VM 2014 - Russland

Av David Batty

Om man kun regner Russland som Russland, og ikke tar med resultatene som Sovjetunionen presterte, har ikke laget de store merittene i det største internasjonale mesterskapet. Fasiten innebærer kun to sluttspill fra 1994 til 2010, og de ble utslått i gruppespillet begge ganger (1994 og 2002). Nå kan man dog legge et nytt sluttspill til listen. Tar man også med tiden før Sovjetunionens fall, kan de derimot vise til en sterk fjerdeplass i VM i 1966, med blant andre den sorte panteren, Lev Jasjin, som en viktig brikke.

Dagens tropp er på ingen måte like sterk som den i 1966 sammenliknet med andre lags spillerstaller. Men Russland har profiler og fargeklatter som kan være med på å farge årets mesterskap, selv om Wengers beste venn Andrej Arsjavin ikke er uttatt denne gangen. Keeperen Igor Akinfejev kan for eksempel regnes som en av mesterskapets beste keepere. Han sto samtlige minutter i kvalifiseringen og slapp kun inn fem mål – i en kvalifiseringsgruppe de vant ett poeng foran storheten Portugal.

Det er også vanskelig å komme utenom den offensive playmakeren Alan Dzagojev når man drodler om fargeklatter. CSKA Moskva-spilleren har et enormt potensial, men det ryktes at han ofte velger poker og vodka fremfor trening og hardt arbeid om han har mulighet. Likevel er den 23-år gamle wonderboyen den russiske stallens x-faktor og kan snu et matchbilde om han ønsker det selv. Han blir svært spennende å følge.



Den russiske troppen består i all hovedsak av spillere fra den øverste ligaen i Moder Russland. Dette er ikke nødvendigvis et svakhetstegn, men når de beste spillerne i denne ligaen er utenlandske, er konklusjonen klar: De russiske spillerne matcher ikke nivået til de aller beste. Det er et jevnt besatt lag, men mangler spesielt tempo på midtstopperplass til å demme opp for raske angripere. Fotrappe sør-koreanere og belgiere er ikke drømmemotstanderne til et midtstopperpar med en sammenlagt alder på 65.

I kvalifiseringen spilte laget ofte 4-3-3/4-5-1, og dette blir nok fasiten i VM også. Følgende lag er sannsynlig som startoppstilling: Igor Akinfejev – Aleksandr Anjukov, Sergej Ignasjevitsj, Vasilij Berezutskij, Dmitrij Kombarov – Roman Sjirokov, Igor Denisov, Viktor Faizulin – Aleksandr Kokorin, Aleksandr Kerzjakov, Jurij Zjirkov

I dette laget skal man særlig legge merke til midtbanespillerne Sjirokov og Faizulin som scoret tre mål hver i kvalifiseringen. De har løpskraft og ferdigheter som, sammen med ankeret Denisov, komplimenterer en svært solid midtbane. De har potensialet til å styre samtlige gruppespillkamper – selv den mot Belgia.

Målscoreren Aleksandr Kerzjakov skal man heller ikke avskrive. Selv om han har blitt 31 år og ikke er den mest hardtarbeidende spissen, vet han fortsatt hvor målet står. 5 mål i kvalifiseringen er ok pluss. Og skulle den knyte seg for den gamle ringreven kan unge, fremadstormende Aleksandr Kokorin settes inn. Han putta 4 mål i kvalifiseringen – det samme som for eksempel CR7 (hvis man ikke regner med playoff).

På trenerbenken har Russland ingen ringere enn krølltoppen don Fabio Capello. Dette er en jobb han har hatt siden 2012. Italieneren, kjent for de fleste som følger med på og heier på fotball, har uttalt at dette mesterskapet blir å regne som trening frem til Russland arrangerer VM på hjemmebane i 2018, hvor de virkelig skal slå på stortromma. Men sett i lys av at Capello nok styrer laget med samme jernhånd som Vladimir Putin styrer Moder Russland, er det ikke trening som kommer til å stå skrevet i de mange rynkene i panna hans når fløyta blåser i gang mesterskapet for Russlands del – 17. juni mot Sør-Korea. Han vil garantert sørge for at ingen sniker seg unna pålagte arbeidsoppgaver, og satser nok utvilsomt på avansement. Den autoritære og suksessfulle treneren har til gjengjeld noe å bevise som landslagssjef, da han ikke maktet å virkelig kjempe om edelt metall som engelsk landslagssjef (2008-2010). Men at han skal kunne spise belugakaviar med de store favorittene Brasil, Argentina, Tyskland og Spania i dette VM er nok like sannsynlig som at vi får se Putin og Obama kysse.

Avansement kan don Fabio fort oppnå, men Belgia må sies å være den største favoritten i gruppa – på tross av lite erfaring på nivået. Sannsynligvis står kampen om andreplassen i gruppe H mellom Russland og Sør-Korea, og derfor kan kampen 17.juni avgjøre Russlands VM-skjebne.

Helt til slutt kan man jo tenke seg at Russland blir laget som vil få minst sympati fra både tribunen og sofaen under årets mesterskap. Vinter-OL i Sotchi er sågar avsluttet, pakket ned og satt på loftet for mange måneder siden. Likevel er det vanskelig å glemme kritikken de fikk før, under og etter lekene for både behandlingen av arbeidere som gjorde lekene mulig òg for det tydelige synet russerne har på homofili. Vanskelig å glemme er også Putins fremtreden i Ukraina. Dette innlegget handler selvsagt om fotball, men slike store politiske hendelser lar seg sjelden stikke under en stol selv når det skal danses samba og drikkes Caipirinha. Godt er det da at Russland nok ikke kommer til å spille noe mer enn maks en åttendedelsfinale.

До свидания

VM - England

I evighetens navn, MÅTTE DE VINNE! La oss nå glemme alle straffekonker som har vært. La oss til og med glemme at Lampard har bommet på sine to siste straffespark før VM. Hvis England skal vinne VM, hvilket de skal i år, er de nødt til å overvinne denne straffesparkfobien som hjemsøker laget i hvert eneste mesterskap. Hva er egentlig problemet? 11 meter, en keeper og so much net to hit (for å sitere Del Piero om hvorfor han IKKE var såååå nervøs i VM-finalen mot Les France i 2006). Det eneste man egentlig skal huske er å vente til dommeren blåser før man skyter. Hvilket minner meg på en viss reklame som går for tiden. Gerrard er her og Lampard er her og takk og pris for at Carragher er her (Uff da).


England har en stolt fotballhistorie (de hakke de vettu, som Olaf Tufte ville sagt det). De vant så langt tilbake i 1966, men i min levetid har de tilnærmet alltid sviktet når det har dratt seg til, og da spesielt i straffekonker. Alle husker vel Southgate i 96 (selv om dette var et godt mesterskap for landet)? Hva med Pearce og Waddle i semien i 1990? Eller hva med Ince og Batty mot Argentina i 98? Eller hva med Beckham og Darius Vassell(!) i Euro 2004? For ikke å glemme 2006 som vist i videoen ovenfor. Hvis man slenger på Seaman i 2002 mot Brasil kan man summere opp mesterskapsskuffelsene til England de siste 20 årene. Men nå får straffer være straffer. Over til hvorfor England vinner i år. ...Nå tror jeg nesten ikke på det selv en gang.

Fabio-o-o-o
Capello er mannen som sitter ved roret i det kommende sluttspillet i Sør-Afrika. Et taktisk geni som har Serie A og Champions League triumfer med Milan, Serie A titler med Juventus og Roma og La Liga tittel med Real. I tillegg er han en veldig stilig type med sans for defensiv organisering. Noe England antakelig vil trenge. Han ledet laget til seier i ni av ti kvalifiseringskamper inn mot VM. En mann som er vant til å vinne og som har hevdet respekten til alle spillerne i troppen.

Troppen
I forhold til David Beckhams skade tror jeg at det er en massiv blow at han ikke er med til VM. Både for ham selv og for laget. Verdens kjekkeste fotballspiller er kanskje besides the point, men han er nå en gang det, og han vet å takle media, vet å takle presset, vet å takle motgang, vet å takle medgang. Men som den lure reven Capello er, så har han tatt med Beckham som en del av støtteapparatet. Rio Ferdinands skade blir faktisk sett på som en ”blessing in disguise” av TeamTalks Simon Wilkes. Dette gjør plass til Mr.Glass ved siden av John Terry.

Ledley King, som ikke trenger å trene lenger, har vært utrolig bra for Tottenham i år. Jeg tror at han og Terry skal stoppe det meste av angrepsspillere motstanderne har å by på. Carra er som nevnt med, antakelig i mangel av andre alternativer til Glen Johnson på høyre. Men hvis det fryktelige skulle skje at backene Cole og Johnson bli skadet eller suspendert må man si at England sliter BIG TIME. Warnock på venstre og nevnte Carra på høyre er en massiv svekkelse.

På midten er det bare Spania som kan matche styrken til England. Alternativene er mange med spillere som Gerrard, Lampard, Barry, Milner, Lennon, Cole avdeling Joe samt Carrick og Wright Phillips. Personlig ville jeg latt WP være hjemme til fordel for Theo Walcott som er mer en impact player. Likevel er det offensiv firepower og defensiv kapasitet av ypperste verdensklasse Capello har å rutte med på midten. Og her ligger nøkkelen til suksess. Samtidig er det viktig at Barry må kommer tilbake fra skade for at Lampard og Gerrard skal kunne prestere sammen.

På topp har Capello tatt med Rooney, Crouch, Heskey og Defoe. Det store spørsmålstegnet er hvorfor Heskey er blitt slik en favoritt. Bent var i 30-mannstroppen, men ble sendt hjem. Og hvis man skal ha en stor målfarlig headespiss vil jeg si at Kevin Davies er vel så bra.

I forhold til oppstilling og system tror jeg det blir 4-4-2 mot USA i første kamp med James i mål. Johnson, Cole, King og Terry bak er udiskutabel. På midten blir det nok Gerrard, Barry, Lampard og Lennon med Rooney og Crouch foran seg. Hvis det dog var mitt ansvar ville jeg spilt 4-4-1-1 med Joe Cole inn på venstre og Gerrard i en fri rolle bak Rooney. Kanskje jeg ville brukt Milner i stedet for Lennon også. Heldigvis er det ikke mitt ansvar.

VM 2010
Jeg tror (les: HÅPER OG BER OM) at England vinner. Gruppa forseres med tre strake seiere. Tyskland blir slått etter ekstraomganger i åttendedel, Uruguay knust 3-1 i kvarten før man UTROLIG nok vinner på konk mot Brasil i semien. Deretter blir det 2-2 mot Spania i finalen og en ny seier etter straffekonkurranse. Dette har jeg i hvert fall tippet på TV2s tippekonkurranse.

Nøkkelen til suksess ligger i skadefrie backer, samarbeidet Lamard-Gerrard-Rooney og en overvinnelse av straffekonkfobien. Jeg tror det skjer og at de løfter pokalen for første gang siden 1966! Og legger til at jeg har satset 1000 kroner på dette til en gaveodds på 8.25.

Avslutter denne altfor lange og følelsesladede bloggen med å synge: THREE LIONS ON A SHIRT!