Vi fordelte som sagt blogger mellom redaksjonsmedlemmene. Ingen valgte Brasil. Det sier noe om a) apatien for brasiliansk fotball, b) høye skuldre for å skulle skrive om hjemmebanefavorittene og hele verdens kjæledegger, eller c) ingen har lyst til å starte og dermed lage et slags grunnlag for hvordan disse vurderingene skal se ut.
Okkesom. Redaktørene måtte ta ansvar. Brasil.
- Brasil! Gud bedre hvor kjedelig, sukker Bears Island
- Nå må du gi deg! Brasil er jo dødsgøy, repliserer Kenny indignert.
- Det er ingenting ved landet Brasil som appellerer til meg. Jeg tror gjennomsnittspersonligheten i Brasil er min inverterte personlighet, fortsetter Bears.
- Jeg aner konturene av en struktur/aktør-debatt. Bare å kjenne navnet Neymar på tunga gjør at det kribler i beina. Dessuten. Når Even Smith Wergeland klarte å skrive en 10-siders hyllest av [det grå] 94-laget til Brasil i Josimar - må vel vi klare å skrive noe om denne årgangen. La meg starte: Brasil vinner VM.
Kenny er overentusiastisk og går som vanlig altfor hardt ut, selv om han vet at om Bears var på bakbeina fra før så er det håndbrekket på nå. Diskusjonen utarter seg, og det henfalles til mishagsytringer og personlighetskarakteristikker før man blir enige om å gi det hele et forsøk.
Scolari
En rutinert herremann skal lede Seleção til triumf på hjemmebane. Han begynte som trener i 1982 og hadde 17 arbeidsgivere, deriblant det kuwaitiske landslaget, før det brasilianske fotballforbundet ga han jobben for første gang i 2001. I Luiz Felipe Scolaris første periode gjorde han jobben sin greit og vant VM i 2002 før han gikk av senere på året.
Scolari er altså tilbake. I fjor vant han og Brasil Confederations Cup på en overbevisende måte. Neymar fikk endelig vist verden hva han kunne og nasjonen var i skyene, i hvert fall rent fotballmessig.
Scolari har også tidligere vist seg som en hardtslående type. Eller. Ikke så hardt da.
Siden dette er Materazzia og Nike sponser Brasil kommer vi ikke utenom et par reklamer. Den første er ganske deilig, Fenomenet er med i begge og Mascherano har en utrolig merkelig rolle i den andre. Vi skjønner det ikke. Kanskje dere gjør det?
Neymar
Det er vanskelig å vurdere akkurat hvor stor Neymar er akkurat nå. Hvor god er han? Å se han i Confederations Cup i fjor sommer var en nytelse. Det var da vi virkelig forstod at han kunne være mannen (gutten) som skulle skyte Brasil til VM-gull på Maracana. Han har heller ikke gjort seg bort i Barcelona heller, men han skinner da vitterligen ikke på samme måte der? Barcelona har mange stjernespillere, men ingen stjerner. Messi og de andre presterer på et høyt nivå, men er det ikke litt grått? Vi skal ikke ta en tiki-taka-debatt her, men hvis man tar Fabregas som et eksempel. Han var den ubestridte ener i Arsenal og har nå blitt en del av det kollektive Barcelona. Hvor er det blitt av hausen? Dette kan bli et problem for Neymar. Fra å være en del av (kanskje) verdens beste kollektiv til å være DEN stjernen som bærer et stort forventningspress i et VM på hjemmebane. Ingen Messi å støtte seg til her. Han har andre planer. I filmen under gjør han også en slags cameo i en film med andre Nikes. Eric Koston who???
Cameos og Tiger Woods aside: Neymar ER en stjerne i vår bok. Han var tross alt stjerna på Santos-laget som vant Copa Libertadores i 2011. Og selv om han spiller på et for tiden grått Barcelona, tror vi at han kommer til å være god i VM. Gullstøvelen-god? Tja. VM-pokal-god? Hmmmmm...
Forresten så har vi funnet ut hvorfor Neymar ikke dro til Europa før. De betalte godt i Santos? Pfff...
Scolari er mannen bak Brasils forrige VM-triumf. Neymar er den største stjerna nå. Scolari og Neymar får hjelp av et godt Brasil-lag, som har verdens beste stoppere i troppen, backer har de som vanlig, i tillegg kan man spre på med gode og ulike spillertyper fremover på banen, kanskje med unntak av en spiss. Det lukter svidd. Det gjør det.
PS: For alle som er oppvokst med Fenomenet og som mener han er noe av det råeste som verden har sett uansett idrett, anbefales det å følge han på bildedelingstjenesten Instagram. Fenomenet er glad i å spre glede, skiferie i St. Moritz og å møte andre stjerner. En kilde til små gleder i hverdagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar