Luke 1
Okei, la oss først legge frem bakgrunnen til denne bloggen. Vi, altså Kenny og Bears, har forsømt vår skribentvirksomhet. Vi er blitt redaktører. Vi knytter til oss gjesteskribenter. Dette fører til nye lesere av Materazzia, og det er vel og bra, men vi har kanskje mistet litt følelsen at det er vår blogg. Dette leder oss til spørsmålet; Hvorfor har vi sluttet å skrive? Jo, tidligere tilbragte vi store deler av dagen sammen. Vi snakket sammen (les: fotball) hele tiden og vi hadde tid til både hverandre og å fordype oss i fotballen. Nå er vi blitt kjedelige arbeidsfolk. Arbeid er viktig, no doubt about it, for ikke å snakke om økonomisk riktig. Men, ja, poenget er kort og greit; tid. Vi har snakket på telefonen i det siste og blitt enige om at vi har gått tom for idéer. Lista er i tillegg lagt så høyt for fiktive situasjoner bestående av fotballspillere og ulike nisjepregede lister. Og det er jo nettopp dette vi kan, pluss mandagsspalten da. Mandagsspalten brukte vi totalt en arbeidsdag på. Vi satt begge fra åtte til tolv sammen og lagde den i nesten to år(?). Den er vårt felles barn, og noe av det vi er mest stolte av. Men nå er vi blitt enige om å utveksle e-mail og publisere dem her. Djiiz. Litt av et prosjekt. Mulig det blir skrinlagt på halvveien, men da vil dere aldri lese dette (ettersom dere leser, så ja, det ble ikke skrinlagt).
Vingling er den nye vinklingen.
I morgen starter beretningen om aktør/struktur problematikken i football, samfunnet og verden. Benk dere ned med Olaf Sands rifla pottis og les raljeringene til de pretensiøse blindernutdannete redaktørene av Norges beste fotballblogg.
Luke 2
Fra: Bears Island
Til: Kenny Koevermans
Subject: Aktør/Struktur-problematikken.
Kjære Kenny
Det er jo en kjensgjerning innenfor sosiologien at de fleste gode sosiologiske teorier er strukturtunge. De som forfekter aktøren, eller individet om du vil, sin evne til å fornye samfunn blir gang på gang grust i sosiologiske battles, med unntak av når Harald Eia lager tv-program. Om vi ser litt stort på det, så er jo fotball en aktør i verden(strukturen). Min påstand, som jeg ønsker å legge frem her, og høre ditt syn på, er at fotballen skaper verden. Ja, jeg vet det høres ut som noe romantisk vrøvl, og godt mulig det er det også. Godt mulig at denne romantiske komedien ikke på noen måte ender med at den klønete nerden (les: Hugh Grant) vinner dama til slutt, men alikevel ønsker jeg å utdype påstanden. La meg begynne med et konkret eksempel. Vi bor i en sosialdemokratisk stat. En stat som, i moderne tid, er bygget på tanken om at vi som enkeltindivider må gi avkall på en god del av lønnen vår for at fellesskapet skal ha det bra. Vi har tradisjonelt vært velvillige til å bidra for å skape noe felles. Dugnadsånden blir alltid trukket frem. Men den er, som vi stadig hører, døende. Hva er grunne til dette? Mitt inntrykk er at dagens unge blir stadig mer opportunistiske. De eier ikke prinsipper, og om de har prinsipper er de styrt av det Marx kalte folkets opium - de sjelløse tilstanders sjel, men de lar gjerne disse prinsippene vike for krav som de føler de har (om du blir forvirret av at en stakkarslig hardtarbeidende midtbanespiller på Borussia Mönchengladbach sier noe slik kan jeg meddele at det er Karl jeg mener, ikke Thorben). De går på skole, der krever de å bli lært noe. De skal få kunnskapen servert. Det er jo derfor de går på skole, for at de skal få lærdom. Merk ordbruken her, de skal bli lært og de skal få kunnskap. De skal ikke lære noe, eller utvikle kompetanse til å erverve seg kunnskap, neida, de skal få. Morgendagens beslutningstagere krever, de ser ikke at arbeid må til. Grunnen til dette, vil jeg hevde, er fotballens. Dette høres nok i første øyekast ganske søkt ut. Men se litt rundt oss. Hvem er forbildene?
Det kan dere lese om i luke 3 som kommer i morgen. Dette er faen meg kruspersille, som Tøflus ville sagt det. (Kanskje).
Luke 3
Jo, det er José Mourinho - mannen som så fort noe går i mot ham, da er det andres feil. Lære av sine feil? Nei, det er noen som rotter seg sammen mot ham. Det er konspirasjonsteorier, fordummende, men akk så enkelt å forklare. Er det enkelt, ja, da er det riktig. Dess enklere å forklare dess riktigere er det nødt til å være. La oss ta C-ron, selve kroneksemplet på at det kreves hardt arbeid for å få noe til, men det ser ikke morgendagens struktur. Nei, de ser en fyr som scorer masse mål og er en dødsgod fotballspiller, men når noe går i mot ham, da skal det sutres, det skal fordeles skyld, og egonivå når nye høyder. Takke seg til gårsdagens helter. Da vi var barn var Egil Roger Olsen helten, han ledet Norge til sluttspill og sa at det som bekymret han mest var "markedsliberalismens fremgang i Europa". Det var Paolo Maldini, som på San Siro overtalte dommeren til å gi innkastet til motstanderen ettersom dommeren hadde dømt feil.
Dagens fotball, den moderne fotballen, skaper individer som ikke er interessert i selvinnsikt, som ikke er interessert i rettferdighet, som ikke er interessert i noe utover det som gagner dem selv. Fotballen skaper en dårligere verden. Kenny, fortell meg at jeg tar feil, fortell meg noe som gjør at jeg får troen tilbake på fotballen.
Innkastet er ditt.
Offsidevink fra Bears Island
Hva i all verden skal Kenny svare på dette? Er Bears Island i offside? Skaper fotballen en dårligere verden? Og hvorfor har Elin Tvedt begynt som værdame igjen? Noen av disse spørsmålene blir besvart i morgendagens luke.
Luke 4
Mail 2
Kjære Bears.
Om jeg kan gi deg troen tilbake på fotballen vet jeg ei. Det er spennende å lese dine tanker om at fotballen har kommet til det punkt at den faktisk skaper en dårligere verden med hjelp av sine egne narsissistiske utøvere. Du er som Machiavelli i din tilnærming. Jeg er sågar enig i din fremstilling av de spillerne som nå preger den internasjonale sirkusmanesjen som vi liker å kalle fotball. Men at det er DE som definerer den verden rundt seg som vi også er en del av, er jeg ikke enig i.
Hva er det egentlig som gjør C-Ron til en sutrepave? Hva er det som gjør Mourinho til en skyldfordeler tilsynelatende uten selvinnsikt? Dette er ikke noe som de selv har skapt. Ei heller er det lønninger og fotballen selv som har gjort det. Fotballen er ikke en struktur. Den er ikke noen egen verden. Den lever kun på de betingelsene som vi setter for den. Vi som verden. Vi som mennesker. Vi som fans. Så la meg da endelig gripe fatt i dette ordet fans. Det er nesten sånn at jeg blir uvel av ordet. Hva er vi annet enn kapitalismens forblåste utpost som ikke gjør annet enn å legitimere C-Ron og Mourinhos oppførsel. Vi elsker dem jo nettopp fordi de bare gjenspeiler vår egen tvilsomme moral og individualistiske selvhevdelse. Hvem bryr seg noe særlig om løftene om "til døden skiller oss ad"? Hva med "til min lyst på en annen skiller oss ad". (Dette handler ikke om religion, men respekt). Skal vi plutselig snakke ned C-Ron for at han er lei av ikke å bli verdsatt i Madrid når femti prosent av oss forlater våre nærmeste hvert år på jakt etter noe annet - noe bedre?
Ja, det er sannelig noe å lure på. Og det er mulig å finne ut hva Kenny mener om det i morgendagens luke. Da har Bent allerede reist hjem fem ganger fra låven.
.
Luke 5
Nei, Bears. Fotball er ikke noen struktur. Den er et rent speilbilde av vår egne korrumperte verden av mennesker som alle på en eller annen måte vet at gresset er grønnere i naboen sin hage. Hva gjør vi dagen etter at vi har sittet hjemme i stua, sett betal-fotball-TV på 50-tommeren, skjelt på C-Ron for hans forfengelige og usmaklige oppførsel (sågar blogget om det), og gått til sengs indignert? Vi kjøper selvfølgelig VG for å lese om hva Ola By Riise, Arne Scheie og ikke minst Truls Dæhli mener om C-Ron. Vi er irriterte over at ungene våre har blitt så påvirket av det vi antar er kapitalismen at de har endt opp som Real-"fans", men kjøper likevel drakt med 9 Ronaldo bakpå. (De skal da tross alt få lov til å velge selv). Vi kjøper oss selv C-Ron-sokkene til Nike til 4000 kroner for å spille på løkka. Og vi kjøper selvfølgelig de samme til poden som vi vet at det aldri kommer til å bli noen fotballspiller av på grunn av vår egen Playstation og de 10 foregående utgavene av FIFA som står i hylla over 50-tommeren hjemme i den lune varme stua. Dette er en evig runddans skapt av menneskehetens evinnelige og individualistiske trang til å ville ha mer, mer, MER!
Dette er lengre. Nå er Kenny i zonen. Følg med i morgen for mer høytsvevende tankegang. Imens kan dere tenke over hva dere skal gi til deres kjære i julegave. Foreslår fotballsko.
Luke 6
Klart jeg kunne dratt inn Adam Smith, det frie markedet og kapitalistisk tankegang mye mer her. Men jeg er av den bestemte oppfatning at kapitalismen i seg selv ikke forklarer mitt poeng. Poenget er at individualismen ikke nødvendigvis bare handler om penger. Det handler om penger også, men det handler om at vi nå lever i et samfunn hvis strukturer er gjennomsyret av alles ønske om mer. Mer kjærlighet, mer penger, mer makt, mer innflytelse, flere venner, høyere status, større bil, større hus. Her fungerer fotballen som et speil på verden. Styrt av det samme fokuset på mer. Mer titler, flere fans, større stadion, bedre spillere, nye spillere. Det er utviklingsbehov etter MER som styrer oss mennesker og derfor også fotballen. Det som hele tiden er best skal deretter emuleres over en tilmålt tid før det skal kritiseres, styrtes og fjernes - til fordel for noe bedre, mere og større. Som mennesker rører vi ved hele vår eksistens i denne utviklingen. Hvordan er det mulig at vi har så mange deprimerte og angstridde mennesker når vi bor i verdens beste land å bo i? Egentlig burde vi spørre oss hvorfor ikke alle er deprimerte. Vi vokser opp i et samfunn som lever av å avsky nåtiden. Vi skal ikke være glade og feire hvor bra vi har det. Det har vi ikke tid til fordi vi skal videre. U-21 landslaget gikk til EM nettopp. Etter kampen var det sjampis på TV. Men det var ikke tid til å feire. Tross alt seriekamp mot Sogndal (eller whatever) til helgen.
Jeg tror jeg bare avslutter her, Bears. Jeg er redd fotballen er tapt. Men ikke for eget grep. Den er tapt i en menneskemengde på 7 milliarder som ikke klarer å se skjønnheten i verdens deiligste spill. Den for opptatt av å kritisere og vurdere i lys av sin egen utilstrekkelighet i en verden som ikke verdsetter noe annet en hva morgendagen måtte bringe.
Dette var en hel volley. Lurer på om den gikk langt over mål. Du må skrive noe positivt nå, ellers så må jeg kansellere PL-abonnementet mitt.
I morgendagens utgave av Materazziafergå kan dere lese Bears sitt svar.
Luke 7
Mail 3
Kjære Kenny
Aiai, her gravde du dypere i mørket jeg allerede hadde skapt. Ironisk nok ble jeg litt opprømt. Om ikke positiv, så i det minste fikk jeg bruddstykker av lys som minner meg om hvorfor jeg setter fotballen høyt. Ditt svar berører så mye, og det lar assosiasjonene strømme, tankerekkene vandre og all min fotballempiri settes i sving.
For det er jo lyspunkter. Både i fortid og fremtid. Du skriver om fans, og blir i harnisk over ordet. Ja, for oss rasjonelle aktører, vi som kan forandre verden, Kenny, for oss er hele fanskonseptet litt bak mål, rent rasjonelt riktignok. Men vi er jo fans likevel. Hvorfor det?
Jo, det er flukten fra de rent målstyrte handlingene. Rekreasjonen. En liten pause. Vi kobler av, vi kobler ut. Vi er ikke alene om det heller, det finnes alltid flere. Er vi på pub jubler vi og klemmer hverandre. Er vi på stadion synger vi sammen. Er vi i stua sitter vi med drakta på, identifiserer oss, føler samhold med de som er på stadion. Vi er en del av noe. Noe som er større enn oss selv. Noe vi har minimal innvirkning på. Det er deilig for nitti minutter. Før vi går tilbake til vårt eget liv, i Norge i 2012. Et liv som vi vandrer apatiske rundt i og forsøker etter beste evne å ta avgjørelser som sikrer vår videre eksistens, og helst skal gi oss penger og lykke.
Der har du det, der har du hvorfor fotball er fantastisk.
Er Bears ferdig? Er dette DÈT? Følg med i morgen her i Jul i Materazziafjell.
Luke 8
Samtidig skriver du at "det som hele tiden er best skal så emuleres over en tilmålt tid før det skal kritiseres, styrtes og fjernes - til fordel for noe bedre, mere og større". Men slik er det jo, slik er det i fotball og verden forøvrig, slik har det alltid vært i den moderne tid. Ønsker du virkelig at vi skal bli romantiske? At vi skal tilbake til bondesamfunnet, gemeinschaft og mekanisk solidaritet? Det var ikke uten grunn at Karl Marx roset kapitalismen for å ha "revet en betydelig del av befolkningen bort fra landlivets sløvhet". Kapitalismen lever og ånder etter utvikling, og den er selve motsatsen til stillstand og at det etablerte vedvarer.
La oss ta et eksempel fra fotballens verden. Der svinger det frem og tilbake. EM 2004, vunnet av Hellas. Otto Rehagel, langballer, mannsmarkering, lavt press, ned med tempo, alle mann på dekk. EM 2008, vunnet av Spania. Xavi, Iniesta, Silva, Senna og Fabregas, kortpasninger, høyt press, høy intensitet. Jepp.
Slik er det, Kenny. Slik svinger fotballen. Derfor må vi fremover, for det etablerte kjeder oss. Se nå, i 2012, lar vi oss kjede av tikitaka. I åtte år har Spania og Barcelona briljert. Blant annet Swansea har fulgt etter, noen har prøvd og andre har feilet. Uansett. Åtte år, vi kjeder oss. Det etablerte beste må ta en ende, vi må få noe nytt. Det er da strengt tatt ok, er det ikke? Det er i alle fall noe av det jeg elsker med fotballen, den er så variert. Vi har så mange paradigmer, men som i samfunnsvitenskapen kan vi abstrahere to retninger. Aktørdrevet og strukturdrevet. Likefullt kan vi si at fotballen er mer variert enn samfunnsvitenskapens teorier. For hvem finner vi innen strukturparadigmet? Jo, vi finner både Drillo og Cruyff. Som forfektere av strukturen finner vi to poler nærmest. Tradisjonelt sett har Brasil, og andre latinske land, vært aktørdrevne. Lek og individualisme skal skape noe. Vi ser alikevel en utvikling.
Hvilken utvikling er det Bears snakker om? Og tror dere han er ferdig med tankene sine? Neppe. I morgendagens luke kan dere lese avslutningen av hans foreløpige resonnement. Skomaker Bears Andersen er i leken form.
Luke 9
En utvikling som tyder på at alt skal være struktur. Og om det skal lekes, så skal det lekes innenfor strukturen, alle må delta i strukturen. På dette punktet kan vi ta selvkritikk, Kenny. Vi lot vår beste mann, Inno di Mameli, slutte. Ene og alene fordi han ikke følte det var plass til hans egenrådige stil lenger. Han ble stilt krav til, han var ikke lenger med for moro skyld. Ordkunstneren, ballkunstneren. Skal de ha plass i dagens samfunn må de være genier som i tillegg klarer å tilpasse seg strukturen. Messi for eksempel, ubestridt verdens beste spiller, men geni? Ikke i forhold til Riquelme, Zidane, Totti. Han er en driblefant, og gjør som han vil fremover, men han er en høyintensitetsspiller, og det passer strukturen. Du må kunne løpe med trommestikker som ben. Presse hele tiden, være en del av strukturen. Du kan ikke daffe rundt som Riquelme, motta ballen med en såledragning og en piruett før du tar tre rolige steg og lobber ballen over forsvarsfireren til hvem som helst på løp. Det er ikke plass til dem lenger.
Jeg har gått fra "med målet i sikte" til "hvem slo av flomlysa?". Kenny, finner du lysbryteren?
Din trofaste, Bears Island
Finner Kenny lysbryteren? Eller må han spikke a new en? Det finner dere kanskje ut i morgen.
Luke 10
Mail 4
Kjære Bears.
Jeg liker at det er en "who are you f-ing kidding, Kenny"-undertone i hele teksten din. For du har jo rett. Jeg elsker fotball fordi det er en flukt inn i noe som uansett er renere enn den verden vi lever i. Jeg er fan fordi jeg i nitti minutter (pluss tillegg) kan gå gjennom hele følelsesregisteret til hverken glede eller smerte for noen andre enn meg selv. Forresten; jeg HATER tiki-tacos. Jeg er så lei av den pasningsfotballen, posession og gode løp hjemover. Barcelona er best fremover fordi de er best bakover. Best på gjenvinning. Det er nesten pinlig. GI VERDEN RIQUELME! Samtidig ender du jo opp i determinismens forgård når du meisler inn strukturen som det opphøyde alt for verdens trenere nå om dagen. La oss ikke glemme at de stadig vekk får fyken og aldri, jeg gjentar ALDRI, sitter trygt. (Jeg skal ligge unna klubbeier-problematikk for nå). Men hva med Zlatan da? Er ikke han en slags fotballens frelser? Og hva med Neymar? Som fortsatt er i Santos selv om både Jose og sikkert resten av Europas special ones sikler etter signaturen. Ja, jeg vet han har godt betalt, men likevel. Jeg vet om i alle fall eeeeeeen som hadde signert for Real fortere enn svint uansett hva Santos hadde betalt meg, kremt, han.
Kenny blir stående under misteltein og fortsetter i morgen. Det er 14 dager til jul.
Luke 11
En annen ting: Ikke ta selvkritikk for Innos (midlertidige) farvel. Vi har gitt ham plass. Men han er jo selve forfekteren av struktur. Struktur som han selv ikke vil bryte med, selv om han vet at han har ferdighetene til å gjøre det. Han er jo toppscoreren som heller ville klippe gresset på banen. Dessuten kjenner jeg ingen større Arnold-fantast en han...
Men jeg ser poenget ditt angående aktørene. Det blir færre og færre av dem vi elsker. Nettopp derfor har kanskje kapitalismen gjort sitt for at ikke strukturen skal ta totalt overhånd. Når vi ikke kan se Beckham i Europa lenger fordi han liksom ikke skal være god nok - så får vi ham i stedet på HM-plakater, som igjen tvinger oss til å kjøpe boksere med hans navn på, som igjen gjør at vi aldri glemmer han, som igjen gjør at vi i ny og ne henter frem dette her:
Som igjen minner oss på at ingen struktur i verden kan gardere seg mot tidenes beste høyrefot.
Dette var vel ikke helt bending it like Beckham, men jeg forsøkte.
Plutselig er Kenny blitt positiv og gjør The Støveldance up in this. Holder det virkelig bare å tenke på Beckham og derom elske fotball igjen? Good old gammel Bears har nok noe å melde i morgen.
En annen ting: Ikke ta selvkritikk for Innos (midlertidige) farvel. Vi har gitt ham plass. Men han er jo selve forfekteren av struktur. Struktur som han selv ikke vil bryte med, selv om han vet at han har ferdighetene til å gjøre det. Han er jo toppscoreren som heller ville klippe gresset på banen. Dessuten kjenner jeg ingen større Arnold-fantast en han...
Men jeg ser poenget ditt angående aktørene. Det blir færre og færre av dem vi elsker. Nettopp derfor har kanskje kapitalismen gjort sitt for at ikke strukturen skal ta totalt overhånd. Når vi ikke kan se Beckham i Europa lenger fordi han liksom ikke skal være god nok - så får vi ham i stedet på HM-plakater, som igjen tvinger oss til å kjøpe boksere med hans navn på, som igjen gjør at vi aldri glemmer han, som igjen gjør at vi i ny og ne henter frem dette her:
Som igjen minner oss på at ingen struktur i verden kan gardere seg mot tidenes beste høyrefot.
Dette var vel ikke helt bending it like Beckham, men jeg forsøkte.
Plutselig er Kenny blitt positiv og gjør The Støveldance up in this. Holder det virkelig bare å tenke på Beckham og derom elske fotball igjen? Good old gammel Bears har nok noe å melde i morgen.
Luke 12
Mail 5
Mail 5
Kjære Kenny
Du sier du hater Tiki-tacos. Jeg tror deg ikke helt. Du er ikke typen til å hate en spillestil. Jeg hater lite som har med fotballstiler å gjøre. Jeg liker diversiteten, det er det eneste som skaper utvikling. At det finnes flere paradigmer driver fotballen fremover. Likevel er det slik at hvor det er ulike meninger, der er det sannelig fanatikere også. Det er pinlig. Mennesker som nekter å innse at det er flere måter å vinne på, flere måter å forbedre seg på, flere måter å underholde på, flere måter å spille fin fotball på og at det er flere måter å være god i fotball på. Fotball er et jævla komplekst spill, og det nekter de å ta inn over seg der de ligger i sine dype skyttergraver. Fanatisme altså. Fotballen har fanatisme. De som nekter å ta inn over seg at det finnes bruddstykker av rette hos alle. De som nekter å ta inn over seg at å utvikle tankerekken er å møte den andre parten for å samtale, lytte, snakke og observere med et åpent sinn, ikke for å drive polemikk. Fotballen er nok en gang et mikrokosmos. Jøder, muslimer, kristne. Velkommen. Kommunister, kapitalister, anarkister. Hallo, sannelig, jeg sier dere: Skyttergravskriger fører til stillstand. Det har vi empiri på.
Da var vi over halvveis i kampen mellom blånissene og rødnissene. Bears fortsetter sin dissekering av Kenny i morgen.
Luke 13
Du lanserer et godt poeng da du sier at trenere går av hele tiden. Hvor mange strukturer kan vi snakke om? Selve lagets struktur, med spillestilen som kjernen, er jo skapt av en trener. Strukturen til klubben sitter utenpå dette. Treneren er hentet inn i en struktur. En struktur klubben har utformet gjennom historien. Sportsdirektør, sportslig leder, sportslig utvalg og investorer (Bra NFF) og deres erfaringer og meninger utgjør en viktig del av denne. Vil vel si at historie og fans også spiller en rolle her. Noen klubber har sterkere struktur enn andre. For disse har gjerne ikke treneren så mye å si på resultatet, om du ansetter en annen trener vil du ikke merke så mye forskjell. Resultatene vil være stabile. Fordi klubbstrukturen er så sterk. Det er stabilitet, kontinuitet og kompetanse innarbeidet i alle ledd.
Sluttpoenget ditt er forøvrig av den billige sorten. Kapitalismen gjør jo aldri noe annet enn å flatmeisle alt som noengang har vært morsomt eller har hatt noen kreativ brodd, og gjør det alltid og uten unntak til noe glatt og populistisk, som enkelt kan selges inn som et bra konsept. Vær så god, I give you Premier League!
Keeperutspill fra en dyp skyttergrav, Bears Island
Bears har tatt inn på Den Gyldne Hale og leiter etter svar på hvor den forbaskede juletrefoten er. Imens kan dere lese hva Kenny mener om dette i morgen.
Luke 14
Mail 6
You're leaving me in the trenches taking grenades, Bears.
Ikke kall poenget mitt billig når det er valid. Og ikke si at kapitalismen har ødelagt Premier League. For det er ekstremt unyansert. Det blir som å si at den dagen vi rundet 1000 treff på 24 timer, havnet vi på rosa-kjøret. Hvorfor ba vi Caressa blogge hos oss? Ikke fordi han skulle skaffe oss over 1000 treff, men fordi han er den beste kommentatoren out there. Og hva gjorde det med oss? Ingen verdens ting, utover at vi personlig ble litt stolte, litt rørte og litt glade over at vi faktisk hadde et konsept som den beste hadde lyst til å bidra i. Hvorfor henter sjeikene Silva og gjengen? Fordi de er best. Men JEG skal ikke forsvare alt ved kapitalismen. At den også har bidratt til å gjøre fotballen til en større underholdningsindustri hvor alt dette på siden av selve spillet blir mer og mer "viktig", er jeg helt enig med deg i. Jeg synes bare ditt kamikazeangrep trengte en nyansering.
Kenny spinner kapselen videre i morgen. Nei dette er ikke Vazelina Hjulkalender, men det går fort i svingene for det om!
Luke 15
Sånn er det med den saken! Som Amalie ville sagt det. Kenny fortsetter i morgen.
Luke 16
Skyttergravproblematikk avlyst pga kunstgress. Kanskje verdig et rødt kort for munnbruk denne her, men... JEG ER EN OOOOPTIIIIMIIIIIST.
I og med at dette muligens er den sykeste julekalenderen som er laget i Norge, trenger vi kanskje legehjelp. Vi setter over til den rareste julekalenderscenen i norsk historie. Bjarne Betjent er syk. Inn kommer legene Kirkvaag, Lystad, Mjøen OG Anne Marie Ottersen som selv var Amalie i forløperen til Jul i Blåfjell-føljetongen.
Luke 17
Mail 7
Kjære Kenny
Strukturen består av, og trenger, kompetente aktører. Capello trengte en Hidetoshis Nakatas kompetanse for å vinne Scudettoen. De trengte en tenkende hjerne, som bidro med mer enn å innordne seg etter et system, men som handlet innenfor det. På samme måte som Messi er en genial aktør innenfor strukturen han er en del av. Slik sett vil det alltid være plass til aktører.
Det finnes også de som bryter strukturen. Robert Koren ga faen i Rösler, men gjorde seg selv uerstattelig ved å være briljant. La oss nå innse det, at det vil alltid være aktører som er i opposisjon til rådende struktur. Som ikke innfinner seg. Dermed vil aktørene overleve, men på feil premisser. For ønsket vårt er å se aktører definere eller, kanskje bedre, leve på utsiden av strukturen. Den tiden ser jeg på som forbi. Playmakeren, eller geniet på topp, som er hevet over laget. Som resten av laget ser opp til og jobber og slaver for, slik at han ikke skal slite seg ut. Over.
Grunnen til dette er resultater. Nevn et lag som ikke har vært strukturtungt og som alikevel har vært i nærheten av å vinne noe de siste årene?
JA! NEVN DET, DERE!
Luke 18
Dette er inn nå. Det er det som fungerer, og vi får leve med det. Samtidig tipper jeg det vil snu. At vi en gang om ti-tyve år vil oppleve en motreaksjon. En aktør som får lov å leve utenfor strukturen. Et geni i aksjon.
Det vi derimot kan jobbe mot, og som er feil for utviklingen av fotballen er den økende fanatismen. Troen på at en retning er riktig har holdt ballen i vårt land tilbake. Drillofotballen på 90-tallet ble vår bane, på godt og vondt. Forhåpentligvis er vi på vei igjen. Likevel ønsker jeg heller ikke at barn i Norge skal barsafiseres, men jeg har et ønske om at det skal fokuseres på teknikk, pasninger og småspill på aldersbestemt. Det er ok for min del om dette er passelig homogent, men jeg mener bestemt at vi er nødt til å skille hvordan man skal trene lag på aldersbestemt og senior. For så å ha en glidende overgang mellom dem hvor det taktiske vektlegges, og da også diversiteten i hvordan en tenker fotball på kommer frem. Uansett hvordan man spiller fotball, hvordan man tenker om fotball, så må jo ballbehandlingen være i bunn? Sier jeg meg selv i mot?
Opphevet jeg nettopp offsiden? Er du onside, Kenny?
Taktisk uskolert hilsen fra Bears Island.
Jeg har en plan, sa Egon. Dette er planløst sier Kenny og Bears. Følg med i morgen om Kenny er i onside, eller om Bears har satt en perfekt linje.
Luke 19
Mail 8
Jeg hater å være hard mot deg. Fordi tenningsnivået ditt mangler sidestykke i min vennekrets. Men du kan ikke innlede med å si at strukturen består av aktører! Strukturen er jo bare ideene. De reneste av de rene. Uoppnåelig 4-5-1 uten videre possesion med kontringer som fører til mål i løpet av færre enn seks berøringer. Uoppnåelig 4-2-3-1 med 100 % possesion. Aktørene er jo bare brikker i strukturen. Rene utførere av ideenes storhet. Som selvfølgelig ingen klarer. Det siste du sier er jeg helt enig i. Det jeg spør meg selv daglig om; er hvorfor debatten er blitt så polarisert. Hvorfor er det sånn at for å jobbe i NFF må du være enig i det «de» messer. Ingen kommer noen vei hvis de er omringet av nikkedukker og ja-mennesker. «Folk» konkurrerer om å rope høyest, og den norske debatten faller ned til lavmålet der «noen» mener at «grunnen» til at vi ikke har «talenter» i Norge er fordi NFF ikke vil støtte en eliteturnering på Hamar for 12-åringer. (For the record; akkurat her er jeg faktisk enig med forbundet.) NFF mener på sin side at Europa reiser til Norge for å lære av oss. Ingenting av dette kan vel egentlig stemme sånn totalt sett.
Kenny enig med NFF?? Er det Nåsåen som har tatt over hans skikkelse? Følg med i morgen.
Luke 20
JEG, en arbeidskar fra Sørlandet med fotball som lidenskap, mener følgende. «De» som hater NFF må ta inn over seg den norske idrettsmodellen og ikke bli helt Roy Johansen up in the mix. NFF må ta inn over seg at andre også har ideer som kan være gode. Og vi må invitere hverandre til samtaler. Deretter må vi bli enige om en vei som skal følges og så må klubbene ta et ansvar for å utvikle og motivere enkeltspilleren. Sånn sett kan jeg ta oss tilbake noen dager og igjen hevde at verden definerer fotballen. Se på utviklingen av norske talenter. Før (90-tallet) var dette en kollektiv del av den norske kollektive modellen som omhandlet å utvikle kollektivet. Nå ser vi en hel del unggutter som kommer opp med helt andre egenskaper og ferdigheter. Klubbene har altså brutt med det kollektive og blitt mer individualistiske (som verden). Det er meg-meg-meg-holdningen –ifisert av de norske klubbene (og spillerne selv, mind you). Hussain, King, Dæhli, Bendiksen. De dro. De brydde seg ikke om modellen. Vi skal bli gode tenkte de. Og hva skjer? Jo de blir tatt ut på landslaget like fullt, og dermed ser vi en ny endring i spillestil og tankegang også i den tidligere så kollektivifiserte strukturtunge norske landslagsmodellen.
Individualistisk trequartista-hilsen fra Kenny.
Brom brom, sa Bamsen Teodor da skomaker Andersen kom på besøk i førstnevntes julekalender. Kommer Andersen på besøk i dette adventseposet? Vi tviler, men Bears kommer garantert til å bromme litt i morgen.
Luke 21
Mail 9
Ærlig talt, Kenny! Må vi diskutere idealtyper? Kan vi ikke bare bli enige om at i praksis eksisterer aktører og strukturer side om side, men enten så legger aktørene sterkest føringer, eller så legger strukturen sterkest føringer for utfallet. I de tilfellene jeg skisserte i forrige mail er det sistnevnte alternativ du henger deg opp i. Jeg ønsker altså å snu det. Snu det til idealet. Snu det slik at aktørene definerer det hele. Det er det jeg drømmer om! Det er det jeg romantiserer, og etter beste evne forsøker å kurtisere slik at aktøren og jeg kan vandre hånd i hånd ned i solnedgangen.
Tror jeg noe på det? Nei, dessverre. De gangene jeg setter meg ned og reflekterer over denne problematikken slår det meg. Det er alltid strukturen som vinner, og en sjelden gang kommer en Maradona og fører Napoli til Scudetto, en sjelden gang står en rakrygget Verón og tar i mot pasninger med et elegant mottak før han dirigerer med armene som en orkesterdirigent. Dirigenten setter igang strykerne sine, holder igjen fiolinene, setter i gang fiolinene, holder igjen blåserne. På samme måten dirigerte Juan Sebastián Verón sitt Argentina i 98. Med rak rygg og ballen i beina tok han skrittene han trengte, han tok seg tiden for å sende sine medspillere på løp før han sendte avgårde pasninger jeg kunne dødd for. Pasningenes destinasjon? En ukjent bevegelse som ingen la merke til før pasningen lå der, på lissa til Ariel Ortega, Javier Zanetti eller Sergio Berti.
Bears Island har blitt mer pompøs og romantisk anlagt enn Leonora Dorothea Dahl, men showet er ikke over før den gamle dame synger. Eller hvordan var dette igjen?
Luke 22
Men hva skjedde? Jo, Frank de Boer spelt de Ball. Bergkamp nemt de Ball an. Og resten er historie. Bergkamp, en aktør, røk deretter for et ganske aktørpreget lag, Brasil, som selvfølgelig til slutt røk for Didier Deschamps og Frankrike. Ikke et fyrverkeri av et lag. Men et lag anført av Didier Deschamps. Zidane, sier du? Vel, hans kreativitet var snarere et produkt av strukturen, i hvert fall i dette laget, enn det var av hans kompetanse. Dette laget var strukturtungt til
Som du ser, kjære Kenny, er jeg uenig med selv. Hjertet er forankret i aktøren, men fornuften sier strukturen. Jeg føler vi har begynt å gå i ring nå. Klarer vi å bli enige med oss selv? Må vi avgjøre dette på en annen måte? Svikter Habermas oss? Svikter det åpne ordskiftet? Klarer vi ikke konkludere hva som definerer hva?
Har Raffen vært på besøk og byttet om Kenny og Bears’ pepperkakedeig med plastilina? I så fall melder spørsmålet seg; Vil Kenny og Bears oppdage Raffen, eller er de er like hodestups forelsket i Eli Rygg som Terje Strømdal var?
Luke 23
Mail 10
Kjære Bears.
Jeg griper fatt i det siste. Hjertet møter fornuften. Aktøren møter
strukturen. La meg lansere struktøren: Flonaldo. Kan det bli bedre?
Jeg lar to linjer med komplett nonsens starte min siste ekstraomgang i
dette eposet. Grunnet en problematisk inndeling i 23 ekstraomganger delt på to
bloggere må jeg holde meg innenfor en viss ramme, samtidig som jeg bevilger meg
litt Fergietime for å komme i havn.
Selvfølgelig vil strukturen og aktørene eksistere side om side, og
fortsette å prege fotballen sammen. Ingen av dem vil nødvendigvis utkonkurrere
den andre totalt. Anarki er ikke morsomt – verken i verden eller i fotballen.
Vi kan ikke ha 11 Riquelmer på et lag. Problemet er at vi i teorien kan ha 11
koksgrå strukturfantaster uten haus eller kok på et lag som presterer godt nok
til fortsatt å ha fans og holde seg i de øverste divisjonene. Se på Stoke og
Lillestrøm. Derfor er det så viktig at fotballen ikke lar strukturen bli
altoppslukende. Derfor er det så viktig at vi utvikler de som er annerledes. At
vi gir de en mulighet til å skinne og en scene til å opptre på. At fotballen og
dens voktere av struktur ikke låser våre unge til å ende opp som robotiserte
samlebåndsarbeidere på den grønne plens fabrikk. Min drøm er at vi ser det
unike og dyrker det!
Jeg klarer heller ikke velge mellom struktur og aktør. Jeg vil jo ikke se
løkkefotball på TV. De store arenaene er skapt for en lapskaus av strukturer og
aktører. Samtidig vil jeg våge å påstå at dersom alle lag hadde strukturen i
totalfokus ville fotballens magi dø, og dermed også fotballens globale
allmenngyldighet – og dermed også fotballen i seg selv. Derfor må aktørene råde
og lede strukturen videre inn i fremtiden.
Færre videoanalyser!
Flere tunneler!
I siste ekstraomgang ender jeg opp med å være enig med deg. Hjertet møter
fornuften og jeg vil ha begge deler. I morgen lar vi beina snakke og lar
aktørene møte strukturene. Jeg ser ingen annen måte å avgjøre dette på.
Tomorrow er det
Christmas dag. The støveldance venter på en snowy artificialgressmatte på Mouselunden.
Struktur versus aktør skal decides. Merry jul.
Luke 24
Den ultimate straffesparkkonkurransen
Vi (Bears & Kenny) har nå brukt 23 ekstraomganger på å diskutere aktør/struktur-problematikk innenfor fotballen. Verden for øvrig har blitt trukket inn. Filosofer, trenere, spillere, talentutvikling, samfunnet, hat, kjærlighet, fans og fornuft har også fått sine linjer i denne heseblesende føljetongen. Selv synes vi det har vært en morsom opplevelse.
Den ultimate straffesparkkonkurransen
I dag er det julaften og vi har bestemt oss for å avgjøre hele sulamitten med føttene i stedet for med tastaturet. Egentlig er vi vel enige om at fotballen både er avhengig av strukturer og aktører. Men når det er sagt så gikk vi inn i dette med en misjon om å kåre en vinner. Så det gjør vi ved hjelp av måten alle uavgjorte kamper ender i et mesterskap – nemlig med straffesparkkonkurranse. En www-terning avgjorde at Kenny skulle være aktørene, mens Bears skulle være strukturen. Deretter valgte vi oss ut elleve spillere fra hver leir som vi skulle representere i en straffekonk.
Aktørene (sortert etter straffetaking):
- Diego Armando Maradona.
Aktørenes aktør fra vår levetid. - David Robert Joseph Beckham (OBE)
Preger alle lag, vinner med alle lag, verdens beste høyrefot. - Zinedine Yazid Zidane
Vår oppveksts største fotballkunstner. - Antonin Panenka.
Trenger ingen presentasjon. Har et lekent straffespark oppkalt etter seg. - Paul John Gascoigne
En drøm å se spille. Forferdelig mye rot privat. Overvektig, daff og briljant. - Carlos Alberto Valderrama Palacio
For en fyr. 11 mål på 111 kamper for Colombia. (Trivia er aldri feil). - Juan Roman Riquelme
Daffet rundt og tredde pasninger. Nytelse. - Ronaldo de Assis Morieira (Ronaldinho)
Den nest siste aktør i Barcelona. - Zlatan Ibrahimovic.
Den siste aktør i Barcelona. - Alvaro Alexander Recoba Rivero
Venstrebeinet til Gud. - Rogerio Mücke Ceni
Måtte ha med en keeper. Valgte han med 100 mål. Lett.
- Carlos Caetano Bledorn Verri (Dunga)
Kaptein på tidenes mest strukturtunge Brasilianske landslag. - Lionel Andres Messi
Kunne vært tidenes aktør. I stedet strukturens fremste representant. Innordner seg. - Francesc Fabregas Soler
Hadde muligheten til å være Arsenals aktør. Dro hjem til strukturen i stedet. - Didier Deschamps
Strukturkaptein. Lite ferdigheter med ball, mye vilje og lederskap. - Jostein Flo
En egen del av strukturen oppkalt etter seg. ”Flo-pasningen” i ”Drillostilen”. - Stephen Andrew Bould, Tony Alexander Adams (MBE), Nigel Winterburn og Lee Michael Dixon. En egen substruktur i George Grahams strukturtunge Arsenal.
- Dirk Kuyt
Han jobbet og slet, og løp og løp for alle managere han hadde og har. - Jon Obi Mikel
Legger helt klare begrensninger på sin egen kompetanse for å passe inn. Funksjonell for strukturen. - Pedro
Hadde vært en helt ordinær spiller med nydelig touch i de fleste klubber, men han er en av få med spisskompetansen “djupledsløp” i Barsa. Spisskvalitet som kommer til sin rett gjennom strukturen. - Ole Gunnar Solskjær
Tilpasningsdyktig. Ulike posisjoner, roller og spillestiler. - Frode Grodås
Altruistisk.
Vi gratulerer aktørene med seieren. Fortjent, ufortjent, rigget, kampfikset eller ikke. (Det var ikke noe kampfiksing inne i bildet her, altså). Og det var glatt. Ikke glem det. Fryktelig glatt.
Nå går vi over til redaktørvirksomhet igjen. Dette var slitsomt.
MATERAZZIAS JULEPROGRAM
1. juledag publiserer vi en vanvittig greie fra Freddy dog Santos (aka @fhunnestad). (Ja, han som skrev denne utrolig morsomme festbloggen som for øvrig ble kåret til årets innlegg på det sagnomsuste julebordet.)
2. juledag publiserer vi den første bloggen til nysigneringen Bryan Robson (aka @heinevik). (Ja, han som er en av de morsomste på twitter).
3. juledag spiller AC Materazzia juleturnering i Sør Amfi/Hisøyhallen. Der deltar Kenny Koevermans, Lars Eide og Kronbein fra bloggsfæren, pluss andre innhentede fotballspillere. (Ja, vi går for bøtta).
4. juledag kommer det kanskje en blogg fra dette.
5. juledag publiseres Kronbeins beretning om første gang han tok med seg sitt livs kjærlighet på fotballkamp i England (ja, den ordentlige dama hans, IKKE hele det norske landslaget).
Vi ønsker alle våre lesere en aldeles strålende jul og et godt nyttår!
Heia fotball!
Juleklemmer fra Bears og Kenny
Fortstatt pretensiøse, og Blindernutdannete redaktører av Norges beste fotballblogg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar