Mye er blitt sagt om Rooney og hele såpeoperaen rundt hans motvilje til å signere en ny kontrakt for Man Utd. Ingen som så Ferguson på pressekonferansen trodde sine egne øyne. Enten så var han genuint lei seg og fjetret over nyheten om at Rooney ville bort, eller så var det et genialt skuespill fra en sleip ringrev. Eller kanskje var det litt av begge deler?
Nå som Rooney har signert og alt er fryd og gammen på Old Trafford igjen ser man effektene av Rooney sin famøse opptreden mot klubben og mannen som har tatt ham dit han er i dag, og Fergusons hjerteskjærende kamp for å beholde sin siste store stjerne. Stam, Beckham, van Nistelrooy og Ronaldo ble alle sendt på dør med lua i hånd i bytte mot en bag med penger. Men ikke Rooney. Døren min er alltid åpen sa han, med et sårbart hint av en tåre i øyekroken.
Dermed var spillet i gang. Rooney fikk svingdøra i ansiktet. Glazers fikk en sjokkerende bekreftelse på at Rooney faktisk var på vei bort, og fansen fikk enda en grunn til å hate dem. På toppen av dokketeatret sto en ruvende Ferguson og dro i alle tråder. En klassisk innersving og vips så var han i førersetet. Et knapt døgn senere hadde alle gitt seg.
Jeg tviler ikke på at Ferguson har brukt The Rooney Situation for alt det er verdt mot en allerede hardt presset Glazerfamilie. At Rooney blir i klubben er i første omgang viktig for at United skal kunne holde seg i toppen frem til januar. I tillegg er det et viktig signal til de spillerne som Ferguson vil ha inn at stjerner ikke bare forlater Man Utd. For det tredje har Unitedbossen fått lovnader om frisk kapital til bruk på spillerkjøp i tillegg til det han måtte dra inn på eventuelle salg.
Hvis Rooney faktisk blir møtt med pipekonsert og skepsis i sin første kamp etter skaden blir jeg skuffet over supporternes analytiske evner. Jeg ser at Man City flørten nok er vanskelig å svelge, men denne sagaen har da vitterligen gjort at United som klubb kommer styrket ut på den andre siden. Rooney blir værende og mer penger er tilgjengelig for kjøp. De kunne vel ikke bedt om noe mer?
Ingen har mer styring på sine omgivelser i fotballen enn det Ferguson har. Selv ikke Mourinho når opp til det vi har vært vitne til de siste ukene. Han bare bestemmer at nå er det nok og kjører all in. Spiller ingen rolle hvilke kort han har på hånden da, når alle de andre kaster seg uansett.
Hva med å se det fra den andre siden? Rooneys agent Paul Stretford kjørte all-in før SAF og fikk igjennom det SYKESTE lønnskravet siden Leeds holdt på seint på 90-tallet. Greit nok at det virker som om Ferguson har full kontroll på alt som skjer i klubben o.l. men faktum er at han måtte sprenge klubbens lønnstak og all rimelighet for å få Rooney til å signere. Mulig han ville signert uansett, for langt mindre penger? Hvem vet? I mine øyne en kynisk og rå gambling av Stretford, en ting vi ikke ønsker å se i fotballen...
SvarSlettjust my five cents...
Siden du drar inn Leeds i diskusjonen her må jeg nesten komme med følgende anekdote før vi går for langt her:
SvarSlettLeeds og Derby er enige om overgangsum for Seth Johnson(7mill pund, ganske mye i seg selv). Johnson og agent ankommer Elland Road for å forhandle kontrakt. Agenten er blitt enige med Johnson om at de skal starte forhandlingene med å kreve 20K pund i uka og godta 15K. De satt seg ned med Peter Ridsdale. Ridsdale begynte med å si at de ønsket å tilby han 25K i uka, hvorpå agenten og Johnson utbrøt "WHAT?". Da tolket Ridsdale situasjonen dithen at han økte tilbudet til 35 000 pund i uka. Om historien er sann strides de fleste om, men angivelig skal Ridsdale ha økt sitt eget tilbud.
Uansett, dette satte presedens for lønnskulturen i Leeds, da en fjott kom fra Derby og økte sin egen lønn fra 7000 til 35 000 i uka. Dermed krevde resten av spillerne økte lønninger, og BAM: Lønnsspiralen var et faktum.
I dag ser vi vel at noe lignende er i ferd med å skje i Man u, da O´shea angivelig(forhåpentligvis usant for manu og co) skal få ny kontrakt med 80 000 i uka.
Ja, jeg ser jo helt klart det. Og er enig med deg i at både Stretford og Rooney spilte høyt.
SvarSlettSamtidig er det jo markedsstyrt og Ferguson som alle andre tar konsekvensene av det. Jeg mener at han her på en elegant måte viste Glazers at det er ikke bare å kjøpe en toppklubb og tjene penger i disse dager. Man må være engasjert, interessert og put your money where your mouth is.
Før Scudamore og de andre ligasjefene trommer sammen et felles lønnstak vil det jo bli sånn i overskuelig fremtid.
Jeg er veldig enig i det du skriver om Glazier og hans rolle. Men i mine øyne er ikke denne saken et bevis på SAFs fantastiske egenskaper som manager og leder, han har vist flere ganger i fortiden at han er blant de beste som finnes når det kommer til håndtering av ømfintlige temaer i spillegruppa. Her i "Rooneygate" mener jeg heller at han fikk seg et skudd for baugen, og måtte gi seg på noe han tidligere ville stått hardt på. Så dette sitatet ditt er jeg sterkt uenig i:
SvarSlett"På toppen av dokketeatret sto en ruvende Ferguson og dro i alle tråder. En klassisk innersving og vips så var han i førersetet. Et knapt døgn senere hadde alle gitt seg."
Hvordan forholdet Glazier-Ferguson er etter dette er vanskelig å vite, blir spennede å følge hvor mye transfermidler de får å rutte med fremover...
Goal.com opererer med 50 mill pund da. Og hvis dette er fakta så vil jeg si at han vant denne runden.
SvarSlettDessuten er Rooney annerledes enn alle de andre i det at han er engelsk og kanskje landets viktigste spiller. Og det vet jo SAF. Derfor kunne han ikke bare tuppe han ut å cashe inn 800 mill for han visste nok at det ville gjøre ubotelig skade på laget og moralen antakelig. I tillegg til at mye må fornyes allerede neste år om han ikke skal kjøpe en verdensklassespiss også.
Dermed master of puppets. Men klart, du er i din fulle rett til å være uenig, selv om jeg heller er enig med meg selv og uenig med deg!
Dette kan vi diskutere før vi skal på landslagstrening neste gang, bare ikke på Internasjonalen!