Av Lapskaus
Les også:
Cupfinalebloggen del 2 - Sju grunner til å like Kongsvinger
Cupfinalebloggen del 3 - Unike Tor Hansen
Å skrive om Rosenborg foran cupfinalen 2016 er egentlig en utakknemlig oppgave.
De har rett og slett vært så suverene i år at cupfinalen er en klassisk David mot Goliat-situasjon.
Der hvor Kongsvinger har Guardiola-light på trenerbenken, en sportssjef slash stopper med ESPN i hælene og flere historier og mulige vinklinger enn en kan få plass til om hver av dem fikk hvert sitt sete på Ullevaal.
Der har Rosenborg kun billige barteklisjeer, og det at de er Norges beste fotballklubb.
Alt er liksom skrevet om Rosenborg.
Om hvordan Bruttern har fått fugl føniks til å reise seg igjen. Hvordan arven etter Eggen ikke lenger ses på som en trussel, men som en mulighet. Og hvordan humøret er tilbake på brakka.
Jeg kunne skrevet om at laget har kvalitet i alle ledd, hvordan Andre Hansen er Tippeligaens beste keeper, og Adam Larsen Kwarasey ikke er langt bak, og at backrekka deres har sluppet inn færrest mål av alle lagene i Tippeligaen.
Eller kanskje jeg kunne skrevet en lyrisk hyllest av hvor flott det er å se på når Helland, Midstjø, Konradsen, Jensen og Gytkjær og co får det til å flyte? At Rosenborg har scoret flest mål i år framstår som en selvfølge.
Det beste hadde kanskje vært om jeg hadde skrevet om hvordan det bevisst igjen satses på å få fram trøndere som den unge Svensson-arvtakeren, Reitan?
Men jeg skal ikke gjøre det. For det er skrevet om før. Alt sammen. God kamp!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar