Skrevet av Highhill
Det er synd at kvinnelige fotballspillere ikke er bedre.
Først vil jeg sette premissene for dette innlegget. Jeg liker kvinnefotball, det har jeg alltid gjort. Fra jeg reiste rundt som maskoten til Rødenes IL sitt damelag i 1. divisjon på tidlig 90-tall med en ivrig mor som ildsjel, til en søster som fikk alt fotballtalentet i familien, har jeg sett mange timer damefotball. Jeg har sikkert sett et tresifret antall damekamper live, og er generelt positivt innstilt til kvinnefotball.
Derfor er det så synd, rent objektivt sett, at kvinnefotball ikke er mer underholdende.
Det finnes hos meg ingen tvil om at damefotball i Norge har et potensial til å bli like folkekjært som for eksempel håndballjentene. Nivåforskjellen mellom dame- og herrehåndball er minst like stor som dame- og herrefotball, men fortsatt lar mange seg underholde av damehåndball, men ikke kvinnefotball. Hvorfor?
Fordi:
Det synes så jævli godt på en fotballbane. Mangel på ferdigheter og fysikk kommer så utrolig godt frem på en stor gressmatte der man er vant til å se magikere og beist som Andrea Pirlo og Yaya Toure.
For å ta gårsdagens kamp mellom Norge og Island som eksempel. Ifølge rankingen snakker vi to av verdens topp 16 kvinnelag. Isolert sett er det mange gode prestasjoner og fine småkombinasjoner, men det stopper der. Man sitter igjen med en bismak av at "dette kunne vært så mye bedre". Det er så mange småting i løpet av en kamp, en dårlig slått pasning her, et murstein-mottak der, tre feilvalg på rad et sted og mangel på fotballforståelse et annet. Så mange små feil og mangler som gjør at helhetsbildet ikke blir underholdende nok. Enkeltprestasjoner er bra, men helheten er relativt svak.
Hva det kommer av? Spillermateriell? Statusen fotball har for yngre jenter dukker opp som en naturlig årsak. Hvor mange unggutter bruker ikke timer på løkka hver dag for å spille fotball for å bli fotballproff? Motsatt er det nok ikke mange jenter som gjør det samme. Her er det selvsagt kulturelle og sosiale årsaker, og det gir utslag. Premissene for at dagens unge jenter skal bli like underholdene som Marta, Birgit Prinz og Mia Hamm er ikke tilstede. Man får et stempel som fotballjente i tidlig alder, og det har i mange miljøer negative konnotasjoner i denne aldersgruppen.
10 000 timer.
10 000 timer er det mange eksperter mener at kreves for å komme opp på et høyt, internasjonalt nivå i idrett. Det er det nok ikke mange av dagens spillere som har lagt ned. Ikke på grunn av latskap eller fordi de ikke gidder. Men på grunn av muligheter, miljø og en kultur blant unge i dag som gjør at det å stå på løkka og hæppe fotball som jente mange steder blir uglesett.
Det er synd at kvinnelige fotballspillere ikke er bedre.
Jeg skulle gjerne ønsket meg flere gode kvinnelige fotballag som er gode nok til å underholde meg kamp etter kamp, og gjort meg til en mer dedikert supporter. Potensialet kvinnelige fotballspillere har til å bli gode rollemodeller, nasjonale yndlinger og stjerner er der. Derfor er det synd at de må ty til litt småkleine musikk-stunt i jakten på oppmerksomhet rundt egen idrett.
Som et avsluttende eksempel på hvor lang vei vi har å gå før det blir allment akseptert at unge jenter står side om side med gutta på løkka og blir støttet like mye, vil jeg trekke frem dagens kommentar fra Dagbladets mektige mann. Under overskriften Til EM i en parentes lirer han ut følgende setning: "ut over spillernes familier, klubber og utvidede venneskretser er det dessverre ikke liv laga" for norsk kvinnefotball.
At ikke denne øredøvende entusiasmen rundt kvinnefotball oppfordrer stadig flere unge jenter til å gå ut en sen høstkveld for å terpe Cruyff-vendinger og utsidepasninger, er for meg et mysterium.
PS: Det skal nevnes at Dagbladets kommentator forlot Ullevaal ved halvtid i gårsdagens avgjørende kamp. Symptomatisk.
20. sep. 2012
19. sep. 2012
Live from the newsroom vol. It's Oh So Quiet.
Skrevet av Highhill
avantgarde er en betegnelse som brukes om kunstnerisk og intellektuell virksomhet
som er radikal, eksperimentell og
nyskapende. Brukes oftest om det å være avantgarde, avantgardistisk
eller avantgardist generelt, det vil si å være en pioner for nye strømninger
i kulturen, politikken og kunsten.
I kveld skriver
Materazzia historie. For første gang i bloggens 422 innleggs lange liv vil vi
skrive om kvinnefotball. Denne utgaven av "Live from the newsroom" er
helt og holdent dedikert til kvinnelandslaget sin kamp mot Island.
Gruppefinalen. It's in Our Hands.
Forutsetningene
Vinner Norge er
de gruppevinnere og går rett til EM neste år. Vinner Island eller det blir
uavgjort er Island gruppevinnere og Norge må ut i play-off. Vil Norge bli de
som kommer voldsomt glade ut av
duellen? Muligens...Kanskje...
Motstanden
Island. Klassisk
norsk motstander i kvalikk, uansett kjønn. Med trener Sigurður
Ragnar Eyjólfsson.
De har tidligere
kvalifisert seg til EM i '95 og '09, der Norge har vært kvalifisert til alle
EM/VM siden 1987. Island er ranket som nummer 16 i verden, Norge nummer 13. Det
er lenge siden storhetstiden med Hege Riise, Randi Leinan, Anka Aarønes og
Heidi Støre.
Norge kan
forvente, ikke overraskende, et hardt kjempende lag med mye duellstyrke. De er
jo islendinger, tross alt. Skuddvillige er de også, de innehar 1. og 3. plassen
på UEFA-statistikken om goal attempts hittil i kvalifiseringen, alle lag
iberegnet. Hólmfrídur Magnúsdóttir og Margrét Lára Vidarsdóttir
har testet lykken henholdsvis 22 og 20 ganger på 9 kamper. Vidarsdóttir har
også løpt i offside 14 ganer, noe som holder til en 2. plass i statistikken. For
de norske spillerne gjelder det å holde seg unna Sara Bjork Gunnarsdóttir som
har har committed 27 fouls på 9 kamper. Materazzias innhentede scout for anledningen, @ingvild85, som var på Island i helgen og så noe av Islands kamp mot Nord-Irland på lørdag melder om at Island ser fysisk sterke ut og er voldsomt skuddvillige, noe statistikken viser.
Island stiller med følgende: Døtre av: Helga, Atla, Hönnu, Gardar, Gisla, Magnus, Gunnar, Jon, Vidar, Fridrik og Omar.
Umiddelbart er
betraktningene fra presserommet på Ullevål at det er stille. Dørgende stille.
Det største
plusset er kanskje at sportsjournalismens flotteste hårmanke, Morten P. har meldt sin ankomst. Også dagens overraskelse, forøvrig. TV2s Asbjørn Myhre er ikke sikker på seier, noe Materazzias utsendte er enig i.
Det mest
oppsiktsvekkende før dagens kamp er, som alltid påpasselige OMS meldte, landslagsjentenes twitring i timene
før kamp. Etter en rask gjennomgang av de som startet forrige kamp viser det
seg at 6 av 11 har tweetet langt inn på selve kampdagen. La
oss nå inderlig ikke håpe det går ut over konsentrasjonen og påvirker spillet.
De skal være litt forsiktige med hva slags signaler de sender ut.
Og sånn for å
sette alle sammen i riktig stemning, så len dere tilbake og slapp av med
kvinnelandslagets nyeste musikkvideo.
18. sep. 2012
Kåring: De beste frisparkskytterne
Skrevet av Eskilona (@eskilbjo)
(Materazzia-redaksjonen ønsker Eskil velkommen ombord!)
Det var et enkelt twitterspørsmål, formulert under en like enkel middagstilberedning. «Gi meg dine topp tre frisparkskyttere gjennom tidene». Få ting engasjerer fotballfans i like stor grad som frispark. Få ting er så inderlig vakkert som et kjærlig puff over muren, forbi en keeper som kaster seg mer fordi det forventes, enn som følge av et lønnlig håp om å nå ballen. Få ting overgår en strak vrist, en ball som ligger urørlig i luften, før den stoppes av en overdimensjonert mengde nettmasker. Nesten like deilig er det når ballen smeller i tverrliggeren. Scoring, eller ikke. Det finnes knapt noe mer mandig enn å etterlate seg en tverrligger som dirrer frenetisk.
Likevel skal denne bloggen handle om svaret på spørsmålet i andre setning. Fotballhistorien er nemlig stappfull av briljante frisparkskyttere og diskusjonen går til stadighet. Hvem er tidenes beste? Er det Cristiano Ronaldo? Er det Klaus Augenthaler?
Eller kanskje selveste Roberto Carlos? Nei, nei og nei. Til tross for noen eksepsjonelle perler, er alle tre primært kjent for kraft, og man kan ikke vinne en slik kåring basert kun på det. Følelse er vel så viktig.
Derfor når heller ikke den personlige helten Branco helt opp, selv om scoringen mot Nederland i 94-VM er så brutalt godt utført at han i ettertid har måtte finne seg i å dele navn med min egen hund. Scoringen hadde for øvrig aldri funnet sted, hadde det ikke vært for at en ung, fremadstormende og alvorlig overtent Leonardo, albuet ned amerikaneren Tab Ramos, og fikk fire kampers karantene.
Nei, skal du vinne en slik kåring må du beherske både kraft og finesse. Ronald Koeman hadde begge deler. Han er kanskje best kjent som en bombekaster som utfordret datidens hastighetsmålinger, men sannheten er at han vel så ofte spant den rundt muren. Bare spør Barcelona-fans over 30 år. Vinner gjør han selvsagt ikke likevel.
Det gjør dessverre ikke Alessandro Del Piero heller, selv om ingen slår mer sexy frispark en guden fra nord-Italia. 37-åringen har levert frisparkvarene hele 43 ganger for sin elskede ekskjæreste Juventus. Da er du med og kjemper i toppen.
Det samme gjør den ikke like elskverdige Sinisa Mihajlovic. Serberen hadde likevel utvilsomt en av verdenshistoriens beste frisparkføtter og det er selvsagt et pluss at mannen er venstrebeint. I Italia er frispark av like stor betydning som telemarknedslag er i Norge, og Mihajlovic innehar visstnok rekorden for flest frisparkmål i Serie A med sine 27 fulltreffere. TV2 ville kalt akkurat det klasse. Vi kaller det andreplass.
For førsteplassen er ubestridt. Og nei, den går ikke til hverken David Beckham eller Diego Armando Maradona, selv om de for mange er opplagte kandidat. Vinneren er selvsagt Juninho Pernambucano. Brassen, aller best kjent fra sine åtte sesonger i Lyon, hadde en over middels god straffesparkeksekutørs scoringsprosent på frispark fra 45 meter og inn.
Han scoret smått utrolige 100 mål på 350 kamper for den franske toppklubben og har senere levert varene i både Al-Gharafa 66/25 og Vasco da Gama 64/20. Majoriteten av frisparkmålene var perler det vil gå tiår mellom hver gang vi ser og studerer du skuddteknikken til brasilianeren, vil du raskt oppdage slående likheter med en tidligere nevnt portugiser, dog uten alle faktene. Juninho ga strak vrist fra langt hold et uforglemmelig ansikt, og skal vi tro Wikipedia har han banket inn frisparkmål fra over 40 meter hele fire ganger. Likevel kunne han like gjerne sveipe til med innsiden fra 17 meter. Mål ble det stort sett uansett.
Du er selvsagt enig etter å ha brukt noen nye minutter på You Tube eller sett videoen under.
Selvsagt er du det.
Hederlig omtale går også til følgende skarpskyttere siden de ble nevnt i svarene på spørsmålet som innledet denne saken. Andreas Lund, Per Egil Swift, Rogerio Ceni, Zico, Alvaro Recoba, Thomas Hässler, Tom Kåre Staurvik, Andrea Pirlo, Hristo Stoichkov, Eder, José Chilavert og Michel Platini.
Fortsett gjerne diskusjonen i kommentarfeltet, eller hyl ut til @eskilbjo på twitter.
(Materazzia-redaksjonen ønsker Eskil velkommen ombord!)
Det var et enkelt twitterspørsmål, formulert under en like enkel middagstilberedning. «Gi meg dine topp tre frisparkskyttere gjennom tidene». Få ting engasjerer fotballfans i like stor grad som frispark. Få ting er så inderlig vakkert som et kjærlig puff over muren, forbi en keeper som kaster seg mer fordi det forventes, enn som følge av et lønnlig håp om å nå ballen. Få ting overgår en strak vrist, en ball som ligger urørlig i luften, før den stoppes av en overdimensjonert mengde nettmasker. Nesten like deilig er det når ballen smeller i tverrliggeren. Scoring, eller ikke. Det finnes knapt noe mer mandig enn å etterlate seg en tverrligger som dirrer frenetisk.
Likevel skal denne bloggen handle om svaret på spørsmålet i andre setning. Fotballhistorien er nemlig stappfull av briljante frisparkskyttere og diskusjonen går til stadighet. Hvem er tidenes beste? Er det Cristiano Ronaldo? Er det Klaus Augenthaler?
Eller kanskje selveste Roberto Carlos? Nei, nei og nei. Til tross for noen eksepsjonelle perler, er alle tre primært kjent for kraft, og man kan ikke vinne en slik kåring basert kun på det. Følelse er vel så viktig.
Derfor når heller ikke den personlige helten Branco helt opp, selv om scoringen mot Nederland i 94-VM er så brutalt godt utført at han i ettertid har måtte finne seg i å dele navn med min egen hund. Scoringen hadde for øvrig aldri funnet sted, hadde det ikke vært for at en ung, fremadstormende og alvorlig overtent Leonardo, albuet ned amerikaneren Tab Ramos, og fikk fire kampers karantene.
Nei, skal du vinne en slik kåring må du beherske både kraft og finesse. Ronald Koeman hadde begge deler. Han er kanskje best kjent som en bombekaster som utfordret datidens hastighetsmålinger, men sannheten er at han vel så ofte spant den rundt muren. Bare spør Barcelona-fans over 30 år. Vinner gjør han selvsagt ikke likevel.
Det gjør dessverre ikke Alessandro Del Piero heller, selv om ingen slår mer sexy frispark en guden fra nord-Italia. 37-åringen har levert frisparkvarene hele 43 ganger for sin elskede ekskjæreste Juventus. Da er du med og kjemper i toppen.
Det samme gjør den ikke like elskverdige Sinisa Mihajlovic. Serberen hadde likevel utvilsomt en av verdenshistoriens beste frisparkføtter og det er selvsagt et pluss at mannen er venstrebeint. I Italia er frispark av like stor betydning som telemarknedslag er i Norge, og Mihajlovic innehar visstnok rekorden for flest frisparkmål i Serie A med sine 27 fulltreffere. TV2 ville kalt akkurat det klasse. Vi kaller det andreplass.
For førsteplassen er ubestridt. Og nei, den går ikke til hverken David Beckham eller Diego Armando Maradona, selv om de for mange er opplagte kandidat. Vinneren er selvsagt Juninho Pernambucano. Brassen, aller best kjent fra sine åtte sesonger i Lyon, hadde en over middels god straffesparkeksekutørs scoringsprosent på frispark fra 45 meter og inn.
Han scoret smått utrolige 100 mål på 350 kamper for den franske toppklubben og har senere levert varene i både Al-Gharafa 66/25 og Vasco da Gama 64/20. Majoriteten av frisparkmålene var perler det vil gå tiår mellom hver gang vi ser og studerer du skuddteknikken til brasilianeren, vil du raskt oppdage slående likheter med en tidligere nevnt portugiser, dog uten alle faktene. Juninho ga strak vrist fra langt hold et uforglemmelig ansikt, og skal vi tro Wikipedia har han banket inn frisparkmål fra over 40 meter hele fire ganger. Likevel kunne han like gjerne sveipe til med innsiden fra 17 meter. Mål ble det stort sett uansett.
Du er selvsagt enig etter å ha brukt noen nye minutter på You Tube eller sett videoen under.
Selvsagt er du det.
Hederlig omtale går også til følgende skarpskyttere siden de ble nevnt i svarene på spørsmålet som innledet denne saken. Andreas Lund, Per Egil Swift, Rogerio Ceni, Zico, Alvaro Recoba, Thomas Hässler, Tom Kåre Staurvik, Andrea Pirlo, Hristo Stoichkov, Eder, José Chilavert og Michel Platini.
Fortsett gjerne diskusjonen i kommentarfeltet, eller hyl ut til @eskilbjo på twitter.
11. sep. 2012
It aint over 'til it's over
Skrevet av Bears Island og Kenny Koevermans.
The Acadamy Award for best director goes to..... Truls Dæhli.
Tusen takk. Dette hadde du planlagt godt.
Første omgang var dårlig. Keepertabbe, usikkert forsvarsspill og mye slurv. Men etter utligningen tok Norge mer og mer over. I andre omgang styrte Norge kampen, og det ble jo et utrolig drama da.
Egil ser at vi trenger en ny giv på topp når det gjenstår drøyt ett minutt igjen av ordinær tid. Inn med Alexander Søderlund. Og jommen fikser han straffe godt inn i overtiden.
Hvem andre enn John Arne Riise går frem? HVEM ANDRE??
Drillo sier på pressekonferansen at Espen Ruud egentlig skulle ta straffen. Han var da nummer tre på listen bak Moa og Tarik. Men Riise bestemte selv at han skulle gå frem å ta den.
Det er så deilig når Riise scorer på straffen. Slår tilbake og alt det der. Fullkomment!
Drillo trekker forøvrig frem Yttershorts Jenssen og Daniel Braaten som positive i dag. Det er vi enige i.
Norges positive 90-tall snudde mot det negative da vi møtte Slovenia i EM i 2000. La oss håpe at det negative snur til det positive nå. Laget har vist at de faktisk evner å snu en kamp. De viste i andre omgang i dag at de evnet å styre en kamp. Nå gleder vi oss til fortsettelsen!
Shit... Der glemte vist å gå ut av pressekonferanserommet. Nå skal vi da overvære vår første slovenske pressekonferanse... Siste ord blir at Stojanovic ligner på en blanding av Åge Aleksandersen og Ernst Ravnaas.
The Acadamy Award for best director goes to..... Truls Dæhli.
Tusen takk. Dette hadde du planlagt godt.
Første omgang var dårlig. Keepertabbe, usikkert forsvarsspill og mye slurv. Men etter utligningen tok Norge mer og mer over. I andre omgang styrte Norge kampen, og det ble jo et utrolig drama da.
Egil ser at vi trenger en ny giv på topp når det gjenstår drøyt ett minutt igjen av ordinær tid. Inn med Alexander Søderlund. Og jommen fikser han straffe godt inn i overtiden.
Hvem andre enn John Arne Riise går frem? HVEM ANDRE??
Drillo sier på pressekonferansen at Espen Ruud egentlig skulle ta straffen. Han var da nummer tre på listen bak Moa og Tarik. Men Riise bestemte selv at han skulle gå frem å ta den.
Det er så deilig når Riise scorer på straffen. Slår tilbake og alt det der. Fullkomment!
Drillo trekker forøvrig frem Yttershorts Jenssen og Daniel Braaten som positive i dag. Det er vi enige i.
Norges positive 90-tall snudde mot det negative da vi møtte Slovenia i EM i 2000. La oss håpe at det negative snur til det positive nå. Laget har vist at de faktisk evner å snu en kamp. De viste i andre omgang i dag at de evnet å styre en kamp. Nå gleder vi oss til fortsettelsen!
Shit... Der glemte vist å gå ut av pressekonferanserommet. Nå skal vi da overvære vår første slovenske pressekonferanse... Siste ord blir at Stojanovic ligner på en blanding av Åge Aleksandersen og Ernst Ravnaas.
Pauseblogg (Norge-Slovenia)
Skrevet av Bears Island og Kenny Koevermans.
Aller først denne. (Bytt ut Lyn med Norge. (Vi vet at det ikke vil passe med stavelsene))
Vi tipper at de som har satt ut 25.000 flagg her er relativt bitre på at kanskje 15.000 av dem kunne blitt i eskene.
Betraktninger fra tribunen
Fra vår posisjon så det gule kortet til Nordtveit helt greit ut. (Husk at vi ikke har tilgang til repriser).
9 min: En fyr reiser seg en fyr seks rader foran oss. Han var utkledd som et spøkelse.
16 min: Slovenia oppskriftsmessig opp i ledelsen. En eller annen slår et halvbra frispark som Jarstein gir en klønete retur på. Selvfølgelig er det ingen som følger folk i feltet og Suler sender ballen i mål med kneet via Wæhler. Utsagnet "ER DET MULIG???" comes to mind...
23 min: Frispark til Norge fra 20 meter. Stemningen steg. Kanon fra Riise, men keeper var kjapt nede. Returen klarert til corner.
26 min: KANOOOOON fra Tarik. I korset og ned. Henriksen på retur og header ballen i mål. Håpet. Lyset. Gleden. Tenninga. Spenninga. Rocky.
28 min. Norge snytt for straffe. (Husk vi har ikke tilgang til repriser).
34 min: Daniel Braaten bare gliiiiiiiiiiir forbiiiiiii.
45 min: Pause.
Norges beste så langt: Daniel Braaten.
Konklusjon. Vi vinner dette. Og vi kommer ikke til å få sett opptakten til vinnermålet fordi vi sitter bak en stolpe.
Nå er det tid for pølser.
Aller først denne. (Bytt ut Lyn med Norge. (Vi vet at det ikke vil passe med stavelsene))
Vi tipper at de som har satt ut 25.000 flagg her er relativt bitre på at kanskje 15.000 av dem kunne blitt i eskene.
Betraktninger fra tribunen
Fra vår posisjon så det gule kortet til Nordtveit helt greit ut. (Husk at vi ikke har tilgang til repriser).
9 min: En fyr reiser seg en fyr seks rader foran oss. Han var utkledd som et spøkelse.
16 min: Slovenia oppskriftsmessig opp i ledelsen. En eller annen slår et halvbra frispark som Jarstein gir en klønete retur på. Selvfølgelig er det ingen som følger folk i feltet og Suler sender ballen i mål med kneet via Wæhler. Utsagnet "ER DET MULIG???" comes to mind...
23 min: Frispark til Norge fra 20 meter. Stemningen steg. Kanon fra Riise, men keeper var kjapt nede. Returen klarert til corner.
26 min: KANOOOOON fra Tarik. I korset og ned. Henriksen på retur og header ballen i mål. Håpet. Lyset. Gleden. Tenninga. Spenninga. Rocky.
28 min. Norge snytt for straffe. (Husk vi har ikke tilgang til repriser).
34 min: Daniel Braaten bare gliiiiiiiiiiir forbiiiiiii.
45 min: Pause.
Norges beste så langt: Daniel Braaten.
Konklusjon. Vi vinner dette. Og vi kommer ikke til å få sett opptakten til vinnermålet fordi vi sitter bak en stolpe.
Nå er det tid for pølser.
Live from the news room vol. Rocky
Skrevet av Bears Island og Kenny Koevermans
Da er gutta på plass i presserommet på ærverdige Ullevaal stadion. Etter en lang diskusjon om fettere fra små byer som blir fotballspillere med @arsandbu og @kristofferhogas på utsiden var vi selvfølgelig forsinket. Lagoppstillingene lå på bordene og diskusjonene om Yttergård Jenssen vs Bjørn Helge Riise var allerede godt i gang. Bears Island kommenterer at han aldri har sett Yttergård Jenssens lange shorts fra start på Ullevaal før. Har han i det hele tatt startet en landskamp som ikke har vært av treningskarakter? Vi satte med det i gang en lang leting via kampprogram, google og sportsjournalisters hukommelse. Alltid tilgjengelige Øyvind Herrebrøden fra VG opplyser om at så ikke er tilfelle. Dette er første "ordentlige" kamp fra start. Vi ønsker lykke til.
Vi kan forøvrig opplyse om at fotballpresse-Norges viktigste hårmanke er picture-perfect som vanlig.
I dag er en skjebnedag for det norske herrelandslaget i fotball. DET er ikke til å komme utenom. Med tap i dag vil det kanskje presse seg frem en forandring allerede tidlig i denne kvalifiseringen. Med ett eller null poeng mot Island og Slovenia i de to første kampene går det mot en meget tung høst når vi vet at Sveits venter i oktober. Vi synes at Drillo har virket usikker i mediene, ikke slik vi kjenner han fra tidligere. Og det kan jo selvfølgelig komme av at Drillos 2.0 ikke har de samme kvalitetene som versjon 1.0 hadde - hvis man ser det i forhold til motstanderne - noe vi gjør (Floskel. Sorry). Vi kan ikke si annet enn at vi er svært spente på hva denne kampen vil bringe.
Dommeren i dag er Firat Aydinus, han er 38 år og fra Tyrkia. Vi har funnet lite juice på unge Aydinus, men han er geological engineer. Det er jo noe. Ellers ble han den første profesjonelle dommeren i Tyrkia for litt tid tilbake. Det tyrkiske fotballforbundet fant vel ut at det var greiere at de betalte lønningene til dommerne enn singaporske bettinghaier. Den ene assistentdommeren heter Serkan Ok. Vi regner med han gjør en helt grei jobb.
Yngve Hallèn har som vanlig skrevet i kampbladet. Det kan se ut som om Hallèn allerede har implementert den nye nynorskreformen. Det er noe å melde til dere nynorskforkjempere i hvert fall.
Norge: Jarstein; Ruud, Wæhler, Hangeland, Riise; Tarik, Henriksen, Nordtveit, Yttergård Jenssen, Braaten; Moa.
Ja, hva kan vi si. Hardt å vrake Bugge, men vi mener jo Jarstein burde stått mot Island også. Alt annet er helt greit, sikkert. Vi merker plutselig at antipatien over landslaget er over oss. Neida.
Som Rocky sa det. "It aint over 'til its over."
Ti minutter til kamp og vi skal finne Sector 620, rad 31 og setene 734 og 735. Høres ut som det er langt unna...
Da er gutta på plass i presserommet på ærverdige Ullevaal stadion. Etter en lang diskusjon om fettere fra små byer som blir fotballspillere med @arsandbu og @kristofferhogas på utsiden var vi selvfølgelig forsinket. Lagoppstillingene lå på bordene og diskusjonene om Yttergård Jenssen vs Bjørn Helge Riise var allerede godt i gang. Bears Island kommenterer at han aldri har sett Yttergård Jenssens lange shorts fra start på Ullevaal før. Har han i det hele tatt startet en landskamp som ikke har vært av treningskarakter? Vi satte med det i gang en lang leting via kampprogram, google og sportsjournalisters hukommelse. Alltid tilgjengelige Øyvind Herrebrøden fra VG opplyser om at så ikke er tilfelle. Dette er første "ordentlige" kamp fra start. Vi ønsker lykke til.
Vi kan forøvrig opplyse om at fotballpresse-Norges viktigste hårmanke er picture-perfect som vanlig.
I dag er en skjebnedag for det norske herrelandslaget i fotball. DET er ikke til å komme utenom. Med tap i dag vil det kanskje presse seg frem en forandring allerede tidlig i denne kvalifiseringen. Med ett eller null poeng mot Island og Slovenia i de to første kampene går det mot en meget tung høst når vi vet at Sveits venter i oktober. Vi synes at Drillo har virket usikker i mediene, ikke slik vi kjenner han fra tidligere. Og det kan jo selvfølgelig komme av at Drillos 2.0 ikke har de samme kvalitetene som versjon 1.0 hadde - hvis man ser det i forhold til motstanderne - noe vi gjør (Floskel. Sorry). Vi kan ikke si annet enn at vi er svært spente på hva denne kampen vil bringe.
Dommeren i dag er Firat Aydinus, han er 38 år og fra Tyrkia. Vi har funnet lite juice på unge Aydinus, men han er geological engineer. Det er jo noe. Ellers ble han den første profesjonelle dommeren i Tyrkia for litt tid tilbake. Det tyrkiske fotballforbundet fant vel ut at det var greiere at de betalte lønningene til dommerne enn singaporske bettinghaier. Den ene assistentdommeren heter Serkan Ok. Vi regner med han gjør en helt grei jobb.
Yngve Hallèn har som vanlig skrevet i kampbladet. Det kan se ut som om Hallèn allerede har implementert den nye nynorskreformen. Det er noe å melde til dere nynorskforkjempere i hvert fall.
Norge: Jarstein; Ruud, Wæhler, Hangeland, Riise; Tarik, Henriksen, Nordtveit, Yttergård Jenssen, Braaten; Moa.
Ja, hva kan vi si. Hardt å vrake Bugge, men vi mener jo Jarstein burde stått mot Island også. Alt annet er helt greit, sikkert. Vi merker plutselig at antipatien over landslaget er over oss. Neida.
Som Rocky sa det. "It aint over 'til its over."
Ti minutter til kamp og vi skal finne Sector 620, rad 31 og setene 734 og 735. Høres ut som det er langt unna...
Where we ended and you began
Skrevet av Kenny Koevermans
Innledningsvis vil jeg takke Wikipedia og internett generelt for denne artikkelen.
Når man skal gjøre en vurdering av et landslag (som vi har gjort en del av her på Materazzia) er det gjerne anekdotebasert ispedd wikipediafakta, et par youtube-videoer og en god dose forsøk på humor - alt gjort i et klassisk historisk perspektiv. For Slovenia blir det klassiske historiske perspektivet mye snevrere. Dette fordi at landet spilte sin første landskamp i 1992. Den kampen gikk 3. juni i Tallin, og laget spilte 1-1 mot Estland. Samme dag spilte Norge 0-0 mot Skottland. Etter det har Slovenia med sine ca 2 millioner innbyggere hatt en omvendt prestasjonskurve enn Norge. Slovenia er jo faktisk selve symbolet på starten av vårt landslags evige nedtur siden år 2000. Mens 90-tallet var vår storhetstid som kulminerte i Euro 2000 og den famøse innsatsen og feige tilnærmingen til fotball (alle husker vel en slagen Semb på matta etter 0-0 i siste kamp mot nettopp Slovenia), var dette starten på Slovenias opptur. De hadde overraskende slått Ukraina i play-off til EM mye takket være et spesielt talent. Zlatko Zahović. Når man ser på statistikken hans var han aldri helt inzane in the membrain, men 35 mål på 80 landskamper lar seg høre. Og alle husker han. Alle barn av 2000-tallets fotball vet hvem Zlatko Zahović er.
Ok. Over til dagens Slovenia. Som oss har de med seg et tap fra første kamp. Inler og Xhaka (kanskje et av de kuleste navnene i dagens fotball) sørget for at Sveits tok med seg en 2-0-seier fra Ljubjana.
Troppen
Treneren heter Slaviša Stojanović og startet sin karriere som trener allerede som 29-åring. Jeg lar en video fra Euro World Sports Agency presentere vår mann Slaviša. Klasse fra Windows Live Moviemaker. Liker spesielt overgangene mellom bildene og sangen. Denne videoen viser oss i alle fall at sveisen til Zahović er poppis i Slovenia. Kan ikke skjønne at denne videoen bare er sett 148 ganger.
Det må nevnes at de har fetterne Handanovic i mål. Men bare Jasmin er med i denne troppen. Den største stjernen nå for tiden må vel sies å være Josip Iličić. Han har figurert i den dypt savnede mandagsspalten. Vi tar oss tid til en tribute, selv om han er litt FOR begeistret for hjertefeiring.
Vi skal også passe oss for Tim Matavž som til daglig spiller i PSV. Han har formidable tre mål på de fire første kampene i Eredivisie i årets sesong. Vi kan jo se hva han gjorde i fjor. En slepen måljeger, og det vil vel ikke forundre noen om han skulle komme til å skape problemer for vår noget brokete bakre firer.
Et interessant poeng er at spillerne til daglig spiller i all slags ligaer. Maribor, Palermo og Køln har to spillere hver, ellers er ingen klubber representert med mer enn en spiller. Foruten Slovenia, Italia og Tyskland har de spillere som holder til i Aserbadjan, Portugal, Belgia, Nederland, Ukraina, Hellas, Wales, England, Japan og Polen. Bør være rom for å hente inspirasjon fra diverse spillestiler!
Ellers kan jeg jo nevne at den lille byen Šempeter pri Gorici har hatt litt å si for dette landslaget. Barndomskameratene Etien Velikonja, Tim Matavž and Valter Birsa som alle er registrert som forwards i troppen mot Norge, scoret nok sine første mål her! Byen hadde ifølge Wikipedia et innbyggertall på 3865 i 2002. I norsk målestokk ca like stor som Langesund og Svelvik og litt mindre enn Lyngdal og Finnsnes. Det er jo litt artig. Birsa spiller i Torino, Velikonja i Cardiff og nevnte Matavž i PSV.
Jeg er litt smålei av å være den evige optimist på vegne av vårt landslag. Men etter gårsdagens innlegg her på bloggen fra Kronbein, skjønner jeg i enda større grad hvilken idiot jeg er. Det er nettopp å være optimist jeg skal være. Vi vinner. 3-0. Ferdig snakka.
Se opp for "Live from the news room" rett før kampstart. I dag skal Bears og jeg på Ullevaal.
Innledningsvis vil jeg takke Wikipedia og internett generelt for denne artikkelen.
Når man skal gjøre en vurdering av et landslag (som vi har gjort en del av her på Materazzia) er det gjerne anekdotebasert ispedd wikipediafakta, et par youtube-videoer og en god dose forsøk på humor - alt gjort i et klassisk historisk perspektiv. For Slovenia blir det klassiske historiske perspektivet mye snevrere. Dette fordi at landet spilte sin første landskamp i 1992. Den kampen gikk 3. juni i Tallin, og laget spilte 1-1 mot Estland. Samme dag spilte Norge 0-0 mot Skottland. Etter det har Slovenia med sine ca 2 millioner innbyggere hatt en omvendt prestasjonskurve enn Norge. Slovenia er jo faktisk selve symbolet på starten av vårt landslags evige nedtur siden år 2000. Mens 90-tallet var vår storhetstid som kulminerte i Euro 2000 og den famøse innsatsen og feige tilnærmingen til fotball (alle husker vel en slagen Semb på matta etter 0-0 i siste kamp mot nettopp Slovenia), var dette starten på Slovenias opptur. De hadde overraskende slått Ukraina i play-off til EM mye takket være et spesielt talent. Zlatko Zahović. Når man ser på statistikken hans var han aldri helt inzane in the membrain, men 35 mål på 80 landskamper lar seg høre. Og alle husker han. Alle barn av 2000-tallets fotball vet hvem Zlatko Zahović er.
Ok. Over til dagens Slovenia. Som oss har de med seg et tap fra første kamp. Inler og Xhaka (kanskje et av de kuleste navnene i dagens fotball) sørget for at Sveits tok med seg en 2-0-seier fra Ljubjana.
Troppen
Treneren heter Slaviša Stojanović og startet sin karriere som trener allerede som 29-åring. Jeg lar en video fra Euro World Sports Agency presentere vår mann Slaviša. Klasse fra Windows Live Moviemaker. Liker spesielt overgangene mellom bildene og sangen. Denne videoen viser oss i alle fall at sveisen til Zahović er poppis i Slovenia. Kan ikke skjønne at denne videoen bare er sett 148 ganger.
Det må nevnes at de har fetterne Handanovic i mål. Men bare Jasmin er med i denne troppen. Den største stjernen nå for tiden må vel sies å være Josip Iličić. Han har figurert i den dypt savnede mandagsspalten. Vi tar oss tid til en tribute, selv om han er litt FOR begeistret for hjertefeiring.
Vi skal også passe oss for Tim Matavž som til daglig spiller i PSV. Han har formidable tre mål på de fire første kampene i Eredivisie i årets sesong. Vi kan jo se hva han gjorde i fjor. En slepen måljeger, og det vil vel ikke forundre noen om han skulle komme til å skape problemer for vår noget brokete bakre firer.
Et interessant poeng er at spillerne til daglig spiller i all slags ligaer. Maribor, Palermo og Køln har to spillere hver, ellers er ingen klubber representert med mer enn en spiller. Foruten Slovenia, Italia og Tyskland har de spillere som holder til i Aserbadjan, Portugal, Belgia, Nederland, Ukraina, Hellas, Wales, England, Japan og Polen. Bør være rom for å hente inspirasjon fra diverse spillestiler!
Ellers kan jeg jo nevne at den lille byen Šempeter pri Gorici har hatt litt å si for dette landslaget. Barndomskameratene Etien Velikonja, Tim Matavž and Valter Birsa som alle er registrert som forwards i troppen mot Norge, scoret nok sine første mål her! Byen hadde ifølge Wikipedia et innbyggertall på 3865 i 2002. I norsk målestokk ca like stor som Langesund og Svelvik og litt mindre enn Lyngdal og Finnsnes. Det er jo litt artig. Birsa spiller i Torino, Velikonja i Cardiff og nevnte Matavž i PSV.
Jeg er litt smålei av å være den evige optimist på vegne av vårt landslag. Men etter gårsdagens innlegg her på bloggen fra Kronbein, skjønner jeg i enda større grad hvilken idiot jeg er. Det er nettopp å være optimist jeg skal være. Vi vinner. 3-0. Ferdig snakka.
Se opp for "Live from the news room" rett før kampstart. I dag skal Bears og jeg på Ullevaal.
10. sep. 2012
Jeg er en idiot
Skrevet av vår nye gjesteblogger Kronbein (@Kronbein).
(Materazzia-redaksjonen ønsker deg velkommen og ser frem til mange lange utkast!)
Det er ikke alltid like lett å motivere seg for å stå og hoppe og synge i 2 * 45 minutter på Ullevaal stadion. Været er en ting. Det er ofte kaldt, det kan regne og vinden kan også få rotfeste inne på Fort Ullevaal. Spillet er en annen ting. Det er ikke alltid like givende å rope og synge når ballen konstant flyr fra den ene siden til den andre. Pluss på unødvendige ballmist og noen slepphendte keepere, så får du en suppe som skal slite med å få spiker å stå på…
Men hva med resultatene da? Nei, ikke der heller. Vi har ikke vært i et sluttspill siden EM i 2000. Vi har vært nære, jada, men igjen ble det keepertabber mot Tyrkia og Spania, og noen hederlige og mindre hederlige sluttplasseringer i de diverse kvalikkgruppene vi har vært med i.
Jeg er ikke alene. Vi er mange idioter i dette landet - mange. For leser du dette så er sannsynligheten stor for at også du er en idiot i minst like stor skala som undertegnede. Du, som jeg, bruker tid, krefter og penger på landslaget. Og hva får vi igjen? Aggresjon og en tendens mot nervøse rykninger. Personlig tror jeg at jeg har utviklet tiks utelukkende på grunn av at jeg har fulgt landslaget svært tett de siste 6 årene.
Men jeg mener det er verdt det. Jeg mener det er verdt å være en idiot i to ganger 45 minutter en gang i ny og ne. For jeg er en visjonær type. Akkurat som dere.
For det må vi være. Vi må være fylt av drømmer og håp om at en dag, en vakker dag, da skal vi få oppleve Norge i et sluttspill igjen. Det må vi, for vår egen skyld og for Norges skyld. Og når den dagen kommer, når dagen endelig kommer og Norge atter en gang står på terskelen til verdensherredømme i fotball, da..
Da skal jeg stolt stå og si ”Nei, jeg mistet aldri troa, jeg sto den gamle dame bi da det så som verst ut. Jeg er ingen medgangssupporter." Jeg var der da Espen Johnsen slo ballen i hodet på Exteberria i 2003, jeg var der da 4000 feststemte nederlendere gjorde oss nordmenn til statister på vår egen hjemmearena. Jeg var der da Simen Brenne brant den ene 100% sjansen i kamp etter kamp. Jeg har vært med når det har regnet. Jeg har stått i bar overkropp på Ullevaal i midten av november og pådratt meg en lett lungebetennelse…
Men jeg var der også da John Carew taklet Portugals keeper og Erik Huseklepp sikret 1-0 seieren som ga oss store forventninger i møte med en tøff kvalikk. Jeg var der også da den samme Carew skadet Italias førstekeeper i oppkjøringen til i Nederland & Belgia, og Norge vant 1-0 hjemme på Ullevaal over de italienske sleikene. Jeg var der da Ullevaal var på sitt aller beste da Norge slo Skottland 4-0, og noen av verdens beste supportere, Tartan Army, ble ydmyket av det norske publikum.
Jeg var der.
Det å være en supporter på tross av og ikke på grunn av er en stor dåd. Det å være en idiot, ikke fordi du bare er det, men fordi du rett og slett føler du må være det - det er en kjærlighetserklæring så stor at Riises meldinger til den kvinnelige kjendiseliten på midten av forrige tiår fremstår som tørre sandkaker i forhold. Jeg håper jeg får se mange idioter på stadion i morgen og utover kvalikken. Jeg håper og drømmer om at dere skal stå, hoppe, synge og miste alle hemninger. Ikke på grunn av det gode været, spillet eller resultatene, men fordi du er en idiot som rett og slett ikke vet bedre.
Jeg håper på og drømmer om et sluttspill i Brasil. Samba på Copacabana. Et norsk landslag som atter en gang skal vise verden hva vi nordmenn er laget av.
Men hva vet vel jeg, jeg er jo bare en idiot…
(Materazzia-redaksjonen ønsker deg velkommen og ser frem til mange lange utkast!)
Det er ikke alltid like lett å motivere seg for å stå og hoppe og synge i 2 * 45 minutter på Ullevaal stadion. Været er en ting. Det er ofte kaldt, det kan regne og vinden kan også få rotfeste inne på Fort Ullevaal. Spillet er en annen ting. Det er ikke alltid like givende å rope og synge når ballen konstant flyr fra den ene siden til den andre. Pluss på unødvendige ballmist og noen slepphendte keepere, så får du en suppe som skal slite med å få spiker å stå på…
Men hva med resultatene da? Nei, ikke der heller. Vi har ikke vært i et sluttspill siden EM i 2000. Vi har vært nære, jada, men igjen ble det keepertabber mot Tyrkia og Spania, og noen hederlige og mindre hederlige sluttplasseringer i de diverse kvalikkgruppene vi har vært med i.
Jeg er ikke alene. Vi er mange idioter i dette landet - mange. For leser du dette så er sannsynligheten stor for at også du er en idiot i minst like stor skala som undertegnede. Du, som jeg, bruker tid, krefter og penger på landslaget. Og hva får vi igjen? Aggresjon og en tendens mot nervøse rykninger. Personlig tror jeg at jeg har utviklet tiks utelukkende på grunn av at jeg har fulgt landslaget svært tett de siste 6 årene.
Men jeg mener det er verdt det. Jeg mener det er verdt å være en idiot i to ganger 45 minutter en gang i ny og ne. For jeg er en visjonær type. Akkurat som dere.
For det må vi være. Vi må være fylt av drømmer og håp om at en dag, en vakker dag, da skal vi få oppleve Norge i et sluttspill igjen. Det må vi, for vår egen skyld og for Norges skyld. Og når den dagen kommer, når dagen endelig kommer og Norge atter en gang står på terskelen til verdensherredømme i fotball, da..
Da skal jeg stolt stå og si ”Nei, jeg mistet aldri troa, jeg sto den gamle dame bi da det så som verst ut. Jeg er ingen medgangssupporter." Jeg var der da Espen Johnsen slo ballen i hodet på Exteberria i 2003, jeg var der da 4000 feststemte nederlendere gjorde oss nordmenn til statister på vår egen hjemmearena. Jeg var der da Simen Brenne brant den ene 100% sjansen i kamp etter kamp. Jeg har vært med når det har regnet. Jeg har stått i bar overkropp på Ullevaal i midten av november og pådratt meg en lett lungebetennelse…
Men jeg var der også da John Carew taklet Portugals keeper og Erik Huseklepp sikret 1-0 seieren som ga oss store forventninger i møte med en tøff kvalikk. Jeg var der også da den samme Carew skadet Italias førstekeeper i oppkjøringen til i Nederland & Belgia, og Norge vant 1-0 hjemme på Ullevaal over de italienske sleikene. Jeg var der da Ullevaal var på sitt aller beste da Norge slo Skottland 4-0, og noen av verdens beste supportere, Tartan Army, ble ydmyket av det norske publikum.
Jeg var der.
Det å være en supporter på tross av og ikke på grunn av er en stor dåd. Det å være en idiot, ikke fordi du bare er det, men fordi du rett og slett føler du må være det - det er en kjærlighetserklæring så stor at Riises meldinger til den kvinnelige kjendiseliten på midten av forrige tiår fremstår som tørre sandkaker i forhold. Jeg håper jeg får se mange idioter på stadion i morgen og utover kvalikken. Jeg håper og drømmer om at dere skal stå, hoppe, synge og miste alle hemninger. Ikke på grunn av det gode været, spillet eller resultatene, men fordi du er en idiot som rett og slett ikke vet bedre.
Jeg håper på og drømmer om et sluttspill i Brasil. Samba på Copacabana. Et norsk landslag som atter en gang skal vise verden hva vi nordmenn er laget av.
Men hva vet vel jeg, jeg er jo bare en idiot…
9. sep. 2012
I never writ, nor no man ever loved.
Skrevet av Highhill
Materazzia hiver seg ikke på denne tabloide bølgen for å jakte på Riise-sitater, så utsendte Highhill fokuserer på spillet i kulissene. Ola By nekter å la seg lure ut på isen når han blir spurt om hva han mener om VGs oppslag i dag. "Jeg mener ingenting, vi har en ufattelig viktig kamp på tirsdag og jeg kommer ikke til å bruke energi på noe annet," er kommentaren idet han fyller seg en kopp kaffe og lunter inn i kulissene.
Presserommet på Ullevaal stadion kl. 14.02.
Den daffe treningen, som du kan lese alt om her, er over og det første pressetreffet etter det som kan kalles Truls Dæhli sitt karakterdrap av John Arne Riise skal begynne på Ullevaal.
To spillere ankommer først og setter seg på et platå litt i utkanten av rommet. John Arne Riise og bror våpendrager Bjørn Helge. De vet hva som venter. Et samlet pressekorps har gått fra å måtte koke suppe på spiker en søndags ettermiddag til å få servert et fullverdig festmåltid. Et gilde.
VG og Truls Dæhli satte dagsorden i dag. "Kan ikke huske maken til karakterdrap" var Davy Wathnes beskrivelse to timer tidligere. En profilert Dagbladet-kommentator med Norges beste manke, mente han hadde skrevet det samme tidligere, bare uten krigstypene til VG. Scenen var satt.
Materazzia hiver seg ikke på denne tabloide bølgen for å jakte på Riise-sitater, så utsendte Highhill fokuserer på spillet i kulissene. Ola By nekter å la seg lure ut på isen når han blir spurt om hva han mener om VGs oppslag i dag. "Jeg mener ingenting, vi har en ufattelig viktig kamp på tirsdag og jeg kommer ikke til å bruke energi på noe annet," er kommentaren idet han fyller seg en kopp kaffe og lunter inn i kulissene.
Etter å ha fått kjærlig blikkontakt med Drillo noen ganger mens han snakker om utfordringene ved Slovenia, blir det for mye for en stakkars Materazzia-utsending som må ta seg en runde i lokalet. Der står informasjonssjef i NFF, Svein Graff, som det føles naturlig å snakke med. På spørsmål om hvordan han planlegger å spinne denne saken til det beste for landslaget forteller han at "sånn som det har blitt så må vi bare prøve å kontrollere det viktige frem til tirsdag og ikke lage dette til noen ekstraordinær greie. Det er ikke noe poeng for oss å bruke masse krefter og å gå i noen krig med pressen. Det tjener ikke vi på." Materazzia nikker samtykkende og lurer egentlig mest på om man skal ta steget og snakke med Jon Mørland som står ved siden av og overvåker Riises svar til pressen.
Jon Mørland. Landslagets pressetalsmann og PR-rådgiver. Moteikon og gjennomprofesjonell. Hele Materazziaredaksjonens store mancrush. Materazzia tar første steget og håndhilser på Mørland og lurer på om han har noen formening om hvordan denne saken kan brukes til noe positivt i oppladningen til kampen på tirsdag. Men undertegnede blir skutt ned i flammer og avvist med meldingen "beklager, men jeg må høre etter her, jeg". Slukøret og flau forsvinner Materazzia bort og forsyner seg med en ny kopp kaffe og en ny dose mot.
 |
| Jon Mørland, med nese for PR-strategi. |
Etter en halvtime nærmer Riise seg slutten av medierunden. Det frigjør Jon Mørland og Materazzia prøver seg igjen. Denne gangen blir det jackpot. Materazzia får 4 ekslusive minutter med Jon Mørland hvor temaet er NFF, Riise og Mørland sin strategi etter Dæhli-kommentaren. Etter å ha hørt opptaket av samtalen på nytt er konklusjonen klar: Undertegnede høres ut som en 14 år gammel jente som får intervjue Justin Bieber. Jon Mørland er gjennomført profesjonell i alle svar han gir.
"Riise er tjent med å gjøre en jobb nå to dager før en viktig kvalikkamp. Som på pressetreffet i dag ved å være tilgjengelig for alle og bli ferdig med det. Ikke gjemme seg bort."
"Jeg snakket med John Arne og sa at "den (artikkelen) skal vi lese også skal vi se om det er noe der som du kan ta med deg. Forsøke å se forbi overskriftene om det er noen råd å ta med seg der."
"Men det handler nå om igjen å fokusere på trening og gjøre det han kan for å få en god prestasjon på tirsdag. Det er der han skal svare. Han skal ikke gå i noen polemikk med en sportskommentator i VG."
Polemikk....
Håper han ikke ordla seg slik overfor John Arne.
Håper han ikke ordla seg slik overfor John Arne.
Walking like a man, hitting like a hammer.
Skrevet av Highhill
Hvor skal man begynne etter en mediemessig smått kaotisk dag rundt landslaget i fotball? Mange mener mye, og Materazzia vil komme med et eget blogginnlegg om dette senere i dag. Men, det har vært trening i dag også, selv om de fleste kameraer var rettet mot pressetribunen og VGs utsendinger i dag.
Nevnte Hjelde var også med på 6-mot-6 spillsekvensen som avsluttet treningen. De 11 som startet kampen slappet av og spiste frukt og trikset litt, mens de som kan spille seg inn i laget kjørte en spillsekvens med Drillo som dommer. Pressen var skjønt enige i at fysisk trener Geir Hjelde var den som var nærmest å spille seg inn i laget. Han sendte King en tur i burgersjappa og stjal ballen enkelt fra Forren ved et par anledninger. For å summere det opp retweeter jeg @oyvindherreVG: "Nå skrudde samme Hjelde ballen i mål fra ca 7 meter BAK mål, rundt stolpen og inn. Maradona-wise. Mannen er utrolig. Ser du, Drillo?"
Hvor skal man begynne etter en mediemessig smått kaotisk dag rundt landslaget i fotball? Mange mener mye, og Materazzia vil komme med et eget blogginnlegg om dette senere i dag. Men, det har vært trening i dag også, selv om de fleste kameraer var rettet mot pressetribunen og VGs utsendinger i dag.
Ullevaalmatta var prikkfri i dag, og som vanlig når man blir presentert for en velstelt gressmatte, klødde det i beina til undertegnede.
De to mest mannsterke sportsredaksjonene på dagens trening var som vanlig TV2 og VG. VG satte som kjent dagsrorden med Truls Dæhlis kommentar og troppet opp med intet mindre enn 6 journalister på treningen. Fra TV2 stilte som vanlig Mini, Stokstad, Twitterblock-Wathne og Skarpaas, pluss kamerateam. Utenom dette var det den sedvanlige løperekka fra den kongelige norske sportspresse. 6 tilskuere hadde også innfunnet seg i hjørnet på VGsvingen.
Åpningen på treningen var helt som ventet. Først en 5 minutters samling i midtsirkelen med Drillo i midten. Deretter den sedvanlige joggingen rundt. Brødrene Riise i tet og Daniel Braaten sist. Frode Grodås pushet keeperne hardt fra start. Oppskriftsmessig.
Etter litt rolig 5-a-side ventet pasningsøvelser med 30-meterspasninger på tvers av banen. Nordtveit med strøkne lissepasninger på "bevegelige mål" som Ola By messet om. Parr noterte seg for flest Peter Werni-mottak, og fysisk trener Geir Hjelde begynte allerede her å stikke seg ut som den på matta som ville mest rent spillemessig.
Nevnte Hjelde var også med på 6-mot-6 spillsekvensen som avsluttet treningen. De 11 som startet kampen slappet av og spiste frukt og trikset litt, mens de som kan spille seg inn i laget kjørte en spillsekvens med Drillo som dommer. Pressen var skjønt enige i at fysisk trener Geir Hjelde var den som var nærmest å spille seg inn i laget. Han sendte King en tur i burgersjappa og stjal ballen enkelt fra Forren ved et par anledninger. For å summere det opp retweeter jeg @oyvindherreVG: "Nå skrudde samme Hjelde ballen i mål fra ca 7 meter BAK mål, rundt stolpen og inn. Maradona-wise. Mannen er utrolig. Ser du, Drillo?"
Det er tydelig at Drillo gir de utenfor laget en mulighet til å vise seg frem, men det var vel strengt talt ingen som herjet i den spillsekvensen. Markus Henriksen meldte selv ekslusivt til Materazzia at han håpet på en midtbanetrio med seg selv, Wolff Eikrem og Nordtveit mot Slovenia, og at han hadde prestert godt nok på trening til å forsvare en plass i førsteelleveren.
Alt i alt, treningen en typisk restitusjonsøkt uten det store å skrive hjem om. Noen siste punkter tar vi allikevel med oss:
Dagens øyeblikk:
Braaten, Moa og Tarik koste seg med å prikke inn tverrleggeren fra 16 meter for deretter å score på returen. Øyeblikket sto Omoya Braaten for da han treffer oversiden av tverrliggeren, ballen går i en fin bue tilbake til straffemerket, ett sprett og Braaten leker Rene Higuita og skorpionsparker ballen i mål. En tragedie at det ikke ble filmet.
Dagens øye-blikk:
John Arne Riise i det han entrer banen sender et blikk i retning pressetribunen som får det til å gå kalt nedover ryggen på samtlige. VGs utsendte Henriksen og undertegnede akkompagnerte villig med Roxettes "she's got the look" som bakgrunnsmusikk. "Banging on the head drum, shaking like a mad bull."
Dagens pundit-bekledning:
Den herlige rekka Truls Dæhli, Morten P (med en upåklagelig hårdag som alltid) og Øyvind Herrebrøden stilte alle i tweedlignende blazere/frakker med skinnlapper på albuene. Absolutt motemessig riktig.
Dagens skuffelse:
Materazzia-favoritt Jon Mørland stilte i dag i joggedress. Mannen som er kjent som et moteikon i støtteapparatet, og ved flere anledninger har frontet man bags fra Vuitton og skreddersydde dresser, hadde tredd på seg en joggedress i dag. Han visste vel det kom til å bli en travel dag, og kledde seg deretter. Vi elsker fortsatt Jon Mørland.
Dagens skade:
Davy Wathne snublet i døra på vei inn til pressetreffet og ødela kneet. Han ble observert sittende uten bukser mens han ble undersøkt av landslagets lege. Vi sender våre varmeste tanker og håper han er fit for fight til videre sendinger. Han er jo for TV2, det Riise er for klikkstatistikken til VG. Uerstattelig.
Dagens mest populære:
Truls Dæhli. Ingen videre forklaring nødvendig.
7. sep. 2012
Etterpåklok. #noenmågå. Shake it off.
Skrevet av Kenny Koevermans.
Det handler om å støtte laget i medgang og motgang. Og nå er det skikkelig motgang. Jeg er alltid optimist foran enhver kvalifisering. Samme hvem som er trener, samme hvem som er i troppen og samme hvem som starter kampene. Og jeg er jo en Drillofan. Det var han som skapte disse optimistiske forventningene.
Men akkurat nå er det kanskje på tide med en forandring. De spillerne vi har er de spillerne vi har. Kanskje kunne Jarstein, Demidov og Henriksen startet kampen, men hvilke andre norske fotballspillere skulle vært i troppen? Dette handler om at de som er der ikke presterer. Island er et lag vi skal slå. Enkelt og greit. Det er ingen unnskyldning som kan bortforklare at vi ryker 0-2 i kveld.
Det er vel ikke noe vits å dra på med noen spillerbørs her. Alle var dårlige. King var lyspunktet (og han spiller på reservelaget til Manchester United).
Hva med å gjøre litt omkalfatringer i forbundet nå? Er det på tide med nye impulser snart?
Det må det jo være.
Ok. Shake it off. Det er jo ikke over. Nå MÅ vi vinne til tirsdag. Da blir vi å finne på Ullevaal og vi regner med at det er flere der da enn teamet til Max. Følg med på Materazzia for flere blogginnlegg inkludert en vurdering av Slovenia frem mot tirsdag.
Det handler om å støtte laget i medgang og motgang. Og nå er det skikkelig motgang. Jeg er alltid optimist foran enhver kvalifisering. Samme hvem som er trener, samme hvem som er i troppen og samme hvem som starter kampene. Og jeg er jo en Drillofan. Det var han som skapte disse optimistiske forventningene.
Men akkurat nå er det kanskje på tide med en forandring. De spillerne vi har er de spillerne vi har. Kanskje kunne Jarstein, Demidov og Henriksen startet kampen, men hvilke andre norske fotballspillere skulle vært i troppen? Dette handler om at de som er der ikke presterer. Island er et lag vi skal slå. Enkelt og greit. Det er ingen unnskyldning som kan bortforklare at vi ryker 0-2 i kveld.
Det er vel ikke noe vits å dra på med noen spillerbørs her. Alle var dårlige. King var lyspunktet (og han spiller på reservelaget til Manchester United).
Hva med å gjøre litt omkalfatringer i forbundet nå? Er det på tide med nye impulser snart?
Det må det jo være.
Ok. Shake it off. Det er jo ikke over. Nå MÅ vi vinne til tirsdag. Da blir vi å finne på Ullevaal og vi regner med at det er flere der da enn teamet til Max. Følg med på Materazzia for flere blogginnlegg inkludert en vurdering av Slovenia frem mot tirsdag.
Live from the living room vol. 1
Skrevet av Kenny Koevermans.
Tre innlegg på en uke. Og dere som trodde at Materazzia var best uten blogg. Pøh.
Det jeg befinner meg i nå er ikke noe news room. Det er et living room. Min egen stue faktisk. Av grunner som vanlig jobb, økonomi og generell motvilje er ikke Materazzia å finne på Laugardsvöllur i kveld. Det er fredag, det er øl på bordet i stua, og jeg skal se kampen på TV (etter mye om og men). Jeg har en 46' Samsung, forresten.
Spørsmålet er så om jeg har etos, patos og logos nok til å levere et innlegg fra stua om en kamp som går på TV som faktisk blir lest. Ikke noen vurdering av sveisen til Morten P, ingen møter med andre i hyggelig passiar over kampprogrammet, ingen deling av bord med journalister fra en annen nasjon. Patos har jeg vel nok av ref forrige setning. Logos er det vel også en del av, om jeg ikke skal påberope meg omnikunnskap. Etos - tja. Det får andre vurdere.
Islands lag
Halldor-, Stein-, Bjarna-, Sigurd-, Gisla-, Erik-, Arna-, Daniel-, Sigurd-, Gunnar-, og Hallfredsson. Not necessarily in that order.
PASS OPP FOR GYLFI!!!! Mer er det vel ikke å si (det er garantert mer å si, men frankly my dear, I don't give a damn). Og ja. Se opp for dette...
Norges lag
Bugge Pettersen - Ruud, Hangeland, Wæhler, JA Riise - Braaten, BH Riise, Nordtveit, Wolff Eikrem, Elyounoussi - Moa.
Skal si, altså! Bugge i buret ække lett å lure. Som Jarstein-forkjemper kan jeg jo ikke la det passere i stillhet. Men likevel. Det er vel kanskje på sin plass med en forandring etter forrige kamps blundere. Uansett er jeg veldig spent på dette. Bugge fremstår ikke som en matchvinner som kan stå en hel kamp uten særlig å gjøre, men likevel redde når Gylfi kommer alene på 0-0 i det 84. minutt. Det gjør Jarstein. Men Jarstein kan samtidig slippe inn noe som ikke kvalifiserer som en sjanse i det hele tatt. Ingen tvil om at dette var et tøft valg - men endelig lønnet det seg vel å ha et støtteapparat fullt av keepere.
Wæhler inn i midten fremstår som en kriseløsning for meg. Med sine 36 år og brokete skadehistorie - ville det ikke vært mer fornuftig å spille med Forren eller Demidov? Mener helt klart at Demidov burde spilt. Om ikke annet, så fordi at hvis vi skulle komme til Brasil, er han fortsatt et alternativ i motsetning til Wæhler som da vil være 38 år.
BH Riise fremstår vel kanskje som et rart valg. Men jeg spør meg selv: er Henriksen virkelig noe særlig bedre? Med Riise får man kanskje ikke de villeste pasningene og de beste offensive avgjørelsene. Men Drillo får et arbeidsjern med en kapasitet antakelig bare overgått av storebror. Og med Eikrem og Nordtveit rundt seg, tenker jeg at han faktisk er et bedre alternativ enn Henriksen.
Merker at jeg gleder meg skikkelig til å se Eikrem. Og jeg gleder meg skikkelig til kamp. Landslaget skal vi holde med uansett. Det blir for dumt å lese alle de kule gutta på twitter som "hater" landslaget, fnyser av spillerne og autokritiserer Drillo for alt han gjør. Det er veldig lov å være kritisk og stille de viktige spørsmålene. Men kom igjen da! Vi heier da på Norge? Og hvem bryr seg om innhold dersom vi leverer resultater? Ikke jeg i alle fall.
Av den grunn skal jeg slippe en liten teaser til et lite verk jeg arbeider med (og har arbeidet med en stund). Det første verset i min hyllest til Drillo. Skrevet relativt fritt etter Henrik Ibsens Terje Vigen (med nogen tyverier av sprog og vendinger). Forhåpentligvis vil dette fullføres etterhvert. Men dersom vi går til Brasil blir ikke de siste versene ferdig før i 2014. Og det må det være lov å drømme om. Vi snakker jo tross alt om Egil Drillo Olsen. Tidenes norske landslagstrener.
Der fantes en underlig gråsprængt en
Med en hel nasjon i sin hånd
For han var fotballen aldri pen
Å vinne var alt i hans ånd
For verden var dette spillet stygt
Lange baller mot Flo
Og da mente folk at han var forrykt
Men mannen stod der uten frykt
I pæler, ikke sko
Lykke til!
Tre innlegg på en uke. Og dere som trodde at Materazzia var best uten blogg. Pøh.
Det jeg befinner meg i nå er ikke noe news room. Det er et living room. Min egen stue faktisk. Av grunner som vanlig jobb, økonomi og generell motvilje er ikke Materazzia å finne på Laugardsvöllur i kveld. Det er fredag, det er øl på bordet i stua, og jeg skal se kampen på TV (etter mye om og men). Jeg har en 46' Samsung, forresten.
Spørsmålet er så om jeg har etos, patos og logos nok til å levere et innlegg fra stua om en kamp som går på TV som faktisk blir lest. Ikke noen vurdering av sveisen til Morten P, ingen møter med andre i hyggelig passiar over kampprogrammet, ingen deling av bord med journalister fra en annen nasjon. Patos har jeg vel nok av ref forrige setning. Logos er det vel også en del av, om jeg ikke skal påberope meg omnikunnskap. Etos - tja. Det får andre vurdere.
Islands lag
Halldor-, Stein-, Bjarna-, Sigurd-, Gisla-, Erik-, Arna-, Daniel-, Sigurd-, Gunnar-, og Hallfredsson. Not necessarily in that order.
PASS OPP FOR GYLFI!!!! Mer er det vel ikke å si (det er garantert mer å si, men frankly my dear, I don't give a damn). Og ja. Se opp for dette...
Norges lag
Bugge Pettersen - Ruud, Hangeland, Wæhler, JA Riise - Braaten, BH Riise, Nordtveit, Wolff Eikrem, Elyounoussi - Moa.
Skal si, altså! Bugge i buret ække lett å lure. Som Jarstein-forkjemper kan jeg jo ikke la det passere i stillhet. Men likevel. Det er vel kanskje på sin plass med en forandring etter forrige kamps blundere. Uansett er jeg veldig spent på dette. Bugge fremstår ikke som en matchvinner som kan stå en hel kamp uten særlig å gjøre, men likevel redde når Gylfi kommer alene på 0-0 i det 84. minutt. Det gjør Jarstein. Men Jarstein kan samtidig slippe inn noe som ikke kvalifiserer som en sjanse i det hele tatt. Ingen tvil om at dette var et tøft valg - men endelig lønnet det seg vel å ha et støtteapparat fullt av keepere.
Wæhler inn i midten fremstår som en kriseløsning for meg. Med sine 36 år og brokete skadehistorie - ville det ikke vært mer fornuftig å spille med Forren eller Demidov? Mener helt klart at Demidov burde spilt. Om ikke annet, så fordi at hvis vi skulle komme til Brasil, er han fortsatt et alternativ i motsetning til Wæhler som da vil være 38 år.
BH Riise fremstår vel kanskje som et rart valg. Men jeg spør meg selv: er Henriksen virkelig noe særlig bedre? Med Riise får man kanskje ikke de villeste pasningene og de beste offensive avgjørelsene. Men Drillo får et arbeidsjern med en kapasitet antakelig bare overgått av storebror. Og med Eikrem og Nordtveit rundt seg, tenker jeg at han faktisk er et bedre alternativ enn Henriksen.
Merker at jeg gleder meg skikkelig til å se Eikrem. Og jeg gleder meg skikkelig til kamp. Landslaget skal vi holde med uansett. Det blir for dumt å lese alle de kule gutta på twitter som "hater" landslaget, fnyser av spillerne og autokritiserer Drillo for alt han gjør. Det er veldig lov å være kritisk og stille de viktige spørsmålene. Men kom igjen da! Vi heier da på Norge? Og hvem bryr seg om innhold dersom vi leverer resultater? Ikke jeg i alle fall.
Av den grunn skal jeg slippe en liten teaser til et lite verk jeg arbeider med (og har arbeidet med en stund). Det første verset i min hyllest til Drillo. Skrevet relativt fritt etter Henrik Ibsens Terje Vigen (med nogen tyverier av sprog og vendinger). Forhåpentligvis vil dette fullføres etterhvert. Men dersom vi går til Brasil blir ikke de siste versene ferdig før i 2014. Og det må det være lov å drømme om. Vi snakker jo tross alt om Egil Drillo Olsen. Tidenes norske landslagstrener.
Der fantes en underlig gråsprængt en
Med en hel nasjon i sin hånd
For han var fotballen aldri pen
Å vinne var alt i hans ånd
For verden var dette spillet stygt
Lange baller mot Flo
Og da mente folk at han var forrykt
Men mannen stod der uten frykt
I pæler, ikke sko
Lykke til!
6. sep. 2012
Island, igjen.
av Bears Island
Island - Norge, altså. Igjen. Vi har en ok statistikk mot Island. Forrige gang vi tapte mot Island stilte vi med Erik Francisco Solér og faren til Isabell Herlovsen, blant annet.
Dette skjedde en kjølig og ruskete septemberkveld i 1987, altså 25 år siden. Kampen gikk på Ullevaal stadion og mannen som senket Norge heter Atli Eðvaldsson. En bitteliten wikibasert digresjon om Atli før vi går videre? Ja, hvorfor ikke. Atli sitt navn dukker utrolig nok opp i en bok skrevet av en britisk journalist om MI5 og dobbeltspioner. Say what? Joda, faren hans sitter visstnok på informasjon om noe greier i MI5. Faren er død, og Atli er angivelig innehaver av det avslørende notatet. Ja, hva veit vi? Svært lite om spioner, diplomati og MI5 i hvert fall.
Island har vi skrevet om før. Vi antar det er lite nytt å melde så dere kan sikkert bare lese den bloggen. Björn Bergmann Sigurðarson spiller ikke, men han er likefullt halvbroren til de tre brødrene Joey, Bjarni og Þórður. De spiller heller ikke, men de er sønnene til Islands galeste mann(med forbehold), nemlig Guðjón Þórðarson. Noen husker sikker Þórðarson fra tiden i Start, hvor han mente at kulthelten Terje Leonhardsen pustet med ræva og at Fredrik Strømstad var for lav for å gjøre karriere innenfor fotball, og sendte han på utlån til Bærum SK (da i 2.div). Bra, jobba. I stedet hentet han opp den høyeste på juniorlaget til å være spydspiss. En episode som er omtalt i Fredagslisten #24.
De stiller heller ikke med Kolbeinn Sigþórsson, eller jo vent, det gjør de visstnok kanskje alikevel. Han spiller for Ajax, men er ta og dra til kampen. Selv om han spiller i Ajax er nok broren hans mer kjent for de fleste av våre lesere. Broren er nemlig FM-legenden Andri Sigþórsson, som ifølge wikipedia har åpnet et bakeri i Molde etter endt karriere. Ønsker du å verifisere historien anbefaler vi å spørrefolk fra Molde på twitter.
Forrige gang vi var på Island sendte Gylfi venstrebacken vår etter pølser. La oss håpe det ikke skjer denne gangen, men det er alikevel Gylfi vi må frykte. Det er ikke så mye mer å frykte med dette laget. Bortsett fra det faktum at Island alltid er vanskelige å slå, og lagene til Lars Lagerbäck også alltid er vanskelige å slå. Dette høres ut som en god kombo. Lagerbäck er en rev som alltid stiller godt forberedt og sjelden lar seg utklasse. Det kan være grunnen til at Drillo hentet inn en ukjent norsk spiss oppkalt etter den tøffeste Puma-modellen noensinne, nettopp for å overraske Lagerbäck.
Det er uansett viðrar vel til loftárása, Drillo!
Heia Norge!
PS, med forbehold om at John Arne spiller: Gratulerer med flest landskamper for Norge gjennom tidene, John Arne! Stor idrett!
Island - Norge, altså. Igjen. Vi har en ok statistikk mot Island. Forrige gang vi tapte mot Island stilte vi med Erik Francisco Solér og faren til Isabell Herlovsen, blant annet.
Dette skjedde en kjølig og ruskete septemberkveld i 1987, altså 25 år siden. Kampen gikk på Ullevaal stadion og mannen som senket Norge heter Atli Eðvaldsson. En bitteliten wikibasert digresjon om Atli før vi går videre? Ja, hvorfor ikke. Atli sitt navn dukker utrolig nok opp i en bok skrevet av en britisk journalist om MI5 og dobbeltspioner. Say what? Joda, faren hans sitter visstnok på informasjon om noe greier i MI5. Faren er død, og Atli er angivelig innehaver av det avslørende notatet. Ja, hva veit vi? Svært lite om spioner, diplomati og MI5 i hvert fall.
Island har vi skrevet om før. Vi antar det er lite nytt å melde så dere kan sikkert bare lese den bloggen. Björn Bergmann Sigurðarson spiller ikke, men han er likefullt halvbroren til de tre brødrene Joey, Bjarni og Þórður. De spiller heller ikke, men de er sønnene til Islands galeste mann(med forbehold), nemlig Guðjón Þórðarson. Noen husker sikker Þórðarson fra tiden i Start, hvor han mente at kulthelten Terje Leonhardsen pustet med ræva og at Fredrik Strømstad var for lav for å gjøre karriere innenfor fotball, og sendte han på utlån til Bærum SK (da i 2.div). Bra, jobba. I stedet hentet han opp den høyeste på juniorlaget til å være spydspiss. En episode som er omtalt i Fredagslisten #24.
De stiller heller ikke med Kolbeinn Sigþórsson, eller jo vent, det gjør de visstnok kanskje alikevel. Han spiller for Ajax, men er ta og dra til kampen. Selv om han spiller i Ajax er nok broren hans mer kjent for de fleste av våre lesere. Broren er nemlig FM-legenden Andri Sigþórsson, som ifølge wikipedia har åpnet et bakeri i Molde etter endt karriere. Ønsker du å verifisere historien anbefaler vi å spørre
Forrige gang vi var på Island sendte Gylfi venstrebacken vår etter pølser. La oss håpe det ikke skjer denne gangen, men det er alikevel Gylfi vi må frykte. Det er ikke så mye mer å frykte med dette laget. Bortsett fra det faktum at Island alltid er vanskelige å slå, og lagene til Lars Lagerbäck også alltid er vanskelige å slå. Dette høres ut som en god kombo. Lagerbäck er en rev som alltid stiller godt forberedt og sjelden lar seg utklasse. Det kan være grunnen til at Drillo hentet inn en ukjent norsk spiss oppkalt etter den tøffeste Puma-modellen noensinne, nettopp for å overraske Lagerbäck.
Det er uansett viðrar vel til loftárása, Drillo!
Heia Norge!
PS, med forbehold om at John Arne spiller: Gratulerer med flest landskamper for Norge gjennom tidene, John Arne! Stor idrett!
3. sep. 2012
Guess who's back. (Landslagsanalyse pre Island & Slovenia)
Skrevet av Kenny Koevermans.
Det har gått rykter om vår død. Stygge rykter om at Materazzia er ferdig. At vi ikke hadde noe mer å gi. At vi hadde lagt opp. At vi hadde sluttet å mene noe om fotball. At vi ikke fulgte med lenger.
De ryktene erikke på noen som helst måte sanne. total skivebom. ikke helt sanne. relativt utroverdige. ikke så veldig langt unna sannheten. At vi er ferdige altså. Ikke at vi ikke følger med lenger. For det gjør vi.
Den neste uken frem mot bortekampen mot Island som vi alle skal høre på NRK P1, kyndig loset gjennom av den dynamiske duo Traaen/Løken, skal vi på Materazzia - dvs undertegnede, Bears Island og Highhill aka Athos, Porthos og Aramis svingesverdetpennen over den norske troppen, Drillo, Island og Slovakiavenia. Å jada. We're back.
La oss ta en titt på hva Drillo har plukket ut denne gangen. Er jo litt gjesp, men vi spotter et par lyspunkter som gjør at både Island og Slovenia bør holde seg våkne - om enn de ikke går søvnløse i uka frem mot showdown.
Vi ser at han har tatt en form for konsekvens av Jarsteins famøse opptreden sist og plukket med André Hansen fra Odd. Denne André Hansen, om det skulle være tvil:
Greit nok. Men Jarstein er vel fortsatt et soleklart førstevalg for oss. Bugge er ikke av samme kaliber som Jarstein og vil antakelig aldri bli det. Dermed kan det jo være riktig å la Hansen få bli med som en del av fremtiden. Han har vært relativt solid for Odd i år. Skal man ta VG-børsen som en habil henvisning ligger Hansen og Bugge begge på plass 59 med 4,89 i snitt mens Jarstein er best av norske keepere med et snitt på 5,10 og en 28. plass. (NB: før helgens runde).
Bakover har Egil på ny funnet plass til sin store kjærlighet Kjetil Wæhler. Skal ikke skryte på meg å ha sett mange av IFK sine kamper i løpet av de siste 25 årene, men vi må da ha noen bedre å ty til på stopperplass. Forren eksempelvis (Edit: Forren med i troppen likevel). Får regne med at Demi og Hangeland starter med Høgli, og Riise på hver sin back.
På midtbanen skjedde jo kanskje det "viktigste" denne gangen. At Drillo vraket Gamst, Grindheim og Huseklepp. Er ikke uenig i det per se, men hadde nok selv funnet plass til Gamst. Har jo tross alt funnet plass til Bjørn Helge Riise, hvilket jeg stiller meg undrende til. Tettey også er vel ikke akkurat on his peak at the moment. Samtidig er det greit at noen blir vraket etter lavmålskamper av det norske landslaget i de siste. En selvfølge at Wolff Eikrem er med, men det har det jo vært lenge så jeg bare konstaterer at det er bra. (Edit: Joshua King også akkurat bekreftet med i troppen! Veldig spennende. Men hvorfor kunne de ikke ta ut både Forren og King da de andre ble tatt ut? Må jo bidra til stress for de som bestiller flybilletter til Island, bestiller hotellrom, ordner med frukt fra Bama etc.)
Er det så noen jeg savner fra denne troppen?
Definitivt.
Rekdal, Fjørtoft, Solskjær, Berg, Bratseth og Bohinen for å nevne noen.
Vi har et profilløst og kjedelig landslag. Og det synes jeg er trist. Vi mangler ledere og spillere som samler en nasjon. Mange landslag sliter med stilen. Det er ikke lett å få spillere som aldri trener sammen til å spille bra sammen. Men hvor er engasjementet? Hvor er den tøffe holdningen? Bla, bla, bla tøffe motstandere etc etc. Det virker til og med som at Drillo ikke tror på det lenger. Før var vi et offensivt defensivt landslag. Nå er vi et defensivt defensivt landslag. Tøff trekning. Vi kan tape mot de og de hvis vi ikke spiller opp mot vårt beste.
Hey! Here's a thought: SPILL OPP MOT DERES BESTE DA!
Håper at Nordtveit, Eikrem og Moa kan være de typene som jeg ikke ser at de er per i dag. Håper de kan dra med seg et lag som når alt kommer til alt ikke er totalt blottet for ferdigheter. Og en liten oppfordring skal jeg også komme med her. Hva med å se til utlandet snart og få inn en person med et litt annet perspektiv på fotball som landslagssjef, toppfotballsjef, spillerutvikler, trenerutvikler eller noe sånt, i stedet for å rekruttere de samme ideene om igjen og om igjen. *Sukk*
Laget mot Island
Jarstein - Høgli, Hangeland, Demidov, Riise - Nordtveit, Eikrem, Henriksen - Elyounoussi, Moa, Braaten.
Yeah right....
PS: Vi gleder oss som vanlig! Og blir å finne på Ullevaal mot Slovenia.
PS2: Følg med hele uken for nye innoverskrudde innlegg om landslaget og våre motstandere.
Det har gått rykter om vår død. Stygge rykter om at Materazzia er ferdig. At vi ikke hadde noe mer å gi. At vi hadde lagt opp. At vi hadde sluttet å mene noe om fotball. At vi ikke fulgte med lenger.
De ryktene er
Den neste uken frem mot bortekampen mot Island som vi alle skal høre på NRK P1, kyndig loset gjennom av den dynamiske duo Traaen/Løken, skal vi på Materazzia - dvs undertegnede, Bears Island og Highhill aka Athos, Porthos og Aramis svinge
La oss ta en titt på hva Drillo har plukket ut denne gangen. Er jo litt gjesp, men vi spotter et par lyspunkter som gjør at både Island og Slovenia bør holde seg våkne - om enn de ikke går søvnløse i uka frem mot showdown.
Vi ser at han har tatt en form for konsekvens av Jarsteins famøse opptreden sist og plukket med André Hansen fra Odd. Denne André Hansen, om det skulle være tvil:
Greit nok. Men Jarstein er vel fortsatt et soleklart førstevalg for oss. Bugge er ikke av samme kaliber som Jarstein og vil antakelig aldri bli det. Dermed kan det jo være riktig å la Hansen få bli med som en del av fremtiden. Han har vært relativt solid for Odd i år. Skal man ta VG-børsen som en habil henvisning ligger Hansen og Bugge begge på plass 59 med 4,89 i snitt mens Jarstein er best av norske keepere med et snitt på 5,10 og en 28. plass. (NB: før helgens runde).
Bakover har Egil på ny funnet plass til sin store kjærlighet Kjetil Wæhler. Skal ikke skryte på meg å ha sett mange av IFK sine kamper i løpet av de siste 25 årene, men vi må da ha noen bedre å ty til på stopperplass. Forren eksempelvis (Edit: Forren med i troppen likevel). Får regne med at Demi og Hangeland starter med Høgli, og Riise på hver sin back.
På midtbanen skjedde jo kanskje det "viktigste" denne gangen. At Drillo vraket Gamst, Grindheim og Huseklepp. Er ikke uenig i det per se, men hadde nok selv funnet plass til Gamst. Har jo tross alt funnet plass til Bjørn Helge Riise, hvilket jeg stiller meg undrende til. Tettey også er vel ikke akkurat on his peak at the moment. Samtidig er det greit at noen blir vraket etter lavmålskamper av det norske landslaget i de siste. En selvfølge at Wolff Eikrem er med, men det har det jo vært lenge så jeg bare konstaterer at det er bra. (Edit: Joshua King også akkurat bekreftet med i troppen! Veldig spennende. Men hvorfor kunne de ikke ta ut både Forren og King da de andre ble tatt ut? Må jo bidra til stress for de som bestiller flybilletter til Island, bestiller hotellrom, ordner med frukt fra Bama etc.)
Er det så noen jeg savner fra denne troppen?
Definitivt.
Rekdal, Fjørtoft, Solskjær, Berg, Bratseth og Bohinen for å nevne noen.
Vi har et profilløst og kjedelig landslag. Og det synes jeg er trist. Vi mangler ledere og spillere som samler en nasjon. Mange landslag sliter med stilen. Det er ikke lett å få spillere som aldri trener sammen til å spille bra sammen. Men hvor er engasjementet? Hvor er den tøffe holdningen? Bla, bla, bla tøffe motstandere etc etc. Det virker til og med som at Drillo ikke tror på det lenger. Før var vi et offensivt defensivt landslag. Nå er vi et defensivt defensivt landslag. Tøff trekning. Vi kan tape mot de og de hvis vi ikke spiller opp mot vårt beste.
Hey! Here's a thought: SPILL OPP MOT DERES BESTE DA!
Håper at Nordtveit, Eikrem og Moa kan være de typene som jeg ikke ser at de er per i dag. Håper de kan dra med seg et lag som når alt kommer til alt ikke er totalt blottet for ferdigheter. Og en liten oppfordring skal jeg også komme med her. Hva med å se til utlandet snart og få inn en person med et litt annet perspektiv på fotball som landslagssjef, toppfotballsjef, spillerutvikler, trenerutvikler eller noe sånt, i stedet for å rekruttere de samme ideene om igjen og om igjen. *Sukk*
Laget mot Island
Jarstein - Høgli, Hangeland, Demidov, Riise - Nordtveit, Eikrem, Henriksen - Elyounoussi, Moa, Braaten.
Yeah right....
PS: Vi gleder oss som vanlig! Og blir å finne på Ullevaal mot Slovenia.
PS2: Følg med hele uken for nye innoverskrudde innlegg om landslaget og våre motstandere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)