De store stjernene
Den viktigste grunnen til at Premier League er blitt som den er blitt, og at vi elsker ligaen høyere enn noe annet, er jo først og fremst de fantastiske spillerne.I den første sesongen av PL var spillere som Dean Holdsworth, Mick Quinn og David White blant ligaens mest farligere spillere. I fjor var det Wayne Rooney, Robin van Persie, Lius Suarez og Sergio Aguero. Det er liten tvil om at ligaen gjennom årene gradvis tiltrukket seg bedre spillere for hver sesong.
Det fine med fotball er likevel at de dårligste gjerne kan slå de beste, ingenting er sikkert før kampen er ferdig. Og noe med sjarmen over de store profilene i engelsk fotball er at det ikke alltid er de som har vært best, men de som har gjort noe spesielt ut av seg.
Mine åtte største profiler gjennom 20 år med Premier League fotball i tilfeldig rekkefølge
Eric Cantona
Franskmannen spilte 28 kamper for Leeds før de sendte han videre til Manchester United. Virkelig en handel der én sitter igjen som soleklar vinner og én som soleklar taper. Cantona ble en kanonsuksess for de røde djevlene. Kanskje det største unikumet siden George Best. Han vant Premier League de to første sesongene, før han i januar 1995 først ble utvist borte mot Crystal Palace, og på vei mot tunnelen slang ut sitt nå kjente ”Kung-Fu” spark mot Crystal Palace-supporteren Matthew Simmons. Manchester United tapte gullkampen mot Blackburn og Cantona ble utestengt i 8 måneder. Han scoret i sitt comeback mot Liverpool, noe han også gjorde i FA-cup-finalen med kapteinsbind samme sesong. En fantastisk spiller, en artist og en meget spesiell person. Premier League ville vært mye historie fattigere, hadde det ikke vært for franksmannen.
Alan Shearer
Den største målscoreren i PL. 260 mål på 441 kamper. Det taler for seg selv, spesielt når neste mann på listen har scoret 187 mål. Shearer var fantastisk både for Blackburn og Newcastle. Vant PL med Blackburn i 1995, og dannet da et superpar med Chris Sutton. Shearer var den dødligste av de to, og sto på listene til alle toppklubbene i England. De fleste trodde han ville velge Manchester United, men valgte heller i 1996 å gå tilbake til sin fødeby for å spille for Newcastle United. Her ble han tatt i mot som en Gud, og selv om scoringsprosenten falt litt fra de utrolige årene i Blackburn, fortsatte Shearer og bøtte inn mål. Overalt på banen, med venstre, høyre eller hode. Den mest komplette spissen i Premier League sin historie.
Benito Carbone
Mannen kom til England og Sheffield Wednestay som 25-åring og hadde allerede spilt i 6 forskjellige toppklubber i Italia. Noe måtte være galt, og sammen med Di Canio, ble det skapt nok av overskrifter både på og utenfor banen. Carbone hadde et fantastisk tilsalg på ballen, og en herlig teknikk! Noe arrogant og egoistisk kunne han være, men han tilførte noe nytt, noe Sheffield W i alle fall har savnet siden han dro videre til Aston Villa 3 år senere. Der scoret han et fantastisk mål på Nigel Martyn som ble tatt på senga etter et skudd fra nærmere 30 meter uten tilfart. Italieneren la opp som spiller i 2010, etter å ha vært innom 17 forskjellige klubber gjennom sin karriere!
Matthew Le Tissier
En av Englands beste spillere midt på 90-tallet, som bare fikk 8 landskamper. Var trofast til Southampton i 17 år, og fikk med seg over 400 kamper før han dundret ballen i krysset i siste kamp på the Dell i 2001, noe som ble hans siste scoring for ”The Saints”. Det finnes to ulike måter å sette sammen de beste målene! Enten en kavalkade med ulike målscorere, eller bare å vise hvordan Le Tissier gjorde det! Så aldri ut som noen stjerne, spiste aldri som en stjerne, drakk en del mer enn de beste, men var uansett overlegen på banen når tingene stemte! Litt mer seriøs, og i kanskje en litt bedre klubb, ville vi kanskje flere tenkt Le Tissier når Englands beste spillere engang skal kåres!
David Ginola
Mannen som reddet hele æren til Tottenham over en 3 års periode. Holdt lekestue med enhver høyreback han kom over. Ble også kåret til årets spiller i England sesongen 1998/99. Samme sesong fikk han Tottenham til ligacupfinale og semifinale i FA-cupen, nesten på egenhånd. Spesielt kampene i FA-cupen, mot Wimbledon, Leeds og Bradford var Ginola et eget lag alene, og reddet laget ellers bestående av Sinton, Edinburgh, Iversen, Nielsen. Fant aldri ut om han var best med høyre eller venstre beinet. Hadde noen fantastiske raid og noen herlige avslutninger. Fant seg aldri helt til rette etter tiden i Tottenham, men 3 år med stil holder i massevis!
Colin Hendry
Bauta med hockey-sveis, og alltid en knallhard tackling. En av de viktigste årsakene til Blackburn sin knallsesong i 1994/95. En spiller av god gammeldags britisk skole, engang der spillere ikke turde å filme for å unngå vreden til spillere som Hendry. Colin Hendry fikk over 500 kamper på toppnivå, blant annet 51 landskamper. En landslagskarriere som først begynte i en alder av 27 år. Hendry begynte på en manager karriere etter sin aktive karriere var over. Han ga seg som manager for Clyde når hans kone ble alvorlig syk. Senere døde hun av sykdommen, og Hendry er nå slått konkurs blant annet pga gamblingproblemer. Uansett Hendry var en fantastisk midtstopper, et ikon og en spiller det finnes for få av nå om dagen!
Trevor Sinclair
25 januar 1997 scoret Sinclair et av de råeste målene scoret I England. Det har aldri fått noe særlig oppmerksomhet, for det var en 3 runde kamp i FA-cupen. Målet alene er nok til å komme med på denne listen. Sinclair var en god gammeldags høyreving med stor fart og aldri redd for å utfordre motstanderen. Spilte mesteparten av karrieren sin i London for QPR og West Ham, og fikk litt merkelig nok ikke prøvd seg i en større klubb. Kantspilleren fra London fikk 12 landskamper og ble av mange sett på en spiller som aldri fikk helt ut sitt potensial.
Tony Yeboah
Når vi er inne på fantastiske mål, kommer alltid navnet Tony Yeboah opp. Målene til mannen fra Ghana mot Wimbledon og Liverpool i hans første sesong var magiske. Yeboah ble en kult-hero på Yorkshire, blant annet elsket han vistnok Yorkshire Pudding og sa dette var grunnen til hans fantastiske form! Det ble 36 mål i hans relative korte Leeds karriere, en karriere som gikk videre til Tyskland og Hamburger.
I neste del av ”20 år med Premier League” tar jeg for meg bisarre episoder som det har vært mange av gjennom 20 sesonger!
Den største målscoreren i PL. 260 mål på 441 kamper. Det taler for seg selv, spesielt når neste mann på listen har scoret 187 mål. Shearer var fantastisk både for Blackburn og Newcastle. Vant PL med Blackburn i 1995, og dannet da et superpar med Chris Sutton. Shearer var den dødligste av de to, og sto på listene til alle toppklubbene i England. De fleste trodde han ville velge Manchester United, men valgte heller i 1996 å gå tilbake til sin fødeby for å spille for Newcastle United. Her ble han tatt i mot som en Gud, og selv om scoringsprosenten falt litt fra de utrolige årene i Blackburn, fortsatte Shearer og bøtte inn mål. Overalt på banen, med venstre, høyre eller hode. Den mest komplette spissen i Premier League sin historie.
Benito Carbone
Mannen kom til England og Sheffield Wednestay som 25-åring og hadde allerede spilt i 6 forskjellige toppklubber i Italia. Noe måtte være galt, og sammen med Di Canio, ble det skapt nok av overskrifter både på og utenfor banen. Carbone hadde et fantastisk tilsalg på ballen, og en herlig teknikk! Noe arrogant og egoistisk kunne han være, men han tilførte noe nytt, noe Sheffield W i alle fall har savnet siden han dro videre til Aston Villa 3 år senere. Der scoret han et fantastisk mål på Nigel Martyn som ble tatt på senga etter et skudd fra nærmere 30 meter uten tilfart. Italieneren la opp som spiller i 2010, etter å ha vært innom 17 forskjellige klubber gjennom sin karriere!
Matthew Le Tissier
En av Englands beste spillere midt på 90-tallet, som bare fikk 8 landskamper. Var trofast til Southampton i 17 år, og fikk med seg over 400 kamper før han dundret ballen i krysset i siste kamp på the Dell i 2001, noe som ble hans siste scoring for ”The Saints”. Det finnes to ulike måter å sette sammen de beste målene! Enten en kavalkade med ulike målscorere, eller bare å vise hvordan Le Tissier gjorde det! Så aldri ut som noen stjerne, spiste aldri som en stjerne, drakk en del mer enn de beste, men var uansett overlegen på banen når tingene stemte! Litt mer seriøs, og i kanskje en litt bedre klubb, ville vi kanskje flere tenkt Le Tissier når Englands beste spillere engang skal kåres!
David Ginola
Mannen som reddet hele æren til Tottenham over en 3 års periode. Holdt lekestue med enhver høyreback han kom over. Ble også kåret til årets spiller i England sesongen 1998/99. Samme sesong fikk han Tottenham til ligacupfinale og semifinale i FA-cupen, nesten på egenhånd. Spesielt kampene i FA-cupen, mot Wimbledon, Leeds og Bradford var Ginola et eget lag alene, og reddet laget ellers bestående av Sinton, Edinburgh, Iversen, Nielsen. Fant aldri ut om han var best med høyre eller venstre beinet. Hadde noen fantastiske raid og noen herlige avslutninger. Fant seg aldri helt til rette etter tiden i Tottenham, men 3 år med stil holder i massevis!
Colin Hendry
Bauta med hockey-sveis, og alltid en knallhard tackling. En av de viktigste årsakene til Blackburn sin knallsesong i 1994/95. En spiller av god gammeldags britisk skole, engang der spillere ikke turde å filme for å unngå vreden til spillere som Hendry. Colin Hendry fikk over 500 kamper på toppnivå, blant annet 51 landskamper. En landslagskarriere som først begynte i en alder av 27 år. Hendry begynte på en manager karriere etter sin aktive karriere var over. Han ga seg som manager for Clyde når hans kone ble alvorlig syk. Senere døde hun av sykdommen, og Hendry er nå slått konkurs blant annet pga gamblingproblemer. Uansett Hendry var en fantastisk midtstopper, et ikon og en spiller det finnes for få av nå om dagen!
Trevor Sinclair
25 januar 1997 scoret Sinclair et av de råeste målene scoret I England. Det har aldri fått noe særlig oppmerksomhet, for det var en 3 runde kamp i FA-cupen. Målet alene er nok til å komme med på denne listen. Sinclair var en god gammeldags høyreving med stor fart og aldri redd for å utfordre motstanderen. Spilte mesteparten av karrieren sin i London for QPR og West Ham, og fikk litt merkelig nok ikke prøvd seg i en større klubb. Kantspilleren fra London fikk 12 landskamper og ble av mange sett på en spiller som aldri fikk helt ut sitt potensial.
Tony Yeboah
Når vi er inne på fantastiske mål, kommer alltid navnet Tony Yeboah opp. Målene til mannen fra Ghana mot Wimbledon og Liverpool i hans første sesong var magiske. Yeboah ble en kult-hero på Yorkshire, blant annet elsket han vistnok Yorkshire Pudding og sa dette var grunnen til hans fantastiske form! Det ble 36 mål i hans relative korte Leeds karriere, en karriere som gikk videre til Tyskland og Hamburger.
I neste del av ”20 år med Premier League” tar jeg for meg bisarre episoder som det har vært mange av gjennom 20 sesonger!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar