VM 2014 - Iran - Laget ingen vil møte

Av Al-rhayar Abd Bhargansus (@ReierMoll)

I verdenspolitikken er Iran ofte skurken. Iran er på mange måter politikkens Pepe. Få liker dem, mange hater dem, men de greier å holde på makt og innflytelse samme hvor mye dumt de finner på. I fotballverdenen er Iran en parantes. De er et av lagene som alltid blir plassert i kategorien ubetydelighetene (ref.iPrimaPuntas innlegg), altså et av lagene ingen egentlig bryr seg om. Nå er laget som av en eller annen merkelig grunn kalles TeamMelli (jeg vet ennå ikke hvorfor) klar for sitt fjerde VM. Et mesterskap som trolig blir en repetisjon av tidligere deltagelser.

Mesterskapshistorien i VM er ganske trist lesning for Iran (selv om fotballhistorien til Iran er ganske interessant). Tre ganger har de deltatt (Argentina 1978, Frankrike 1998 og Tyskland 2006) og alle ganger har de røket ut i gruppespillet. Deres største øyeblikk i VM historien var nok trolig da de slo sin politiske erkerival USA 2-1 i VM i Frankrike i 1998. Nå skal de opp mot mesterskapsfavoritten Argentina i tillegg til Nigeria og Bosnia. Få, om ingen levner Iran en sjanse, men kvalifiseringen til VM viste at TeamMelli ikke skal avskrives.



Den asiatiske VM kvalifiseringen går over fire runder og i siste runde skulle Iran kjempe mot blant annet Sør-Korea og Qatar om VM-billett. Under ledelse av Carlos Queiroz (ja dere vet alle hvem han er) greide Iran mye takket være et godt forsvar å komme seg til Brasil, blant annet ved å slå Sør-Korea 1-0 i den avgjørende kampen. Men Iran har møtt på et litt kinkig problem. Som alle andre landslag trenger man god motstand i treningskamper for å forberede seg til mesterskap. Problemet er at det er ingen som vil spille mot dem.

Politikkens Pepe får ikke god nok matching. Ingen av fotballstormaktene ønsker å måle krefter mot Iran og dermed må landet nøye seg med treningskamper mot land som Guinea, kamper som de også taper. I følge The Telegraph lider laget såpass under dårlige treningskamper at det trolig vil ødelegge sjansene deres i Brasil. For når det kommer til Iran så er det vanskelig å skille fotball og politikk.

Diasporaspillerne
Hvem skal forsøke å redde Iran i Brasil? Queiroz har tatt frem lys og lykter, og søkt seg frem til fotballspillere der ute i verden med en tilknytning til Iran. Daniel Davari (Tysk-iraner i Eintracht Braunsweig), Ashkan Dejagah (Fulham), Reza Ghoochannejhad (Charlton), Andranik Teymourian (Tidligere Fulham og Bolton) og ikke minst kapteinen Javad Nekounam (tidligere Osasuna ). Disse «stjernespillerne» skal forsøke å få laget gjennom gruppespillet i en av gruppene som er VMs tøffeste.

Men Iran mangler en stor ting. Og det er en stor stjerne.

Laget Queiroz tar med seg til Brasil er et kollektiv som sliter med score, men som er gode til å forsvare seg. Derfor må det ikke overraske noen om de tar med seg noen poeng i gruppespillet. De mangler en spiss. Og for en spiss Iran tidligere har hatt.

Dere vet kanskje ikke det, men mannen som har scoret klart flest landslagsmål gjennom tidene (104 mål) er fra Iran og heter Ali Daei. På sitt beste var han verdens beste bartespiss (ja bedre enn Ian Rush) og dominerte i Bundesliga både for Bayern München og Hertha Berlin.



Det blir et stort savn for et anonymt og kjedelig iransk lag som mangler profiler. Men greier de å kvalifisere seg fra Gruppe G vil det skapes nye nasjonalhelter. Det er vel akkurat det Iran trenger, et par profiler som strekker seg utenfor deres egne landegrenser. For da er det mulig at noen kanskje har lyst å møte dem til en vennskapskamp igjen? Men foreløpig er det nok bare en ønskedrøm for politikkens Pepe.