Av Andy Dia (@arsandbu)
Tidligere VM-deltakelser - 4:
1994 – Åttendedelsfinale
1998 – Åttendedelsfinale
2002 – Gruppespill, 4. plass
2010 – Gruppespill, 4. plass
Sunday Oliseh, Ebbe Sand og at vi plutselig så Julius Aghahowa på tv sommeren 2002, etter å ha sett skriftversjonen av han på dataskjermen flere timer daglig de siste ti månedene.
Det er egentlig det jeg husker fra Nigeria i VM. Joda, selvsagt også Taribo West sine grønne fletter, men Bacary Sagna & co har på mange måter vannet ut opplevelsen av å se spillere med fargede fletter litt i løpet av de 16 årene det har gått siden Taribo var tøffeste typen mellom Alsace og Baskerland. I 1994 var jeg kun åtte år, så minnene om Yekini, Amokachi og Amuneke stammer like mye fra VM-VHS’en og YouTube-klipp som fra da mesterskapet pågikk.
Vi snakker altså et langskudd – riktig nok akkompagnert av en av tidenes norske kommentatorprestasjoner fra Kenneth Fredheim (sikkert mye å se mot i utlandet, men jeg ser stort sett fotball på norsk tv, bortsett fra en gang i blant når jeg ikke har kanalen og Ray Hudson gjør det han kan for å ødelegge en fra før rimelig elendig stream på en eller annen nettside hvor man stadig lokkes av ‘Fuck some local girls from Brøttum tonight’-annonser), et baklengsmål scoret av en danske som hadde vært på bana mot Nigeria i 16 sekunder, og - med Aghahowa - gleden av endelig å se en dataspill-legende på tv, som i tillegg scoret mål og dro en araber flikk-flakk av en annen verden som feiring.
Fine øyeblikk, men av disse tre øyeblikkene er det egentlig kun Olisehs kanon som har gitt det nigerianske fotballpublikummet noe særlig å juble for, da det fullførte snuoperasjonen mot Spania og dannet grunnlaget for avansement fra gruppespillet i 1998. Aghahowas mål førte Nigeria i ledelsen mot Sverige i andre gruppekamp i 2002, men Sverige snudde dessverre kampen, og Nigeria endte sist i gruppa med ett poeng. Ett poeng og tidlig exit ble det også ved forrige deltakelse, i Sør-Afrika i 2010.
Den afrikanske drømmen
Etter avansement fra gruppespillet i Nigerias to første forsøk i VM, i 1994 og 1998, har det altså blitt to gruppespill-exit’er og null seiere på veien i de to siste forsøkene. Nigerias bidrag til å redde noe av stumpene av Pelés spådom om at et afrikansk land ville vinne VM innen år 2000 har med andre ord vært spinkelt de siste årene. På en annen side skal vi heller ikke glemme at Pelé mente Nii Lamptey var ‘den nye Pelé’.
Vi europeere bryr oss stort sett relativt lite om det er et europeisk land som vinner VM eller om det er et land fra et annet kontinent. Vi har like gjerne Brasil eller Argentina som favorittlag som Frankrike eller Italia. I Afrika kan det virke som om dette – i hvert fall til en viss grad – er noe annerledes. Samuel Eto’o snakket foran VM i Sør-Afrika ikke bare om at han ønsket at Kamerun skulle gjøre det godt. Han snakket mer om at han ønsket at Afrika skulle gjøre det godt. Det handlet om at Afrika skulle ta ytterligere steg på fotballstigen. Med tanke på at jeg kun har vært én gang i Afrika, for 23 år siden, og da bare i Marokko, skal jeg være forsiktig med å mene altfor mye om det afrikanske samhold, men det kan i hvert fall virke som om det er et felles ønske om at et afrikansk land skal vise seg frem foran øynene på en hel fotballverden. Dessuten spiller jeg opp de følgende spørsmålene på en fin måte ved å hevde det:
Kan vi i sommer endelig få et afrikansk land som bryter kvartfinalebarrieren som har stoppet Kamerun (1990), Senegal (2002) og Ghana (2010)? Og, ikke minst, kan det være Nigeria som bryter denne barrieren?
God form inn til VM
I 2006 og 2010 er det Elfenbenskysten som har hatt de største forventningene knyttet til seg av de afrikanske landene. Med spillere som Drogba, Toure-brødrene, Eboue og Gervinho har forventningene vært berettigede, men det har begge ganger endt med tidlig hjemreise fra det som har vært dødens gruppe ved begge anledningene. Ghana imponerte i Sør-Afrika, og var kun en taktisk mestermanøver fra Luís Suárez og en svak straffe fra Asamoah Gyan unna semifinaleplass. I år har Ghana havnet i dødens gruppe, mens Elfenbenskysten bør ha gode muligheter til å avansere. Noe særlig mer tror jeg imidlertid ikke på. Kamerun og Algerie skal heller ikke være gode nok til noe mer enn maksimalt en åttendedelsfinale, selv om jeg tviler på at noen av dem kommer seg dit engang.
Hva så med Nigeria? Er det Super Eagles som skal redde Afrikas ære i Brasil?
Siden forrige VM har Nigeria hatt en god periode under trener Stephen Keshi. Laget kom seg ubeseiret gjennom sin kvalikgruppe med 3-3-0 og 12 poeng i kamp mot Malawi, Kenya og Namibia, noe som ga plass i play-off’en. Der stod overraskelseslaget Etiopia for tur, og etter at Etiopias 1-0-ledelse ble snudd til 2-1 på tampen av kamp 1 i Addis Abeba var grunnlaget lagt for avansement. Returoppgjøret i Calabar ble aldri dramatisk, og de to Victor’ene Moses og Obinna sørget for 2-0 og 4-1 sammenlagt. Dermed kunne Keshi og hans gutter pakke kofferten og gjøre seg klare til VM i Brasil.
I tillegg til den sterke kvaliken har Nigeria også gitt resten av kontinentet juling i Afrikamesterskapet i januar og februar 2013. Det begynte med fem poeng og knepent avansement i gruppe med Zambia, Burkina Faso og Etiopia, før Elfenbenskysten, Mali og Burkina Faso ble feid til side i sluttspillet. Dermed kunne Nigeria feire sin tredje triumf i Afrikamesterskapet, og kunne også skilte med hele fem spillere på turneringens allstar-lag.
Stjernefattig, men ikke håpløst
Til tross for suksessen på kontinentet fremstår ikke denne Nigeria-generasjonen – i hvert fall ikke på papiret - som et lag som er på vei ut for å erobre verden. For all del, det er et knippe gode fotballspillere i Stephen Keshis bruttotropp, men de helt store stjernene er fraværende. De aller fleste spiller i habile ligaer i Europa, men bortsett fra John Obi Mikel fra Chelsea og Liverpools Victor Moses er det ingen som spiller i absolutte toppklubber. Noen tjener til livets opphold i ligaer som ligger litt bak de aller sterkeste, mens de fleste holder til hos middelhavsfarere i de store ligaene.
Det faktum at en stor andel av troppen til daglig spiller i store europeiske ligaer betyr imidlertid at de jevnlig får god matching og er forberedt på nivået som venter i VM. I tillegg virker Keshi til å ha funnet formelen med denne gjengen. Å ha et kollektiv som fungerer skal aldri undervurderes i et mesterskap. Uten å gå helt 1933 her på bloggen, er det heller ikke til å feie under en stol at nigerianerne stort sett har fantastiske fysiske forutsetninger for å spille fotball, og varmen i Brasil bør heller ikke være noe problem. Jeg har også et håp om at Eurogoals-spiller Emmanuel Emenike skal kunne få vise seg frem til flere enn Per Tore Svendsen og Espen Tvedt.
Disse faktorene, kombinert med en ikke uoverkommelig gruppe bestående av Bosnia, Iran og Argentina, gjør at det ikke ser håpløst ut med tanke på en opptur for Nigeria i sommerens VM. Et avansement fra gruppen vil ikke være noe sjokk, og en eventuell åttendedelsfinale mot Frankrike, Sveits, Honduras eller Ecuador vil heller ikke være et umulig hinder å passere.
Den afrikanske drømmen om VM-gull lar nok vente på seg, men både Elfenbenskysten og Nigeria bør ha greie muligheter til å avansere fra gruppespillet. Jeg tror imidlertid at Argentina og Bosnia blir for tøffe for Nigeria, og at det ender med en bitter tredjeplass for Stephen Keshi og hans mannskap. Forhåpentligvis kan vi få noen fine øyeblikk på veien. Oliseh, Sand og Aghahowa trenger selskap.
Aktuell odds:
Odds på Nigeria-avansement fra gruppespillet: 2.36
Odds på Nigeria som VM-vinner: 320.00
Odds for Afrikansk VM-tittel: 70.00
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar