Tippeligatips vol. 7-1

Skrevet av Eivind Hauger. Twitter: @ehauger.

I går fikk dere tipsene fra plass 16 til og med 8. De var som følger: Sogndal (16), Hønefoss (15), Sarbsborg 08 (14), ODD (13), Sandnes Ulf (12), Start (11), Lillestrøm (10), Aalesund (9), Haugesund (8). Nå fortsetter nedtellingen. Heng med.

Det finnes noen folk man har evigvarende trua på. Noen som man alltid regner med å være ”der oppe”. Ambisjonsnivået er der, evnene er der, men så er det gjennomføringa som konstant går til helvete. Laget på 7. plass er sånn. Si hei til Viking (7). Jeg har gjennom alle år tippa de på topp-5. Alt ligger til rette, og hver eneste gang skuffer de meg. I år har jeg rett og slett ikke trua lenger. Kjell Jonevret virker som en fin fyr. Jeg følger han på Twitter og han har en god tone der. Om han har samme tonen på treningsfeltet veit jeg ikke. Laget virker stødig, men det virker ikke som om de har det som skal til for å gjøre det virkelig godt. Det er rett og slett få av spillerne som virkelig har det lille ekstra.

Årets nedtur kommer Tromsø IL (6) til å stå for. Nå er det sikkert en del nordlendinger som blir irriterte på denne søringen som atter en gang rakker ned på Nord-Norges stolthet. Så hvorfor sender jeg TIL fra en andreplass til en sjetteplass? Per Mathias Høgmo. Enkelt og greit. Agnar Christensen er sikkert en flink fyr, men han som i mange sesonger har bært båtan (båret laget) er Høgmo. Joda. De har gode spillere. Men utover de gode spillerne er det tynt. I vinter solgte de sin kanskje beste spiller, Kara, til belgiske Genk (ikke til Arsenal som de så for seg).  Fredrik Björck, som var en bauta i midtforsvaret, er også borte. To andre usikkerhetsmomenter er hvor lenge landslagsspilleren Ruben Yttergård Jenssen blir værende i klubben og hvor lite penger som er igjen i kassa. Kommer det bud på de beste spillerne kan Tromsø se seg nødt til å selge, og det uten få erstattet dem med like gode erstattere. TIL scorer riktignok høyt på at Alfheim er en kjip stadion å reise til, men det holder bare ikke til en plass blant de fire beste.

Femteplassen går til Vålerenga (5). Martin Andresen er erstattet med en gammal kjenning: Kjetil Rekdal. Dette er en kombinasjon som har gått bra før. I tillegg har andre gamle kjenninger blitt henta inn. Christian Grindheim og Mostafa Abdellaoue er i VIF på lån, mens Daniel Fredheim Holm ble henta for småpenger fra Rosenborg. Dette er kjøp/innlån som er hyllet av en samlet norsk sportspresse. Jeg for min del er litt mer avmålt. Gode spillere, men funker de like bra nå som de gjorde for fire-fem år sida? Skeptisk. Det Vålerenga har som få andre lag har er to keepere som begge holder høyt Tippeliganivå. Det er nesten synd at Gudmund Taksdal Kongshavn sitter på benken. Og det kan fort tenkes at han slutter med det. For Lars Hirschfeld er god, men viste litt slitasje i fjor. Med Rekdal kommer det også en litt mer direkte fotball. Dette passer forsvaret godt. Siden André Muri ikke akkurat er noen fussballgott passer det greit å ha Geancarlo González ved siden av seg. På venstreback er Joachim Thomassen fast inventar, og Jan Gunnar DJ-Solli kan fort gjøre høyrebacken til sin. Luksusproblemene tårner seg på midtbanen. Skjønt ”tårner” er feil ord. Den er ikke særlig høy, den midtbanen. Fellah, Grindheim, Hæstad og Zahid er ikke noen fyrtårn. Helt på toppen finner man Mos Abdellaoue, Torgeir Børven og Daniel Fredheim Holm. Dette er alle spillere som er kapable til å score minst ti mål hver. Og gjør de det kan det bli veldig morsomt å holde med Vålerenga.

Problemet med Tippeligaen er at jeg gjerne vil ha alle lag fra åttende til og med tredje på femteplass. Det er såpass jevnt og såpass likt at det blir vanskelig å skille dem.

På fjerde finner vi årets første bortetur for mitt vedkommende: SK Brann (4). Disse litt sånn underlige menneskene på andre siden av vannskillet skal igjen prøve å hevde seg i fotballsparking. Det tror jeg går sånn tålig bra. Trener Rune Skarsfjord fikk på slutten av forrige sesong deler av spillergruppa mot seg. Han klarte på mesterlig vis å snu det til å bli noe positivt. Det såkalte spilleropprøret er nok ikke helt over, men lederen for rebellene (Erik Mjelde) er kneblet og bakbundet. ”Gullet ska hem” synger de på stadion. Branns utfordring er at de ikke har noen som er helt der oppe til å hente gullet. Kim Ojo er erstattet av Martin Pusic. To ganske forskjellige spillere, selv om Pusic også vil score mål. I mål har de en av Tippeligaens desidert beste keepere i Piotr Leciejewski. Problemet er at de mangler det lille ekstra over hele linja. Joda, Erik Huseklepp er tatt ut på landslaget, men han mangler den spruten og gnisten han hadde før han ble solgt til Portsmouth og senere Bari. Amin Askar er også god selv om han kanskje ikke er 15-mål-i-sesongen-god. Zólt Korcsmár skal styre et Brann-forsvar uten de virkelig store stjernene. På midten har de riktignok fått inn Badji fra Sogndal. Han kan bli en viktig brikke i Rune Skarsfjord plan om nytt gull til premieskapet i Idrettsveien. Det kan bli medalje, men da må alt klaffe fra første stund – og det skjer ikke.

Det laget jeg tror tar bronsen er Strømsgodset (3). Gamle (kunst)gress er blitt et Festnung Drammen der Ronny Deila er Oberkommandant og stolt hærfører. Gjennom god kartlegging av unge spillere har han klart å lage en miks som inneholder rutinerte karer og unge spirrevipper. I mål står en fyr jeg gjerne skulle sett i norsk landslagsdrakt (takk til landslagsledelsen for den). Ghanas Adam Kwarasay Larsen er oppflaska i Vålerenga og står i mål for Strømsgodset. Har vokst seg større og større de siste sesongene og framstår nå som Tippeligaens kanskje beste keeper. Før sesongen forlenget klubben med viktige spillere som Lars Christopher Vilsvik og Stefan Johansen. Dette kan bli veldig viktig for klubben fra Drammen. Problemet til Godset er nok midtbanen. Det er mange gode unge spillere der, men det er akkurat det som er problemet også. De er unge. Snittalderen uten nyervervelsen Simen Brenne og gamlefar Øyvind Storflor er ikke mer enn 18,5 år. På topp for Godset finner vi fjorårets toppscorer Peter Kovács. I tillegg har de forsterka med den tidligere Haugesund og Helsingborg-spilleren Thomas Sørum. Det blir nok en ny medalje på Marienlyst, men det blir ikke bedre enn bronse.

I Allsvenskan ville de fått ”stora-silver”, men her i Norge er det kun vanlig sølv. Andreplassen går til Rosenborg Ballklubb (2). Etter to skuffende bronseplasser fikk Jan Jönsson sparken. Han er erstattet med mannen som ser bak resultatene han fikk med U21-landslaget da han tok nevnte landslag til U21-EM: Per Joar Hansen. Perry skal bli RBKs store frelser. Det tror jeg ikke han blir. Ikke ennå, i alle fall. De har henta stort i år. Mikkel Diskerud er signert på langtidskontrakt, det samme er danskene Mike Jensen (høres ut som en pornoskuespiller), Nickie Bille Nielsen (han med pistoltatoveringa – framover kun kjent som pistol-Nickie) og Tobias Mikkelsen. RBKs største problem er keeperplassen. Örlund er ikke like god som han engang var, samtidig som Erik Bråthen ikke er så god som han burde vært. Forsvaret er derimot stødig. Dorsin holder fortsatt høyt nivå og Christian Gamboa er en god langtidsinvestering. Framover på banen er der Rosenborg har sin styrke. En sterk midtbane (med unntak av Jaime Alas og John Chibuike om man skal tro RBK-supporterne) og et habilt angrep gjør at RBK bør hevde seg i toppen av Tippeligaen 2013.

Men helt i toppen er de ikke. For øverst på pallen tror jeg vi, igjen, finner Molde Fotballklubb (1). Ole Gunnar Solskjær er en ærgjerrig fyr og jeg tror han klarer å nullstille gruppa si i år igjen. Han virker også flink til å hente riktige spillere til riktige steder på banen. At Davy Claude Angan er solgt tror jeg ikke har så mye å si. De har fortsatt flust av gode angrepsspillere, selv om jeg ikke helt klarer å se for meg at noen av dem skal score over 15 mål. Verken Jo Inge Berget, Daniel Chima Chuwku eller eller Joshua Gatt er utprega storscorere. Det betyr ikke at de ikke kan putte. I fjor scora de 21 mål til sammen. I tillegg til gode spisser har Molde en midtbane som fort er Tippeligaens beste. Helstad og Hoseth holder fortsatt koken, og nå begynner jaggu meg Magnus Wolff-Eikrem å få landskamper også. Legger man til talentene (Etzaz Hussain, Martin Linnes og Magnus Stamnestrø) så får man en fin miks av unge og etablerte spillere. Det er en stor mangel i Moldes forsvar denne sesongen og det er Vegard Forren. Han er ennå ikke erstattet, men overgangsvinduet er ikke lukket. Heldigvis for Molde har de fått Even Hovland tilbake fra skade. På keeperplass finner vi tre spillere som alle kan utfordre. Espen Bugge Pettersen er ikke sikra startplass når Molde tar avspark på fredag, det kan godt tenkes at enten svensken Ole Søderberg eller cupmester Ørjan Nyland blir satt i mål. Alt i alt har Molde det mest komplette laget og det er nok det laget som kommer til å være på topp en gang i november.

Tabellen, sånn jeg tror den ender, er slik:

1. Molde
2. Rosenborg
3. Strømsgodset
4. Brann
5. Vålerenga
6. Tromsø
7. Viking
8. Haugesund
9. Aalesund
10. Lillestrøm
11. Start
12. Sandnes Ulf
13. ODD
14. Sarpsborg 08
15. Hønefoss
16. Sogndal

Enig? Trodde ikke det...