VM 2014 - Portugal – det siste steget?

Av Andy Dia (@arsandbu)

Portugal er dette årtusenets komet hva landslagsfotball angår. Fra å være et stort sett relativt ubetydelig landslag før millenniumskiftet, har Portugal i løpet av svært kort tid etablert seg som en av fotballverdenens tungvektere.

Nei, jeg har ikke glemt bronsen i VM i 1966, og jeg har heller ikke glemt at de spilte semifinale i EM i 1984. Dette var imidlertid unntakene. Før år 2000 kvalifiserte Portugal seg kun til to av 16 VM-sluttspill og til to av ti EM-sluttspill. Etter år 2000 har Portugal deltatt i fire av fire EM-sluttspill, og deltar i Brasil i sitt fjerde av fire mulige VM-sluttspill på 2000-tallet.

Artistene fra vestre fløy på den iberiske halvøy har imidlertid ikke kun møtt opp for å delta i de nevnte turneringene. Én finale, tre semifinaler, en kvartfinale, en åttendedelsfinale og en gruppespill-exit er resultatene de har hatt i de sju mesterskapene de har deltatt i etter at Y2K-viruset sviktet. Det er kun Tyskland (5) som har spilt flere semifinaler i EM og VM i løpet av denne perioden enn Portugal. Det siste steget har de imidlertid ikke greid å ta.

‘Golden generation’
Etter Eusebios herjinger på 60-tallet, lå portugisisk fotball lenge brakk. De leverte noen gode resultater i klubbturneringer, med Portos Serievinnercuptriumf i 1987 som høydepunktet. Men bortsett fra semifinaleopptredenen i EM i 1984 og en sisteplass i sin gruppe i VM i 1986, deltok ikke Portugal i et eneste internasjonalt mesterskap på a-landslagsnivå mellom 1966 og 1996.

Det begynte imidlertid å skje ting i portugisisk fotball allerede før 1996, og de første spirene så man for alvor i U 20-VM i Saudi-Arabia i 1989. Portugal gikk for første gang helt til topps i turneringen, og spillere som Paulo Sousa, Fernando Couto og en 17 år gammel João Pinto – en trio som til sammen etter hvert skulle få til sammen 242 landskamper for det portugisiske landslaget – var med i troppen. Suksessen fortsatte i U 20-VM på hjemmebane to år senere, da 120.000 tilskuere overvar Portugals finaleseier mot Brasil på Estádio da Luz 30. juni 1991. Fernando Couto og Paulo Sousa hadde nå blitt for gamle for å delta, men denne gang fikk João Pinto med seg spillere som Abel Xavier (20 landskamper), Jorge Costa (50 landskamper), Luis Figo (127 landskamper) og Rui Costa (94 landskamper) på laget. Rui Costa satte den avgjørende straffen forbi Brasils keeper Roger, og grunnlaget var lagt for det som senere skulle få tilnavnet Portugals ‘Golden Generation’.

‘Golden Generation’ lyktes aldri i VM, men i EM-sammenheng nådde de kvartfinale i 1996 og semifinale i 2000. Da Portugal arrangerte EM i 2004 var brorparten av spillerne fra triumfene i U 20-mesterskapene borte, men Rui Costa og Luis Figo var fortsatt med. Det var tid for å krone fantastiske karrierer med landets første triumf på seniornivå. Portugal leverte en glimrende mesterskap, men måtte se seg slått av Hellas og Angelos Charisteas i finalen. Tidenes mesterskapsoverraskelse var et faktum, og med den røk siste mulighet for Portugals gylne generasjon til å gå til topps i et mesterskap.

Ronaldo overtar stafettpinnen
Om EM i 2004 var ‘Golden Generation’ sitt siste farvel, var det samtidig inntoget for en ny generasjon portugisiske stjerner. Med en stamme basert på Porto-spillerne José Mourinho hadde ledet til Champions League-trofé den foregående sesongen, viste Portugal at de ikke hadde noen planer om å synke tilbake i anonymitet og middelmådighet bare fordi spillere som Rui Costa og Luis Figo nærmet seg slutten av sine karrierer.

I tillegg hadde de en 19-åring som var klar for å utfordre verden.

I dag er det da 19 år gamle talentet blitt 29 og verdens beste fotballspiller, i hvert fall om man skal bruke Ballon d’Or som målestokk. Cristiano Ronaldo utfordret verden og vant. Nå er han en angrepsmaskin verden knapt har sett maken til. Etter overgangen til Real Madrid sommeren 2009 har han 252 mål på 246 klubbkamper, han har scoret over 50 mål hver sesong de siste fire sesongene og han har slått et utall rekorder hva scoringer angår. Også på landslaget har skuddfoten begynt å bli fininnstilt, og 12 mål på de siste ti landskampene er naturligvis helt fenomenalt.

Hvor langt kan Cristiano Ronaldo føre Portugal i sommerens VM-sluttspill?

Et lag uten spiss
Noen lag velger å spille uten spiss. Luciano Spalletti prøvde det i Roma, mens ballinnehav-fantaster som Pep Guardiola og Vincent Del Bosque har tatt det noen steg videre og gjør sitt for å ta livet av nierrollen. Dette har imidlertid vært bevisste valg, og det har – særlig i de to sistnevntes tilfeller – fungert meget bra. Verre er det når man setter opp et lag med en spiss på banen, men det fortsatt føles som om det ikke har vært noen spiss tilstede.

Etter at Pauleta ga seg som landslagsspiller i 2006 har ikke Portugal hatt en eneste spiller som har greid å fylle spissplassen på en tilfredsstillende måte. Nuno Gomes spilte på landslaget helt frem til 2011, men var sist sett i Nederland og Belgia sommeren 2000; Hélder Postiga skal ha for Panenka-sleiven som gikk i mål mot England, men ikke for så mye mer; Liedson blir jeg sint bare av å tenke på.

Denne sommeren har Hélder Postiga greid å snike seg med i mesterskapstroppen igjen – for femte gang siden 2004 – etter å ha levert varene med seks scoringer i kvaliken. I tillegg tar Paulo Bento med seg Hugo Almeida og Éder til Brasil. Besiktas-spiss Almeida har scoret tidenes vakreste fotballmål (for Porto mot Inter på Giuseppe Meazza 1. november 2005), og han står med respektable 17 mål på 52 landskamper. Hvis man går gjennom kampene han har scoret i begynner man imidlertid å se et noe bekymringsfullt mønster foran et mesterskap hvor Portugal skal møte de beste i verden. Almeida har, bortsett fra 4-0-scoringen hans mot Spania i privatkampen i 2010, scoret mot følgende stormakter: Albania, Armenia, Aserbajdsjan (2), Gabon, Kina, Kypros (2), Liechtenstein (2), Luxembourg (2), Malta, Mosambik (2) og Nord-Korea.

Hugo Almeida er nyttig gjennom å være stor og sterk og god i lufta, og Hélder Postigas målrate på landslaget (27 mål på 66 kamper) lar seg forsåvidt høre. Når man sammenlikner med spissalternativene de andre store nasjonene i VM kan skilte med, kommer imidlertid Portugal til kort. Hvem Bento velger som førstevalg gjenstår å se, men sannsynligvis blir de byttet mot hverandre etter en times spill i hver kamp uansett. Bragas høyreiste angriper Éder er også med i troppen, men må sannsynligvis finne seg i å stå bak både Almeida og Postiga i spisskøen.

Potensiell VM-vinner
Til tross for at Portugal mangler en spiss i ypperste verdensklasse, vil de kunne skape problemer for enhver motstander. Cristiano Ronaldo er et angrep alene, og spillere som Nani, Vieirinha, Raul Meireles og João Moutinho bidrar til at den offensive totalen potensielt er meget sterk. Defensivt styrer Pepe showet på sedvanlig måte, med plussinvolveringer sportslig og minusinvolveringer rent oppførselsmessig, og han får sannsynligvis med seg bauta Bruno Alves i midtforsvaret og Fabio Coentrão og João Pereira på backene. Miguel Veloso får sannsynligvis jobben med å balansere den portugisiske midtbanen noen meter foran backfireren, men dette er en jobb som også kan falle på lovende William Carvalho. Mellom stengene finner vi Rui Patricio.

Hvor langt kan dette Portugal-laget nå? Mye avhenger selvsagt av Cristiano Ronaldo. Uten noen annen virkelig målgarantist må portugiserne sette sin lit til at deres kaptein og ledestjerne kan holde målformen ved like. Han har scoret ti av Portugals siste 20 mål, og kommer fra en sesong i Real Madrid hvor han scoret 51 mål på 47 kamper. Kan han holde oppe dette scoringssnittet under VM kan Portugal gå hele veien. De er solide defensivt, har gode individualister offensivt og de har på gode dager en gjennombruddskraft, fart og råskap få andre land kan matche. Legg til at de har typer som er villig til å gå over lik for å vinne fotballkamper, og vi snakker om et lag som har de fleste ingredienser et mesterskapslag trenger.

Spania, Brasil, Tyskland og kanskje Argentina er mer stjernespekket enn Portugal. De fremstår også noe mer fininnstilt og jevne enn hva Portugal gjør. De regnes også som større favoritter hos bookmakerne. Jeg tror allikevel at Portugal har gode muligheter til å hamle opp med dem alle sammen. En annen faktor som kan spille inn til Portugals fordel er at de spiller i gruppe G. Gruppen i seg selv, bestående av Portugal, Tyskland, USA og Ghana, er relativt hard, men veien videre virker noe enklere enn den gjør for lagene i de fleste andre grupper. I en eventuell åttendedelsfinale venter et lag fra relativt sett svake gruppe H, som betyr enten Belgia, Algerie, Russland eller Sør-Korea, mens en eventuell kvartfinale vil bli mot Frankrike, Argentina, Sveits, Ecuador, Honduras, Nigeria, Iran eller Bosnia. Dette blir selvsagt mye hvis og om, men veien til semifinale virker noe enklere for lagene i gruppe E-H enn for lagene i gruppe A-D, og med en relativt svak gruppe H er en plassering i gruppe G fordelaktig med tanke på åttendelsfinaler.

Mye vil handle om Cristiano Ronaldo. Portugal er avhengig av at han finner toppformen om de skal ha en mulighet til å hente hjem sitt første trofé på a-landslagsnivå. Cristiano Ronaldo er imidlertid stort sett i form, og det er aldri noen tvil rundt hans vilje til å prestere og til å score mål. Kall han gjerne egosentrisk, men en spiller som er besatt av å score flest mulig mål vil aldri bli feil på en fotballbane. Portugal har vært av de beste lagene i flere av de siste sluttspillene, og var blant annet det laget som var nærmest å slå ut Spania i EM for to år siden. De ligger og vaker. Snart biter de. Jeg tror det skjer i år.

Portugal vinner VM.

Aktuell odds (Betfair):
Portugal som VM-vinner: 30.00
Cristiano Ronaldo som toppscorer: 17.50