Skrevet av Bears Island, Kenny Koevermans og Highhill med innspill fra Eivind Bisgaard Sundet og 101greatgoals.com.
Ukens mål
Simao sendte Besiktas opp i 1-0 mot Fenerbache i helgen med denne kanonen fra 25 meter. Vakkert!
I den rumenske cupen vant Petrolul Ploiesti 1-0 borte mot Astra Ploiesti i uken som gikk. Alexandru Buhusi brenner til fra langt hold. Den sitter den, vet dere. En deilig matchvinnerscoring!
Christoffer Drazan druzer til på hel volley for Rapid Wien mot Reid i cupen. Og ballen fyker inn i korset. Herlig scoring.
Uheldigvis for Rapid Wien holdt ikke Drazan sin druzer til avansement i cupen. Reids Anel Hadzic banket til på uforståelig hard manér i ekstraomgangene og sikret 2-1-seier for bortelaget.
Ukens kretsmestere
Gjesteblogger og #fredagslistens far, Eivind Bisgaard Sundet, kom med dette innspillet forleden ("Dette må med i spalten!", fikk vi ettertrykkelig beskjed om). Mandalskameratenes G14 lag tok hjem kretsmesterskapet i sør i uken som gikk etter 4-3 over Start. Ifølge Lindesnes Avis måtte det Golden Goal til for å kåre en vinner, og MK trakk det lengste strået etter en scoring av Stian Kile. Et par ting er interessant med dette MK-laget. Mandalsnestor Sundet mener at MK aldri har vunnet et kretsmesterskap for G14. Av det kan vi lese at det lukter talent av laget. En annen vill greie er at på laget spiller FIRLINGENE Wichne. Amund, Eirik, Torje og Idar Wichne spiller alle på MK's G14. En tredje ting er at laget trenes av Endre Thompsen. Materazzias Kenny Koevermans spilte en del kamper mot han som guttespiller og er klar på at Endre er en av de beste han har spilt mot. Vi gleder oss til å følge dette MK-laget videre!
Ukens symbolbærer
Viktoria Plzen symboliserer hvor langt nede skandinavisk fotball er. De symboliserer også hvor lite bevisste skandinavisk fotball er på akkurat dette. Da Rosenborg og FCK i tur og orden møtte Viktoria Plzen, var tonen at dette var god trekning. Da Rosenborg og FCK i tur og orden røk ut mot Viktoria Plzen, var tonen særdeles skamfull. Her er uansett et helt magisk mål fra Milan Petržela på Viktoria Plzen (med litt rock i bakgrunnen).
Ukens seriemester
Vi gratulerer Molde med seriegull i Norge. Endelig, Daniel Berg Hestad, endelig!!
Ukens tenåring
Jordan Ibe, eller Jordan Ashley F. Ibe som wiki mener er hans fulle navn. F., liksom... Lurer på hva den står for? Francis? Forest? Uansett. Tilbake til saken. Jordan Ibe er femten år! I helge debuterte han fra start for Wycombe mot Sheffield Wed. Han scoret selvfølgelig.
Ukens Ian Harte
Xherdan Shaqiri er gutten som flere storklubber sikler etter. Han kan mer enn å løpe fort fremover med ballen. På lørdag scoret han et nydelig klassisk frispark, over muren og i nærmeste hjørnet. Vi liker det, selv om navnet er fryktelig vanskelig.
Ukens missekåring
På TV2 fikk vi se gullgliset til Andy Cole da han måtte smile av Hennesseys gode spill i første omgang mot Man City på lørdag. Men the power of the jinx er stor. I andre omgang roter han vekk Wolves mulighet til å kapre et poeng på Etihad.
Det er vanskelig nok å spille borte mot Porto på Estadio do Dragao. Da hjelper det heller ikke når Lorenzo Melgarejo og en annen Pacos Ferreira-forsvarer spiller ping pong i eget felt med selvmål som resultat.
Ukens hattrickeers
Ja, vi følte oss tvunget til å hente frem denne gode gamle kategorien etter ukens kamper. I midtuka smalt Antonio Nocerino inn tre mål da AC Milan banket laget fra skinkebyen 4-1. Hans andre mål var relativt snacks. Halv volley i korset. For å se alle målene, trykk HER. Neymar scoret likegodt fire mål da Santos vant 4-1 over Atlético Paranaense. Seydou Doumbia fortsetter å øse inn mål for CSKA Moskva. Denne gangen scoret han tre mot Spartak Nalchik. Dermed har han åtte mål på de tre siste kampene. Noen husker sikkert Besart Berisha som var innom Rosenborg. Nå spiller han på Brisbane Roar, og sto for noe vi bare kan anta er det kjappeste hattricket i A-leagues historie. Fem minutter og tretti sekunder bruker han på å sette tre mål bak Adelaide-målvakten! Også i Romania var det hattrick i uken. Vaslui-spissen Wesley Lopes da Silva scoret tre mål mot Targu Mures. Åja, og Messi da.
Ukens reddende tackling/Phil Babb
Det var storkamp i Ekstraklasa i helgen, da Lech møtte Legia. Det sto 0-0 og klokken tikket inn på overtid da Luis Henriquez hadde denne sjansen for Lech. Legia-forsvarer Jakub Wawrzyniak var derimot villige til å ofre seg for å få med seg et poeng hjem til hovedstaden.
Ukens facebookgruppe
Make zonal marking a criminal offence. Jepp det er navnet på gruppa som Chris Corbett opprettet i sin tid... Argumentasjonen for statementet er litt utydelig:
please sign my petition, which ever team you may support to banish zonal marking to history once and for all. it is an embarrasment to football...an embarrassing way to win and a retarded way to lose
Ukens Guinness-rekord
Jone Samuelsen ble verdenskjent som den som scoret med verdens lengste heading. Nå har han allerede fått uventet konkurranse av Ryujiro Ueda fra Fagiano Okayama som presterte å score på denne i helgen. I våre øyne er juryen fortsatt ute på hvem sitt mål som er lengst unna, men en god prestasjon er det! Vil du sammenligne finner du Jone sitt mål her
Ukens og ellers da...
Groningen slo Feyenoord hele 6-0 i Nederland. Den 20 år gamle og 190 centimeter høye Sør-Koreanske spissen Suk Hyung-Jun scoret to i den kampen.
Ukens Beckham
Hans Backe sin offsidelinje slo fundamentale sprekker da David Beckham slo en høy gjennombruddspasning med skru til Mike Magee. Det var kampens eneste mål og LA Galaxy har alle tiders sjanse for å avansere til, det som enklest kan kalles, semifinalene i MLS-sluttspillet.
Ukens reklame
FIFA 12 med en gjeng av gode fotballspillere.
31. okt. 2011
Mandagsspalten S#3E#11
Etiketter:
Bears Island,
David Beckham,
Drazan,
Eivind Bisgaard Sundet,
Hadzic,
Highhill,
Ibe,
Kenny Koevermans,
Mandagsspalten,
Mandalskameratene,
MK,
Nocerino,
Samuelsen,
Simao,
Ueda,
Viktoria Plzen
28. okt. 2011
Fredagslisten #28
Skrevet av Bears Island og Kenny Koevermans, etter idé og innspill av Eivind Bisgaard Sundet.
Nå for tiden kan ingen follower av engelsk fotball unngå å ha et forhold til Manchester City. Til og med hvis du er anti-anglofil i fotballsynet har du antakelig en mening om klubben. Fansen elsker den, elsker at de igjen kan kjempe om gull og heder, elsker å slå United. De andre er mer sånn anti-Chelsea-esque-jævla-kjøpelag-HATER-dem i holdningen til de blå fra Manchester. Men en ting er sikkert. De røsker opp etablerte sannheter i toppen av Premier League for hver kamp de spiller feiende flott fotball med et vanvittig stjernegalleri. Og det er nettopp stjernegalleriet vi skal ta for oss - og noen som var der før stjernegalleriet ankom. Noen klubber har rett og slett flere enn andre som bidrar til de morsomme OOOG til de pinlige utenomsportslige historiene. I dagens liste har vi tatt for oss noen av Citys spillere og deres eskapader på og utenfor banen.
Topp 6 ville Cityspillere
6. Barry, Hart, Johnson og Given
Det er jo ikke enestående i fotballverdenen at spillere er glade i en drink eller to. Og dette er jo mest gøy, spesielt for de som fikk profilerte fotballspillere på besøk. City var ikke med i Ligacupen den gangen sånn temmelig nøyaktig for et år siden, og dermed fikk spillerne fri i noen dager. Noen av dem dro til St. Andrews for å spille golf. Og gå på fylla, seff. Ikke så lurt kanskje å havne på nachspiel på et studenthjem eller hva det er. Spesielt ikke i disse videokameratelefon-tider. Vår sjetteplass er delt mellom Barry, Hart, Johnson og Given. Lurer på hva de tenkte på. At det IKKE skulle ende opp på youtube...?
5. Micah Richards
Ryktene sier at Richards har modnet de siste årene. For noen år tilbake distribuerte han en film rundt til venner som inneholdt ganske eksplisitte bilder av han selv, en kamerat og ei jente. Vi får håpe at noen har banket litt vett i skallen til unge Richards siden da.
4. Carlos Tevez
Vi skal ikke disse for mye disse fotballspillerne som sliter med motivasjon. Det er jo en jobb som alt annet, og det er lov å være lei (Ikke ironi, faktisk - det er jo lov det). Men et sted må det gå en slags grense. Vi skal ikke engang gå inn på Kia Joorabchian eller alt som skjedde i West Ham/Man Utd. Vi skal bare nevne at Tevez er en gudbenådet fotballspiller som av en eller annen grunn har en egen evne til å havne i kok/haus-situasjoner (Oi, glemte at vi ikke skulle nevne Kia Joorabchian). Du kan ikke nekte å komme innpå når du sitter på benken i en Champions League-kamp. Det går bare ikke. Vent. Det var selvfølgelig tolken sin feil.
3.Kilo Kolo Touré
Som Manchester City-spiller har man tilgang på noe av det beste medisinske og fysiske støtteapparat som fotballverden kan oppdrive. City har til og med kjøpt inn kokken til Man Utd (judas). Uansett. Da Kolo Touré ville bli kvitt et par kilo søkte han ikke råd hos det ekstremt kompetente støtteapparatet rundt klubben. Neida, han gikk til kona si og lurte på om hun hadde noen slanketips. Det hadde hun jo, problemet var bare at slankepillene inneholdt et stoff som sto på dopinglista. Seks måneder på sidelinjen var dommen. Vi får håpe han holdt seg i form på naturlig vis den perioden.
2. Joey Barton
Det er noen år siden han var der, men han bet godt i fra seg. Vi bruker wiki og oppsummerer City-karrieren. Han skulle debutere i andre omgang mot M'boro i 2002, men han hadde rotet bort drakta på benken i første omgang. Han fikk sitt første røde kort etter å ha kranglet med dommeren i pausen(!). Han forlot stadion før en kamp, da han ikke var med i laget. Ifølge wiki startet han en "ten men brawl" i en vennskapskamp mot Doncaster. På julefesten i 2004 stumpet han en sigar i øyet på Jamie Tandy (en ungdomsspiller), og klubben truet med å sparke Barton. Resultat: £60 000 i bot. Sommeren 2005 ble han sent hjem fra treningsleir i Asia etter å ha angrepet en 15-år gammel Everton-fan. Resultat: £120 000 i bot og sinneterapi. Januar 2006 leverte han transfersøknad, altså ett år etter han ble truet med sparken. Søknaden ble ikke innvilget og et halvt år etter signerte han ny kontrakt med City. A two-way-love-affair. Høsten 2006 viste han rompa til Everton-fansen da City utlignet på overtid. I desember 2006 fikk han det andre røde kortet i karrieren, etter en sen to-fots takling. Han uttalte seg kritisk til enkelte engelske landslagsspillere som hadde gitt ut selvbiografi etter VM-2006, og mente de tjente penger på landslagets mangel på suksess. Han har blitt arrestert for overfall mot en taxisjåfør, men ble frikjent. I april 2007 kritiserte han egne lagkamerater, hvilket gjorde at manager Stuart Pearce forbød han å snakke mer til media. Etter å ha banket opp Ousmane Dabo på trening fikk han en ny bot av City på £100 000, han ble suspendert av City resten av sesongen. Senere ble han siktet og tiltalt for ugjerningen. Fire måneder betinget fengsel og 200 timer med samfunnstjeneste lød dommen. Joey, du Joey!
1. Mario Balotelli
Oh Balotelli he's a striker...
He's good at darts / He's allergic to grass
but when he plays / He's fucking class.
Drives round Moss Side / with a wallet full of cash
Can't put on his vest / But when he does he is the best
Goes into schools / Tells teachers all the rules
Sets fire to his gaff / With rockets from his bath
Doesn't give a fuck/ Cos he did it for a laugh
Runs back to his house / For a suitcase full of cash
Oh Balotelli he's a striker...
Dette er den siste versjonen av den deilige Balotelli-chanten. Den oppsummerer det meste av de utenomsportslige overskriftene Balotelli har klart å skape på, ganske nøyaktig, én sesong i City. Men de har glemt parkeringsbøtene hans. Og tidligere i høst hadde han med seg en iPad på innbytterbenken til Italia under møtet med Færøyene... Vi må ikke glemme at han før dette har spilt tre sesonger i Inter og var kjent forlitt galskap allerede da.
Nå for tiden kan ingen follower av engelsk fotball unngå å ha et forhold til Manchester City. Til og med hvis du er anti-anglofil i fotballsynet har du antakelig en mening om klubben. Fansen elsker den, elsker at de igjen kan kjempe om gull og heder, elsker å slå United. De andre er mer sånn anti-Chelsea-esque-jævla-kjøpelag-HATER-dem i holdningen til de blå fra Manchester. Men en ting er sikkert. De røsker opp etablerte sannheter i toppen av Premier League for hver kamp de spiller feiende flott fotball med et vanvittig stjernegalleri. Og det er nettopp stjernegalleriet vi skal ta for oss - og noen som var der før stjernegalleriet ankom. Noen klubber har rett og slett flere enn andre som bidrar til de morsomme OOOG til de pinlige utenomsportslige historiene. I dagens liste har vi tatt for oss noen av Citys spillere og deres eskapader på og utenfor banen.
Topp 6 ville Cityspillere
6. Barry, Hart, Johnson og Given
Det er jo ikke enestående i fotballverdenen at spillere er glade i en drink eller to. Og dette er jo mest gøy, spesielt for de som fikk profilerte fotballspillere på besøk. City var ikke med i Ligacupen den gangen sånn temmelig nøyaktig for et år siden, og dermed fikk spillerne fri i noen dager. Noen av dem dro til St. Andrews for å spille golf. Og gå på fylla, seff. Ikke så lurt kanskje å havne på nachspiel på et studenthjem eller hva det er. Spesielt ikke i disse videokameratelefon-tider. Vår sjetteplass er delt mellom Barry, Hart, Johnson og Given. Lurer på hva de tenkte på. At det IKKE skulle ende opp på youtube...?
5. Micah Richards
Ryktene sier at Richards har modnet de siste årene. For noen år tilbake distribuerte han en film rundt til venner som inneholdt ganske eksplisitte bilder av han selv, en kamerat og ei jente. Vi får håpe at noen har banket litt vett i skallen til unge Richards siden da.
4. Carlos Tevez
Vi skal ikke disse for mye disse fotballspillerne som sliter med motivasjon. Det er jo en jobb som alt annet, og det er lov å være lei (Ikke ironi, faktisk - det er jo lov det). Men et sted må det gå en slags grense. Vi skal ikke engang gå inn på Kia Joorabchian eller alt som skjedde i West Ham/Man Utd. Vi skal bare nevne at Tevez er en gudbenådet fotballspiller som av en eller annen grunn har en egen evne til å havne i kok/haus-situasjoner (Oi, glemte at vi ikke skulle nevne Kia Joorabchian). Du kan ikke nekte å komme innpå når du sitter på benken i en Champions League-kamp. Det går bare ikke. Vent. Det var selvfølgelig tolken sin feil.
3.
Som Manchester City-spiller har man tilgang på noe av det beste medisinske og fysiske støtteapparat som fotballverden kan oppdrive. City har til og med kjøpt inn kokken til Man Utd (judas). Uansett. Da Kolo Touré ville bli kvitt et par kilo søkte han ikke råd hos det ekstremt kompetente støtteapparatet rundt klubben. Neida, han gikk til kona si og lurte på om hun hadde noen slanketips. Det hadde hun jo, problemet var bare at slankepillene inneholdt et stoff som sto på dopinglista. Seks måneder på sidelinjen var dommen. Vi får håpe han holdt seg i form på naturlig vis den perioden.
2. Joey Barton
Det er noen år siden han var der, men han bet godt i fra seg. Vi bruker wiki og oppsummerer City-karrieren. Han skulle debutere i andre omgang mot M'boro i 2002, men han hadde rotet bort drakta på benken i første omgang. Han fikk sitt første røde kort etter å ha kranglet med dommeren i pausen(!). Han forlot stadion før en kamp, da han ikke var med i laget. Ifølge wiki startet han en "ten men brawl" i en vennskapskamp mot Doncaster. På julefesten i 2004 stumpet han en sigar i øyet på Jamie Tandy (en ungdomsspiller), og klubben truet med å sparke Barton. Resultat: £60 000 i bot. Sommeren 2005 ble han sent hjem fra treningsleir i Asia etter å ha angrepet en 15-år gammel Everton-fan. Resultat: £120 000 i bot og sinneterapi. Januar 2006 leverte han transfersøknad, altså ett år etter han ble truet med sparken. Søknaden ble ikke innvilget og et halvt år etter signerte han ny kontrakt med City. A two-way-love-affair. Høsten 2006 viste han rompa til Everton-fansen da City utlignet på overtid. I desember 2006 fikk han det andre røde kortet i karrieren, etter en sen to-fots takling. Han uttalte seg kritisk til enkelte engelske landslagsspillere som hadde gitt ut selvbiografi etter VM-2006, og mente de tjente penger på landslagets mangel på suksess. Han har blitt arrestert for overfall mot en taxisjåfør, men ble frikjent. I april 2007 kritiserte han egne lagkamerater, hvilket gjorde at manager Stuart Pearce forbød han å snakke mer til media. Etter å ha banket opp Ousmane Dabo på trening fikk han en ny bot av City på £100 000, han ble suspendert av City resten av sesongen. Senere ble han siktet og tiltalt for ugjerningen. Fire måneder betinget fengsel og 200 timer med samfunnstjeneste lød dommen. Joey, du Joey!
1. Mario Balotelli
Oh Balotelli he's a striker...
He's good at darts / He's allergic to grass
but when he plays / He's fucking class.
Drives round Moss Side / with a wallet full of cash
Can't put on his vest / But when he does he is the best
Goes into schools / Tells teachers all the rules
Sets fire to his gaff / With rockets from his bath
Doesn't give a fuck/ Cos he did it for a laugh
Runs back to his house / For a suitcase full of cash
Oh Balotelli he's a striker...
Dette er den siste versjonen av den deilige Balotelli-chanten. Den oppsummerer det meste av de utenomsportslige overskriftene Balotelli har klart å skape på, ganske nøyaktig, én sesong i City. Men de har glemt parkeringsbøtene hans. Og tidligere i høst hadde han med seg en iPad på innbytterbenken til Italia under møtet med Færøyene... Vi må ikke glemme at han før dette har spilt tre sesonger i Inter og var kjent for
Etiketter:
Barry,
Barton,
Bears Island,
Eivind Bisgaard Sundet,
Given,
Hart,
Johnson,
Kenny Koevermans,
Kilo Toure,
Kolo Toure,
Man City,
Mario Balotelli,
Richards,
Tevez
24. okt. 2011
Jerv klare for 2. divisjon
Skrevet av Kenny Koevermans.
Mens andre fotballinteresserte i dag nøt en Bojan Zajic spesial og en Petter Orry Rivaldo Larsen på TV befant Materazzia seg på Levermyr Stadion i Grimstad for å følge Jervs vei mot 2. divisjon. Utgangspunktet var relativt greit. Skade (ja, laget heter Skade) kom på besøk med fiffige 21-131 i målforskjell så langt i sesongen. Jerv måtte minst ha uavgjort for å sikre seg opprykket.
Etter fire minutter var det vel strengt tatt over. Aidin Sohrabi gikk høyt på bakerste da corneren ble slått inn og stanget inn 1-0. Dette var Jervs mål nummer 100 i årets serie. Da elleve minutter var spilt ekspederte Steven Cardoso et innlegg fra en god Steinar Berås i mål med pannebrasken. Og etter sytten minutter sto det 3-0 da Jan Jenssen kunne løpe ballen i tomt bur etter å ha blitt spilt på blank goal av Wilhem Pepa. En skikkelig FIFA-scoring.
Noen minutter før pause kom trøstemålet til Skade da deres nummer 10 løp fra halve Jerv nedover venstresiden og satte ballen i mål. Eks Fredrikstad- og Startspiller Tommy Runar var på ballen, men kunne ikke forhindre at den snek seg ned i hjørnet. 3-1 sto seg til pause og Jerv hadde stø kurs mot 2. divisjon.
Etter pause fortsatte enveiskjøringen og Tobias Olsvik la på til 4-1 med sitt mål nummer 29 i årets serie. Aidin Sohrabi ble deretter tomålsscorer da han satte inn 5-1 på en ny corner. Erik Christopher Pedersen fastsatte sluttresultatet til 6-1 da han ikke gjorde noen feil alene med keeper.
En lokal jury kåret Aidin Sohrabi til BB, og det var nok på grunn av de to målene. Materazzias utskremte heller mot Steinar Berås som den beste, som sammen med både Pepa og Olsvik var konstante trusler mot et Skadeforsvar som tross alt ikke hadde allverdens å spille for.
Materazzia noterte også at eks Skeidspiller Andreas Hagen spilte midtstopper med et kledelig nummer 10 på ryggen og at kaffe- og vaffelprisene på Levermyr Stadion har holdt seg stabile i mange år. Jervkeeper Runar hadde ikke mye å gjøre i løpet av kampen og hadde kledd seg i stilongs for anledningen. Etter kampen var han lettet og glad for at de hadde klart det.
-Nå er jeg en glad mann. Det var deilig å kunne avgjøre det selv og ikke være avhengig av andre, sa han til Materazzia etter en obligatorisk ”We are the champions”.
Vi gratulerer Jerv med opprykket og Aust-Agder med et lag i 2. divisjon fra og med neste sesong!
Mens andre fotballinteresserte i dag nøt en Bojan Zajic spesial og en Petter Orry Rivaldo Larsen på TV befant Materazzia seg på Levermyr Stadion i Grimstad for å følge Jervs vei mot 2. divisjon. Utgangspunktet var relativt greit. Skade (ja, laget heter Skade) kom på besøk med fiffige 21-131 i målforskjell så langt i sesongen. Jerv måtte minst ha uavgjort for å sikre seg opprykket.
Etter fire minutter var det vel strengt tatt over. Aidin Sohrabi gikk høyt på bakerste da corneren ble slått inn og stanget inn 1-0. Dette var Jervs mål nummer 100 i årets serie. Da elleve minutter var spilt ekspederte Steven Cardoso et innlegg fra en god Steinar Berås i mål med pannebrasken. Og etter sytten minutter sto det 3-0 da Jan Jenssen kunne løpe ballen i tomt bur etter å ha blitt spilt på blank goal av Wilhem Pepa. En skikkelig FIFA-scoring.
Noen minutter før pause kom trøstemålet til Skade da deres nummer 10 løp fra halve Jerv nedover venstresiden og satte ballen i mål. Eks Fredrikstad- og Startspiller Tommy Runar var på ballen, men kunne ikke forhindre at den snek seg ned i hjørnet. 3-1 sto seg til pause og Jerv hadde stø kurs mot 2. divisjon.
Etter pause fortsatte enveiskjøringen og Tobias Olsvik la på til 4-1 med sitt mål nummer 29 i årets serie. Aidin Sohrabi ble deretter tomålsscorer da han satte inn 5-1 på en ny corner. Erik Christopher Pedersen fastsatte sluttresultatet til 6-1 da han ikke gjorde noen feil alene med keeper.
En lokal jury kåret Aidin Sohrabi til BB, og det var nok på grunn av de to målene. Materazzias utskremte heller mot Steinar Berås som den beste, som sammen med både Pepa og Olsvik var konstante trusler mot et Skadeforsvar som tross alt ikke hadde allverdens å spille for.
Materazzia noterte også at eks Skeidspiller Andreas Hagen spilte midtstopper med et kledelig nummer 10 på ryggen og at kaffe- og vaffelprisene på Levermyr Stadion har holdt seg stabile i mange år. Jervkeeper Runar hadde ikke mye å gjøre i løpet av kampen og hadde kledd seg i stilongs for anledningen. Etter kampen var han lettet og glad for at de hadde klart det.
-Nå er jeg en glad mann. Det var deilig å kunne avgjøre det selv og ikke være avhengig av andre, sa han til Materazzia etter en obligatorisk ”We are the champions”.
Vi gratulerer Jerv med opprykket og Aust-Agder med et lag i 2. divisjon fra og med neste sesong!
Etiketter:
breddefotball,
Jerv,
Kenny Koevermans,
Olsvik,
Skade,
Tommy Runar
Mandagsspalten S#3E#09
Skrevet av Bears Island, Kenny Koevermans og Highhill. Med hjelp fra 101greatgoals og Dirty Tackle.
Ukens mål
Kevin Prince Boateng i Champions League-kampen mot Bate Borisov. Skuddet i seg selv er fint, men det mottaket i forkant er jo helt drøyt. Estetikk, ren estetikk.
Adam Moffat brenner til fra 150 meter og ballen går i korset den. FIELD GOAL!! Houston Dynamo tok seg av LA Galaxy med hele 3-1 i denne kampen i MLS.
Alan Osório da Costa Silva, eller bare Alan, kommer nesten alene for Braga mot Feirense og chipsparker(?) ballen i en vakker bue over keeper og i mål via stolpen. Artig utførelse og teknikk.
Så har vel alle sett suseren til Pavlyuchenko. Men hvis dere ikke har gjort det, kan dere trykke her.
Ukens Oh no you didn't
Marcelo og C-Ron; dette er feil på så altfor mange plan. Kommer nesten opp på siden av Markus Henriksen og resten av RBKs rockeband-feiring. Ja, dette tenkte vi da vi så feiringen. Så kom det oss for øre at de imiterte og drev gjøn med Neymar, som prøvde seg med denne dansen én måned tilbake i tid.
Ukens frekkas
Heldigvis kan C-Ron underholde med en fotball også. Han velger å fullføre sitt hattrick på 14 minutter på denne hælige måten, eller med en Zlatan-kläckare som de sier i Sverige.
Ukens Christian Wilhelmsson
Bryan Ruiz chipper elegant over Tim Howard. Nydelig.
Fb.com/1Goals - Fulham 1-1 Everton, Bryan Ruiz... by XpressGOAL365
Ukens debutant
Erik Lamela. Romas store signering i sommer. Cirka €19m svidde de av. Han skal være fremtiden og har i likhet med resten av Romas prosjekt en del press på seg for å lykkes. 19 år gamle Erik Lamela brukte seks minutter og 57 sekunder på å skru ballen opp i lengste kryss.
Ukens pasning
Ever Banega slår helt strålende gjennom til Soldado. Soldado gjør som han pleier å gjøre, scorer mål.
Ukens spill
Beklager, men vi kommer ikke helt utenom den syke matchen på Old Trafford. Spesielt ikke når man har kreative hjerner som David Silva på banen.
Ukens "jeg løper rett frem"
Vi mener å huske at John Arne Riise hadde et lignende mål for Liverpool mot Tottenham(?) ei gang. Hvor han fikk ballen fra en corner og stormet i angrep. Riise skjøt selvfølgelig i mål fra midtbanen. Jefferson Farfan stormet derimot rett frem til han var langt innenfor 16-meteren før han avsluttet.
Ukens gjennomgående reaksjon
Vi lar Joey Barton representere de som ikke så Manchester-derbyet. Er det "Six one for fucks sake" han sier?
Ukens brassespark
Det var en del brassespark denne uken også, men vi tar kun med dette. Fra treningsfeltet til Man City. Joe Hart oppfører seg som Zlatans dobbeltgjenger i alt han foretar seg her. Vi anbefaler forøvrig youtubekontoen til City. Mye trivelig der.
Ukens selvmål
Celtic-spilleren Cha Du-Ri, hvis navn høres mer ut som en tekststrofe fra sound of music enn en fotballspiller, scoret dette nydelige selvmålet borte mot Rennes. Tettey følger ballen heeeeelt inn i mål.
Ukens "og ellers da"
Manchester City slo Manchester United 6-1 på Old Trafford. De scoret tre mål fra 90. minutt og ut. Mancini, da! Var dette så lurt? Man skal ikke sparke en mann som ligger nede, bare gå stille forbi. Her lukter det en Sir som kommer til å gjøre alt for revansje i motsatt oppgjør. Man ønsker ikke å ha en tent Sir på nakken.
I vår la vi vår elsk på Maximilliano Moralez i Velez Sarsfield. Ikke på grunn av navnet, eller litt, men mest fordi han er 160 centimeter høy. I sommer gikk han til Atalanta, og i går scoret han to mål da Parma ble bekjempet i skinkebyen.
I Spania fortsetter Levante å imponere. 3-0 borte mot Villarreal er imponerende uansett hvordan Villarreal spiller for tiden. Levante har en defensiv femmer med en gjennomsnittsalder på nivå med norsk pensjonsalder. Resten av laget er akkurat kommet i midtlivskrisa.
Moa er blitt verdens beste straffeskytter og ender opp i Bayern neste sesong. En annen som scorer litt mål er Seydou Doumbia i CSKA Moskva. Han er toppscorer i CL sålangt, og i helgen scoret han hattrick borte mot Anzhi. CSKA vant 5-3 likegodt. CSKA ligger to poeng bak Zenit når to kamper gjenstår av del én av denne russiske sesongen, som er litt lenger enn normalt. Zenit vant forøvrig borte mot FK Rostov. Det første målet var finfint.
Ukens kategoriløse
Mario Balotelli. I en klasse for seg selv. Er det noe han ikke kan gjøre? Vi legger med denne som et hyggelig gjensyn.
Ukens teambuilding
For noen uker siden var grilling aktiviteten, nå var det go-kart. Ingen trodde vel at C-Ron skulle vinne dette etter den noe uheldige episoden i Manchester for et par år tilbake.
PS: Andrey Arshavin har visstnok fått lappen, han annonserte det stolt her en dag, men la samtidig til at det var på andre forsøk. Ydmykt gjort.
Ukens retro
I uken som reiste Bayern München til Napoli, hvor de slapp inn sitt første mål siden forrige gang de var der. Det var UEFA-cupen i 1988/89-sesongen og Napoli vant kampen og hele turneringen. Under følger en video med oppvarmingen til vertenes store stjerne. Vi takker @erikniva for å ha servert oss denne godbiten på hans blogg.
Ukens retroreklame
Aaaa....gode minner!
Ukens mål
Kevin Prince Boateng i Champions League-kampen mot Bate Borisov. Skuddet i seg selv er fint, men det mottaket i forkant er jo helt drøyt. Estetikk, ren estetikk.
Adam Moffat brenner til fra 150 meter og ballen går i korset den. FIELD GOAL!! Houston Dynamo tok seg av LA Galaxy med hele 3-1 i denne kampen i MLS.
Alan Osório da Costa Silva, eller bare Alan, kommer nesten alene for Braga mot Feirense og chipsparker(?) ballen i en vakker bue over keeper og i mål via stolpen. Artig utførelse og teknikk.
Så har vel alle sett suseren til Pavlyuchenko. Men hvis dere ikke har gjort det, kan dere trykke her.
Ukens Oh no you didn't
Marcelo og C-Ron; dette er feil på så altfor mange plan. Kommer nesten opp på siden av Markus Henriksen og resten av RBKs rockeband-feiring. Ja, dette tenkte vi da vi så feiringen. Så kom det oss for øre at de imiterte og drev gjøn med Neymar, som prøvde seg med denne dansen én måned tilbake i tid.
Ukens frekkas
Heldigvis kan C-Ron underholde med en fotball også. Han velger å fullføre sitt hattrick på 14 minutter på denne hælige måten, eller med en Zlatan-kläckare som de sier i Sverige.
Ukens Christian Wilhelmsson
Bryan Ruiz chipper elegant over Tim Howard. Nydelig.
Fb.com/1Goals - Fulham 1-1 Everton, Bryan Ruiz... by XpressGOAL365
Ukens debutant
Erik Lamela. Romas store signering i sommer. Cirka €19m svidde de av. Han skal være fremtiden og har i likhet med resten av Romas prosjekt en del press på seg for å lykkes. 19 år gamle Erik Lamela brukte seks minutter og 57 sekunder på å skru ballen opp i lengste kryss.
Ukens pasning
Ever Banega slår helt strålende gjennom til Soldado. Soldado gjør som han pleier å gjøre, scorer mål.
Ukens spill
Beklager, men vi kommer ikke helt utenom den syke matchen på Old Trafford. Spesielt ikke når man har kreative hjerner som David Silva på banen.
Ukens "jeg løper rett frem"
Vi mener å huske at John Arne Riise hadde et lignende mål for Liverpool mot Tottenham(?) ei gang. Hvor han fikk ballen fra en corner og stormet i angrep. Riise skjøt selvfølgelig i mål fra midtbanen. Jefferson Farfan stormet derimot rett frem til han var langt innenfor 16-meteren før han avsluttet.
Ukens gjennomgående reaksjon
Vi lar Joey Barton representere de som ikke så Manchester-derbyet. Er det "Six one for fucks sake" han sier?
Ukens brassespark
Det var en del brassespark denne uken også, men vi tar kun med dette. Fra treningsfeltet til Man City. Joe Hart oppfører seg som Zlatans dobbeltgjenger i alt han foretar seg her. Vi anbefaler forøvrig youtubekontoen til City. Mye trivelig der.
Ukens selvmål
Celtic-spilleren Cha Du-Ri, hvis navn høres mer ut som en tekststrofe fra sound of music enn en fotballspiller, scoret dette nydelige selvmålet borte mot Rennes. Tettey følger ballen heeeeelt inn i mål.
Ukens "og ellers da"
Manchester City slo Manchester United 6-1 på Old Trafford. De scoret tre mål fra 90. minutt og ut. Mancini, da! Var dette så lurt? Man skal ikke sparke en mann som ligger nede, bare gå stille forbi. Her lukter det en Sir som kommer til å gjøre alt for revansje i motsatt oppgjør. Man ønsker ikke å ha en tent Sir på nakken.
I vår la vi vår elsk på Maximilliano Moralez i Velez Sarsfield. Ikke på grunn av navnet, eller litt, men mest fordi han er 160 centimeter høy. I sommer gikk han til Atalanta, og i går scoret han to mål da Parma ble bekjempet i skinkebyen.
I Spania fortsetter Levante å imponere. 3-0 borte mot Villarreal er imponerende uansett hvordan Villarreal spiller for tiden. Levante har en defensiv femmer med en gjennomsnittsalder på nivå med norsk pensjonsalder. Resten av laget er akkurat kommet i midtlivskrisa.
Moa er blitt verdens beste straffeskytter og ender opp i Bayern neste sesong. En annen som scorer litt mål er Seydou Doumbia i CSKA Moskva. Han er toppscorer i CL sålangt, og i helgen scoret han hattrick borte mot Anzhi. CSKA vant 5-3 likegodt. CSKA ligger to poeng bak Zenit når to kamper gjenstår av del én av denne russiske sesongen, som er litt lenger enn normalt. Zenit vant forøvrig borte mot FK Rostov. Det første målet var finfint.
Ukens kategoriløse
Mario Balotelli. I en klasse for seg selv. Er det noe han ikke kan gjøre? Vi legger med denne som et hyggelig gjensyn.
Ukens teambuilding
For noen uker siden var grilling aktiviteten, nå var det go-kart. Ingen trodde vel at C-Ron skulle vinne dette etter den noe uheldige episoden i Manchester for et par år tilbake.
PS: Andrey Arshavin har visstnok fått lappen, han annonserte det stolt her en dag, men la samtidig til at det var på andre forsøk. Ydmykt gjort.
Ukens retro
I uken som reiste Bayern München til Napoli, hvor de slapp inn sitt første mål siden forrige gang de var der. Det var UEFA-cupen i 1988/89-sesongen og Napoli vant kampen og hele turneringen. Under følger en video med oppvarmingen til vertenes store stjerne. Vi takker @erikniva for å ha servert oss denne godbiten på hans blogg.
Ukens retroreklame
Aaaa....gode minner!
Etiketter:
Banega,
Bears Island,
Boateng,
C-ron,
David Silva,
Highhill,
Lamela,
Levante,
Mandagsspalten,
Maradona,
Moa
21. okt. 2011
Fredagslisten #27
F.K. OSLO
Skrevet av Eivind Bisgaard Sundet.
Jeg har sett Grand' Place i Brussel
og Syntagma i Aten.
Rundt Rockefeller Center så jeg alle New Yorks jenter
løpe rundt på raske ben.
Men en trekkfugl vender tilbake!
Om ikke annet så på trass ...
Jeg fant veien hjem for å se igjen
Alexander Kiellands plass.
Lillebjørn Nilsen
I det siste nummeret av Josimar har undertegnede en kronikk om Vålerenga. I den forbindelse ble det gjort litt research angående hvor mange spillere Oslofotballen har produsert de siste årene. Ved starten på årets sesong var det etter mine beregninger 55 spillere som enten spilte i andre eliteserieklubber enn Vålerenga eller befant seg som profesjonelle i utlandet. Det hører med til saken at jeg ikke har tatt utgangspunkt i selve bygrensene til Oslo, men bruker et utvidet stor-Oslo, hvor omland som Follo, deler av Romerike og Asker og Bærum er inkludert. En av påstandene mine fra Josimar er at 99 av 100 spillere fra Osloområdet helst vil spille i Vålerenga, da klubben innehar en hegemonisk posisjon i området. Jeg er klar over at dette er en påstand som kan diskuteres, men for å underbygge min posisjon vil jeg gi et lite eksempel. En av spillerne på dagens liste har en epost adresse som ikke levner særlig tvil om at Vålerenga er laget han holder med, men selv med flere Tippeligaklubber på CV'en har han aldri spilt for Vålerenga selv. Det er for øvrig 12 spillere fra Skeid på denne listen, og da er spillere som er i dagens Vålerenga utelatt. Tenk litt på det! Dette er lista over the ones that got away. Disse som Vålerenga kunne tilbudt kontrakter og gjort til sine egne i den (relativt sett) eneste satsende fotballklubben i Oslo.
F.K. Oslo er satt opp i en 4-2-3-1 formasjon.
1 Adam Larsen Kwarasey (Godset)
2 Håkon Skogseid (Viking) 5 Thomas Rogne (Celtic) 4 Kjetil Wæhler (Aab) 3 Jonathan Parr (Palace)
6 Mikkel Diskerud (Stabæk) 8 Henning Hauger (Hannover)
7 Daniel Braathen (Toulouse) 9 Jo Inge Berget (Molde) 11 Mos (Tromsø)
10 Moa (Hannover)
Benken: Ungdommen
Andre Hansen (Odd)
Mads Møller Dæhli (Manchester United)
Ohi Omoijuanfo (LSK)
Omar Elabdellaoui (Manchester City)
Etzaz Hussain (FFK)
Flamur Kastrati (Twente)
Joshua King (Manchester United)
Jørgen Hammer (Stabæk)
Kim Skogsrud (Rangers)
Tom Skogsrud (Rangers)
Abdisalam Ibrahim (Manchester City)
Kanskje noen vil kommentere og sette opp et eget lag? Under følger hele lista av spillere.
Hele lista
Jørgen Horn - FFK (Kjelsås-Vålerenga)
Etzaz Hussain - FFK (Langhus)
Alexander Ruud Tvedter - FFK (Langhus)
Thomas Holm - Molde (VIF)
Jo Inge Berget - Molde (Hadeland-Lyn)
Hassan El Fakriri - Brann (Lyn)
Bjørnar Holmvik - Brann (Grei – Stabæk)
Carl-Erik Torp - Brann (Kolbotn – Manglerud/Star)
Jørgen Hammer - Stabæk (Bærum)
Morten Morisbak Skjønsberg - Stabæk (Bærums Verk)
Mikkel Diskerud - Stabæk (Frigg)
Fredrik Brustad – Stabæk (Lyn- Ullern)
Torstein Andersen Aase - Stabæk (Nordstrand)
Erik Benjaminsen - Stabæk (Hauger FK)
Frode Kippe - LSK (Kolbotn)
Erling Knutzon - LSK (Lyn – Ullern)
Ohi Omoijuanfo - LSK (Holmlia)
Mattis Bolly - LSK (Holmlia)
Ruben Gabrielsen - LSK (FK Toten – Gjøvik/Lyn)
Adam Larsen - Stømsgodset ( Vålerenga)
Simen Stamsø Møller – Tromsø (Skeid – Kjelsås)
Kim Andre Madsen - Strømsgodset (Lyn –Grei)
Omar Elabdellaoui - Manchester City (Skeid)
Daniel Braaten - Toulouse (Skeid)
Kim Skogsrud - Glasgow Rangers (Skeid)
Tom Skogsrud - Glasgow Rangers (Skeid)
Flamur Kastrati - Twente (Skeid)
Ola Kamara - Strømsgodset (Frigg –Stabæk)
Daniel Fredheim Holm - Rosenborg (Skeid)
Nicolay Schrøder -Ipswish (Skeid – Frigg)
Edvard Skagestad - Aalesund (Follo)
Jonathan Parr - Crystal Palace (Holmlia – Lyn)
Fredrik Carlsen - Aalesund (Vålerenga)
Andre Hansen - Odd (Skeid)
Håkon Skogseid - Viking (Stabæk)
Tomaz Sokolowski - Viking (Asker – Lyn)
Espen Olsen - Sogndal (Lørenskog)
Magnus Hjulstad - Sarpsborg 08 (Vålerenga)
Joakim Eyde - Sarpsborg 08 (Nesodden)
Erik Jonvik - Sarpsborg 08 (KFUM Oslo)
Glenn Roberts - Sarpsborg 08 (Vålerenga)
Kjetil Wæhler - Aab (Lyn)
Moa Abdellaoue - Hannover 96 (Skeid)
Henning Hauger - Hannover 96 (Stabæk)
Mos Abdellaoue - Tromsø (Skeid)
Thomas Rogne - Celtic (Bærum – Stabæk)
John Carew - West Ham (Lørenskog – Vålerenga)
Joshua King - Manchester United ( Romsås – Vålerenga)
Alexander Mathisen - Lierse (Vålerenga)
Abdisalam Ibrahim - Manchester City (Fjellhamar)
Pa Modou Kah - Al Khor (Vålerenga)
Steinar Strømnes - Åtvidaberg (Hadeland – Vålerenga)
Mats Møller Dæhli – Manchester United (Lyn – Stabæk)
Birger Madsen - Start (Skeid)
Skrevet av Eivind Bisgaard Sundet.
Jeg har sett Grand' Place i Brussel
og Syntagma i Aten.
Rundt Rockefeller Center så jeg alle New Yorks jenter
løpe rundt på raske ben.
Men en trekkfugl vender tilbake!
Om ikke annet så på trass ...
Jeg fant veien hjem for å se igjen
Alexander Kiellands plass.
Lillebjørn Nilsen
I det siste nummeret av Josimar har undertegnede en kronikk om Vålerenga. I den forbindelse ble det gjort litt research angående hvor mange spillere Oslofotballen har produsert de siste årene. Ved starten på årets sesong var det etter mine beregninger 55 spillere som enten spilte i andre eliteserieklubber enn Vålerenga eller befant seg som profesjonelle i utlandet. Det hører med til saken at jeg ikke har tatt utgangspunkt i selve bygrensene til Oslo, men bruker et utvidet stor-Oslo, hvor omland som Follo, deler av Romerike og Asker og Bærum er inkludert. En av påstandene mine fra Josimar er at 99 av 100 spillere fra Osloområdet helst vil spille i Vålerenga, da klubben innehar en hegemonisk posisjon i området. Jeg er klar over at dette er en påstand som kan diskuteres, men for å underbygge min posisjon vil jeg gi et lite eksempel. En av spillerne på dagens liste har en epost adresse som ikke levner særlig tvil om at Vålerenga er laget han holder med, men selv med flere Tippeligaklubber på CV'en har han aldri spilt for Vålerenga selv. Det er for øvrig 12 spillere fra Skeid på denne listen, og da er spillere som er i dagens Vålerenga utelatt. Tenk litt på det! Dette er lista over the ones that got away. Disse som Vålerenga kunne tilbudt kontrakter og gjort til sine egne i den (relativt sett) eneste satsende fotballklubben i Oslo.
F.K. Oslo er satt opp i en 4-2-3-1 formasjon.
1 Adam Larsen Kwarasey (Godset)
2 Håkon Skogseid (Viking) 5 Thomas Rogne (Celtic) 4 Kjetil Wæhler (Aab) 3 Jonathan Parr (Palace)
6 Mikkel Diskerud (Stabæk) 8 Henning Hauger (Hannover)
7 Daniel Braathen (Toulouse) 9 Jo Inge Berget (Molde) 11 Mos (Tromsø)
10 Moa (Hannover)
Benken: Ungdommen
Andre Hansen (Odd)
Mads Møller Dæhli (Manchester United)
Ohi Omoijuanfo (LSK)
Omar Elabdellaoui (Manchester City)
Etzaz Hussain (FFK)
Flamur Kastrati (Twente)
Joshua King (Manchester United)
Jørgen Hammer (Stabæk)
Kim Skogsrud (Rangers)
Tom Skogsrud (Rangers)
Abdisalam Ibrahim (Manchester City)
Kanskje noen vil kommentere og sette opp et eget lag? Under følger hele lista av spillere.
Hele lista
Jørgen Horn - FFK (Kjelsås-Vålerenga)
Etzaz Hussain - FFK (Langhus)
Alexander Ruud Tvedter - FFK (Langhus)
Thomas Holm - Molde (VIF)
Jo Inge Berget - Molde (Hadeland-Lyn)
Hassan El Fakriri - Brann (Lyn)
Bjørnar Holmvik - Brann (Grei – Stabæk)
Carl-Erik Torp - Brann (Kolbotn – Manglerud/Star)
Jørgen Hammer - Stabæk (Bærum)
Morten Morisbak Skjønsberg - Stabæk (Bærums Verk)
Mikkel Diskerud - Stabæk (Frigg)
Fredrik Brustad – Stabæk (Lyn- Ullern)
Torstein Andersen Aase - Stabæk (Nordstrand)
Erik Benjaminsen - Stabæk (Hauger FK)
Frode Kippe - LSK (Kolbotn)
Erling Knutzon - LSK (Lyn – Ullern)
Ohi Omoijuanfo - LSK (Holmlia)
Mattis Bolly - LSK (Holmlia)
Ruben Gabrielsen - LSK (FK Toten – Gjøvik/Lyn)
Adam Larsen - Stømsgodset ( Vålerenga)
Simen Stamsø Møller – Tromsø (Skeid – Kjelsås)
Kim Andre Madsen - Strømsgodset (Lyn –Grei)
Omar Elabdellaoui - Manchester City (Skeid)
Daniel Braaten - Toulouse (Skeid)
Kim Skogsrud - Glasgow Rangers (Skeid)
Tom Skogsrud - Glasgow Rangers (Skeid)
Flamur Kastrati - Twente (Skeid)
Ola Kamara - Strømsgodset (Frigg –Stabæk)
Daniel Fredheim Holm - Rosenborg (Skeid)
Nicolay Schrøder -Ipswish (Skeid – Frigg)
Edvard Skagestad - Aalesund (Follo)
Jonathan Parr - Crystal Palace (Holmlia – Lyn)
Fredrik Carlsen - Aalesund (Vålerenga)
Andre Hansen - Odd (Skeid)
Håkon Skogseid - Viking (Stabæk)
Tomaz Sokolowski - Viking (Asker – Lyn)
Espen Olsen - Sogndal (Lørenskog)
Magnus Hjulstad - Sarpsborg 08 (Vålerenga)
Joakim Eyde - Sarpsborg 08 (Nesodden)
Erik Jonvik - Sarpsborg 08 (KFUM Oslo)
Glenn Roberts - Sarpsborg 08 (Vålerenga)
Kjetil Wæhler - Aab (Lyn)
Moa Abdellaoue - Hannover 96 (Skeid)
Henning Hauger - Hannover 96 (Stabæk)
Mos Abdellaoue - Tromsø (Skeid)
Thomas Rogne - Celtic (Bærum – Stabæk)
John Carew - West Ham (Lørenskog – Vålerenga)
Joshua King - Manchester United ( Romsås – Vålerenga)
Alexander Mathisen - Lierse (Vålerenga)
Abdisalam Ibrahim - Manchester City (Fjellhamar)
Pa Modou Kah - Al Khor (Vålerenga)
Steinar Strømnes - Åtvidaberg (Hadeland – Vålerenga)
Mats Møller Dæhli – Manchester United (Lyn – Stabæk)
Birger Madsen - Start (Skeid)
Etiketter:
Eivind Bisgaard Sundet,
Fredagslisten,
Oslo,
Vålerenga
17. okt. 2011
Mandagsspalten S#3E#10
Skrevet av Kenny Koevermans, Bears Island og Highhill. Med hjelp fra 101greatgoals.com hvor vi henter disse vidunderlige videoene og linkene fra, samt Jacob Steinberg i The Guardian.
Ukens mål
For å starte litt kronologisk i ukens mandagsspalte, presenterer vi først noen herlige mål fra siste runde i EM-kvalikken. Først ut er hele verdens Antonia Cassano. Bråkebøtta Cassano som vi i Materazzia elsker. Det er ingentng å utsette på avslutterferdighetene i hvert fall. På hel volley etter et gjennomspill fra De Rossi som er så følsomt at det får folka i Extreme Makeover til å virke barske.
Ja, han puster og peser som en hval før hvert frispark. Ja, han står bredbeint og cocky for å vise seg at han er best. Ja, han uttaler at "the fans whistle at me because I'm good-looking" og "alle som liker fotball, liker meg." Men legg alt dette til side, så er han en fantastisk spiller. Det tilslaget han viste frem mot Danmark har vi sett før, men det tåler tidens tann. Vakkert fra C-ron.
Kim Källström viser også at han har stått igjen noen timer på treningsfeltet og banket inn frispark. Mot Nederland dro han denne lekkerbiskenen over muren og inn i nærmeste kryss. Spesielt deilig er tredje reprise, når man ser frisparket bakfra.
I avdelingen mål du ikke tror på før du ser reprisen finner vi Dare Vrsic fra Slovenia, som scoret kampens eneste mål for Slovenia mot Serbia. Vi fronter den her og nå som et av "verdens høyeste mål". Mascara sitt mål mot Palermo i 2009 er nok et par knepp høyere, men hvis noen vet om mål som har blitt scoret som har gått i en høyere ballbane enn denne, vil vi gjerne vite om det. Den stiger og stiger som et drop-kick i rugby, før den detter ned like under tverrliggeren.
Ukens brassespark
Tre ord. Bicycleta, Golazo og Fred.
Så skal vi en tur til Championship, som nok må være den nummer 2 ligaen i verden med høyest nivå. Årets Championship er rett og slett en bra liga. Ross McCormack spiller for Leeds. I forrige kamp gjorde han dette. Digg.
Den gamle spurs-legenden Helder Postiga leverer fortsatt varer med jevne mellomrom. Denne gang for Real Zaragoza.
Ukens soloprestasjon
Zinha som spiller for Santos Laguna i Meksikansk toppserie hadde hørt litt mye på Jason Derulo da han nektet å gi fra seg ballen før han satte den i mål.
Ukens frispark
Det er klart at nesten alle målene i ukens mål-kategori kunne vært med her. Det har rett og slett vært sykt mye frisparkmål denne uken. Under følger noen flere!
Det er alltid ledig i korset. Selv i keeperhjørnet. Ronaldinho med nummer 10 for Brazil. Vi liker det godt.
Det er lov å sette spørsmålstegn med draktene til Celtic. Fæleste vi har sett. Men utførelsen til Anthony Stokes er det ingenting å si på. Banker ballen i mål med innsiden!
Sebastian Larsson tar seg god tid etter at Webb har blåst. Tenker nok at denne skal jeg sette i korset. Som tenkt, så gjort.
Hosny skal ta frispark for Ismaily mot Petrojets i den egyptiske ligaen. Han ser nesten litt lei ut, men lefser likevel til fra 170 meter. Keeper rekker ikke reagere en gang.
Van Persie ville ikke være noe dårligere en Larsson på Emirates i går. Dermed dette målet.
Ukens leksjon
Det er nesten dårlig gjort av Spania. Men det er jo ikke akkurat toppklasse av Skottland heller som bare ligger og venter på at gjennombruddet skal komme. Vi lurer på hvordan Spania hadde klart seg mot 10 de Jonger med Buffon bakerst. Hadde sikkert blitt mange røde. Uansett. Spania er som en bokser i feil vektklasse. Skottene er livredde, står stille og løper rundt i tauene. Og da blir det til slutt mål. Eller knock out.
Ukens assist
Teófilo Antonio Gutiérrez Rocancio sender Colombia i ledelsen mot Bolivia med en utsøkt pasning i bakrommet. Teófilo er samtidig ukens kuleste navn. Og det hjelper når du legger inn søknad om å være med i Mandagsspalten.
Ukens assist-assist
Vi tar en tur til Milano. Zlatan vifter vekk motstandere med sin uimotståelige hestehale før han visper ballen over alle sammen til Aquilani som er på løp på bakerste. Han header den på tvers av målet og der dukker Antonio Nocerino opp og tapper inn ballen. Herlig. Vi gir Zlatan 75 prosent av dette målet.
Ukens oppvarming
Javier Hernandez tenkte nok at det han gjør på trening skal han også gjøre i kamp. Men den gang ei. Det var bare på oppvarmingen Hernandez fant nettmaskene ettersom Brasil slo Mexico 2-1 og scoret selv alle målene i kampen. Unge Chicharito gjorde dette på oppvarmingen da. Greit det.
Ukens og ellers
Noen mål finner vi ikke verdige videoer av og et som kan være verdt å sjekke ut er Jung Jo-Gook sitt trøstemål for Nancy i deres 3-1 tap mot Lyon. Trykk for link og spol til 37 sekunder. Jo-Gook blir ifølge Wiki kalt Patriot av fansen fordi han angivelig skyter like hardt som Patriot-missilen. Altså han skyter missiler. Balotelli hadde et frekt brassespark i helgen også. Det kan dere se her etter ca 1 minutt og 40 sekunder. I MLS nærmer de seg play-off og den amerikaniserte avslutningen av ligaen. Troy Perkins måtte se denne suseren fra Danny Cruz gå inn da Houston Dynamo slo Portland Timbers 2-0. Cruz spilte collegeSOCCER ved University of Nevada-Las Vegas og på hans wikiartikkel kan vi lese følgende: He was the first UNLV player to earn MPSF Newcomer of the Year honors in his freshman year in 2007, and was named to the all-Mountain Pacific Sports Federation first team after scoring five goals in 2008. Kool det.
Vi holder oss i MLS. Thierry Henry har dommerne mot seg og får sitt andre røde i Leskedrikktrøya. Det er klart at dette ikke er rødt, men hva er det Henry egentlig driver med. Han fyren ligger jo på bakken lenge før Henry er på han, så han kan vel i teorien bare løpe rundt. Uansett er VM-dommer fra 2006, Kevin Stott, ikke i tvil. Rett opp med det røde.
Litt MLS til. Kasey Keller husker sikkert de fleste fremdeles. Han står fremdeles i mål, eller nå nærmer det seg slutten. Keller blir 42 år i november og spilte i helgen sin siste hjemmekamp for Seattle Sounders. Som avskjedsgave fikk han bronseforgylte keeperhandsker, en motorsykkel og en firhjuling. USA!
Ukens umotiverte spissduo, men motiverte sitatmaskiner
Først ut var Zlatan med noen uttalelser som media tolket dithen at han var lei fotball. Deretter følgte Antonio Cassano opp under landslagssamlingen til Italia med å si at han kom til å gi seg innen tre år. Hvorpå han trøstet journalistene med "ta det med ro, bak meg kommer Balotelli."
Ukens retro
Vi holder oss i italia. De som lytter til The Guardians Football Weekly kjenner godt til James Richardson, aka AC Jimbo. Alle andre som er noenlunde oppdatert på den populærkulturelle verden kjenner til Elvis Costello. Under er en video fra da Richardson holdt engelske tv-seere oppdatert på Calcio, denne dagen med Costello som gjest. Deilig!
Ukens reklame/ ukens gåsehud/ ukens Materazziafavoritt
Vidigger elsker Beckham. Det er et forhold som varer 4-ever. Through sickness and Diego Simeone. Until MLS do us part.
Ukens mål
For å starte litt kronologisk i ukens mandagsspalte, presenterer vi først noen herlige mål fra siste runde i EM-kvalikken. Først ut er hele verdens Antonia Cassano. Bråkebøtta Cassano som vi i Materazzia elsker. Det er ingentng å utsette på avslutterferdighetene i hvert fall. På hel volley etter et gjennomspill fra De Rossi som er så følsomt at det får folka i Extreme Makeover til å virke barske.
Ja, han puster og peser som en hval før hvert frispark. Ja, han står bredbeint og cocky for å vise seg at han er best. Ja, han uttaler at "the fans whistle at me because I'm good-looking" og "alle som liker fotball, liker meg." Men legg alt dette til side, så er han en fantastisk spiller. Det tilslaget han viste frem mot Danmark har vi sett før, men det tåler tidens tann. Vakkert fra C-ron.
Kim Källström viser også at han har stått igjen noen timer på treningsfeltet og banket inn frispark. Mot Nederland dro han denne lekkerbiskenen over muren og inn i nærmeste kryss. Spesielt deilig er tredje reprise, når man ser frisparket bakfra.
I avdelingen mål du ikke tror på før du ser reprisen finner vi Dare Vrsic fra Slovenia, som scoret kampens eneste mål for Slovenia mot Serbia. Vi fronter den her og nå som et av "verdens høyeste mål". Mascara sitt mål mot Palermo i 2009 er nok et par knepp høyere, men hvis noen vet om mål som har blitt scoret som har gått i en høyere ballbane enn denne, vil vi gjerne vite om det. Den stiger og stiger som et drop-kick i rugby, før den detter ned like under tverrliggeren.
Ukens brassespark
Tre ord. Bicycleta, Golazo og Fred.
Så skal vi en tur til Championship, som nok må være den nummer 2 ligaen i verden med høyest nivå. Årets Championship er rett og slett en bra liga. Ross McCormack spiller for Leeds. I forrige kamp gjorde han dette. Digg.
Den gamle spurs-legenden Helder Postiga leverer fortsatt varer med jevne mellomrom. Denne gang for Real Zaragoza.
Ukens soloprestasjon
Zinha som spiller for Santos Laguna i Meksikansk toppserie hadde hørt litt mye på Jason Derulo da han nektet å gi fra seg ballen før han satte den i mål.
Ukens frispark
Det er klart at nesten alle målene i ukens mål-kategori kunne vært med her. Det har rett og slett vært sykt mye frisparkmål denne uken. Under følger noen flere!
Det er alltid ledig i korset. Selv i keeperhjørnet. Ronaldinho med nummer 10 for Brazil. Vi liker det godt.
Det er lov å sette spørsmålstegn med draktene til Celtic. Fæleste vi har sett. Men utførelsen til Anthony Stokes er det ingenting å si på. Banker ballen i mål med innsiden!
Sebastian Larsson tar seg god tid etter at Webb har blåst. Tenker nok at denne skal jeg sette i korset. Som tenkt, så gjort.
Hosny skal ta frispark for Ismaily mot Petrojets i den egyptiske ligaen. Han ser nesten litt lei ut, men lefser likevel til fra 170 meter. Keeper rekker ikke reagere en gang.
Van Persie ville ikke være noe dårligere en Larsson på Emirates i går. Dermed dette målet.
Ukens leksjon
Det er nesten dårlig gjort av Spania. Men det er jo ikke akkurat toppklasse av Skottland heller som bare ligger og venter på at gjennombruddet skal komme. Vi lurer på hvordan Spania hadde klart seg mot 10 de Jonger med Buffon bakerst. Hadde sikkert blitt mange røde. Uansett. Spania er som en bokser i feil vektklasse. Skottene er livredde, står stille og løper rundt i tauene. Og da blir det til slutt mål. Eller knock out.
Ukens assist
Teófilo Antonio Gutiérrez Rocancio sender Colombia i ledelsen mot Bolivia med en utsøkt pasning i bakrommet. Teófilo er samtidig ukens kuleste navn. Og det hjelper når du legger inn søknad om å være med i Mandagsspalten.
Ukens assist-assist
Vi tar en tur til Milano. Zlatan vifter vekk motstandere med sin uimotståelige hestehale før han visper ballen over alle sammen til Aquilani som er på løp på bakerste. Han header den på tvers av målet og der dukker Antonio Nocerino opp og tapper inn ballen. Herlig. Vi gir Zlatan 75 prosent av dette målet.
Ukens oppvarming
Javier Hernandez tenkte nok at det han gjør på trening skal han også gjøre i kamp. Men den gang ei. Det var bare på oppvarmingen Hernandez fant nettmaskene ettersom Brasil slo Mexico 2-1 og scoret selv alle målene i kampen. Unge Chicharito gjorde dette på oppvarmingen da. Greit det.
Ukens og ellers
Noen mål finner vi ikke verdige videoer av og et som kan være verdt å sjekke ut er Jung Jo-Gook sitt trøstemål for Nancy i deres 3-1 tap mot Lyon. Trykk for link og spol til 37 sekunder. Jo-Gook blir ifølge Wiki kalt Patriot av fansen fordi han angivelig skyter like hardt som Patriot-missilen. Altså han skyter missiler. Balotelli hadde et frekt brassespark i helgen også. Det kan dere se her etter ca 1 minutt og 40 sekunder. I MLS nærmer de seg play-off og den amerikaniserte avslutningen av ligaen. Troy Perkins måtte se denne suseren fra Danny Cruz gå inn da Houston Dynamo slo Portland Timbers 2-0. Cruz spilte collegeSOCCER ved University of Nevada-Las Vegas og på hans wikiartikkel kan vi lese følgende: He was the first UNLV player to earn MPSF Newcomer of the Year honors in his freshman year in 2007, and was named to the all-Mountain Pacific Sports Federation first team after scoring five goals in 2008. Kool det.
Vi holder oss i MLS. Thierry Henry har dommerne mot seg og får sitt andre røde i Leskedrikktrøya. Det er klart at dette ikke er rødt, men hva er det Henry egentlig driver med. Han fyren ligger jo på bakken lenge før Henry er på han, så han kan vel i teorien bare løpe rundt. Uansett er VM-dommer fra 2006, Kevin Stott, ikke i tvil. Rett opp med det røde.
Litt MLS til. Kasey Keller husker sikkert de fleste fremdeles. Han står fremdeles i mål, eller nå nærmer det seg slutten. Keller blir 42 år i november og spilte i helgen sin siste hjemmekamp for Seattle Sounders. Som avskjedsgave fikk han bronseforgylte keeperhandsker, en motorsykkel og en firhjuling. USA!
Ukens umotiverte spissduo, men motiverte sitatmaskiner
Først ut var Zlatan med noen uttalelser som media tolket dithen at han var lei fotball. Deretter følgte Antonio Cassano opp under landslagssamlingen til Italia med å si at han kom til å gi seg innen tre år. Hvorpå han trøstet journalistene med "ta det med ro, bak meg kommer Balotelli."
Ukens retro
Vi holder oss i italia. De som lytter til The Guardians Football Weekly kjenner godt til James Richardson, aka AC Jimbo. Alle andre som er noenlunde oppdatert på den populærkulturelle verden kjenner til Elvis Costello. Under er en video fra da Richardson holdt engelske tv-seere oppdatert på Calcio, denne dagen med Costello som gjest. Deilig!
Ukens reklame/ ukens gåsehud/ ukens Materazziafavoritt
Vi
Etiketter:
Antonio Cassano,
Bears Island,
C-ron,
Daniele De Rossi,
Highhill,
Hosny,
Kenny Koevermans,
Källström,
Larsson,
Mandagsspalten,
Ronaldinho,
Rugby,
van Persie,
Vrsic,
Zlatan
14. okt. 2011
Fredagslisten #26
Av Bears Island
I anledning ferieavvikling i fredagsliste-redaksjonen blir det denne gang en litt alternativ liste. Egentlig er det ikke noen liste i det hele tatt, det er en liten vurdering av EM-play-off-oppgjørene som venter oss i movember. Det eksisterte egentlig en plan om å rangere oppgjørene, men de er faktisk like spennende på hver sin måte.
Portugal - Bosnia-Hercegovina
Det er to år siden disse lagene møtte hverandre i play-off til VM. Det var to durabelige kamper hvor Portugal endte opp med å trekke det lengste strået. Bohemen var fylt til randen med personer av bosnisk opphav under den siste kampen. Undertegnede ble nektet adgang i døra en halvtime før kampen grunnet plassproblemer. Det er passelig sjeldent ved kvalikkamper. Bosnia har et spennende lag, som virker bedre enn før. De hadde mulighet til å vinne sin gruppe med seier over Frankrike i siste kamp. Rapportene tilsier at de rundspilte Frankrike i en omgang, men det hjalp så lite ettersom de spilte uavgjort. Portugal har jo et på papiret sterkere lag, og har vel oddsen på sin side. Bosnia virker derimot å ha en sterkere moral enn på lenge. Vi setter pengene våre på Portugal og hjertet vårt på Bosnia.
Tyrkia - Kroatia
Tyrkia kom seg til play-off og styres av den overhypede Guus Hiddink. Kroatia er Kroatia, et land med så mye deilig balltalent at det ikke går an å mislike dem. Det samme gjelder forsåvidt for Tyrkia. Det er litt like ballkulturer dette, men Kroatia er kanskje hakket tøffere. Men begge lands fotballkulturer er fulle av tjuvtriks, på en elskverdig måte riktignok. Ok. Jevn og tøff batalje som neppe er over etter første kamp. Vi tror på Tyrkia, tror jeg.
Estland - Irland
Irland ble nektet VM-deltakelse av Martin Hansson og Thierry Henry. Denne gang er det Linni Meisters utkårede, Enar Jääger, og en foreløpig ikke oppnevnt dommer som skal stoppe irene fra et sluttspill. Selv om vi unner Irland en opptur (de har jo litt problemer i landet sitt), så hadde det vært morsomt med Estland i EM også. Vi antar at Aiden McGeady og Shane Long fikser dette for Irland.
Tsjekkia - Montenegro
En fallende kjempe mot et høyst elskverdig Montenegro. Dette kan bare gå en vei, det lukter 0-0 i første kamp. Det lukter 0-0 i andre kamp. Et lite stykke ut i ekstraomgangene mottar Mirko Vučinić ballen (med en silkemyk berøring) på venstresiden, cirka 25 meter fra dødlinja. Han drar av Theodor Gebre Selassie på høyrebacken og skjærer innover før han rapper til ballen. Ballen skrur rundt fem tsjekkere og suser inn i det lengste hjørnet. Sett det før? Vi gleder oss uansett til feiringen.
I anledning ferieavvikling i fredagsliste-redaksjonen blir det denne gang en litt alternativ liste. Egentlig er det ikke noen liste i det hele tatt, det er en liten vurdering av EM-play-off-oppgjørene som venter oss i movember. Det eksisterte egentlig en plan om å rangere oppgjørene, men de er faktisk like spennende på hver sin måte.
Portugal - Bosnia-Hercegovina
Det er to år siden disse lagene møtte hverandre i play-off til VM. Det var to durabelige kamper hvor Portugal endte opp med å trekke det lengste strået. Bohemen var fylt til randen med personer av bosnisk opphav under den siste kampen. Undertegnede ble nektet adgang i døra en halvtime før kampen grunnet plassproblemer. Det er passelig sjeldent ved kvalikkamper. Bosnia har et spennende lag, som virker bedre enn før. De hadde mulighet til å vinne sin gruppe med seier over Frankrike i siste kamp. Rapportene tilsier at de rundspilte Frankrike i en omgang, men det hjalp så lite ettersom de spilte uavgjort. Portugal har jo et på papiret sterkere lag, og har vel oddsen på sin side. Bosnia virker derimot å ha en sterkere moral enn på lenge. Vi setter pengene våre på Portugal og hjertet vårt på Bosnia.
Tyrkia - Kroatia
Tyrkia kom seg til play-off og styres av den overhypede Guus Hiddink. Kroatia er Kroatia, et land med så mye deilig balltalent at det ikke går an å mislike dem. Det samme gjelder forsåvidt for Tyrkia. Det er litt like ballkulturer dette, men Kroatia er kanskje hakket tøffere. Men begge lands fotballkulturer er fulle av tjuvtriks, på en elskverdig måte riktignok. Ok. Jevn og tøff batalje som neppe er over etter første kamp. Vi tror på Tyrkia, tror jeg.
Estland - Irland
Irland ble nektet VM-deltakelse av Martin Hansson og Thierry Henry. Denne gang er det Linni Meisters utkårede, Enar Jääger, og en foreløpig ikke oppnevnt dommer som skal stoppe irene fra et sluttspill. Selv om vi unner Irland en opptur (de har jo litt problemer i landet sitt), så hadde det vært morsomt med Estland i EM også. Vi antar at Aiden McGeady og Shane Long fikser dette for Irland.
Tsjekkia - Montenegro
En fallende kjempe mot et høyst elskverdig Montenegro. Dette kan bare gå en vei, det lukter 0-0 i første kamp. Det lukter 0-0 i andre kamp. Et lite stykke ut i ekstraomgangene mottar Mirko Vučinić ballen (med en silkemyk berøring) på venstresiden, cirka 25 meter fra dødlinja. Han drar av Theodor Gebre Selassie på høyrebacken og skjærer innover før han rapper til ballen. Ballen skrur rundt fem tsjekkere og suser inn i det lengste hjørnet. Sett det før? Vi gleder oss uansett til feiringen.
Etiketter:
Bears Island,
Bosnia,
EM-kvalikk,
Estland,
Fredagslisten,
Irland,
Kroatia,
Montenegro,
Portugal,
Tsjekkia,
Tyrkia
11. okt. 2011
Norge-Kypros (post-EM-kvalikk)
Da var kvalikken over for denne gang. Norge slo Kypros 9-0 3-1, og da var det snipp snapp snute, elle melle, skipet går, stein mot papir, vi er ute.
Det som var mest kjipt i denne kampen var jo at vi ble dømt ut. Norge var jo på vei mot 9-0 akkurat i det den skotske linjemannen brutalt rev oss ut av drømmen med ikke å vinke når det faktisk var offside. Neida. Vi ble jo ikke dømt ut. Det var vel aldri noe tvil om at det hele var over før det begynte. Men når vi scorer mål og har åtte ni igjen, hvorfor feire scoringene i stedet for å hente ballen i målet og spurte hjem til egen halvdel?
Drillo får noen ledende spørsmål og svarer sedvanlig komfortabelt. Det er en relativt resignert stemning, og selv ikke Gonzo-Highhill finner den indre motivasjonen til å stille noen spørsmål på vegne av den utskremte bloggen Materazzia.
Drillo mente forøvrig å se prov på den gode gamle Carew.
Drillo er også åpen for både 442 og 451 i fremtiden. (Hvorfor ikke samtidig være åpen for 3-1-2-3-1, lurer vi på, men vi får oss liksom ikke til å spørre).
Når spørsmålsrunden ebber ut sier Drillo at det var veldig hyggelig å snakke med oss.
Vi synes Drillo er hyggelig også.
Dette ble bare rør. Og har dere lest hit, har dere lest hele dette innlegget.
Ses i Brasil 2014.
Det som var mest kjipt i denne kampen var jo at vi ble dømt ut. Norge var jo på vei mot 9-0 akkurat i det den skotske linjemannen brutalt rev oss ut av drømmen med ikke å vinke når det faktisk var offside. Neida. Vi ble jo ikke dømt ut. Det var vel aldri noe tvil om at det hele var over før det begynte. Men når vi scorer mål og har åtte ni igjen, hvorfor feire scoringene i stedet for å hente ballen i målet og spurte hjem til egen halvdel?
Drillo får noen ledende spørsmål og svarer sedvanlig komfortabelt. Det er en relativt resignert stemning, og selv ikke Gonzo-Highhill finner den indre motivasjonen til å stille noen spørsmål på vegne av den utskremte bloggen Materazzia.
Drillo mente forøvrig å se prov på den gode gamle Carew.
Drillo er også åpen for både 442 og 451 i fremtiden. (Hvorfor ikke samtidig være åpen for 3-1-2-3-1, lurer vi på, men vi får oss liksom ikke til å spørre).
Når spørsmålsrunden ebber ut sier Drillo at det var veldig hyggelig å snakke med oss.
Vi synes Drillo er hyggelig også.
Dette ble bare rør. Og har dere lest hit, har dere lest hele dette innlegget.
Ses i Brasil 2014.
Etiketter:
Bears Island,
Drillo,
EM-kvalikk,
Highhill,
Kenny Koevermans,
Kypros,
Landslaget,
Norge
Live from the news room vol. 9.0
Ja, dere ser tittelen her. I dagens dataalder og i anledning det ønskede resultatet blir denne vol. 9.0-versjonen forhåpentligvis oppladningen til TIDENES aften på Ullevaal Stadion.
Vi er tre stykker i dag, Bears, Kenny og Gonzo-Highhill. Får vi se og høre vårt Hunter S. Thompson-alibi i aksjon på pressekonferansen? Time will show. Vi har nå fått oss hver vår kaffe og har tatt av oss store vinterjakker for å fordype oss i lagoppstillingen inne på presserommet.
Og som vanlig har vi tatt for oss programmet. Vi ser at Hallen mener at Tippeligaklubbene har tatt store steg fram mot ein berekraftig økonomi de siste åra. Jaha. Og han takker for god innsats. Meget defensiv holdning mener vi da. Vi kan jo fortsatt gå videre!! Nuvel...
Over til laget. Utrolig nok har Drillo ikke lest bloggen fra tidligere i dag, og kommer ikke til å starte i en 3-1-2-3-1-formasjon (sukk). Derimot kommer han ut i en relativ safe 4-4-2. Og vi lurer på følgende: Landslaget har jo aldri fungert i 4-4-2, så hvorfor ikke prøve 3-1-2-3-1??
Men, det var laget. Vi stiler med Jarstein, Høgli, Demidov, Wæhler, Riise, Ruud, Tettey, Grindheim, Gamst, Carew,Sørloth, Huseklepp.
Ingen overraskelser der altså. På treningene i helga terpet Drillo den defensive fireren hardt. Samtidig ble det drillet et par småfrekke kombinasjoner mellom Huseklepp og Ruud ute på høyrekanten. Se opp, Kypros...
Dommerkvartetten har tatt turen over nordsjøen fra Skottland. Hoveddommer er William Collum og er lærer i religion ved Cardinal Newman High School. Vi får håpe han ikke har gjort research på den ateistiske landslagstreneren vår. Uansett, han er som sagt lærer og har følgelig fått oppnevnt en side på uk.ratemyteacher.com. En helt fantastisk side hvor elever kan rate og gi kommentarer. Siden til Collum inneholder kommentarer som "svikefull med dårlig dømmekraft"... Det lover jo ikke bra. Han har også fått noen positive kommentarer.
Han går ikke av veien for å blåse litt i fløyta. I april gav han nitten gule, seks røde kort og ni straffespark på fem kamper! Så langt i EM-kvaliken har han kun dømt to kamper hvor han har gitt totalt syv gule kort. I begge kampene har ikke hjemmelaget scoret mål. Dårlig utgangspunkt. Ellers kalles han Willie og drikker ikke alkohol.
Lagoppstillingen til Kypros er jo en navnebonanza i seg selv. Vi har Kissas, Charalambous, Merkis, Pelagias, Solomou, Okkas, Charalambides, Satsias, Dobrasinovic, Avraam og Demetriou. Hei hå! Oppdag noen skrivefeil der da!
I påvente av 9-0 nyter vi resten av kaffen før vi straks skal ut i kulda og oppleve en kamp som varmer!
Yes we love.
Vi er tre stykker i dag, Bears, Kenny og Gonzo-Highhill. Får vi se og høre vårt Hunter S. Thompson-alibi i aksjon på pressekonferansen? Time will show. Vi har nå fått oss hver vår kaffe og har tatt av oss store vinterjakker for å fordype oss i lagoppstillingen inne på presserommet.
Og som vanlig har vi tatt for oss programmet. Vi ser at Hallen mener at Tippeligaklubbene har tatt store steg fram mot ein berekraftig økonomi de siste åra. Jaha. Og han takker for god innsats. Meget defensiv holdning mener vi da. Vi kan jo fortsatt gå videre!! Nuvel...
Over til laget. Utrolig nok har Drillo ikke lest bloggen fra tidligere i dag, og kommer ikke til å starte i en 3-1-2-3-1-formasjon (sukk). Derimot kommer han ut i en relativ safe 4-4-2. Og vi lurer på følgende: Landslaget har jo aldri fungert i 4-4-2, så hvorfor ikke prøve 3-1-2-3-1??
Men, det var laget. Vi stiler med Jarstein, Høgli, Demidov, Wæhler, Riise, Ruud, Tettey, Grindheim, Gamst, Carew,
Ingen overraskelser der altså. På treningene i helga terpet Drillo den defensive fireren hardt. Samtidig ble det drillet et par småfrekke kombinasjoner mellom Huseklepp og Ruud ute på høyrekanten. Se opp, Kypros...
Dommerkvartetten har tatt turen over nordsjøen fra Skottland. Hoveddommer er William Collum og er lærer i religion ved Cardinal Newman High School. Vi får håpe han ikke har gjort research på den ateistiske landslagstreneren vår. Uansett, han er som sagt lærer og har følgelig fått oppnevnt en side på uk.ratemyteacher.com. En helt fantastisk side hvor elever kan rate og gi kommentarer. Siden til Collum inneholder kommentarer som "svikefull med dårlig dømmekraft"... Det lover jo ikke bra. Han har også fått noen positive kommentarer.
Han går ikke av veien for å blåse litt i fløyta. I april gav han nitten gule, seks røde kort og ni straffespark på fem kamper! Så langt i EM-kvaliken har han kun dømt to kamper hvor han har gitt totalt syv gule kort. I begge kampene har ikke hjemmelaget scoret mål. Dårlig utgangspunkt. Ellers kalles han Willie og drikker ikke alkohol.
Lagoppstillingen til Kypros er jo en navnebonanza i seg selv. Vi har Kissas, Charalambous, Merkis, Pelagias, Solomou, Okkas, Charalambides, Satsias, Dobrasinovic, Avraam og Demetriou. Hei hå! Oppdag noen skrivefeil der da!
I påvente av 9-0 nyter vi resten av kaffen før vi straks skal ut i kulda og oppleve en kamp som varmer!
Yes we love.
Etiketter:
Bears Island,
Drillo,
EM-kvalikk,
Highhill,
Kenny Koevermans,
Kypros,
Norge
Hvordan slå Kypros 9-0?
Skrevet av Kenny Koevermans og Bears Island.
Ja, dere vet hvordan. Vi setter innpå Gunnar Halle og Roger Nilsen. Eller vi starter rett og slett med elleveren som startet mot San Marino back in the day!
...Fra spøk tilalvor en ny spøk. Vi kan jo faktisk gå videre.
Vi lurer litt på om mediene har tatt til seg all kritikk som kom etter monsterhausen før Danmark-Norge. Fordi nå er det liksom ingen snakk om at Danmark kan slå Portugal 1-0 og vi kan vinne 9-0 mot Kypros og dermed kapre andreplassen i gruppa. Det er jo nøkternt og fint forklart på wikipedia: Norway will be eliminated unless both they and Denmark win by a combined goal difference of 10 or more, or 9 if Norway score at least 14 goals more than Portugal.
Er ikke dette mulig da? Fotballen er rund. Cup er CUP.
La oss sette opp laget som skal vinne 9-0 mot Kypros. Danmark-Portugal kan vi ikke gjøre noe med, men vi vet at skal vi klare det, må vi uansett score haugevis med mål. Kanskje til og med så mye som ni.
LAGET SOM SKAL VINNE 9-0
Vi ser for oss at vi går ut i et 3-4-3 system. eller mer et 3-1-2-3-1.
I mål har vi Jarstein. Den er grei.
I backlinja mangler kaptein og bauta Hangeland. Dermed går vi for Wæhler, Demidov og Riise.
Som defensiv midtbane legger vi inn Even Hovland. Skal ligge foran og stabilisere og kan være et fint offensivt våpen med sin gode fot.
De to sentrale på midten blir Tettey og Grindheim. Disse får en viktig jobb som box-to-box midfield players. Her må det kjøres fra start og vi skal helst ikke tape en duell og vinne alle andreballene.
Offensivt fra venstre kjører vi Gamst, Tarik og Huseklepp.
Tanksenter: Carew.
Vi kan ikke forstå at det ikke skal være mulig å bare prøve. Kjøre ut i høyt press og samle det som finnes av håp, spilleglede og guts til en symbiose av tro på at vi skal score ni mål mot et - la oss være ærlige - elendig lag som ikke har noe å spille for. Kom igjen Drillo. La oss se litt motivasjonsskills!
Materazzias motivasjonsplan!
Punkt én, for å vinne må man unngå å tape. Det er gjort før kampen starter. Vi har aldri tapt mot Kypros.
Punkt to, for å vinne må man unngå å spille uavgjort. Det er også gjort før kampen starter. Vi har aldri spilt uavgjort mot Kypros.
La oss summere opp de to første punktene i motivasjonsplanen med andre ord. Vi har kun vunnet mot Kypros. Seks kamper, seks seire!
Punkt tre, hent inn verdens beste møtende spiss for å forklare hvordan man scorer mot Kypros. Gøran Sørloth er norsk toppscorer mot Kypros. Kypros-dødaren om du vil, og vi vil jo. Sørloth har fem mål på fire kamper mot Kypros. Sørloth må ikke bare forklare hvordan score, han må også fortelle Carew, Tarik, Huseklepp, Gamst og de andre som spiller i vårt eminente system at de er mye bedre fotballspillere enn ham. Og det er de jo, så han trenger ikke lyve ei gang.
Fortell dem at de kan bli historiske, Drillo. Om de klarer dette vil de stå i historiebøkene. De vil bli pensum. Barn vil ikke lære fadervår utenat på barneskolen lenger, de vil lære startoppstillingen fra da Norge slo Kypros 9-0 utenat. Det vil bli føyd til et ekstra vers i nasjonalsangen.
Ja, vi elsker dette laget,
som det leder an
ingen kan ta dem av dage
selv uten Hangeland
Carew, Carew, som du scoret
for Kelis din viv
og du og du som vi feiret
vår EM-plass i Kiev.
Alternativet er jo at vi må klone Sørloth. Med en 1,25-tally mot Kypros holder det med åtte Sørloth'er springende rundt, da får vi plass til Wæhler, Demidov og Jarstein til å holde nullen.
Lykke til folkens! Vi skal holde fortet i varm bekledning på en kald Ullevaal gjennom hele kampen og kanskje til og med bidra med noen spørsmål til sjefen på pressekonferansen etterpå.
Ja, dere vet hvordan. Vi setter innpå Gunnar Halle og Roger Nilsen. Eller vi starter rett og slett med elleveren som startet mot San Marino back in the day!
...Fra spøk til
Vi lurer litt på om mediene har tatt til seg all kritikk som kom etter monsterhausen før Danmark-Norge. Fordi nå er det liksom ingen snakk om at Danmark kan slå Portugal 1-0 og vi kan vinne 9-0 mot Kypros og dermed kapre andreplassen i gruppa. Det er jo nøkternt og fint forklart på wikipedia: Norway will be eliminated unless both they and Denmark win by a combined goal difference of 10 or more, or 9 if Norway score at least 14 goals more than Portugal.
Er ikke dette mulig da? Fotballen er rund. Cup er CUP.
La oss sette opp laget som skal vinne 9-0 mot Kypros. Danmark-Portugal kan vi ikke gjøre noe med, men vi vet at skal vi klare det, må vi uansett score haugevis med mål. Kanskje til og med så mye som ni.
LAGET SOM SKAL VINNE 9-0
Vi ser for oss at vi går ut i et 3-4-3 system. eller mer et 3-1-2-3-1.
I mål har vi Jarstein. Den er grei.
I backlinja mangler kaptein og bauta Hangeland. Dermed går vi for Wæhler, Demidov og Riise.
Som defensiv midtbane legger vi inn Even Hovland. Skal ligge foran og stabilisere og kan være et fint offensivt våpen med sin gode fot.
De to sentrale på midten blir Tettey og Grindheim. Disse får en viktig jobb som box-to-box midfield players. Her må det kjøres fra start og vi skal helst ikke tape en duell og vinne alle andreballene.
Offensivt fra venstre kjører vi Gamst, Tarik og Huseklepp.
Tanksenter: Carew.
Vi kan ikke forstå at det ikke skal være mulig å bare prøve. Kjøre ut i høyt press og samle det som finnes av håp, spilleglede og guts til en symbiose av tro på at vi skal score ni mål mot et - la oss være ærlige - elendig lag som ikke har noe å spille for. Kom igjen Drillo. La oss se litt motivasjonsskills!
Materazzias motivasjonsplan!
Punkt én, for å vinne må man unngå å tape. Det er gjort før kampen starter. Vi har aldri tapt mot Kypros.
Punkt to, for å vinne må man unngå å spille uavgjort. Det er også gjort før kampen starter. Vi har aldri spilt uavgjort mot Kypros.
La oss summere opp de to første punktene i motivasjonsplanen med andre ord. Vi har kun vunnet mot Kypros. Seks kamper, seks seire!
Punkt tre, hent inn verdens beste møtende spiss for å forklare hvordan man scorer mot Kypros. Gøran Sørloth er norsk toppscorer mot Kypros. Kypros-dødaren om du vil, og vi vil jo. Sørloth har fem mål på fire kamper mot Kypros. Sørloth må ikke bare forklare hvordan score, han må også fortelle Carew, Tarik, Huseklepp, Gamst og de andre som spiller i vårt eminente system at de er mye bedre fotballspillere enn ham. Og det er de jo, så han trenger ikke lyve ei gang.
Fortell dem at de kan bli historiske, Drillo. Om de klarer dette vil de stå i historiebøkene. De vil bli pensum. Barn vil ikke lære fadervår utenat på barneskolen lenger, de vil lære startoppstillingen fra da Norge slo Kypros 9-0 utenat. Det vil bli føyd til et ekstra vers i nasjonalsangen.
Ja, vi elsker dette laget,
som det leder an
ingen kan ta dem av dage
selv uten Hangeland
Carew, Carew, som du scoret
for Kelis din viv
og du og du som vi feiret
vår EM-plass i Kiev.
Alternativet er jo at vi må klone Sørloth. Med en 1,25-tally mot Kypros holder det med åtte Sørloth'er springende rundt, da får vi plass til Wæhler, Demidov og Jarstein til å holde nullen.
Lykke til folkens! Vi skal holde fortet i varm bekledning på en kald Ullevaal gjennom hele kampen og kanskje til og med bidra med noen spørsmål til sjefen på pressekonferansen etterpå.
Etiketter:
9-0,
Bears Island,
Carew,
Drillo,
EM-kvalikk,
Kenny Koevermans,
Kypros,
Norge,
Sørloth
10. okt. 2011
Mandagsspalten S#3E#08
Skrevet av Kenny Koevermans, Highhill og Bears Island.
Ukens mål
Lucas Garcia er en Argentiner som har forvillet seg til byen Piatra Neamt i Romania. Han spiller for Fotbal Club Ceahlăul Piatra Neamţ. På mandag scoret han et deilig mål for klubben sin da de spilte 1-1 borte mot Fotbal Club Braşov. Lucas Garcia vet vi ingenting om. Han har ikke engang side på Wikipedia. Av den grunn og at målet er såpass lekkert, får han æren av å åpne denne ukens mandagsspalte.
Vi holder oss i øst-Europa. FC Metalurh Zaporizhya er klubben som i fjor rykket ned til ukrainsk førstedivisjon etter 19 år i ukrainsk Premier League. Serhiy Rudyka er et produkt fra klubbens junioravdeling og har tydeligvis fått med seg hvordan man utfører et perfekt skudd med strak vrist. Et prosjektil som ikke hadde stoppet før den hadde truffet elva Dnepr, hadde den ikke funnet veien til nettmaskene.
Nacer Barazite ledet an for Nederland U21 da han perfekt curlet ballen i korset og ned mot Østerrike i midtuka. Det var også kampens eneste mål og således en herlig matchvinnerscoring. Nacer forøvrig et NEC Nijmegen/Arsenal-produkt som fristet tilværelsen på en del utlån før han i januar i år signerte for Austria Wien.
James Brown bruker the good foot når han bøyer ballen i korset for Gold Coast mot Wellington Phoenix i A-League.
Konstantin Vassiljev hamret inn et livsviktig for Estland som utrolig nok har mulighet til å knipe andreplassen i sin EM-kvalik-gruppe bak Italia, men foran Serbia og Slovenia. På tirsdag faller dommen for Vassiljev og hans landsmenn da Slovenia tar i mot Serbia i Maribor. Tar Slovenia poeng hjemme mot Serbia vil Estland gå til play-off. Med tanke på hvor skuffende Serbia var i VM, tar vi gjerne i mot Estland i EM med avslutninger som denne.
Ukens Zlatan light
Under EM i 2004 vartet Zlatan opp med et uforglemmelig hæl-mål, som UEFA nekter oss å gjenoppleve på grunn av rettigheter. Derfor er vi glade for at Islands midtstopper Hallgrímur Jónasson ga oss en liten ønskereprise mot Portugal i helga. Selvsagt ikke like elegant som Zlatans mål, men det kan man ærlig talt ikke forvente heller. Jónasson spiller denne sesongen for SønderjyskE sammen med blant andre Jarl André Storbæk og Anders Østli.
Ukens navnebonanza
I uken som gikk spilte Cruzeiro mot Sao Paulo i Campeonato Brasileiro. Kampen endte 3-3 og vi skal dvele litt med målscorerne. Skulle ønske vi het noe ala disse folka. 1-0 ble satt inn av Keirrison de Souza Carneiro eller bare Keirrison blant venner. Ifølge Wiki ble han kalt Keirrison av sin far for å synliggjøre hans beundring av Jim Morrison og Keith Richards!! Kanonkult. 1-1 ble satt inn av Cicero, og da mener vi ikke oratoren Marcus Tullius Cicero, men hans navnebror Cicero Santos. Kun få minutter senere var kampen snudd da Dagoberto Pelentier driblet av hele Cruzeiro med kampens prestasjon. Hans navn har vi ingen trivia på, men det er jo relativt dødskult uansett. 2-2 ble satt inn av Cruzeiros Charles Fernando Basílio da Silva eller bare Charles om dere absolutt vil det. Royalt! Sao Paulo gikk så opp i 3-2 etter scoring av midtstopper Juan Maldonado Jaimez Junior før 3-3 ble satt inn av Anselmo Ramon Alves Erculano. Anselmo forøvrig ikke i slekt med Pantera- og Down-vokalist Phil Anselmo, så vidt oss bekjent. Puh!
Ukens retro
@LarsEide kom med dette innkastet. Vi skal tilbake til Champions League-finalen i sesongen 93/94 hvor (som alle vet) et AC Milan i kalasform banket Barcelona 4-0 etter en dobbel av Massaro og ett hver fra Savicevic og Desailly. Klippet under er fra det flotte mål til Savicevic. Men det STORE spørsmålet er hvem i all verden det er av Barcelonaspillerne som tror at Zubizarreta reddet og går på løp etter scoringen? 19 sekunder ut i klippet kommer det aktuelle løpet. Mr. Eide tror det er Albert Ferrer. Vi kan helle mot å være enige.
Ukens dommer
Forrige uke var det dommeren som taklet, denne uken blir dommeren taklet. Taklingen er så dårlig at den leder oss til å tro at det er bevisst. Men hva vet vi?
Ukens dommer 2
Tom Henning Øvrebø har tydeligvis fulgt debatten om at trenere på aldersbestemt bør være bedre skolerte. Han gjør det han kan og det er dømme aldersbestemt, men det hjelper lite å ha en rutinert kampleder når man ikke dømmer på slike taklinger som dette.
Ukens EM-kvalik
Da nærmer det seg slutten, men alt er ikke avgjort. Først må jo toerlagene ut i kvalik. Med unntak av et lag. Det står mellom Danmark, Sverige ooooooog NORGE. Danmark ligger best an, de må bare spille uavgjort, men de kan også vinne gruppa. Det er veldig hypotetisk at Norge skal bli beste toer, men det kan skje. Vi må bare vinne 9-0 over Kypros, samtidig som Danmark vinner mot Portugal og Sverige avgir poeng mot Nederland. Sverige kan bli beste toer om de vinner mot Nederland samtidig som Danmark avgir poeng mot Portugal. Jepp.
Videre da, hvem kan nå playoff av de mindre landslagene. Som nevnt kan Estland nå playoff. Det kan også Armenia. Skottland, Ungarn(om de slår Finland 10-0 og Sverige taper mot NED). Det er med andre ord litt spenning igjen!
Ukens failblog.biz
Sør Afrika trodde de hadde kvalifisert seg til AFCON på fredag da de dro i land 0-0 hjemme mot Sierra Leone. Det ble dansing og latter og sang på banen da dommeren blåste av. De hadde vunnet gruppen på målforskjellen foran Niger og motstander Sierra Leone. Meeeeeeeeeeen... Det var visst ikke målforskjellen som telte likevel, det var innbyrdes oppgjør. Dermed så tabellen plutselig annerledes ut. Niger gikk med ett forbi Sør Afrika som ikke var kvalifisert i det hele tatt! Heller ikke kommentatoren hadde fått med seg de aktuelle reglene og proklamerer at Sør Afrika er klare for mesterskapet. Se failfeiring under.
Ukens reklamer
Ettersom det skjer lite i uker med landslagspauser kjører vi to reklamer. Ført ut er australske Fox' promo for Harry Kewell sin hjemkomst til Australia, med påfølgende debut i A-league.
Eplet faller ikke langt fra stammen...
Ukens offside
Etter Mourinhos famøse øyeincident fikk han et par kamper karantene og en bot. Og et spill i form av en ap. (via @eibisu).
Ukens mål
Lucas Garcia er en Argentiner som har forvillet seg til byen Piatra Neamt i Romania. Han spiller for Fotbal Club Ceahlăul Piatra Neamţ. På mandag scoret han et deilig mål for klubben sin da de spilte 1-1 borte mot Fotbal Club Braşov. Lucas Garcia vet vi ingenting om. Han har ikke engang side på Wikipedia. Av den grunn og at målet er såpass lekkert, får han æren av å åpne denne ukens mandagsspalte.
Vi holder oss i øst-Europa. FC Metalurh Zaporizhya er klubben som i fjor rykket ned til ukrainsk førstedivisjon etter 19 år i ukrainsk Premier League. Serhiy Rudyka er et produkt fra klubbens junioravdeling og har tydeligvis fått med seg hvordan man utfører et perfekt skudd med strak vrist. Et prosjektil som ikke hadde stoppet før den hadde truffet elva Dnepr, hadde den ikke funnet veien til nettmaskene.
Nacer Barazite ledet an for Nederland U21 da han perfekt curlet ballen i korset og ned mot Østerrike i midtuka. Det var også kampens eneste mål og således en herlig matchvinnerscoring. Nacer forøvrig et NEC Nijmegen/Arsenal-produkt som fristet tilværelsen på en del utlån før han i januar i år signerte for Austria Wien.
James Brown bruker the good foot når han bøyer ballen i korset for Gold Coast mot Wellington Phoenix i A-League.
Konstantin Vassiljev hamret inn et livsviktig for Estland som utrolig nok har mulighet til å knipe andreplassen i sin EM-kvalik-gruppe bak Italia, men foran Serbia og Slovenia. På tirsdag faller dommen for Vassiljev og hans landsmenn da Slovenia tar i mot Serbia i Maribor. Tar Slovenia poeng hjemme mot Serbia vil Estland gå til play-off. Med tanke på hvor skuffende Serbia var i VM, tar vi gjerne i mot Estland i EM med avslutninger som denne.
Ukens Zlatan light
Under EM i 2004 vartet Zlatan opp med et uforglemmelig hæl-mål, som UEFA nekter oss å gjenoppleve på grunn av rettigheter. Derfor er vi glade for at Islands midtstopper Hallgrímur Jónasson ga oss en liten ønskereprise mot Portugal i helga. Selvsagt ikke like elegant som Zlatans mål, men det kan man ærlig talt ikke forvente heller. Jónasson spiller denne sesongen for SønderjyskE sammen med blant andre Jarl André Storbæk og Anders Østli.
Ukens navnebonanza
I uken som gikk spilte Cruzeiro mot Sao Paulo i Campeonato Brasileiro. Kampen endte 3-3 og vi skal dvele litt med målscorerne. Skulle ønske vi het noe ala disse folka. 1-0 ble satt inn av Keirrison de Souza Carneiro eller bare Keirrison blant venner. Ifølge Wiki ble han kalt Keirrison av sin far for å synliggjøre hans beundring av Jim Morrison og Keith Richards!! Kanonkult. 1-1 ble satt inn av Cicero, og da mener vi ikke oratoren Marcus Tullius Cicero, men hans navnebror Cicero Santos. Kun få minutter senere var kampen snudd da Dagoberto Pelentier driblet av hele Cruzeiro med kampens prestasjon. Hans navn har vi ingen trivia på, men det er jo relativt dødskult uansett. 2-2 ble satt inn av Cruzeiros Charles Fernando Basílio da Silva eller bare Charles om dere absolutt vil det. Royalt! Sao Paulo gikk så opp i 3-2 etter scoring av midtstopper Juan Maldonado Jaimez Junior før 3-3 ble satt inn av Anselmo Ramon Alves Erculano. Anselmo forøvrig ikke i slekt med Pantera- og Down-vokalist Phil Anselmo, så vidt oss bekjent. Puh!
Ukens retro
@LarsEide kom med dette innkastet. Vi skal tilbake til Champions League-finalen i sesongen 93/94 hvor (som alle vet) et AC Milan i kalasform banket Barcelona 4-0 etter en dobbel av Massaro og ett hver fra Savicevic og Desailly. Klippet under er fra det flotte mål til Savicevic. Men det STORE spørsmålet er hvem i all verden det er av Barcelonaspillerne som tror at Zubizarreta reddet og går på løp etter scoringen? 19 sekunder ut i klippet kommer det aktuelle løpet. Mr. Eide tror det er Albert Ferrer. Vi kan helle mot å være enige.
Ukens dommer
Forrige uke var det dommeren som taklet, denne uken blir dommeren taklet. Taklingen er så dårlig at den leder oss til å tro at det er bevisst. Men hva vet vi?
Ukens dommer 2
Tom Henning Øvrebø har tydeligvis fulgt debatten om at trenere på aldersbestemt bør være bedre skolerte. Han gjør det han kan og det er dømme aldersbestemt, men det hjelper lite å ha en rutinert kampleder når man ikke dømmer på slike taklinger som dette.
Ukens EM-kvalik
Da nærmer det seg slutten, men alt er ikke avgjort. Først må jo toerlagene ut i kvalik. Med unntak av et lag. Det står mellom Danmark, Sverige ooooooog NORGE. Danmark ligger best an, de må bare spille uavgjort, men de kan også vinne gruppa. Det er veldig hypotetisk at Norge skal bli beste toer, men det kan skje. Vi må bare vinne 9-0 over Kypros, samtidig som Danmark vinner mot Portugal og Sverige avgir poeng mot Nederland. Sverige kan bli beste toer om de vinner mot Nederland samtidig som Danmark avgir poeng mot Portugal. Jepp.
Videre da, hvem kan nå playoff av de mindre landslagene. Som nevnt kan Estland nå playoff. Det kan også Armenia. Skottland, Ungarn(om de slår Finland 10-0 og Sverige taper mot NED). Det er med andre ord litt spenning igjen!
Ukens failblog.biz
Sør Afrika trodde de hadde kvalifisert seg til AFCON på fredag da de dro i land 0-0 hjemme mot Sierra Leone. Det ble dansing og latter og sang på banen da dommeren blåste av. De hadde vunnet gruppen på målforskjellen foran Niger og motstander Sierra Leone. Meeeeeeeeeeen... Det var visst ikke målforskjellen som telte likevel, det var innbyrdes oppgjør. Dermed så tabellen plutselig annerledes ut. Niger gikk med ett forbi Sør Afrika som ikke var kvalifisert i det hele tatt! Heller ikke kommentatoren hadde fått med seg de aktuelle reglene og proklamerer at Sør Afrika er klare for mesterskapet. Se failfeiring under.
Ukens reklamer
Ettersom det skjer lite i uker med landslagspauser kjører vi to reklamer. Ført ut er australske Fox' promo for Harry Kewell sin hjemkomst til Australia, med påfølgende debut i A-league.
Eplet faller ikke langt fra stammen...
Ukens offside
Etter Mourinhos famøse øyeincident fikk han et par kamper karantene og en bot. Og et spill i form av en ap. (via @eibisu).
Etiketter:
Barazite,
Bears Island,
Brown,
Highhill,
Keirrison,
Kenny Koevermans,
Kewell,
Lucas Garcia,
Mandagsspalten,
Mourinho,
Zlatan
7. okt. 2011
Fredagslisten #25
Skrevet av Highhill a.k.a. @kristofferhogas
De tre hærførerne Bears, Kenny og Eivind har de foregående fredagene lagt ut lister over de tre lagene de kunne tenkt seg og spilt for, uten tanke på tid og sted. De har lagt lista på Javier Sotomayor-nivå, med en rekke fantastiske lag fra de siste tiårene. (Se Fredagslistene 22, 23 og 24.) Her kommer også mitt forsøk på å gjenskape magien fra svunne tider.
Mine tre valg skiller seg nok ganske brutalt fra de tidligere drømmelagene. Her har jeg gått for lag med ekstrem lagfølelse, som var underdogs og som overpresterte i manges øyne. All ære til lag som ER gode og er fylt opp av fantastiske individualister, men jeg har alltid hatt en forkjærlighet for lag ingen kunne tru at nokon gong kunne vinne.
Tredjeplassen er vanskelig. Som Liverpool-supporter burde jeg nok hatt med 77-83-laget eller 2005-triumfen i Istanbul. Men valget faller likevel ned på et helt annet lag i en litt annen tid. Et fryktelig personlig, nært og subjektivt valg, men desto gladere blir jeg av å skrive om det!
3. Drillos og veien til VM 1994.
Jeg har ikke tall på antallet ganger jeg har sett VHS-filmen "Veien til VM 1994" om Norges kvalifisering til VM i USA. Som oftest settes den på i en lykkerus på et nachspiel, men så fort denne bloggen er forfattet skal den settes på igjen.
En nær magisk reise for et Norge møysommlig bygget opp av Professoren selv. Et lag spekket av nostalgi for oss som vokste opp på 90-tallet, med så mange minner fra en tid der landslagsfotball på TV var synonymt med NRK og Arne Scheie. Hvem husker vel ikke denne fra Arne Ball: "Fin ball i returrommet, og der er Rekdal. Og der er skuddet, har dere sett på maken. Det er 1-1 og det er et av de flotteste, vakreste mål jeg har sett av Kjetil Rekdal."? Eller Jostein Flo sitt bandasjerte venstre håndledd? Eller Fjørtoft sin overstegsfinte og mål borte mot Polen? Eller Myggens feiring mot San Marino på stillingen 9-0? Eller Bohinens skudd over hodet på Chris Woods? Eller Gøran Sørloths gåll da vi slo Nederland 2-1 på Ullevaal?
Så mange minner, så lite tid. Uansett, et lag som det var guttedrømmen å være en del av. Det holder til en tredjeplass på min liste, utelukkende på bakgrunn av at for å nå helt opp må et lag ha vunnet noe mer enn bare hjerter.
Legger ved 6 minutter og 49 sekunder gåsehud i VHS-kvalitet.
2. Danmark EM 1992
Alle kjenner historien. Danmark kvalifiserte seg ikke til mesterskapet, men fikk en last-minute chance når Jugoslavia hadde nok problemer å stri med innad i sitt eget land. Danmark går hele veien og slår ut Frankrike og England i gruppespillet, før Nederland taper på straffer etter en van Basten-bom i semifinalen. I finalen slår de et forsterket Tyskland som to år tidligere hadde vunnet VM i Italia med bare den vestlige delen av landet.
Kanskje var VM 86-årgangen til Danmark bedre og mer fintspillende, men akkurat det spiller ingen rolle for meg her. Og kan man velge og vrake i lag man kan være en del av, velger man jo et som har suksess. For en vanvittig medgangsbølge det danske laget surfet på, selv uten en kranglevoren Michael Laudrup som ikke fikk være med i mesterskapet på grunn av en disputt med trener Møller Nielsen om spillestilen. Fra å ikke få delta til å vinne hele mesterskapet. Hva ville man ikke gjort for å få oppleve det og vært en del av det danske mesterskapslaget? Og med spillere som Kim Vilfort, Flemming Povlsen, John Faxe Jensen og Brian Laudrup rundt deg og Peter den Store bak deg, må man bare trives på et lag. Og nettopp det ville jeg også gjort i 1992. En klassisk cinderella-story som på alle måter tiltaler meg. En fugl Føniks som reiser seg fra asken. Danmark i 1992.
Selv om sangen ble laget til 1986, så må den være med i enhver sammenheng som omhandler det danske landslagshold. Kanskje verdens beste fotballsang? Se linken for "Vi er røde, vi er hvide"
Høydepunkter fra finalen.
1. Hellas EM 2004
Hellas hadde før mesterskapet aldri vunnet en kamp i et EM- eller VM-sluttspill, og de sto til 250 i odds hos bookmakerne som turneringsvinnere. Otto Rehagel hadde tre år tidligere tatt over et Hellas i fotballmessig krise og gikk fra 1-5-tap mot Finland i debuten til EM-gull samme året som OL-fakkelen vendte tilbake til Athen.
Historien om gullet er ingen historie fra gresk mytologi med greske helter som Herakles, Thesevs eller Akilles som egenhendig vinner alles respekt. Historien om Hellas i EM 2004 er en historie om et lag, ikke en samling indivier med like drakter. Om samarbeid, solidaritet, hengivenhet, samhold, struktur og jævlig hardt arbeid. Ut fra en koksgrå mølje av fotballspillere var det likevel enkeltspillere som stakk hodet og brystkassa frem, og gikk først i krigen. Hvem glemmer vel Dellas fra Hellas - Kolossen fra Rhodos - som med sine 196 cm ruvet i det bakre ledd og scoret det avgjørende silver goal(!) i semifinalen. Også Angelos Charisteas da, som scoret mot Spania, Frankrike og det eneste målet i finalen mot Portugal. Du bare visste han kom til stange inn det avgjørende målet når corneren kom utoverskrudd fra Angelos Basinas. Og du bare visste at smågretne portugisere med Deco, Figo og C-Ron i spissen ikke kom til å bryte ned den greske forsvarsmuren. For en herlig seier for det mange karakteriserte som anti-fotball, men som jeg hyller som en seier for laget Hellas.
Tenk å vært en del av det laget. Den ultimate underdog som går fra kamp til kamp med innsats som fremste våpen. Og kamp etter kamp klarer de å frustrere motstanderne og score akkurat det målet de trenger. Pisket frem av den gale tysker Rehagel. Geniet Rehagel.
De tre hærførerne Bears, Kenny og Eivind har de foregående fredagene lagt ut lister over de tre lagene de kunne tenkt seg og spilt for, uten tanke på tid og sted. De har lagt lista på Javier Sotomayor-nivå, med en rekke fantastiske lag fra de siste tiårene. (Se Fredagslistene 22, 23 og 24.) Her kommer også mitt forsøk på å gjenskape magien fra svunne tider.
Mine tre valg skiller seg nok ganske brutalt fra de tidligere drømmelagene. Her har jeg gått for lag med ekstrem lagfølelse, som var underdogs og som overpresterte i manges øyne. All ære til lag som ER gode og er fylt opp av fantastiske individualister, men jeg har alltid hatt en forkjærlighet for lag ingen kunne tru at nokon gong kunne vinne.
Tredjeplassen er vanskelig. Som Liverpool-supporter burde jeg nok hatt med 77-83-laget eller 2005-triumfen i Istanbul. Men valget faller likevel ned på et helt annet lag i en litt annen tid. Et fryktelig personlig, nært og subjektivt valg, men desto gladere blir jeg av å skrive om det!
3. Drillos og veien til VM 1994.
Jeg har ikke tall på antallet ganger jeg har sett VHS-filmen "Veien til VM 1994" om Norges kvalifisering til VM i USA. Som oftest settes den på i en lykkerus på et nachspiel, men så fort denne bloggen er forfattet skal den settes på igjen.
En nær magisk reise for et Norge møysommlig bygget opp av Professoren selv. Et lag spekket av nostalgi for oss som vokste opp på 90-tallet, med så mange minner fra en tid der landslagsfotball på TV var synonymt med NRK og Arne Scheie. Hvem husker vel ikke denne fra Arne Ball: "Fin ball i returrommet, og der er Rekdal. Og der er skuddet, har dere sett på maken. Det er 1-1 og det er et av de flotteste, vakreste mål jeg har sett av Kjetil Rekdal."? Eller Jostein Flo sitt bandasjerte venstre håndledd? Eller Fjørtoft sin overstegsfinte og mål borte mot Polen? Eller Myggens feiring mot San Marino på stillingen 9-0? Eller Bohinens skudd over hodet på Chris Woods? Eller Gøran Sørloths gåll da vi slo Nederland 2-1 på Ullevaal?
Så mange minner, så lite tid. Uansett, et lag som det var guttedrømmen å være en del av. Det holder til en tredjeplass på min liste, utelukkende på bakgrunn av at for å nå helt opp må et lag ha vunnet noe mer enn bare hjerter.
Legger ved 6 minutter og 49 sekunder gåsehud i VHS-kvalitet.
2. Danmark EM 1992
Alle kjenner historien. Danmark kvalifiserte seg ikke til mesterskapet, men fikk en last-minute chance når Jugoslavia hadde nok problemer å stri med innad i sitt eget land. Danmark går hele veien og slår ut Frankrike og England i gruppespillet, før Nederland taper på straffer etter en van Basten-bom i semifinalen. I finalen slår de et forsterket Tyskland som to år tidligere hadde vunnet VM i Italia med bare den vestlige delen av landet.
Kanskje var VM 86-årgangen til Danmark bedre og mer fintspillende, men akkurat det spiller ingen rolle for meg her. Og kan man velge og vrake i lag man kan være en del av, velger man jo et som har suksess. For en vanvittig medgangsbølge det danske laget surfet på, selv uten en kranglevoren Michael Laudrup som ikke fikk være med i mesterskapet på grunn av en disputt med trener Møller Nielsen om spillestilen. Fra å ikke få delta til å vinne hele mesterskapet. Hva ville man ikke gjort for å få oppleve det og vært en del av det danske mesterskapslaget? Og med spillere som Kim Vilfort, Flemming Povlsen, John Faxe Jensen og Brian Laudrup rundt deg og Peter den Store bak deg, må man bare trives på et lag. Og nettopp det ville jeg også gjort i 1992. En klassisk cinderella-story som på alle måter tiltaler meg. En fugl Føniks som reiser seg fra asken. Danmark i 1992.
Selv om sangen ble laget til 1986, så må den være med i enhver sammenheng som omhandler det danske landslagshold. Kanskje verdens beste fotballsang? Se linken for "Vi er røde, vi er hvide"
Høydepunkter fra finalen.
1. Hellas EM 2004
Hellas hadde før mesterskapet aldri vunnet en kamp i et EM- eller VM-sluttspill, og de sto til 250 i odds hos bookmakerne som turneringsvinnere. Otto Rehagel hadde tre år tidligere tatt over et Hellas i fotballmessig krise og gikk fra 1-5-tap mot Finland i debuten til EM-gull samme året som OL-fakkelen vendte tilbake til Athen.
Historien om gullet er ingen historie fra gresk mytologi med greske helter som Herakles, Thesevs eller Akilles som egenhendig vinner alles respekt. Historien om Hellas i EM 2004 er en historie om et lag, ikke en samling indivier med like drakter. Om samarbeid, solidaritet, hengivenhet, samhold, struktur og jævlig hardt arbeid. Ut fra en koksgrå mølje av fotballspillere var det likevel enkeltspillere som stakk hodet og brystkassa frem, og gikk først i krigen. Hvem glemmer vel Dellas fra Hellas - Kolossen fra Rhodos - som med sine 196 cm ruvet i det bakre ledd og scoret det avgjørende silver goal(!) i semifinalen. Også Angelos Charisteas da, som scoret mot Spania, Frankrike og det eneste målet i finalen mot Portugal. Du bare visste han kom til stange inn det avgjørende målet når corneren kom utoverskrudd fra Angelos Basinas. Og du bare visste at smågretne portugisere med Deco, Figo og C-Ron i spissen ikke kom til å bryte ned den greske forsvarsmuren. For en herlig seier for det mange karakteriserte som anti-fotball, men som jeg hyller som en seier for laget Hellas.
Tenk å vært en del av det laget. Den ultimate underdog som går fra kamp til kamp med innsats som fremste våpen. Og kamp etter kamp klarer de å frustrere motstanderne og score akkurat det målet de trenger. Pisket frem av den gale tysker Rehagel. Geniet Rehagel.
Etiketter:
C-ron,
Charisteas,
Danmark,
Deco,
Dellas,
Drillo,
Fjørtoft,
Flo,
Gjestebloggere,
Hellas,
Highhill,
Laudrup,
myggen,
Rekdal,
Sotomayor,
Sørloth
3. okt. 2011
Mandagsspalten S#3E#07
Av Bears Island og Kenny Koevermans, med god hjelp fra 101greatgoals.com.
Ukens mål
Broren til Luis León Sánchez, Pedro León, åpnet dramatikken mellom Málaga og Getafe med denne suseren av en volley.
Julio Baptista avsluttet alt på overtid, da han ble matchvinner på denne måten.
Igor Smolnikov gir Rostov 1-0 over Samara som holder seg kampen ut. Hamrer den i korset!
Eren Derdiyok setter spikeren i kista for Leverkusen mot Wolfsburg med denne herlige avslutningen. Brassespark var sannelig på moten i helga! Materazzia <3 brassespark.
Ukens once in a lifetime
Vi vet ikke om Iñigo Martínez sang Keith Urban-låta til matchballen da han dro til fra egen halvdel. Men at en del baskere satt lunsjen i halsen da han satte inn dette målet tidlig søndag ettermiddag, det er vi ganske sikre på. Baskerderbyet endte med Athletic-seier, men stopperpartneren til Demidov kommer nok til å huske dette målet resten av livet.
Ukens målgivende
Zlatan! Ballen blir spilt opp mot Zlatan. Han hopper opp, tar feilvendt i mot ballen og i samme bevegelse vender han opp før han tar et steg og sender gjennom Fantantonio.
Ukens frispark
Serhiy Yuriyovych Nazarenko sender ballen over muren og i korset i keeperhjørnet for Tavriya Simferopol mot FC Illichivets Mariupol i den Ukrainske toppdivisjonen sist mandag (puh). Et elegant mål. Perfekt utførelse fra godeste Nazarenko.
Ukens innblanding
Dommeren i kampen mellom Granada og Valencia mente kanskje at det var feige lag og at Canales herjet for mye med Granadaforsvaret. Morsomt er det i alle fall! Rett på ræva og Canalaes gikk med i fallet.
Ukens missekåring
Ohoi Colin Doyle. Beklager at klippet ikke er så bra, men you get the picture. Heldigvis for
Doyle snudde Birmingham fra 1-0 til 1-2 borte mot Maribor i Europa League. Kampen ble forøvrig dømt av fjorårets cupfinaledommer Tom Harald Hagen.
Vi tar med Tevez i denne kategorien. Det er klart at gutten er frustrert og vil vekk. Men hvilke klubber har lyst til å kjøpe en spiller som etter maks ett år vil vekk og plutselig nekter å spille? Så god som han er burde han kanskje spille også, men dette er en real miss fra Tevez.
Ukens ut av læreboka (til Drillo, breakdown-skolen bind 2 kapittel 4)
Klikk, klakk, tempo, one-touch, kontant, 1-0. Real Madrid viser hva mannskapet deres er kapable til på sitt beste. Vi er forøvrig glade for å se Kaka tilbake i godt gammelt driv.
Ukens Christian Wilhelmssoner
Bafétimbi Gomis chipper den elegant over Dinamo Zagrebs keeper og gir Lyon 1-0 i ukens CL-kamp.
Morten Moldskred skapte furore på Twitter da han viste seriøs Christian Wilhelmsson-klasse mot Lillestrøm. 2-5-målet er en nytelse å se på. Mesut Moldskred is back???
Ukens hæl
Supertalentet Ricky van Wolfswinkel har nå fem mål på fire kamper for Sporting. Mot Lazio i Europa League gjorde han 1-0 på en fortreffelig måte. Liker også at det er noen som har redigert noe greier på youtube som innebærer at klippet starter med feiringen. Men keep cool. Målet kommer etter noen sekunder.
Ukens PL-update
Fulham sto søndag for en økning i antall skårede ligamål på 150 prosent(ikke totalt altså, men selv), om vi har regnet rett... Imponerende. Ikke fult så imponerende av det sammenraskede laget til QPR som Fulham maltrakterte. Ellers hadde Bolton en tolv år gammel ungarer i mål. Det var ikke særlig lurt når Frank Over-the-top-lizzom Lampard gjestetBrooks Reebok Stadium. Sturridge nektet å feire av respekt for gamle lagkamerater. Du var der noen få måneder, get over it. Sympatisk gjort av unge Sturridge. Norwich ledet sjansestatistikken 2-0 på Old Trafford etter 65 minutter, men tapte til slutt 2-0.
Ukens Taibi
Milan hadde noen bekmørke avslutningsminutter mot Juventus. Milan var strengt tatt ganske mørke hele kampen, men men. Abbiati avsluttet det hele på denne måten.
Ukens avslutning
Gonzalo Higuaín lar ballen sprette før han smeller til på førstetouchen. Greit.
Ukens og ellers
Burde hatt et klipp av Nagatomo sitt forarbeid til Pazzinis mål borte mot CSKA i CL i midtuka. Men det fant vi ikke. Inkluderer en deilig tuttis i alle fall. Fra samme kamp burde vi sikkert hatt med Dzagoevs frispark også, men det er jo noe rart med keeper og at den går inn midt i mål. Så kan dere jo sjekke ut læreboka for hvordan score fra død vinkel, signert Moussa Sow. FC Seoul er ute av AFC CL etter 2-3 sammenlagt mot Al-Ittihad. Men Mauricio Alejandro Molina Uribe fra Colombia scoret et flott mål i andre kamp som Seol vant 1-0. Hans kallenavn er ifølge Wikipedia Mao. Passer bra at han endte opp i Asia på tampen av karrieren da.
Så tar vi med Moa også. Folk har vel sett denne, men han er blitt en skikkelig klassespiss i Hannover. Banker til fra 25 meter i Europa League. Herlig.
Moa var sterkt delaktig i Hannover sitt andre mål også. Denne gangen med et flott løp som åpnet vei for en Hannoverspiller, før han deretter fikk innlegget fra (u)nevnte spiller. Da forsøker Moa likegodt å hælsparke ballen, men bommer og faller komisk. Ballen fortsetter til Pander som banker den i mål. For spesielt interesserte kan dere se video om dere trykker på denne setningen. Men Moa stoppet ikke der, han hamret likegodt inn tre mål på søndag også, ifølge infostrada var dette det første norske bundesliga-hattrick siden Arne Larsen Økland i 1980. Dere kan se mål på VG-tv (plutselig var vi veldig på rett side av loven). Moa altså! Uheldigvis gikk han ut med skade etter rundt 60-minutter. Kjipt.
Neymar fortsetter å vise seg frem i Brasil. Scoret denne gangen, men mål er jo bare mål. Tunnel er morsommere. Til slutt tar vi med ukens skill. Signert Arsene Wenger. Pat Rice er liksom ikke imponert heller. Trekker ikke på smilebåndet en gang.
Ukens reklame
Et knippe utvalgte Man Utd-spillere i en reklame for BetFair. De bowler med beina og fotballer. Forøvrig skuffende lite strikes. Ingen er det vel.
Ukens offside
Ukens første offside er Bayern Münchens Bastian Schweinsteiger som spiller basket mot Bayern Münchens Steffen Hamann. Den siste der; er det ekte? Ja, la oss gi Bastian the benefit of the doubt.
Ukens andre offside er signert Alexander Mikhaylovich Ovechkin eller Александр Михайлович Овечкин om dere vil. Dette er en såpass fantastisk reklame for Sportscenter, samtidig som Ovechkin er såpass i verdenstoppen i hockey at selv Materazzia lar seg imponere over skillza.
Ukens mål
Broren til Luis León Sánchez, Pedro León, åpnet dramatikken mellom Málaga og Getafe med denne suseren av en volley.
Julio Baptista avsluttet alt på overtid, da han ble matchvinner på denne måten.
Igor Smolnikov gir Rostov 1-0 over Samara som holder seg kampen ut. Hamrer den i korset!
Eren Derdiyok setter spikeren i kista for Leverkusen mot Wolfsburg med denne herlige avslutningen. Brassespark var sannelig på moten i helga! Materazzia <3 brassespark.
Ukens once in a lifetime
Vi vet ikke om Iñigo Martínez sang Keith Urban-låta til matchballen da han dro til fra egen halvdel. Men at en del baskere satt lunsjen i halsen da han satte inn dette målet tidlig søndag ettermiddag, det er vi ganske sikre på. Baskerderbyet endte med Athletic-seier, men stopperpartneren til Demidov kommer nok til å huske dette målet resten av livet.
Ukens målgivende
Zlatan! Ballen blir spilt opp mot Zlatan. Han hopper opp, tar feilvendt i mot ballen og i samme bevegelse vender han opp før han tar et steg og sender gjennom Fantantonio.
Ukens frispark
Serhiy Yuriyovych Nazarenko sender ballen over muren og i korset i keeperhjørnet for Tavriya Simferopol mot FC Illichivets Mariupol i den Ukrainske toppdivisjonen sist mandag (puh). Et elegant mål. Perfekt utførelse fra godeste Nazarenko.
Ukens innblanding
Dommeren i kampen mellom Granada og Valencia mente kanskje at det var feige lag og at Canales herjet for mye med Granadaforsvaret. Morsomt er det i alle fall! Rett på ræva og Canalaes gikk med i fallet.
Ukens missekåring
Ohoi Colin Doyle. Beklager at klippet ikke er så bra, men you get the picture. Heldigvis for
Doyle snudde Birmingham fra 1-0 til 1-2 borte mot Maribor i Europa League. Kampen ble forøvrig dømt av fjorårets cupfinaledommer Tom Harald Hagen.
Vi tar med Tevez i denne kategorien. Det er klart at gutten er frustrert og vil vekk. Men hvilke klubber har lyst til å kjøpe en spiller som etter maks ett år vil vekk og plutselig nekter å spille? Så god som han er burde han kanskje spille også, men dette er en real miss fra Tevez.
Ukens ut av læreboka (til Drillo, breakdown-skolen bind 2 kapittel 4)
Klikk, klakk, tempo, one-touch, kontant, 1-0. Real Madrid viser hva mannskapet deres er kapable til på sitt beste. Vi er forøvrig glade for å se Kaka tilbake i godt gammelt driv.
Ukens Christian Wilhelmssoner
Bafétimbi Gomis chipper den elegant over Dinamo Zagrebs keeper og gir Lyon 1-0 i ukens CL-kamp.
Morten Moldskred skapte furore på Twitter da han viste seriøs Christian Wilhelmsson-klasse mot Lillestrøm. 2-5-målet er en nytelse å se på. Mesut Moldskred is back???
Ukens hæl
Supertalentet Ricky van Wolfswinkel har nå fem mål på fire kamper for Sporting. Mot Lazio i Europa League gjorde han 1-0 på en fortreffelig måte. Liker også at det er noen som har redigert noe greier på youtube som innebærer at klippet starter med feiringen. Men keep cool. Målet kommer etter noen sekunder.
Ukens PL-update
Fulham sto søndag for en økning i antall skårede ligamål på 150 prosent(ikke totalt altså, men selv), om vi har regnet rett... Imponerende. Ikke fult så imponerende av det sammenraskede laget til QPR som Fulham maltrakterte. Ellers hadde Bolton en tolv år gammel ungarer i mål. Det var ikke særlig lurt når Frank Over-the-top-lizzom Lampard gjestet
Ukens Taibi
Milan hadde noen bekmørke avslutningsminutter mot Juventus. Milan var strengt tatt ganske mørke hele kampen, men men. Abbiati avsluttet det hele på denne måten.
Ukens avslutning
Gonzalo Higuaín lar ballen sprette før han smeller til på førstetouchen. Greit.
Ukens og ellers
Burde hatt et klipp av Nagatomo sitt forarbeid til Pazzinis mål borte mot CSKA i CL i midtuka. Men det fant vi ikke. Inkluderer en deilig tuttis i alle fall. Fra samme kamp burde vi sikkert hatt med Dzagoevs frispark også, men det er jo noe rart med keeper og at den går inn midt i mål. Så kan dere jo sjekke ut læreboka for hvordan score fra død vinkel, signert Moussa Sow. FC Seoul er ute av AFC CL etter 2-3 sammenlagt mot Al-Ittihad. Men Mauricio Alejandro Molina Uribe fra Colombia scoret et flott mål i andre kamp som Seol vant 1-0. Hans kallenavn er ifølge Wikipedia Mao. Passer bra at han endte opp i Asia på tampen av karrieren da.
Så tar vi med Moa også. Folk har vel sett denne, men han er blitt en skikkelig klassespiss i Hannover. Banker til fra 25 meter i Europa League. Herlig.
Moa var sterkt delaktig i Hannover sitt andre mål også. Denne gangen med et flott løp som åpnet vei for en Hannoverspiller, før han deretter fikk innlegget fra (u)nevnte spiller. Da forsøker Moa likegodt å hælsparke ballen, men bommer og faller komisk. Ballen fortsetter til Pander som banker den i mål. For spesielt interesserte kan dere se video om dere trykker på denne setningen. Men Moa stoppet ikke der, han hamret likegodt inn tre mål på søndag også, ifølge infostrada var dette det første norske bundesliga-hattrick siden Arne Larsen Økland i 1980. Dere kan se mål på VG-tv (plutselig var vi veldig på rett side av loven). Moa altså! Uheldigvis gikk han ut med skade etter rundt 60-minutter. Kjipt.
Neymar fortsetter å vise seg frem i Brasil. Scoret denne gangen, men mål er jo bare mål. Tunnel er morsommere. Til slutt tar vi med ukens skill. Signert Arsene Wenger. Pat Rice er liksom ikke imponert heller. Trekker ikke på smilebåndet en gang.
Ukens reklame
Et knippe utvalgte Man Utd-spillere i en reklame for BetFair. De bowler med beina og fotballer. Forøvrig skuffende lite strikes. Ingen er det vel.
Ukens offside
Ukens første offside er Bayern Münchens Bastian Schweinsteiger som spiller basket mot Bayern Münchens Steffen Hamann. Den siste der; er det ekte? Ja, la oss gi Bastian the benefit of the doubt.
Ukens andre offside er signert Alexander Mikhaylovich Ovechkin eller Александр Михайлович Овечкин om dere vil. Dette er en såpass fantastisk reklame for Sportscenter, samtidig som Ovechkin er såpass i verdenstoppen i hockey at selv Materazzia lar seg imponere over skillza.
Etiketter:
Baptista,
Bears Island,
Derdiyok,
Gomis,
Kenny Koevermans,
Man Utd,
Mandagsspalten,
Morten Moldskred,
Pedro León,
Schweinsteiger,
Smolnikov,
Zlatan
Abonner på:
Innlegg (Atom)