Av Bears Island og Kenny Koevermans (@materazzia23)
For første gang på mange år er vel England underdogs (kanskje) også i egne fans’ øyne. Man vet at Italia og Uruguay er sterke nasjoner. Man vet at det engelske forsvaret mildt sagt er en brokete forsamling som alle må prestere utover normalen dersom England skal kunne gå videre. Man antar samtidig at man kanskje ikke kan forvente allverden av Roy Hodgson.
(Det som er deilig for oss nå, kontra de andre medbloggerne våre som har levert tidligere, er at Roy Hodgson i går offentliggjorde troppen til VM. Dette gir oss en maksimal mulighet til å dissekere.)
Troppen
Joe Hart er selvskreven i mål. De to andre keeperne er bare av interesse på papiret fordi de skal ikke stå med mindre det skjer noe uforutsett, men vi kan jo likevel nevne at de heter Ben Foster og Fraser Forster. Terningkast 4.
På backplass er det litt trist at Ashley Coles æra er over. Av backer skilter England med Luke Shaw, Leighton Baines og Glen Johnson. Noe som betyr at “læregutt” Shaw kanskje får sin mesterskapsdebut, men at de andre er førstevalg. Sentralt vil Gary Cahill og Phil Jagielka utgjøre den særs fraløpbare duoen med Unitedspillerne Smalling og Jones i bakhånd (også på backplass, forsåvidt). Er dette nok til å skremme Suarez og Balotelli? Terningkast 3.
På midten ser det egentlig ganske fint ut sånn navnemessig. Men hvordan blir komposisjonen? Hodgson er jo glad i en klassisk firer, men materialet er vitterlig ganske perfekt for en femmer. Gerrard som sittende med Wilshere og Rooney i front. Toppet med Oxlade-Chamberlain og Sterling på hver sin kant med Sturridge på topp. Oh ah, sier vi! Naisenais! Se på denne i forhold til en flat firer med Milner - Gerrard - Wilshere - Oxlade Chamberlain med Rooney og Sturridge foran. Man kan si at eneste forskjellen er Milner inn, men den ser mer defensiv ut på papiret, og den gir færre muligheter spillmessig. Samtidig har de terningkast 3 bakerst og Milner vil kanskje gi bedre balanse. I tillegg har vi ikke nevnt Lampard, Lallana, Barkley og Henderson som også er i troppen. Er dette en av de sterkeste midtbanene i VM? Vi triller uansett terningkast 5 på midtbanen til Roy fordi det spillermaterialet gir utrolig mange muligheter. Om han treffer på taktikken er en annen sak.
Foran kan Roy velge mellom Rooney, Sturridge, Lambert og Welbeck. Materazzia er veldig svake for Rickie Lambert. En mann som har scoret 34 mål på 34 straffespark for Southampton er akkurat det England trenger i et mesterskap. En som kan gå først frem i straffesparkkonkurransen og samtidig gjøre det med selvsikkerhet. Welbeck blir møtt med en anelse skepsis hos redaksjonen, men ettersom alternativene mangler er det vel greit. Et annet poeng hva angår spissene er at det vel egentlig kun er to rene spisser. Både Rooney og Welbeck har figurert flere steder enn på spissplassen i United og er mer å anse som flerbruksspillere enn Sturridge og Lambert. Skal det byttes (og det skal det) så er det vel mer naturlig at Lambert kommer innpå for a) å erstatte Sturridge eller b) å erstatte en midtbanespiller når det legges om til to foran for å pumpe langt (eller c) for å ta straffe i konk). Terningkast 4.
Roy Hodgson
Har vært trener for Halmstad, Bristol City, IK Oddervold, Ørebro, Malmø FF, Neuchatel Xamax, Sveits, Inter, Blackburn, Grasshoppers, FC København, Udinese, De Forente Arabiske Emirater, Viking, Finland, Fulham, Liverpool, West Bromwich og nå England. Han får lett terningkast seks for karrieren. Mange snakker om Hodgson som begrenset taktisk. Vi insinuerer kanskje det samme litt over her. Og vi forstår kritikerne mener at han står for en reaksjonær type fotball, men å undervurdere en mann med en slik CV i et VM-sluttspill er ikke bare dumt. Det er rett frem idiotisk. Når man legger til at England gikk ubeseiret gjennom kvalifiseringen med seks seiere og fire uavgjorte skjønner man at både Hodgson og England er kapable til å dra hjem resultater. Med Gerrards nyfunne selvtillitt på straffer og Lamberts 34 av 34, samt vanligvis så sikre Baines, er det kanskje ikke lenger noen grunn til å være nervøse for at det står uavgjort etter 120 minutters spill heller. Hodgson ser ut til å være godt likt i den engelske troppen, og han har produsert resultater og en form for ro selv etter kaoset i kjølvannet av Ferdinand/Terry-bruduljene. I et VM hvor spillerne lever tett sammen over en lang periode skal ikke de gamle flosklene som “samhold”, “arbeide for hverandre” og “god stemning i troppen” undervurderes. Terningkast 5.
Sluttvurdering
Vi er ganske positive til Englands muligheter. Det med at de slår nedenfra skal absolutt ikke undervurderes ettersom de i egne øyne stort sett alltid slår ovenfra og produserer syndebukker over en lav Copa Mundial. Hvis man ser spiller for spiller mot eksempelvis Uruguay, så har jo England et mye bedre lag. Og på tross av at Suarez utgjør en infernalsk trussel bør midtbanen og spissen(e) til England også gjøre det samme. Vi skal ikke legge hodet på blokka og tippe England som VM-vinnere, men at de kan nå en kvartfinale skal vi ikke se bort i fra. Det som venter i en eventuell åttendelsfinale er absolutt ikke avskrekkende. Vi sier videre fra pulja som nummer to bak Italia, videre fra åttendedelsfinalen på straffesparkkonkurranse og ut i kvartfinalen mot vertene Brasil.
PS: Vi må selvsagt ha med en VM-sang fra England. Problemet var bare at alt er ræl. Så kom vi over denne, den får duge. Han skalla læreren i videoen får symbolisere den latente optimismen som bor i alle engelskmenn.
