Tippeligatipset 2016

Av Eivind Hauger

Det er nærmest blitt en tradisjon for Materazzia å tippe tabellen. Vi er ikke særlig dyktige, men noen ganger er vi den blinde høna som finner korn. Årets utgave er igjen en blanding av pilkast, kvalifiserte gjetninger og undersøkelser av spillerstaller.

Årets tabell er preget av mye usikkerhet. I toppen har du en rekke lag som med flyt kan ta medalje, og i bunnen finner du en rekke lag som uten flyt kan rykke rett ned. Lag har byttet trenere, og spillere har kommet tilbake fra utlandet.

Tippeligaen er litt som parkvesenets eventyrblanding. Alt kan skje, og jaggu er det gøy også!

Helt i bunnen av tabellen, på 16. plass og nedrykk, så finner vi IK Start. De berget plassen etter kvalik mot selveste Jerv forrige sesong, Siden Jerv var så gode så fant Start ut at de skulle likeså godt hente inn treneren deres. Steinar Pedersen er ny mann bak roret, men er han en bedre kaptein enn Sabeltann? I en landsdel der Gud er sjåfør og Jesus konduktør bør de håpe at frelseren Kristoffer Ajer samler nok poeng i starten av sesongen. For de får nok ikke så mange uten ham.

Bodø/Glimt er det andre laget som må ta turen ned i OBOS-ligaen. Det er kun én god ting med Glimt og det er at stadion ligger rett ved siden av flyplassen. Du får dermed ikke så kort vei ut av stadion og på vei hjem. De har en del talent der oppe i nord, men det holder ikke. Årets utgave av det nest nordligste laget i Tippeligaen ender på 15. plass. Far vell!

Kvalikplassen er alltid en etterlengtet plass. Når det virkelig snører seg til på slutten så ser den plassen ut som en oase i ørkenen. Sogndal Fotball får æren av å glede seg over to kamper til etter at sesongen er over. Er Eirik Bakke den treneren som får laget til å sprudle? Vi tror ikke det. I fjor var de best av alle OBOS-lag hjemme. Denne trenden må de holde på om det skal gå veien. Hvis ikke kan det fort bli OBOS-liga på dette laget også.

Oppover så blir det fort vanskeligere å tippe. Det er altfor mange lag som kan bevege seg ned i sumpa eller opp i den trygge skogkanten. Tromsø IL er ett av disse lagene. De holdt lenge på å gå ned i fjor, men klarte seg på grunn av noen lag som ikke bare var rævva, men skikkelig rævva. De har kvitta seg med Ondrasek og henta inn en tidligere barnetv-vert som spiss. TIL havner på 13. plass fordi de har et bedre lag enn de under. Morten Gamst Pedersen og Thomas Lehne Olsen vet vi holder nivået og de har henta en veldig spennende spiller i Aron Sigurdarson (tidligere Fjölnir).

12. plass kommer til å tilhøre Brann. De røde fra Bergen er igjen tilbake i det gode selskap, men selv om de rykket opp i fjor så overbeviste de ingen. Nå har trener Nilsen fått en sesong på å spille sammen laget og hentet inn noen nye spillere. Det gjør at de klarer seg denne sesongen. Selv om vi tror de holder seg så er vi ikke overbevist. Dette er et lag som kan svinge ekstremt i prestasjonene, men vi tror de gjør en helt grei sesong hjemme som gir de nok poeng til å holde seg.

Måkene fra Haugesund, FK Haugesund, ender på 11. plass. Den alltid populære Jostein Grindhaug ga seg etter forrige sesong. Han overlot roret til assistent Mark Dempsey som nå får en tøff oppgave foran seg. Det største problemet han står overfor er å få spissene til å score mål. Men hvem skal score dem? Christian Gytkjær og Simon Diedhiou scora 19 av Haugesunds 33 mål forrige sesong. I årets versjon er iverken Gytkjær eller Diedhiou. Vi tror det blir en tøff sesong for Dempsey, men med en stram 3-5-2 holder han dem over streken gjennom hele sesongen.

10. plassen går denne sesongen til Aalesunds FK. De hentet Bjørn Helge Riise fra glemselsens lyskryss og gjorde ham til kaptein. Det skal få dem opp på tabellen. For oss betyr det status quo. De tar verken et byks oppover, eller ser seg nedover. Det beste er som kjent å ikke flytte på seg. Om mulig kommer John Arne Riise også til klubben. Bare han får avsluttet krangelen han har med NFF. Det kan gi dem litt mer å gå på, men det blir fortsatt ikke nok til å komme særlig mye høyere på tabellen.

På plassen over så finner vi det som fort kan bli årets skuffelse. Viking er et helt ålreit lag, og et lag mange nok forventer å finne krangle om en fjerdeplass. Vi tror det blir 9. Viking er rett og slett ikke gode nok, og Kjell Jonevret er ikke den redningsmannen hordene ønsker at han skal være. De ønsker lokal forankring, men henter to nye nigerianere. Her kan det fort butte i mot og vi tror det gjør det allerede i første runde.

Sarpsborg 08 finner sin plass passende nok på 8. plass. Der de fleste andre holder på en stamme av spillere har Særp bytta ut nesten en hel ellever. Basert på de som har gått ut og de som har kommet inn så tror vi det er en forsterkning. Spesielt franskmannen Alexy Bosetti og svensken Jonas Lindberg er spennende. Bosetti fordi han er angrepsspiller og putta hele seks seriemål de to siste sesongene (for Nice og Tours), svensken fordi han er en kreativ offensiv spiller. Om trener Bakke får skikk på dette kan S08 bli et morsomt lag å følge, om enn litt frustrerende for supporterne med en del oppturer og nedturer.

På 7. plass og øvre halvdel av tabellen kommer Stabæk. De spilte til tider over evne under Bob Bradley. Nå er Bradley borte og inn har skotten Billy McKinlay kommet. I tillegg har de mistet Anthony Annan, Muhammed Keita, Yassine El Ghanassy og Adama Diomande. Det er altså ikke småtterier som har forsvunnet med trikken. Inge André Olsen har dog vist seg som en ringrev før, og det kan være han har funnet gull i nyervervelsene Ohi Omoijuanfo (fra Jerv) og Moussa Nije (Bærum). Det viktigste for Stabæk er at de har bevart forsvaret. Næss, Granli, Meling og evigunge Skjønsberg har allerede god erfaring fra dette nivået. I tillegg er superraske Ernest Assante en evig trussel for motstanderen. Allikevel tror vi det blir vanskelig å forsvare fjorårets bronse. Summen av de som har forsvunnet er høyere enn de som har kommet inn. Og er egentlig skotten McKinley like god som Bradley?

Lillestrøm endte i fjor på nedre halvdel av tabellen. I år tar de et byks opp til 6. plass. Det som tilsier at de vil gjøre det enda bedre denne sesongen er for det første at spissen Fred Friday er mulig toppscorer i Tippeligaen. Han er sterk, rask og har nese for mål. I tillegg er raske Erling Knudtzon en stor trussel med sin ekstremferdighet. På midtbanen finner du Bonke Innocent som skal rydde opp når Malaury Martin går i angrep. Trener Runar Kristinsson har en gjeng spillere som kan når de vil, og denne sesongen tror vi at de vil skikkelig. De er dog ikke gode nok til å ta en medalje – men selve mannskapet ser spennende ut. LSK har heller ikke mistet noen spesielt viktige spillere med unntak av Stian Ringstad. De har i motsetning til Sarpsborg holdt på stammen. Vi tror på en spennende sesong for publikum på Åråsen.

På plassen over, 5. plass, havner Vålerenga Fotball. Egentlig burde dette laget bli plassert på plassen 3. til 8. plass., siden Vålerenga er et konstant sirkus. Vi tror Vålerenga kan, med superflyt, ta medalje. Men da må alt klaffe. Absolutt alt. Kjetil Rekdal må klaffe, Moa må klaffe, forsvaret må klaffe og Klanen må klaffe. Klaffer det ikke kan det fort gå nedover. To nye keepere, en økonomi som fortsatt ikke er helt i rute og usikkerhet rundt de offensive spillerne gjør at vi ikke tør å tippe dem helt på medaljeplass. Spillerne må få tro på egne ferdigheter, og Rekdal må gjøre sitt for at de ikke mister den. I tillegg har de et kravstort publikum i Klanen. Vålerengas supportere forventer mye, kanskje altfor mye, og viser det med å ikke møte opp. Møter de opp og gir den støtten de ble kjent for kan det smitte over på spillerne og på poengfangsten.

Toppen av Tippeligaen tror vi består av de samme fire lagene som har blandet seg tidligere. Odd, Godset, Molde og Rosenborg er alle lag som potensielt kan vinne Tippeligaen.

4. plass går til Strømsgodset. De har en god stall, men er den god nok for medalje? Der er vi usikre. Ut har Jørgen Horn, Gustav Wikheim og Iver Fossum forsvunnet. Alle viktige brikker i forrige sesongs opphenting. Spesielt Wikheim og Fossum var essensielle i antall mål og assists. Nå skal målene scores av Marcus Pedersen, mens innleggene skal komme fra Øyvind Storflor og Muhammed Keita (fram til han drar tilbake til Polen i sommer). Utfordringen til Keita er skadeproblemene hans i vinter. Vil han være klar til seriestarten? Tapet av Jørgen Horn er ikke like stort som de to andre. Han har vært god de kampene han har spilt, men gjennom de to siste sesongene har han spilt under en hel sesong til sammen. Når Godset i tillegg har hentet Jonathan Parr og har dobbel dekning i midtforsvaret er det ikke så ille at Horn forsvant. Vi stiller spørsmålstegn ved antall mål, om de er gode nok på bortebane og om midtbanen kan hente seg inn etter tapet av Fossum. Alt i alt blir det så vidt ikke bra nok for medalje, men spennende blir det uansett.

Bronsemedaljen går til Molde. 3. plass er et hopp opp fra forrige sesongs sjetteplass. Siden forrige sesong har en rekke spillere forlatt Røkkeløkka. Kanskje altfor mange? Av de som har dratt av gårde er kanskje Martin Linnes (Galatasaray) og Daniel Berg Hestad (lagt opp) de vanskeligste å erstatte. Inn har det kommet en hel del unge spillere, men Solskjær har også funnet plass til noen av den eldre garde. Dulee Johnson og Eidur Gudjohnsen er begge over 30 år, men kan være avgjørende. For mange er nok islendingen Gudjohnsen mest kjent. Han har vunnet Champions League, La Liga og Premier League, men han vinner nok ikke Tippeligaen. Moldes største fortrinn er uansett Ole Gunnar Solskjær. Han har en høy stjerne internasjonalt og kan tiltrekke seg stjerner av høyt kaliber. Når han også har mulighet til å ha begge hender i kassa til Røkke og Gjelsten så kan det fort bli forsterkninger i sommer om Molde ikke er helt i toppen. Men mye tyder på at de er der.

Sølvet går kanskje litt overraskende til Odd. 2. plass i år er en oppgradering på to plasser fra fjoråret. Årets utgave er også merkbart bedre enn fjorårets. Bare fire spillere inn, men veldig få ut. Av de fire inn så er Fredrik Semb Berge og Joakim Våge Nilsen to klare forsterkninger. Frode Johnsen, Ulrik Flo og Pape Paté Diouf har forsvunnet. De er gode, men det er ikke så ille at laget er direkte svekket. Laget fra Skien ledes fortsatt av Dag Eilev Fagermo, men han er blitt lagt merke til i utlandet. Forsvinner han er vi redd for det kan bli vanskelig for Odd å ta sølvet. Det tror vi ikke han gjør før eventuelt etter sesongen.

Rosenborg tok dobbelen i fjor, og om de tar den i år er vi ikke sikre på. Vi tror derimot at de tar 1. plassen og gull i Tippeligaen. Trønderne framstår som det beste laget i Tippeligaen i absolutt alle ledd. De har den nest største stadion i landet, de har et kjempeapparat rundt det sportslige, store ressurser og en trener som er bedre enn mange trodde. Vårt ankepunkt mot Rosenborgs potensielle suksess i år er spillerne som forsvant. Ole Selnæs, Alexander Søderlund, Alexander Sørloth og Tobias Mikkelsen er spillere enhver klubb i Tippeligaen ville merket forsvinner. Det gjør nok RBK også. De har derimot spillere i bakhånd. Christian Gytkjær tar over for Søderlund på topp. På hver sin side har han Yann-Erik de Lanlay og Pål André Helland. Dette er spillere som alle er målgarantister. Midtbanen blir dominert av Anders Konradsen og Mike Jensen. I forsvaret er fortsatt Jonas Svensson på høyrebacken og to-spannet Tore Reginiussen og Hólmar Örn Eyjólfsson i midten med Jørgen Skjelvik på venstre side. Førsteelleveren er så god at Rosenborg kan ha Johan Lædre Bjørndal og nyervervelsen Elba Rashani på benken. Det er det ikke så mange lag som kan, og det er derfor de vinner serien.

1. Rosenborg 
2. Odd 
3. Molde 
4. Strømsgodset 
5. Vålerenga 
6. Lillestrøm 
7. Stabæk 
8. Sarpsborg 08 
9. Viking 
10. Aalesund 
11. FK Haugesund 
12. Brann 
13. Tromsø 
14. Sogndal 
15. Bodø/Glimt 
16. Start

Toppscorer? Christian Gytkjær og/eller Fred Friday.

Materazzia ønsker med dette lykke til i den kommende fotballsesongen!

Produktet som ble plassert på feil hylle

Av Lineker.

Avisene som skriver saker om at noen ikke blir invitert i bursdag. Festen er over, og det er ikke mer kake igjen. Du verden så kjipt. Hva så med produktet som ble plassert på feil hylle?

Komplett.no arena, Skagerak Arena, Aker Stadion Og Sparebanken Sør-Arena. Kapitalismen har så definitivt nådd norsk fotball ville man sagt. Å selge produktet inn er viktig. Gildeserien, Konica Minolta serien og Oddsenligaen. En av Fredrikstad ukjente sønner, musiker Lars Kilevold ville nok hevdet at «Navna må en jo ha’me» i sangen «Ute til lunsj». Det er greit det, Lars, men Peppes Pizza, Manpower, DNc, NRK og Tiedemanns Tobakk er direkte uhipt i 2015 når det kommer til norsk fotball.

To lag som aldri blir uhippe er Brann og Fredrikstad, men i 2015 befinner begge lagene seg i det mange omtaler som norsk fotballs bakgård

Kilevolds Manpower legger opp til sysselsetting av mennesker. Gjerne til tertiærnæringen. Vi stryker hverandre på ryggen. Vi er ikke alle sosialdemokrater lenger, men konsulenter. Nå ble det aldri Manpowerligaen. Ei heller Navligaen, men Adeccoligaen, selv om alle landets mediebedrifter nå i ti år har insistert på å bruke 1.divisjon.

2015. Nytt navn og nye muligheter. Oslo Bolig- og Sparelagligaen. Det smeller! Men vi kaller det OBOS-ligaen, selv om ingen lag fra Oslo vil befinne seg i denne divisjonen. Kanskje passende ettersom hverken Skeid, Vålerenga og Lyn neppe kan definere seg som noen sparelag.

Men med Brann og Fredrikstad i denne ligaen kan man jo ikke hevde at det er sparing som står i fokus i denne ligaen. Branns bidrag til pengegaloppen i norsk fotball da de valgte å gi innbytter Erik Huseklepp 3,5 million i årslønn er lett å glemme. Seriegullet i 2007 er noe bergenserne har aldri glemmer, men jeg tror nedtrykket i 2014 er noe av det mest overraskende som har skjedd i norsk fotball i min levetid.

"Brann-årsmøtet ble en oppvisning i krangel, uenighet og mangel på vilje til å se i samme retning", skriver BTs kommentator Tore Strand. Når BAs journalist Tormod Bergersen skriver Norge ler av Brann, så tror jeg det stemmer. På grunn av rotet. Det er grunn til at Harald Heide Steens karakter Balle Klorin, lederen av Supperådet som består av 3000 ansatte som ikke gjør noen ting, er noe som skaper latter hos nordmenn.

Under fjoråret forsøkte styret og det sportslige å gjøre noe både på forhånd og underveis med å forsterke spillerstallen til Brann. Rikard Norlings arbeid i Malmø FF i 2013 var kanskje den viktigste suksessfaktoren til at Åge Hareide tok samme lag til nytt gull og til spill Champions League i 2014. Likevel satt man igjen med en følelse av at man hadde mislykkes i alle ledd

I 2015 blir Brann på det nest øverste nivå i Norge. Marcus Pedersen skal løpe rundt på Levermyr stadion. For å ikke snakke om Moan kunstgress. Det er litt gøy, men mest trist for en klubb med de tradisjonene, med den stemningen og interessen som finnes i Bergen. De hører jo ikke hjemme i 1.divisjon.

Den positive vil hevde at det er bra med et år i første nede i 1. divisjon. Mindre press, unge spillere som får erfaring, bedre klubbdrift og treneren som får tid til å sette et system, men spør du en hvilken som helst eliteseriespiller om hvordan det er å spille i 1. divisjon vil han svare at det er beintøft. Og for en Brann-spiller vil de ikke bli noe mindre press ettersom alt annet enn opprykk vil være en gigantisk nedtur, særlig når man ser på spillerstallen til det som er den klare opprykkskandidaten i årets første divisjon.

En klubb som garantert vil skrive under på at det er tøft på det nest øverste nivået er Fredrikstad. Etter mange år med ørkenvandring rykket laget opp til Eliteserien i 2004. Etter Cupgull (2006) og sølv i serien (2008), ble det nedrykk i 2009. De gode årene hadde kostet, og evnen til å fremstå som nøkterne kan vel oppsummeres ved å se på redningsmennene som FFK hentet høsten 2009. Tom Nordlie, Alex Valencia og Matthias Andersson kan fortsatt spise gåseleverbrødskiver 365 dager i året. Riktignok ble det bare ett år på nivå to i 2010, men i 2012 rykket man ned til 1.divisjon igjen.

Hva angår styre og stell i FFK i denne perioden har Josimar (uten konkurranse) levert den mest dyptgående beskrivelsen. Hvorvidt Balle Klorin kunne vært leder skal jeg ikke gå inn på, men det er mer interessant å se hvor Fredrikstad står i dag. Konsekvensen for FFK har uansett vært at man har blitt tvunget til å tenke mer nøkternt. Man kan ikke lenger ringe til investor Terje Høili. Man kan ikke lenger holde fast på at ungdomsavdelingen til Fredrikstad er så fantastisk fordi man har har mange spillere på aldersbestemte landslag (som ikke har blitt bærebjelker på klubbens a-lag). Det holder ikke lenger å si at ungdomsavdelingen er bra fordi man fikk fram Tarik Elyounoussi (noe hvem som helst hadde klart).

Daglig og sportslig leder i FFK, Geir Bakken gjorde noe så utypisk som å si at målet ikke var å rykke opp 2014. I retrospekt, en ganske lur strategi ettersom Fredrikstads økonomiske situasjon tilsa at man måtte satse ungt. At man til slutt endte på kvalik uten at nøkkelspillere som Lars Grorud, Christian Berg eller Robert Stene leverte var en sterk prestasjon.

Årets FFK-lag er spennende, og unggutter i form av Ludvig Begby, Håvard Åsheim, Ola Lønn Jenssen som spiller på alderbestemte landslag vil få mye spilletid. De unge spillerne må FFK bruke for at de skal kunne selges til en god pris eller enda bedre bli en del av et FFK i Eliteserien. Sentrallinjen med Jon Masalin (kanonsesong i fjor), kaptein Netan Sansara (knalltøff brite med Non-League taklinger), ballfordeler Christian Berg og innleide Henrik Kjelsrud Johansen (scoret mye i vinter) ser veldig bra ut. I tillegg har man spillere som Simen Rafn, Julius Aderamola, og Dag Alexander Olsen som tidvis gjør det ganske så bra på det nest øverste nivået i Norge. Nykommerne Adam Straith og Amin Nazari vil også få mye spilletid denne sesongen

Årets lag startet sesongen med 13 spillere på trening, men med noen lånespillere og et par eldre skadeplagede, teller stallen nå 18 spillere. Laget ser kanskje ikke fryktinngytende ut, og det kan synes rart at herr Bakken i år har valgt å si at man går for opprykk. Men som i Bergen ligger det store inntekter i å gå ut høyt, og i det å skape interesse om produktet.

Og da blir det kanskje som Kilevold sa det, at «Navna må en jo ha med». Produktene Brann og Fredrikstad har kanskje ikke mestret kapitalismen fullt ut, men allerede i årets første serierunde vil man få et rekordstort publikum som ingen andre i 1. divisjon og få lag i Eliteserien vil matche. Og det er derfor produktet befinner seg på feil hylle.

---

Les også resten av innleggene fra Materazzias norske måned:

• Be Kind, Rewind – norsk fotball anno 1915
• Kokt grill
• Viking

Et dypdykk i norsk eliteserie - bunnkampen!

Kenny og Bears fikk det behagelige oppdraget å rapportere fra Ullevål forrige tirsdag og søndag var det Highhills sin tur til å komme seg ut i felten. Valget falt på Kongsvinger mot Sandefjord og et besøk på ærverdige Gjemselunden.

Det ble en leken start på Kongsvinger-besøket da jeg ble møtt av finalistene fra Unified-klassen i Norway Cup (kan leses om her, link) som spredde glede og humør med en oppvarmingskamp på Gjemselunden. Vidar Riseth rykker stadig nedover i KIL-hierarkiet og ble observert som banemarkør og dommer i nevnte kamp. Elverum Unified vant forøvrig på straffer etter en feber-redning av keeper Jan Olav Svevad på tredje(!) og avgjørende straffe.

Tilbake til hovedkampen. Disse to lagene skulle egentlig vært i førstedivisjon, hvis vi skulle gå tilbake til 14-lags-systemet igjen som visse eksperter uttaler seg friskt om. I går skulle de gjøre opp seg imellom i en kamp hvor man ikke forventet det helt store spillet. Vi snakker om bunnlagene med stor B i Tippeligaen. Sandefjord håpløst fortapt, KIL med håp i et eggensk «hanging fish snore». Er det egentlig vits å ha lag nr 15 og 16 i Tippeligaen? Dommen er: Njaaa...

Som en relativt nøytral tilskuer, var kampen i går en morsom affære. Høy intensitet, stor innsats og mange sjanser selv om det bare endte 1-0 til hjemmelaget. Jeg mener at Tippeligaen har godt av 16 lag, det gir bredde i toppen og flere lag får matchet seg på et høyere nivå. Det igjen betyr at flere norske fotballtalenter får sjansen til å prøve seg i Tippeligaen, noe som er heldig for norsk fotballs utvikling. Jeg snakket med Thomas Myhre etter kampen igår og han mente at det er steget opp til Tippeligaen som er det vanskeligste å ta som ung spiller, og de trenger flere kamper for ta nivået. Da blir det for meg litt bakvendt å kutte antall lag/kamper for å gjøre norsk fotball bedre.

Argumentet med at nivået på eliteserien blir drastisk dårligere ved at KIL og Sandefjord er med, kjøper jeg ikke. Ja, vi får færre kamper mellom de antatt «store» klubbene, men vi gir også klubber som rykker opp en fair sjanse til å holde seg i øverste divisjon og kanskje stabilisere seg på sikt med en sterkere økonomi og bedre infrastruktur. Dette er i mine øyne positivt for fotball-Norge.

Referat fra kampen kan du lese og se på TV2 sine sider (link). Mine observasjoner og refleksjoner fra kampen er:

-Niang bommet 29 ganger alene med keeper, kan vi kåre ham til eliteseriens mest ineffektive spiss?

- Niang løp/sto/travet/labbet 17 ganger i offside de første 45 minuttene.

-«Andra sidan, är ni klara», med svaret «-jajamensann, fattas bara» var heiaropet som runget mest over Gjemselunden. Vi var nærme svenskegrensa ja.

-4-2-4 fra KIL i starten av kampen, men dominerte fortsatt midtbanen med Krogh Gerson og Torp. Tvang frem et taktisk bytte fra Patrick Walker allerede etter 30 minutter.

-Malick Mane er mer ineffektiv enn Niang, i følge Sandefjords Blad sin utsending i pausen. Materazzias utsending kastet seg ut i heftig debatt og vi ble enige om at i denne kampen var Niang verst.

-Shindika på KIL må være en av Tippeligaens raskeste midtstoppere? Morsom type.

-Loddtrekning på Gjemselunden: gratis ridetime og bilvask loddes bort. Materazzia lyktes ikke å trekke vinnerloddet denne gangen, selv om ridetimen fristet...

-2562 tilskuere (derav nøyaktig 24 fra Sandefjord), målet til KIL før kampen: 5000...

-Bohem Carl-Erik Torp (hvis personlige sponsor forøvrig er Gyldendal, regissert av deres egen stjernespiller Levi Henriksen) dyttet ned Fredrik Gulsvik etter at han ikke spilte tilbake ballen ved en skadesituasjon. Unngår gult kort, får stjerne i boka fra Materazzia!

-Dagens KIL-spiller: Sellin. Eneste grunn må være målet, gjorde ikke mye annet riktig.

Som en teaser til senere i uken, melder vi ifra at vi var så heldige å få til et lengre intervju med Kongsvinger-spilleren Lars Christian Krogh Gerson. Lurer du på hvordan livet som luxemburgsk landslagsspiller forløper seg? Følg med de neste dagene på Materazzia.