CAF Champions League - En semifinalesaga

Som flittige Materazzia-lesere har fått med seg så følger vi denne høsten CAF Champions League litt tettere og grundigere enn mange andre publikasjoner. I helgen ble returoppgjørene av semifinalene spilt, og selvfølgelig inneholdt i alle fall en av kampene all dramatikk en fotballsupporter kan ønske seg.

ES Tunis vs Ahly
Ahly vant som de fleste husker 2-1 hjemme for to uker siden. Mange hevdet at Ahly handset på det første målet de scoret, noe som enda er litt uklart etter tv-bildene som finnes. Derfor mente nok spillerne på ES Tunis at siden Ahly kan gjøre det, så kan vi også.

Det er spilt 46 sekunder når ES Tunis slår et hjørnespark inn i feltet. På bakerste stolpe ligger stjernespiss, Michael Eneramo, som akkuratt er litt for kort til å stupheade ballen i mål. Så hva gjøre han? Strekker ut armen selvfølgelig! Han strekker ut armen såpass mye at handsen til Thierry Henry mot Irland bare er flisespikkeri å regne, og til og med Maradona sin ”guds hånd” falmer litt. Målet ble vel annulert tenker nok du? Å neida, svarer jeg. Husk at vi er i Afrika og at hjemmebanefordelene ofte er litt større her. Se målet under og bli forbløffet over hvor klar handsen er:


Dommer for dagen J. Lamptey godkjente målet, og det er vel ikke så rart at mange Ahly spillere dermed ble ganske sure og irriterte. Det som fulgte resten av kampen var en oppvisning i hvordan man ikke spiller fair play. Nevnte dommer J. Lamptey mistet totalt kontroll på kampen, og mistet all respekt hos Ahly-spillerne, som tok loven i egne hender. I hver eneste takling gikk de litt for hardt til, noe som ledet til at hver gang en ES Tunis spiller ble taklet så skulle en tro han holdt på å dø. Tunis spillerne falt, rullet, skreik, hylte og filmet til den store gullmedalje, mens Ahly spillerene klaget, dyttet, søt og spilte veldig stygt tilbake. (Har dessverre ikke funnet video som viser oppsummering av hele kampen, for det er så enormt mange situasjoner som er helt på trynet)

Det hele kan oppsummeres gjennom en situasjon i det 30. minutt: Det er en duell på midten hvor begge spillere er like gode, eller dårlige, men hvor J. Lamptey selvfølgelig blåser frispark til ES Tunis. Alle spillere fra begge lag bryter ut i et masseslagsmål, og dytter, skriker og tøffer seg slik bare menn fra det nordlige afrika kan. Mohammad Barakat går litt lenger og dytter vekk hodet til en Tunisspiller, som til gjengjeld ser ut som om han da blir skutt og faller om og spreller som hans siste time var kommet. Barakat blir utvist og det er enda 60 minutter igjen av kampen.

Resten av kampen kan oppsummeres ganske enkelt. Ahly spiller stygt og klager på alt. ES Tunis filmer og prøver det de kan for å få enda en spiller utvist. J. Lamptey fra Ghana har ikke kontroll i det hele tatt på hva som skjer, og slutter etter hvert å dele ut kort, fordi han virker redd. Jeg har sjeldent sett mer tenning i en kamp og man må nesten tilbake til den famøse Portugal-Nederland i EM 06 for å finne noe som ligner. Og fire minutter på overtid nekter alle ballguttene til Tunis å gi ballen til Ahly som skal ta innkast, og det tar over minuttet før de får tak i en ball. Herlig dette med Fairplay! Ahly prøvde å score med 10 mann, men det var Tunis som hadde de største sjansene. Det ebber til slutt ut i 1-0 til ES Tunis, som dermed går videre på bortemål.

Etter kampen brøt det ut ”en twitterstorm” hvor hatet i stor grad var rettet mot nevnte J. Lamptey og spesielt CAF. Korrupsjon var vanlige beskyldninger, og etter å ha sett kampen, er det i alle fall suspekt hvordan den ble dømt. Både treneren til Ahly og det egyptiske fotballforbundet (EFA) har gått ut med protester. EFA sin dommerkomite brydde seg heller ikke om fairplay når de utalte ” "These are African Referees,"( Mohamed Hossam, the Chief of the Egyptian Referees Committee). Les hele artikkelen her, link. En dårlig skjult referanse til at afrikanere er mindreverdige egyptere og arabere. På en annen side så har Ahly alltid vært kjent for å være det laget som alltid har hjemmedommer, også når de spiller på bortebane i hjemlig serie. Derfor er det mange som ikke heier på Ahly og som mener at laget endelig fikk som fortjent. Fairplay er nok et begrep som ikke helt har funnet veien inn i Afrikansk, i alle fall Nord-Afrikansk fotball, noe søndagens kamp var et stort eksempel på.

Allikevel er dette bare en lite forsmak på det som skjer 26 november i Kairo. Da er det duket for det som ofte kalles verdens tøffeste byderby hvor vold er regelen, ikke unntaket. Ahly vs Zamalek, ofte kalt verdens mest voldelige fotballkamp! Dette er kampen som hele midtøsten og afrika setter seg foran TV'en for å se og hvor dommere hentes inn fra Europa slik at de ikke skal kunne bestikkes. I vår var det Massimo Busacca, CL finaledommer i 2009, som ledet kampen. Det kommer selvfølgelig en preview i god tid før kampen, en kamp som altså regnes som den største klubbkampen i Afrika og kanskje store deler av Asia.

I den andre semifinalen kontrollerte Mazembe det inn til 0-0 mot Kabilye i Algerie. Og er favoritter for å ta tittelen hjem i år igjen når de møter ES Tunis i finalen. Om da ikke en dommer bestemmer seg for noe annet. En vet aldri i CAF Champions League.


Al-rhayar Abd Bhargansus

Dette er en gjestesblogg. Al-rhayar Abd Bhargansus meninger vil være (forhåpentligvis) full av sleivspark som Materazzia på ingen måte vil stå til ansvar for. Men selvfølgelig støtter vi hans ytringer.