VM 2014 – Elfenbenskysten – CM-Bakayoko og elefantene

Av Andy Windass (@andersvindegg)

Hvor jævla god var ikke Ibrahima Bakayoko på Championship Manager 97/98? Svaret: Han var jævla god. Og langt fra bare «luretall» (slik enkelte andre i Materazzia-redaksjonen så feilaktig hevder). Nei, Bakayoko var det man kaller en wonderkid. Se bare på statsene til denne CM-guden fra Elfenbenskysten:


(Skjermdump, privat hos noen på internett)

Men debatten har altså rast i redaksjonen om hvor vidt Ibrahima Bakayoko faktisk var CM 97/98-klasse, eller om han bare var en stor klump med haus. Har du en mening om saken? Legg igjen en kommentar!

Det som er derimot hevet over enhver tvil, er at den virkelige Ibrahima Bakayoko aldri helt nådde opp til statusen til wonderkidden og CM-legenden med samme navn. Ifølge mine kilder (Wikipedia) er den virkelige, nå 37 år gamle Ibrahima Bakayoko, fortsatt aktiv fotballspiller. Nomaden har vært innom en rekke mer eller mindre gode/dårlige (stryk det som ikke passer) klubber i Frankrike, England, Spania, Italia og Hellas, før han nå er tilbake i Frankrike og tjener (?) til livets opphold i klubben Stade Bordelais på fjerde øverste nivå. Wow. Noen landskamper fikk han også karet til seg. Faktisk 45 i tallet. Den siste i 2002, og på de kampene scoret han ikke mindre enn 30 ganger. Imponerende.

Elefantene fra Vest-Afrika
I dag er Bakayoko dessverre milevis unna en plass i Elfenbenskystens tropp til Brasil-VM, så det får være nok CM-nostalgi og Bakayoko-prat for nå. La oss heller se på noen harde fakta om Elfenbenskysten:

Republikken Elfenbenskysten (fransk: République de Côte d'Ivoire) er et land i Afrika ved Guineabukta, som grenser til Liberia, Guinea, Mali, Burkina Faso og Ghana. Hovedstaden er Yamoussoukro midt i landet, flyttet fra kystbyen Abidjan. Sammenlignet med andre land i regionen har landet en forholdsvis bra økonomi og infrastruktur, men har lidd under borgerkrig og politiske motsetninger mellom landets nord og sør. Elfenbenskysten er verdens største produsent av kakao. (Takk, Wikipedia.).

Som vi alle vet er borgerkrig og politisk uro no’ dritt, og det har med andre ord ikke vært noen dans på roser å være ivorianer. Men på tross av urolighetene har Elfenbenskysten, eller The Elephants som landslaget kalles, fostret en imponerende mengde godt-over-snittet nydelige fotballspillere de siste årene. Det har også ført til at gode spillere på løpende bånd har blitt eksportert til europeiske toppklubber.

Landslaget til Elfenbenskysten har kvalifisert seg til de tre siste sluttspillene. I 2006 i Tyskland havnet elefantene på tredjeplass i gruppe B, bak Argentina og Nederland, men foran Serbia og Montenegro. (Fun fact: Elfenbenskysten var det eneste laget i VM-sluttspillet som hadde en tropp utelukkende bestående av spillere som spilte klubbfotball utenfor hjemlandet.)

Med Sven-Göran Eriksson som coach i Sør-Afrika i 2010 ble laget på nytt nummer tre i det innledende gruppespillet. Denne gangen i gruppe G, bak Brasil og Portugal, men foran Nord-Korea.

Elefant-troppen til Brasil
Det ser ikke ut til å bli de største endringene i Elfenbenskystens tropp til mesterskapet i Brasil sammenlignet med troppen i Sør-Afrika for fire år siden. Fire år eldre har imidlertid alle blitt, og en sannsynlig tropp til Elfenbenskysten vil nok være blant troppene med høyest snittalder i Brasil-VM.

I buret har elefantene fortsatt rutinerte Boubacar Barry, som etter alle solemerker er med i sitt tredje VM. Men det blir spennende å se om Stabæks Sayouba Mandé kanskje kan utfordre ham. Mandé fikk sin landslagsdebut mot Belgia i mars i år.

I forsvaret har man den aldrende duoen Kolo Touré (Liverpool) og Didier Zokora (Trabzonspor), sammen med backer som Arthur Boka (Stuttgart) og unge Serge Aurier (Toulouse (og et spennende talent på FM 2014)).

Framover kan elefanttrener Sabri Lamouchi (et fint kjøp fra Auxerre på CM 97/98, husker du vel?) velge blant en rekke klassespillere. Cheick Tioté (Newcastle) er den stabiliserende spilleren på midten, og Yaya Touré (Man City) er uten tvil en av verdens aller beste fotballspillere. Lenger framover er spillere som Gervinho (Roma) og Salomon Kalou (Lille) veletablerte stjerner, og sist men ikke minst finner vi kaptein og målgarantist Didier Drogba helt framme. I tillegg er for eksempel Ndri Romaric (Bastia), Max Gradel (Saint-Étienne), Seydou Doumbia (CSKA Moskva) og Wilfried Bony (Swansea) spennende kort i Lamouchis tropp.

Går elefantene videre?
Elfenbenskysten har havnet i gruppe C, sammen med Colombia, Hellas og Japan. Det kan fort bli en jevn affære. Colombia er nr. 4 på FIFA-rankingen (men blir Falcao klar etter skade?), Hellas er nr. 10, Elfenbenskysten nr. 21 og Japan nr. 47.

For en med helt gjennomsnittlig peiling på landslagsfotball, ser denne gruppa vidåpen ut, og alle vil kunne slå alle. Men Elfenbenskysten har spillere med X-faktor, og det vil derfor ikke overraske meg hvis de afrikanske elefantene for første gang i historien går videre fra gruppespillet i VM – og det selv uten en 20 år gammel utgave av CM-Bakayoko på laget.

Vive les Éléphants! Vive la Côte d'Ivoire!