Materazzias bloggdokumentar Bill.Mrk: Glede søker make, sorg søker innsats

Materazzia tar norsk fotball på alvor. Derfor har vi valgt å teste ut et nytt konsept, bloggdokumentaren. 

De neste dagene vil Materazzia lage sin helt spesielle oppkjøring til fredagens kamp mellom VIF og Haugesund på Ullevål Stadion. Vi har funnet to gode venner. Den ene er fra Østlandet, mens den andre er fra Vestlandet. Den ene heier på Vålerenga, den andre heier på Haugesund. 364 dager i året er de gode venner, men på fredag tar vennskapet slutt noen timer. Materazzia tenker å være flue på veggen før, under og etter kampen på Ullevål for å presentere fotballen fra den siden som alltid har vært den viktigste, fansen sin side. 

Les også episode 1 om Vålerenga, episode 2 om Haugesund og episode 3 om oppkjøringen før kamp

Episode 4 og sesongavslutning: 

Bill. Mrk: Glede søker make, sorg søker innsats

Klokken litt over ni fredagskvelden. Vi står utenfor Ullevål. Vi har vært vitne til det som pent kan kalles en drittkamp. En kamp som eksploderte i 5 minutter for så å bare ulme ut i en daff avslutning. Vi har sett Klanen få en ny helt i Deshorn Brown. Vi har sett Måkeberget synge om pølse og øl i fraværet av imponerende prestasjoner på banen. Vi har rett og slett sett en helt ordinær fotballkamp i norsk Tippeliga.

Deshorn Brown imponerte i kampen mot Haugesund.
 Foto: Eivind Hauger

Vi har satt oss på en bydelskro, inne i et hjørne. Jimmy Hoffa har vært i perlehumør en god stund og har bygget argumenter for at ”I”er Norges svar på Mourinho. Keegan er stille. Har i noen bisetninger sagt at han heller skulle valgt Vard som favorittlag, men avfeier det som en spøk ( tror vi).

Klanen imponerte mer enn lagene på banen
Foto: Eivind Hauger

Hoffa og Keegan er enige i at seieren til Enga var fortjent. Og at kampen var kjedelig. Et par eksplosjoner av Brown i første omgang var alt man kunne glede seg over. I følge Keegan hadde Haugesund sin første sjanse 56 minutter ut i kampen. Han etterlyser innsatsen Haugesund var kjent for. Vinnerviljen. Risiko i spillet. Hoffa er fornøyd med tre poeng og full kontroll. Men mener dette ikke holder i lengden. Begge drikker øl. Vennskapet ble ikke utsatt for de store prøvelsene. Til det var kampen for daff, innsatsen til Haugesund for dårlig og kontrollen til Enga for stor.

En skulle tro at de egentlig ikke brydde seg sånn veldig.

Så feil kan man ta. Tidlig neste morgen tikker det inn en melding. Fra Keegan.

Vel, tyngdekraften virker som regel som forventet. Penger, hovedstad, landslagsarena, og (la oss være ærlige) bedre sportslige evner, gjør som regel forskjellen. Men hvorfor tok de ikke til motmæle, hvorfor sloss de ikke mer? 0-1, 0-2, OK, det var et slag i solar plexus. Men så roet det seg ned. Kampen ventet på at noen som kunne ta kontroll, noen som kunne gjøre en forskjell.

Men Grindhaug forble stille på benken. Ingen taktisk inngripen. Kun en spiss ellers en daff defensiv og kompakt midtbane. Selv når vi passerte 80 minutter og det var “do or die” skjedde det ingenting. Hvorfor? Jeg vet at Haugesund ikke vinner alle kamper i år. Men jeg forventer at de prøver.  I dag skjedde det ikke. Hvor var arbeidsmoralen, hvor var den “Grindhaugske etikk”. Dette holder ikke. Dette må bli bedre. Gå ut på Haugesund Stadion neste helg og vis byen, og landet, at nå, - nå er det alvor. Et lag, en by, en filosofi – Peis På!

En time senere tikker det inn en melding fra Hoffa.

Jeg ville ha trøkk, taklinger og tifo på tribune fra en potensiell ny rival. Det eneste trøkket kom fra klanen, de leverte! Kampen var over til pause. Haugesund skulle hente uavgjort. Enga skulle hente 3 poeng og safet inn ledelsen. Enga har en lang vei å gå, men det virker så mye tryggere nå enn i fjor. Vi har bedre kontroll bakover og med potensialet som skal spilles inn på topp med Zahid i spissen kan det snakkes om medaljer på Valle. Brown scora kanskje 2 heldige mål, men man kunne se at selvtilliten kom snikende. Han blir farlig nå. Rekdal sier Enga skal kjempe om gull på sikt. Sikta er god akkurat nå.

Lidenskapen lever ennå i norsk fotball. Heldigvis.

En veldig fornøyd Jimmy Hoffa i forgrunnen. Klanen i bakgrunnen
Foto: Abd Bhargansus

Tippeligatips 2014

Av Eivind Hauger - @ehauger

Det er noe med våren som gjør mange av oss fotballsupportere yre, oppstemte og glade. Noen tenker på serieavslutningene i Europa eller europacupinnspurtene. Jeg er derimot mest opphisset fordi verdens vakreste fotballliga starter opp igjen. Endelig, etter flere måneders dvale, skal man endelig se den beste fotballen Norge kan tilby!

Som alle andre mediehus med mer eller mindre respekt for seg selv har også Materazzia tabelltips. I motsetning til ifjor så vil vi ikke gå inn i en dyptpløyende analyse. Etter å ha lest VGs tabelltips ført i pennen av herrene Knut Espen Svegaarden og Geir Juva så skjønner vi at det slaget er tapt. Hatten av der altså.

Jeg starter i bånn. Det er jo sånn man gjerne gjør. For meg er det fire lag som utpeker seg. Felles for alle lagene i Tippeligaen er at de utpeker seg i et område på tabellen, men ikke en konkret plass. Jeg tror vi får en firling på S i bånn. For de som husker så langt tilbake som til midten av 90-tallet så hadde Molde en fryktet treerbande med S som fellesnevner, og de som opplevde 70-tallet kan kanskje huske de fire S-ene.

Tippeligaens fire nederste S-er er derimot ikke så veldige skumle. Helt nederst så finner vi Sandnes Ulf (16), på plassen over har vi Sogndal (15) og på kvalikplassen kommer Bob Bradleys Stabæk (14). Den siste S-en er Sarpsborg 08 (13). Verken Ulf eller Sogndal har de nødvendige kvalitetene til å holde seg, og strengt talt har ikke Stabæk det heller. I dag, 28. mars, signerte de riktignok Tomas Sokolowski på lån - men er han god nok? Jeg tror grunnen til at Stabæk klarer kvalik er ene og alene på grunn av Bob Bradley. Sarpsborg på sin side har nok handlet lurt. De har hentet inn tidligere Vålerenga-helten Bojan Zajic, og vil nok gi han en rimelig fri rolle på midtbanen. Klarer Brian Deane å få sving på Aaron Samuel så kan særpingene få det sånn halvveis morsomt denne sesongen.

Flytter man seg vekk fra sumpa får man også flere bokstaver. Lillestrøm (12) sleit med å holde seg i fjor, og de skal nok slite litt i år også. Det virker som det er litt murring blant supporterne, økonomien er dårlig og Magnus Haglund skal nok få sitt å stri med om spillet ikke sitter fra første stund. På plassen over så ender Odds ballklubb (11). De hentet riktignok inn Bentley (ikke bilen) i vintervinduet, men det er ikke nok til å være blant de som ender på én-sifrede plasseringer. Det blir også spennende å se hvor lenge de får lov til å beholde Fredrik Semb Berge.

Bodø/Glimt (10) rykka opp i fjor, og blir nok den store overraskelsen i årets serie. De har, som ett av få lag, klart å få økonomien på fote. Det betyr ikke at de ikke må selge om det kommer gode bud. Og gode bud kan det fort komme om for eksempel Sané, Chatto og Richards gjør sakene sine bra. De er også avhengige av at Abdurahim "Ibba" Lajaab fortsetter scoringsformen fra forrige sesong.

Første lag ut på én-sifret plassering er Start (9). De skal spille makrellfotball, men det har vi vel egentlig ikke sett siden Myggen og Totto var der. Allikevel har de et godt lag som kan sparke fra seg mot hvem som helst. I all enkelhet betyr det at de klarer en grei plassering nesten midt på tabellen, uten å være redd for å rykke ned. Over Start finner vi Aalesunds FK (8). De blir fort årets skuffelse. Laget har mistet toppscoreren fra ifjor Hamdallah, og selv om de har flerfoldige øre å handle for har de ikke gjort noe ennå. Michael Barrantes må vise at han er kjempegod, men det tror jeg han ikke gjør.

Et lag som har både har vært skuffende og strålende i løpet av 2000-tallet er Vålerenga (7). I fjor endte de på en skuffende 11. plass, nå tar de et byks oppover på tabellen. Kjetil Rekdal har fått satt sitt preg på laget og da spesielt midtbanen. Se opp for Sivert Heltne Nilsen, han kan fort bli den nye vinen. Forsvaret mangler fortsatt en hel del. Spesielt trist for Klanen var det nok at midtstopper Gonzalés forsvant til Major League Soccer. Det holder fortsatt til en plass midt på tabellen uten fare for å rykke ned eller ta medalje.

Nå som vi beveger oss oppover finner vi de lagene som kan finne på å blande seg i medaljestriden. Brann (6), Haugesund (5) og Viking (4) er de lagene som vaker rett uttafor toppen. Brann har henta inn Rikard Norling, en svensk suksesstrener som nå skal gjøre som Martin Andresen Mons Ivar Mjelde. Han har gått høyt ut og sagt at det skal bli gull i Bergen. Det er nok litt vel overivrig, selv om han også har henta inn Vadim Demidov (som passende nok også er stor i kjeften). Haugesund tror vi fortsetter i sin gode stim. De har riktignok mista noen, men Jostein Grindhaug og gutta rundt er flinke til å utnytte de ressursene de har. Et lag som ikke har vært flinke til å utnytte ressursene sine er Viking. Det var snakk om en milliard kasta bort de siste ti åra. En milliard. Nå kan det dog se ut som de har funnet oppskriften: En fremmedlegion fra Island skal kjempe Viking mot medaljer. Det blir ikke helt medalje, men det blir det nesten. Brons, som de sier i Allsvenskan.

I toppen, det vil si de tre øverste plassene, er i stor grad gitt. På bronsen ender Molde (3). De har solgt unna en del godt, men samtidig henta inn en del ungt og lovende. Mohamed Elyo..Elyoun..Fettern til Tarik var god i Sarpsborg 08 og kan gjøre det veldig godt i Molde bare han får tillit. En annen de har henta inn er en fyr som mente han var for god for Tippeligaen: Harmeet Singh. Vi tror Molde har mistet mer kvalitet enn de har fått inn. Er for eksempel Sigurdarson god nok?

På andre plass finner vi Strømsgodset (2). De vant serien i fjor, men nå blir de nok hakket for veike. Godset har solgt unna en del spillere, henta inn noen og står tilnærma på status quo. De mest interessante nyanskaffelsene er i stor grad han nye fra Mallorca ved navn Marvin – og Kjetil Wæhler. Marvin skal være en superb belgisk spiss som har vært i flere Premier League-klubbers søkelys, og Kjetil Wæhler veit man hva står for. Uansett så holder det ikke.

For laget som troner når vi setter punktum en gang i høst er Rosenborg (1). De har ikke gjort store endringer, men de endringene som er gjort er viktige. Morten Gamst Pedersen er en spiller som kommer til å ta Tippeligaen med storm. Han er 32 år, og kunne helt sikkert levert varene i England eller Tyrkia fortsatt. I tillegg har de forsterka med den tidligere Hønefoss-spissen Riku Riski. Problemet er hvordan de skal spille. Er Gamst Pedersen tiltenkt en plass sentralt på midten, og hvordan vil Riski gjøre det på kanten? Vi tror dette kommer til å ”årne seg” som man sier på Oslo øst .

Tabellen blir dermed sånn:

1. Rosenborg 
2. Strømsgodset 
3. Molde 
4. Viking 
5. Haugesund 
6. Brann 
7. Vålerenga 
8. Aalesunds FK 
9. Start 
10. Bodø/Glimt 
11. Odd 
12. Lillestrøm 
13. Sarpsborg 08 
14. Stabæk 
15. Sogndal 
16. Sandnes Ulf

Tippeligatips vol. 7-1

Skrevet av Eivind Hauger. Twitter: @ehauger.

I går fikk dere tipsene fra plass 16 til og med 8. De var som følger: Sogndal (16), Hønefoss (15), Sarbsborg 08 (14), ODD (13), Sandnes Ulf (12), Start (11), Lillestrøm (10), Aalesund (9), Haugesund (8). Nå fortsetter nedtellingen. Heng med.

Det finnes noen folk man har evigvarende trua på. Noen som man alltid regner med å være ”der oppe”. Ambisjonsnivået er der, evnene er der, men så er det gjennomføringa som konstant går til helvete. Laget på 7. plass er sånn. Si hei til Viking (7). Jeg har gjennom alle år tippa de på topp-5. Alt ligger til rette, og hver eneste gang skuffer de meg. I år har jeg rett og slett ikke trua lenger. Kjell Jonevret virker som en fin fyr. Jeg følger han på Twitter og han har en god tone der. Om han har samme tonen på treningsfeltet veit jeg ikke. Laget virker stødig, men det virker ikke som om de har det som skal til for å gjøre det virkelig godt. Det er rett og slett få av spillerne som virkelig har det lille ekstra.

Årets nedtur kommer Tromsø IL (6) til å stå for. Nå er det sikkert en del nordlendinger som blir irriterte på denne søringen som atter en gang rakker ned på Nord-Norges stolthet. Så hvorfor sender jeg TIL fra en andreplass til en sjetteplass? Per Mathias Høgmo. Enkelt og greit. Agnar Christensen er sikkert en flink fyr, men han som i mange sesonger har bært båtan (båret laget) er Høgmo. Joda. De har gode spillere. Men utover de gode spillerne er det tynt. I vinter solgte de sin kanskje beste spiller, Kara, til belgiske Genk (ikke til Arsenal som de så for seg).  Fredrik Björck, som var en bauta i midtforsvaret, er også borte. To andre usikkerhetsmomenter er hvor lenge landslagsspilleren Ruben Yttergård Jenssen blir værende i klubben og hvor lite penger som er igjen i kassa. Kommer det bud på de beste spillerne kan Tromsø se seg nødt til å selge, og det uten få erstattet dem med like gode erstattere. TIL scorer riktignok høyt på at Alfheim er en kjip stadion å reise til, men det holder bare ikke til en plass blant de fire beste.

Femteplassen går til Vålerenga (5). Martin Andresen er erstattet med en gammal kjenning: Kjetil Rekdal. Dette er en kombinasjon som har gått bra før. I tillegg har andre gamle kjenninger blitt henta inn. Christian Grindheim og Mostafa Abdellaoue er i VIF på lån, mens Daniel Fredheim Holm ble henta for småpenger fra Rosenborg. Dette er kjøp/innlån som er hyllet av en samlet norsk sportspresse. Jeg for min del er litt mer avmålt. Gode spillere, men funker de like bra nå som de gjorde for fire-fem år sida? Skeptisk. Det Vålerenga har som få andre lag har er to keepere som begge holder høyt Tippeliganivå. Det er nesten synd at Gudmund Taksdal Kongshavn sitter på benken. Og det kan fort tenkes at han slutter med det. For Lars Hirschfeld er god, men viste litt slitasje i fjor. Med Rekdal kommer det også en litt mer direkte fotball. Dette passer forsvaret godt. Siden André Muri ikke akkurat er noen fussballgott passer det greit å ha Geancarlo González ved siden av seg. På venstreback er Joachim Thomassen fast inventar, og Jan Gunnar DJ-Solli kan fort gjøre høyrebacken til sin. Luksusproblemene tårner seg på midtbanen. Skjønt ”tårner” er feil ord. Den er ikke særlig høy, den midtbanen. Fellah, Grindheim, Hæstad og Zahid er ikke noen fyrtårn. Helt på toppen finner man Mos Abdellaoue, Torgeir Børven og Daniel Fredheim Holm. Dette er alle spillere som er kapable til å score minst ti mål hver. Og gjør de det kan det bli veldig morsomt å holde med Vålerenga.

Problemet med Tippeligaen er at jeg gjerne vil ha alle lag fra åttende til og med tredje på femteplass. Det er såpass jevnt og såpass likt at det blir vanskelig å skille dem.

På fjerde finner vi årets første bortetur for mitt vedkommende: SK Brann (4). Disse litt sånn underlige menneskene på andre siden av vannskillet skal igjen prøve å hevde seg i fotballsparking. Det tror jeg går sånn tålig bra. Trener Rune Skarsfjord fikk på slutten av forrige sesong deler av spillergruppa mot seg. Han klarte på mesterlig vis å snu det til å bli noe positivt. Det såkalte spilleropprøret er nok ikke helt over, men lederen for rebellene (Erik Mjelde) er kneblet og bakbundet. ”Gullet ska hem” synger de på stadion. Branns utfordring er at de ikke har noen som er helt der oppe til å hente gullet. Kim Ojo er erstattet av Martin Pusic. To ganske forskjellige spillere, selv om Pusic også vil score mål. I mål har de en av Tippeligaens desidert beste keepere i Piotr Leciejewski. Problemet er at de mangler det lille ekstra over hele linja. Joda, Erik Huseklepp er tatt ut på landslaget, men han mangler den spruten og gnisten han hadde før han ble solgt til Portsmouth og senere Bari. Amin Askar er også god selv om han kanskje ikke er 15-mål-i-sesongen-god. Zólt Korcsmár skal styre et Brann-forsvar uten de virkelig store stjernene. På midten har de riktignok fått inn Badji fra Sogndal. Han kan bli en viktig brikke i Rune Skarsfjord plan om nytt gull til premieskapet i Idrettsveien. Det kan bli medalje, men da må alt klaffe fra første stund – og det skjer ikke.

Det laget jeg tror tar bronsen er Strømsgodset (3). Gamle (kunst)gress er blitt et Festnung Drammen der Ronny Deila er Oberkommandant og stolt hærfører. Gjennom god kartlegging av unge spillere har han klart å lage en miks som inneholder rutinerte karer og unge spirrevipper. I mål står en fyr jeg gjerne skulle sett i norsk landslagsdrakt (takk til landslagsledelsen for den). Ghanas Adam Kwarasay Larsen er oppflaska i Vålerenga og står i mål for Strømsgodset. Har vokst seg større og større de siste sesongene og framstår nå som Tippeligaens kanskje beste keeper. Før sesongen forlenget klubben med viktige spillere som Lars Christopher Vilsvik og Stefan Johansen. Dette kan bli veldig viktig for klubben fra Drammen. Problemet til Godset er nok midtbanen. Det er mange gode unge spillere der, men det er akkurat det som er problemet også. De er unge. Snittalderen uten nyervervelsen Simen Brenne og gamlefar Øyvind Storflor er ikke mer enn 18,5 år. På topp for Godset finner vi fjorårets toppscorer Peter Kovács. I tillegg har de forsterka med den tidligere Haugesund og Helsingborg-spilleren Thomas Sørum. Det blir nok en ny medalje på Marienlyst, men det blir ikke bedre enn bronse.

I Allsvenskan ville de fått ”stora-silver”, men her i Norge er det kun vanlig sølv. Andreplassen går til Rosenborg Ballklubb (2). Etter to skuffende bronseplasser fikk Jan Jönsson sparken. Han er erstattet med mannen som ser bak resultatene han fikk med U21-landslaget da han tok nevnte landslag til U21-EM: Per Joar Hansen. Perry skal bli RBKs store frelser. Det tror jeg ikke han blir. Ikke ennå, i alle fall. De har henta stort i år. Mikkel Diskerud er signert på langtidskontrakt, det samme er danskene Mike Jensen (høres ut som en pornoskuespiller), Nickie Bille Nielsen (han med pistoltatoveringa – framover kun kjent som pistol-Nickie) og Tobias Mikkelsen. RBKs største problem er keeperplassen. Örlund er ikke like god som han engang var, samtidig som Erik Bråthen ikke er så god som han burde vært. Forsvaret er derimot stødig. Dorsin holder fortsatt høyt nivå og Christian Gamboa er en god langtidsinvestering. Framover på banen er der Rosenborg har sin styrke. En sterk midtbane (med unntak av Jaime Alas og John Chibuike om man skal tro RBK-supporterne) og et habilt angrep gjør at RBK bør hevde seg i toppen av Tippeligaen 2013.

Men helt i toppen er de ikke. For øverst på pallen tror jeg vi, igjen, finner Molde Fotballklubb (1). Ole Gunnar Solskjær er en ærgjerrig fyr og jeg tror han klarer å nullstille gruppa si i år igjen. Han virker også flink til å hente riktige spillere til riktige steder på banen. At Davy Claude Angan er solgt tror jeg ikke har så mye å si. De har fortsatt flust av gode angrepsspillere, selv om jeg ikke helt klarer å se for meg at noen av dem skal score over 15 mål. Verken Jo Inge Berget, Daniel Chima Chuwku eller eller Joshua Gatt er utprega storscorere. Det betyr ikke at de ikke kan putte. I fjor scora de 21 mål til sammen. I tillegg til gode spisser har Molde en midtbane som fort er Tippeligaens beste. Helstad og Hoseth holder fortsatt koken, og nå begynner jaggu meg Magnus Wolff-Eikrem å få landskamper også. Legger man til talentene (Etzaz Hussain, Martin Linnes og Magnus Stamnestrø) så får man en fin miks av unge og etablerte spillere. Det er en stor mangel i Moldes forsvar denne sesongen og det er Vegard Forren. Han er ennå ikke erstattet, men overgangsvinduet er ikke lukket. Heldigvis for Molde har de fått Even Hovland tilbake fra skade. På keeperplass finner vi tre spillere som alle kan utfordre. Espen Bugge Pettersen er ikke sikra startplass når Molde tar avspark på fredag, det kan godt tenkes at enten svensken Ole Søderberg eller cupmester Ørjan Nyland blir satt i mål. Alt i alt har Molde det mest komplette laget og det er nok det laget som kommer til å være på topp en gang i november.

Tabellen, sånn jeg tror den ender, er slik:

1. Molde
2. Rosenborg
3. Strømsgodset
4. Brann
5. Vålerenga
6. Tromsø
7. Viking
8. Haugesund
9. Aalesund
10. Lillestrøm
11. Start
12. Sandnes Ulf
13. ODD
14. Sarpsborg 08
15. Hønefoss
16. Sogndal

Enig? Trodde ikke det...

Tippeligatips vol. 16-8

Skrevet av Eivind Hauger. Twitter: @ehauger.

Som alle store, mellomstore og små mediehus med/uten (stryk det som ikke passer) respekt for seg selv har også Materazzia tenkt til å tippe årets sluttabell i Tippeligaen 2013. Denne øvelsen gjorde jeg i fjor også. Da klarte jeg hele tre riktige. Kanskje ikke veldig storveis, men det var da noe.

Problemet med Tippeligaen er at man har 16 lag der 10 av dem satser på å ta medalje. Det betyr at en hel del lag satser over evne og skaper kaos for alle de andre lagene.

Ok – hva betyr det for meg som skal tippe dette her? For det første så er det ingen enkle kamper. For det andre så betyr det at man nok får to bolker i ligaen: En bolk med lag nederst, og en bolk med lag øverst.

På bunn har jeg Sogndal Fotball (16). De klarte seg overraskende nok i fjor, men jeg tror de kommer til å slite i år. De har ingen utpreget målscorer og mistet den store drivkraften på midtbanen, Stéphane Diarra Badji, til Brann. At de i tillegg har mistet Henrik Furebotn – og ikke erstattet noen av dem – gjør det hele litt for vanskelig å beholde plassen. I november kan vi nok trygt si farvel til Sogndal for denne gangen. God tur.

Det andre laget som rykker direkte ned er Hønefoss Ballklubb (15). En kompis av meg har bodd der, i Hønefoss, og har gitt byen kallenavnet Hønidorm. Stedet minner ikke mye om Spania, så da må det nok være andre grunner til navnet. Laget er heller ikke mye å snakke om. Hønselona må nok se på et nedrykk. Smerud, hovedtreneren, er blitt genierklært av mange – men her må han bite i det sure kunstgresset. De har rett og slett ikke bredden til å holde seg. Fjorårets toppscorer var Riku Riski med 10 mål. For at de skal holde seg må han være på samme nivå, samt at spissene må score mer enn fem mål til sammen. Det klarer de ikke. Steve Clark, keeperen, er på sitt aller beste en veldig god keeper. Hans problem er at han ikke er der ofte nok. Tar man med i beregningen at verken forsvaret eller midtbane ikke er nevneverdig forsterket, må nok Hønefoss ta til takke med vikarligaen neste sesong.

På kvalikplassen finner vi Sarpsborg 08 (14). Det kuleste med denne klubben er nok hovedtrenervalget. Brian Deane er Premier Leagues første målscorer, og nå er han altså trener i Tippeligaen. Det syns jeg ikke bare er kult, det er faktisk dritkult. S08 stod for vinterens kanskje største overgangsnyhet. Fra Frankrike har de klart å grave opp en forsvarsspiller med meritter fra Auxerre, Monaco og Olympique Lyonnais. Jérémy Berthod har i tillegg klart å skaffe seg 69 på ryggen. Franskmann der altså. I mål står Duwayne Kerr, en jamaicansk landslagskeeper de akkurat henta fra Strømmen. Han ser ut som et fjell med en nakke på størrelse med en tømmerstokk. Det blir nok likevel ikke en enkel sesong for klubben fra Sarpsborg. Selv om de har forsterket litt er det fortsatt tynt ellers. Wiig, Hoås og lillebror-Elyounoussi var en fryktet angrepstrio før, men er de gode nok for Tippeligaen? Jeg tror de faller gjennom mot de virkelige gode lagene. To nye, unge islendinger på midtbanen er spennende. Den mest interessane av dem er nok Thórarinsson. 21-åringen er fast på islands U21-landslag og ble kåret til årets unge spiller på Island etter 2012-sesongen.

Laget tidligere kjent som ODD Grenland, nå bare ODD (13), er et lag jeg mener har overprestert i mange år. For Dag-Eilev Fagermo og resten av gjengen i Skien holder det dessverre ikke bare å endre navn, de må nok endre mye annet også. De er flinke til å hente opp talenter. Problemet er å holde på dem. For når lag med penger kommer og sier at de vil ha en spiller hjelper det ikke hvor mye Fagermo sutrer – fyren blir solgt. I fjor ble Torgeir Børven solgt til Vålerenga, og i år forsvinner nok Fredrik Semb Berge. Selv om sistnevnte skulle forsvinne har ODD fortsatt noen gode spillere. Helt bakerst finner vi André Hansen. En keeper som er blitt spådd en landslagskarriere i framtiden (og ser vi på keeperne vi har på landsen så skulle ikke det være så veldig vanskelig). Han er god, men som med mange andre keepere i Tippeligaen svinger han veldig i prestasjonene. Resten av laget er også litt ymse. Bra dekning i forsvaret (til Berge forsvinner) med bl.a. Gunnarsson og Hagen. Det største problemet er midtbanen. Både Magnus Lekven og Simen Brenne er borte. ODD har riktignok henta Christer Kleiven, men det holder ikke. På topp er de avhengige av at Adem Güven faktisk klarer å score noen mål og at Mathias Andersson klarer å unngå skader. Alt i alt er det nesten kvalik og nesten nedrykk. Jevnt blir det uansett.

Det kommer til å skille få poeng mellom lagene på 14. til 11. plass, og jeg tror at vi finner Sandnes Ulf (12) på 12. Asle Andersen har mesterlig nok klart å gjøre en kompisgjeng om til en strukturert tippeligatropp. Det har riktignok vært en god del utskiftninger siden han tok over i 2006, men det endrer ikke det faktum at han har gjort mye riktig. Jeg tror han fortsetter å gjøre mye riktig. De har mange unge spillere som kan ta flere steg denne sesongen. Keeperduoen må være Tippeligaens yngste med henholdsvis Aslak Falch (20 år) og Sean McDermott (19 år). Det er nok midtbanen og keeperplass som er Ulfs store ankepunkter. Blir det skader på noen i midtbaneleddet er de plutselig ute å kjøre. Men de skal også ha skryt. Sandnes Ulf har en bane som fort kan bli mislikt på lik linje som Haugesund stadion og de har en trener som til tider er spitting image av Jorah Mormont fra tv-serien Game of Thrones.

Sørlandets representant i Tippeligaen er IK Start. Og Start er det av de to nyopprykka laga som nok klarer seg best. 11. plass er nok et litt overmodig tips, men jeg tror de klarer seg godt. En flott stadion og en trener (Mons Ivar Mjelde) som har erfaring fra blodige slag. Mye avhenger av om de får Håkon Opdal i godt gammelt slag. Gjør de det så er en 11. plass nesten sikra. Men han må være stabilt god. I forsvaret finner vi mye ymse. Verken Birger Madsen, Amin Nouri eller Glenn Andersen (Materazziafavoritt red. anm.) holder et godt Tippeliga-nivå. Rolf Daniel Vikstøl og Jesper Mathisen kan fort ende opp med å bære mye ansvar og costa-ricaneren Bismarck Gilberto Acosta Evans (for et ufattelig kult navn) er et ubeskrevet blad. Midtbanen virker på papiret litt tynn. Espen Børufsen er et kjent navn, det samme er Salomon Owello. Sammen med disse to finner vi islendingen Gudmundur Kristjánsson. Han scoret syv mål i Adeccoligaen og må nok gjøre mye av det samme igjen. Sammen med disse tre har Start nykommeren Babacar Sarr (hentet fra den islandske klubben Selfoss) og unggutten Sondre Tronstad. På topp er det igjen flere kjente fjes. Ernest Assante, Espen Hoff, Matthías Vilhjálmsson, Henrik Dahlum og Christian Tveit får i år selskap av Jorge Alejandro Castro Salazar. Jorge er costaricaner og Start har jo vært flinke med de før.

Der 14. – 11. var vanskelig er 10 – 5. rein tombola. Her er det en gjeng med lag som ikke er gode nok for toppen, men til gjengjeld så er de for gode for å rykke ned.

Første lag ut i denne gruppa er Lillestrøm Sportsklubb på 10. plass. I motsetning til forrige sesong har ikke LSK i år handlet som fulle sjømenn. Likevel tror jeg at de gjør det en plass dårligere enn i fjor. Hvorfor? På grunn av presset. Lillestrøm vil veldig gjerne være en toppklubb. De har vært i toppdivisjonen i hundreogfjørti sesonger, noe de trekker fram så ofte som mulig. Problemet er at de er blitt en parantes. Det kan ikke supporterne, investorer eller ledelsen leve med. Dette betyr at Magnus Haglund har fått en sesong til, men han får nok ikke mye av sesongen om det går trått i starten. De må prestere fra første spark på ballen til det siste. Skjer ikke det blir det fort murring og rykter om å hente tilbake Ståle Solbakken. Spillerstallen har en del forskjellig, men de har ingen som virkelig utmerker seg. Sead Ramovic forsvant etter forrige sesong og er bytta ut med Kenneth Udjus (med Nils til fornavn) og Arnold Origi (henta fra Ull/Kisa). På topp må Fredrik Gulbrandsen virkelig slå til om dette skal bli gøy og ikke bare enda en sesong i ingenmannsland.

Aalesunds FK (9) er et lag som har gått fra veldig bra, til veldig dårlig. Beste plassering er fjerdeplass i 2010. I fjor ble det en begredelig 13. plass, og jeg tror de gjør det fire plasser bedre og havner på 9. i år. Bortevekk er Kjetil Rekdal og inn har Janne Jönsson kommet. To tredjeplasser på rad var nok til å gi han sparken i Rosenborg. Om han klarer det samme med Aalesund er nok heller usikkert. Det som er sikkert er at AaFK har henta stort foran denne sesongen. Endelig fikk Henrik Hoff lov til å bruke de millionene han i minst to sesonger har snakka om. 7,5 millioner norske kroner ble brukt på en marokkaner ingen har hørt om, men som skal ha fått gode skussmål av mange. I tillegg så har de henta fyrtårnet Tor Hågne Aarøy tilbake fra Japan sånn i tilfelle de skulle trenge noen å spille langpasninger til. 

En av de kjipeste stadionene å besøke tilhører FK Haugesund (8). Som bortesupporter får man tildelt en langsidestump uten tak, med ei rekevogn som nærmeste nabo. Denne banen har vist seg å bli en form for festning for Haugesund. Få lag slår dem hjemme. I fjor havna de på 6. plass – jeg tror de detter to plasser i år.  De mistet Nikola Djurdic i fjor og selv om han bare spilte 18 kamper så bidro han allikevel til 12 mål. Nå må Alexander Søderlund og spisskompis Christian Grytkjær dra lasset. Jeg tror det blir en tung sesong for Jostein Grindhaugs gutter, men den blir ikke tyngre enn at de kommer på en helt grei 8. plass.

Da mangler det syv (7) lag. De kan dere lese om i morgendagens fortsettelse. Følg med!

Cupfinalen 2012: En høddare

Materazzias cupfinaleredaksjon: Bears Island, Kenny Koevermans, Highhill og @ehauger (og Caressa)

Alle foto av Eivind Hauger (@ehauger og Flickr)

Vi har gleden av å annonsere en ny materazziafavoritt: Hans Julius Eriksen Norbye. For et unikum denne mannen er. Ikke bare spiller han en fantastisk god fotballkamp, og er ifølge Caressa "god nok for Serie A". Neida. Han er også verdens beste fotballspiller fra Karasjok. I tillegg er han på twitter under det fantastiske navnet @donjuhans. Som om ikke det var nok lager han tegneserier. Men, nei, vi er ikke ferdig. Moderklubben heter Nordlys. Nordlys. Nordlys.

Det er kaldt på Ullevaal og vi lærer aldri.

Men det var altså Hødd som vant! Etter vi endelig fikk oppleve vår første straffesparkkonkurranse live! Det var stort. Enormt stort.

 Materazzia gratulerer IL Hødd som kongepokalvinnere i fotball 2012!