VM 2014 - Litt mindre skuffelse i monitor nå, Argentina

Av iPrimaPunta

Jeg ble født året etter Argentina sist vant VM, og syslet derfor med helt andre ting da gutta boys tapte finalen i 1990.

Min første VM-opplevelse dateres til 1994, men minnene er avgrenset til en bulgarsk venstrefot og en straffe som gikk over.

I 1998 var jeg med for alvor, men det er først og fremst Bergkamps utrolige kvartfinalemål som kommer til tankene når jeg googler hjernen etter minner om Argentinas VM-deltakelse i 1998.

I 2002 presterte de å forsvinne ut av gruppespillet, og i 2006 forsvant de på ny ut av en kvartfinale. Den gangen på straffer mot vertsnasjonen Tyskland.

Det ble et nytt tap mot Tyskland i 2010, også den gangen i en kvartfinale, men da med 0-4 og total fiasko.

Langs denne tidslinjen har Argentina hatt spillere som Redondo, Caniggia, Batistuta, Simeone, Maradona, Ayala, Ortega, Veron, Crespo, Zanetti, Samuel, Sorin, Riquelme, Tevez, Messi, Mascherano og Milito. Jeg kommer fra en tidsalder der Argentinas VM-deltakelse har vært synonymt med verdensklassespillere som uten unntak har levert til stryk.

I år er laget tilsynelatende for godt til å mislykkes. Tilsynelatende.

Laget
Argentina har turneringens beste angrep. De har Lionel Messi, som trolig er tidenes beste fotballspiller. De har Gonzalo Higuain, som regelrett stinker mål. Og de har Sergio Agüero, som har Higuains målteft og Messis eleganse. Dersom Agüeros lyske fortsetter å streike, så finnes det alltids Rodrigo Palacio eller Ezequiel Lavezzi på benken.

Gud hjelpe meg. For et angrep de har.

Lengre bak på banen er det imidlertid litt mer ugress i bedet. Sergio Romero var ikke blant Serie As beste keepere og har knapt stått for Monaco denne sesongen, samtidig er andrevalget Andujar fremfor alt en strekkeeper. Her mangler det, nær sagt som alltid, en ordentlig lederskikkelse.

Argentinas forsvar ser bedre ut enn på lenge, men de er fortsatt noen hestehoder bak erkerival Brasil. De har riktignok verdens beste høyreback i form av Pablo Zabaleta. De har også høyst akseptable midtstopperalternativer i form av Garay, Demichelis, Otamendi, Lopez og Campagnaro. Men også her mangler det, etter min oppfatning, en ordentlig lederskikkelse – den spilleren som på forhånd utkrystalliserer seg som en trygg havn.

På midtbanen finner vi Javier Mascherano og Maxi Rodriguez, som tilsynelatende deltar i VM for fjortende gang på rad. Fernando Gago og Lucas Biglia er ikke gode nok til å dominere et VM-sluttspill, og jeg er langt i fra sikker på at Ever Banega er det heller. Ricardo Alvarez har egentlig ikke så mye i en ordinær midtbanerolle å gjøre, og særlig ikke når de først og fremst mangler balanserende eller defensive spillere. Dernest har man Enzo Pérez, som kanskje er et hetere alternativ ved siden av Mascherano. Heldigvis for Argentina har de også Angel Di Maria, som ved Ancelottis ledelse har åpnet en ny dimensjon ved eget spill. Det kan bli nyttig for landslagstrener Sabella.

Så hva er egentlig konklusjonen?

Ufullstendig – som alltid
Argentina kommer rusende inn i årets VM med en uvirkelig mengde superspillere fremover på banen, men som alltid før har jeg en følelse av at laget mangler den trygge og balanserende helheten som løfter dem helt til topps. Keeperplassen er et åpenbart problem. Ikke nødvendigvis i den forstand at det vil gjøres store tabber, men i den forstand at et nykomponert forsvar virkelig trenger en solid lederskikkelse. Det har de ikke i år heller.

Midtbanen skriker også etter en taktisk lederskikkelse. Mascherano er rå på det han gjør, men hvor er Argentinas Iniesta, Xavi, Pirlo eller Schweinsteiger? Hvem skal diktere tempoet når Argentina møter lag som virkelig ønsker å dominere kampen? Vedkommende heter i alle fall ikke Fernando Gago eller Lucas Biglia.

Angrepet er utrolig sterkt, men også her finner jeg grunn til å være litt tilbakeholden. Messi har 'slitt' på landslagsnivå, og Sergio Agüero har vært halvskadet en hel sesong. Gonzalo Higuain virker skarp, men er det ikke litt typisk at han sliter, mens Miroslav Klose bøtter inn mål?

Enkel trekning
Fordelen for Argentina, er at de tilsynelatende har havnet i en av mesterskapets enkleste grupper. Åpningskampen mot Bosnia blir vrien, men den er i aller høyeste grad overkommelig. Iran skal være tre poeng, og Nigeria bør i utgangspunktet heller ikke være en umulig oppgave. Med seier i åpningskampen, kan Argentina feie over Iran og bruke Nigeria-kampen som et instrument i jakten på selvtillit.

Kanskje er det også der det ligger for Argentina. Kanskje er det nettopp dette som trengs for at Lionel Messi, Sergio Agüero og Gonzalo Higuain skal finstemme rytmen. Kanskje vil forsvaret omsider spille seg til arrogansen og tryggheten som behøves for å nå langt.

Jeg har alltid troen på Argentina i VM-sammenheng, men regner med at de skuffer meg igjen. Jeg kommer nemlig fra denne tidsalderen som er helt umulig for argentinerne. Tidsalderen der Tyskland alltid dukker opp i en kvartfinale, og der superstjernene ikke fungerer så godt som de burde.

Jeg er glad jeg ikke er fra Argentina.

Fredagslisten #22

Skrevet av Eivind Bisgaard Sundet, a.k.a. @Eibisu.

I boka og filmen som er alle listers mormor og morfar, High Fidelity, lager hovedpersonen Rob en liste over hvilke yrker han ønsker seg. Han ser bort fra detaljer som tid og sted. Ukas liste har tatt samme utgangspunkt, men det gjelder selvfølgelig fotball. Gallagher brødrene drømmer om Manchester City. Jeg drømmer om disse tre:

3. Argentina i VM 1990
Jeg kjenner fortsatt den uimotståelige lukten av Panini fotballkort når VM i Italia dukker opp i bevisstheten. Diego Aramando Maradona, Napolis egen Jesus skal spille VM, med Argentina, i Napoli. Med seg har han den lynhurtige, langhårete og kjekke Claudio Paul Caniggia. Det var disse to det dreide seg om, og målet mot Brasil i 8-delsfinalen er jo kanskje 90-VMs beste. Dessverre får Caniggia et gult kort i semifinalen mot Italia og må stå over finalen mot Vest-Tyskland. Hadde Caniggia spilt den kampen ville Argentina vært det eneste landet som har forsvart en VM-tittel siden Brasil gjorde det i 1962.I ettertid har Maradona fått et anstrengt forhold til Caniggia, men i dette VM finner de hverandre. Før semifinalen mellom Argentina og Italia i Napoli, prøvde Maradona seg, han ville minne Napolitanerne på hvem de egentlig var; “For 364 days of the year you are considered to be foreigners in your own country. Today you must do what they want by supporting the Italian team. Instead, I am a Naepolitan for 365 days out of the year.” Fansen svarte med et banner som sa: Maradona, Napoli elsker deg, men Italia er vårt land.


2. Italia i VM 1990
Det kan jo virke litt rart at Italia som ble slått ut av Argentina får sølv plassen på denne lista, men grunnen er navnene på Italias spillere. Det er bare å si dem høy når du leser dem, de er som musikk: Roberto Donadoni, Giuseppe Giannini, De Napoli, Roberto Baggio, Salvatore Schillaci, Paolo Maldini, Walter Zenga, Gianluca Vialli, Carlo Ancelotti, Franco Baresi, Nicola Berti, Roberto Mancini, Andrea Carnavale, og stakkars Aldo Serena. Og det stopper ikke med navnene, hvem glemmer vel de asurblå draktene, superreserve Baggios krøller eller hans magiske mål mot Tsjekkoslovakia.


1. Nederland i EM 1988
Bare drakta gir meg frysninger, den var drømmen!

I semifinalen revansjerte de oransje alt hva den tyske maskinfotballen hadde stått i veien for i 1974. Arnold Mührens cross, den elegante Van Bastens usannsynlige volley. Ruud Gullits rasta fletter som pisker ballen i mål bak Rinat Dasayev. I 1988 var Ruud Gullit fortsatt sexy, det var ennå 20 år før han skulle gå til sengs med udyret Ramzan Kadyrov. Brødrene Koeman, den lille lette Erwin og Ronald med slegga! Den harde Jan Wouters, Van Breuklen - den blonde målvaktshelten, og ikke minst Frank Rijkaards ro og matchende bart! Det var Nederlands første og siste tittel, jeg har drømt mange ganger om å få spille med den gjengen.

VM - Argentina

Det var stor oppstandelse da Diego Armando Maradona tok ut sin innledende tropp til VM for noen uker siden. Med rette kanskje, da mange kjente navn ikke var tatt ut, med Zanetti og Cambiasso som tilnærmet utrolige utelatelser. Andre spillere som ikke blir med til VM er Lisandro Lopez, Ezequiel Lavezzi, Lucho Gonzalez, Gabriel Milito, Fernando Gago, Ezequiel Garay, Pablo Aimar og ikke minst Juan Roman Riquelme.

The coach
Ahhh.. gode gamle Diego. Jeg vil påstå at han er tidenes beste fotballspiller. For en impact han hadde i sin karriere. Vant Serie A og UEFA Cupen med Napoli, VM-gull med Argentina og debuterte for landslaget allerede som sekstenåring. Mens han enda spilte på Argentinos Juniors prøvde Sheffield United seg med et bud, uten å få dette akseptert. For en transfer det kunne blitt! Han har også slitt på det private plan med kokainmisbruk og store vektproblemer. Man kan bare leke seg med tanken på hvordan han er på treningsfeltet. Det blir uansett fantastisk å ha han på sidelinjen under VM, selv om jeg personlig savner Zanetti, Cambiasso og Riquelme på banen.

Kvalifiseringen
Argentina tok seg til VM gjennom en fjerdeplass i CONMEBOL-kvalifiseringen bak Brasil, Chile og Paraguay. Under kvalifiseringen var det en del murring rundt Maradonas disposisjoner, men seier i de to siste kampene mot Peru og Uruguay sealed the deal!

Troppen
Selv om 23-mannstroppen til Diego mangler en del stjerner er det da nok å ta av. Pluss at han har tatt med to gamle ringrever i Juan Sebastian Veron og Martin Palermo. Palermo ble matchvinner på overtid i den viktige kvalifiseringskampen mot Peru og kom formodentlig med til VM på heltekvoten. Den største svakheten som jeg ser i troppen er keeperne. Pozo, Andujar og Romero er ikke navn som klinger noe særlig. Det faktum at de har tretten landskamper til sammen sier vel sitt. ”Veteran” Romero, med sine seks landskamper og faste virke i Nederlandske AZ, har stått de siste kampene.

Jeg lurer litt på hvordan de vil komponere midtbanen og spissene. Mascherano får nok et stort ansvar for det defensive på midtbanen dersom spillere som Higuain, Messi, Tevez, Aguero og Milito skal få skinne. Hvordan skal de få plass til alle? Det er uansett en tøff avgjørelse å benke noen av dem. Samtidig er det vanskelig å se for seg at de starter i en 4-1-4-1 formasjon hvor de fem spillerne på topp har svært få defensive fibre. Men det er klart at hvis noen skulle være gal nok til det, måtte det vel være Diego.

Benficaspiller Di Maria er også meget spennende, samt at Veron nok har lyst til å hevde en plass. Aner man tre bak med Demichelis, Heinze og Samuel? Jeg tviler på det. Mest sannsynlig havner vel Milito på benken for å gjøre plass til svigersønn og co foran, med en firer i forsvarsrekka.

___________________________________________________________________

I VM tipper jeg at de surfer gjennom gruppa som inkluderer motstanderne Nigeria, Hellas og Sør Korea. I åttendedelsfinalen tror jeg at de møter Frankrike som blir en tøff batalje. Går de videre herfra ender VM-eventyret med et semifinaletap mot Spania og en påfølgende betydningsløs bronsefinale.