Materazzia i 1988

Av Caressa og Eskilona

Vi skrur tiden tilbake til 1988. Per-Jarle (12) fra Finnsnes har fått Eskil (10) fra Kristiansund som brevvenn etter en annonse i Boing. Slik så det ut, den gang da.

Finnsnes, 12. mai 1988 

Hei Espen. 

Takk for at du svarte på svarte meg på brevet jeg hadde i Boing og for at du vil bli min brevvenn. Jeg er helt enig i mye av det du skriver, spesielt om Peter Beardsley. Han er bra god. Uten han ville ikke Gary Linkeker ha scoret alle de målene i Mexico. Jeg leste på tekst-TV at noen mener at Nederland kan vine sommerens EM. Vet du om det laget har noen gode spillere?


Kristiansund 27. mai 1988

Hei Perry!

Kan jeg kalle deg det forresten? Bare si fra hvis du synes det er teit.

Tusen takk for brevet jeg fikk. Drit kult at vi er brevvenner. Nederland har jeg ikke hørt så mye om men de har ganske kule drakter. Også har jeg fått autografen til en som heter Hans van Bråikelen av fetteren min. Han sier det er verdens kuleste keeper så jeg håper han spiller. Jeg tror Danmark komer til å vinne. Michael Laudrup er en av mine ynglingsspillere! Husker du den sangen de laget? Hører den på walkman hele tiden. Skriv snart!

PS. Jeg heter Eskil.

Hilsen Eskil snart 10 år


Finnsnes, 3. juni 1988

Vennene mine kaller meg Pekka. I går slo vi Lavanagen 9-0. Jeg scoret tre mål og fikk et digert sår på kneet. Jeg sender deg en plakat jeg fikk i siste Boing. Det er en som heter Gerhard Vandenburg. Han skal være en skikkelig dribler. Den danske sangen har jeg i opptak på kassett. Ønsker meg walk man til jul. Får eget soverom denne sommeren med TV så da skal jeg se kampene fra EM på rommet. Det er kult. Har du kjæreste forresten? Jeg klinkte (tror det heter så) med en jente på klassefest i helgen. Vi var invitert til Silsand.
   V
LEV
   L


Kristiansund 15. juni 1988 

Klinte du? Æsj! 

Jentene i klassen min 4A på Dalabrekka er skikkelig irriterende. Vi har en jente som heter Elin som maser på at jeg skal spørre kompisen min Sigve som de skal være sammen hele tiden. 

Har du også Commodore 64? Jeg fikk det i bursdaggave. Spiller du Fotballiga? Det er så sinsykt kult spill som du kan være et engelsk lag på og så kan du skrive inn alle de spillerne du vil ha med på laget ditt. Jeg bruker å være Manchester United og ha Brian Robson som kaptein. Han er kul. Han scorte i dag men England tapte fordi Van Basten fikk hattrick. 

Han fyren du skrev om i brevet fra Nederland har jeg aldri hørt om men jeg spurte pappa. Han hadde bare hørt om en med lyst hår som heter Komann. Pappa sier han skyter hardere enn Eder!!! Jeg har hengt opp plakaten på rommet mitt. 

Kult at du skåret. Jeg spiller på et lag som heter KFK. Kanskje skal jeg bynne på CFK for de er litt bedre. 

I morgen skal jeg til Syden med mamma og pappa. Det er første gang vi skal dit og jeg gleder meg. Jeg skal prøve og sende deg kort. 

-The end- 

Eskil


Finnsnes 21. juni 1988 

Hva skal du bli når du blir stor? Jeg skal bli jornalist. På kveldene når vi spiller fotball på banen bruker jeg kommentere som de på TV samtidig som vi spiller. Hadde vært tøft å bli sånn kommentator. Men jeg tror man må bo i Oslo og prate Osloværing for å jobbe med det. En kompis av meg har fått tallerken-TV og han sier at i andre land finnes det flere kanaler. I sverige skal dem ha to, tenk det da! Vi skal snart få kabel-TV sier mamma og da får vi MTV og Screen Sport. En kompis av meg sier at det er en tysk kanal RTL som sender nesten nakne damer i noe som heter tutti fritti på fredager. 

Jeg har commodore ja. Spiller mye winter Games og Footballer of the yer. Samt Bubble Bobble og decatlon. Fikk akkurat ny joystick med knapp oppe og nede. 

Jeg har aldri vært i syden. Har aldri tatt fly. Det må være tøft. Vi drar med campigvong til Piteå på sommeren. 

Jeg digger forresten Josh Tee i We Are Unoted i Boing. han er stilig. Bladet Buster er litt barsnlig. Jeg har begynt å kjøpte Match og Shoot på kiosen for ukepengene mine. Man kan lese alle lagoppstillinger som finnes fra England. Mitt favorittlag er Arsenal. Synes dem hadde finere navn enn mitt andre favoritt lag, qpr. En jeg kjenner var i Narvik og møtte noen spillere i Arsenal. Mamma kopierte autografen til David Rocastle så nå har jeg hans autograf på veggen. Eller nesten iallefall. Håper jeg blir like god som han. Skal vertfall bli så god at jeg skal spille på a-laget til Finnsnes. Jegf er alltod med a-laget i bussen på bortekamper, dem kaller meg maskot. Finnsnes har nesten aldri under 500 tilskuere på hjemmekampene i 4. divisjon. Mot SOIL er det ofte 2000. 

Legger ved et bilde tatt av meg. Sjekk den tøffe vidoespilleren vi har. Hitachi heter den. Har klokke.

Mallorca 22. juni 1988

Hei Pekka! 

Her er det varmt. Jeg bader hele dagen og drikker brus. 

Har fått min første drakt. Det er en ekte Milan-drakt med Van Basten bakpå. Han er min nye ynglingsspiller for han er dødsgod i fotball. 

Skriver mer i neste brev. 

Eskil


Kristiansund 27. juni 1988 

Nå har jeg komet hjem! Jeg har åsså lyst å bli kommentator, men jeg tror jeg skal bli fotballproff i stedet. Det er sikkert vanskelig for jeg har aldri hørt om noen fra Kristiansund som har blitt det før. A-laget til KFK har egne Opel-biler. Jeg har skrevet opp alle bilnumrene for jeg samler på bilnummer. Jeg tror Opel er den beste bilen. Det sier ihvertfall Pål Forsnes. 

Jeg trodde ikke det gikk an å ha så mange kanaler som du skriver om. Jeg liker bare tippekampen på tv, forda sovner alltid pappa og da spiser jeg opp pianøttene hans. Etterpå kampen går jeg ut og øver på triksing. Rekorden min er over hundre. 

Så du finalen i EM? Kult mål og enda kulere at det var han jeg har drakt med. Jeg synes ikke det var så domt at Sovjettunionen tapte for det var litt rart at han ene spissen deres ikke hadde hår. Tror ikke han blir proff. 

Hadet.


Finnsnes 2. juli 1988 

Tromsø hadde treningskamp mot Finnsnes i går. Jeg fikk treffe en som heter Rune Berg. Han er egentlig fra Bodø. Han tror jeg blir proff. Hans bror spiller i Rosseborg. Med en som heter Mini. Han kanskje ikke heter det, men han er liten og tøff og har likedan hår som meg. Som du kanskje så av bildet jeg sendte. Har du bilde? 

Hvordan var det i Syden? Er det langt dit? Hvordan prater man i syden? Engelsk? Eller er det noe som heter sydensk? 

Van Basten var knallgod. Det målet var så kult. Jeg har øvd mye på det målet. 

Snart skal vi til Alfheim og se TIL spille fotball i serien. Mot Moss tror jeg. Det er vel der han Fjerestad spiller. Det kan bli kult. Vi kjører bil til Tromsø. Det tar 2 timer. 

Nå sal jeg ut og børne på BMX, vi har fått et nytt hopp. Snart skal vi få asfalt og gatelys her på gata. 

  V 
LEV 
   L


Kristiansund 15. august 1988 

Hei! 

Bildet du sendte var dritkult. Spesielt videoen. Mitt høyeste ønske er å få videospiller. Da skal jeg se Gremlins for den har vi leid på movibox før. 

Jeg har aldri møtt noen proffer som deg, men en gang tulleringte jeg og Kjetil til Asle Hillestad på Sogndal. Vi fant nummeret i telefonkatalogen. 

Så du ikke bildet jeg sendte? Det er fra Mallorka. Jeg tror de snakker svensk der. Mamma snakket iallfall svensk med en serveringsmann. Da ble pappa litt sur. Kanskje han ikke snakker svensk. 

Vet du noe kult? Laget jeg liker best har en som heter Jus og en som heter Brus. Jeg liker Jus best for han har vært proff i Barcelona og er spiss. 

Hadet! 

Eskil

Cupfinalen 2012: En høddare

Materazzias cupfinaleredaksjon: Bears Island, Kenny Koevermans, Highhill og @ehauger (og Caressa)

Alle foto av Eivind Hauger (@ehauger og Flickr)

Vi har gleden av å annonsere en ny materazziafavoritt: Hans Julius Eriksen Norbye. For et unikum denne mannen er. Ikke bare spiller han en fantastisk god fotballkamp, og er ifølge Caressa "god nok for Serie A". Neida. Han er også verdens beste fotballspiller fra Karasjok. I tillegg er han på twitter under det fantastiske navnet @donjuhans. Som om ikke det var nok lager han tegneserier. Men, nei, vi er ikke ferdig. Moderklubben heter Nordlys. Nordlys. Nordlys.

Det er kaldt på Ullevaal og vi lærer aldri.

Men det var altså Hødd som vant! Etter vi endelig fikk oppleve vår første straffesparkkonkurranse live! Det var stort. Enormt stort.

 Materazzia gratulerer IL Hødd som kongepokalvinnere i fotball 2012!

En helt vanlig dag i (det ikke fullt så glamorøse) livet til en fotballkommentator

Skrevet av Caressa. (Twitter: @heggelund7)

LØRDAG 20. oktober 2012
Først som sist; endelig har jeg karret meg ombord på Materazzia-skuten. Her er jeg førstereisgutt, skårunge og knapt lettmatros når man ser på de ulike tastaturkunstnerne som befinner seg her. Jeg funderte lenge og vel på hva mitt første innlegg skulle handle om, og kom frem til at en ukritisk hjemme-hos-variant kunne passe. En dag i en kommentators liv, på matchdag vel og merke. Om dette ble supplert med bilder så kunne det kanskje male frem et bilde av hvordan det ser ut for oss bak mikrofonen. Nå skal det påpekes at jeg ikke har en ringeste anelse hvordan dagene er for Espen Ween, Kasper Wikestad eller Jon Champion. Dette er min versjon, her jeg lever i min egen lille satellitt i Stockholms skjærgård med familien som består av sjefen sjøl; min kone Mari (som ikke vet hvilket land hun kommer fra, hun er født i Sverige, men har finsk pass, hun heier på Sverige i fotball og Finland i hockey), samt Nikolaj (snart 4) og Julian (en plass mellom 1 og 2). For sånn er det, jeg har ikke bodd i Norge siden august 2000 da jeg dro til Australia for å studere film & TV. Deretter dro jeg til Stockholm i mai 2002, hvor jeg nå har grodd fast. I august 2003 startet jeg hos CANAL+ etter 15 måneders intens mailbombing, og etter alle disse årene så bretter jeg nå ut en hemmelighet eller to om kommentatoryrket. Her blir det ikke høy sigarføring og fjonge barer, dette blir ikke rosa av noe som helst slag og det blir definitivt ikke i boblebadet. Derimot et aldri så lite innblikk i det noe spesielle yrket til en småbarnspappa som meg.

Det er lørdag og Napoli skal møte Juventus oppe i Torino kl. 18.00. Nu kör vi.


08.30. Nå blir jeg bokstavelig talt tatt på senga. Får by på den. Har stående avtale med Mari om at jeg skal få sove litt lengre de dagene jeg kommenterer kveldskamper. Det er fair. Men vent, jeg er jo hjemme i min egen seng! Allerede her kan jeg altså rive ned en illusjon om fotballkommentering. Nei, vi er ikke alltid på plass på arenaen til kampene vi kommenterer, med mindre du ikke heter Øyvind Alsaker, eller muligens Roar Stokke. Regelen er ganske grei; Ser du kommentatoren i kamera før avspark, i en såkalt stand-up, ja da er han på plass. Ser du han ikke, da sitter han off tube, altså i et studio i Oslo, Bergen eller i mitt tilfelle i Stockholm. Før var det alfa & omega for meg å komme meg ned til Italia, det å være på plass var alt som det handlet om. Etter jeg ble pappa så smerter det ikke like mye å ikke få dra avgårde. Ofte kan det være at man er borte onsdag til mandag om det skal lages reportasjer osv. Det er lang tid vekk fra familien. Men på den andre siden så har vi kombinert min tilstedeværelse i Italia med ferier der nede. Da har Mari fått ta hånd om barna på hotellet og når kampen er ferdig så har vi reist rundt noen uker. Det har vært fint. Men jeg er sjelden på plass. Dessverre. Før var det Premier League som fikk mesteparten av ressursene, nå er det La Liga og Europa League. Det er ikke reisen og oppholdet som koster, men det å leie et sete på en stadion fullt utstyrt for TV-kommentering. Vi snakker femsifrede beløp. Så det er mest bunkers. En gang måtte jeg attpåtil dra til studioet som ligger nord i Stockholm for å kommentere Hammarby i Royal League i stedet for å sitte på Söderstadion i Stockholm hvor jeg bodde på den tiden. Det er også ganske ensomt. Jeg har på alle disse årene aldri hatt med meg en ekspertkommentator. Men hei, jeg klager ikke!


09.00. Står opp og blir møtt av Wilshere og Oxlade-Chamberlain utkledd som små kopier av meg selv som for lengst er i gang med dagens matcher. Lett frokost.


09.30. Ut å trimme hekken. Etter vi flyttet til skjærgården har vi nå både egen hekk og epletre. For en nordlending er det eksotisk og stor stas. Hekken og treet er mine ansvarsområder. Samt brødbakst og husvask. En hekksaks er forøvrig regelrett livsfarlig. Som å bære rundt på Marco Materazzi.


09.45. Nå er det slik at det som er en vanlig helg for andre er hverdag for meg. Lørdag og søndag er egentlig mandag og tirsdag om du skjønner. Jeg jobber i helgene og har fri mandag til fredag. Eller fri og fri, denne tiden skal jeg disponere til research for kommende kamper. Så her kan man jo nesten velge selv. Ligge på sofaen, være lat og komme dårlig forberedt, eller legge flid og yrkesstolthet i det hele. Jeg har uansett jobbet med Juventus vs. Napoli hele uken og alt jeg egentlig behøver nå er lagoppstillingene. Derfor kan jeg ta med meg hele familien til Värmdövallen. Nikolaj skal på gymnastikktrening. Jeg gikk selv på turn i over 10 år og mener bestemt at det er hovedårsaken til at jeg aldri noensinne har hatt en strekkskade eller kramper på fotballbanen, selv ikke nå som 36-åring. Jeg spiller fortsatt fotball i seriesystemet i en utpreget Litmanen-rolle. Sist gang jeg headet var i 1998. Så (eller ”allora”, som et kvinnelig italiensk studioanker ville sagt det): Mens mamma Mari passer Nikolaj så tar jeg selv med Julian ut i skogen for et barnevognsrally hvor jeg helt enkelt løper med vognen. Suveren trening og barna elsker den type fartslek.


10.30. Tankene kretser rundt mulige scenarios for Edinson Cavani i kveld, og vi kommer ned fra skogen hvor det gledelig nok pågår en fotballturnering. Jeg elsker barneidrett. Har vært trener for både senior- og puttelag, men det er noe eget med de små. Ekte idrettsglede. Kan knapt vente til mine barn blir store nok slik at de kan spille og jeg kan trene dem. Värmdö IF, som spiller i 2. divisjon i Sverige og har en gedigen ungdomsvirksomhet, blir vår klubb.


11.00. Tilbake i heimen og Nikolaj jubler over posten som er kommet. Han har fått nok et brev fra en av mange snille nordmenn som har sendt bilder vi mangler til Panini-albumet fra sommerens EM. Tenke seg til at Zlatan skulle bli siste spiller på plass i vårt album. Og ja, det er en Torino-lue som Nikolaj bruker.


11.10. Vi setter på oss litt Finnsnes IL-klær og tar en liten fotoseanse på terrassen for å vise vår støtte på twitter og Facebook til vårt kjære FIL som 13.00 skal ut i skjebnekamp i 2. divisjon.

11.20. Tar en dusj og en kjapp badstu, hverdagsluksus. Mari tryller frem en italiensk ragù til lunch. Får lillebror til å sove. Plukker frem lørdagsfilm til Nikolaj.


12.15. Siste finpuss hjemme på kontoret. Her sitter jeg mandag til fredag i all min ensomhet og pusler med mitt. Jeg er ikke i stand til å jobbe uten dobbeltskjerm. Det vises ikke, men det står faktisk et portrettbilde av Dennis Bergkamp på rammen her.


12.30. På tide å komme seg avgårde og panservognen tar både meg og oss trygt rundt omkring. Før miljøvernere går bananas så vil jeg bare fortelle at dette er en piggfri sak som er snillere mot sine omgivelser enn alskens skrothauger som fiser rundt i trafikken. Bruker dessuten bare 0.8 på blandet kjøring. Altså like mye som Javier Zanetti.


12.45. På vei inn mot byen så stopper jeg og henter ny leveranse av fotballbøker. Jeg humrer for meg selv da jeg ser at det på mange måter er mitt eget fotballiv som oppsummeres denne gang. Empati, idioti, Arsenal, italiensk fotball og CM/FM. Jeg leser (altfor) mye bøker og alskens utgivelser om fotball som det unike svenske magasinet Offside og etterhvert Josimar. På nettet var Football Italia liksom bibelen, men dem er helt ærlig blitt så dårlig at jeg har gitt dem opp. Twitter har overtatt mye av researchrollen. Om man følger de rette folkene så får man tilgang på gode artikler, fine historier og rett type vinkler for sine egne matcher. For statistikk er det https://www.soccerassociation.com som er sheriff. Koster en tusenlapp i året, men det er det verdt. Av rene kommentatortekniske hjelpemidler så er det matnyttig å høre igjennom sine egne kamper og motta feedback fra venner og kolleger. Ta hand om halsen, det er jo stemmen man lever av. Jeg går jevnlig til en logoped. Det er en smule overkill, men å få hjelp til å finne rett type pusteteknikk og kroppsholdning gir kanskje det lille ekstra når Maicon plutselig bestemmer seg for å avgjøre en hel sesong.


13.00. På plass i TV4-huset. Her finnes kontorene til Canal Digital, C More, Hego (grafikkkongen) og Ericsson hvor sendingskontrollen til både TV4 og C More ligger. Altså selve hjertet, blodpumpen. I Norge kommenteres det på Mediatec oppe på Økern i standsmessige lokaler som deles med Viasat. De fleste av våre kamper sendes ut fra Sverige så derfor lar det seg ordne at jeg har sittet i Sverige og kommentert for norsk TV i snart ti år. Men nå handler det om Finnsnes vs. Mo, siste serierunde i 2. divisjon hjemme i Norge. Jeg har 18 sesonger bak meg som spiller i FIL, på alle nivåer, og er født og oppvokst ved Finnsnes stadion. I dag er jeg supporter og økonomisk bidragsyter. Samtidig som jeg følger med på liverapporteringer fra Finnsnes stadion pusler jeg litt med Juve vs. Napoli, som nå ikke er så mange timene unna. Holder også et lite øye på Tottenham vs. Chelsea på Viaplay.

15.30. Skuffelsen gir en følelse av tomhet du bare finner i et nedlagt lager. Nedrykk fra allnorsk fotball på målforskjell. Tankene går til kampen mot Nesodden i august hvor vi ledet 4-0 etter en times spill, men det endte 4-4. Tar en lang samtale på telefon med min beste venn og Mr. FIL, Yngve Waller Nilsen, mens jeg trøstespiser en steak sandwich. Samtidig kommer meldingen om at klubben jeg grunnla og var spillende trener for i fem år, FC Andrea Doria, taper sin kvalik til svensk divisjon 3. Det er en sånn dag, ja.


16.00. Nå er Rolle på plass. Rolle er det nærmeste jeg kommer en kollega. Arve og Espen og Petter og hva alle heter er mine egentlige kolleger, men jeg ser dem jo nesten aldri. Så Rolle er min mann i krigen. Av de 486 kampene (ja, jeg fører statistikk, jeg har f.eks. kommentert Milan 111 ganger, Chievo 22, Portsmouth 8 og Peru 1, Ibra har scoret 49 mål i mine kamper, Pato 22, Adriano 12 og Wayne Rooney 4, Felipe Melo har blitt utvist 3 ganger, mens det bare har blitt scoret 14 selvmål på alle disse kampene, ok jeg behøver hjelp, ser den) jeg har kommentert så har Rolle vært tekniker på minst 400 av dem. Du kan trygt si at vi kjenner hverandre. Han kan ikke så mye om fotball, men er en jævel på ledninger, knapper og elektronikk. Han synes Atalantas trener (Stefano Colantuono) er den tøffeste, han savner den lille bjørnen (Pavel Nedved) og han kjører Harley Davidson. Man kødder ikke med Rolle. Jeg prater ganske mye med Rolle underveis i kampene på det som heter talk-back-knappen. Da går jeg ikke ut på luften, men kan kommunisere bare med han. Når jeg tenker meg om så prater vi om mye rart underveis.


16.30. Siste forberedelser gjennomføres og dette er min utsikt. På tavlen henger lagoppstillingene til Juventus og Napoli i forrige serierunde. Der henger også databaser, dvs. informasjon om hele sesongen for begge lag som jeg gjør manuelt. Man kan printe ut slikt på nettet, men skriver man det ned selv så husker man det. Rundt 2007 kunne jeg draktnummeret til samtlige spillere i Serie A. Jeg tar ikke så hardt i lengre. Tabellen henger også der, den er fin å ha. På bordet ligger spillerprofiler for begge lag som jeg jevnlig oppdaterer, du finner lagoppstillinger og arket med mine egne stikk. Altså det som jeg føler er verdt å nevne under kveldens kamp. Den store skjermen er der den internasjonale feeden kommer inn. Vi har ingen ekstravagante skjermer som du ser. Det er faktisk ganske nylig at jeg fikk flatskjerm med HD. Inntil forrige sesong satt jeg på en 32-tommers tjukk-TV med bildekvaliteten fra helvete. Vi har ingen ekstra vinkler eller noe slikt. Vi ser eksakt det du ser, samtidig som du ser det. Å melde offside er ren tombola. Derimot har vi tilgang til det som heter guide. Altså en kommentator med et annet språk som du kan ha på øret. Å prate selv mens du har noen på øret er ganske vanskelig og når det kommer en engelskmann som attpåtil sitter i et studio i London for Serie A så er det meningsløst. Derimot om du er heldig så kan du få en italiensk kommentator som er på plass på arenaen og derav litt hjelp med uttalelse om det kreves. Om man henger med bare, for italienske kommentatorer prater uhorvelig fort. Tro meg, her har de som jobber med Premier League et stort fortinn. Fra Premier League får man også lagoppstillinger. For Italia så er det få klubber som tar seg bryet å levere offisielle lagoppstillinger før avspark på sine hjemmesider. Liverapporteringen Tempo Reale til Gazzettaen er ofte bare tull og XI som kommer i grafikken på den internasjonale feeden er ren bingo. Jeg stoler ikke på lagoppstillinger før jeg ser spillerne selv komme ut på banen. De andre skjermene er min egen Mac, som jeg naturligvis kobler til en tredje skjerm. Det er ikke mange årene siden vi ikke hadde internett underveis i kampene. Nå kan jeg følge med på twitter og se hva andre mener og kanskje plukke opp ting jeg selv ikke har notert. Snus, vann og ordbok – check.


17.53. To minutter til sendingsstart. Lydsjekk er gjennomført. Jeg har også justert opp mitt nye elektriske bord slik at jeg kan stå å kommentere. Det frigjør mye luft og gir et mer levende språk. Bruker ofte å tenke når jeg har nedtelling på øret fra Rolle (10, 9, 8 osv.) hvor utrolig nervøs jeg var de første årene. Klarte knapt å puste da. Nå er det bare kos.


20.30. Vel hjemme. Juventus er sterke og slår Napoli med 2-0. Arsenal, som jeg fulgte på iPhonen med et 1/16-dels øye underveis tapte og gjorde fotballdagen for mine egne lag komplett bedriten. Men Mari har laget en god indisk rett, vi unner oss en duggfrisk pilsner og ser Lazio mot Milan. Det er ikke røde løpere, dress, fiffige passiarer med tidligere spillere, god mat på Giannino, prosecco og stjerneglans i øynene slik man faktisk har fått oppleve en og annen gang når man har vært der nede. Men jeg rekker akkurat å si godt natt og gi et ømt kyss til mine sønner. Det er, når alt kommer til alt, det viktigste. ”Wilshere er med igjen nå, hva pappa?”, spør Nikolaj på ren stockholmsnordnorsk. ”Ja, han er det, gutten min”. Så sovner han med et smil om munnen.

23.00. I morgen venter en ny dag, en ny kamp. Heia fotball. God natt.