VM 2014 - Colombia - Forventningene er tilbake

Av Andy Dia (@arsandbu)

Forrige gang noen hadde forventninger til Colombia foran et VM-sluttspill var i 1994, og da endte de helt sist i sin gruppe etter tap mot USA og Romania, samt en seier mot Sveits i siste kamp. Takket være at midtstopper Andrés Escobar ble skutt og drept i kjølvannet av mesterskapet, husker folk i det minste at de deltok.

Siden den gang har de kun deltatt ved én anledning, i 1998, og da endte det også med exit i gruppespillet, etter en turnering hvor det egentlig ikke er noe som helst å huske dem for. I år, 20 år etter 1994-årgangen feilet, er forventningene til det colombianske landslaget nok en gang relativt høye, og denne gangen kan de forhåpentligvis bli husket for prestasjonene på gressmatta og ikke for drap på en av landets fotballhelter.

Rekordmannen
Profilene heter ikke lenger Escobar, Valderrama, Asprilla og Rincón, men Yepes, Guarín, Falcao og Cuadrado. Ett navn vil allikevel med all sannsynlighet være det samme i VM-troppen 2014 som det var i 1994: Faryd Mondragón. Før vi tar en videre titt på det colombianske laget, synes jeg gode gamle Faryd fortjener noen linjer.

Den nå 42 år gamle keeperen ble født i Cali, Colombias idrettshovedstad og landets tredje største by, helt tilbake i 1971. Han rakk såvidt å debutere mellom stengene for sin fødebys lag, Deportivo Cali, i 1991, før han gjorde fotballnomade av seg de neste 21 årene. Mondragóns fotballreise bestod av 13 stoppesteder i Colombia, Paraguay, Argentina, Spania, Frankrike, Tyrkia, Tyskland og USA, før han i 2012 vendte snuten hjemover og signerte for Deportivo Cali igjen.

21. april, etter drøye to år i Los Verdiblancos, annonserte imidlertid den hjemvendte sønn via Twitter at han la klubbstøvlene på hylla. Tornea Apertura var over i Colombia, og Deportivo Cali havnet godt utenfor sluttspillplassene. Vårsesongen var dermed over for Mondragón og Cali, og alt fokus kan dermed rettes mot VM for superveteranen, som regner med å få en plass i José Pékermans 23-mannstropp.

- Jeg fortsetter å trene og forberede meg, og venter på samtalen med professor Pékerman. (...) Jeg er nå 100 % fokusert på VM, skrev Mondragón på Twitter i forbindelse med annonseringen av at han hadde spilt sin siste klubbkamp.

Hvis Pékerman gjør som Mondragón forventer, og tar ut keeperen i VM-troppen, har Mondragón muligheten til å knuse Roger Millas rekord som eldste spiller i et VM-sluttspill. Milla var 42 år og 39 dager da han spilte i Kameruns 1-6-tap mot Russland i VM '94. Mondragón fyller 43 år 21. juni, midt i sommerens mesterskap. Samtidig vil Mondragón med en plass i troppen bli den første spiller som deltar i to VM-sluttspill med 20 års mellomrom. Vi krysser selvsagt fingrene for at Mondragón tas ut og at førstekeeper David Ospina må stå over en kamp.

For å sette Mondragóns alder litt i perspektiv: Han deltok i OL 1992 for Colombia. I den samme turneringen spilte de spennende ungguttene Pep Guardiola, Luis Enrique og Albert Ferrer for gullvinner Spania, mens bronsevinner Ghanas Nii Lamptey fortsatt var ansett som et av verdens største talenter. For bronsevinner Ghana spilte forøvrig også en 15 (!) år gammel Samuel Kuffour.

Falcao i trøbbel…
Mondragóns historie er flott krydder foran sommerens VM, men hva annet har egentlig Colombia å by på? De slapp inn færrest mål i den søramerikanske VM-kvaliken med 13 på 16 kamper, og kan stille med habile forsvarsspillere som veteran og kaptein Mario Yepes, samt spillere som Luis Perea, Juan Zuniga og Cristian Zapata, som alle har eller har hatt bra karrierer i store ligaer i Europa. Elches Carlos Sanchez vil sannsynligvis få en plass defensivt på midten hvor han vil bidra til den defensive stabiliteten. Det er imidlertid offensivt i banen Colombia har sine største navn.

Den største av dem alle, Radamel Falcao, har de siste sesongene vært av de desidert beste spissene i verden, og har vært målgarantist for både klubb- og landslag. Siden overgangen til Europeisk fotball sommeren 2009 har Falcao dunket inn fantastiske 153 mål på 197 kamper for Porto, Atletico Madrid og Monaco, noe som gir et målsnitt på 0,78 mål per kamp. Legg til ni mål på 13 kamper i VM-kvalifiseringen, og man forstår at Falcao var en av spillerne fotballpublikumet hadde størst forventninger til foran sommerens turnering i Brasil.

Problemet er imidlertid at Falcao pådro seg en skade i korsbåndet så sent som 22. januar, en skade som vanligvis holder en spiller borte fra banen i seks til ni måneder. Falcao har allikevel ikke gitt opp en VM-deltakelse, og har ved flere anledninger uttalt at rekonvalesensen går etter planen. Det blir, for å bruke uttrykket kommentatorlegende Kjell-Erik Kristiansen pleide å benytte seg av idet Løvekongen Mario Cipollini satte opp Domina Vacanze-toget de siste kilometerne for å ta igjen et utbrudd som var på randen til å holde unna inn til mål: Det blir en cliffhanger!

…men allikevel mye offensivt skyts
Det er dog ikke kun Falcao som kan skape problemer for Colombias motstanderes forsvar. Den colombianske troppen er spekket med offensivt talent. Falcaos lagkamerat i Monaco, James Rodriguez, ble forrige sommer solgt fra Porto til fyrstedømmeklubben for hele 45 millioner Euro, men har levd opp til forventningene med ni mål og 12 assist på 33 kamper så langt denne sesongen, og er mannen som skal kreere fra sin posisjon bak spissen eller kanskje mest sannsynlig ute på kanten.

Legg til fantastiske Juan Cuadrado, som tidvis har gjort som han vil rundt omkring på italienske baner denne sesongen; Inters Freddy Guarín, som - til tross for at han må ha Serie As dårligste samsvar mellom tro på egne evner og faktiske evner hva presisjon på langskudd angår - er et uromoment fra sin midtbaneposisjon; en formsterk Carlos Bacca og målgeit Jackson Martinez, og det er ikke vanskelig å forestille seg et Colombia-lag som kan by på sin andel underholdning i løpet av den måneden fotball-VM pågår.

Jeg må også nevne en personlig favoritt, som jeg virkelig håper å få se i Brasil. Jeg har vært så heldig å få sett Hertha et tosifret antall ganger live denne sesongen, og til tross for at hovedstadslaget ikke er av Tysklands mest spennende lag offensivt, har spydspiss Adrián Ramos tidivs herjet med motstanderne i Bundesliga. Han står i skrivende stund med 16 ligamål, og ligger kun bak Mario Mandžukić og Robert Lewandowski (begge 18) på toppscorerlisten. Ta med i beregningen at Hertha kun har scoret 40 ligamål på 33 kamper, mens Bayern og Dortmund har scoret henholdsvis 93 og 76, og det er ikke vanskelig å forstå at Borussia Dortmund bestemte seg for å sikre seg hans tjenester fra og med 1. juli 2014 som et ledd i jobben med å erstatte Lewandowski. Ramos er et beist i lufta på dødballer, god med mann i rygg og har bra tempo i beina. Den siste tiden har 28-åringen opplevd en liten måltørke i takt med Herthas formsvikt, men det kan allikevel hende at hans fantastiske form tidligere i sesongen er nok til at Colombia-boss José Pékerman tar han med i sin VM-tropp.

Argentinsk ringrev bak roret
I god søramerikansk ånd var Colombia innom hele tre landslagssjefer mellom august og desember 2011. Den originale planen var at Hernán Darío Gómez skulle gjenreise laget etter at de ikke kom til VM i 2010, men den planen krasjlandet allerede før kvaliken begynte, da El Bolillo i august 2011 trakk seg som sjef etter å ha angrepet en kvinne på en pub i Bogotá. Hans arvtager, Leonel Álvarez, oppførte seg etter hva jeg vet bra utenfor banen, men fikk allikevel sparken etter kun tre kamper av kvaliken.

Inn ble da meritterte José Pékerman hentet. Pékerman røk i kvartfinalen med Argentina i VM 2006, men har tidligere blant annet ledet det argentinske U 20-laget til tre VM-titler (selv om man sikkert kan argumentere for at 1997-laget til Argentina ville vunnet U 20-VM også med Diego Maradona som trener), og fikk også raskt skikk på det colombianske laget. Med fem seiere på de seks første kampene under hans ledelse, og en total på 8-2-3 på 13 kvalikkamper, endte det med en relativt komfortabel VM-plass til Colombia - den første siden 1998.

Hva kan vi forvente av Colombia?
Som nevnt innledningsvis er det foran sommeren visse forventninger til Colombia, og i en gruppe med Japan, Elfenbenskysten og Hellas skal søramerikanerne ha en bra sjanse til å gå videre. Gruppen inneholder ikke noen av de absolutte topplagene, men helller ingen kasteballer - selv om Hellas av en eller annen grunn virker å trives bedre i EM enn VM. Colombia må tåle å ha et knapt favorittstempel i gruppen, og en exit allerede her vil være en stor skuffelse.

Colombia har spillere som på en god dag kan hamle opp med de fleste motstandere, de har en solid VM-kvalifisering bak seg og de har en trener som har opplevd å delta i et VM-sluttspill tidligere. En stor andel av nøkkelspillerne i troppen befinner seg også i alderssegmentet mellom 25 og 30, noe man gjerne omtaler som en fotballspillers beste alder.

Om det er nok til å innfri forventningene laget etterhvert har måttet finne seg i at stilles til dem gjenstår å se, men om Pékerman tar Colombia like langt som han tok Argentina i 2006 vil ikke dette komme som noen stor overraskelse. Bookmakerne tror Colombia ryker i åttendedelsfinalen, jeg legger hodet på blokka og tipper de vinner gruppen og slår ut England i åttendedelsfinalen, før Brasil blir for sterke i kvarten!