Materazzias bloggdokumentar Bill.Mrk: Glede søker make, sorg søker innsats

Materazzia tar norsk fotball på alvor. Derfor har vi valgt å teste ut et nytt konsept, bloggdokumentaren. 

De neste dagene vil Materazzia lage sin helt spesielle oppkjøring til fredagens kamp mellom VIF og Haugesund på Ullevål Stadion. Vi har funnet to gode venner. Den ene er fra Østlandet, mens den andre er fra Vestlandet. Den ene heier på Vålerenga, den andre heier på Haugesund. 364 dager i året er de gode venner, men på fredag tar vennskapet slutt noen timer. Materazzia tenker å være flue på veggen før, under og etter kampen på Ullevål for å presentere fotballen fra den siden som alltid har vært den viktigste, fansen sin side. 

Les også episode 1 om Vålerenga, episode 2 om Haugesund og episode 3 om oppkjøringen før kamp

Episode 4 og sesongavslutning: 

Bill. Mrk: Glede søker make, sorg søker innsats

Klokken litt over ni fredagskvelden. Vi står utenfor Ullevål. Vi har vært vitne til det som pent kan kalles en drittkamp. En kamp som eksploderte i 5 minutter for så å bare ulme ut i en daff avslutning. Vi har sett Klanen få en ny helt i Deshorn Brown. Vi har sett Måkeberget synge om pølse og øl i fraværet av imponerende prestasjoner på banen. Vi har rett og slett sett en helt ordinær fotballkamp i norsk Tippeliga.

Deshorn Brown imponerte i kampen mot Haugesund.
 Foto: Eivind Hauger

Vi har satt oss på en bydelskro, inne i et hjørne. Jimmy Hoffa har vært i perlehumør en god stund og har bygget argumenter for at ”I”er Norges svar på Mourinho. Keegan er stille. Har i noen bisetninger sagt at han heller skulle valgt Vard som favorittlag, men avfeier det som en spøk ( tror vi).

Klanen imponerte mer enn lagene på banen
Foto: Eivind Hauger

Hoffa og Keegan er enige i at seieren til Enga var fortjent. Og at kampen var kjedelig. Et par eksplosjoner av Brown i første omgang var alt man kunne glede seg over. I følge Keegan hadde Haugesund sin første sjanse 56 minutter ut i kampen. Han etterlyser innsatsen Haugesund var kjent for. Vinnerviljen. Risiko i spillet. Hoffa er fornøyd med tre poeng og full kontroll. Men mener dette ikke holder i lengden. Begge drikker øl. Vennskapet ble ikke utsatt for de store prøvelsene. Til det var kampen for daff, innsatsen til Haugesund for dårlig og kontrollen til Enga for stor.

En skulle tro at de egentlig ikke brydde seg sånn veldig.

Så feil kan man ta. Tidlig neste morgen tikker det inn en melding. Fra Keegan.

Vel, tyngdekraften virker som regel som forventet. Penger, hovedstad, landslagsarena, og (la oss være ærlige) bedre sportslige evner, gjør som regel forskjellen. Men hvorfor tok de ikke til motmæle, hvorfor sloss de ikke mer? 0-1, 0-2, OK, det var et slag i solar plexus. Men så roet det seg ned. Kampen ventet på at noen som kunne ta kontroll, noen som kunne gjøre en forskjell.

Men Grindhaug forble stille på benken. Ingen taktisk inngripen. Kun en spiss ellers en daff defensiv og kompakt midtbane. Selv når vi passerte 80 minutter og det var “do or die” skjedde det ingenting. Hvorfor? Jeg vet at Haugesund ikke vinner alle kamper i år. Men jeg forventer at de prøver.  I dag skjedde det ikke. Hvor var arbeidsmoralen, hvor var den “Grindhaugske etikk”. Dette holder ikke. Dette må bli bedre. Gå ut på Haugesund Stadion neste helg og vis byen, og landet, at nå, - nå er det alvor. Et lag, en by, en filosofi – Peis På!

En time senere tikker det inn en melding fra Hoffa.

Jeg ville ha trøkk, taklinger og tifo på tribune fra en potensiell ny rival. Det eneste trøkket kom fra klanen, de leverte! Kampen var over til pause. Haugesund skulle hente uavgjort. Enga skulle hente 3 poeng og safet inn ledelsen. Enga har en lang vei å gå, men det virker så mye tryggere nå enn i fjor. Vi har bedre kontroll bakover og med potensialet som skal spilles inn på topp med Zahid i spissen kan det snakkes om medaljer på Valle. Brown scora kanskje 2 heldige mål, men man kunne se at selvtilliten kom snikende. Han blir farlig nå. Rekdal sier Enga skal kjempe om gull på sikt. Sikta er god akkurat nå.

Lidenskapen lever ennå i norsk fotball. Heldigvis.

En veldig fornøyd Jimmy Hoffa i forgrunnen. Klanen i bakgrunnen
Foto: Abd Bhargansus