap på straffesparkkonkurranse, men Litmanen scoret i den også.
Mål scoret han altså, men det var evnen til å dukke opp i rom som motstanderen ikke visste eksisterte, hvor han tok i mot ballen med silkemyke touch for så å spille videre til godt plasserte motspillere som var hans varemerke. Han hadde en tiers blikk kombinert med teknikk, hjerne og hjerte.
På landslaget spilte han frem til i fjor. I kvalifiseringen til VM i Sør-Afrika spilte Finland borte mot Wales våren 2009. På den tiden var Litmanen klubbløs etter å ha spilt høstsesongen for Lahti, det var med andre ord fem måneder siden han hadde spilt klubbfotball. Finland vant kampen 2-0 etter at Litmanen, med fotball i hodet, beina og hjertet, gjorde dette:
Men det var i Ajax han gjorde navnet sitt. På deres eget museum er det tre spillere som er tildelt æresplasser. Det er Johan Cruyff, Marco van Basten og Jari Litmanen. Litmanen har et stående jobbtilbud som trener i Ajax-apparatet, la oss håpe han kan utvikle en moderne versjon av seg selv.
10. Diego Armando Maradona
Verdens beste fotballspiller gjennom tidene? Førtifem ganger så god som Pele? Kenny betalte for noen år siden 5-600 kronasjer for å se legenden Maradona i Oslo Spektrum mot Grodås og co. Var det verdt det? Maradona var tjukk og loffet rundt der. Men hvor sykt var det ikke å se han live? Kunne kostet ti ganger så mye - hadde vært der uansett. Mot England i 86 scoret han et sinnsykt mål og et med hånda. Skapte overskrifter og lagde unger hvor enn han satte sine bein. Førte Napoli til sitt hittil siste seriemesterskap i 86/87 nærmest på egen hånd. Kokainrykte obligatorisk. Var vel også mer enn et rykte. Men det overskygger likevel ikke tidenes fotballtalent før Zidane og nå Messi. Beveget seg med ball som ikke verden har sett hverken før eller frem til Messi begynte å herske i Barcelona. Vi er akkurat litt for unge til å ha sett og husket Maradona i hans storhetstid, men vi husker VM i 94. Først scoring, deretter dopingtatt. Karrieren oppsummert!
10. Francesco Totti
Francesco Totti er Roma inn, ut, vertikalt, horisontalt og diagonalt. Han er symbolet på Roma. Noe som gjenspeiler seg i det faktum at han solgte TV-rettigheter til sitt eget bryllup, hvor inntektene ble donert til et veldedig formål. På youtube finnes både seremonien hvor han får sin vakre Ilary Blasi og hyllesten fra folkehavet utenfor kirken.
Grunnen til den enorme populariteten Totti har i Roma, er hans prestasjoner på banen. Det som først og fremst har gjort Totti til en av de beste 10'ere verden har sett, er hans persepsjon. Han vet både hvor hans medspillere er, og hvor de er på vei til en hvert tid. Da ballen kommer hans vei vet han hvor den skal videre. Totti har de senere år spilte mye møtende spiss, hvor han blir spilt opp mens han faller tilbake i banen. Da mottar han stort sett pasninger feilvendt. Varemerket hans de siste årene har dermed vært førstetouchpasning fra feilvendt posisjon. Han har også et ellevilt pasningsregister. Det er hælspark, innside, ytterside, vrist og brassesparkpasninger.
Fotballtrenere og kjennere snakker ofte om at man ikke skal spille på første bevegelse. Totti har levd av å spille gjennom på første bevegelse. Grunnet Tottis persepsjon, er problemet for motstanderen, at Totti ser og spiller på den første bevegelsen lenge før de oppdager at bevegelsen har funnet sted.
Il Bimbo d'Oro, Il Gladiatore, og Il Capitano er ikke bare en tilrettelegger. Han er en scoringsmaskin i tillegg, nylig scoret han sitt 201. Serie A-mål. Han er glad i å skyte hardt, men kan også chippe...
10. Zinedine Zidane
Kongen av La Roulette
Serievinner i Italia
Serievinner i Spania
FIFA World Player of the Year: 3 ganger
Ballon d'Or
3 Champions League-finaler
Champions League-vinner
Europamester
VERDENSMESTER
Den elegante. Den grasiøse. Den majestetiske!
BONUSTIER
10. Veigar Pall Gunnarsson
Ok, så når han ikke opp til legendene ellers på denne lista. Men i norsk målestokk har vi sjeldent hatt en spiller mer passet til å bære nummer 10 på sitt lag. Klassisk nummer to spiss. Assistkonge. Et blikk for spillet som mange i større ligaer bør misunne ham. Litt rund i kantene som vitner om at fotball ikke er et spill på liv og død, men et spill som aspirerer til tonnevis av lek og moro. Veigar har også en herlig skuddfot som han bruker til å vispe inn et frispark i ny og ne. At ikke søplete Nancy kunne bruke islendingen, er jo bare meningsløst. Vi tar helg med litt funky Veigar fra 06!
What's the difference between me and you? (What?)
About five bank accounts, three ounces and two vehicles
Xzibit
Blasfemi er det ikke ofte vi er innom her på Materazzia. Men vi må starte denne listen med et hardt spark til dem som har vært med på å vanne ut dette klassiske nummeret, gjerne båret av ethvert lags kreative alibi og hyppige samler av BB-priser og tårevåt applaus. Hør etter nå Vidar Riseth, Atle Roar Håland, William Gallas, Lassana Diarra, Andriy Voronin. Dere har ikke kvalitetene som kreves for å ha nummer 10 på ryggen. Get it? Bytt nummer. Dere driver blasfemi. Banning i kirka. Nummer 10 på laget er mannen som definerer spillet. Han som er annerledes enn de andre, han som er bedre.
For øvrig har kanskje noen av dere lagt merke til at den forrige lista var nummer 9,5. Det har den enkle grunn at vi skal bruke liste nummer 10 til å gå gjennom våre absolutte favoritter som har båret nummer 10 på sitt lag. For oss er nummer 10 litt hellig, den skal ikke tulles med. Til sist legger vi til at dette er spillere vi skal ha et forhold til og sett. Det betyr at Pele, Zico, Kempes etc etc ikke er å finne her.
De beste med nummer 10
10. Alessandro Del Piero
Materazziafavoritt av utrolig mange grunner. Skal etter sigende ha vært nervøs før han skulle ta straffe i VM-finalen mot Frankrike i 06, før han kom frem til målet, og så hvor mye nett det var å treffe. Er tofotet i spillet, men har en gudbenådet høyrefot som han visper frispark i mål med, fra alle mulige avstander. Her for eksempel.
Er god til alt, men en smule treg. Som seg egentlig hør og bør for en 10'er. Ble med Juventus ned til Serie B for å spille dem opp igjen, som gir obligatorisk gudestatus. Vel tilbake i Serie A i 2007/08 sesongen ble han like godt toppscorer med sine 21 mål - som 34 åring. En fantastisk fotballspiller. Litt skills kan ses under.
10. Juan Roman Riquelme
Så utrolig slepen som han er. Vi synes det er totalt uforståelig at han ikke har lykkes i Europa. Luis Van Gaal hentet ham til Barcelona i 2002, og brukte ham nesten ikke. Da han fikk sjansen, var det som kantspiller - som i alle tilfeller er meningsløst når Juan er en temposetter og ballfordeler. Juan har, som seg hør og bør, en forrykende frisparkfot som nesten alle de beste 10'erne har. Riquelme spilte 51 landskamper mellom 97 og 08 hvilket er totalt meningsløst for en spiller av hans kaliber. Spillere som Riquelme må alltid få være seg selv, på godt og vondt, og hvis man som trener har en slik spiller tilgjengelig, må man kjenne sin besøkelsestid og bygge laget rundt denne spilleren. Hva med 10 minutter med skills? We think yes.
10. Roberto Baggio
Buddhisten Baggio tok Italia til VM-finalen i 1994 nærmest på egen hånd. Det endte jo ulykksalig med den berømte straffemissen. Vant FIFA World Player of The Year og European World Footballer of the year i 93. Baggio forlot Fiorentina for Juventus i 1990 for det som da var verdens høyeste transfersum. I Firenzes gater var det opprør og 50 mennesker ble skadet. Så mye betød den da 23 år gamle Roberto. Spilte med en av tidens sveiser som førte til kallenavnet Il Divin Codino. The Divine Ponytail. (HAHA). Høres unektelig mye bedre ut på Italiensk. En klassisk nummer 10 i det at han var ufordragelig viktig for alle lag han spilte på - så også for landslaget. Habile 27 mål på 56 landskamper og 218 på 488 klubbkamper. Il Divin Codino er en absolutt favoritt av alle som har båret den legendariske nummer 10. I 2010 fikk han World Peace Award, og vi følte at et sitat fra insideworldsoccer.com viser hvordan man bør ordlegge seg når man skriver om legenden Roberto Baggio: Italian soccer legend and former FIFA World Player of the Year, Roberto Baggio, has won this year's World Peace Award, an annual award bestowed by Nobel Peace Prize laureates.
10. Jari Litmanen
In the matches we watched on video he is everywhere
Sven-Göran Eriksson
Sven-Göran snakket ikke om Gattuso, han snakket om Jari Litmanen. Jari Litmanen var og er overalt på banen. I skrivende stund synes det usikkert om Litmanen, eller Professoren som han gikk under i Ajax, vil ta en sesong til i finsk serie. Det vi vet er at han har spilt i Æresdivisjonen, La Liga, Premier League, Bundesliga, Allsvenskan og Veikkausliiga samt det finske landslaget gjennom 23 år på seniornivå. Bare dette er imponerende.
Litmanen var hjernen i det mesterlige Ajax-laget som erobret hjertene til mange fotballelskere på midten av 90-tallet. Han tok over trøye nummer 10 i Ajax etter Bergkamp høsten 1992. Champions League-sesongen 94/95 scoret han 6 mål på veien mot troféet. Sesongen etter gjorde han det ytterste for å forsvare mesterligatittelen da han ble toppscorer i turneringen med 9 mål, inkludert et mål finalen. Finalen endte med tap på straffesparkkonkurranse, men Litmanen scoret i den også.
Mål scoret han altså, men det var evnen til å dukke opp i rom som motstanderen ikke visste eksisterte, hvor han tok i mot ballen med silkemyke touch for så å spille videre til godt plasserte motspillere som var hans varemerke. Han hadde en tiers blikk kombinert med teknikk, hjerne og hjerte.
På landslaget spilte han frem til i fjor. I kvalifiseringen til VM i Sør-Afrika spilte Finland borte mot Wales våren 2009. På den tiden var Litmanen klubbløs etter å ha spilt høstsesongen for Lahti, det var med andre ord fem måneder siden han hadde spilt klubbfotball. Finland vant kampen 2-0 etter at Litmanen, med fotball i hodet, beina og hjertet, gjorde dette:
Men det var i Ajax han gjorde navnet sitt. På deres eget museum er det tre spillere som er tildelt æresplasser. Det er Johan Cruyff, Marco van Basten og Jari Litmanen. Litmanen har et stående jobbtilbud som trener i Ajax-apparatet, la oss håpe han kan utvikle en moderne versjon av seg selv.
10. Diego Armando Maradona
Verdens beste fotballspiller gjennom tidene? Førtifem ganger så god som Pele? Kenny betalte for noen år siden 5-600 kronasjer for å se legenden Maradona i Oslo Spektrum mot Grodås og co. Var det verdt det? Maradona var tjukk og loffet rundt der. Men hvor sykt var det ikke å se han live? Kunne kostet ti ganger så mye - hadde vært der uansett. Mot England i 86 scoret han et sinnsykt mål og et med hånda. Skapte overskrifter og lagde unger hvor enn han satte sine bein. Førte Napoli til sitt hittil siste seriemesterskap i 86/87 nærmest på egen hånd. Kokainrykte obligatorisk. Var vel også mer enn et rykte. Men det overskygger likevel ikke tidenes fotballtalent før Zidane og nå Messi. Beveget seg med ball som ikke verden har sett hverken før eller frem til Messi begynte å herske i Barcelona. Vi er akkurat litt for unge til å ha sett og husket Maradona i hans storhetstid, men vi husker VM i 94. Først scoring, deretter dopingtatt. Karrieren oppsummert!
10. Francesco Totti
Francesco Totti er Roma inn, ut, vertikalt, horisontalt og diagonalt. Han er symbolet på Roma. Noe som gjenspeiler seg i det faktum at han solgte TV-rettigheter til sitt eget bryllup, hvor inntektene ble donert til et veldedig formål. På youtube finnes både seremonien hvor han får sin vakre Ilary Blasi og hyllesten fra folkehavet utenfor kirken.
Grunnen til den enorme populariteten Totti har i Roma, er hans prestasjoner på banen. Det som først og fremst har gjort Totti til en av de beste 10'ere verden har sett, er hans persepsjon. Han vet både hvor hans medspillere er, og hvor de er på vei til en hvert tid. Da ballen kommer hans vei vet han hvor den skal videre. Totti har de senere år spilte mye møtende spiss, hvor han blir spilt opp mens han faller tilbake i banen. Da mottar han stort sett pasninger feilvendt. Varemerket hans de siste årene har dermed vært førstetouchpasning fra feilvendt posisjon. Han har også et ellevilt pasningsregister. Det er hælspark, innside, ytterside, vrist og brassesparkpasninger.
Fotballtrenere og kjennere snakker ofte om at man ikke skal spille på første bevegelse. Totti har levd av å spille gjennom på første bevegelse. Grunnet Tottis persepsjon, er problemet for motstanderen, at Totti ser og spiller på den første bevegelsen lenge før de oppdager at bevegelsen har funnet sted.
Il Bimbo d'Oro, Il Gladiatore, og Il Capitano er ikke bare en tilrettelegger. Han er en scoringsmaskin i tillegg, nylig scoret han sitt 201. Serie A-mål. Han er glad i å skyte hardt, men kan også chippe...
10. Zinedine Zidane
Kongen av La Roulette
Serievinner i Italia
Serievinner i Spania
FIFA World Player of the Year: 3 ganger
Ballon d'Or
3 Champions League-finaler
Champions League-vinner
Europamester
VERDENSMESTER
Den elegante. Den grasiøse. Den majestetiske!
BONUSTIER
10. Veigar Pall Gunnarsson
Ok, så når han ikke opp til legendene ellers på denne lista. Men i norsk målestokk har vi sjeldent hatt en spiller mer passet til å bære nummer 10 på sitt lag. Klassisk nummer to spiss. Assistkonge. Et blikk for spillet som mange i større ligaer bør misunne ham. Litt rund i kantene som vitner om at fotball ikke er et spill på liv og død, men et spill som aspirerer til tonnevis av lek og moro. Veigar har også en herlig skuddfot som han bruker til å vispe inn et frispark i ny og ne. At ikke søplete Nancy kunne bruke islendingen, er jo bare meningsløst. Vi tar helg med litt funky Veigar fra 06!
20. sep. 2010
Mandagsspalten S#2E#06
Ukens suser
Tino Costa åpnet festen mot Bursaspor med denne kanonen.
Ukens klubb
Engineering for the Petroleum and Process Industries Club. Ahmed Al-Muhammadi er på lån til Sunderland fra denne egyptiske klubben som spiller sine hjemmekamper på Petro Sport Stadium i Kairo. Denne arenaen er i følge Wikipedia hjemmebanen til ENNPI og andre oljeindustrisponsede lag i Egypt.
Ukens Barcelona
To trange veggspill og så ligger den fra Messi.
Ukens overtidsmål
Rudnevs scoret hattrick i Torino mot Juve og avsluttet det hele på overtid med denne raketten.
Ukens Materazziafavoritter
I uken som har gått har noen av våre største helter gjort seg fortjent til den ærefulle tittelen Materazziafavoritt. Alessandro Del Piero smalt til med denne klasseavslutningen i midtuka (Link), Guti var noe mer heldig men mål preger kamper som Arne sier det (Link), Higuain var on target igjen etter en liten tørke i starten av sesongen (Link) og evigunge Pippo Inzaghi (DE E REDD FØR HAN PIPPO!!) var som vanlig på rett plass til rett tid i rett drakt på riktig side av offsidefella (Link)!
Ukens Over-head-kick-compilation
Dimitar Berbatov viser endelig klasse i Unitedtrøya
Diego viser finger til Marotta, eller viser beinet. Flott kroppsbeherskelse!
MEN... de gamle er fortsatt eldst. 39 år gammel er han denne mandagen også blitt en Materazziafavoritt! Jari Litmanen still got it! Nå i aksjon for FC Lahti.
Ukens navn
Larsen Touré spiller i Lille og puttet i helga!
Ukens assister
Djibril Cisse, eller Lord of the Manor of Frodsham om du vil, hælet videre til Domenechfavoritt Govou (@LarsEide tipset om denne, takk!). To minutter senere ville Xavi bevise at han fremdeles er assistkongen da han tredde Messi gjennom.
Ukens avslutning
Thomas Müller (materazziafavoritt to be?) senket Catenacciospillende Roma med denne utsøkte vristyttersidevolleyavslutningen!
Ukens frispark
Den gamle CM-favoritten til Bears Island, Theo Janssen, leverte varene for Twente mot Inter i midtuka med dette kirurgiske frisparket.
Ukens oppvarming
Frosken Eboue varmer opp.
Tino Costa åpnet festen mot Bursaspor med denne kanonen.
Ukens klubb
Engineering for the Petroleum and Process Industries Club. Ahmed Al-Muhammadi er på lån til Sunderland fra denne egyptiske klubben som spiller sine hjemmekamper på Petro Sport Stadium i Kairo. Denne arenaen er i følge Wikipedia hjemmebanen til ENNPI og andre oljeindustrisponsede lag i Egypt.
Ukens Barcelona
To trange veggspill og så ligger den fra Messi.
Ukens overtidsmål
Rudnevs scoret hattrick i Torino mot Juve og avsluttet det hele på overtid med denne raketten.
Ukens Materazziafavoritter
I uken som har gått har noen av våre største helter gjort seg fortjent til den ærefulle tittelen Materazziafavoritt. Alessandro Del Piero smalt til med denne klasseavslutningen i midtuka (Link), Guti var noe mer heldig men mål preger kamper som Arne sier det (Link), Higuain var on target igjen etter en liten tørke i starten av sesongen (Link) og evigunge Pippo Inzaghi (DE E REDD FØR HAN PIPPO!!) var som vanlig på rett plass til rett tid i rett drakt på riktig side av offsidefella (Link)!
Ukens Over-head-kick-compilation
Dimitar Berbatov viser endelig klasse i Unitedtrøya
Diego viser finger til Marotta, eller viser beinet. Flott kroppsbeherskelse!
MEN... de gamle er fortsatt eldst. 39 år gammel er han denne mandagen også blitt en Materazziafavoritt! Jari Litmanen still got it! Nå i aksjon for FC Lahti.
Ukens navn
Larsen Touré spiller i Lille og puttet i helga!
Ukens assister
Djibril Cisse, eller Lord of the Manor of Frodsham om du vil, hælet videre til Domenechfavoritt Govou (@LarsEide tipset om denne, takk!). To minutter senere ville Xavi bevise at han fremdeles er assistkongen da han tredde Messi gjennom.
Ukens avslutning
Thomas Müller (materazziafavoritt to be?) senket Catenacciospillende Roma med denne utsøkte vristyttersidevolleyavslutningen!
Ukens frispark
Den gamle CM-favoritten til Bears Island, Theo Janssen, leverte varene for Twente mot Inter i midtuka med dette kirurgiske frisparket.
Ukens oppvarming
Frosken Eboue varmer opp.
2. apr. 2009
Om Drillo, Gamst, Høiland og et bortskjemt publikum
Vi kommer inn på stadion, spente og glade, med en feit oddslapp i lomma og en feit snus under leppa. Vi, i dette tilfellet var Inno De Mameli, KWT en kamerat som hadde reist fra Grimstad, og undertegnede. Billettene gav oss plasser i VG svingen, og erfaringsmessig er dette et velegnet sted å oppleve landskamper på, spesielt på øvre del. Minus er at man sitter bak storskjermen, men derfor er da også billettene litt billigere. Et greit offer da studentøkonomien ikke alltid tillater utskeielser ala kamp på Ullevaal Stadion. Forundrelsen var da stor da vi fant rad 410, plassene 406 til 408. Nederste rad på øvre del av VG svingen. Midt bak målet, og midt bak scoretavla på den siden. Inno gav meg "hva faen er det som skjer?"-uttrykket sitt som han har modellert etter Vince Vaughn i Wedding Crashers da mannen som spilles av countrystjerne Dwight Yoakam får følgende beskjed av kona: "you shut your mouth when you're talking to me!". Bildet over viser utsikten fra plass 407 i normal sittestilling. Som dere ser var det ikke så veldig mye av banen som var synlig fra vår posisjon.Etter at denne skuffelsen hadde lagt seg fikk vi flyttet oss oppover til ledige seter, og da kulda satte inn og Rob Styles blåste kampen i gang følte vi at vi var klare for å gjøre Ullevaal til et ugjennomtrengelig fort igjen! Kampen gikk sin gang og Norge produserte noen halvsjanser og presset uvanlig høyt til å være ledet av Drillo.
Likevel fikk vi ikke hull på byllen, og Jonatan Johansson kunne gi Finland ledelsen etter 39 minutter. Fra vår posisjon så det ut som om John Inge Høiland hadde mistet en femmer i gresset og konsetrerte seg mest om å lokalisere denne i stedet for å markere Johansson. Det var i det hele tatt en merkelig opplevelse. Et sukk gikk gjennom Ullevaal og man hørte lavmælte grynt som ble til et samlet stort grynt fra de drøyt seksten tusen som hadde tatt turen. KWT kommenterte tørt at han skulle sende kjøreregning til NFF ettersom han hadde kjørt fra Grimstad for å se på en i det hele tatt uinspirert forestilling.
Likevel fikk vi ikke hull på byllen, og Jonatan Johansson kunne gi Finland ledelsen etter 39 minutter. Fra vår posisjon så det ut som om John Inge Høiland hadde mistet en femmer i gresset og konsetrerte seg mest om å lokalisere denne i stedet for å markere Johansson. Det var i det hele tatt en merkelig opplevelse. Et sukk gikk gjennom Ullevaal og man hørte lavmælte grynt som ble til et samlet stort grynt fra de drøyt seksten tusen som hadde tatt turen. KWT kommenterte tørt at han skulle sende kjøreregning til NFF ettersom han hadde kjørt fra Grimstad for å se på en i det hele tatt uinspirert forestilling.Andre omgang startet ikke akkurat bedre, Moa, fra Inno og Kennys favorittlag Skeid, gjorde sin inntreden for en skadet Helstad, men han er ikke like vass som i fjor ennå. Carew var en konstant trussel og tapte vel ingen dueller i hele kampen. Likevel var det noe bundet og uforløst over det Norske landslaget. Høiland og Gamst var helt forferdelige, de klarte ikke sende en fem-meters pasning en gang. Likevel ble de beholdt på banen. Drillo fulgte opp John Arne Riises 1-1 scoring med å ta av de som faktisk hadde noe å bidra med. Som BH Riise (en av Norges beste) og Daniel Braaten (mye feil, men en konstant trussel). Inn kommer blant annet Jan Gunnar Solli som medvirker med en forferdelig tversover i ekte Solli-kvalitet som igjen fører til 2-2 målet til Finland.
Men det synske fenomenet Drillo hadde en plan for utskjelte Høiland og utpepete Gamst. Som alle så var det Høiland som gav oss 2-1 ledelse og Gamsten som til slutt fikk æren av å vispe inn 3-2 bak en finsk keeper jeg aldri har sett og ikke kan navnet på. Som jeg sa til Inno under kampen; hvis Steinar Nilsen var trener hadde Gamst og Høiland vært i dusjen i pausen. Men mannen over menn, Egil Roger Olsen, hadde en plan. Og den planen var at Høiland og Gamst skulle være delaktige i seieren over Finland. Vi tok av oss luene og hettene etter kampen og lo hele veien hjem! Drillo er tilbake...
At Ullevaal stadion drar i gang en relativt unison pipekonsert mot Martin Andresen når han kommer innpå for å spille landskamper på sin egen hjemmearena både som klubb- og landslagsspiller gjør meg opprørt og kvalm. Her snakker vi om en mann som har vært kaptein for oss, ledet oss, tatt på seg skakk-kjørte og Aalbu-infiserte Vålerenga og bare fått dritt i et år fordi ingen i den klubben tåler å høre sannheten om at de er middelmådige. Jeg er ikke Andresens største fan, men en sånn oppførsel fra et hjemmepublikum bør, og skal, vi ikke gjøre oss bekjente av. Vel var det kaldt i lufta i går, men det kaldeste øyeblikket var da Andresen kom inn på banen. Og at Gamsten later som han viser ræva til fansen er bare til pass for oss. Pipekonsert mot laget som spiller dårlig er helt ok, pipekonsert mot enkeltspillere som har en dårlig dag er feigt og unødvendig. Da kan vi like gjerne pipe mot Knudsen fordi han slapp inn et litt billig mål, Braaten fordi han brant en enkel sjanse eller Riise fordi han la en corner bak mål.
Vi skal passe oss vel for å oppføre oss som bortskjemte drittunger når vi er på landskamp. Vi ligger langt nede på FIFA-rankingen og ingen kan forvente at vi skal vaske banen med spillere som Litmanen, Forssell, Kuqcki (eller hvordan DET staves), Tihinen og han som hadde nummer 7 i går. Finsk foball (eller finsk rettskriving) er ikke min sterkeste side, men å se legenden Litmanen varme opp i går var verdt billetten alene. Det samme var det å se Drillo tilbake på benken. Derfor skal vi bare roe oss helt ned og slutte å pipe på spillerne våre. Hvis Drillo beholder dem på banen, kan vi være helt sikre på at han har en plan for deres deltakelse i en norsk seier.
Abonner på:
Innlegg (Atom)