20 år med Premier League #6

Av Greaves10.

Kåringer av det meste gjennom 20 år

En ting som alle er enige om at er moro, men der ingen blir enige om innholdet. Kåringer der de beste spillerne og det beste målet kåres er ingen enkel sak. Derfor gjør jeg dette på min måte. Jeg kårer etter hva som har satt sine dype spor. De som er med har gjort sin innsats for at Premier League er verdens beste og mest interessante liga.

Beste lag

(her legges det vekt på beste lag, spillerne skal altså komplimentere hverandre)

Formasjonen blir 3-2-3-2.

3 midtstoppere som rydder unna alt, 2 defensive midtbanespillere som tar jobb som førsteforsvarer på backplassen og rydder unna på midten for all kreativiteten som finnes blant de «5 på topp».

Peter Schmeichel
Han var den beste keeperen og spilte nesten 300 kamper for det beste laget. Han kom inn som fotballkeeper med egenskaper fra håndballbanen. Aldri redd og ekstremt flink til å gjøre seg stor. Var også den sjefen en keeper skal være bakerst på banen.

Colin Hendry
Står for alt som handler om britisk fotball. Styrke, taklinger og konge i luftrommet. Fikk 200 kamper i Premier League der han hver gang spilte med hjertet på utsiden av drakten. Ikke den raskeste spilleren, men umulig å bryne seg på når han kom opp i ryggen på angriperne.

Ledley King
Verdens beste forsvarspiller, i alle fall skulle han bli det. Alle kjenner til historien om Tottenhams midtstopper. Alle vet hvor god han var, men dessverre også hvor mye som hemmet han fra å vise det til hele verden. En bauta med legendestatus.

Nemanja Vidic
Manchester United har ikke hatt den samme tryggheten bakover på banen den tiden Vidic har vært satt ut med skade. Kan på egenhånd løfte forsvarrekka til United fra middelmådig til verdensklasse. Enrom i luftrommet både bakover og fremover på banen. En komplett midtstopper.

Roy Keane
En spiller alle lag trenger, og ingen lag vil møte. Fantastisk god fotballspiller i tillegg til å være ryddegutt på midtbanen. Tenner en gnist hos resten med sitt engasjement og bidrar fremover når laget jakter vinnermålet.

Paul Scholes
Blir av veldige mange spillere sett på som den mest komplette midtbanespilleren de siste ti årene. Både av fans, men også av med/motspillere. Et fantastisk blikk for spillet, en glimrende avslutter, men også meget taklingsterk som tar løpet bakover på banen når det trengs.

Cristiano Ronaldo
Kom til Premier League som en sutrekopp som ikke ville gi fra seg ballen. Noe skjedde sesongen etter han fikk Rooney utvist fra VM i 2006. Kom tilbake som en ny spiller, og ble etter hvert den ubestridde kongen av Premier League i 3 sesonger. Enrom fysikk, gode finter, men nå også en lagspiller som utgjorde et fantastisk par sammen med Rooney på topp.

Steven Gerrard
Den beste pasningsfoten gjennom tidene i England. Strør pasninger på 20-70 meter som det skulle være den enkleste jobb av alt. Løpssterk og meget god i å komme inn i boksen til rett tid. Skaper mye alene, og kan være med å løse opp når spillet blir for sentrert i midten. En av mange kapteinstyper på dette laget.

Gareth Bale
Spilleren som har alt. Løper mer enn noen annen, og blir alltid med tilbake på backplass når laget blir satt under press. Et fantastisk driv fremover, der han gang på gang viser at en ikke trenger masse finter for å ta seg forbi motstanderens back. Scorer flotte mål, men er først og fremst en assistkonge som involverer seg i spillet.

Dennis Bergkamp
Den beste spilleren Arsenal har hatt. Var starten på eventyret med Wenger som sjef og bidro med ALT fremover på banen. Gjorde resten av laget mye bedre. Teknikk i verdensklasse og åpner forsvaret selv når motstanderen har 11 mann bak ballen.

Alan Shearer
Den ultimate måltyven som har spilt i Premier League. Dette vises også gjennom hans soleklare førsteplass som mestscorende spiller. Like god på hodet som med beina. Lur spiller som banker ballen i mål like gjerne på utsiden som på innsiden av 16 meteren.

Beste mål

Wayne Rooney sitt fantastiske mål hjemme mot Manchester City i 2011.

Beste redning

Jussi Jaaskelainen sin dobbelredning mot Manchester United i 2001

Beste kamp

Liverpool-Newcastle 4-3 i 1995/1996

Beste målfeiring

Jimmy Bullard mot Manchester City i 2009/2010

Beste selvmål

Her må vi gjøre et unntak, for ingen slår Lee Dixon sitt selvmål i 1991. Det var før PL, men så fantastisk bra at det måtte inn på listen!



Jeg gleder meg til 20 nye år med Premier League, verdens beste liga!!

20 år med Premier League #5

Av Greaves10.

Bisarre episoder i Premier League

Etter 20 år med Premier League, har det ikke bare vært flotte mål, fantastiske spillere og en haug med penger over bordet. Det har også oppstått en del heller bisarre episoder i Premier League. Noen av de episodene tar jeg dere gjennom under her.

Di Canio dytter dommer
Paulo Di Canio kom til engelsk fotball i 1997 da han signerte for Sheffield Wednesday. Året etterpå skapte han situasjonen han er mest kjent for på den britiske øya. I en kamp mot Arsenal ble Di Canio utvist av dommer Paul Alcock, noe han selv var meget uenig i. Etter først å ha blitt holdt tilbake av vår egen Petter Rudi kom Di Canio seg løs og dytter Mr Alcock overende i et litt småkomisk fall. FA så ikke mye morsomt med dytten, og Di Canio ble utestengt i 11 kamper pluss en bot på £ 10.000. Han må uansett ha lært noe av situasjonen, for 3 år senere fikk han FIFA Fair play award for en situasjon mot Everton da han unnlot å score da Everton keeper Paul Gerrard lå nede med en kneskade. (Beklager klippets kvalitet. Men se Petter Rudi prøver å roe ned situasjonen, da!)


Kjøpet av Ali Dia
Ali Dia ble hentet av daværende Southamptonmanager Graeme Souness på en måneds lang kontrakt. Etter å ha fått avslag under prøvespill for blant annet Port Vale og Gillingham ringte en av Dia sine nærmeste til Southampton og utga seg for å være George Weah. Ali Dia ble fortalt, var hans fetter og hadde spilt 13 ganger for sitt landslag, Senegal. Greame Souness bet på agnet og Ali Dia fikk sin debut for Southampton mot Leeds, da han erstattet en skadet Matthew Le Tissier. 53 minutter senere var Premier League eventyret over da han ble tatt av banen for Ken Monkou. Le Tissier som så det hele fra sidelinjen, sa det var flaut å se måten Dia løp rundt på banen på. Merkelig nok gikk det hele 2 uker før Dia ble løst fra kontrakten, og søket mot en ny klubb fortsatte for godeste Dia!


Badeballmålet til Sunderland
I 2009 scoret Darren Bent nok et mål for Sunderland, men denne gangen fikk han uventet hjelp fra motstanderfansen. Det var en gutt i Liverpools borteseksjon som kastet badeballen inn på banen ikke lenge før målet. Da Darren Bent skøyt fra 16 meteren, traff den rett på badeballen. Reina i Liverpoolmålet valgte å følge banen til badeballen, mens Premier League ballen til Nike gikk andre veien og sikkert i mål!


Kung-Fu sparket til Cantona
I januar 1995 mot Crystal Palace kom kampen som ødela 8 måneder av Eric Cantona sin karriere. Cantona hadde akkurat blitt utvist etter å ha sparket Palaceforsvarer Richard Shaw. På vei ut av banen kom det mange tilrop fra hjemmefansen, men spesielt en person frydet seg mer enn andre. Palacetilhenger Matthew Simmons kom med bemerkninger Cantona ikke klarte å overse. Franskmannen stormet mot tribunen der Simmons satt og plantet sitt «Kung-Fu» spark rett mot Palacesupporteren. Etter et par slag ble Cantona dratt bort og vekk fra banen. Han kom med heller merkelige utsagn på den påfølgende pressekonferanssen og ble utestengt av FA helt til hans comback åtte måneder senere mot Liverpool hvor han som kjent scoret.


Neste gang tar jeg en oppsummering av årene i Premier League og gjør noen subjektive kåringer!

20 år med Premier League #4

Av Greaves10.

De store stjernene

Den viktigste grunnen til at Premier League er blitt som den er blitt, og at vi elsker ligaen høyere enn noe annet, er jo først og fremst de fantastiske spillerne.

I den første sesongen av PL var spillere som Dean Holdsworth, Mick Quinn og David White blant ligaens mest farligere spillere. I fjor var det Wayne Rooney, Robin van Persie, Lius Suarez og Sergio Aguero. Det er liten tvil om at ligaen gjennom årene gradvis tiltrukket seg bedre spillere for hver sesong.

Det fine med fotball er likevel at de dårligste gjerne kan slå de beste, ingenting er sikkert før kampen er ferdig. Og noe med sjarmen over de store profilene i engelsk fotball er at det ikke alltid er de som har vært best, men de som har gjort noe spesielt ut av seg.

Mine åtte største profiler gjennom 20 år med Premier League fotball i tilfeldig rekkefølge

Eric Cantona
Franskmannen spilte 28 kamper for Leeds før de sendte han videre til Manchester United. Virkelig en handel der én sitter igjen som soleklar vinner og én som soleklar taper. Cantona ble en kanonsuksess for de røde djevlene. Kanskje det største unikumet siden George Best. Han vant Premier League de to første sesongene, før han i januar 1995 først ble utvist borte mot Crystal Palace, og på vei mot tunnelen slang ut sitt nå kjente ”Kung-Fu” spark mot Crystal Palace-supporteren Matthew Simmons. Manchester United tapte gullkampen mot Blackburn og Cantona ble utestengt i 8 måneder. Han scoret i sitt comeback mot Liverpool, noe han også gjorde i FA-cup-finalen med kapteinsbind samme sesong. En fantastisk spiller, en artist og en meget spesiell person. Premier League ville vært mye historie fattigere, hadde det ikke vært for franksmannen.

Alan Shearer
Den største målscoreren i PL. 260 mål på 441 kamper. Det taler for seg selv, spesielt når neste mann på listen har scoret 187 mål. Shearer var fantastisk både for Blackburn og Newcastle. Vant PL med Blackburn i 1995, og dannet da et superpar med Chris Sutton. Shearer var den dødligste av de to, og sto på listene til alle toppklubbene i England. De fleste trodde han ville velge Manchester United, men valgte heller i 1996 å gå tilbake til sin fødeby for å spille for Newcastle United. Her ble han tatt i mot som en Gud, og selv om scoringsprosenten falt litt fra de utrolige årene i Blackburn, fortsatte Shearer og bøtte inn mål. Overalt på banen, med venstre, høyre eller hode. Den mest komplette spissen i Premier League sin historie.

Benito Carbone
Mannen kom til England og Sheffield Wednestay som 25-åring og hadde allerede spilt i 6 forskjellige toppklubber i Italia. Noe måtte være galt, og sammen med Di Canio, ble det skapt nok av overskrifter både på og utenfor banen. Carbone hadde et fantastisk tilsalg på ballen, og en herlig teknikk! Noe arrogant og egoistisk kunne han være, men han tilførte noe nytt, noe Sheffield W i alle fall har savnet siden han dro videre til Aston Villa 3 år senere. Der scoret han et fantastisk mål på Nigel Martyn som ble tatt på senga etter et skudd fra nærmere 30 meter uten tilfart. Italieneren la opp som spiller i 2010, etter å ha vært innom 17 forskjellige klubber gjennom sin karriere!

Matthew Le Tissier
En av Englands beste spillere midt på 90-tallet, som bare fikk 8 landskamper. Var trofast til Southampton i 17 år, og fikk med seg over 400 kamper før han dundret ballen i krysset i siste kamp på the Dell i 2001, noe som ble hans siste scoring for ”The Saints”. Det finnes to ulike måter å sette sammen de beste målene! Enten en kavalkade med ulike målscorere, eller bare  å vise hvordan Le Tissier gjorde det! Så aldri ut som noen stjerne, spiste aldri som en stjerne, drakk en del mer enn de beste, men var uansett overlegen på banen når tingene stemte! Litt mer seriøs, og i kanskje en litt bedre klubb, ville vi kanskje flere tenkt Le Tissier når Englands beste spillere engang skal kåres!

David Ginola
Mannen som reddet hele æren til Tottenham over en 3 års periode. Holdt lekestue med enhver høyreback han kom over. Ble også kåret til årets spiller i England sesongen 1998/99. Samme sesong fikk han Tottenham til ligacupfinale og semifinale i FA-cupen, nesten på egenhånd. Spesielt kampene i FA-cupen, mot Wimbledon, Leeds og Bradford var Ginola et eget lag alene, og reddet laget ellers bestående av Sinton, Edinburgh, Iversen, Nielsen. Fant aldri ut om han var best med høyre eller venstre beinet. Hadde noen fantastiske raid og noen herlige avslutninger. Fant seg aldri helt til rette etter tiden i Tottenham, men 3 år med stil holder i massevis!

Colin Hendry
Bauta med hockey-sveis, og alltid en knallhard tackling. En av de viktigste årsakene til Blackburn sin knallsesong i 1994/95. En spiller av god gammeldags britisk skole, engang der spillere ikke turde å filme for å unngå vreden til spillere som Hendry. Colin Hendry fikk over 500 kamper på toppnivå, blant annet 51 landskamper. En landslagskarriere som først begynte i en alder av 27 år. Hendry begynte på en manager karriere etter sin aktive karriere var over. Han ga seg som manager for Clyde når hans kone ble alvorlig syk. Senere døde hun av sykdommen, og Hendry er nå slått konkurs blant annet pga gamblingproblemer. Uansett Hendry var en fantastisk midtstopper, et ikon og en spiller det finnes for få av nå om dagen!

Trevor Sinclair
25 januar 1997 scoret Sinclair et av de råeste målene scoret I England. Det har aldri fått noe særlig oppmerksomhet, for det var en 3 runde kamp i FA-cupen. Målet alene er nok til å komme med på denne listen. Sinclair var en god gammeldags høyreving med stor fart og aldri redd for å utfordre motstanderen. Spilte mesteparten av karrieren sin i London for QPR og West Ham, og fikk litt merkelig nok ikke prøvd seg i en større klubb. Kantspilleren fra London fikk 12 landskamper og ble av mange sett på en spiller som aldri fikk helt ut sitt potensial.

Tony Yeboah
Når vi er inne på fantastiske mål, kommer alltid navnet Tony Yeboah opp. Målene til mannen fra Ghana mot Wimbledon og Liverpool i hans første sesong var magiske. Yeboah ble en kult-hero på Yorkshire, blant annet elsket han vistnok Yorkshire Pudding og sa dette var grunnen til hans fantastiske form! Det ble 36 mål i hans relative korte Leeds karriere, en karriere som gikk videre til Tyskland og Hamburger.

I neste del av ”20 år med Premier League” tar jeg for meg bisarre episoder som det har vært mange av gjennom 20 sesonger!

20 år med Premier League #3

Av Greaves10.

Inspirasjon utenifra

Osvaldo Ardiles var den første utenlandske manageren i Premier League som nevnt i forrige del. Han kom til Tottenham i 1993, men hadde likevel tilbrakt mesteparten av sin tid som spiller i det engelske ligasystemet.

I 1996 kom både Ruud Gullit og Arsene Wenger til England, og spesielt med sistnevnte startet en revolusjon i Premier League. Han hadde med seg ideer, spesielt fra Frankrike, og tok i tillegg med seg masse spillere fra sitt eget hjemland.

Tiden før Wenger kom til England var det stor dominans av briter også på banen, og de gamle tradisjonene med alkohol og til dels useriøse treningsopplegg hang delvis over balløya. Dette ble fort endret på under den da nye Arsenalmanageren som tok et oppgjør med den engelske kulturen. Han hentet inn spillere fra Frankrike, Nederland og afrikanske land som gjorde at de engelske spillerne måtte ta seg selv i nakken for å holde følge på treningsfeltet.

Inspirasjon fra utlandet skapte en ny måte å spille fotball på, der den engelske stilen med kriging og mye luftstyrke ble byttet ut med hurtige overganger og mer ball langs bakken.

En ny stil var født og Wenger ble den første utenlandske manageren til å vinne ”The Double” og gikk i tillegg gjennom en hel sesong uten å tape en kamp.

Flere klubber hev seg på denne trenden med å hente inspirasjon fra utlandet. Liverpool hentet Gerard Houllier fra Frankrike, Chelsea fortsatte trenden etter Gullit med Gianluca Vialli og Tottenham prøvde seg med sveitsiske Christian Gross.

Vi så de samme taktene blant disse managerne som med Wenger. Det ble hentet inn mange spillere utenifra. I første Premier League-runde tilbake i 1992 var det totalt 11 spillere fra utlandet som startet for sine klubber. Da vi rundet år 2000 var det totale antall utlendinger i Premier League steget til 36 %, og i 1999 ble Chelsea det første laget til å stille med en førsteellever uten en eneste britisk spiller.

Gerard Houllier som overtok etter en kort periode med delt ansvar sammen med Roy Evans tok en opprydning i stallen etter 1999-sesongen. Han kvittet seg med Paul Ince, David James, Jason McAteer, Rob Jones, Tony Warner, Steve Harkness og Steve McManaman.

Inn kom spillere som Sami Hyypia, Dietmar Hamann, Stephane Henchoz, Vladimir Smicer, Sander Westerveld, Titi Camara og Djimi Traore. Mye av grunnen til dette var selvsagt prisen. Utenlandske spillere var mye billigere og risikoen ble dermed mindre dersom spilleren ikke slo igjennom. Med seg utenifra dro også managere med seg talentspeidere som hadde mye større kontroll på områdene på utsiden av Storbritannia. Den italienske ligaen hang etter når det kom til flere ting, og med nyoppussede arenaer og store spillerlønninger, valgte flere å komme til England for å spille.

Store signeringer som bekrefter dette var: Branco, Emerson, Juninho, Asprilla, Suker, Anelka, Dacourt, Desailly, Deschamps, Henry, Petit, Hamann, Ravanelli, Zola, Bergkamp, Overmars, Kanu og Ginola.

Skiftet var skjedd og også de britiske managerne i landet så mot utlandet for hente nye spillere. Og med nye spillere i klubbene endret treningsfilosofien seg også i klubber med britiske trenere. For å henge med i toppen var kun det beste godt nok, og klubbene begynte utbedringer av fasiliteter rundt treningsanlegget og stadionanleggene. Klubbene var på full fart på vei mot toppen også i Europa, noe som toppet seg i 1999 da Manchester United vant Champions League som første britiske klubb.

Etter 10 sesonger med Premier League fotball ble gjort en del kåringer, blant annet den beste elleveren blant de utenlandske spillerne:

Schmeichel, Petrescu, Desailly, Stam, Irwin, Ljungberg, Vieira, Keane, Pires, Cantona, Henry.

Årene etter fortsatte antall utlendinger å øke, og ved utgangen av 2004/2005 sesongen var det totale antallet oppe i 45 %.

I neste utgave tar vi for oss de største profilene av spillere gjennom Premier League sin historie.

20 år med Premier League #2

Av Greaves10.

De første årene

Den første sesongen med Premier League-fotball ble holdt i 1992/93 sesongen. PL hadde skrevet under en avtale med BSkyB om rettighetene de neste fem årene verdt £ 305 millioner.

Dette gjorde at klubbene nå fikk mer penger enn noen gang tidligere, som ble flittig brukt på å hente inn nye stjernespillere. Den nye ligaen besto av 22 lag som førstedivisjon hadde gjort året før.

Den første Premier League kamp ble spilt mellom Sheffield United og Manchester United, en kamp Sheffield U vant 2-1, og der Brian Deane ble historisk ved å score det første målet i PL. Mål nummer 1000 kom senere i sesongen av spissen Mike Newell.

Manchester United vant den første sesongen med Premier League, noe som faktisk var deres første ligatittel på 26 år. Med Eric Cantona på plass, var det som alle vet bare den første av mange PL-titler.

Trofeet som Bryan Robson løftet etter endt sesong er forøvrig 76 cm høyt og veier 25 kilo og er laget av ”Royal Jewellers Aspray of London”

Fortsatt en britisk serie

Alle managerne og kapteinene til de 22 lagene kom fra Storbritannia eller Irland, og av de 14 øverste på toppscorerlisten var det kun Eric Cantona som ikke kom fra balløya. At utviklingen med innkjøp av utlendinger ikke var i gang kan også sees ved å sjekke lagoppstillingene til de 11 kampene den første runden av PL. Kun 11 spillere fra utsiden av Storbritannia og Irland startet for de ulike 22 klubbene. Mye av grunnen til dette var nok mangelen på innflytelsen fra utlandet, og at engelskmennene fortsatt trodde at de var best i fotball. Dette endret seg ikke før klubbene begynte å ta inn utenlandske managere, med Arsene Wenger i spissen.

Reglene i starten av Premier League tillot også bare 3 spillere i startoppstillingen eller på benken fra land utenfor Storbritannia.

Gjennomsnittslønnen til en spiller i Premier League den første sesongen var £ 75,000 pr år! Noe som steg med ca 20 % pr år det neste tiåret. Starten av Premier League var en myk overgang til hva som skulle komme.

I den andre sesongen med PL, kom Carling inn som hovedsponsor av ligaen, et sponsorat som levde helt frem til 2001.

Denne sesongen ble flere barierer brutt, Osvaldo Ardiles ble den første utenlanske manageren, Roy Keane satt ny transferrekord da Man Utd kjøpte han fra Nottingham Forrest for £ 3,75 mill. Swindon slapp inn 100 mål i sin eneste PL sesong, og i den andre enden tok Man Utd ”The Double” som første lag i PL.

Etter 2 sesonger med full pott for Man Utd, ble det i 1994/95 for første gang sett antydninger til et såkalt kjøpelag. Blackburn Rovers med pengene til Jack Walker sikret seg PL tittelen med ett poeng til Manchester United. De var anført av stjerneduoen Alan Shearer og Chris Sutton. Disse sto for mer enn 60 scoringer da Blackburn sikret seg sin første ligatittel siden 1914.

Dette var også første sesongen en etablert stjernespiller ble hentet til ligaen. Osvaldo Ardiles, som i sin tid var den første etablerte spilleren til å komme fra Sør-Amerika til England, hentet Jurgen Klinsmann fra Monaco til Tottenham etter VM i USA.

Overgangssummene stiger til værs

Klinsmann kostet ikke mer enn £ 2 mill, men var likevel på mange måter starten på overgangshysteriet i England. I samme måned hentet Blackburn Chris Sutton for £ 5 mill, en rekord som bare sto i noen måneder før Manchester United bladde opp £ 6 mill + Keith Gillespie for Andrew Cole. Denne karusellen fortsatte å spinne for hver sesong pga pengene gjennom TV-avtalen, høyere billettpriser og etter hvert ekspandering til andre kontinenter.

1994/1995 sesongen ble også den siste sesongen med 22 lag. To nasjonale cuper og engelske lag som begynte å bemerke seg i Europa igjen, gjorde at PL kuttet ned til 20 lag som det har vært siden.

Etter tre sesonger med Premier League så vi mer og mer konturen av den serien vi har i dag. Overgangssummene hadde begynt å stige kraftig, sammen med lønninger og et større inntog av utenlandske spillere. Manchester United hadde befestet seg på topp 2 alle sesongene, med ”kjøpelaget” Blackburn som den største utfordreren.

I neste artikkel skal vi gå nærmere inn på betydningen de utenlandske managerne og spillerne hadde på Premier League og den engelske kulturen.

20 år med Permier League #1

Av Greaves10.

I dag lanserer Materazzia en ny gjesteblogger. Han vil starte med ikke mindre enn seks innlegg om 20 år med Premier League som vil publiseres i løpet av de neste timene-dagene-ukene. E-N-J-O-Y!

I denne artikkelserien skal vi ta et blikk tilbake på Premier League og forvandlingen som har skjedd fra Heyseltragedien i 1985 til det som har gjort Premier League til verdens beste liga (artikkelforfatters mening. red.adm).

20 februar 1992 ble det stiftet en organisasjon etter en avgjørelse fra den gangens lag i den engelske førstedivisjon. De ville bryte ut av ligasystemet og danne sin egen liga som gjorde at de kontrollerte mer over TV-rettighetene, som igjen har gjort PL til verdens mest sette fotball liga.

Dette var ikke første gangen lag fra den øverste divisjonen hadde prøvd å bryte løs fra det tradisjonelle ligasystemet. Allerede i 1988 prøvde ”Topp 10” i England å bryte ut og lage sin egen superliga, men ble til slutt overbevist til å bli værende.

Den engelske fotballen fikk seg en real knall på 1980-tallet etter å ha dominert fotballen i Europa gjennom 70-tallet. Dårligere resultater og spesielt Heysel tragedien, som gjorde at engelske lag ble utestengt fra all Europa-cup fotball i fem år bidro til at konkurrentene dro ifra.

England lå dermed langt bak italiensk og spansk fotball. Dette gjaldt først og fremst sportslig, men også fasilitetene var langt unna europeisk toppstandard. Hillsboroughtragedien i 1989 skapte store debatter rundt sikkerheten på de aldrende anleggene i England. Utkommet ble at alle toppklubbene måtte bygge om til kun sitteplasser på tribunene. Resultatet av dette var ikke bare dyre oppgraderinger av anleggene, men også reduksjon i antall tilskuere på kampene. Lagene så seg rundt etter nye måter å hente inn penger.

Opprydningen startet gjennom den nye TV-avtalen fra 1988 som tilførte £ 44 millioner over 4 år. Dette var et solid hopp fra avtalen signert 2 år tidligere verdt £ 6,3 millioner. Et godt VM i 1990 og snarlig suksess på begynnelsen av 1990 tallet gjorde at trenden begynte å snu og tallene fra TV-dealene nok engang fikk et hopp.

Med dette økte igjen interessen rundt den engelske fotballen og de beste spillerne ble nå værende i den engelske ligaen. Klubbene så et stort potensial i å ta kontroll over den øverste divisjonen, og i 1992 sa alle klubbene i toppdivisjonen opp avtalen med ”Football League”. De begynte å arbeide med sin egen liga som ble stiftet 27 Mai 1992. Dette betød slutten på en 104-år lang tradisjon med 4 divisjoner under samme ledelse. Utenifra var derimot forandringene små, det var ingen endringer i reglene hva gjaldt antall lag, opprykk eller nedrykk.

Etableringen av Premier League gjorde dem finansielt uavhengig fra FA, noe som igjen gjorde at Premier League kunne forhandle frem sine egne avtaler innen sponsor- og TV-rettigheter. Grunnsteinen var lagt for å bringe den engelske fotballen tilbake på toppen.

Premier League er eid av alle klubbene i divisjonen. De 20 klubbene har altså en stemme hver, som brukes til å velge styreformann og vedta regelendringer. På disse 2 punktene har også FA veto. Men i det daglige blander FA seg lite med hva Premier League holder på med.

Dette var første innlegg av seks om 20 år med Premier League. Heng med videre!