Ode til Jamie

Av Marco Simone (@SimenAxel)

Da Jamie Carragher tidlig i 2005 fikk spørsmål om hvilken som var hans favorittsang av The Beatles, svarte han “In My Life” fra albumet Rubber Soul. Ingenting spesielt med det, selv om det også er min favoritt.

Her er noen fakta fra Jamie Carraghers Liverpool-karriere: (1997-2013)

- 737 offisielle kamper for LFC, 508 av dem i Premier League.

- Flest europacupkamper for Liverpool med 150.

- Tre Premier League-scoringer, ett av dem i debuten fra start, mot Aston Villa i 1997 (som sentral midtbanespiller). Scoret ikke i løpet av sine siste 202 kamper i Premier League.

- Syv selvmål i Premier League og ett i FA Cup-finalen i 2006. (Tre av disse kom mot Tottenham).

- 38 landskamper – 0 mål. Én straffemiss, av det fatale slaget. Den kom i straffesparkkonkurransen mot Portugal i VM-kvartfinalen i 2006.

De mørke 90-årene var passert. Franskmannen Gérard Houllier hadde tatt over Liverpool etter Roy Evans. Og nå hadde han tatt klubben til deres første finale på seks år. 1-1 sto det til full tid mellom Birmingham og Liverpool. Etter målløse ekstraomganger hadde McAllister, Barmby, Ziege og Fowler scoret på sine straffespark, mens Hamann hadde misset. Birmingham hadde også bommet på én. Opp fra midtsirkelen gikk hverken trygge Markus Babbel eller spissen Emile Heskey. Uten leggskinn og med nedrullede strømper, i reneste Baresi-stil, ruslet James Lee Duncan Carragher mot sitt viktigste spark i sin foreløpig korte karriere. Og da vi ventet på en straffe a la Baresi i 94, prikket Carragher ballen helt oppe i den høyre vinkelen. Sander Westerveld reddet den påfølgende straffen fra unge Andy Johnson, og Liverpool vant Worthington (ikke worth nothing) Cup 2001. Halvannen måned senere sørget Carragher og co. for å holde nullen over 180 minutter i UEFA Cup-semifinalen mot Guardiola, Enrique, Rivaldo og resten av Barcelona. I mai var trippelen et faktum.

I 2003 ruslet Jamie av banen for egen maskin da Lucas Neill brakk leggen hans. (Carragher møtte faktisk den daværende Blackburn-spilleren på byen en stund senere, og vennene lurte på om de skulle åpne en kanne med juling. Jamie ba dem la være.) To år senere, på det velkjente bildet av Liverpool-spillerne på podiet etter Champions League-finalen er ikke Carragher å se. Han skulle løfte pokalen sammen med Steven Gerrard, men ved kapteinens side står i stedet backreserven Josemí. Utenfor bildekanten tøyer Carragher ut sin femte krampe på kvelden. Og der trives han godt; borte fra glitter og glamour. Dette fikk Liverpool-fansen til å drømme om et “team of Carraghers”.

Om Steven Gerrard er Liverpools pumpende hjerte representerer Jamie Carragher klubbens sjel. Gerrard har tidligere vært på vei til Chelsea, og er veldig entusiastisk på landslagets vegne. Da Carragher bommet på sitt straffespark i VM 2006, uttalte han i etterkant at det var godt det skjedde for England og ikke for Liverpool. Mens medspillerne lå strødd i en pøl av gråt og fortvilelse, var Carraghers tanke “fuck it, it’s just England.” Det var under det samme mesterskapet at Jamies far, Gary, og Neville-brødrenes far, Neville Neville, helte en bøtte vann fra hotellbalkongen og ned på noen journalister som satt på balkongen under. De samme journalistene hadde nemlig dagen i forveien skrevet ufordelaktig om Jamie.

19. mai i år stappet Liverpools nummer 23 drakta ned i shortsen, og entret Anfield-matta for aller siste gang. Spillere og ledere hos Liverpool og Queens Park Rangers står æresvakt for Jamie Carragher, som har med seg sønnen James jr. og datteren Mia. Bildet av de tre som løper mot et The Kop pyntet med JC23 blir for evig tatovert på netthinna til oss Liverpool-folk. Selve kampen ender 1-0. I det 63. spilleminuttet hamrer Carragher til fra 30 meter, og ballen synger i krysstangen og ut. Tre minutter før slutt byttes han ut.

John Lennon skrev “In My Life” til sin tante Mimi, som måtte ta seg av nevøen da søsterens midler ikke strakk til. Min mor klarte fint å forsørge meg, men ingen fotballspillere har betydd mer for meg i oppveksten enn Jamie Carragher. Og derfor tenker jeg alltid på #23 når jeg hører Lennon på scouser-vis synge:

“There is no one compares with you.”

Takk for minnene.