Outsideren til å vinne dette mesterskapet, sier du? Jeg tror mange vil svare Belgia. Ikke så rart med ei sentrallinje bestående av Courtois – Kompany – Hazard – Lukaku. Ispedd Verthongen, Vermaelen, Mertens, Dembele. For å nevne noen. Belgia er på vei mot noe stort, og vant kvalifiseringsgruppen i konkurranse med både Kroatia og Serbia.
Slik har det ikke alltid vært. Personlig husker jeg Luís Oliveira og Bart Goor, Francky Verlaat og Filip de Wilde. Å kalle dem world-beaters vil være løgn. La oss dykke litt ned i årsaken til Belgias suksess. Og Per-Mathias, om du leser dette nå, det kommer ingen snarveier, quick-fixes eller vidunderkurer.
Oppskriften bak Belgias framgang er systematisk arbeid over lang tid. Hazard og Kompany har også vært smårollinger uten verken spillforståelse eller fysikk. Men de ble født i Belgia, landet som tok seg selv i nakken og som nå høster fruktene.
Litt bakgrunn: Belgia har 11 millioner innbyggere, er 32 545 kvadratkilometer stort og ligger mellom Frankrike og Nederland. I Belgia er det i overkant av 2000 registrerte klubber som til sammen har 17 902 lag. Landet har i overkant av 400 000 registrerte fotballspillere.
Det er altså ikke noe å si på interessen, og nettopp interessen er grunnlaget for landets suksess. Trenere, talenter og klubber er engasjert i et prosjekt, en visjon drevet fram av det belgiske fotballforbundet. Filosofien gjennomsyrer samtlige landslag, fra aldersbestemte til stjernene på A-laget, samtlige klubber på alle nivå er involvert og bidrar. Se f.eks på dette bildet (fra det belgiske forbundet) som viser A-landslaget, og hvordan samtlige har gått gradene fra diverse aldersbestemte landslag:
Stjernene hadde ikke vært i verdens største klubber om talentet deres ikke hadde blitt oppdaget, utviklet og foredlet av belgiske trenere. Det er ikke foreldre med dugnadsånd som trener ungene i Belgia, hver år tar 2000 mennesker trenerutdannelse på UEFA C-nivå. Ikke for å trene Anderlecht eller Club Brugge, men for å trene de lokale skolebarna. Budskapet deres er at fotball skal være gøy, inkluderende og utviklende. Alvoret kommer tidsnok, i starten skal alle være med, og leke seg med ball, spillerne oppfordres til å prøve nye ting og feile. Ingen sier det bedre enn Johan Cruyff:
Ettersom spillerne vokser blir det tydeligere hvem som har viljen, interessen og treningsiveren til å satse. Men belgierne er veldig opptatt av at fysikk i ung alder ikke betyr noe. Forskjellen på en som er født i januar og desember samme år kan være enorm og Belgia er klar over det.
Fra 5-7 år skal spillerne bli vant med ballen, fra 7-17 trer grunnferdigheter og taktikk inn i hverdagen. Der normen er 7-er fotball fram til man er gammel nok til å spille ellever har Belgia tenkt nytt. Fra spillerne er 7-9 år spiller de 5 mot 5. Fra 9-11 8 mot 8, og fra 11 år og oppover trer elleverfotballen inn. Her prentes 4-3-3 med en sittende midtbanespiller inn. Spillet skal bygges opp bakfra, høyt press og man lærer å kontre på kontringen.
Kort oppsummert, hardt systematisk arbeid med vekt på å ha det gøy funker. Belgia is going places. ( Og Per-Mathias, jeg håper du har lest til øyet ble stort og vått.)
